FLESBERG KOMMUNE

 

 

 

Utvalg:

komiteen for livsløp og kultur

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

onsdag 17.03.2010

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 9/10

Meldinger 17.mars 2010

 

PS 10/10

Navnesaker fra nittiåra - klage på vedtak

Odd Kåre Dalen

PS 11/10

Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud

Bjørg Homelien

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

033

Saksmappe     

2010/45

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger 17.mars 2010

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

17.03.2010

9/10

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a), b)

Saksopplysninger:

a)     Oppvekst- og kultursjefen informerer om forslag til ytterligere innsparingstiltak i oppvekst- og kulturetaten i 2010. Punktene nedenfor er en del av innsparingsforslagene:

·         Notat til komiteen for livsløp og kultur 17.3.10 om innsparingstiltak vedrørende Flesberg bibliotekfilial fra august 2010. Biblioteksjefen er tilstede og legger fram notatet.

·         Innsparing på posten Kulturmidler (kr. 72.000)

Totalsum frie kulturmidler for 2010:                         kr. 405.000. (Forslag: reduksjon kr. 72.000)

Fratrekk faste overføringer/tilskudd:            kr.  60.000

Rest fordeling til lagene:                             kr. 345.000

Forslag: Avsetning til årlige kulturmidler på kr. 310.000 og avsetning til prosjektilskudd kr. 35.000.

Tilskuddsordningene Kulturmidler: a) Årlige kulturmidler til hovedlag med søknadsfrist 31.mars, samt b) prosjekttilskudd (ingen søknadsfrist) er kunngjort i Lp og lagt ut som nettnyhet på kommunens nettside. (Nye skjemaer i år). Utlysningene inneholder ikke tilskuddssummer.

·         Andre tiltak

b)    Melding til komiteen for livsløp og kultur ang. prøveordning med fleksibel prøveordning i Flesberg barnehage avd Lampeland.

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2010

Arkiv               

L20

Saksmappe     

2009/662

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Knut Letmolie

Navnesaker fra nittiåra - klage på vedtak

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

17.03.2010

10/10

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune påklager vedtak om skrivemåte på 20 navn med tilhørende følgevedtak, slik tabellen under avsnittet saksopplysninger viser.

Vedlegg:

Navnesakene 48/95, 49/95, 51/95, 52/95, 53/95, samt oversikt over påklagede navn fra grunneiere og Flesberg historielag.

Saksopplysninger:

I forbindelse med ajourføring av Statens kartverks N50 serie ble det i 1994 av Statens kartverk gjort en sammenligning av skrivemåten på stedsnavn på N50 og Økonomisk kartverk. Der skrivemåten på samme objekt ikke var lik ble stedsnavnet tatt med i navnesaken. Flesberg kommune gikk i 1994 gjennom denne lista, og gav merknader til noen av disse. Saken ble så oversendt Statens navnekonsulenter for foreløpig tilrådning.

I sommeren 1997 fikk Flesberg kommune saken tilbake for å innhente uttalelse fra berørte lokale organisasjoner samt eier/fester i saker som gjelder bruksnavn.  I tillegg skal kommunen selv gi uttalelse. I forbindelse med fastsetting av bruksnavn ble alle eiere/festere av bruk som ble omfattet tilskrevet. Flesberg historielag ble orientert og oppfordret til å gi uttalelse. Flesberg kommunen samordnet mottatte uttalelser, og avga selv uttalelse i sak 33/1997 for komiteen for livsløp og kultur. Saken med tilhørende vedlegg ble oversendt Statens navnekonsulenter for Østlandet og Agderfylkene 07.01.1998. Statens navnekonsulenter gir endelig tilråing og videresender saken til Statens kartverk som gjør vedtak om offisiell skrivemåte. Flesberg kommune mottar sommeren 2009 fra Statens kartverk vedtakene om offisiell skrivemåte på stedsnavn i Flesberg kommune. Disse vedtakene er gjort i 2008.

Flesberg historielag og Flesberg kommune har klagerett på alle navnevedtak. I tillegg har eier/ fester klagerett i saker som gjelder fastsettelse av bruksnavn. Klagen sendes Flesberg kommune som videresender samlet til Statens kartverk. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Statens kartverk saken videre til ei særskilt klagenemd oppnevnt av Kulturdepartementet.

Flesberg kommune har mottatt klage på 10 bruksnavn navn fra eier/fester. Historielaget har påklaget 19 navnevedtak. Oversikt følger vedlagt.

Rådmannen anbefaler at Flesberg kommune påklager vedtak om skrivemåte på 20 navn med tilhørende følgevedtak, slik tabellen under viser.

Saksnr.

Navn Vedtatt

Klage Flesberg Kommune

Kommentar

49/95 - 1

Rjupeskardet

Rupeskardet

Unaturlig med Rjupe- i Flesberg. Ikke samsvar med uttale. At Rjupe- blir brukt i Telemark gir vel ikke uten vider noe belegg for at denne formen/utalen er brukt i Numedal. Brukes Rjupe virkelig i Rollag ?

49/95 - 16

Kyrkjevatnet

Kjørkjevatnet

Unødvendig hard normalisering. Ikke samsvar med utale.

49/95 - 17

Kyrkjerinden

Kjørkjerinden

Unødvendig hard normalisering. Ikke samsvar med uttale

49/95 -  30

Svåråberg

Svaraberg

Ikke samsvar med uttale

49/95 -  33

Gjuveli

Juveli

Skrivemåten med Gj- står  i strid med det aller meste (navnekonsulent, historielaget, lokal uttale, tradisjonell skrivemåte, mange andre norske navn, til og med andre vedtatte former fra Flesberg, se sak 37). Gjelder og for nr. 18,21,34, 38, 58

49/95 - 35

Havslia

Hafslia

Navnet uttales med f. Uttale med v faller seg tungt foran ustemt s-lyd.

49/95 - 36

Ramnskardbekken

Ramskardsbekken

Dette gjengir uttala best. Den vedtatte forma med Ramne- bygger på en gjetning om at fuglenevninga ramn (ravn) ligger til gunn, men vi har  ikke noe konkret som forsvarer å tolke en slik føring inn i  det aktuelle navnet. Det eneste vi har å bygge på, er uttala, som vi også ønsker å beholde mest mulig uforandra. Vedtaket med e i første sammensetningsledd og uten s i andre virker ganske merkelig og kan knapt grunngis fornuftig.Samme for sak 37

49/95 - 49

Tvangssetra

Tvangsetra

Flesbergboka bruker navnet Tvangsetra.

49/95 - 58

Gjuvenes

Juvenes

Skrivemåten med Gj- står  i strid med det aller meste (navnekonsulent, historielaget, lokal uttale, tradisjonell skrivemåte, mange andre norske navn, til og med andre vedtatte former fra Flesberg, se sak 37

49/95 - 59, 197

Tjennås

Kjennås

Den tradisjonelle stavemåten med Kj- oppleves som viktig i såpass velkjente navn i bygda som Kjennås og Kjennerud. Kj- samsvarer med uttalen av navnet. Skriftformen "Tjennås" vil antagelig over tid forandre uttalen på navnet.

49/95 - 60

Tjennerud

Kjennerud

Den tradisjonelle stavemåten med Kj- oppleves som viktig i såpass velkjente navn i bygda som Kjennås og Kjennerud. Kj- samsvarer med uttalen av navnet. Skriftformen "Tjennerud" vil antagelig over tid forandre uttalen på navnet.

49/95 - 73

Storrdokkdalen

Størrdokkdalen

Størr- samsvarer med utale.

49/95 - 118

Lislelia

Lislia

Her har vedtaket ført inn en ekstra stavelse (le) midt inne i i navnet. Det føles bokstavelig talt for drøyt i dette velkjente navnet. Ikke samsvar med uttale. Usikker  etymologisering.

49/95 - 122

Randsåsen

Ransåsen

Samsvarer med uttala

49/95 - 126

Huldretjennet

Urdretjennet

Mener dette er rett navn

49/95 - 128

Kleivjorden

Klevjorden

Denne skrivemåten samsvarer med tradisjonell skriftform og uttale, og noe annet ville endre/ødelegge dette unødig.

49/95 - 129

Honntangen

Hønntangen

Gjengir uttala på en riktig måte. Honntangen nødvendig brudd på tradisjonell uttale.

49/95 - 130

Vatnebrynn

Vatnebryn

Skrivemåten gjengir navnet på en grei og liketil måte og samsvarer med såvel uttale som tradisjonell stavemåte. Stavemåten med endelsen -nn virker hensiktsløs og kunstig. Få eller ingen vil skjønne poenget, og det vil vel så gjerne kan gi feilaktige som riktige assosiasjoner. Gjelder og for 131, 193, 194

49/95 - 134

Eiet

Eie

Navnet skal ikke ha bestemt form. Skriftformen "Eiet" vil antagelig forandre uttalen over tid.

49/95 - 177

Rendlenatten

Renlinatten

Å begynne å etymologisere på dette navnet fører bare til å ødelegge den genuine uttala, og det er store sjanser for at det vil bli feil, også historisk sett.

51/95 - 6,7

Kopangen

Koppangen

Denne skriveforma er den mest vanlige, og har til dags dato ikke forandra den tradisjonelle uttala, noe en skrivemåte med bare en p utvilsom ville gjøre.

51/95 - 38

Lisleliseteråsen

Lisliseteråsen

Her har vedtaket ført inn en ekstra stavelse (le) midt inne i i navnet. Det føles bokstavelig talt for drøyt i dette velkjente navnet. Ikke samsvar med uttale. Usikker  etymologisering.

Vurdering:

Fastsettelsen av offisiell skrivemåte på stedsnavn behandles etter Lov om Stadnavn fra 1991. Hovedprinsippet ved fastsetting av skrivemåte på stedsnavn er at en tar utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet, for vårt vedkommende hvordan navnet uttales på Flesberg dialekt.

Noen vedtak bryter etter rådmannens mening med dette prinsippet, og er derav foreslått påklaget.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

026

Saksmappe     

2009/1143

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

17.03.2010

11/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.     Flesberg kommune slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til krisesenterloven, slik det fremgår av saksutredningen.

2.     Flesberg kommune tiltrer intensjonsavtalen.

Vedlegg:

Forslag til intensjonsavtale

Saksopplysninger:

01.01 2010 trådte Lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterloven) i kraft. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

Kommunene får nå en lovpålagt plikt til å sørge for et krisesentertilbud og det vil være kommunen/vertskommunen som vil være ansvarlig for å følge opp krisesentervirksomheten overfor sentrale myndigheter. En viktig grunn til å legge ansvaret på kommunene er å bedre helheten i tilbudet til brukerne både når det gjelder de akutte hjelpetiltakene og den mer langsiktige oppfølgingen som mange voldsutsatte har behov for. År 2010 er et overgangsår når det gjelder finansiering av krisesentertilbudet. Hensikten med overgangsåret er å gi kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss tid til omstilling og tilpasning som følge av loven. Fra år 2011 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Ettersom kommunene får det fulle finansieringsansvaret fra år 2011, er det kommunenes oppgave å vurdere hvilke mer langsiktige forpliktelser og investeringer det er klokt og nødvendig å påta seg for å sikre et godt tilbud i samsvar med lovens krav.

 

I år 2010 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bestå av tre elementer:

       Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre

       Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav

       Engangsbevilgning i overgangsåret til nødvendig utredning og planlegging av framtidige krisesentertilbud

 

Departementet oppfordrer kommunene til å inngå samarbeid med nabokommuner eller andre regionale sammenslutninger der dette er hensiktsmessig. Søknadsfristen for statlige tilskudd for å møte lovens krav er 1. april og at det er etablert et kommunesamarbeid for videre utvikling antas å stå sentralt for å løse ut statlige midler.

Kommunene

Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg (8-kommunesamarbeid) har, i møte 5. februar med administrative representanter fra kommunene, stilt seg positive til samarbeid om utvikling av krisesentertilbud i lys av lovens krav. Det er pekt ut representanter til arbeidsgruppe for å lage et utrednings- og beslutningsgrunnlag for avtale mellom kommunene om fremtidig samarbeid. Mandatet til arbeidsgruppen er nedfelt i forslag til intensjonsavtale mellom kommunene.

Rådmannen legger saken frem til politisk behandling for politisk avklaring av inngåelse av intensjonsavtalen om utvikling av krisesentertilbud med samarbeidskommuner. Ved dette ivaretas også at det foreligger nødvendig dokumentasjon slik at Kongsberg kommune, på vegne av samarbeidskommunene, søker om statlige midler til utvikling av krisesentertilbud fra den statlige “tilleggs- og engangsbevilgningen”.

 

Bakgrunn

Kongsberg Krisesenter startet opp sin virksomhet i desember 1985. Senteret er et tilbud til kvinner og deres barn i krise eller mishandlingssituasjoner. Krisesenteret tilbyr et midlertidig botilbud.

Senteret har døgnåpent hele året og arbeider ut i fra prinsippene om “hjelp til selvhjelp”. I tillegg til botilbudet tar senteret i mot kvinner til samtaler på dagtid. I dag er tilbudet om telefonkontakt døgnåpent hele året. Alle kvinner som opplever å ha behov for det kan få tilbud om støtte og følge på veien til det offentlige hjelpeapparat. Senteret har vært drevet etter prinsippet “kvinner hjelper kvinner”. Senteret var fra starten i hovedsak driftet av frivillige medarbeidere (110 personer) i tillegg til faste stillinger tilsvarende 1,9 årsverk, herav stilling som daglig leder. Senteret hadde i mange år en til tider svært usikker og vanskelig

driftssituasjon som var avhengig av økonomisk støtte fra privatpersoner og frivillige foreninger.

Utfordringene knyttet til døgnkontinuerlig drift er basert på stor grad av frivillighet og har medført at stadig mer av driftsressursene består av fast ansatte. I dag er det ansatt 5,8 årsverk fordelt på 9 personer og det er innført bakvaktsordning. Senteret holder til i en sentralt beliggende gammel villa som eies av Kongsberg kommune v/KKE KF, og leies av Krisesenteret. Boligen er på totalt 200 m2 bestående av 4 soverom med 8 -10 sengeplasser, 2 bad/toalett, 2 stuer og kjøkken. Huset er rimelig bra vedlikeholdt utvendig.

 

Kongsberg Krisesenter er organisert som en privat ideell organisasjon, som drives etter non-profit-prinsippet. Det er pekt ut et styre som består av en representant fra Kongsberg kommune, en fra Numedalskommunene og en fra Øvre Eiker. Disse følger valgperioden. Leder har dobbeltstemme og fra 2005 har leder vært fra en av samarbeidskommunene. I styret sitter også to representanter fra de ansatte som velges for 2 år av gangen.

For å sikre trygghet og økonomisk forutsigbar drift ble det i 2005 inngått samarbeidsavtaler mellom Kongsberg krisesenter og hver av kommunene: Notodden, Øvre Eiker, Nore- og Uvdal, Flesberg, Rollag og Kongsberg. Sigdal kommune inngikk samarbeidsavtale i 2007.

 

Tilskuddet fra kommunene ble satt til kr. 11 pr. innbygger med årlig prisjustering. Øvre Eiker betaler halvparten av dette, da de også støtter Betzy krisesenter i Drammen. Fra og med 01.01.05 har staten dekket 80% av driftsutgiftene og samarbeidskommunene 20%.

 

Statistikk brukere

2007

2008

2009

Brukere

102

101

117

Kvinner

35

32

35

Barn medfølgende

40

37

45

Dagbrukere

27

32

37

Krisetelefon av disse:

127

184

114

Menn

 

47

39

Barn/ungdom

 

6

2

Antall samtaler

 

114

280

 

 

Om loven :

Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn

som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner. Sentralt for lovforståelsen er det at loven ikke må tolkes, eller praktiseres slik at eksisterende krisesentertilbud blir forringet for visse brukergrupper. Tvert i mot er det et formål å styrke tilbudet totalt sett, men hovedmålgruppen er i første rekke kvinner som anses som hovedbruker, og menn som har

mange av de samme hjelpebehov som voldsutsatte kvinner og barn.

Barn er nevnt spesielt i den nye loven for å synliggjøre barns spesielle behov som brukere av krisesentertilbud. “Medfølgende ” barn, som det stod i lovforslaget er fjernet med den begrunnelse at barn har en selvstendig rett (rettssubjekt) til vern mot vold og overgrep, inkludert å oppleve dette i familien. Barn uten omsorg er imidlertid først og fremst barnevernets ansvar. Krisesentertilbudet skal ikke “overta” foresattes ansvar. Med “vold” menes alle former for vold, eller trusler om bruk av vold, skremmende og hensynsløs opptreden, krenkelser, nedverdigelser eller annen påtvunget avgrensning av livsutfoldelsen til en person.

“I nære relasjoner” omfatter nåværende eller tidligere ektefelle, partnere, samboere, kjærester, familie, slekt, medlemmer av samme husstand som den voldsutsatte eller personer som har omsorg for den voldsutsatte. Barn som blir utsatt for vold direkte, eller ved å ha vært eksponert for vold mot omsorgspersoner, eller søsken ved at de har sett, hørt eller på annen måte opplevd voldsbruken.

Krisesenterloven er et lavterskeltilbud. Det betyr at alle enkeltpersoner kan henvende seg direkte til krisesentertilbudet uten henvisning eller timeavtale.

Krisesentertilbudet skal gi individuell støtte, rettledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpe- apparatet. Krisesentertilbudet skal være et gratis, heldøgns-, helårs-, trygt og midlertidig botilbud. Videre skal det være et dagtilbud, helårs- og heldøgns telefontilbud for råd og rettledning, og det skal gi oppfølging i reetableringsfasen. Det er vektlagt

individuell tilrettelegging av tilbudet, individuell plan (IP), samordning med andre tjenester, tilbud og kvalitet gjennom ansattes kompetanse. Det er særlig pekt på barns spesielle behov. I loven er nedfelt krav til taushetsplikt, om opplysninger til barnevernet, om krav til politiattest for ansatte, internkontroll og statlig tilsyn som er lagt Fylkesmannen.

 

Om eiendomsforhold/bygningen:

Det er tre forhold som er av betydning når det gjelder Krisesenterets eiendom.

 

1.     Lov og bygningsmessige krav:

Krisesenterloven stadfester at botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Trusselnivået betyr dessuten at det bør være fysisk sikring av lokalene og “taushetsplikten” betyr at ingen utenforstående skal vite hvem som er på senteret.

Det betyr “skjerming” av inngang, uteareal og innsyn. I samarbeid med politiet er det viktig at det gjøres risiko- og trygghetsvurderinger, og at det er mulig å gjennomføre fysiske tiltak om det er behovet. Det er i lovforarbeidet pekt på at det er viktig med samlokalisering av dag- og botilbudet slik at kompetansen blir samlet. En utfordring knyttet til dette er lovens krav om fysisk atskillelse for menn og kvinner.

For ansattes spesielle forhold kommer Arbeidsmiljøloven og HMS-krav til anvendelse. Dette innebærer et betydelig trygghetskrav, rømningsmulighet og reguleringer knyttet til egnede arbeidsplasser, IKT med begrunnelse i lovens dokumentasjonskrav og egnede forhold ved eventuelt “hvilende” vaktordning (seng/toalett/dusj).

 

2.     Krisesenterets eiendom ligger på “båndlagt område” for E134.

E-134-prosjektet er satt opp til bygging i perioden 2013-2016. Eiendommen er berørt i korridor fra Tislegård til Myntbrua. Her er det satt av mulighet for 4-felts veg. Reguleringsplanen for E-134 skal vedtas i 2011, med dertil påfølgende Stortingsproposisjon for finansiering, siden dette er et bompengeprosjekt. Første bevilgning i Nasjonal

Transportplan er satt til 2013. Hvorvidt det blir 4-felts veg på Gomsrudveien på denne strekningen vil sannsynligvis avklares i 2010. Om tiltaket finansieres og realiseres i forbindelse med E-134-prosjektet vil avklares i 2011/2012. Her er det mye som spiller inn, både trafikktall/prognoser, og totalkostnadene til prosjektet og inntekter. Foreløpig må det derfor konkluderes med å henvise til at eiendommen ligger innenfor båndlagte områder, og at nybygging utover ordinært vedlikehold ikke er tillatt (uten særskilt dispensasjon).

 

3.     Tilstandsrapporten og husets egnethet som lokaliteter for Krisesenter:

Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE) har gjennomført en faglig vedlikeholdsvurdering av bygget gjennom en tilstandsanalyse. Tilstandsanalysen registrerer strakstiltak, må-tiltak og bør-tiltak.

Strakstiltakene er tiltak som må utføres straks og disse er utført.

Må-tiltak er tiltak som må utføres innen få år, bl.a. for å imøtekomme nye lovkrav innen f.eks, energilovgivning, universell utforming, krav til arbeidsmiljø m.m.

Bør-tiltak er anbefalte tiltak for ikke å skape større vedlikeholdskonsekvenser og tiltak som kan skape bedre trivsel, velvære og bedre tjenesteeffekt.

Siden bygningen ligger i et båndlagt område knyttet til ny E134 (jfr. pkt. 2) gjennom Kongsberg, som medfører at det ikke gis byggetillatelse for søknadspliktige arbeider (utvidelse, større omgjøringer m.m.), er det urealistisk å løfte bygningen opp på et nivå som tilfredsstiller dagens krav i h.h.t. AML og tilgjengelighet (må-tiltak).

Bygningen har sitt utgangspunkt i et eldre bolighus, og er ikke tilrettelagt til formålet ut fra dagens krav. Da virksomheten ble etablert var antakelig ikke dette ansett som vesentlig føringer. Tilstandsrapporten vurderer ikke byggets egnethet. Tilstandsrapporten konkluderer for så vidt med at byggets tilstand, med de bygningsmessige og tekniske fasiliteter det

innehar pr. i dag, er bra. Byggets egnethet bør imidlertid vurderes for at planlegging og igangsetting av må- og bør-tiltak skal være hensiktsmessig. Ut fra den kjennskap en har til stedet i dag anses bygningen lite egnet som fremtidig krisesentertilbud i forhold til dagens krav iht AML og tilgjengelighet.

 

Konklusjon:

Alternative egnede lokaliteter til fremtidig Krisesentertilbud utredes da eiendommen er båndlagt til E-134, og dagens lokalitetene er dårlig egnet i forhold til kvalitative trygghetskrav i krisesenterloven, og i henhold til ansattes forhold etter AML.

 

Om budsjett og finansiering:

Det vedtatte bruttobudsjett for Kongsberg krisesenter er kr. 4.118.000,-

Øremerket statstilskudd er kr. 3.294.000,-

Overføring fra samarbeidskommunene er kr. 457.000,-

Driften av eksisterende krisesenter finansieres ved 80% dekning gjennom øremerket statstilskudd, og 20% egenandel for kommunene.

Samarbeidskommunenes egenandel 2010 utgjør kr. 14,90 pr. innbygger:

Notodden kr. 184.462,-

Øvre Eiker kr. 123.447,-

Nore- og Uvdal kr 37.101,-

Flesberg kr. 38.070,-

Rollag kr. 20.711,-

Sigdal kr. 52.225,-

Kongsberg kr. 368.030,-

 

Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre:

Det er opprettholdt en dekning med 80% statlige midler og 20% egenandel for kommunene for 2010 inkl. en lønns- og prisjustering på 3,2%. Budsjett for Kongsberg krisesenter er styrket noe i 2010 i forhold til 2009. Det dreier seg om lønnsutgifter etter HTA, endring vedr. ordning for bak-/hvilende vakt og kompetansebygging av ansatte. Søknadsfristen om statstilskudd til eksisterende krisesenter er 1. april.

Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav og engangsbevilgning i overgangsåret:

Kommunene får det fulle finansieringsansvaret for krisesentra fra 2011 ved at det øremerkede statlige tilskuddet går inn i rammeoverføringen til kommunene. Det er derfor kommunenes oppgave å vurdere hvilke mer langsiktige forpliktelser og investeringer det er klokt og nødvendig å påta seg for å sikre et godt tilbud i samsvar med loven.

Vesentlig i denne sammenheng er det å kunne hente ut optimalt av den statlige tilleggs- bevilgningen for nødvendige endringer og forbedringer for å tilfredsstille lovens krav. Denne tilleggsbevilgningen forutsetter ingen kommunal grunnfinansiering på 20%, heter det i rundskriv Q-1/2010. Videre heter det at “Innenfor rammen på 45 millioner kroner vil merkostnadene i overgangsåret, som utgangspunkt, bli fullt ut dekket av statlige midler”. Fra 2011 vil også denne tilleggsbevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er derfor viktig at kommunene har planer om hvordan forbedringene det søkes om tilskudd til for 2010 skal følges opp i kommende kommunale budsjetter. Ved eventuelle større omdisponeringer av tildelt statstilskudd er det satt frist til 1. september 2010.

 

Vurdering:

Loven inneholder en generell bruk av begrepet “skal” noe som utløser pliktdimensjonen (rettigheter), og denne er sikret gjennom lovens krav til kvalitet og tilsyn. Samtidig er det slik at helse- og sosiallovgivningen bygger på at kommunene står fritt til å organisere disse tjenestene innenfor de generelle rammene og kravene til organisering som følger av kommuneloven. Dette gjelder også Krisesenterloven.

Kongsberg krisesenter har hatt et formalisert samarbeid med samarbeidskommuner fra 2005. Fredag 5. februar 2010 var derfor 8 kommuner samlet for å vurdere et fremtidig krisesentersamarbeid i lys av ny lov. Kommunene er: Notodden, Hjartdal, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore- og Uvdal, Sigdal og Kongsberg

 

Oppsummering fra møtet om fremtidig krisesentersamarbeid:

       Alle representantene fra kommunene er positive til i fellesskap å etablere et fremtidig krisesentersamarbeid i lys av loven. (Jfr. presentasjoner med lovforståelse, eiendomsforhold, organisering og finansiering).

       Alle kommunene er positive til et videre utredningsarbeid i arbeidsgruppe. Arbeidet koordineres også med arbeidet i regionens barnevernledergruppe vedr. avklaring av mulighet for samlokalisering/samordning mellom krisesenter og felles barnevernvakt i Kongsbergregionen.

       Hente ut optimalt av midler fra tilleggsbevilgning og engangsbevilgning til 8-kommunesamarbeidet.

       Møtet gir mandat til at intensjonsavtalen vil inneholde forpliktelser på et «overordnet plan».

 

Rådmannen har vurdert om det er andre alternativ til at krisesentertilbudet i Kongsberg skal utvikles videre.

Utvikling av dagens tilbud på eksisterende eiendom har, som sagt, begrensninger i forhold til lovens krav m.h.t. egnede lokaliteter og nye brukergrupper. I tillegg gjør båndleggingen av eiendommen (tidsbegrenset bruk) at det ikke er “regningssvarende” med tilbygg/ombygginger.

Et annet alternativ kan være å kjøpe hele eller deler av krisesentertilbudet fra andre krisesenter. De to nærmeste krisesentra (Hønefoss og Drammen) har imidlertid allerede kommunesamarbeid av en slik størrelsesorden at å tilføye vårt 8-kommunesamarbeid synes lite realistisk. Videre vil rådmannen vise til de entydige positive tilbakemeldingene om fremtidig samarbeid som fremkom i møte med de øvrige kommunene i samarbeidet.

Rådmannen anbefaler derfor at krisesentertilbudet i Kongsberg videreutvikles ved å bygge på den grunnmur som er utviklet ved drift av senteret helt fra 1985. Med et 8-kommunersamarbeid vil senteret ha et dekningsområde med rundt 65500 innbyggere.

Det anbefales at det inngås en intensjonsavtale mellom samarbeidskommunene om å utrede

utviklingen av krisesentersamarbeidet i lys av ny lov. Det anbefales at tilbudet til menn alternativt utredes som et samarbeid med andre krisesentra. Dette, i første omgang, i en prøveperiode for å gjøre erfaring med menn som brukergruppe. Dagens tilbud har telefonkontakt som tilbud til menn, men ut over det er det ingen erfaringer med

målgruppens behov for krisesentertilbud slik loven beskriver.

 

Det er lagt opp til to behandlinger av kommunenes krisesentersamarbeid. I denne saken er det lagt til grunn en intensjonsavtale med mandat til arbeidsgruppen. Utredningene til arbeidsgruppen danner så beslutnings- grunnlaget for kommunenes behandling av samarbeidsavtalen om fremtidig krisesentertilbud.

 

Kommunene kan regne med svar på søknader om statlige midlene (tilleggs- og engangsbevilgningen) rundt 1. mai. Dette innebærer imidlertid en praktisk utfordring for arbeidsgruppen, som da ikke får avklart om og hva det er av økonomisk dekning for arbeidet før i mai måned. Utgiftene kan være i knyttet til skyss/kost/overnatting ved ekskursjoner til andre krisesentra i forbindelse med arbeidet med romprogram og engasjement av andre, ut over arbeidsgruppens medlemmer, som KKE KF til eiendoms- utredningen og advokat i forbindelse med valg av organisasjon. Fristen for vertskommunen til å søke om eventuelle større omdisponeringer av tildelt statstilskudd er dessuten 1. september. Det er derfor også en fordel at arbeidsgruppen får startet sitt arbeid så snart som mulig etter påske i tilfelle det skulle bli aktuelt med slik omdisponeringssøknad.

Grunnet kommunenes budsjettprosess for budsjett 2011 og økonomiplanen, er det også viktig, så snart som mulig, å avklare økonomiske konsekvenser. Rådmannen foreslår derfor at det stilles “oppstartsmidler” til disposisjon for arbeidsgruppen, tilsvarende kr. 1 pr. innbygger i kommunene.

Forutsatt statlig fullfinansiering av utgiftene til plan- og utredningsarbeidet (tilleggs- og engangsbevilgningen ), slik det er forutsatt i departementets rundskriv, går kommunenes tilskudd tilbake til kommunen. Forslaget til forskutterte “oppstartsmidler” innpasses i intensjonsavtalen.

 

Konklusjon:

Rådmannen legger saken frem til politisk behandling for avklaring av inngåelse av intensjonsavtale om utvikling av krisesentertilbud med samarbeidskommuner. Ved dette ivaretas også at det foreligger nødvendig dokumentasjon slik at Kongsberg kommune, på vegne av samarbeidskommunene, søker om statlige midler til utvikling av krisesentertilbud

fra den statlige “tilleggs- og engangsbevilgningen”.

 

Rådmannen anbefaler at saken tas til etterretning, og at Flesberg kommune slutter seg til samarbeidet for å utrede utvikling av krisesentertilbudet henhold til krisesenterloven. Herunder at Flesberg kommune tiltrer intensjonsavtalen

 

VEDLEGG:

 

FLESBERG KOMMUNE

Melding LK 17.03.2010

Notat til komiteen for livsløp og kultur 17.03.10 om innsparingstiltak vedrørende Flesberg bibliotekfilial fra august 2010.

 

Bibliotekets innsparing i perioden 2003-2010

Aller først er det viktig å understreke at vi har stor forståelse for den økonomiske situasjonen i kommunen, og kravet til innsparing som ligger på Oppvekst- og kulturetaten i 2010. Det er en selvfølge at også biblioteket skal bidra med innsparinger i en så langvarig og vanskelig økonomisk periode.

 

Biblioteket har lagt ned 2 filialer og spart inn 17 % stillingsressurs siden 2003. Ved å legge ned Flesberg filial, vil ytterligere 17 % av bibliotekets stillingsressurs bli borte. Det er en reduksjon på nesten 30 % av bibliotekets personalressurs, og det er en betydelig innsparing på vår enhet. Flesberg bibliotek vil i så fall bare bestå av 1 biblioteklokale og 89 % stillingsressurs.

 

Vi foreslår derfor å overføre 12 % stillingsressurs til hovedbiblioteket dersom Flesberg filial legges ned fra 1. august 2010.

 

Konsekvenser ved nedleggelse av Flesberg filial

Den største konsekvensen er at vi legger ned det svært gode kombinasjonsbiblioteket som driftes i samarbeid mellom Flesberg skole og Flesberg bibliotek. Vi mister dermed kontakten med en stor og sårbar lånegruppe: alle kommunens elever fra 5. til 10. trinn. I tillegg vil ikke lærerne på Flesberg skole få en bibliotektjeneste som er faglig oppdatert, kan veilede i arbeidet med lesing og som opprettholder en aktuell boksamling for skolen. I tillegg mister hele Flesberg lånekrets biblioteket sitt. Vi har sett at det forsvinner brukere hver gang vi legger ned en filial. Selv om avstanden ikke er så stor  til Lampeland, er det alltid en del brukere som av ulike grunner slutter å gå på biblioteket når filialen deres blir borte.

 

I 2009 hadde vi over 4000 utlån på Flesberg filial. Det er 26 % av det totale utlånet, og en nedleggelse vil utvilsomt bety en sterk nedgang i det totale utlånet. Det vil kreve en betydelig innsats fra hovedbiblioteket for å hente inn igjen disse lånerne. Vi må gjøre tilbudet mer allsidig og bli aktuelle for flere brukergrupper. Men det viktigste er allikevel ikke tallene i statistikken. Det aller viktigste er at vi gjør det vi kan for å nå hver eneste låner, leser og elev som trenger veiledning, trening eller tilrettelegging for lesing.

 

Hovedbiblioteket i dag

I dag er det 89 % stillingsressurs på hovedbiblioteket, fordelt på 2 ansatte: bibliotekleder i 89 % og bibliotekansatt i 9 % stilling. Ressursene brukes på denne måten:

·         Bibliotekansatt

o    9 % skrankevakt (3,5 t/uke)

·         Bibliotekleder

o    58 % åpningstid (17,5 t/uke)

o    16 % administrasjon, samlingsutvikling, arrangementer og forefallende bibliotekarbeid

o    9 % leselærer på Lampeland skole (midlertidig utplassering etter innsparing av 9 % bibliotekressurs fra 01.01.2010. Ordningen varer inntil vår bibliotekansatt går av med pensjon)

o    6 % saksbehandling for SFO. Denne oppgaven ble lagt til biblioteklederstillingen i 2008, og inkluderer hovedopptak, fortløpende plassendringer hele året, generell saksbehandling og noe fakturering (prosenten er beregnet utfra timetallet for 2009)

 

Forslag: 100 % stilling ved hovedbiblioteket

Hvis Flesberg filial legges ned, skal hovedbiblioteket alene betjene den samme brukergruppen som 4 enheter gjorde før. I tillegg har altså biblioteklederstillingen blitt delvis omdisponert til saksbehandling og leselærertimer. Det har derfor skjedd en ”usynlig” innsparing i biblioteket, i tillegg til at alle filialene er lagt ned.

 

Dette begrenser bibliotektilbudet vi kan gi innbyggerne i Flesberg. Bibliotektilbudet i dag er hovedsakelig åpningstiden vår. Vi er tilgjengelige 21 timer hver uke for de som vil komme innom, og vi tilbyr innbyggerne et møtested. Men vi ser at samfunnet, brukerne og behovene endrer seg. Det er nå vi må følge med resten av samfunnsutviklingen for å ikke bli stående igjen som et rent boklager. Flesberg kommune er opptatt av rollen som samfunnsutvikler, og biblioteket er en viktig del av det samfunnsoppdraget.

 

Her er våre viktigste argumenter for å styrke hovedbiblioteket:

 

·         Hovedbiblioteket i dag opprettholder bibliotektilbudet hovedsakelig gjennom åpningstid. Men vi trenger også ressurser til å besøke skoler og barnehager, lag og foreninger som ønsker informasjon, bokanbefalinger eller veiledning til lesing. Vi vil gjerne bli mer aktive og komme ut til de som ikke oppsøker biblioteket av seg selv. Vi ser for eksempel at vi på langt nær er førstevalget for ungdom på fritida. Generelt kan vi nesten si at de som trenger biblioteket mest, uansett alder, sosial tilhørighet eller utdanningsnivå, antagelig er de som ikke kommer til oss i dag. Her har vi en stor jobb å gjøre, for disse må vi nå! Leseferdighetene må styrkes for alle, unge og gamle, som ikke leser godt nok til å oppnå det de ønsker i hverdagen.

 

·         Bokbusstilbudet fjernes fra 2011. Fylkesbiblioteket overlater deretter hele driften til kommunene, og det er ikke lokale midler til å drive bokbussen hos noen av Numedalskommunene som situasjonen er i dag.

 

·         Fagmiljøet i biblioteket forsvinner når filialene fjernes. Det stiller større krav til allsidighet hos bibliotekaren som blir igjen, og det gjør også stillingen mer ensom, både faglig og sosialt. Vi har et godt samarbeid med Buskerud fylkesbibliotek og lokale lag og foreninger. Men det trengs tid og ressurser til å utvikle tjenesten i samarbeid med eksterne aktører. I dag går all tid med til daglig drift og de utvidede oppgavene som er lagt til stillingen de siste par årene.

 

·         Deltidsstillinger gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde fagutdannede arbeidstakere. Hver kommune er lovpålagt å ha en fagutdannet bibliotekleder. Spesielt i mindre kommuner som vår, er det viktig å gjøre stillingen attraktiv for å sikre faglighet i tjenesten.

 

Dette kan vi kan få til!

·         Ved å se på bibliotektjenesten i et litt videre perspektiv, foreslår vi at deler av en utvidet bibliotekarstilling kan brukes til leselæretimer på 1.-4. trinn. Skolene mangler ressurser, samtidig som behovet for å styrke leseferdighetene øker. Dette er en hjertesak for oss, vi har fagkunnskap og vil gjerne bidra med det vi kan!

 

Samtidig får vi sjansen til å jobbe med bibliotekets mål om å rekruttere nye brukere så tidlig som mulig, og å bidra til gode leseferdigheter og lesevaner. Kanskje kan en innsats på småskoletrinnet, gi gevinst ved mindre behov for ekstraressurser på de høyere trinnene.

 

·         Vi kan delta i 2 viktige prosjekter for å utvikle bibliotektjenesten, i regi av fylkesbiblioteket:

o    Livslang læring – biblioteket som arena for læring i alle livssituasjoner: fra barnehage til yrkesliv, etterutdanning og senioropplæring

o    Lukter det framtid – hvordan skal biblioteket utvikle seg for å møte brukernes behov?

 

·         Vi kan også starte et samarbeid med Frivillighetssentralen i Flesberg om utkjøring av bøker og lydbøker til de som ikke kan oppsøke biblioteket selv, som en delvis erstatning for bokbussen.

 

·         Og ikke minst: vi i Flesberg er utrolig heldige som har et så fantastisk fint biblioteklokale! Det er et godt sted å være, og det har uendelig mange bruksmuligheter. Nå har vi muligheten til å gjøre et relativt lite grep for å øke personalressursen og gjøre biblioteket ennå mer allsidig og brukervennlig, både i og utenfor bibliotekets åpningstid. Det er en god investering for å  bibliotektilbudet mer fleksibelt, aktivt og tilgjengelig, også for de som ikke har funnet veien til oss i dag.  

 

Biblioteket er det eneste møtestedet i bygda der du kan legge igjen lommeboka hjemme, forklare eller ikke forklare hvorfor du kommer innom, og du kan bli så lenge du vil uten at noen ber deg om å gå.

 

Tenk med hjertet og ta vare på biblioteket!

Anneline Mjøseng, bibliotekleder

 

 

FLESBERG KOMMUNE

Melding LK 17.03.2010

Melding til komiteen for livsløp og kultur ang. prøveordning med fleksibel sommeravvikling i Flesberg barnehage avd Lampeland.

Ordningen med sommeråpen barnehage ble vedtatt av Flesberg kommunestyret i sak 97/0018 den 10.04.97.  Foresatte gis tilbud om en uke i juli dersom det foreligger flere enn 10 forpliktende søknader.

 

På vegne av foresatte i Flesberg barnehage avd Lampeland har leder i samarbeidsutvalget der ønsket  en endring av dagens ordning. Dette fordi det kan være vanskelig for enkelte familier å avvikle ferie i samsvar med de 3 ukene barnehagen er stengt.  Flesberg barnehage avd Svene og avd Furuflata ønsker pr i dag å beholde eksisterende ordning med en sommeråpen uke i juli.

 

En arbeidsgruppe i Flesberg barnehage avd Lampeland bestående av avdelingsstyrer , leder i Samarbeidsutvalget, 3 tillitsvalgte og barnehageleder arbeider nå med å finne en løsning på en mer fleksibel ferieavvikling.

 

Dersom denne melding tas til etteretning, vil det umiddelbart sendes ut skjemaer til både foresatte og ansatte. De må gi bindende tilbakemelding på når de ønsker avviklet sin ferie i perioden 14. juni-13. august 2010, de setter opp 4 uker, 3 av disse må være sammenhengende.

En vil da i etterkant sette opp en bemanningsplan som er i samsvar med antall barn/antall plasser i bruk de ulike ukene slik at det settes inn minst mulig vikar ved ferieavvikling for personalet. En vil tilstrebe og følge personalets ønske om ferie, men ser ikke bort i fra at en også må bruke arbeidsgivers styringsrett der ønskene ikke samsvarer med barnas/foresattes behov. Arbeidsgiver bruker nå sin styringsrett når vi pålegger alle ansatte å ta ferie i juli.

 

En tenker dette som en prøveordning i avd Lampeland sommeren 2010. Dette vil også medføre utvidelse av antall uker det må rengjøres og denne saken må drøftes med driftsansvarlig. Prøveordningen vil gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt i budsjett 2010. Foresatte i Flesberg barnehage avd Svene og avd Furuflata gis som tidligere tilbud om en uke i juli 2010.

 

En vil foreta en evaluering av prøveordningen når denne er gjennomført for å se om dette er en bedre løsning for ferieavvikling enn dagens sommeråpne uke.

 

 

Lampeland, 02.03.10

 

 

Ann Mari Stjernløw

barnehageleder