Dåsettunet er en gammel Flesberggård og unikt ved at gamle bygninger er bevart i sitt opprinnelige miljø.
Flesberg kommunestyre vedtok i 1977 å opprettholde en avtale med eierne av Dåset om sikring av husa på eiendommen, og tunet er nå kommunens bygdetun. Bakgrunnen for vedtaket var bl.a. uttalelser som ble gitt av fagfolk (Riksantikvaren/ fylkeskonservatoren i Buskerud) og andre om at Dåsettunet er et unikt gammelt gårdstun. Tunet har vitenskapelig verdi langt utenfor kommunens og fylkets grenser. Det forholdet at tunet bevares på dets opprinnelige plass, gjør den vitenskapelige kildeverdi særlig høy.
Dåset er omtalt og behandlet i faglitteraturen flere steder. Det har siden 1977 pågått restaureringsarbeid i nært samarbeid med Riksantikvaren og fylkeskonservatoren.Flesberg kommune så vel som bygdas egne innbyggere er med rette stolt av å ha et slikt bygdetun som ligger som et flott vitnespyrd om tidligere tiders liv og levnet. Dåset må regnes blant de eldste gårdene i bygda.
Den er kanskje ryddet en gang i vikingetida og den har trolig blitt liggende øde i lange tider etter svartedauen. Gården er ikke nevnt i offisielle dokumenter før på midten av 1600-tallet. Dåset har vært regnet som en stor gård i Flesberg målestokk. I sin velmaktstid hadde gården 23 hus, større og mindre, hver til sitt bruk. Noen av husa lå utenfor tunet, bl.a. sommerfjøs, sag og kvernhus. Gamle værslitte står de der slik de ble bygd for flere hundre år siden.
Nå er ikke Dåset alene om å ha så mange hus. De fleste gårdene i Numedalsbygdene hadde ofte opp til et tjuetalls hus, men sjelden så mange som Dåset.
1. Stugubygningen
2. Loftet
3. Bua
4. Kjellærbua
5. Såmmårstugo
6. Kåmmåren (do)
7. Vedasjolet
8. Saue- og grisestællen
9. Låven
10. Hestestællen
11. Fjøset
12. Vasshuset
13. Låven
14. Vognsjolet
15. Smio
16. Badstugo
17. Grisestællen
18. Vedasjolet
19. Kølhuset
20. Såmmårsfjøset
21. Bekkekvenna.
(Husnavna er skrevet på Flesberg dialekt)
Hovedbygningen hadde opprinnelig stue, kove (kammers) og en gang med inngangsdør. Senere er huset blitt forlenget med stue i nord enden. Samtidig ble nok røstet på gamlestua av og bygningen tømret på så mange kverv at man fikk en annen etasje med 2 rom. Inngangsdøra er på langveggen ut mot tunet. Utvidelsen er trolig foretatt i 1691, da dette årstallet er skåret inn i en stokk over døra.
Både hovedbygningen, loftet (stabburet), veslebua ( det minste stabburet), kjellerbua og låven er satt opp av rundtømmer og formen på lafta tyder på at disse husa er bygd først på 1600-tallet, om ikke tidligere. De øvrige bygningene har kommet til senere, da de har stokker med åtte- og firkantlaft. På grunn av at laftemåten har skifta gjennom tidene, kan man i mange tilfeller ved hjelp av lafta tidfeste alderen på gamle tømmerhus.
Eks. på forskjellige laft
1. Seks laft (1600- 1700)
2. Åttek. Laft (1800)
3. Firk. Laft (1800)
Fra brosjyren som er utgitt av Flesberg bygdetunnemnd 2000 Foto: Asbjørn Brækhus