FLESBERG KOMMUNE

 

Møteinnkalling

Utvalg:

kommunestyret

Møtested:

Kommunestyresalen

Møtedato:

torsdag 08.04.2010

kl. 17:00

 

Saksliste:

 

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

 

 

 

 

PS 15/10

Meldinger

 

 

 

PS 16/10

Årsbudsjett 2010 - økonomiplan 2010 - 2013 - ny behandling

Thomas Fosen

 

 

PS 17/10

Finansiering av nytt ventilasjonsanlegg mm. v/ Flesberg ungdomsskole

Eilev Bekjorden

 

 

PS 18/10

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søre Solum GNR 9/8. Pbl 27-2 nr 1

Knut Klev

 

 

PS 19/10

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Garaas Søndre GNR 146/1. Pbl § 27-2 nr 1

Brynjulf Hansen

 

 

PS 20/10

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Øvre Værås, del av GNR 11/4. Pbl § 27-2 nr 1

Brynjulf Hansen

 

 

PS 21/10

Gnr 7/1, 2/4 og 3/2 - Søknad om konsesjon

Anne-Liz lande

 

 

PS 22/10

Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering 2010

Oddvar Garås

 

 

PS 23/10

Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud

Bjørg Homelien

 

 

PS 24/10

Endring av rutiner for motorferdsel i utmark - barmark

Arne Sørensen

 

 

PS 25/10

Navnesaker fra nittiåra - klage på vedtak

Odd Kåre Dalen

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.03.2010

Arkiv               

 

Saksmappe     

2010/190

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

08.04.2010

15/10

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a, b, c, d ,e

Saksopplysninger:

a)    Utskrift fra kommunestyremøte 18.2.10

b)    Skatteetaten: Kontrollrapport 2009 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Flesberg kommune

c)    Årsrapport 2009 v/ regional koordinator- Kongsbergregionen

d)    Rapport pr. 31.12.09, ”Lys i alle glas”, Numedal - Hallingdal – midt i Buskerud

e)    Energiutredning Flesberg kommune 2009.

Formålet med energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Utredningen vil være faggrunnlag for utarbeidelse av kommunens klima- og energiplan.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

145

Saksmappe     

2009/522

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Årsbudsjett 2010 - økonomiplan 2010 - 2013 - ny behandling

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

18.03.2010

7/10

kommunestyret

08.04.2010

16/10

 

Rådmannens anbefaling:

Saken legges frem uten anbefaling.

Behandling i formannskapet 18.03.2010:

Repr. Eilev Bekjorden, FrP la fram følgende forslag: Saken tas ikke opp til  realitetsbehandling på formannskapets møte.

Det ble deretter avholdt gruppemøte.

Ved votering over Bekjordens forslag, vedtok formannskapet med 3 mot 2 stemmer at saken skal realitetsbehandles på møtet.

Repr. Bekjorden, FrP, opprettholdt deretter sitt forslag til budsjett 2010/økonomiplan 2010-13 på vegne av FrP, SP og Høyre, fra formannskapets budsjettmøte 26.11.09.

Repr. Kåre Oddvar Kjennerud, Ap, la fram følgende forslag:

Kommunestyrets budsjettvedtak, vedtatt av kommunestyret 10.12.09, opprettholdes.

Repr. Oddvar Garås, Sp stilte spørsmål ved saksordfører Pia Øbergs habilitet.

Repr. Øberg fratrådte mens spørsmålet om habilitet ble vurdert.

Repr. Pia Øberg ble vurdert til å være habil med 3 mot 2 stemmer (ordførerens dobbeltstemme). Repr. Øberg tiltrådte møtet.

Repr. Bekjorden sa han vurderte en protokolltilførsel.

Ved alternativ votering mellom Bekjordens budsjettforslag og Kjenneruds budjsettforslag, foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar Kjenneruds budsjettforslag.

Anbefaling i formannskapet 18.03.2010:

Kommunestyrets budsjettvedtak, vedtatt av kommunestyret 10.12.09, opprettholdes.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok 18.02.10, under sak 8/10, å ta krav om lovlighetskontroll av budsjettvedtak 2010, av 10.12.09, til følge. Konsekvensen av dette er at årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010 – 2013 er erklært ugyldig, og at saken således må undergis ny behandling.

Dokumenter til saken er vel kjente, og er fra tidligere behandling i hende hos representantene og tilgjengelig på kommunens nettsider.

Rådmannen har etter budsjettvedtaket 10.12.09 oversendt saken til godkjenning hos fylkesmannen, og igangsatt prosess administrativt i forhold til vedtaket. Av de større sakene i budsjettvedtaket er det satt i gang et arbeid knyttet til ventilasjonsanlegg (investering) ved Flesberg skole som fremmes i egen sak.

På driftssiden har ledergruppen startet arbeidet med følge opp punktet i vedtaket om ”å fortsette kostreduksjonsprosessen med sikte på å gjøre opp regnskapet for 2010 med en resultatgrad på 1,5%.”

Av kortsiktige tiltak nevnes at samtlige vakante stillinger, med unntak av stillinger som inngår i turnus eller annet vaktsystem direkte knyttet til brukere, skal vurderes av ledergruppen før de lyses ut. Likeledes skal kommunens behov ses under ett før stillinger lyses ut.

I forhold til det mer langsiktige målet om å komme med forslag til tiltak til 1. tertialrapport har en gjort følgende fordeling i forhold til å komme med forslag til reduksjoner (referat ledergruppen):

”Beløp (årsverk) fordeles etatsvis og forslag til tiltak fremmes for ledergruppa for videre bearbeiding. Rammereduksjon ut fra en prosentvis fordeling: Politisk 25.000, Fellestjenesten 150.000, O/K 450.000, NAV 70.000, H/O: 460.000, TPR: 140.000”

I etterkant er beløpet for Fellestjenesten redusert noe da de samlede utgiftene her er tilknyttet har sammenheng med resten av kommuneorganisasjonen og interkommunalt samarbeid.

Vurdering:

Saken legges frem uten anbefaling, da rådmannens behandling og anbefaling var ferdigstilt til formannskapets behandling den 26.11.09. Det er siden den gang ikke fremkommet nye momenter som er vesentlig endret i forhold til de forutsetninger som da lå til grunn (skatt, rammetilskudd m.v.).

Rådmannen vil i egen sak orientere formannskapet i møte om økonomistatus etter årets 2 første måneder, men dette er i skrivende stund ikke klart.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

663

Saksmappe     

2010/133

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Finansiering av nytt ventilasjonsanlegg mm. v/ Flesberg ungdomsskole

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

18.03.2010

8/10

kommunestyret

08.04.2010

17/10

 

Rådmannens anbefaling:

  1. At foreslåtte byggearbeider for ventilasjon, hovedtavle, takpapp etc ved Flesberg ungdomsskole, blir realisert i 2010, innenfor en kostnadsramme på 4. millioner, vedtas.
  2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak på 4,0 millioner.
  3. Søknad sendes Husbanken om rentekompensasjon.
  4. Dersom det etter anbudsinnhenting viser seg at forelagt budsjett ikke holder, så må saken gis ny behandling.
  5. Det tas forbehold om fylkesmannens godkjenning.  Konsekvenser at låneopptaket innarbeides i økonomiplanen.

Behandling i formannskapet 18.03.2010:

Repr. Eilev Bekjorden, FrP la fram følgende forslag:

Rådmannen trekker saken, da kommunestyrets budsjettvedtak av 10.12.09, ble erklørt ulovlig av kommunestyret 18.2.10.

Rådmannen: Til formalia. Det er ordfører eller dets organ som evt. må vurdere å trekke saken.

Repr. Eilev Bekjorden, FrP, la fram følgende forslag:

Saken utsettes.

Det ble votert over utsettelsesforslaget som falt med 4 mot 1 stemme.

Rådmannens anbefaling ble deretter tatt opp til votering, der formannskapet foreslår med 4 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Saksopplysning: På kommunestyrets sakskart 8.4.10 må saken settes opp til behandling etter sak om budsjett 2010/økonomiplan 2010-13.

Anbefaling i formannskapet 18.03.2010:

1.            At foreslåtte byggearbeider for ventilasjon, hovedtavle, takpapp etc ved Flesberg ungdomsskole, blir realisert i 2010, innenfor en kostnadsramme på 4. millioner, vedtas.

2.            Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak på 4,0 millioner.

3.            Søknad sendes Husbanken om rentekompensasjon.

4.            Dersom det etter anbudsinnhenting viser seg at forelagt budsjett ikke holder, så må saken gis ny behandling.

5.            Det tas forbehold om fylkesmannens godkjenning.  Konsekvenser at låneopptaket innarbeides i økonomiplanen.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Teknikk, Plan- og ressurs har bedt to forskjellige konsulenter om å se på løsninger for nytt ventilasjonsanlegg ved Flesberg ungdomsskole.  Løsningene er utarbeidet basert på luftmengder etter byggeforskriftene.  Begge forslagene har kommet opp med ett balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for ett forsvarlig energiforbruk.

Begge forslagene opererer med en budsjettpris, men det ene forslaget kun er kostnadsberegnet for ventilasjonsjonsalegg tar det andre kostnadsoverslaget hensyn til elektro og bygningsmessige arbeider.  Ved utarbeidelse av nevnte forslag har det kommet frem at hovedtavlen for strøminntak bør skiftes, det samme bør pappen på taket. man får da følgende kostnadsoverslag:

Ventilasjonsanlegg, elektroanlegg,                                                                                       bygningsmessige kostnader inkl mva                       kr. 2.700.000,-

Ny hovedtavle, papp og vifterom mm                      kr.    781.250,-.

Sum                                                                           kr. 3.481.250,-

            Konsulentkostnader 8 %                                           kr.    278.500,-

            Eventuelt 7 %                                                            kr.    250.000-

            TOTALT                                                                   KR. 4.000.000,-

Totalsummen er lik hva som er avsatt i økonomiplan perioden.

Vurdering:

Rådmannen mener at det vil være dumt ikke å gjøre alle nevnte arbeider, dersom man først bestemmer seg for å installere ventilasjonsanlegg ved ungdomsskolen.

Flesberg kommune kan søke Husbanken om rentekompensasjon for tiltak ved skolebygg.  Dette kan først gjøres etter at det er fattet ett bindende vedtak og anbudsinnhenting.  For om mulig å ferdigstille dette inneværende år, har rådmannen gitt klarsignal til at anbud kan utarbeides, under forutsetning av at dette stoppes dersom politikerne er av en annen formening.

Dersom politikerne ønsker å realisere prosjektet gis rådmannen fullmakt til å foret låneopptak på 4. mill til nytt ventilasjonsanlegg, hovedtavle, takpapp etc ved Flesberg ungdomsskole.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2010

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1461

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søre Solum GNR 9/8. Pbl 27-2 nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

16.03.2010

13/10

kommunestyret

08.04.2010

18/10

 

Rådmannens anbefaling:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søre Solum GNR 9/8.

Vedtaket i kommunestyret forutsetter at reguleringsplanforslaget endres i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringer.

Behandling i fast utvalg for plansaker 16.03.2010:

Repr. Knut Klev, Sp, la fram følgende endringsforslag:

 Rådmannens anbefaling pkt. 1, opprettholdes.

Rådmannens pkt. 2 strykes.

Tomtene 105, 106, 117 og 118 opprettholdes.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Klevs forslag, foreslår planutvalget enstemmig at kommunestyret vedtar Klevs forslag.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 16.03.2010:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søre Solum GNR 9/8. Tomtene 105, 106, 117 og 118 opprettholdes.

Vedlegg:

-              FUP-sak 44/08

-              Oversiktskart i målestokk 1:60000

-              Forslag til reguleringskart, datert 20.06.09 (forminsket)

-              Forslag til reguleringsbestemmelser, daterte 25.11.09

-              Planbeskrivelse, september 2007

Saksopplysninger:

På oppdrag fra grunneiere har ar plan & landskap i samarbeid med Fjellrens AS og ingeniør Marit Kleivedalen utarbeidet reguleringsplanforslaget for del av GNR 9/8, Søre Solum. Planområdet er på nordre Ble og ligger på begge sider av atkomstvegen til Fagerfjellområdet ved Holmevatnet nord for Fagerfjell hotell. Det er ca 1 km til skiheisen på Fagerfjell.

Totalt dekker reguleringsplanen ca 984 daa. Området er i kommunedelplanens arealdel vist som område for ny fritidsbebyggelse og LNF-område. Planområdet er ikke tidligere regulert.

Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl § 27-1 nr 2) i møte den 01.07.08, som FUP-sak 44/08:

”Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for fritidsbebyggelse Søre Solum på Ble GNR 9/8 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2.

Før offentlig ettersyn skal planbestemmelsene harmoniseres med planbestemmelser i tilsvarende reguleringsplaner nylig vedtatte av kommunestyret. Planforslaget skal være bearbeidet i samsvar med sakens avsnitt «Vurdering av planforslaget». BRA endres til BYA”.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, NVE, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelse ble satt til 12.11.08.

Mottatte uttalelser til reguleringsforslaget.

Buskerud fylkeskommune – 28.10.08

”Søre Solum - gnr 9 bnr 8 i Flesberg kommune - reguleringsplan til offentlig ettersyn

Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplan for gbnr. 9/8 i Flesberg kommune til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 27-1.

Planfaglig uttalelse - anbefalt planutforming

Hensikten med planen er å legge til rette for fritidsbebyggelse på nordre Ble, på begge sider av vegen til Fagerfjellområdet. I følge saksopplysningene er så godt som all bebyggelse i tråd med kommunedelplan for Blefjell. Arealet på 984 dekar er tidligere ­uregulert, men innbefatter seks eksisterende hytter. I tillegg planlegges det mellom 38 og 41 nye hytter med atkomst og friluftsområder.

Vi vurderer planforslagets hovedtrekk som gode. Det vurderes som riktig at det høyest utnyttede byggeområdet lokaliseres nærmest Fagerfjell. I svar på varslet planarbeid mente vi at hyttene lengst ned mot Holmevatnet burde trekkes lengst mulig unna vannkanten. Det er positivt at det opprettholdes 75 meters byggeforbudssone mot vann og vassdrag. Det er også bra at skiløypene er markert i plankartet.

I forhold til høyspenningsanlegget kan en spørre seg om det er optimalt å plassere hytter tett innpå høyspentlinjene. Tomt 109, 111 og 116 blir noe påvirket. Det er mulig at strålingsfaren i dette tilfellet er begrenset. For mange vil imidlertid det estetiske også spille en rolle for attraktiviteten.

Vi vil minne om at energiløsninger også bør være et vurderingskriterium. Energiforbruket bør holdes lavest mulig og at energien bør være av riktig type. Krav til ekstra isolasjon tilsvarende krav til boliger, vil f.eks. kunne redusere energibehovet betydelig.

Valg av oppvarmingsutrusting og energitype vil også være viktig. Standard og bruksmønster for hyttene vil gi rammer for hva som er det beste. Generelt er det ønskelig å ha lavt elektrisk effektuttak pr hytte (effektbegrensing). Hytta kan da forsynes med elektrisitet for teknisk bruk og for grunnvarme sammen med annen varmekilde som peIletskamin, ved eller gass for å ta spisslast ved oppvarming før besøk og under bruk.

Automatisk fredede kulturminner:

Ovennevnte planområde er tidligere registrert av oss, se brev av 04.09.07.

Da det ikke ble funnet automatisk fredete eller nyere tids kulturminner, har vi ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel framgå av kommunens vedtak at dersom det under anleggsarbeide skulle framkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven § 8, 2. ledd”.

Fylkesmannen i Buskerud – 07.11.08

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Søre Solum på nordre Ble i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt et forslag til reguleringsplan for Søre Solum på Blefjell. Hytteområdet ligger ved Holmevatn, i et område som har stor verdi for all­menne natur- og friluftsinteresser. Fylkesmannen ser det som positivt at planforslaget ivaretar viktige grøntstrukturer som vil gi kvaliteter både for hyttebeboere og allmenn­heten. I deler av planområdet er det imidlertid lagt opp til en utbygging som vil få uheldige virkninger for landskapet, i nærheten av vann og vassdrag. Fylkesmannens miljøvernavdeling har derfor innsigelse til enkelte deler av planen der hensynet til vassdragsnære arealer i større grad bør prioriteres.


Bakgrunn

Fylkesmannen viser til kommunens brev av 27. september 2009 med forslag til reguleringsplan for Søre Solum, gnr. 9 bnr. 8, på nordre Ble i Flesberg kommune. Vi viser også til vår uttalelse av 7. februar 2007 i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet.

Planforslaget åpner for 29 nye enkelttomter, 3 tuntomter og et areal for leiligheter/tette tunløsninger. Arealbruken er i hovedsak i tråd med kommunedelplanen for Blefjell.

Fylkesmannens kommentarer

Søre Solum ligger ved Holmevannet, i nærheten av Fagerfjell turistsenter og skisenter. Dette er en av hovedatkomstene til Nordre Blefjell, og har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Nærheten til større og mindre vann og vassdrag gjør også at området har særlige kvaliteter når det gjelder landskapsopplevelse og friluftsliv. Det er en viktig del av den nasjo­nale miljøpolitikken å sikre miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen og bidra til bevaring av vassdragslandskapet som en ressurs for friluftsliv og biologisk mangfold. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til St.meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, og den Europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til.

Fylkesmannen ser det som positivt at planforslaget i stor grad følger opp kommunedelplanens føringer for ivaretakeIse av grøntstrukturer. Planforslaget sikrer på denne måten en rekke viktige kvaliteter, både for eksisterende og nye hytter og for allmennheten.

Når det gjelder landskapsmessige forhold vil Fylkesmannen peke på at delområde 1 ligger ute på en odde der det i dag kun ligger en eksisterende hytte. Her vil atkomstveien og flere av de nye tomtene ligge inneklemt mellom myrområdet og byggeforbudssonen mot Holmevannet. Dette er områder som etter vår oppfatning ikke bør deles opp av nye inngrep, men som bør videreføres som friluftsområder og områder av verdi for vassdragslandskap og natur. Et par av tomtene fremstår også som vanskelige å bebygge på grunn av det svært begrensete arealet mellom byggeforbudssonen langs vannet og byggegrensen langs veien. Tomt 105-108 med atkomstvei bør derfor tas ut av planforslaget eller flyttes.

Tomt 117 og 118 i delområde 2 er plassert i et slakt område som går ned mot Holmevatn og har sammenheng med en markert grøntkorridor som går vestover. Dette er et av de få gjenværende ubebygde områdene i denne delen av Blefjell hvor det kan sikres en sammen­hengende grøntkorridor mellom vannene og fjellet. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til våre tidligere inn spill til kommunedelplanen for Blefjell, hvor dette er særlig nevnt.

Hvis denne grønt strukturen blir opprettholdt uten hyttebygging er det viktig at det sikres en rekkefølgebestemmelse om at masseuttaket skal istandsettes som en forutsetning for videre hyttebygging i andre deler av området. Syd for del område 2 er det regulert en veg som går ned mot Holmevatn, og som ligger innenfor byggeforbudssonen. Fylkesmannen stiller spørs­mål ved hvilken funksjon denne veien ned til vannet er tenkt å ha. Hvis det ikke foreligger et reelt behov for denne vegen for allmenne eller private interesser bør den tas ut av planen.

På plankartet er det tegnet inn en byggegrense på 75 meters langs Holmevannet, men denne grensen er ikke vist i tegnforklaringen som et symbol med juridisk virkning for arealbruken. Fylkesmannen ber om at dette blir rettet opp i den videre behandlingen av planen.

Fylkesmannen forutsetter at byggeforbudet langs vann og vassdrag også gjelder for bebyggelse i 75 metersbeltet langs tjernet i delområde 3. Dette innebærer at tomt nr. 130 må fjernes eller flyttes. Bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter bør endres slik at den også gjøres gjeldende for hyttene i 50-metersbeltet ved dette tjernet.

Fylkesmannen har i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen for Flesberg spilt inn at det er ønskelig med 100 meters byggegrense mot innsjøer. De ovennevnte forslag til endringer er i tråd med stadig sterkere nasjonale føringer for forvaltningen av områder langs innlandsvassdrag. I Fylkesmannens tildelingsbrev for 2008 fra overordnete miljøvernmyndigheter står det at Fylkesmannen skal se til at kommunene sikrer miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen gjennom innføring av byggeforbud langs vassdrag.

Vi kan ikke se at planforslaget er i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter.

Innsigelse

Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til enkelte forhold der hensynet til vassdragsnære arealer ikke i tilstrekkelig grad anses å være ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Dette gjelder tomt 105-108 med atkomstvei, tomt 117, 118 og 130, samt veien ned til vannet syd for masseuttaket. Videre har vi innsigelse til manglende bestemmelser som begrenser mulighetene for utvidelse av eksisterende hytter i 50-metersbeltet rundt dammen i del område 3”.

Fylkesmannen i Buskerud – 19.10.09:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Søre Solum på Blefjell i Fles­berg kommune


Flesberg kommune har oversendt et revidert forslag til reguleringsplan for Søre Solum på Blefjell. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere fremmet innsigelse til deler av planforslaget av hensyn til landskap og vassdragsinteresser. Fylkesmannen anbefaler fortsatt endringer i planen for at i større grad ivareta viktig grøntstruktur. Miljøvernavdelingen har innsigelse til forslaget til bestemmelser om utvidelse av eksisterende hyt­ter langs vassdrag.


 

 

Bakgrunn

Fylkesmannen viser til kommunens brev av 13. september 2009 med revidert forslag til reguleringsplan for Søre Solum, gnr. 9 bnr. 8, på nordre Ble i Flesberg kommune.

Fylkesmannen har i brev av 7. november 2008 vist til at hytteområdet ligger ved Holme­vatnet, i et område som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til deler av et tidligere planforslag av hensyn til av landskap og allmenne friluftsinteresser i vassdragsnære arealer. Det ble også fremmet innsigelse på grunn av manglende bestemmelser som begrenser mulighetene for utvidelse av eksis­terende hytter i 50-metersbeltet rundt dammen i del område 3.

I det reviderte forslaget er det foreslått å fjerne to tomter, flytte en tomt og ta ut en vei ned til vannet. Ellers er det fra tiltakshavers side argumentert med at øvrige tomter ønskes videreført.

Fylkesmannens kommentarer

Det er en viktig del av den nasjonale miljøpolitikken å sikre miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen og bidra til bevaring av vassdragslandskapet som en ressurs for friluftsliv og bi­ologisk mangfold. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til St.meld. nr. 26 (2006-2007) Re­gjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, og den Europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til.

I del område 1 på odden anser Fylkesmannen at det er uheldig å lokalisere nye hytter inne­klemt mellom myrområdet og byggeforbudssonen mot Holmevannet. Selv om kommunen har tatt to tomter ut av planforslaget, vil vi fortsatt anbefale at også tomt 105 og 106 med vei tas ut. Miljøvernavdelingen har imidlertid ikke lenger innsigelse til disse tomtene.

Flere tomter i delområde 2 vil berøre en av de få sammenhengende grøntkorridorene mellom vannene og fjellet i denne delen av Blefjell. Vi vil derfor fortsatt anbefale at tomt 117 og 118 tas ut og at det utarbeides en rekkefølgebestemmelse om at masseuttaket skal istandsettes som en forutsetning for videre hyttebygging i andre deler av området. Miljøvernavdelingen har ikke lenger innsigelse til disse tomtene.

Bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i 50-metersbeltet langs Holmevatnet er foreslått endret. Høringsforslaget åpnet kun for utvidelse av hytter med 15 m² i forbindelse med tilknytning til felles vann- og avløpsløsninger. I det reviderte forslaget er det foreslått at det langs Holmevatnet tillates maksimalt 115 m² hvorav hovedbygningen ikke skal overstige 100 m². Samme begrensning er innarbeidet i 20-metersbeltet mot mindre vann og bekker.

Det nye forslaget åpner med dette for hytteutvidelser uavhengig av tilknytning til vann og avløpsløsninger. Fylkesmannen viser til at det langs vassdragene ikke er ønskelig med en slik generell bestemmelse og ber om at tidligere forslag knyttet til vann- og avløpsløsninger videreføres. Det bør også fastsettes at eventuelle tilbygg skal søkes lokalisert på baksiden av byg­ningene i forhold til vassdraget. Vi anser også at forslaget om en sone på 20 m rundt dammen er for lite og ber om at sonen utvides til 50 m. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigel­se til forslaget til bestemmelser om hytteutvidelser. Vi er innstilt på å trekke innsigelsen der­som ovennevnte endringer innarbeides.

Veien innenfor byggeforbudssonen ved masseuttaket ved delområde 2 er foreslått tatt ut i det reviderte planforslaget. Tomt 130 innenfor byggeforbudssonen langs dammen i delområde 3 er foreslått flyttet slik at byggeforbudssonen ivaretas. Fylkesmannens miljøvernavdeling har derfor ikke lenger innsigelse til disse delene av planforslaget.

Konklusjon

Fylkesmannen vil fortsatt anbefale at tomt 117 og 118 ved masseuttaket tas ut av hensyn til grøntkorridoren mellom vannet og fjellet. Videre anbefaler vi at tomt 105 og 106 med vei tas ut av hensyn til grøntstrukturen langs vannet.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til utformingen av bestemmelsene om utvi­delse av eksisterende hytter langs vassdrag. Vi viser til nasjonale føringer for landskap og vassdragsområder”.

Fylkesmannen i Buskerud – 18.01.10:

”Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til reguleringsplan for Søre Solum på Blefjell i Flesberg kommune

Fylkesmannen viser til kommunens brev av 14. desember 2009 med revidert forslag til reguleringsplan for Søre Solum, gnr. 9 bnr 8, på nordre Ble i Flesberg kommune.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 7. november 2008 fremmet innsigelse til deler av et tidligere planforslag av hensyn til av landskap og allmenne friluftsinteresser i vassdragsnære arealer. Vi hadde også innsigelse på grunn av mangelfulle bestemmelser som begrenset utvidelse av eksisterende hytter langs en dam.

Kommunen oversendte den 13. september 2009 et revidert forslag til reguleringsplan. I forslaget ble det foreslått å fjerne to tomter, flytte en tomt og ta ut en vei ned til vannet. I brev av 19. oktober 2009 har miljøvernavdelingen fortsatt innsigelse til bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter langs vassdrag.

I kommunens oversendelse av 14. desember 2009 er det foreslått en revidert reguleringsbestemmelse der mulighetene for hytteutvidelser langs Holmevannet og dammen begrenses til tilbygg på inntil BYA =15 m² for å kunne knytte seg til felles vann- og avløpsledninger.

Miljøvernavdelingen finner grunnlag for å trekke innsigelsen ut fra det reviderte forslaget til bestemmelse om hytteutvidelser. Vi anser at bestemmelsen i tilstrekkelig grad ivaretar nasjonale føringer for landskap og vassdragsområder.

Fylkesmannen vil imidlertid fortsatt anbefale at det ikke lokaliseres nye hytter mellom myrområdet og byggeforbudssonen mot Holmevannet i delområde 1. Videre anbefaler vi at tomt 117 og 118 ved masseuttaket tas ut av hensyn til ivaretakelse av en av de få sammen­hengende grøntkorridorene mellom vannene og fjellet i denne delen av Blefjell”.

Vurdering:

Fylkesmannen har trukket innsigelsen. Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å forelegge reguleringsforslaget for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1. Vedtaket i kommunestyret forutsetter følgende endringer i reguleringsplanforslaget:

§  Tomt 117 og 118 ved masseuttaket tas ut av hensyn til grøntkorridoren mellom vannet og fjellet.

§  Tomt 105 og 106 med veg tas ut av hensyn til grøntstrukturen langs vannet.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2010

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2007/1434

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søndre Garaas GNR 146/1. Pbl § 27-2 nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

16.03.2010

14/10

kommunestyret

08.04.2010

19/10

 

Rådmannens anbefaling:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søndre Garaas GNR 146/1.

Reguleringskart datert 27.10.09. Reguleringsbestemmelser daterte 07.05.09.

Behandling i fast utvalg for plansaker 16.03.2010:

Saken ble lagt fram direkte i møtet.

Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 16.03.2010:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Søndre Garaas GNR 146/1.

Reguleringskart datert 27.10.09. Reguleringsbestemmelser daterte 07.05.09.

Vedlegg:

-              FUP-sak 54/08

-              Forslag til reguleringskart, datert 27.10.09 (forminsket)

-              Forslag til reguleringsbestemmelser, daterte 07.05.09

-              Planbeskrivelse, desember 2007

Saksopplysninger:

På oppdrag fra grunneier har ar plan & landskap i samarbeid med Fjellrens AS og ingeniør Marit Kleivedalen utarbeidet reguleringsplanforslaget for del av eien­dom GNR 146/1, Søndre Garaas i Flesberg kommune. Planområdet er på søndre Ble, og ligger på begge sider av hovedvegen i området Blestølen.

Totalt dekker reguleringsplanen ca 746 daa. Området er i kommunedelplanens arealdel vist som område for fritidsbebyggelse, LNF sone 4 med spredt fritidsbebyggelse, og LNF sone hvor friluftsliv er dominerende. Området inngår ikke i tidligere godkjent reguleringsplan. Eksisterende fritidsbebyggelse er bygget ut etter disposisjonsplan.

Hensikten med planen er å legge til rette for fortetting av eksisterende fritidsbebyggelse.

Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl § 27-1 nr 2) i møte den 21.10.08, som FUP-sak 54/08:

”Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge ut reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Garaas Søndre, GNR, 146/1 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr. 2, unntatt følgende forslag til endringer i plankartet: Stryke tomt 213 og 214 (enstemmig), stryke tomt 203 (5 mot 2 stemmer), stryke veg fra tomt 208 til tomt 211.

Før offentlig ettersyn skal planbestemmelsene harmoniseres med planbestemmelser i tilsvarende reguleringsplaner nylig vedtatte av kommunestyret. Planforslaget skal være bearbeidet i samsvar med sakens avsnitt: ”Vurdering av planforslaget”.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn.

Mottatte uttalelser til reguleringsforslaget.

Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen , Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell:

”Generell uttalelse vedrørende utvikling/utbygging i Blefjell området i Flesberg kommune.

Saken gjelder:

Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell- Reinsjøfjell ønsker å uttale seg generelt om utviklingen i Blefjell området, Flesberg kommune i forbindelse med at villreinnemnda nylig har behandlet flere reguleringsplaner i området ved offentlig ettersyn.

Vurdering:

Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder.

Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet "Villrein og samfunn - en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell". Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge.

Av Stmeld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bla. naturverdiene: Leveområder for villrein, rand soner inn mot leveområdene og viktige vilt korridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st. meld.

For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom 2800 - 2900 bygde hytter. Det er i tilegg mellom 200 - 250 godkjente tomter i området Det er en omfattende turisttrafikk på Blefjell i turistsesongen kan det være 19000, personer pr. dag på tur på Blefjell (Garås, 2004). På grunn av Blefjells sentrale plassering i østlandsområdet står dagsturisme for en stor andel av ferdselen, spesielt i sørlige deler.

Fylkesdelplan for Blefjell, ble godkjent av MD juni 2002. Miljøvernministeren uttalte ved godkjenning av denne at: ”Norge forvalter de siste livskraftige bestander av villrein i Europa, og det forplikter oss også i internasjonal sammenheng". MD har i merknader til saken blant annet kommentert: "Departementet registrerer at sentrale deler av dagens leveområde for villrein er med i planen. I midlertidig er det av stor betydning at også arealdisponeringer i randsonene i dagens leveområder for villreinen vurderes i lys av mulige virkninger for villreinen, herunder reinens behov til ulike tider og for utvandringskorridorer. Spørsmål knyttet til randsonen for villreinens leveområde bør tas opp i videre planlegging og ved revisjon av fylkesdelplanen".

Villreinnemnda mener at kommunen må ta utgangspunktet i villreinens leveområde som vist på temakart 6 til tilhørende fylkesdelplan for Blefjell. Dette kartet viser funksjonsområder for villreinen i Blefjell samt reinens leveområde oppdatert 1997, sum av alle årstider.

Jordhøy og Strand (2004) Blefjell Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette.

Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randområdene tilleveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell.

Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot villreinens leveområder.

Uttalelse:

Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell mener at tåleevnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randområdene til villreinens leveområde i Blefjell.

Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdene, og at en derfor må handle etter et "føre var prinsipp", og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere.

Villreinnemnda mener videre at avbøtende tiltak må settes inn, for å kanalisere ferdselen bort fra randområdene til villreinens leveområder. Lokalisering av sti og løypenett bør derfor gjennomgås for at eventuelt legge om løyper som antas å komme i konflikt med villreines bruk av områdene.

Av hensyn til villreinen bør det videre være et bedre interkommunalt samarbeid i forhold til vurdering av videre utbygging opp i mot villreinens leveområder på hele Blefjell, og for samkjøring av sti og løypenett for hele området”.

Buskerud fylkeskommune:

”Garaas Søndre gnr. 146 bnr. 1 - Flesberg kommune - reguleringsplan for fritidsbebyggelse - offentlig ettersyn

Det vises til brev av 07.05.2009.

Vi har i brev av 17.01.2007 kommet med uttalelse til planen. Vi pekte da på at planarbeid bør samordnes med tilgrensende område, og at dette er en fortettingsplan hvor det er viktig å ta hensyn til de eksisterende hyttene i området.
Planen er fortettet med fåtall hytter, og etter det vi kan se er dette foretatt på en skånsom måte. Det er heller ikke ført vei fram til mange av de eksisterende hyttene i området. Parkering er oppretthold som felles parkeringsplasser. På denne måten unngås terrenginngrep. Dette er også tatt hensyn til dette i bestemmelsene der grunnmurshøyden er satt relativ lav. I bestemmelsene bør det sies noe med vedrørende avløpsanlegg”.

Fylkesmannen i Buskerud – 18.06.09

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Søndre Garaas i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt et forslag til reguleringsplan for Søndre Garaas på Blefjell. Fylkesmannen anbefaler at planforslaget endres slik at ny bebyggelse ikke griper inn i arealet avsatt til LNF-område langs Ådalselva. Fylkesmannens miljøvern­avdeling har innsigelse til ny vei i LNF-sone 3 område. Vi viser til intensjonen i kom­munedelplanen og hensynet til viktige landskaps- og friluftsinteresser i den nærmeste randsonen til fjellet.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 7. mai 2009 med forslag til reguleringsplan for Søndre Garaas, gnr. 146 bnr. 1, på Blefjell. Planforslaget skal legge til rette for fortetting av eksisterende fritidsbebyggelse og nye atkomstveier. Det åpnes for 14 nye tomter.

Fylkesmannen har i brev av 7. februar 2007 avgitt uttalelse ved varsel om oppstart av planarbeidet.

I kommunedelplan for Blefjell er planområdet dels avsatt til byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse, LNF-område sone 1, LNF-område sone 3 der det kun kan tillates tilbygg til eksisterende fritidsbebyggelse og LNF-område sone 4 der spredt fritidsbebyggelse er tillatt med en ny tomt på den aktuelle eiendommen.

Fylkesmannens kommentarer

Miljømessige forhold

De fleste nye tomtene er lokalisert innenfor byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse. I LNF-område sone 4 er det tre nye tomter, hvorav en er godkjent og to nye er foreslått nær grensen til Kongsberg. Dette er ikke i tråd med kommunedelplanen som kun åpner for en ny tomt i dette området. Her bør derfor antall nye tomter vurderes og begrunnes nærmere.

Planforslaget åpner for en ny atkomstvei på ca 350 m til eksisterende hytter på oversiden av hovedveien fra Blestølen. Denne veien ligger i et område som i kommunedelplanen er avsatt som LNF-område sone 3. I denne sonen er det lagt vekt på å hindre nye inngrep med unntak av muligheter for tilbygg til eksisterende hytter. Fylkesmannen viser til at sonen omfatter randområdene inn mot de viktige friluftsområdene innover i fjellet. Dette er områder som etter vår oppfatning vil være sårbare for nye inngrep og der hensynet til landskap og allmenne friluftsinteresser må prioriteres.

Fylkesmannen vil også peke på at det ligger mange hytter i de indre randområdene til fjellet og at disse i dag ikke har vei frem til hytta. Av hensyn til den videre utviklingen i de sårbare randområdene ber vi om at det ikke åpnes for slike tiltak.

Den aktuelle veien i planforslaget vil også krysse en skiløype som er avmerket i kommunedelplanen som en lokal tilførselsløype.

Fylkesmannen vil videre be om at nye tomter ikke griper inn i arealer avsatt til LNF-område langs Ådalselva. Dette innebærer at avgrensningen av byggeformålet for tomtene 206 og 207 bør trekkes noe lengre mot vest. Alternativt kan det inntegnes en byggegrense som sikrer at nye bygninger ikke kommer inn i LNF-områdene. Ivaretakelsen av et tydelig grøntdrag langs vassdraget vil ha betydning for landskap, natur og friluftsinteresser. Vi viser også til nasjonale føringer for forvaltningen av vassdragsområder.

For øvrig etterlyser vi en beskrivelse av de små bekkedragene som er avmerket på plankartet og en redegjørelse for lokaliseringen av nye tomter i forhold til lokale landskaps-, natur- og rekreasjonsverdier tilknyttet disse bekkedragene. Vi viser til kommunedelplanens bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag.

I tillegg til ivaretakelse av vassdragsområder gir kommunedelplanen føringer for grøntstruktur i byggeområdene, blant annet ivaretakelse av grønne korridorer for ferdsel, bevaring av myrområder, koller og andre viktige natur- og landskapsområder. Fylkesmannen vil ut fra dette slutte seg til administrasjonens forslag til endringer i planforslaget. Disse omfatter imidlertid først og fremst lokale rekreasjons- og landskapsinteresser som det er kommunens ansvar å ivareta.

Landbruks- og næringsmessige forhold

Det framgår at de fleste nye tomtene er lokalisert innenfor byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse. Det er ikke knyttet sterke nasjonale eller regionale landbruksinteresser til det aktuelle arealet.

Det framgår av bestemmelsene at det ikke er tillatt med gjerder i området. Dersom det er aktuelt med beitedyr i området, anbefaler vi at det tillates satt opp gjerde rundt et hensiktsmessig areal rundt bebyggelsen for å forebygge konflikter mellom beitedyr og eiere brukere av bebyggelsen. Dersom tomtene er store, mener vi at kun bebyggelsen kan gjerdes inn slik at ikke beitedyra stenges ute fra mer beiteareal enn nødvendig.

 Eventuelle gjerder må også ivareta allmennhetens rett til ferdsel i utmark etter friluftslovens bestemmelser.

Faglige råd og innsigelse

Fylkesmannen anbefaler at planforslaget endres slik at tomtene 206 og 207 ikke griper inn i arealer avsatt til LNF-område langs Ådalselva, enten ved justering av tomtene eller ved inntegning av en byggegrense.

Fylkesmannen anbefaler også at det legges vekt på å ivareta lokale rekreasjons- og landskaps­interesser i hytteområdet.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslaget om ny vei i LNF- område sone 3. Vi viser til intensjonen i kommunedelplanen og hensynet til viktige landskaps- og frilufts­interesser i den nærmeste randsonen til fjellet. Veien vil også krysse en skiløype”.

Fylkesmannen i Buskerud – 18.12.09:

”Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til forslag til reguleringsplan for del av Søndre Garaas på Blefjell i Flesberg kommune

Fylkesmannen viser til kommunens brev av 13. desember vedlagt et revidert forslag til reguleringsplan for del av Søndre Garaas, gnr. 146 bnr. 1, i Flesberg kommune.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 18. juni 2009 fremmet innsigelse til en ny atkomstvei i et tidligere forslag til reguleringsplan. Veien var planlagt i den øvre randsonen mot fjellet i strid med kommunedelplanen. Dette er områder som etter vår oppfatning vil være sårbare for nye inngrep og der hensynet til landskap og allmenne friluftsinteresser må prioriteres.

Kommunen har nå oversendt forslag til et revidert plankart der denne atkomstveien er fjernet. Fylkesmannens miljøvernavdeling trekker derfor innsigelsen.

I vår tidligere uttalelse hadde vi også faglige råd om å styrke grøntdraget langs Ådalselva av hensyn til landskap, natur og friluftsinteresser. Det er derfor positivt at et par tomter er trukket noe lenger unna elva.

Vi etterlyser imidlertid fortsatt en beskrivelse av de små bekkedragene som er avmerket på plankartet og en bedre redegjørelse for lokaliseringen av nye tomter i forhold til landskaps-, natur- og rekreasjonsverdier”.

Vurdering:

Fylkesmannen har trukket innsigelsen. Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å forelegge reguleringsforslaget for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2010

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1115

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Øvre Værås, del av GNR 11/4. Pbl § 27-2 nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

16.03.2010

15/10

kommunestyret

08.04.2010

20/10

 

Rådmannens anbefaling:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Øvre Værås GNR 11/4.

Vedtaket i kommunestyret forutsetter at reguleringsplanforslaget endres i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringer.

Reguleringskart datert 25.11.09. Reguleringsbestemmelser daterte 11.12.09.

Behandling i fast utvalg for plansaker 16.03.2010:

Saken ble lagt fram direkte i møtet.

Repr. Knut Klev, Sp, la fram følgende endringsforslag:

 Rådmannens anbefaling pkt. 1, opprettholdes.

Rådmannens pkt. 2 strykes.

Tomtene 159,168,169,151,152 og adkomstveien opprettholdes.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Klevs forslag, foreslår planutvalget enstemmig at kommunestyret vedtar Klevs forslag.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 16.03.2010:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Øvre Værås GNR 11/4. Tomtene 159,168,169,151,152 og adkomstveien opprettholdes.

Vedlegg:

-              FUP-sak 42/08

-              Forslag til reguleringsbestemmelser, daterte 11.12.09

-              Planbeskrivelse, mai 2007

Saksopplysninger:

På oppdrag fra grunneier har ar plan & landskap i samarbeid med Fjellrens AS utarbeidet reguleringsplanforslag for del av GNR 11/4, Øvre Værås. Planområdet er på søndre Ble, ca 1 km nord for Blefjellheisen – omtrent 2 km fra Blestua.

I kommunedelplanen for Blefjell er planområdet i hovedsak avsatt som byggeområde for fritidsbebyggelse. Mot øst og vest er planformålet landbruks-, natur- og friluftsområde. Området inngår i tidligere godkjente bebyggelses- og reguleringsplaner.

Hensikten med planen er å legge til rette for ny fritidsbebyggelse samt infrastruktur for både ny og eksisterende bebyggelse.

Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl § 27-1 nr 2) i møte den 01.07.08, som FUP-sak 42/08:

”Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for fritidsbebyggelse Øvre Værås på Blefjell GNR 11/4 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2 med følgene endringer:

-       Tomtene 11 -21- 70 og 73 tas ut av planen i stedet for de foreslåtte tomtene (5, 9, 21, 62, 63 og 73).

-       Innenfor delområde 4 foreslås det at regulantens forslag på 175 m². opprettholdes.

-       I delområdene 1, 2, og 3 tillates inntil 150 m².

-       I delområde 5 og 6 tillates inntil 160 m².

-       BYA benyttes i stedet for BRA.

Før offentlig ettersyn skal planbestemmelsene harmoniseres med planbestemmelser i tilsvarende reguleringsplaner nylig vedtatte av kommunestyret. Planforslaget skal være bearbeidet i samsvar med sakens avsnitt «Vurdering av planforslaget»”.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn.

Mottatte uttalelser/innspill til reguleringsforslaget.

Jan- og Aud Torgersen – GNR 11/4 F46:

”FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGGELSE ØVRE VÆRÅS GNR 11/4 I FLESBERG KOMMUNE - UTTALELSE

Vi har som fester av ei hyttetomt (F46) i det aktuelle planområdet med interesse fulgt med i planarbeidet som i høy grad berører oss og nærområdet rundt hytta vår.

Hytta vår ligger helt i ytterkant av dagens hyttebebyggelse på gnr. 11/4 - ikke langt fra naboeiendommen mot vest. Her er det i dag både stille, fritt og fint med gode muligheter for å gå til 1 fra hytta til fots og på ski uten å måtte krysse noen bilvei eller bli forstyrret av sjenerende bilstøy.

Foreliggende planforslag vil imidlertid dessverre sette en effektiv stopper dette. Det legges i planforslaget opp til en betydelig fortetting med hele 10 nye hyttetomter i det nærmeste området rundt hytta vår: alle med adkomst via en ny vei som i følge planforslaget vil gå like ved hytta vår. Dette lar seg kun gjennomføre ved å ødelegge fine grønne strukturer som vi i tjue år har satt meget stor pris på.

Kommunedelplanen for Blefjell fastsetter som kjent at for all ny bebyggelse er det en forutsetning at den tilpasses landskap 1 terreng og eksisterende bebyggelse. Likedan er en god dialog med etablerte hytteeiere en forutsetning.

Med et klart unntak for den delen av planen som angår "vårt" område synes vi planforslaget faktisk gjør det. I området rundt oss synes vi derimot ikke tiltakshaver og det faste planutvalg har lagt tilsvarende vekt på å følge intensjonene i kommunedelplanen.

Som et minimum av tiltak for bedring av foreliggende planutkast vil vi sterkt anmode om at rådmannens forslag til innstilling i plansak 42/08 følges.

Rådmannen anbefalte som kjent i sin innstilling blant annet at tomtene nr. 5 og 9 strykes i utkastet som skulle ut til offentlig høring nettopp av hensyn til grønnstruktur og tetthet. Dette basert blant annet på befaring av planområdet.

Adkomst til de nye tomtene 101 og 102 synes på grunn av sterkt fallende terreng å betinge store terrenginngrep om det skal bli mulig å kjøre frem dit på vinterstid.

Vi hadde i det lengste håpet at adkomst til de nye hyttetomtene i vårt område ville skje ved å legge den nye tilførselsveien nord for / på nedsiden av de planlagte tomtene 106 og 107. Dette mener vi vil gi både en enklere (vinterstid) og en klart kortere tilførselsvei til de foreslåtte nye hyttetomter.

Tilførsel til de allerede bebygde hyttetomtene sør for hytta vår bør skje i henhold til en utbedring av den ulovlige etablerte veien som fremkommer i forlengelsen av parkerings­plassen vi og naboene våre i dag benytter”.

Rådmannens kommentar til Torgersens innspill: Fire av de ti nye tomtene som kringsatte GNR 11/4 F46 er tatt ut pga. fylkesmannens innsigelse.

Buskerud fylkeskommune:

”Del av Øvre Værås - gnr 11 bnr 4 - Flesberg kommune - Varsel om reguleringsplan ­Uttalelse

I samsvar med plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 1 har Buskerud fylkeskommune ved utviklingsavdelingen mottatt ovennevnte planforslag til uttalelse.

Planfaglige merknader

Det er igangsatt planarbeid for del av Øvre Værås. Dette området omfattes av kommune-delplan for Blefjell, godkjent av Miljøverndepartementet i juli 2006. Hensikten med plan-arbeidet er å legge til rette for fortetting i eksisterende hytteområde.

Planområdet kan egentlig deles i to deler, hvor den ene delen får en ny tilførselsvei. Den østlige delen av området er i hovedsak ikke utbygd, med unntak av enkelte eksisterende hytter. I dette området ser det ut til at det kan være få konflikter. Noen av hyttene her får en bedre veiatkomst. Den vestlige delen bærer mer preg av fortetting. Her legges det opp til nye veier som berører en del eksisterende hyttetomter.

Etter det vi kan se legges det opp til et effektivt og fornuftig veisystem uten at det legges beslag på store areal. I tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse eksisterer det felles parkeringsplasser. Disse bør opprettholdes og eventuelt utvides for å dekke det fremtidige parkeringsbehovet.

Vi forutsetter for øvrig at eksisterende turløyper opprettholdes og at det legges til rette for god forbindelse fra hytteområdene til eksterne friluftsområder.

Kulturminner:

Planområdet vil bli registrert av våre arkeologer om ca 2 uker. Arkeologisk rapport vil bli skrevet og sendt ut så snart som mulig etter at registreringen er avsluttet”.

Det ble ikke funnet fredete kulturminner.

Fylkesmannen i Buskerud – 14.11.08:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Øvre Værås i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse for Øvre Værås på Blefjell. Fylkesmannen vil vise til at flere av de foreslåtte tomtene og veitraseene bryter med kommunedelplanens byggeforbudssone langs vassdrag. Vi vil videre vise til at ikke alle deler av planforslaget ivaretar en god grøntstruktur og ber spesielt om at hytter nær viktige løyper blir tatt ut. Behovet for enkelte nye veier bør også vurderes på nytt for å redusere inngrepene. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til planen ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragshensyn i tråd med nasjonale føringer.


Bakgrunn

Fylkesmannen viser til brev av 30. september 2008 fra Flesberg kommune med forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Øvre Værås, gnr. 11 bnr. 4, på Blefjell. Vi viser også til vår uttalelse av 28. mars 2007 ved varsel om oppstart av planarbeidet.

Hensikten med planen er å legge til rette for ny frididsbebyggelse og infrastruktur for både ny og eksisterende bebyggelse. Planforslaget åpner for nærmere 70 nye hytter og omfatter også en rekke eksisterende hytter.

I kommunedelplanen for Blefjell er planområdet i hovedsak avsatt som byggeområde for fritidsbebyggelse. Mot øst og vest er planformålet landbruks-, natur- og friluftsområde. Området inngår i tidligere godkjente bebyggelses- og reguleringsplaner.

I kommunedelplanen er det i bestemmelsene fastsatt en 75-meters byggeforbudssone langs vann og vassdrag. Det står også at det ved fortetting skal tas vesentlig hensyn til vassdrag.

Fylkesmannens kommentarer

Foreliggende planforslag sikrer flere grønne korridorer og ubebygde områder som grønne områder. Dette er positivt ut fra landskaps- og friluftsmessige hensyn og vil sikre kvaliteter for hyttebeboerne.

Flere foreslåtte tomter og veitraseer bryter imidlertid med kommunedelplanens byggeforbudssone langs vassdrag. I planforslaget står det at bekkene tørker ut om sommeren. Vi viser til at bekkene er inntegnet på økonomisk kartverk og går ut fra at det er bekkedrag i terrenget som blant annet omfattes av vannressurslovens definisjon av vassdrag. Disse bekkedragene bør ivaretas og styrkes som en viktig del av grøntstrukturen i området.

Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastsatt som et nasjonalt mål at vassdragene skal sikres gjennom en helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vann-ressurser. I Fylkesman­nens tildelingsbrev for 2008 fra overordnete miljøvernmyndigheter står det at vi skal se til at kommunene sikrer miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen gjennom innføring av bygge­forbud på 50 - 100 m langs innsjøer og vassdrag.

Fylkesmannen vil også peke på at planforslaget tillater oppført nye hytter nær viktige ski- og turtraseer. Dette vil kunne redusere opplevelsesverdien og attraktiviteten tilknyttet bruk av traseene. Enkelte steder er det også planlagt lange atkomstveier til få hytter, noe som gir unødvendig store terreng- og landskapsinngrep.

Vi kan ikke se at forslaget kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter.

Anbefalinger og innsigelse

Fylkesmannen anbefaler at tomtene 151 og 152 tas ut av planforslaget fordi disse kommer nær en ny stamløype. Behovet for enkelte nye veistrekninger bør vurderes på nytt for å redusere inngrepene. Spesielt vil atkomstveien helt øst i planområdet innebære en lang ny veistrekning til svært få hytter.

Bekkedragene gjennom området må styrkes som grønne korridorer. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til tomtene 101-104 med tilhørende vei og tomtene 117, 118, 120, 122, 123, 140, 156-159, 165, 167, 168 og 171. Vi ber om at disse hyttene flyttes eller tas ut av planforslaget. Vi viser til kommunedelplanens bestemmelser og nasjonale føringer for vassdragsområder”.

Fylkesmannen i Buskerud – 15.10.09:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Øvre Værås på Blefjell i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt et revidert forslag til reguleringsplan for Øvre Værås. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragshensyn. Fylkesmannen anser at grøntstruktur og bekkedrag i enda større grad kunne vært prioritert i planforslaget. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fortsatt innsigelse til deler av planforslaget ut fra nasjonale føringer for vassdrag og grøntstruktur, samt kommunedelplanens bestemmelser om ivaretakelse av myrområder og gjennomgående grønne korridorer.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 13. september 2009 med revidert forslag til reguleringsplan for Øvre Værås, gnr. 11 bnr. 4, på Blefjell.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 14. november 2008 fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragshensyn i tråd med nasjonale føringer. Vi har også bedt om at hensynet til grønt struktur og skiløyper i større grad ivaretas ved lokalisering av nye hytter og veier.

I det reviderte forslaget til reguleringsplan er det foretatt flere endringer i tråd med våre anbefalinger. Ved et par bekkeløp er hyttetomter fjernet eller flyttet.

To hytter er flyttet for å øke avstanden til skiløypa. For flere av tomtene er det nå redegjort for at disse ikke ligger vet noe bekkeløp, men ved et myrsig.

Fylkesmannens kommentarer

I delområde 1 har kommunen foreslått å ta ut to av tomtene. fylkesmannens miljøvern­avdeling har fortsatt innsigelse til veien som krysser bekken og de to siste to tomtene på nordsiden av bekken, tomt 101 og 103. Disse griper inn i grøntkorridoren langs bekken mot det nye hytteområdet i tilliggende reguleringsplanområde for Væråsnuten hyttegrend. I planarbeidet for det tilgrensende området er dette bekkedraget beskrevet å ha "karakter av vassdrag". Etter Fylkesmannens oppfatning vil en ivaretakelse av denne korridoren med bekkedrag være viktig for å sikre en tydelig grøntstruktur mellom hytteområdene.

I oversendelsen er bekken gjennom delområde 2 nå beskrevet som et myrsig. I følge tiltakshaver er det ikke noen bekk i dette området, og det er derfor heller ikke foreslått endringer i denne delen av planen. Fylkesmannen vil imidlertid minne kommunen om at det i kommunedelplanens bestemmelser er fastsatt at myrområder og gjennomgående grøntkorridorer skal ivaretas som en del av grøntstrukturen. Det er uheldig at flere tomter og veier er plassert i slike områder, dels i direkte konflikt med myrsig og myrer. Fylkesmannens miljøvernavdeling fastholder innsigelsen til tomt 117, 120, 122 og 123 med tilhørende veier.

Fylkesmannen ser positivt på at enkelte tomter er fjernet eller flyttet for å øke avstanden bekkedrag i delområde 5. Bekkedraget anbefales imidlertid ytterligere styrket som grøntdrag.. 1'; ved å ta ut tomt 159. Det er videre uheldig med to nye bekkekrysninger i dette området. Vi ' anbefaler derfor at kommunen også tar ut tomt 168 og 169 med tilhørende vei.

Vi vil også igjen anbefale kommunen å ta ut atkomstveien helt øst i planområdet, da denne' innebærer en lang ny veistrekning til svært få hytter.

Av hensyn til rekreasjons- og opplevelsesverdier langs ny stamløype anbefaler vi fortsatt at tomt 151 og 152 med fordel kunne vært tatt ut av planen og ikke kun justert.

Konklusjon

Fylkesmannen anser at intern grønt struktur, myrområder og bekkedrag i enda større grad kunne vært prioritert i det reviderte planforslaget.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har fortsatt innsigelse til tomtene 101, 103 117, 120, 122 og 123 med tilhørende veier. Vi viser til nasjonale føringer for vassdragsområder og grønt­struktur, samt kommunedelplanens egne føringer for ivaretakelse av gjennomgående grønne korridorer, vassdrag og myrområder”.

Fylkesmannen i Buskerud – 18.01.10:

”Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til forslag til reguleringsplan for Øvre Værås på Blefjell i Flesberg kommune

Fylkesmannen viser til kommunens brev av 14. desember 2009 med revidert forslag til reguleringsplan for Øvre Værås, gnr. 11 bnr. 4, på Blefjell. Fylkesmannens miljøvern-avdeling har i brev av 14. november 2008 fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangel­full ivaretakelse av nasjonale føringer for vassdrag og grønt struktur, samt kommunedelplanens bestemmelser om ivaretakelse av myrområder og grønne korridorer.

Kommunen oversendte den 13. september 2009 et revidert planforslag. I brev av 15. oktober 2009 fastholdt miljøvernavdelingen innsigelsen til deler av planforslaget.

I det sist reviderte planforslaget som ble oversendt den 14. desember 2009, er veien som krysser bekken i delområde 1 og de to siste to tomtene på nordsiden av bekken, tomt 101 og 103, tatt ut. Grøntkorridoren med bekkedrag mot det nye hytteområdet i tilgrensende reguleringsplan er med dette ivaretatt.

Bekken på kartet gjennom delområde 2 er beskrevet som et myrsig. Ut fra kommunedel­planens bestemmelser om ivaretakelse av myrområder og gjennomgående grønt-korridorer, fastholdt miljøvernavdelingen i brev av 15. oktober 2009 innsigelsen til tomtene 117, 120, 122 og 123. I det sist reviderte planforslaget er nå tomt 117 med vei tatt ut, og de øvrige tomtene er justert noe lengre vekk fra myrsiget.

Fylkesmannens miljøvernavdeling trekker innsigelsen ut fra det reviderte forslaget til reguleringsplan. Vi anser at planforslaget i tilstrekkelig grad ivaretar nasjonale føringer for vassdragsområder og grøntstruktur.

Fylkesmannen vil likevel fortsatt anbefale at kommunedelplanens bestemmelser om grønt­struktur, myrområder og vassdrag blir fulgt opp i enda større grad. I delområde 5 anbefales bekkedraget ytterligere styrket som grøntkorridor ved å ta ut tomt 159,168 og 169 med vei. Videre bør tomt 151 og 152 tas ut av hensyn til rekreasjonsverdier langs ny stamløype. Den lange atkomstveien i øst som kun skal betjene et par hytter, anbefales også fjernet”.

Vurdering:

Fylkesmannen har trukket innsigelsen. Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å forelegge reguleringsforslaget for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1. Vedtaket i kommunestyret forutsetter følgende endringer i reguleringsplanforslaget:

§  I delområde 5 tas ut tomt 159,168 og 169 med veg. Dette for å styrke bekkedraget ytterligere som grøntkorridor. Tomt 151 og 152 tas ut av hensyn til rekreasjonsverdier langs ny stamløype. Den lange atkomstvegen i øst som kun skal betjene et par hytter fjernes”.

  • Tomtenummer fra tidligere reguleringer skal videreføres på reguleringskartet.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

7/1/0/0

Saksmappe     

2009/1196

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 7/1, 2/4 og 3/2 - Søknad om konsesjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

16.03.2010

1/10

kommunestyret

08.04.2010

21/10

 

Rådmannens anbefaling:

1.         I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni    2009, gis Håvard Fåne, 3622 Svene, konsesjon på erverv eiendommen Juvenes,        Gnr/Bnr 7/1, 2/4 og 3/2 i Flesberg kommune.

2.         I følge konsesjonsbetingelsene må Håvard Fåne ta bopel på eiendommen, eller søke om relevant dispensasjon, innen ett år fra den dato nåværende eier flytter fra eiendommen.  Frem til den tid anser kommunen boplikten som overholdt.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 16.03.2010:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 16.03.2010:

1.         I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni    2009, gis Håvard Fåne, 3622 Svene, konsesjon på erverv eiendommen Juvenes,        Gnr/Bnr 7/1, 2/4 og 3/2 i Flesberg kommune.

2.         I følge konsesjonsbetingelsene må Håvard Fåne ta bopel på eiendommen, eller søke om relevant dispensasjon, innen ett år fra den dato nåværende eier flytter fra eiendommen.  Frem til den tid anser kommunen boplikten som overholdt.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Håvard Fåne, 3622 Svene, mottatt søknad om konsesjon på Juvenes med flere gnr/bnr 7/1, 2/4 og 3/2, med andel i Gunnulfsbu sameie.  Eiendommen består av gårdsbruket, med 2 hovedteiger skogareal og 1/8- andel i Gunulfsbu sameiet.  Eiendommen overdras fra Hellik Juvenes og Jøran Juvenes.  Hellik juvenes bor nå på gården og skal ha borett i gårdens hovedbygning, så lenge han ønsker det.

Det er foretatt følgende verditakst av eiendommen:

Skogbruk:

Iflg. Ressursoversikt for skogen utarbeidet av FORAN Norge AS nov/des 2007, er total arealet oppgitt til 15280 daa. Her er tydeligvis hele Gunnulfsbu-sameiet på ca. 8300 daa medregnet. Når dette trekkes fra, blir totalarealet på Juvenes på ca. 7000 daa, hvorav 3689 daa er oppgitt som produktiv skogareal.                                                                            

Total kubikkmasse er oppgitt til 35319 m3 brutto uten bark, men ikke redusert for topp og avkapp.

Total tilvekst er på samme måten beregna til 770 m3 pr.år.

Skogen har relativt bra vegdekning og svært varierende driftsforhold.

En del av skogen er båndlagt i miljøsammenheng. Dette gjelder mye av arealet langs Juva, der det er registrert MiS-areal, samt en tiurleik innafor Bjørvatnet.

Arealfordeling på produktiv skog:

Bonitet:

Høg     15%  Middels 39 %  Låg 46 %.

Hogstklasser:

Hkl.I 1% Hkl.II 9% Hkl.III 9% Hkl.IV 5% Hkl.V 76%

Jordbruk:

Dyrka mark er iflg. leieavtale på 60 daa kornjord.

Hyttetomter:

Eiendommen har ca.20 bygsletomter, ved Blåberg og ovafor Bjørvasslia. De aller fleste er bebygde, og gir til sammen årlige bygsleinntekter på ca.kr 48.000.

Jakt og fiske:

Jakt og fiskeressursene på eiendommen består av ca. 7000 daa eneeie, parten i Gunnulfsbusameiet, samt fiskevatna Eksund og Bjørvatnet.

Husvære:

Fiskebu og båthus ved Eksund. Seterbu, fjøs og løe på Blåbergsetra. Juvenes mølle

Gårdstun:

Våningshus fra 1937, 2.etg. og kjeller er uferdige. Låve, sommerstue, 2 vedskjul, 2 stabbur, 2 sommerfjøs og et par andre småhus

Andre rettigheter:

!flg. jordskiftedom har hver medeier i Gunnulfsbu-vollen rett til å sette opp ett husvære knytta tillandbruksdrifta. Om denne retten er reell, vil eventuell fremtidig byggesak avklare.

Etter en samlet vurdering og etter beste skjønn settes verdien av eiendommen Juvenes til Kr 3.100.000,- .

Vurderingen er gjort i samsvar med gjeldende statlige retningslinjer for omsetning av landbrukseiendommer i Norge .

I tillegg har landbruksmaskinmekaniker Kjell Teksle foretatt en verdivurdering av landbruksmaskiner til kr. 140.500,-.  Nevnte utstyr skal være med i overdragelsen.  Salgssum for eiendommen er satt til kr. 2.959.500,-.

Søker eier i dag småbruket Myra, Gnr 144 Bnr 6 og 7 i Svene, areal ca 20 daa. og ber  samtidig om utsettelse med boplikten til hovedbygningen blir ledig når kåret opphører. Han forplikter seg til å tilflytte eiendommen så snart det er mulig, men ber om nødvendig tid til å restaurer boligen, som krever betydelig vedlikehold og opprustning for å tilfredsstille dagens krav til boforhold.

Med hensyn til driveplikten vil han ta stilling til om han skal drive jordbruket selv eller om han fortsatt skal inngå 10-årskontrakt på utleie av jorda. Dette vil det bli tatt stilling til innen vekstsesongen 2011.  Jorda er i dag bortleid til en annen bruker i Flesberg.

Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98.  I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla å forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt.  Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere.  Dette gjelder særlig hensynet til bosetting.  I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla.  ”Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten).  Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår.

Vurdering:

Rådmannen har ingen bemerkninger til at Håvard Fåne gis konsesjon for ovennevnte registreringsnummer i Flesberg kommune.  Salgssummen for eiendommen er satt noe under takst, rådmannen har derfor heller ingen bemerkninger til salgssummen.

Ved at driften av jorda nå er satt bort og at søker fortsatt har planer om dette anser rådmannen driveplikten som oppfylt,

Fordi konsesjonslovens endringer er av ny dato, har saksbehandler vært i kontakt med fylkesmannens landbruksavdeling.  De opplyser at i dette tilfellet kan kommunen anse at boplikten er oppfylt så lenge nåværende eier er bosatt på eiendommen og at kjøper innen ett år fra den dato som eiendommen fraflyttes, av nåværende eier, må tilflytte eiendommen i hht konsesjonsvilkårene, eller innen samme frist sende inn søknad om dispensasjon i fra boplikten.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.03.2010

Arkiv               

080

Saksmappe     

2007/183

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering 2010

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

18.03.2010

9/10

kommunestyret

08.04.2010

22/10

 

Rådmannens anbefaling:

 

Behandling i formannskapet 18.03.2010:

Pkt. A 3 Beverting.

Punktet ble diskutert og formannskapet foreslo å stryke punktet og at ordningen med spisepause fortsetter som i dag, underveis i kommunestyremøtet.

Ordføreren la fram følgende endringsforslag til pkt. A 4:

Publikum kan stille spørsmål i kommunestyret/formannskap/komiteene inntil en ½ time i begynnelsen av møtet.

Kommunestyremedlemmer kan stille spørsmål ved innsendelse av spørsmål senest en uke i forkant av møte, fortrinnsvis gjennom gruppeleder.

Formålet med spørretimen er i første rekke å gi innbyggerne en mulighet til å stille spørsmål til folkevalgte og administrasjon som man ellers ikke finner svar på gjennom ordinær kontakt med kommunen. Det er viktig å understreke at spørretimen i utgangspunktet er til for å kunne stille spørsmål, og ikke komme med innlegg, samt at spørsmål ikke skal rettes mot saker som er på sakskartet. Innspill til de sakene som er på sakskartet skal i alminnelighet være innkommet i prosessen forut for de folkevalgtes behandling.

Formannskapet foreslår følgende endringer i ordførerens forslag:

”Senest en uke” erstattes med ” i god tid”.

Avsnitt 1 og 2 bytter plass.

Repr. Eilev Bekjorden, FrP, la fram følgende tillegg til pkt. A 5, 3: …..+ 2. vara.

Forslaget ble nedstemt med 3 mot 2 stemmer.

Oddvar Garås foreslo følgende under MØTEGODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE TJENESTEMENN - REGLER OG SATSER.

Jf. Pkt. 9: Satsene i reglementet videreføres som vedtatt i k.sak 42 i møte 20.09.07.

Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med formannskapets endringer/tillegg. Anbefalingen lyder da slik:

Anbefaling i formannskapet 18.03.2010:

Folkevalgtes arbeidsvilkår m/endringer vedtatt i k.sak 42 i møte 20.09.07, videreføres med følgende endringer/tillegg:

Nytt pkt. A 4

Formålet med spørretimen er i første rekke å gi innbyggerne en mulighet til å stille spørsmål til folkevalgte og administrasjon som man ellers ikke finner svar på gjennom ordinær kontakt med kommunen. Det er viktig å understreke at spørretimen i utgangspunktet er til for å kunne stille spørsmål, og ikke komme med innlegg, samt at spørsmål ikke skal rettes mot saker som er på sakskartet. Innspill til de sakene som er på sakskartet skal i alminnelighet være innkommet i prosessen forut for de folkevalgtes behandling. Publikum kan stille spørsmål i kommunestyret/formannskap/komiteene inntil en ½ time i begynnelsen av møtet.

Kommunestyremedlemmer kan stille spørsmål ved innsendelse av spørsmål i god tid i forkant av møte, fortrinnsvis gjennom gruppeleder.

Nytt pkt A.5 Utsending av saksliste/utskrift

  1. Saksdokumentene til komiteene sendes senest 10 dager før møtet.
    Saksdokumentene til øvrige kommunale utvalg sendes senest 5 dager før møtet.
  2. Utskrift sendes medlemmene pr mail.
  3. Saksdokumentene til formannskapet, komiteene (og kommunestyret) sendes kommunestyrets medlemmer og 1. varamedlem.
  4. Lederne i de politiske partiene får tilsendt saksdokumentene til komite/-formannskaps- (og kommunestyre)møtene.

Tillegg pkt. C.1 Møtegodtgjørelse m.m.:

  1. Varaordføreren gis en årlig godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførerens godtgjøring.
    Varaordføreren gis møtegodtgjørelse ved deltakelse i møter i styrer/råd/utvalg. Varaordføreren gis godtgjøring som ordfører dersom hun/han fungerer som ordfører i ordførerens fravær (gjelder ikke ferie).

Tillegg pkt. C.2 Telefongodtgjørelse:

  1. Dokumentasjon av faktiske medgåtte telefonutgifter i forhold til skattlegging av godtgjøring er den enkelte mottakers ansvar.

Nytt pkt. E Informasjon til andre

  1. Politisk møtekalender og sakspapirene til komite-, formannskaps- og kommunestyremøtene publiseres på kommunens hjemmeside.
  2. Kommunestyrets møter videooverføres.
  3. Vedtak i kommunestyret og fast utvalg for plansaker publiseres på kommunens hjemmeside.

MØTEGODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE TJENESTEMENN -  REGLER OG SATSER.

Jf. Pkt. 9: Satsene i reglementet videreføres som vedtatt i k.sak 42 i møte 20.09.07.

Vedlegg:

  1. Folkevalgtes arbeidsvilkår (m/endringer i k.sak 42 i møte 20.09.07)
  2. Brev av 19.12.2009 fra Buskerud Kommunerevisjon IKS vedr. godtgjørelse til representantskapets medlemmer.

Saksopplysninger:

I hht folkevalgtes arbeidsvilkår skal satsene for faste godtgjøringer og møtegodtgjøringer tas opp til vurdering etter 2 år av valgperioden og hele reglementet ved utgangen av hver kommunevalgperiode.

På spørsmål om folkevalgtes arbeidsvilkår i kommunestyrets møte 19.02.2010 opplyste ordføreren at saken kommer til politisk behandling i neste kommunestyremøte.

Buskerud Kommunerevisjon IKS har i brev av 19.12.2009 orientert om at hver enkelt kommune fra 01.01.2010 må godtgjøre sine representantskapsmedlemmer etter kommunens bestemmelser.

Ordføreren foreslår følgende endringer i reglementet:

Tillegg pkt A.3 Bevertning

2. Ved kommunestyremøter gis en enkel bevertning ½ før møtet starter.

Nytt pkt A.5 Utsending av saksliste/utskrift

  1. Saksdokumentene til komiteene sendes senest 10 dager før møtet.
    Saksdokumentene til øvrige kommunale utvalg sendes senest 5 dager før møtet.
  2. Utskrift sendes medlemmene pr mail.
  3. Saksdokumentene til formannskapet, komiteene (og kommunestyret) sendes kommunestyrets medlemmer og 1. varamedlem.
  4. Lederne i de politiske partiene får tilsendt saksdokumentene til komite/-formannskaps- (og kommunestyre)møtene.

Tillegg pkt. C.1 Møtegodtgjørelse m.m.:

  1. Varaordføreren gis en årlig godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførerens godtgjøring.
    Varaordføreren gis møtegodtgjørelse ved deltakelse i møter i styrer/råd/utvalg. Varaordføreren gis godtgjøring som ordfører dersom hun/han fungerer som ordfører i ordførerens fravær (gjelder ikke ferie).

Tillegg pkt. C.2 Telefongodtgjørelse:

  1. Dokumentasjon av faktiske medgåtte telefonutgifter i forhold til skattlegging av godtgjøring er den enkelte mottakers ansvar.

Nytt pkt. E Informasjon til andre

  1. Politisk møtekalender og sakspapirene til komite-, formannskaps- og kommunestyremøtene publiseres på kommunens hjemmeside.
  2. Kommunestyrets møter videooverføres.
  3. Vedtak i kommunestyret og fast utvalg for plansaker publiseres på kommunens hjemmeside.

Vurdering:

Rådmannen fremmer ingen anbefaling i saken.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

026

Saksmappe     

2009/1143

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

17.03.2010

11/10

kommunestyret

08.04.2010

23/10

 

Rådmannens anbefaling:

1.    Flesberg kommune slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til krisesenterloven, slik det fremgår av saksutredningen.

2.    Flesberg kommune tiltrer intensjonsavtalen.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 17.03.2010:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 17.03.2010:

1.            Flesberg kommune slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til krisesenterloven, slik det fremgår av saksutredningen.

2.            Flesberg kommune tiltrer intensjonsavtalen.

Vedlegg:

Forslag til intensjonsavtale

Saksopplysninger:

01.01 2010 trådte Lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterloven) i kraft. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

Kommunene får nå en lovpålagt plikt til å sørge for et krisesentertilbud og det vil være kommunen/vertskommunen som vil være ansvarlig for å følge opp krisesentervirksomheten overfor sentrale myndigheter. En viktig grunn til å legge ansvaret på kommunene er å bedre helheten i tilbudet til brukerne både når det gjelder de akutte hjelpetiltakene og den mer langsiktige oppfølgingen som mange voldsutsatte har behov for. År 2010 er et overgangsår når det gjelder finansiering av krisesentertilbudet. Hensikten med overgangsåret er å gi kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss tid til omstilling og tilpasning som følge av loven. Fra år 2011 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Ettersom kommunene får det fulle finansieringsansvaret fra år 2011, er det kommunenes oppgave å vurdere hvilke mer langsiktige forpliktelser og investeringer det er klokt og nødvendig å påta seg for å sikre et godt tilbud i samsvar med lovens krav.

 

I år 2010 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bestå av tre elementer:

       Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre

       Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav

       Engangsbevilgning i overgangsåret til nødvendig utredning og planlegging av framtidige krisesentertilbud

 

Departementet oppfordrer kommunene til å inngå samarbeid med nabokommuner eller andre regionale sammenslutninger der dette er hensiktsmessig. Søknadsfristen for statlige tilskudd for å møte lovens krav er 1. april og at det er etablert et kommunesamarbeid for videre utvikling antas å stå sentralt for å løse ut statlige midler.

Kommunene

Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg (8-kommunesamarbeid) har, i møte 5. februar med administrative representanter fra kommunene, stilt seg positive til samarbeid om utvikling av krisesentertilbud i lys av lovens krav. Det er pekt ut representanter til arbeidsgruppe for å lage et utrednings- og beslutningsgrunnlag for avtale mellom kommunene om fremtidig samarbeid. Mandatet til arbeidsgruppen er nedfelt i forslag til intensjonsavtale mellom kommunene.

Rådmannen legger saken frem til politisk behandling for politisk avklaring av inngåelse av intensjonsavtalen om utvikling av krisesentertilbud med samarbeidskommuner. Ved dette ivaretas også at det foreligger nødvendig dokumentasjon slik at Kongsberg kommune, på vegne av samarbeidskommunene, søker om statlige midler til utvikling av krisesentertilbud fra den statlige “tilleggs- og engangsbevilgningen”.

 

Bakgrunn

Kongsberg Krisesenter startet opp sin virksomhet i desember 1985. Senteret er et tilbud til kvinner og deres barn i krise eller mishandlingssituasjoner. Krisesenteret tilbyr et midlertidig botilbud.

Senteret har døgnåpent hele året og arbeider ut i fra prinsippene om “hjelp til selvhjelp”. I tillegg til botilbudet tar senteret i mot kvinner til samtaler på dagtid. I dag er tilbudet om telefonkontakt døgnåpent hele året. Alle kvinner som opplever å ha behov for det kan få tilbud om støtte og følge på veien til det offentlige hjelpeapparat. Senteret har vært drevet etter prinsippet “kvinner hjelper kvinner”. Senteret var fra starten i hovedsak driftet av frivillige medarbeidere (110 personer) i tillegg til faste stillinger tilsvarende 1,9 årsverk, herav stilling som daglig leder. Senteret hadde i mange år en til tider svært usikker og vanskelig

driftssituasjon som var avhengig av økonomisk støtte fra privatpersoner og frivillige foreninger.

Utfordringene knyttet til døgnkontinuerlig drift er basert på stor grad av frivillighet og har medført at stadig mer av driftsressursene består av fast ansatte. I dag er det ansatt 5,8 årsverk fordelt på 9 personer og det er innført bakvaktsordning. Senteret holder til i en sentralt beliggende gammel villa som eies av Kongsberg kommune v/KKE KF, og leies av Krisesenteret. Boligen er på totalt 200 m2 bestående av 4 soverom med 8 -10 sengeplasser, 2 bad/toalett, 2 stuer og kjøkken. Huset er rimelig bra vedlikeholdt utvendig.

 

Kongsberg Krisesenter er organisert som en privat ideell organisasjon, som drives etter non-profit-prinsippet. Det er pekt ut et styre som består av en representant fra Kongsberg kommune, en fra Numedalskommunene og en fra Øvre Eiker. Disse følger valgperioden. Leder har dobbeltstemme og fra 2005 har leder vært fra en av samarbeidskommunene. I styret sitter også to representanter fra de ansatte som velges for 2 år av gangen.

For å sikre trygghet og økonomisk forutsigbar drift ble det i 2005 inngått samarbeidsavtaler mellom Kongsberg krisesenter og hver av kommunene: Notodden, Øvre Eiker, Nore- og Uvdal, Flesberg, Rollag og Kongsberg. Sigdal kommune inngikk samarbeidsavtale i 2007.

 

Tilskuddet fra kommunene ble satt til kr. 11 pr. innbygger med årlig prisjustering. Øvre Eiker betaler halvparten av dette, da de også støtter Betzy krisesenter i Drammen. Fra og med 01.01.05 har staten dekket 80% av driftsutgiftene og samarbeidskommunene 20%.

 

 

Statistikk brukere

2007

2008

2009

Brukere

102

101

117

Kvinner

35

32

35

Barn medfølgende

40

37

45

Dagbrukere

27

32

37

Krisetelefon av disse:

127

184

114

Menn

 

47

39

Barn/ungdom

 

6

2

Antall samtaler

 

114

280

 

 

Om loven :

Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn

som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner. Sentralt for lovforståelsen er det at loven ikke må tolkes, eller praktiseres slik at eksisterende krisesentertilbud blir forringet for visse brukergrupper. Tvert i mot er det et formål å styrke tilbudet totalt sett, men hovedmålgruppen er i første rekke kvinner som anses som hovedbruker, og menn som har

mange av de samme hjelpebehov som voldsutsatte kvinner og barn.

Barn er nevnt spesielt i den nye loven for å synliggjøre barns spesielle behov som brukere av krisesentertilbud. “Medfølgende ” barn, som det stod i lovforslaget er fjernet med den begrunnelse at barn har en selvstendig rett (rettssubjekt) til vern mot vold og overgrep, inkludert å oppleve dette i familien. Barn uten omsorg er imidlertid først og fremst barnevernets ansvar. Krisesentertilbudet skal ikke “overta” foresattes ansvar. Med “vold” menes alle former for vold, eller trusler om bruk av vold, skremmende og hensynsløs opptreden, krenkelser, nedverdigelser eller annen påtvunget avgrensning av livsutfoldelsen til en person.

“I nære relasjoner” omfatter nåværende eller tidligere ektefelle, partnere, samboere, kjærester, familie, slekt, medlemmer av samme husstand som den voldsutsatte eller personer som har omsorg for den voldsutsatte. Barn som blir utsatt for vold direkte, eller ved å ha vært eksponert for vold mot omsorgspersoner, eller søsken ved at de har sett, hørt eller på annen måte opplevd voldsbruken.

Krisesenterloven er et lavterskeltilbud. Det betyr at alle enkeltpersoner kan henvende seg direkte til krisesentertilbudet uten henvisning eller timeavtale.

Krisesentertilbudet skal gi individuell støtte, rettledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpe- apparatet. Krisesentertilbudet skal være et gratis, heldøgns-, helårs-, trygt og midlertidig botilbud. Videre skal det være et dagtilbud, helårs- og heldøgns telefontilbud for råd og rettledning, og det skal gi oppfølging i reetableringsfasen. Det er vektlagt

individuell tilrettelegging av tilbudet, individuell plan (IP), samordning med andre tjenester, tilbud og kvalitet gjennom ansattes kompetanse. Det er særlig pekt på barns spesielle behov. I loven er nedfelt krav til taushetsplikt, om opplysninger til barnevernet, om krav til politiattest for ansatte, internkontroll og statlig tilsyn som er lagt Fylkesmannen.

 

Om eiendomsforhold/bygningen:

Det er tre forhold som er av betydning når det gjelder Krisesenterets eiendom.

 

1.    Lov og bygningsmessige krav:

Krisesenterloven stadfester at botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Trusselnivået betyr dessuten at det bør være fysisk sikring av lokalene og “taushetsplikten” betyr at ingen utenforstående skal vite hvem som er på senteret.

Det betyr “skjerming” av inngang, uteareal og innsyn. I samarbeid med politiet er det viktig at det gjøres risiko- og trygghetsvurderinger, og at det er mulig å gjennomføre fysiske tiltak om det er behovet. Det er i lovforarbeidet pekt på at det er viktig med samlokalisering av dag- og botilbudet slik at kompetansen blir samlet. En utfordring knyttet til dette er lovens krav om fysisk atskillelse for menn og kvinner.

For ansattes spesielle forhold kommer Arbeidsmiljøloven og HMS-krav til anvendelse. Dette innebærer et betydelig trygghetskrav, rømningsmulighet og reguleringer knyttet til egnede arbeidsplasser, IKT med begrunnelse i lovens dokumentasjonskrav og egnede forhold ved eventuelt “hvilende” vaktordning (seng/toalett/dusj).

 

2.    Krisesenterets eiendom ligger på “båndlagt område” for E134.

E-134-prosjektet er satt opp til bygging i perioden 2013-2016. Eiendommen er berørt i korridor fra Tislegård til Myntbrua. Her er det satt av mulighet for 4-felts veg. Reguleringsplanen for E-134 skal vedtas i 2011, med dertil påfølgende Stortingsproposisjon for finansiering, siden dette er et bompengeprosjekt. Første bevilgning i Nasjonal

Transportplan er satt til 2013. Hvorvidt det blir 4-felts veg på Gomsrudveien på denne strekningen vil sannsynligvis avklares i 2010. Om tiltaket finansieres og realiseres i forbindelse med E-134-prosjektet vil avklares i 2011/2012. Her er det mye som spiller inn, både trafikktall/prognoser, og totalkostnadene til prosjektet og inntekter. Foreløpig må det derfor konkluderes med å henvise til at eiendommen ligger innenfor båndlagte områder, og at nybygging utover ordinært vedlikehold ikke er tillatt (uten særskilt dispensasjon).

 

3.    Tilstandsrapporten og husets egnethet som lokaliteter for Krisesenter:

Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE) har gjennomført en faglig vedlikeholdsvurdering av bygget gjennom en tilstandsanalyse. Tilstandsanalysen registrerer strakstiltak, må-tiltak og bør-tiltak.

Strakstiltakene er tiltak som må utføres straks og disse er utført.

Må-tiltak er tiltak som må utføres innen få år, bl.a. for å imøtekomme nye lovkrav innen f.eks, energilovgivning, universell utforming, krav til arbeidsmiljø m.m.

Bør-tiltak er anbefalte tiltak for ikke å skape større vedlikeholdskonsekvenser og tiltak som kan skape bedre trivsel, velvære og bedre tjenesteeffekt.

Siden bygningen ligger i et båndlagt område knyttet til ny E134 (jfr. pkt. 2) gjennom Kongsberg, som medfører at det ikke gis byggetillatelse for søknadspliktige arbeider (utvidelse, større omgjøringer m.m.), er det urealistisk å løfte bygningen opp på et nivå som tilfredsstiller dagens krav i h.h.t. AML og tilgjengelighet (må-tiltak).

Bygningen har sitt utgangspunkt i et eldre bolighus, og er ikke tilrettelagt til formålet ut fra dagens krav. Da virksomheten ble etablert var antakelig ikke dette ansett som vesentlig føringer. Tilstandsrapporten vurderer ikke byggets egnethet. Tilstandsrapporten konkluderer for så vidt med at byggets tilstand, med de bygningsmessige og tekniske fasiliteter det

innehar pr. i dag, er bra. Byggets egnethet bør imidlertid vurderes for at planlegging og igangsetting av må- og bør-tiltak skal være hensiktsmessig. Ut fra den kjennskap en har til stedet i dag anses bygningen lite egnet som fremtidig krisesentertilbud i forhold til dagens krav iht AML og tilgjengelighet.

 

Konklusjon:

Alternative egnede lokaliteter til fremtidig Krisesentertilbud utredes da eiendommen er båndlagt til E-134, og dagens lokalitetene er dårlig egnet i forhold til kvalitative trygghetskrav i krisesenterloven, og i henhold til ansattes forhold etter AML.

 

Om budsjett og finansiering:

Det vedtatte bruttobudsjett for Kongsberg krisesenter er kr. 4.118.000,-

Øremerket statstilskudd er kr. 3.294.000,-

Overføring fra samarbeidskommunene er kr. 457.000,-

Driften av eksisterende krisesenter finansieres ved 80% dekning gjennom øremerket statstilskudd, og 20% egenandel for kommunene.

Samarbeidskommunenes egenandel 2010 utgjør kr. 14,90 pr. innbygger:

Notodden kr. 184.462,-

Øvre Eiker kr. 123.447,-

Nore- og Uvdal kr 37.101,-

Flesberg kr. 38.070,-

Rollag kr. 20.711,-

Sigdal kr. 52.225,-

Kongsberg kr. 368.030,-

 

Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre:

Det er opprettholdt en dekning med 80% statlige midler og 20% egenandel for kommunene for 2010 inkl. en lønns- og prisjustering på 3,2%. Budsjett for Kongsberg krisesenter er styrket noe i 2010 i forhold til 2009. Det dreier seg om lønnsutgifter etter HTA, endring vedr. ordning for bak-/hvilende vakt og kompetansebygging av ansatte. Søknadsfristen om statstilskudd til eksisterende krisesenter er 1. april.

Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav og engangsbevilgning i overgangsåret:

Kommunene får det fulle finansieringsansvaret for krisesentra fra 2011 ved at det øremerkede statlige tilskuddet går inn i rammeoverføringen til kommunene. Det er derfor kommunenes oppgave å vurdere hvilke mer langsiktige forpliktelser og investeringer det er klokt og nødvendig å påta seg for å sikre et godt tilbud i samsvar med loven.

Vesentlig i denne sammenheng er det å kunne hente ut optimalt av den statlige tilleggs- bevilgningen for nødvendige endringer og forbedringer for å tilfredsstille lovens krav. Denne tilleggsbevilgningen forutsetter ingen kommunal grunnfinansiering på 20%, heter det i rundskriv Q-1/2010. Videre heter det at “Innenfor rammen på 45 millioner kroner vil merkostnadene i overgangsåret, som utgangspunkt, bli fullt ut dekket av statlige midler”. Fra 2011 vil også denne tilleggsbevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er derfor viktig at kommunene har planer om hvordan forbedringene det søkes om tilskudd til for 2010 skal følges opp i kommende kommunale budsjetter. Ved eventuelle større omdisponeringer av tildelt statstilskudd er det satt frist til 1. september 2010.

Vurdering:

Loven inneholder en generell bruk av begrepet “skal” noe som utløser pliktdimensjonen (rettigheter), og denne er sikret gjennom lovens krav til kvalitet og tilsyn. Samtidig er det slik at helse- og sosiallovgivningen bygger på at kommunene står fritt til å organisere disse tjenestene innenfor de generelle rammene og kravene til organisering som følger av kommuneloven. Dette gjelder også Krisesenterloven.

Kongsberg krisesenter har hatt et formalisert samarbeid med samarbeidskommuner fra 2005. Fredag 5. februar 2010 var derfor 8 kommuner samlet for å vurdere et fremtidig krisesentersamarbeid i lys av ny lov. Kommunene er: Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg

 

Oppsummering fra møtet om fremtidig krisesentersamarbeid:

       Alle representantene fra kommunene er positive til i fellesskap å etablere et fremtidig krisesentersamarbeid i lys av loven. (Jfr. presentasjoner med lovforståelse, eiendomsforhold, organisering og finansiering).

       Alle kommunene er positive til et videre utredningsarbeid i arbeidsgruppe. Arbeidet koordineres også med arbeidet i regionens barnevernledergruppe vedr. avklaring av mulighet for samlokalisering/samordning mellom krisesenter og felles barnevernvakt i Kongsbergregionen.

       Hente ut optimalt av midler fra tilleggsbevilgning og engangsbevilgning til 8-kommunesamarbeidet.

       Møtet gir mandat til at intensjonsavtalen vil inneholde forpliktelser på et «overordnet plan».

 

Rådmannen har vurdert om det er andre alternativ til at krisesentertilbudet i Kongsberg skal utvikles videre.

Utvikling av dagens tilbud på eksisterende eiendom har, som sagt, begrensninger i forhold til lovens krav m.h.t. egnede lokaliteter og nye brukergrupper. I tillegg gjør båndleggingen av eiendommen (tidsbegrenset bruk) at det ikke er “regningssvarende” med tilbygg/ombygginger.

Et annet alternativ kan være å kjøpe hele eller deler av krisesentertilbudet fra andre krisesenter. De to nærmeste krisesentra (Hønefoss og Drammen) har imidlertid allerede kommunesamarbeid av en slik størrelsesorden at å tilføye vårt 8-kommunesamarbeid synes lite realistisk. Videre vil rådmannen vise til de entydige positive tilbakemeldingene om fremtidig samarbeid som fremkom i møte med de øvrige kommunene i samarbeidet.

Rådmannen anbefaler derfor at krisesentertilbudet i Kongsberg videreutvikles ved å bygge på den grunnmur som er utviklet ved drift av senteret helt fra 1985. Med et 8-kommunersamarbeid vil senteret ha et dekningsområde med rundt 65500 innbyggere.

Det anbefales at det inngås en intensjonsavtale mellom samarbeidskommunene om å utrede

utviklingen av krisesentersamarbeidet i lys av ny lov. Det anbefales at tilbudet til menn alternativt utredes som et samarbeid med andre krisesentra. Dette, i første omgang, i en prøveperiode for å gjøre erfaring med menn som brukergruppe. Dagens tilbud har telefonkontakt som tilbud til menn, men ut over det er det ingen erfaringer med

målgruppens behov for krisesentertilbud slik loven beskriver.

 

Det er lagt opp til to behandlinger av kommunenes krisesentersamarbeid. I denne saken er det lagt til grunn en intensjonsavtale med mandat til arbeidsgruppen. Utredningene til arbeidsgruppen danner så beslutnings- grunnlaget for kommunenes behandling av samarbeidsavtalen om fremtidig krisesentertilbud.

 

Kommunene kan regne med svar på søknader om statlige midlene (tilleggs- og engangsbevilgningen) rundt 1. mai. Dette innebærer imidlertid en praktisk utfordring for arbeidsgruppen, som da ikke får avklart om og hva det er av økonomisk dekning for arbeidet før i mai måned. Utgiftene kan være i knyttet til skyss/kost/overnatting ved ekskursjoner til andre krisesentra i forbindelse med arbeidet med romprogram og engasjement av andre, ut over arbeidsgruppens medlemmer, som KKE KF til eiendoms- utredningen og advokat i forbindelse med valg av organisasjon. Fristen for vertskommunen til å søke om eventuelle større omdisponeringer av tildelt statstilskudd er dessuten 1. september. Det er derfor også en fordel at arbeidsgruppen får startet sitt arbeid så snart som mulig etter påske i tilfelle det skulle bli aktuelt med slik omdisponeringssøknad.

Grunnet kommunenes budsjettprosess for budsjett 2011 og økonomiplanen, er det også viktig, så snart som mulig, å avklare økonomiske konsekvenser. Rådmannen foreslår derfor at det stilles “oppstartsmidler” til disposisjon for arbeidsgruppen, tilsvarende kr. 1 pr. innbygger i kommunene.

Forutsatt statlig fullfinansiering av utgiftene til plan- og utredningsarbeidet (tilleggs- og engangsbevilgningen ), slik det er forutsatt i departementets rundskriv, går kommunenes tilskudd tilbake til kommunen. Forslaget til forskutterte “oppstartsmidler” innpasses i intensjonsavtalen.

 

Konklusjon:

Rådmannen legger saken frem til politisk behandling for avklaring av inngåelse av intensjonsavtale om utvikling av krisesentertilbud med samarbeidskommuner. Ved dette ivaretas også at det foreligger nødvendig dokumentasjon slik at Kongsberg kommune, på vegne av samarbeidskommunene, søker om statlige midler til utvikling av krisesentertilbud

fra den statlige “tilleggs- og engangsbevilgningen”.

 

Rådmannen anbefaler at saken tas til etterretning, og at Flesberg kommune slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til krisesenterloven. Herunder at Flesberg kommune tiltrer intensjonsavtalen

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

1.3.2010

Arkiv               

K01

Saksmappe     

2010/130

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Endring av rutiner for motorferdsel i utmark - barmark

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

16.03.2010

2/10

kommunestyret

08.04.2010

24/10

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune endrer sin rutine for behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark.

Hver enkelt søknad må vurderes konkret og behandles i utvalg for næring og ressurs.

Det sendes ut informasjon til alle som tidligere har hatt generelle dispensasjoner, samt bred informasjon ut til hytteeiere, tiltakshavere og entreprenører slik at de kan søke i god tid før utvalgsmøter.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 16.03.2010:

Uttalelse fra Rådet for eldre og funksjonshemmede var delt ut på gruppemøte 15.3.10.

Repr. Anne-Liz Lande, FrP, la fram følgende endringsforslag:

Rådmannens anbefaling tas ikke til følge, dagens ordning opprettholdes.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Landes endringsforslag, foreslår komiteen enstemmig at kommunestyret vedtar Landes endringsforslag.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 16.03.2010:

Rådmannens anbefaling tas ikke til følge, dagens ordning opprettholdes.

Vedlegg:

  • Prinsippsak om motorferdsel i utmark, datert 16. februar 2006.
  • Svar fra Direktoratet for naturforvaltning, datert 25. februar 2010.
  • Utdrag fra Rundskriv nr.T-6/09, 29.10.2009: Om endringer i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag

Saksopplysninger:

Kommunestyret i Flesberg behandlet 16. februar 2006 en prinsippsak om motorferdsel i utmark og praktisering av regelverket rundt dette (se vedlegg). Saken gjaldt alle former for motorisert ferdsel i utmark, også barmark. Kommunestyret vedtok at dispensasjon på barmark kun kan innvilges til personer som utfører kjøring som del av næringsgrunnlaget. I praksis gjelder dette først og fremst grunneiere som utføres visse transportoppdrag for hytteeiere, brønnborefirmaer og personer som utfører graveoppdrag.

Hver vår innvilger komiteen for næring og ressurs generelle dispensasjoner til næringsaktører som har sendt inn en standard søknad og som driver kjøring som en del av næringsgrunnlaget. Denne generelle dispensasjonen kan benyttes:

·         i hytteområder, dvs. byggeområder for fritidsbebyggelse og LNF-områder med spredte hytter, jfr. gjeldende kommune(del)plan, for å utføre serviceoppdrag for hytteeiere.

·         langs sti- og løypetraseer for å utføre eventuell nødvendig tilrettelegging.

Et av vilkårene er at enhver kjøretur skal meldes til kommunen før kjøring, og umiddelbart bekreftes mottatt av kommunens fellestjeneste eller saksbehandler. I praksis leveres en slik melding inn på kommunehuset tidligst dagen før kjøreoppdraget. Det konkrete oppdraget blir imidlertid ikke vurdert av saksbehandler før etter at kjøringen har funnet sted.

Bakgrunnen for denne ordningen var primært i forbindelse med stor byggeaktivitet på Blefjell for noen år siden og for å sikre en effektiv behandling av barmarkskjøring som sannsynligvis likevel ville bli innvilget av politikerne. I løpet av de siste årene har det blitt mange flere veier på Blefjell, og antall kjøremeldinger har blitt redusert.

Gjennom stikkprøver og tilsyn har vi dessverre oppdaget at det kjøres i rene LNF-områder, at det ikke leveres kjøremelding på all kjøring i utmark, at kjøreskader oppstår og at kjøreskadene ikke blir meldt til kommunen. De aller fleste holder seg likevel til vilkårene.

Kommunen har bedt Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Buskerud om å gi en faglig vurdering av kommunens rutiner for håndtering av søknader om barmarkskjøring i utmark. Det er spurt særskilt om kommunens ordning med disse generelle dispensasjonene er i tråd med § 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

I e-post av 25. februar 2010 skriver Direktoratet for naturforvaltning i sitt svar (utdrag):

”Kommunen kan i unntakstilfelle gi tillatelse etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det skal foretas en konkret vurdering av vilkårene i bestemmelsen der transportbehovet skal vurderes mot mulige skader og ulemper. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skal forskriftens § 6 praktiseres enda strengere for barmarkskjøring. Dersom det blir gitt en dispensasjon, så skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene.

Selv om kommunen har avgrenset området der det kan søkes om dispensasjon, har de ikke mulighet til å gi en forhåndsgodkjennelse uten å ha vurdert hvorvidt kriteriene er oppfylt i den enkelte sak. Selv om kommunen vil motta flere lignende søknader, så skal hver enkelt av dem vurderes konkret. DN er derfor av den oppfatning at saksbehandlingen som her er skissert ikke er i tråd med forskriftens § 6.”

Fylkesmannen i Buskerud slutter seg til direktoratets uttalelse i sitt svar 25. februar 2010.

Vurdering:

Kommunens rutiner for behandling av barmarkskjøring i utmark er ikke i tråd med forskriftens § 6. Naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, har betydning for vedtak etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag (se vedlegg).

Praksisen har også medført at forvaltningslovens bestemmelser om begrunnelsesplikt, klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i denne loven ikke har kunnet komme til anvendelse. De organer som vil kunne ha klageadgang til vedtak om barmarkskjøring i utmark har ikke hatt mulighet for å kunne ta stilling til konkrete saker eller begrunnelsens innhold.

Dette er forhold som innebærer at kommunen må behandle hver enkelt søknad om barmarkskjøring i utmark konkret før dispensasjon kan innvilges. Siden søknader om barmarkskjøring må behandles politisk, (jf § 6 i forskriften), kan dette innebære lengre saksbehandlingstid. Det vil derfor være viktig med god informasjon til hytteeiere, tiltakshavere og entreprenører slik at de kan søke i god tid før utvalgsmøter.

Konklusjon:

Flesberg kommune endrer sin rutine for behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark. Hver enkelt søknad må vurderes konkret og behandles i utvalg for næring og ressurs.

Det sendes ut informasjon til alle som tidligere har hatt generelle dispensasjoner, samt bred informasjon ut til hytteeiere, tiltakshavere og entreprenører slik at de kan søke i god tid før utvalgsmøter.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2010

Arkiv               

L20

Saksmappe     

2009/662

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Knut Letmolie

Navnesaker fra nittiåra - klage på vedtak

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

17.03.2010

10/10

kommunestyret

08.04.2010

25/10

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune påklager vedtak om skrivemåte på 20 navn med tilhørende følgevedtak, slik tabellen under avsnittet saksopplysninger viser.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 17.03.2010:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 17.03.2010:

Flesberg kommune påklager vedtak om skrivemåte på 20 navn med tilhørende følgevedtak, slik tabellen under avsnittet saksopplysninger viser

Vedlegg:

Navnesakene 48/95, 49/95, 51/95, 52/95, 53/95, samt oversikt over påklagede navn fra grunneiere og Flesberg historielag.

Saksopplysninger:

I forbindelse med ajourføring av Statens kartverks N50 serie ble det i 1994 av Statens kartverk gjort en sammenligning av skrivemåten på stedsnavn på N50 og Økonomisk kartverk. Der skrivemåten på samme objekt ikke var lik ble stedsnavnet tatt med i navnesaken. Flesberg kommune gikk i 1994 gjennom denne lista, og gav merknader til noen av disse. Saken ble så oversendt Statens navnekonsulenter for foreløpig tilrådning.

I sommeren 1997 fikk Flesberg kommune saken tilbake for å innhente uttalelse fra berørte lokale organisasjoner samt eier/fester i saker som gjelder bruksnavn.  I tillegg skal kommunen selv gi uttalelse. I forbindelse med fastsetting av bruksnavn ble alle eiere/festere av bruk som ble omfattet tilskrevet. Flesberg historielag ble orientert og oppfordret til å gi uttalelse. Flesberg kommunen samordnet mottatte uttalelser, og avga selv uttalelse i sak 33/1997 for komiteen for livsløp og kultur. Saken med tilhørende vedlegg ble oversendt Statens navnekonsulenter for Østlandet og Agderfylkene 07.01.1998. Statens navnekonsulenter gir endelig tilråing og videresender saken til Statens kartverk som gjør vedtak om offisiell skrivemåte. Flesberg kommune mottar sommeren 2009 fra Statens kartverk vedtakene om offisiell skrivemåte på stedsnavn i Flesberg kommune. Disse vedtakene er gjort i 2008.

Flesberg historielag og Flesberg kommune har klagerett på alle navnevedtak. I tillegg har eier/ fester klagerett i saker som gjelder fastsettelse av bruksnavn. Klagen sendes Flesberg kommune som videresender samlet til Statens kartverk. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Statens kartverk saken videre til ei særskilt klagenemd oppnevnt av Kulturdepartementet.

Flesberg kommune har mottatt klage på 10 bruksnavn navn fra eier/fester. Historielaget har påklaget 19 navnevedtak. Oversikt følger vedlagt.

Rådmannen anbefaler at Flesberg kommune påklager vedtak om skrivemåte på 20 navn med tilhørende følgevedtak, slik tabellen under viser.

 

Saksnr.

Navn Vedtatt

Klage Flesberg Kommune

Kommentar

49/95 - 1

Rjupeskardet

Rupeskardet

Unaturlig med Rjupe- i Flesberg. Ikke samsvar med uttale. At Rjupe- blir brukt i Telemark gir vel ikke uten vider noe belegg for at denne formen/utalen er brukt i Numedal. Brukes Rjupe virkelig i Rollag ?

49/95 - 16

Kyrkjevatnet

Kjørkjevatnet

Unødvendig hard normalisering. Ikke samsvar med utale.

49/95 - 17

Kyrkjerinden

Kjørkjerinden

Unødvendig hard normalisering. Ikke samsvar med uttale

49/95 -  30

Svåråberg

Svaraberg

Ikke samsvar med uttale

49/95 -  33

Gjuveli

Juveli

Skrivemåten med Gj- står  i strid med det aller meste (navnekonsulent, historielaget, lokal uttale, tradisjonell skrivemåte, mange andre norske navn, til og med andre vedtatte former fra Flesberg, se sak 37). Gjelder og for nr. 18,21,34, 38, 58

49/95 - 35

Havslia

Hafslia

Navnet uttales med f. Uttale med v faller seg tungt foran ustemt s-lyd.

49/95 - 36

Ramnskardbekken

Ramskardsbekken

Dette gjengir uttala best. Den vedtatte forma med Ramne- bygger på en gjetning om at fuglenevninga ramn (ravn) ligger til gunn, men vi har  ikke noe konkret som forsvarer å tolke en slik føring inn i  det aktuelle navnet. Det eneste vi har å bygge på, er uttala, som vi også ønsker å beholde mest mulig uforandra. Vedtaket med e i første sammensetningsledd og uten s i andre virker ganske merkelig og kan knapt grunngis fornuftig.Samme for sak 37

49/95 - 49

Tvangssetra

Tvangsetra

Flesbergboka bruker navnet Tvangsetra.

49/95 - 58

Gjuvenes

Juvenes

Skrivemåten med Gj- står  i strid med det aller meste (navnekonsulent, historielaget, lokal uttale, tradisjonell skrivemåte, mange andre norske navn, til og med andre vedtatte former fra Flesberg, se sak 37

49/95 - 59, 197

Tjennås

Kjennås

Den tradisjonelle stavemåten med Kj- oppleves som viktig i såpass velkjente navn i bygda som Kjennås og Kjennerud. Kj- samsvarer med uttalen av navnet. Skriftformen "Tjennås" vil antagelig over tid forandre uttalen på navnet.

49/95 - 60

Tjennerud

Kjennerud

Den tradisjonelle stavemåten med Kj- oppleves som viktig i såpass velkjente navn i bygda som Kjennås og Kjennerud. Kj- samsvarer med uttalen av navnet. Skriftformen "Tjennerud" vil antagelig over tid forandre uttalen på navnet.

49/95 - 73

Storrdokkdalen

Størrdokkdalen

Størr- samsvarer med utale.

49/95 - 118

Lislelia

Lislia

Her har vedtaket ført inn en ekstra stavelse (le) midt inne i i navnet. Det føles bokstavelig talt for drøyt i dette velkjente navnet. Ikke samsvar med uttale. Usikker  etymologisering.

49/95 - 122

Randsåsen

Ransåsen

Samsvarer med uttala

49/95 - 126

Huldretjennet

Urdretjennet

Mener dette er rett navn

49/95 - 128

Kleivjorden

Klevjorden

Denne skrivemåten samsvarer med tradisjonell skriftform og uttale, og noe annet ville endre/ødelegge dette unødig.

49/95 - 129

Honntangen

Hønntangen

Gjengir uttala på en riktig måte. Honntangen nødvendig brudd på tradisjonell uttale.

49/95 - 130

Vatnebrynn

Vatnebryn

Skrivemåten gjengir navnet på en grei og liketil måte og samsvarer med såvel uttale som tradisjonell stavemåte. Stavemåten med endelsen -nn virker hensiktsløs og kunstig. Få eller ingen vil skjønne poenget, og det vil vel så gjerne kan gi feilaktige som riktige assosiasjoner. Gjelder og for 131, 193, 194

49/95 - 134

Eiet

Eie

Navnet skal ikke ha bestemt form. Skriftformen "Eiet" vil antagelig forandre uttalen over tid.

49/95 - 177

Rendlenatten

Renlinatten

Å begynne å etymologisere på dette navnet fører bare til å ødelegge den genuine uttala, og det er store sjanser for at det vil bli feil, også historisk sett.

51/95 - 6,7

Kopangen

Koppangen

Denne skriveforma er den mest vanlige, og har til dags dato ikke forandra den tradisjonelle uttala, noe en skrivemåte med bare en p utvilsom ville gjøre.

51/95 - 38

Lisleliseteråsen

Lisliseteråsen

Her har vedtaket ført inn en ekstra stavelse (le) midt inne i i navnet. Det føles bokstavelig talt for drøyt i dette velkjente navnet. Ikke samsvar med uttale. Usikker  etymologisering.

Vurdering:

Fastsettelsen av offisiell skrivemåte på stedsnavn behandles etter Lov om Stadnavn fra 1991. Hovedprinsippet ved fastsetting av skrivemåte på stedsnavn er at en tar utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet, for vårt vedkommende hvordan navnet uttales på Flesberg dialekt.

Noen vedtak bryter etter rådmannens mening med dette prinsippet, og er derav foreslått påklaget.