FLESBERG KOMMUNE

 

 

 

Utvalg:

komiteen for næring og ressurs

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

tirsdag 16.03.2010

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/10

Gnr 7/1, 2/4 og 3/2 - Søknad om konsesjon

Anne-Liz Lande

PS 2/10

Endring av rutiner for motorferdsel i utmark - barmark

Arne Sørensen

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.03.2010

Arkiv               

7/1/0/0

Saksmappe     

2009/1196

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 7/1, 2/4 og 3/2 - Søknad om konsesjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

16.03.2010

1/10

 

Rådmannens anbefaling:

1.            I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Håvard Fåne, 3622 Svene, konsesjon på erverv eiendommen Juvenes, Gnr/Bnr 7/1, 2/4 og 3/2 i Flesberg kommune.

2.         I følge konsesjonsbetingelsene må Håvard Fåne ta bopel på eiendommen, eller søke om relevant dispensasjon, innen ett år fra den dato nåværende eier flytter fra eiendommen.  Frem til den tid anser kommunen boplikten som overholdt.

Vedlegg:

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Håvard Fåne, 3622 Svene, mottatt søknad om konsesjon på Juvenes med flere gnr/bnr 7/1, 2/4 og 3/2, med andel i Gunnulfsbu sameie.  Eiendommen består av gårdsbruket, med 2 hovedteiger skogareal og 1/8- andel i Gunulfsbu sameiet.  Eiendommen overdras fra Hellik Juvenes og Jøran Juvenes.  Hellik juvenes bor nå på gården og skal ha borett i gårdens hovedbygning, så lenge han ønsker det.

Det er foretatt følgende verditakst av eiendommen:

Skogbruk:

Iflg. Ressursoversikt for skogen utarbeidet av FORAN Norge AS nov/des 2007, er total arealet oppgitt til 15280 daa. Her er tydeligvis hele Gunnulfsbu-sameiet på ca. 8300 daa medregnet. Når dette trekkes fra, blir totalarealet på Juvenes på ca. 7000 daa, hvorav 3689 daa er oppgitt som produktiv skogareal.                                                                       

Total kubikkmasse er oppgitt til 35319 m3 brutto uten bark, men ikke redusert for topp og avkapp.

Total tilvekst er på samme måten beregna til 770 m3 pr.år.

Skogen har relativt bra vegdekning og svært varierende driftsforhold.

En del av skogen er båndlagt i miljøsammenheng. Dette gjelder mye av arealet langs Juva, der det er registrert MiS-areal, samt en tiurleik innafor Bjørvatnet.

Arealfordeling på produktiv skog:

Bonitet:

Høg      15%  Middels 39 %  Låg 46 %.

Hogstklasser:

Hkl.I 1% Hkl.II 9% Hkl.III 9% Hkl.IV 5% Hkl.V 76%

Jordbruk:

Dyrka mark er iflg. leieavtale på 60 daa kornjord.

Hyttetomter:

Eiendommen har ca.20 bygsletomter, ved Blåberg og ovafor Bjørvasslia. De aller fleste er bebygde, og gir til sammen årlige bygsleinntekter på ca.kr 48.000.

Jakt og fiske:

Jakt og fiskeressursene på eiendommen består av ca. 7000 daa eneeie, parten i Gunnulfsbusameiet, samt fiskevatna Eksund og Bjørvatnet.

Husvære:

Fiskebu og båthus ved Eksund. Seterbu, fjøs og løe på Blåbergsetra. Juvenes mølle

Gårdstun:

Våningshus fra 1937, 2.etg. og kjeller er uferdige. Låve, sommerstue, 2 vedskjul, 2 stabbur, 2 sommerfjøs og et par andre småhus

Andre rettigheter:

!flg. jordskiftedom har hver medeier i Gunnulfsbu-vollen rett til å sette opp ett husvære knytta tillandbruksdrifta. Om denne retten er reell, vil eventuell fremtidig byggesak avklare.

Etter en samlet vurdering og etter beste skjønn settes verdien av eiendommen Juvenes til Kr 3.100.000,- .

Vurderingen er gjort i samsvar med gjeldende statlige retningslinjer for omsetning av landbrukseiendommer i Norge .

I tillegg har landbruksmaskinmekaniker Kjell Teksle foretatt en verdivurdering av landbruksmaskiner til kr. 140.500,-.  Nevnte utstyr skal være med i overdragelsen.  Salgssum for eiendommen er satt til kr. 2.959.500,-.

Søker eier i dag småbruket Myra, Gnr 144 Bnr 6 og 7 i Svene, areal ca 20 daa. og ber  samtidig om utsettelse med boplikten til hovedbygningen blir ledig når kåret opphører. Han forplikter seg til å tilflytte eiendommen så snart det er mulig, men ber om nødvendig tid til å restaurer boligen, som krever betydelig vedlikehold og opprustning for å tilfredsstille dagens krav til boforhold.

Med hensyn til driveplikten vil han ta stilling til om han skal drive jordbruket selv eller om han fortsatt skal inngå 10-årskontrakt på utleie av jorda. Dette vil det bli tatt stilling til innen vekstsesongen 2011.  Jorda er i dag bortleid til en annen bruker i Flesberg.

Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98.  I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla å forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt.  Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere.  Dette gjelder særlig hensynet til bosetting.  I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla.  ”Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten).  Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår.

Vurdering:

Rådmannen har ingen bemerkninger til at Håvard Fåne gis konsesjon for ovennevnte registreringsnummer i Flesberg kommune.  Salgssummen for eiendommen er satt noe under takst, rådmannen har derfor heller ingen bemerkninger til salgssummen.

Ved at driften av jorda nå er satt bort og at søker fortsatt har planer om dette anser rådmannen driveplikten som oppfylt,

Fordi konsesjonslovens endringer er av ny dato, har saksbehandler vært i kontakt med fylkesmannens landbruksavdeling.  De opplyser at i dette tilfellet kan kommunen anse at boplikten er oppfylt så lenge nåværende eier er bosatt på eiendommen og at kjøper innen ett år fra den dato som eiendommen fraflyttes, av nåværende eier, må tilflytte eiendommen i hht konsesjonsvilkårene, eller innen samme frist sende inn søknad om dispensasjon i fra boplikten.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

1.3.2010

Arkiv               

K01

Saksmappe     

2010/130

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Endring av rutiner for motorferdsel i utmark - barmark

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

16.03.2010

2/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune endrer sin rutine for behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark.

Hver enkelt søknad må vurderes konkret og behandles i utvalg for næring og ressurs.

Det sendes ut informasjon til alle som tidligere har hatt generelle dispensasjoner, samt bred informasjon ut til hytteeiere, tiltakshavere og entreprenører slik at de kan søke i god tid før utvalgsmøter.

Vedlegg:

Saksopplysninger:

Kommunestyret i Flesberg behandlet 16. februar 2006 en prinsippsak om motorferdsel i utmark og praktisering av regelverket rundt dette (se vedlegg). Saken gjaldt alle former for motorisert ferdsel i utmark, også barmark. Kommunestyret vedtok at dispensasjon på barmark kun kan innvilges til personer som utfører kjøring som del av næringsgrunnlaget. I praksis gjelder dette først og fremst grunneiere som utføres visse transportoppdrag for hytteeiere, brønnborefirmaer og personer som utfører graveoppdrag.

Hver vår innvilger komiteen for næring og ressurs generelle dispensasjoner til næringsaktører som har sendt inn en standard søknad og som driver kjøring som en del av næringsgrunnlaget. Denne generelle dispensasjonen kan benyttes:

·         i hytteområder, dvs. byggeområder for fritidsbebyggelse og LNF-områder med spredte hytter, jfr. gjeldende kommune(del)plan, for å utføre serviceoppdrag for hytteeiere.

·         langs sti- og løypetraseer for å utføre eventuell nødvendig tilrettelegging.

Et av vilkårene er at enhver kjøretur skal meldes til kommunen før kjøring, og umiddelbart bekreftes mottatt av kommunens fellestjeneste eller saksbehandler. I praksis leveres en slik melding inn på kommunehuset tidligst dagen før kjøreoppdraget. Det konkrete oppdraget blir imidlertid ikke vurdert av saksbehandler før etter at kjøringen har funnet sted.

Bakgrunnen for denne ordningen var primært i forbindelse med stor byggeaktivitet på Blefjell for noen år siden og for å sikre en effektiv behandling av barmarkskjøring som sannsynligvis likevel ville bli innvilget av politikerne. I løpet av de siste årene har det blitt mange flere veier på Blefjell, og antall kjøremeldinger har blitt redusert.

Gjennom stikkprøver og tilsyn har vi dessverre oppdaget at det kjøres i rene LNF-områder, at det ikke leveres kjøremelding på all kjøring i utmark, at kjøreskader oppstår og at kjøreskadene ikke blir meldt til kommunen. De aller fleste holder seg likevel til vilkårene.

Kommunen har bedt Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Buskerud om å gi en faglig vurdering av kommunens rutiner for håndtering av søknader om barmarkskjøring i utmark. Det er spurt særskilt om kommunens ordning med disse generelle dispensasjonene er i tråd med § 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

I e-post av 25. februar 2010 skriver Direktoratet for naturforvaltning i sitt svar (utdrag):

”Kommunen kan i unntakstilfelle gi tillatelse etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det skal foretas en konkret vurdering av vilkårene i bestemmelsen der transportbehovet skal vurderes mot mulige skader og ulemper. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skal forskriftens § 6 praktiseres enda strengere for barmarkskjøring. Dersom det blir gitt en dispensasjon, så skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene.

Selv om kommunen har avgrenset området der det kan søkes om dispensasjon, har de ikke mulighet til å gi en forhåndsgodkjennelse uten å ha vurdert hvorvidt kriteriene er oppfylt i den enkelte sak. Selv om kommunen vil motta flere lignende søknader, så skal hver enkelt av dem vurderes konkret. DN er derfor av den oppfatning at saksbehandlingen som her er skissert ikke er i tråd med forskriftens § 6.”

Fylkesmannen i Buskerud slutter seg til direktoratets uttalelse i sitt svar 25. februar 2010.

Vurdering:

Kommunens rutiner for behandling av barmarkskjøring i utmark er ikke i tråd med forskriftens § 6. Naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, har betydning for vedtak etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag (se vedlegg).

Praksisen har også medført at forvaltningslovens bestemmelser om begrunnelsesplikt, klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i denne loven ikke har kunnet komme til anvendelse. De organer som vil kunne ha klageadgang til vedtak om barmarkskjøring i utmark har ikke hatt mulighet for å kunne ta stilling til konkrete saker eller begrunnelsens innhold.

Dette er forhold som innebærer at kommunen må behandle hver enkelt søknad om barmarkskjøring i utmark konkret før dispensasjon kan innvilges. Siden søknader om barmarkskjøring må behandles politisk, (jf § 6 i forskriften), kan dette innebære lengre saksbehandlingstid. Det vil derfor være viktig med god informasjon til hytteeiere, tiltakshavere og entreprenører slik at de kan søke i god tid før utvalgsmøter.

Konklusjon:

Flesberg kommune endrer sin rutine for behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark. Hver enkelt søknad må vurderes konkret og behandles i utvalg for næring og ressurs.

Det sendes ut informasjon til alle som tidligere har hatt generelle dispensasjoner, samt bred informasjon ut til hytteeiere, tiltakshavere og entreprenører slik at de kan søke i god tid før utvalgsmøter.

 

 

VEDLEGG:

FLESBERG KOMMUNE

 

 

Lampeland          

03.01.2006

Arkiv               

K01

Saksmappe     

2006/6

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Motorisert ferdsel i utmark - prinsippsak

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

1/06

kommunestyret

16.02.2006

3/06

Behandling i kommunestyret 16.02.2006:

Repr. Steinar Tjøntveit fremmet følgende endringsforslag  pkt. 4:

Krav om kjørebok for motorisert ferdsel på snødekt mark utgår, men erstattes med en ordning med erstattes med oblat på kjøretøyet som viser at vedkommende har løyve eller dispensasjon.

Ordfører Egil Langgård la fram forslag til nytt punkt 5:

Rådmannen gis også fullmakt til å innvilge nødvendige dispensasjoner til grunneiere for kjøring på snødekt mark for tilsyn/vedlikehold av landbrukseiendommers hus i utmarka.

Ordføreren la fram forslag til nytt punkt. 6:

I punkt 2 under lokal forskrift vedrørende motorferdsel  på vann og vassdrag, endres 7 hk  til 10 hk.

Det ble først votert komiteens  anbefaling pkt. 1,2 og 3 som ble enstemmig vedtatt.

Ved alternativ votering mellom komiteens anbefaling punkt 4 og Tjøntveits endringsforslag, ble Tjøntveits forslag vedtatt med 13 mot 8 stemmer.

Ordførerens forslag til nytt pkt. 5 og 6 ble deretter enstemmig vedtatt.

Vedtak i kommunestyret 16.02.2006:

Flesberg kommunestyre vedtar at

  1. saksbehandlingsrutiner for motorisert ferdsel i utmark, dvs. for kjøring på barmark, på snødekt mark, på vann og vassdrag og i luft, endres i samsvar med rådmannens anbefalinger slik det framgår av saken.
  2. lokal forskrift for motorisert ferdsel på vann og vassdrag datert 2. juli 1979, med revideringer som beskrevet og foreslått i saken, videreføres. Se vedlegg 1.
  3. endringene skal praktiseres straks de er vedtatt av kommunestyret. Unntatt fra dette er saksbehandling for kjøring på snødekt mark vinteren 2005/2006, som denne sesongen skjer etter gamle rutiner.
  4. Krav om kjørebok for motorisert ferdsel på snødekt mark utgår, men erstattes med en ordning med erstattes med oblat på kjøretøyet som viser at vedkommende har løyve eller dispensasjon.
  5. Rådmannen gis også fullmakt til å innvilge nødvendige dispensasjoner til grunneiere for kjøring på snødekt mark for tilsyn/vedlikehold av landbrukseiendommers hus i utmarka.
  6. I punkt 2 under lokal forskrift vedrørende motorferdsel  på vann og vassdrag, endres 7 hk  til 10 hk.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Repr. Nils Molia, Sp, foreslo nytt punkt 4 til rådmannens forslag til vedtak:

Krav om kjørebok for motorisert ferdsel på snødekt mark utgår, men erstattes med en ordning med oblat på snøscooteren som viser at vedkommende har løyve eller dispensasjon.

Forslaget falt med 4 mot 3 stemmer

Repr. Sofie Skrudland Skjold, Krf, foreslo deretter følgende nytt pkt. 4  punkt til rådmannens forslag til vedtak:

Kravet til kjørebok ved kjøring på snødekt mark mykes opp ved at angivelse av ”kjøretrase” endres til ”område for kjøring”. Forutsetning knyttet til mislighold av løyver og dispensasjoner for kjøring på snødekt mark endres fra ”fører til inndragelse” til ”kan føre til inndragelse”.

Komiteen gikk enstemmig inn for tilleggsforslaget.

Komiteen for næring og ressurs foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens forslag til vedtak inkl. nytt pkt. 4:

Kravet til kjørebok ved kjøring på snødekt mark mykes opp ved at angivelse av ”kjøretrase” endres til ”område for kjøring”. Forutsetning knyttet til mislighold av løyver og dispensasjoner for kjøring på snødekt mark endres fra ”fører til inndragelse” til ”kan føre til inndragelse”.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Flesberg kommunestyre vedtar at

  1. saksbehandlingsrutiner for motorisert ferdsel i utmark, dvs. for kjøring på barmark, på snødekt mark, på vann og vassdrag og i luft, endres i samsvar med rådmannens anbefalinger slik det framgår av saken.
  2. lokal forskrift for motorisert ferdsel på vann og vassdrag datert 2. juli 1979, med revideringer som beskrevet og foreslått i saken, videreføres. Se vedlegg 1.
  3. endringene skal praktiseres straks de er vedtatt av kommunestyret. Unntatt fra dette er saksbehandling for kjøring på snødekt mark vinteren 2005/2006, som denne sesongen skjer etter gamle rutiner.
  4. Kravet til kjørebok ved kjøring på snødekt mark mykes opp ved at angivelse av ”kjøretrase” endres til ”område for kjøring”. Forutsetning knyttet til mislighold av løyver og dispensasjoner for kjøring på snødekt mark endres fra ”fører til inndragelse” til ”kan føre til inndragelse”.

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommunestyre vedtar at

  1. saksbehandlingsrutiner for motorisert ferdsel i utmark, dvs. for kjøring på barmark, på snødekt mark, på vann og vassdrag og i luft, endres i samsvar med rådmannens anbefalinger slik det framgår av saken.
  2. lokal forskrift for motorisert ferdsel på vann og vassdrag datert 2. juli 1979, med revideringer som beskrevet og foreslått i saken, videreføres. Se vedlegg 1.
  3. endringene skal praktiseres straks de er vedtatt av kommunestyret. Unntatt fra dette er saksbehandling for kjøring på snødekt mark vinteren 2005/2006, som denne sesongen skjer etter gamle rutiner.

Vedlegg:

1.     Lokal forskrift om ferdsel på vann og vassdrag, revidert januar 2006

2.     Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

3.     Nasjonal forskift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann

 

Saksopplysninger og vurderinger:

Bakgrunn for saken:

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann regulerer den motoriserte ferdselen som skjer i skogen, på fjellet, på vann/vassdrag samt deler av den motordrevne luftfarten. I praksis deler vi det inn i ferdsel på/i:

  • snødekt mark
  • barmark
  • vann og vassdrag, islagt og ikke islagt
  • luft.

Lovens formål er, ut fra samfunnsmessige helhetssyn, å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen (jfr. §1). §3 fastslår at det er et generelt forbud mot motorferdsel i utmark og på vassdrag. Men loven åpner også for en rekke nærmere angitte formål som er tillatt i medhold av loven, og dessuten en rekke formål der kommunene innenfor visse rammer kan gi dispensasjon.

Avgjørelsesmyndighet: Loven gir rammer for hvilke beslutninger som kan delegeres fra kommunestyret. Slik rådmannen forstår loven og forskriften, er delegasjonsmulighetene slik:

  • Lovens § 6 sier at kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorfartøy og luftfartøy. Dette innebærer at kommunestyret, om det vil, kan delegere avgjørelser om bruk av motorbåter og småfly/helikopter til rådmannen.
  • Forskriftens § 5 sier i klartekst at kommunestyret kan delegere avgjørelser om bruk av snøscooter innenfor denne paragrafens rammer, dvs. om ønskelig til rådmannen.
  • Forskriftens § 6 sier at barmarkskjøring og vinterkjøring ut over forskriftens  §§2-5 må avgjøres av kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Altså at dette ikke kan delegeres til rådmannen.

På de områdene kommunene har avgjørelsesmyndighet utvikles gjennom årene en praksis i den enkelte kommune. Med visse mellomrom kan det være nyttig å få en lokalpolitisk drøfting på denne praksisen, og eventuelt korrigere noe på ”kursen”. Det etableres ofte også noe ulik praksis mellom kommunene. Dette kan være velbegrunnet, men det kan også være litt tilfeldig. Saksbehandlerne på dette området i Kongsberg, Tinn og Numedalskommunene har derfor drøftet dagens rutiner på feltet med sikte på noe mer harmonisering.

Rådmann legger på bakgrunn av dette fram forslag til hvordan hovedtyngden av motorferdselssakene i Flesberg skal håndteres, både prinsipper for hva som skal tillates og prinsipper for saksbehandling. Disse rutinene bør etter en tid tas opp til ny vurdering.

Motorisert ferdsel på snødekt mark:

Dagens rutiner:

Den nasjonale forskriften gir rammer for hva kommunestyret (selv eller delegert) kan gi dispensasjon til på snødekt mark (§5).

De langt fleste søknader, som Flesberg kommune mottar, gjelder grunneiere som ønsker å tilby leiekjøring for transport av proviant og utstyr til hytter, grunneieres behov for tilsyn/vedlikehold av egne setre og buer i fjellet, behov for kjøring for å utføre næringsoppdrag og løypekjøring.

Praksis har vært at kommunen har innvilget søknader

  • fra grunneiere om leiekjøring mellom bilveg og hytter, gjeldende for to år
  • fra grunneiere, idrettslag og enkeltpersoner om kjøring av nærmere spesifiserte skiløyper, gjeldende for ett eller to år

·         fra næringsdrivende med transportbehov for å utføre næringsvirksomhet

·         fra funksjonshemmede som ønsker å transportere seg selv og sin bagasje selv når dette ikke enkelt kan løses gjennom leiekjøring

Søknadene har vært behandlet fortløpende, administrativt og enkeltvis.

Hytteeiere har kun unntaksvis fått innvilget sine søknader. Dette har i så fall vært pga. funksjonshemming eller fordi de har hytte i områder uten tilbud om leiekjøring. Denne relativt strenge praktiseringen har hatt bakgrunn i at man har sett på leiekjøring som en tilleggsnæring for grunneiere, og at man også har ønsket å begrense antall snøscootere i hytteområdene.

De fleste nabokommunene våre praktiserer 4 års løyver for leiekjøring, men har krav om innlevering av kjørebøker som etter sesongen rapporterer all kjøring. 4 års løyvet gis politisk, men det forlenges årlig av administrasjonen etter innlevert kjørebok for fjorårets sesong. Noen krever også bruk av oblat på snøscooteren for å synliggjøre hvem som har løyve. Oblatkostnaden må dekkes av løyveinnehaver. De fleste andre har også et årlig fast tidspunkt med søknadsfrist.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at dagens praksis for behandling av saker om motorisert ferdsel på snødekt mark korrigeres noe. Følgende hovedprinsipper anbefales:

Løyver for leiekjøring:

  • Det etableres 35 løyver for fastboende som i ervervsmessig øyemed vil påta seg leiekjøring etter formål beskrevet i forskriftens §5a). Løyvene fordeles etter søknad. Ethvert løyve som tildeles skal være personlig, men innehaver kan ha en navngitt ”vikar”. Eventuell økning av antall løyver må avgjøres politisk.

·         Å ha løyve skal være forpliktende på den måten at man skal yte service. Kommunen vil offentliggjøre navn og telefonnummer på løyveinnehaverne på internett slik at dette er lett tilgjengelig for publikum.

  • Leiekjøringsløyvene fordeles i utgangspunktet geografisk slik:
    • 12 på nordre Blefjell
    • 12 på søndre Blefjell
    • 3 Lyngdal (dvs. Flesberg øst, nordlig del)
    • 3 Holtefjell (dvs. Flesberg øst, sydlig del)
    • 5 uspesifiserte, som benyttes der det er udekkede behov.
  • Løyver innvilges for 4 års perioder, med første periode 2006-2010. Innehaver må føre kjørebok/skjema som sendes kommunen innen 15. mai hvert år. Mislighold fører til inndragelse av løyvet. Ledige løyver og inndratte løyver kan tildeles nye søkere i perioden (men avsluttes da samtidig med de øvrige).

·         Søknader om løyve må være kommunen i hende innen 1. oktober for å bli behandlet for kommende sesong. Kommunen orienterer om søknadsfristen på kommunens nettsider en måned før denne går ut. Rådmannen vurderer om det også er behov for informasjon per brev som påminnelse til de som er med på ordningen.

  • På bakgrunn av søknader søknadsåret og siste sesongs kjørebøker lager rådmannen innen 1. desember en årlig oppdatert oversikt over hvem som har løyve. Denne offentliggjøres på kommunens nettside.

·         Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge løyver.

Dispensasjoner:

  • Rådmannen delegeres fullmakt til å innvilge dispensasjoner etter forskriftens §5b-e) som ikke kan dekkes av leiekjørerne. Det mest aktuelle er tillatelser til
    • funksjonshemmede (§5b). Rutiner mht. legeerklæring om søkers behov innskjerpes noe.
    • hytteeiere i områder uten leiekjøring og med mer enn 2,5 km mellom bilveg og hytte for transport av bagasje og utstyr (§5c).
    • kjøring i utmarksnæring for fastboende (§5d)
    • transport av ved (§5e).

·         Dispensasjoner skal så langt mulig knyttes til tidspunkt, trasé og antall turer. Kjøring etter dispensasjon skal normalt også rapporteres i kjørebok/kjøreskjema.

·         Unntakstilfelle ut over forskriftens §5 skal, i følge forskriftens §6, behandles av kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Rådmannen anbefaler at dette delegeres til utvalg for næring og ressurs.

Andre formål som anbefales delegert til rådmannen:

·         Næringskjøring:
Det anbefales at rådmannen får fullmakt til å behandle søknader om næringsbasert kjøring ut over det leiekjøringen ”kjøring i utmarksnæring” (§5c) omfatter. Dette handler i praksis om vaktmestertjenester og håndverkeres behov ved oppdrag på hytter.

·         Løypekjøring og tilrettelegging for idrettsarrangement:
I følge forskriftens §3e) kan opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser skje i medhold av forskriften når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag el ler turistbedrifter. Mange søknader om løypekjøring er således overflødig, mens andre egentlig bør behandles politisk. Til nå har dette vært administrativt behandlet. Rådmannen anbefaler at rådmannen får fullmakt til å innvilge 2-årige dispensasjoner for løypekjøring som ikke dekks av §3e).

Generelt:

  • Innehavere av løyver og dispensasjoner har selv ansvar for å klarere kjøring med grunneiere og rettighetshavere, og må alltid rette seg etter de regler disse eventuelt setter i sitt område.
  • I samsvar med kommunedelplan for Blefjell (bestemmelsenes §3.5) skal det ikke gis dispensasjoner for StoreBle (Lnf sone naturvern) med unntak av en tur per år for tilsyn/vedlikehold av husvære i fjellet.
  • All kjøring skal rapporteres innen 15. mai hvert år i egen kjørebok der følgende er oppgitt: kjører, tidspunkt for kjøring, og kjøretrasé med mindre annet er sagt i tillatelsen.

·         Mislighold av løyver og dispensasjonene fører til umiddelbar inndragelse og utestegning for framtida.

Motorisert ferdsel på barmark:

Dagens rutiner:

Flesberg kommune har de siste årene behandlet saker vedrørende kjøring på barmark etter prinsipper som ble drøftet i kommunestyret i 1998. Loven åpner ikke for delegering av dispensasjoner for kjøring på barmark (jfr. §6 i nasjonal forskrift). Samtidig er det behov for fleksibilitet både for de som kjører og for de som leier tjenester. Videre er det viktig både å begrense kjøringen mest mulig og å legge til rette for at tross alt nødvendig kjøring skal kunne skje mens forholdene er best mulig (bl.a. markfuktighet).

Ordningen som har vært praktisert kan kort oppsummeres slik:

  • Kjøring på barmark forutsettes å skje kun skje i unntakstilfelle, og når dette er eneste mulighet
  • Kommunestyret innvilger sesongvis generell dispensasjon for slik kjøring til enkeltpersoner
  • Enhver kjøretur skal meldes kommunen før kjøring
  • Kjører har ansvar for at terrengskader ikke oppstår
  • Mislighold av dispensasjonen fører til inndragning
  • Dispensasjon skal kun tildeles personer som utfører dette som del av sitt næringsgrunnlag.

I 2002 gjorde kommunestyret et prinsippvedtak om å videreføre ordningen, da denne til nå hadde fungert tilfredsstillende for alle parter. Ved behandling sommeren 2005 vedtok også kommunestyret at eventuelle skader skal meldes kommunen snarest, og at eventuelle brudd på dette kan medføre utestegning i framtida.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at hovedtrekk i denne ordningen videreføres. Men anbefaler i tillegg at disse generelle tillatelsene knyttes til hytteområder etter avgrensning i den til enhver tid gjeldende kommune(del)plan. Behov ut over dette må da søkes særskildt.

Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette følgende rutiner:

  • Alle søknader om barmarkskjøring skal være kommunen i hende innen 1. april hvert år for å kunne behandles politisk før kommende sommersesong.
  • Kommunen minner om søknadsfristen på kommunens nettsider en måned før denne går ut. Nåværende praksis med årlig brev til aktuelle personer og firmaer søkes avviklet, men opprettholdes så lenge rådmannen mener dette er hensiktsmessig.
  • Tillatelser skal normalt gis med følgende rammer:

·         Barmarkskjøring forutsettes kun å skje som unntakstilfelle, og når dette er eneste mulighet.

·         Generell dispensasjon kan benyttes

      • i hytteområder, dvs. byggeområder for fritidsbebyggelse og LNF-områder med spredte hytter, jfr. gjeldende kommune(del)plan, for å utføre serviceoppdrag for hytteeiere.
      • langs sti- og løypetraseer for å utføre eventuell nødvendig tilrettelegging.

·         Dispensasjon tildeles personer som utfører dette som del av sitt næringsgrunnlag.

·         Enhver kjøretur skal meldes til kommunen før kjøring, og umiddelbart bekreftes mottatt av kommunens fellestjeneste eller saksbehandler. Kommunikasjon om kjøring kan også skje elektronisk. Som del av meldingen skal kjøretrasé kartfestes.

·         Kjører har det totale ansvar for at terrengskader ikke oppstår:

      • Dersom terrengskader likevel skulle skje, skal dette meldes kommunens TPR-etat snarest. Kjører er dessuten ansvarlig for å utbedre dette for egen kostnad innen 14 dager etter at kjøringen har skjedd.
  • Mislighold av dispensasjonen fører til umiddelbar inndragning og utestegning i framtida.

·         Kommunestyret delegerer til komiteen for næring og ressurs å innvilge sesongvise generelle dispensasjoner for barmarkskjøring.

Motorisert ferdsel på vann og vassdrag:

Dagens rutiner:

Kommunen har de siste årene hatt svært få søknader om bruk av motorbåt ut over det loven og den lokale forskriften gir rom for. Derimot hører vi fra tid til annen om ulovlig bruk. Men da er det en lensmannssak og utenfor kommunens myndighetsområde.

Motorferdselslovens §4, siste ledd fastslår følgende:

Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt.

§ 5 i loven gir adgang til å lage lokal forskrift om landing og start av luftfartøy og om bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner.

Flesberg kommunestyre vedtok 2. juli 1979 en lokal forskrift med utgangspunkt i dette. Den er senere blitt noe revidert (pkt. 4b og 5 er gått ut), slik at gjeldende forskrift lyder:

Med hjemmel i § 5 i Lov av 10. juni 1977 – nr. 82, om motorferdsel i utmark og vassdrag fastsettes forskrift for Flesberg kommune:

1.     Ferdsel med motorfartøy på Numedalslågen og vann større enn 2 km² er ikke tillatt for andre enn de som har eiendom eller bruksrett.

2.     På motorfartøy tillates ikke brukt motor med større effekt enn 7 hk., jfr. unntak i pkt. 6.

3.     Grunneiere har tillatelse til å bruke motorfartøy i egen utmark i forbindelse med

a.     transport ved jakt og fiske

b.     kultivering av fiskevann.

4.     Det er tillatt å bruke motorfartøy til

a.     transport av personer og utstyr til bruk ved nybygging, drift og vedlikehold av hus, hytter og turisthytter.

b.     (utgått)

5.     (utgått)

6.     Formannskapet, eller ordføreren i tilfelle tidsnød, kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til motorferdsel i utmark,

a.     i vann mindre enn 2 km²

b.     (utgått)

c.     med fartøy med større motorytelse enn 7 hk.

I forhold til lovens bestemmelser utvider denne lokale forskriften grunneiernes muligheter noe, i form av en del rettigheter i egen utmark på vann mindre enn 2 km² knyttet til jakt og fiske (pkt. 3) og dessuten til transport av personer og utstyr ved byggeaktiviteter (pkt. 4). Forskriften begrenser den allmenne bruken av motorfartøy på vann større enn 2km² og på Lågen. Men den gjeldende lokale forskriften åpner i §6 for tillatelser ut over dette. Dette er en rett kommunen har etter lovens §6.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at den kommunale forskriftens prinsipper for bruk videreføres (jfr. §§ 1-4). Videre anbefales at §6 endres slik muligheten til å gi dispensasjon omfatter alle vann og motorstørrelser, at det skal være særlige grunner og behov, samt at dispensasjonsmyndigheten delegeres til rådmannen. Rådmannen bør imidlertid fremme prinsippsaker til politisk behandling.

Forslag til revidert lokal forskrift ligger vedlagt saken. Tidligere pkt. 6 (nå 5) er revidert innholdsmessig, ellers kun redaksjonell revidering av punktnummerering.

Luftfart:

Dagens rutiner:

Kommunens befatning med dette knytter seg til helikopterbruk og småfly. Det er svært lite spørsmål om småfly, men enkelte saker knyttet til helikopterbruk. Helikopterbruk handler stort sett om transport av materialer ved hyttebygging, nasjonale program for vannprøvehenting og bruk av helikopter til sightseeing på fjellet.

Motorferdselslovens §5 fastslår at kommunestyret kan gi forskrift om adgang til landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Kommunene kan også gi tillatelse etter søknad ut over lovens rammer, eventuelt den lokale forskriftens rammer, når særlige grunner foreligger. Flesberg har ingen forskrift for luftfart. Søknader om tillatelse har blitt behandlet fortløpende administrativt. Det er viktig å merke seg at kommunenes myndighet er knyttet til utmark.

Start og landing knyttet til innmark og parkeringsplasser faller derfor utenfor motorferdselslovens rammer. Luftfartslovgivningen vil da gjelde. Luftfartstilsynet sier at det uten konsesjon, men med grunneiers tillatelse, kan landes 6 ganger og startes 6 ganger (12 bevegelser) i løpet av ei uke (gjelder både innmark og utmark). Ut over dette kreves konsesjon. Før konsesjon innvilges, skal denne høres i vertskommunen.

Slik rådmannen forstår dette, vil det omfang vi har av materialtransport, i praksis ikke kreve konsesjon. Derimot vil turistmessig sightseeing etter alt å dømme kreve konsesjon, da det neppe er interessant å tilby dette hvis man ikke kan gjøre mer enn 6 turer i løpet av ei uke.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at kommunen, når det ikke er store miljøkonflikter, gir dispensasjoner for nyttetransport av materialer og utstyr ved byggeaktiviteter i utmark. Dette begrenser behovet for  barmarkskjøring. Kommunen bør også være positiv til å gi  tillatelser ved vitenskapelige undersøkelser i utmark. Begge disse formene vil i praksis ha svært begrenset i omfang.

Rådmannen anbefaler derimot at kommunen innenfor sitt ansvarsområde er restriktiv i forhold til turkjøring og sightseeing. Dette vil i praksis være aktuelt i travle perioder på fjellet, dvs. i perioder da mange utsettes for støyen. Vi har mottatt klager fra hytteeiere over slik aktivitet i påsken. Dette er også en virksomhet som skaper unødige forstyrelser for vilt. På Blefjell er hensynet til villrein særlig viktig.

Kort oppsummert anbefales følgende praksis:

  1. Det innvilges etter skriftlig søknad dispensasjon for nyttetransport når gode grunner foreligger og forutsatt at det ikke gir store miljøkonflikter. Med nyttetransport forstås både frakt av materialer og lignende ved byggeaktiviteter og transport nødvendig for vitenskapelige undersøkelser.

2.     Dispensasjoner for sightseeing innvilges normalt ikke. Kommunen vil dessuten ha en restriktiv holdning ved spørsmål om konsesjon for dette formålet.

  1. Rådmannen delegeres myndighet etter lovens §6 til å behandle søknader om luftfart.

 

 

Vedlegg 1

 

 

Lokal forskrift vedrørende motorferdsel på vann og vassdrag, vedtatt av Flesberg kommunestyre 2. juli 1979, revidert januar 2006.

 

Med hjemmel i § 5 i Lov av 10. juni 1977 – nr. 82, om motorferdsel i utmark og vassdrag fastsettes forskrift for Flesberg kommune:

1.     Ferdsel med motorfartøy på Numedalslågen og vann større enn 2 km² er ikke tillatt for andre enn de som har eiendom eller bruksrett.

2.     På motorfartøy tillates ikke brukt motor med større effekt enn 7 hk, større motor krever dispensasjon.

3.     Grunneiere har tillatelse til å bruke motorfartøy i egen utmark i forbindelse med

a.     transport ved jakt og fiske

b.    kultivering av fiskevann.

4.     Det er tillatt å bruke motorfartøy til transport av personer og utstyr til bruk ved nybygging, drift og vedlikehold av hus, hytter og turisthytter.

5.     Rådmannen delegeres (etter lovens § 6) myndighet til, etter skriftlig søknad og når særlige grunner foreligger, å gi tillatelse til bruk av motorfartøy ut over de rammer pkt. 1-4 setter. Prinsipielle saker skal fremmes politisk.

 

 

03.01.06

 

 

 

Fra: Grete Elverum [mailto:Grete.Elverum@dirnat.no]
Sendt: 25. februar 2010 09:05
Til: Jorunn Skram Trømborg
Kopi: lok@fmbu.no; ft@fmbu.no; Magnhild Børsting Røe; Frank Johansen; Kirsten Thyrum
Emne: SV: Anmodning om vurdering av praktisering av løyver for barmarkskjøring i Flesberg kommune

 

Hei

 

Jeg viser til mail sendt til Frank Johansen 17. februar

 

Forskriftens § 6 dekker de tilfellene der det er behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller og det stilles meget strenge krav for å få innvilget søknad etter denne bestemmelsen. Det er presisert i rundskrivet at praksisen skal være spesielt restriktiv i forbindelse med barmarkskjøring.

 

Kommunen kan i unntakstilfelle gi tillatelse etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det skal foretas en konkret vurdering av vilkårene i bestemmelsen der transportbehovet skal vurderes mot mulige skader og ulemper. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skal forskriftens § 6 praktiseres enda strengere for barmarkskjøring. Dersom det blir gitt en dispensasjon, så skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene.

 

Selv om kommunen har avgrenset området der det kan søkes om dispensasjon, har de ikke mulighet til å gi en forhåndsgodkjennelse uten å ha vurdert hvorvidt kriteriene er oppfylt i den enkelte sak. Selv om kommunen vil motta flere lignende søknader, så skal hver enkelt av dem vurderes konkret. DN er derfor av den oppfatning at saksbehandlingen som her er skissert ikke er i tråd med forskriftens § 6.

 

Med vennlig hilsen

Grete Elverum

Juridisk rådgiver
Plan- og inngrepsseksjonen
Tlf. 73 58 08 04

www.dirnat.no

 

Direktoratet for naturforvaltning

- For liv i naturen og natur i livet -

 

 

 

 

Utdrag fra Rundskriv nr. T-6/09, 29.10.2009. Om endringer i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag:

2. Om ny naturmangfoldlov og betydningen for vedtak etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Departementet gjør oppmerksom på at naturmangfoldloven § 1 og kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, særlig prinsippene for offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12, jf. § 7, har betydning for kommunens og fylkesmannens avgjørelser etter motorferdselregelverket, som retningslinjer for lovtolkning og ved skjønnsutøvelse.

Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper – skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er vurdert, jf. naturmangfoldloven § 7. For vedtak om tillatelse til motorferdsel i utmark eller på islagte vassdrag innebærer dette et krav til skriftlig begrunnelse. Det må fremgå av vedtaket hvordan forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8 til 12 er vurdert ved den konkrete skjønnsutøvelsen.

På motorferdselområdet vil følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven få direkte betydning:

·         Kunnskapsgrunnlaget

·         Føre-var-prinsippet

·         Økosystemtilnærming og samlet belastning

·         Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

·         Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode

Kunnskapsgrunnlaget – naturmangfoldloven § 8

Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving, herunder tildeling av tilskudd og det offentliges forvaltning av fast eiendom, som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte, jf. Ot. prp. nr. 52 s. 379-380. I motorferdselsammenheng vil dette gjelde generelt, og ha betydning for tillatelser til kjøring på bar mark og snødekt mark. Kunnskapen kan f.eks. stamme fra kartlegginger, konkrete faglige utredninger mv. Dersom motorferdselmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelser etter nasjonal forskrift. Dette gjelder for alle ”kan” regler i forskriften.

Føre-var prinsippet – naturmangfoldloven § 9

Dersom motorferdselmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel vil føre-var-prinsippet komme til anvendelse, se naturmangfoldloven § 9, videre Ot. prp. nr. 52 s. 380 flg. Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor en nær sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 og føre-var-prinsippet i § 9. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virningene på naturmangfoldet sier § 9 at det skal ”tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet”. Det kan bety at det i slike tilfelle gis avslag på søknad om tillatelse, eventuelt at tillatelse gis på strenge vilkår. Der tillatelse er gitt og man i ettertid blir klar over uheldige skadevirkninger motorferdsel gjør på naturmangfoldet vil motorferdselmyndigheten etter omstendighetene kunne ha en plikt til å tilbakekalle tillatelsen. Slik omgjøring (tilbakekall) hjemles i forvaltningsloven § 35 femte ledd siste alternativ.

Økosystemtilnærming og samlet belastning – naturmangfoldloven § 10

Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås.

Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver – naturmangfoldloven § 11

Bestemmelsen er en retningslinje for motorferdselmyndighetene. Når motorferdselmyndigheten treffer vedtak som tillater motorferdsel i utmark trenger ikke kommunen å velge den økonomisk beste løsningen for tiltakshaver hvis det er klare miljøgevinster med en litt dyrere løsning. For eksempel kan tiltakshaver søke om tillatelse til kjøring på bar mark for å frakte byggematerialer til hyttebygging. Kjøringen kan føre til skader på terrenget. I slike tilfelle kan motorferdselmyndigheten i medhold av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og naturmangfoldloven § 11 stille vilkår om at ferdsel skal skje vinterstid selv om dette fører til økte kostnader for tiltakshaver. Prinsippet kan også lede til at det kan stilles vilkår om at det benyttes helikoptertrafikk dersom skadepotensialet er stort. Naturmangfoldloven § 11 kan ikke brukes som en direkte påleggshjemmel overfor private. Det konkrete ansvar for tiltakshavere vil derfor følge av andre generelle regler eller enkeltvedtak. 

Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode – naturmangfoldloven § 12

Bestemmelsen gjelder valg av driftsmetode, teknikk eller lokalisering ”for å unngå eller begrense skader” på naturmangfoldet, jf. § 12. Det skal tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater, se Ot. prp. nr. 52 s. 382-383. For motorferdselmyndighetene innebærer dette at det må vurderes hvilken løsning med hensyn til f.eks. hva slags bruk av motorkjøretøy, tidspunkt for høsting, hvilken lokalisering som gir minst skade osv. som etter en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene.