FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

kommunestyret

Møtested:

Kommunetyresaken

Møtedato:

18.02.2010

kl. 17:00

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/10

Meldinger

 

PS 2/10

Behandling av innspill til kommuneplan for Flesberg 2009-2025

Oddvar Garås

PS 3/10

Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 - utvidelse av kommunestyresak 02/09

Odd Kåre Dalen

PS 4/10

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell 2004-2025

Oddvar Garås

PS 5/10

Kommunehelse samarbeidet Vestre Viken.  Felles saksfremlegg til Kommunestyrene.

Bjørg Homelien

PS 6/10

Forstudie til forprosjekt vedrørende samarbeid mellom pleie og omsorgsetatene i Numedal.

Sondre Kosmo Paulsen

PS 7/10

Budsjettering og budsjettstyring innenfor teknikk, plan og ressurs - forvaltningsrevisjon

Thomas Fosen

PS 8/10

Krav om lovlighetskontroll

Thomas Fosen

PS 9/10

Nytt overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen

Pia Øberg

PS 10/10

Søknad fra Kiwi, Lampeland om søndagsåpent

Anni Løvlid

PS 11/10

Fritak fra politisk verv

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 12/10

Endring av takster

Eirik Bakke Fosen

PS 13/10

Søknad om salgsbevilling Blestølen dagligvare

Wenche Låg Breivik

PS 14/10

Gnr 11/3 Forslag til reguleringsplan Væråsnuten Hyttegrend. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 nr 1

Arne Sørensen

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

05.02.2010

Arkiv               

 

Saksmappe     

2010/88

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

18.02.2010

1/10

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a), c).

Saksopplysninger:

a)    Utskrift fra kommunestyremøte 10.12.09.

b)    Kommunestyrets budsjettvedtak- betalingssatser hjemmehjelp.

Noen av betalingssatsene for hjemmehjelp er rettet til pr. time. Det ble i rådmannens budsjettdokument feilaktig skrevet pr. mnd.

c)    Fra rådmannen: NOTAT. Organisering av NAV-kontor i Numedal.

Formannskapet tok notatet til etterretning og gikk inn for anbefalingen: ”Det etableres en ny modell med enhetlig ledelse, felles kommunal og statlig leder, for de tre kontorene i Numedal”, i formannskapsmøte 4.2.10, sak 5/10 eventuelt a).

d)    Skatteinngang pr. januar 2010. Legges fram direkte i kommunestyremøtet (Ikke ferdig pr. utsendingsdato).

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2010

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644-125

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

Behandling av innspill til kommuneplan for Flesberg 2009-2025

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

18.02.2010

2/10

 

Formannskapets anbefaling:

 

  1. Kommunestyret godtar revidert utkast til kommuneplan som grunnlag for mekling og arbeid mot utarbeidelse av et sluttdokument for vedtak. Formannskapet har vedtatt endringer i både bestemmelser (se vedlegg), på plankart og i samfunnsdelen (se saksopplysninger). Det er også vedtatt å sende forslag om et nytt næringsområde på høring (se innspill og protokoll).
  2. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer i samfunnsdelen.

Vedlegg:

1.    Uttalelse fra referansegruppa 3. november 2009.

2.    Oppsummering av innspillene og formannskapets behandling etter førstegangshøring.

3.    Protokoll fra formannskapets behandling av innspillene, sakene 33/09, 43/09, 45/09 og 46/10.

4.    Reviderte bestemmelser som utgangspunkt for dialog med innsigelsesmyndighetene.

 

Se for øvrig høringsdokumentene (inkludert kart og samfunnsdel) og innspillene i sin helhet på kommunens hjemmesider www.flesberg.kommune.no under kommuneplan 2009-2025.

Saksopplysninger og vurderinger:

I løpet av førstegangshøringen av kommuneplandokumentene kom det inn 23 skriftlige uttalelser. Det er fremmet innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud og Statens vegvesen, region sør. I tillegg er det kommet inn ulike endringsforslag, samt innspill om to helt nye næringsområder.

Etter høringsfristens utløp ble det 22. oktober 2009 avholdt et møte mellom formannskapet og referansegruppa for kommuneplanen. Rådmannen, teknisk sjef og kommuneplanlegger var også til stede. På møtet ble alle høringsinnspillene gjennomgått og drøftet. På bakgrunn av dette ga referansegruppa sin uttalelse 3. november 2009.

6. november 2009 ble det avholdt et møte mellom formannskapet, leder av planutvalget, rådmann, kommuneplanlegger og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Formålet med møtet var å drøfte de innsigelsene som miljøvernavdelingen har fremmet.

Deretter har formannskapet behandlet innspillene i møter 26. november 2009, 3. desember 2009, 17. desember 2009 og 19. januar 2010.

 

Det har vært svært mange kommentarer å ta stilling til. Formannskapets vedtak til hvert enkelt innspill står i protokollen. Oppsummering av hovedmomentene:

Ø  Endringer i utkast til bestemmelser (se vedlegg).

Ø  LNF-sonen med naturvern på Holtefjell går over til vanlig LNF-sone 1. Er på høring fram til 8. mars.

Ø  Justeringer av masseuttaksområdet til Sandbæk for å ta hensyn til strandsonen.

Ø  Justeringer av et par LNF-områder for spredt hyttebebyggelse for å ta hensyn til 100-metersbeltet.

Ø  Konsekvensutredning og høring av et nytt næringsområde på Dyrebu i Svene. Området ved Konningen tas ikke videre (begge områder var innspill fra Flesberg Høyre).

Ø  Innsigelsene til boligområdene ved Kvear og Toskje (nr. 7 og 3) tas ikke til følge. Anmodning om mekling med Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen er oversendt Fylkesmannen i Buskerud. 

Ø  Endringer i samfunnsdelen, kap. 4; Strategier for å nå visjon og hovedmål:

o   Side 29, under pkt 4.1, 3. avsnitt, 6. kulepunkt: Tiltaket ”Utarbeidelse av kommunedelplan for universell utforming…” endres til ”Hensyn til universell utforming skal ivaretas i alle planer om tiltak. Det skal utarbeides en handlingsplan”

o   Side 30, under pkt 4.1, siste kulepunkt: Tiltaket ”Høre barn og unge gjennom ”Barn og unges kommunestyre”” endres til ”…gjennom et ungdomsråd”.

o   Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre, redaksjonelle endringer.

 

Konklusjon:

 

1. Kommunestyret godtar revidert utkast til kommuneplan som grunnlag for mekling og arbeid mot utarbeidelse av et sluttdokument for vedtak. Formannskapet har vedtatt endringer i både bestemmelser (se vedlegg), på plankart og i samfunnsdelen (se saksopplysninger). Det er også vedtatt å sende forslag om et nytt næringsområde på høring (se innspill og protokoll).

2. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer i samfunnsdelen.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

08.01.2010

Arkiv               

F30

Saksmappe     

2008/917

Avd                 

Sosial- og barneverntjenesten

Saksbehandler

Widar Stoltz

Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 - utvidelse av kommunestyresak 02/09

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

4/10

kommunestyret

18.02.2010

3/10

 

Rådmannens anbefaling:

1.    Flesberg kommune følger anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og bosetter ytterligere 15 personer i perioden 2010 – 2011. Målsettingen blir da totalt å bosette 15 personer pr. år i perioden. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.

2.    Utgifter knyttet til bosettingen (stilling m.v.) dekkes av tilskuddet ved bosetting, og det fremmes budsjettregulering for dette området ved fremleggelse av tertialrapport nr. 1 – 2010.

3.    Det tas initiativ for å se på muligheter til samarbeid med andre kommuner i forhold til flyktningtjenesten.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Repr. Bjørg Homelien, h, la fram følgende endringsforslag:

1.            Flesberg kommune kan ikke følge anmodningen fra integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet på grunn av problemet med å skaffe til veie boliger.

2.            Flesberg kommune vil vurdere saken på nytt innen utgangen av september 2010.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Homeliens endringsforslag, vedtok  komiteen for livsløp og kultur enstemmig Homeliens forslag.

Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Homeliens forslag.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

1.            Flesberg kommune kan ikke følge anmodningen fra integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet på grunn av problemet med å skaffe til veie boliger.

2.            Flesberg kommune vil vurdere saken på nytt innen utgangen av september 2010.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fått ny anmodning om mottak av flyktninger.

Brev fra IMDi Gjøvik av 23.09.2009.

 

Saksopplysninger

Flesberg kommune vedtok mottak av flyktninger i kommunestyresak 02-2009. Et tre årig mottak på 10 flyktninger årlig.

Flesberg kommune er nå i gang med mottaket av flyktninger ihht vedtak 19.02.2009.

 

Når en kommune får anmodning fra IMDI, så skal kommunen konkret ta stilling om det skal være et kommunalt mottak, d.v.s. antall flyktninger, tillegg for eventuelt familiegjenforente, og tidsperspektiv for gjennomføring. Det er også viktig at en organiserer mottaket i flere faser, og lager en plan ut fra lokal forutsetning. Den nye anmodningen kan da ses på som en utvidelse av allerede vedtatt mottak i perioden 2009-2011. Kommunen har engasjert flyktningkonsulent som vedtatt.

 

Bistand til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I anmodningen fra IMDI påpekes det et behov for en ny nasjonal dugnad for å løse bosettingsbehovet. Antall personer hver kommune anmodes å motta er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere. Fordelingen skjer i samarbeid med KS og IMDI i tråd med samarbeidsavtalen. Grunnet økt behov forespørres nesten alle kommuner i år. Dette er grunnen til at Flesberg har fått anmodning om utvidet antall flyktninger. Også Rollag og Nore og Uvdal har fått anmodning.

 

Lov om Introduksjonsordning skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene.

De kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad tilsvarende 2 G. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet.

Når det gjelder økonomi, så gis det et integreringstilskudd i en 5-årsperiode som pr. juli 2008 er kr. 515.000,- (regjeringen foreslår dette økt til kr. 574.300,-) pr. voksen person (barn kr. 495.000,-, Regjeringen foreslår dette økt til kr. 554.300,-). I tillegg foreslås det norskopplæringstilskudd på kr. 107.400,- over tre år.

Vurdering:

Sentralt i rådmannens vurdering er det at også Flesberg kommune må bidra i forhold til oppfyllelse av den samarbeidsavtalen som kommunesektoren (KS) og staten har inngått. Forutsetningene for å kunne utvide antall flyktninger som bosettes bør ikke være verken spesielt dårligere eller bedre enn en god del andre kommuner som mottar flyktninger, med unntak av boligutfordringene.

Vi er ikke kommet opp i det antall som var målsettingen for 2009 primært på grunn av mangel på boliger.

Flesberg kommune har prøvd flere ulike tiltak i forhold til å framskaffe boliger. Dette har vi i liten grad lyktes med. Dette er en utfordring vi merker på flere områder enn mottak av flyktninger.

Ser vi på kommunens boligpolitikk er det vedtatt at kommunen i liten grad skal eie egen boligmasse. Det har de siste årene vært en offensiv satsning fra Husbanken i forhold til ulike tilskudd- og lånetiltak. Dette gjelder alle som har problem med å komme seg inn på boligmarkedet. Husbanken har satt seg ambisiøse mål i boligpolitikken. Samtidig ser de at endringer på bolig- og arbeidsmarkedet gjør at stadig flere vanskeligstilte vil oppsøke kommunene for å få hjelp. Kommunene oppfordres til i større grad å gjøre bruk av bostøtte, startlån og tilskudd i denne sammenheng.

Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. En av målsetningene ved etablering og integrering av flyktninger er at flyktningene skal bli satt i stand til å kunne overta/eie egen bolig.

I kommunestyre sak 23/09 (250609) Organisering og finansiering av utleieboliger i Flesberg, er vedtaket: ”Det er et mål at Flesberg kommune ikke skal være eier av en større boligmasse.”

På dette området vil vi møte en del utfordringer som krever en mer helhetlig tilnæring. Dette gjelder både kortsiktige - og langsiktige løsninger. En videre drøfting av boligproblematikken til Flesberg kommune bør ikke være hovedtema i en sak om bosetting av flyktninger, selv om bosetting av flyktninger i høy grad aktualiserer at vi har mangler i boligtilbudet i kommunen.

 

Et fokus i forrige vedtak (saksnr. 02/09) var: ”Hvis de andre Numedalskommuner i løpet av 2009 vedtar mottak av flyktninger kan dette åpne for et mulig interkommunalt prosjekt.”

De andre Numedalskommunene har nå mottatt en anmodning, og det må tas initiativ for å se på områder en kan samarbeide på innenfor flyktningtjenesten(e).

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2010

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

 

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell 2004-2025

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.02.2010

3/10

kommunestyret

18.02.2010

4/10

 

Rådmannens anbefaling:

 

·         Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med revidert planbestemmelse § 3.2. Planbestemmelsen er endret noe i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på avklaringer med Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Hele kommunedelplan for Blefjell har nå rettsvirkning.

·         Ny § 3.2: LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll (ikke pr. eiendom). Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves detaljplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap. Det tillates ikke tiltak som kommer i konflikt med villreininteressene.

Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Eksisterende sengeplasser på setervollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Detaljplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

Vedlegg:

5.    Tilbakemelding fra Fylkesmannens miljøvernavdeling 3. november 2008.

6.    Protokoll fra kommunestyresak 58/08.

7.    Uttalelse fra Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell – Reinsjøfjell 16. september 2009.

8.    Tilbakemelding fra Miljøverndepartementet 10. november 2009.

9.    Tilbakemelding fra Miljøverndepartementet 25. november 2009.

10.  Tilbakemelding fra Fylkesmannens miljøvernavdeling 22. desember 2009.

 

Alle tidligere dokumenter i saken ligger på kommunens hjemmesider under kommunedelplan for Blefjell.

Saksopplysninger og vurderinger:

Flesberg kommune har gjennomført et omfattende kommunedelplanarbeid for Blefjell, fra oppstart i mai 2003 til kommunestyrets sluttvedtak i juni 2005. Planen ble da vedtatt av kommunestyret uten at innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud var løst.

Etter dette avgjorde Miljøverndepartementet innsigelsene i juli 2006.

Flesberg kommune har fra da av kunnet praktisere planen på store deler av fjellet, men det har fortsatt gjenstått noen endelige avklaringer med Fylkesmannens miljøvernavdeling på to av innsigelsespunktene. Dette gjaldt omfang av spredt hytteutbygging på den nordre delen av Blefjell ved Kyrkjevatn/Hånevatn og endelige bestemmelser knyttet til seterbebyggelsen i LNF sone 2.

Før endelig avslutning av planen har derfor følgende måtte avklares:

·         Bestemmelser i § 3.2. LNF sone 2 – Setervoller.

·         Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.

Formannskapet vedtok i sitt møte 19. juni 2008 å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell på ny høring (f. sak 30/08). Det ble enighet om omfang og lokalisering av ny hyttebebyggelse på nordre Blefjell, men innsigelsen til bestemmelsen i § 3.2 ble opprettholdt.

Kommunedelplan for Blefjell ble vedtatt av kommunestyret 11. desember 2008, der § 3.2 ble unntatt rettsvirkning.

Videre prosess etter desember 2008:

  • Oversendelse av saken til Miljøverndepartementet (via Fylkesmannen) 13. mars 2009. Anmodning om avklaringer av hvordan fylkesdelplanen for Blefjell skal tolkes med hensyn på muligheten for gjenreising av sammenraste seterbygg og om man skal regne med eksisterende, intakte seterbygg når antallet sengeplasser skal utregnes. Vi ba også om å få en utdyping av hva som menes med seter/anlegg i § 1.2.3 i planretningslinjene.
  • Tilbakemelding fra Miljøverndepartementet 10. november 2009 (se vedlegg).
  • Tilbakemelding fra Miljøverndepartementet 25. november 2009 (se vedlegg).
  • Tilbakemelding fra Fylkesmannens miljøvernavdeling 22. desember 2009 (se vedlegg).

 

Rådmannens vurdering:

Rådmannen mener at kommunen nå har fått de nødvendige avklaringer fra sentralt hold for å kunne vedta en omforent planbestemmelse vedr. restaurering og gjenreisning på de ulike seterområdene på Blefjell. Det har også blitt særskilt avklart at Gunnulfsbuene skal regnes som en setervoll, uavhengig av antall eiendommer.

Konklusjon:

·         Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med revidert planbestemmelse § 3.2. Planbestemmelsen er endret noe i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på avklaringer med Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Hele kommunedelplan for Blefjell har nå rettsvirkning.

·         Ny § 3.2: LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll (ikke pr. eiendom). Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves detaljplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap. Det tillates ikke tiltak som kommer i konflikt med villreininteressene.

Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Eksisterende sengeplasser på setervollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Detaljplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

Behandling i formannskapet 04.02.2010:

Repr. Oddvar Garås, SP, gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende presisering /redaksjonell endring: (endringer i kursiv).

Inne i ramma:

4. linje: … med inntil 15 senger endres til 15 utleiesenger.

Avsnitt under ramma:

2. setning omarbeides til:

Eksisterende sengeplasser knyttet til næringsvirksomhet på setervollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Oddvar Garås sitt endringsforslag.

Anbefaling i formannskapet 04.02.2010:

·         Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med revidert planbestemmelse § 3.2. Planbestemmelsen er endret noe i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på avklaringer med Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Hele kommunedelplan for Blefjell har nå rettsvirkning.

·         Ny § 3.2: LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 utleiesenger pr. setervoll (ikke pr. eiendom). Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves detaljplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap. Det tillates ikke tiltak som kommer i konflikt med villreininteressene.

Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Eksisterende sengeplasser knyttet til næringsvirksomhet på setervollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Detaljplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.01.2010

Arkiv               

024

Saksmappe     

2010/24

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken.

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

2/10

kommunestyret

18.02.2010

5/10

 

Rådmannens anbefaling:

1.    Flesberg kommune stiller seg bak forslaget om at det to-årige samarbeidsprosjektet ”Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken” etableres med virkning fra 01.01.2010.

2.    Kommunehelsesamarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere med oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

3.    Flesberg kommune stiller seg bak forslaget om at det to-årige samarbeidsprosjektet ”Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken” etableres med virkning fra 01.01.2010.

4.    Kommunehelsesamarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere med oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum.

Vedlegg:  

Vedlegg 1: Vestregionens rolle, oppgaver og organisering i forbindelse med         samhandlingsreformen og ny sykehusstruktur.

Vedlegg 2: Utdrag – politiske vedtak i vestregionen vedrørende de nye helsereformene

Vedlegg 3: Organisasjonskart

Vedlegg 4: Finansiering av prosjekt Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken 2010

Saksopplysninger:

 

Bakgrunn

Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store helsereformer, h.h.v. sykehusreformen (etablering av Vestre Viken HF f.o.m. 01.07.2009) og samhandlingsreformen (antatt gjennomført f.o.m. 01.01.2012).

 

Samarbeidet ble etablert ut fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom kommunene som faller inn under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken Helseforetak (HF).

Initiativet til samarbeidet ble tatt av Vestregionen i samarbeid med Kongsberg kommune. Samarbeidsplattformen bygger i hovedsak på de analyser som er gjort og fremkommer dels gjennom Vestregionens saksnotat av 02.06.2009, (vedlegg 1), og dels gjennom videreutvikling av dette i et begynnende etablert faglig/organisatorisk samarbeid (vedlegg 2).

Siden ettersommeren 2009 har det administrative samarbeidet også omfattet de øvrige kommunene i Vestre Viken – området, dvs. Hallingdalsregionen, Sør- Aurdal, den øvrige delen av Kongsberg-regionen samt Midt-Buskerud.

Politisk ble alle regionrådene (kommunene) i området koblet inn gjennom invitasjon i august 2009, med konkret oppfølging i felles ordførermøte 26.11.09. Saken er nå sendt ut for å sørge for lokal politisk forankring av samarbeidet.

En beslutning om å inngå et slikt samarbeid bygger på at en felles satsing gjør at den enkelte kommune selv slipper å sette av økonomiske og andre ressurser for å møte kompleksiteten og kravene i reformene. Disse er omfattende både faglig, organisatorisk og juridisk, og det er lønnsomt for alle å samarbeide i en større og helhetlig regional satsing. Flesberg kommune stiller seg bak dette forslaget.

Forslaget berører ikke kommunestyrets rett og plikt til å fatte vedtak i saker som særlig berører egen kommune. Administrativt ledes arbeidet av en tilsvarende oppnevnt gruppe på rådmannsnivå.

Organiseringen fremgår av vedlegg 3.

Styringsgruppen konstituerer seg selv, og sekretariatet innkaller til første møte. I dette møtet tas det sikte på å lage en tentativ fremdriftsplan. Arbeidet finansieres gjennom en omforent grunnfinansiering som fremgår av vedlegg 4, med et fast beløp pr. innbygger pr. kommune pr. år i prosjektperioden. Daglig ledelse av arbeidet ivaretas av prosjektleder tilknyttet Vestregionens sekretariat

 

(1 Vestregionen består pr. 01.01.2010 av de 16 kommunene Bærum, Asker, Jevnaker, Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sigdal, Modum og Krødsherad, samt de 2 fylkeskommunene Akershus og Buskerud).

Vurdering:

Samhandlingsreformen er stor og på det nåværende tidspunkt uoversiktlig. Stortingsmelding 47 (2008/09) gir en del føringer, men det er svært mye som enda ikke er klart.

Det som er klart er at Samhandlingsreformen vil innebære store endringer både for sykehusene og for kommunene. 

 

At Vestre Viken har tatt et initiativ til et samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet for å bidra til at man får de beste løsningene både for helseforetaket og for kommunene virker å være både strategisk klokt og riktig. Det innebærer at man samarbeider om et fremtidig samarbeid. Det må være den beste tilnærmingen til denne reformen som vi enda ikke vet alt om. 

 

Gjennom å lese vedleggene ser man at det allerede nå er gjennomført mange møter og at det er etablert samarbeidsrelasjoner. 

 

Samhandlingsreformen varsler utfordringer som en ”helsekommune” på ca. 15000 innbyggere kan mestre, og den varsler også utfordringer som en region på ca. 60 000 innbyggere kan mestre. Det innbærer at man må se på samarbeidsrelasjoner på flere nivå.

Dette er en stor utfordring for kommunene i Numedal. Selv om alle 3 Numedals kommunene går sammen, er det ikke et befolkningsgrunnlag på mer enn 6500 mennesker. Det vil si mindre enn halvparten av en ideell ”helsekommune”.

 

Interkommunalt samarbeid er en pågående meget aktuell diskusjon for politikerne i Flesberg kommune.

 

At kommunene i Vestregionen og Vestre Viken HF arbeider sammen for å møte utfordringene med Samhandlingsreformen, er den beste tilnærmingen til de utfordringene som kommer med Samhandlingsreformen.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.01.2010

Arkiv               

026

Saksmappe     

2010/22

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom pleie- og omsorgsetatene i Numedal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

3/10

kommunestyret

18.02.2010

6/10

 

Rådmannens anbefaling:

Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenestene i Numedal, vedtas.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Uttalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede av 28.1.10, sak 2710, ble delt ut.

Komiteen for livsløp og kultur svarte slik på uttalelsen:

Eldrerådets synspunkter ta til etterretning. Komiteen for livsløp og kultur verdsetter rådets engasjement. Brukerrepresentant vil bli invitert inn i prosessen på et litt senere tidspunkt.

Komiteen for livsløp og kultur foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende tillegg:

a)    Sigdal inviteres inn i prosjektet.

b)    Det ønskes raskere framdriftsplan. Saken bes behandlet i kommunestyrets septembermøte i 2010.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Prosjektplan for forstudie til interkommunalt samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedal vedtas.

a)    Sigdal inviteres inn i prosjektet.

b)    Det ønskes raskere framdriftsplan. Saken bes behandlet i kommunestyrets septembermøte i 2010.

Vedlegg:

Prosjektplan for forstudie til interkommunalt samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedal.

Saksopplysninger:

Kommunene i Numedal, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommune har gjennom årene hatt et utstrakt samarbeid på flere fagfelt. Disse samarbeidsprosjektene har vært vellykket. Samarbeid om barnevern og sosialtjenestene i Rollag og Flesberg er ett eksempel, og samarbeid om en felles økonomifunksjon i Numedal (alle tre kommunene) er ett annet eksempel. Legevaktsamarbeidet mellom de tre Numedalskommunene må også nevnes.

Samarbeide for å lære av hverandre har vært et tema, spesielt i regi av KS Effektiviseringsnettverk og nettverkssamarbeidet i Kongsbergregionen (innkjøp). 

Etatslederne har brukt tid på å diskutere forskjellige samarbeidsprosjekter bl.a. med utgangspunkt i den kommende samhandlingsreformen. 

 

For to år siden ble Numedal plukket ut til å være med i ett prosjekt om demens initiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Numedal var interessant fordi det var et interkommunalt prosjekt. Man gikk inn i ett større opplæringsprogram om demens, og etablerte to nye interkommunale tilbud: ”Pårørendeskole” og ”Utredningsteam”. 

Disse prosjektene krevde mye tid og krefter, og ikke minst midler, men det førte til økt kompetanse, økt medarbeidertilfredshet og bedre tilbud til brukerne. Dette er prosjekter som skal videreføres.

 

Pleie og omsorg har et samarbeidsprosjekt på tilbud om lindrende behandling til brukere som trenger denne tjenesten. Dette tilbudet eksisterer i dag, og skal videreutvikles.

 

I tillegg har det vært ønske om å få i gang et rehabiliteringsprosjekt. Det har vært vanskelig å få i gang, men er et prosjekt vi må arbeide mye med i fremtiden. Spesielt fordi vi i 2009 ble introdusert til Stortingsmelding nr 47: Samhandlingsreformen. Denne reformen er ikke enda vedtatt i Stortinget, men vil trolig bli det i løpet av 2010. Hovedhensikten med denne reformen er at kommunene skal ta et større ansvar for behandlingen enn det som er tilfellet i dag. Sykehusene skal sette diagnose, og sette i gang behandling og kommunene skal fortsette behandlingen og følge opp. Dette medfører utfordringer som er så store at små kommuner ikke har noen mulighet til å mestre disse utfordringene alene; verken med tanke på den kompetansen som kreves eller den økonomien som kreves:

Finansieringen av reformen er ikke klar enda, men det er antydet at kommunene skal få større økonomiske overføringer, og at kommunene skal betale for en andel av sykehusinnleggelsene. 

 

Med andre ord: Dersom kommunene klarer å unngå sykehusinnleggelser, så vil kommunen kunne bruke penger på andre formål. For å kunne unngå sykehusinnleggelser har man satt et fokus på forebyggende helsearbeid. Kommunene blir oppfordret til å arbeide systematisk med forebyggende helsearbeid gjennom forskjellige former for samarbeid og partnerskap.

 

For å møte utfordringene med Samhandlingsreformen har de tre etatslederne for pleie og omsorg i Numedal tatt initiativ til ett tettere og mer forpliktende samarbeid.

Man startet med

 

  1. Samtaler på etatsledernivå.
  2. Prosessarbeid sammen med tillitsvalgte fra de forskjellige organisasjonene.
  3. Møter mellom utvalgslederne og etatslederne i de tre kommunene
  4. Møte med statssekretær fra helse- og omsorgsdepartementet, utvalgsmedlemmer og kommunestyremedlemmer i de tre kommunene.

 

På siste møte mellom etatsledere og utvalgsledere fikk etatslederne i oppdrag å utrede hvordan man kunne samarbeide enda tettere med en målsetting om å vurdere om man kunne ha èn pleie- og omsorgsetat i Numedal med èn administrasjon.

 

Etter møter med de tre kommunenes rådmenn om saken, ble det besluttet at man skulle leie inn ekstern prosjektledelse for å utrede forstudie til et forprosjekt. Man valgte å bruke prosjektlederprosessen (PLP) som metode. Fordelen med denne metoden er at den gjennom stegene fra forstudie til forprosjekt og til hovedprosjekt utreder de muligheter som er aktuelle, med fordeler, ulemper og økonomi, slik at oppdragsgiver kan vurdere prosjektet skrittvis og har muligheten til å stoppe prosjektet på alle stadier underveis i prosessen.

 

Konsulentfirmaet Kinei har bistått etatslederne i å lage vedlagte forstudie, som legges frem for Livsløp og kultur og kommunestyret for beslutning og mandat til gjennomføring av forprosjekt.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at den foreliggende prosjektplan for forstudie vedtas.

Uavhengig av samhandlingsreformen er det, etter rådmannens vurdering, svært viktig at det samarbeides tettere innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Numedal. Hvorvidt Numedal i et fremtidsperspektiv er store nok til å løse utfordringene som samhandlingsreformen vil kreve er selvsagt et åpent spørsmål, men et sted skal man uansett begynne.

Det er gjort et godt forarbeide med å definere områder å samarbeide på, og dette er i sin tur gitt en struktur (PLP-metoden) som sikrer fremdrift og målretting underveis i prosessen.

Rådmannen finner det naturlig at det rapporteres underveis til komite og kommunestyre ved de milepæler i forstudien der dette er naturlig.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.02.2010

Arkiv               

150

Saksmappe     

2009/460

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Budsjettering og budsjettstyring innenfor teknikk, plan og ressurs - forvaltningsrevisjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

18.02.2010

7/10

 

Kontrollutvalgets anbefaling:

 

Kommunestyret slutter seg til vurderingene i rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS og

ber rådmannen om å innrette seg etter anbefalingene i rapporten ved å:

 

  1. Forbedre dagens budsjettprosess, særlig med tanke på krav til dokumentasjon
  2. Vurdere om dagens prognosemodeller er gode nok til å fange opp budsjettavvik tidlig.
  3. Ha en restriktiv linje når det gjelder å iverksette tiltak uten budsjettmessig dekning.
  4. Iverksette opplæring i bruk av kommunens økonomisystem
  5. Kommunestyret ber om at rådmannen gir en redegjørelse for i hvilken grad svakhetene som er påpekt i rapporten, er forbedret i budsjettet for 2010. Redegjørelsen gis i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling for 2010.
  6. Rådmannen bes om å rapportere til kontrollutvalget om hvilke tiltak som er gjennomført, jfr. rådmannens uttalelse til forvaltningsrevisjonen. Rapporten avlegges innen 1. juni 2010.

Vedlegg:

  1. Utskrift av møtebok kontrollutvalget sak 11/09
  2. Fotvaltningsrevisjonsrapport: Budsjettering og budsjettstyring innen teknikk, plan og ressurs i Flesberg kommune

Saksopplysninger:

Det vises til vedlegg.

Vurdering:

Det vises til vedlegg.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

08.02.2010

Arkiv               

145

Saksmappe     

2009/522

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Krav om lovlighetskontroll

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

18.02.2010

8/10

 

Rådmannens anbefaling:

Saken fremmes uten forslag til anbefaling.

Vedlegg:

Krav om lovlighetskontroll – brev av 29.12.09

Saksopplysninger:

I brev av 29.12.09 fremsettes krav om lovlighetskontroll av 11 representanter i kommunestyret. Det vises til vedlegg der kravet om lovlighetskontroll begrunnes i 1) vurdering av habilitetsspørsmål for to representanter og 2) avstemmingsmåten ved vurdering av habilitetsspørsmål.

Om lovlighetskontroll
Lovlighetskontroll reguleres av kommunelovens § 59, og i følge denne kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet (fylkesmannen). Saksgangen i denne type saker er at krav om lovlighetskontroll framsettes for det organet som har truffet avgjørelsen, og at saken deretter oversendes departementet (fylkesmannen) dersom avgjørelsen opprettholdes, jfr. kommunelovens § 59 nr. 2.

 

Om inhabilitet
Inhabilitet omtales nærmere i kommunelovens § 40, og det henvises i denne sammenheng paragrafens nr. 3, a og b:

3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler:

a.    Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv.

b.    Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum.

Habilitetsavgjørelsen i denne sak gjelder representantene Pia Øberg og Trygve Strand. Øberg er ansatt i Flesberg kommune p.t. med arbeidssted dagavdelingen på Flesbergtunet, og Strands kone har tilsvarende arbeidsforhold. I budsjettforslaget fra formannskapet lå det inne et forslag om å redusere åpningstiden på dagavdelingen fra tre til to dager, og den ene begrunnelsen for lovlighetskontroll er at dette forslaget ville ”fått konsekvenser for i denne sammenheng identifiserbare personer.”

Kommunestyret må i saken ta stilling til habilitetsspørsmålet på nytt, og da vurdere om det foreligger særlig fordel, tap eller ulempe for de representanter det gjelder. Videre må avstemmingen gjennomføres etter forvaltningslovens § 8 annet ledd annet punktum.

Om driftsinnskrenkninger og nedbemanning
I forhold til vurderingen av habilitetsspørsmålet (særlig fordel, tap eller ulempe) er det viktig å redegjøre for de reglene som kommunen benytter ved nedbemanning. Kommunen følger arbeidsmiljølovens og hovedavtalens formkrav ved nedbemanning. Arbeidsmiljøutvalget vedtok følgende i møte 14.03.05 vedr. nedbemanning:

”Arbeidsområder:
Hele kommunen er arbeidsgiver, ved nedbemanning og oppsigelse skal man se på hele kommunen som en virksomhet.

Kriterier for utvelgelse (prioritert rekkefølge)

1. Formell kompetanse
2. Ansiennitet
3. Realkompetanse
4. Sosiale og personlige forhold”

Av dette følger at ansettelsesforholdet for den enkelte arbeidstaker er i Flesberg kommune, og ikke en enkelt avdeling eller etat, og at man ved nedbemanningssituasjoner alltid vurderer muligheter for annet arbeid i kommunen ut fra de gitte kriteriene. Vurderingen av særlig fordel, tap eller ulempe bør ses i lys av dette.

 

Vurdering:

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.12.2009

Arkiv               

026

Saksmappe     

2009/983

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Nytt overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.02.2010

2/10

kommunestyret

18.02.2010

9/10

 

Rådmannens anbefaling:

Overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen 2010 – 2021 vedtas.

Behandling i formannskapet 04.02.2010:

Repr. Oddvar Garås, Sp gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende tilleggsforslag, som nytt pkt. 2:

Rådmannen bes legge fram en oversikt på kommunestyremøte i april/mai over Flesberg kommunes kostnads og lønnsomhetsanalyse som deltager i Kongsbergregionens aktiviteter og prosjekter, samt andre eksterne prosjekter kommunen er involvert i.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Garås sitt forslag.

Anbefaling i formannskapet 04.02.2010:

  1. Overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen 2010 – 2021 vedtas.
  2. Rådmannen bes legge fram en oversikt på kommunestyremøte i april/mai over Flesberg kommunes kostnads og lønnsomhetsanalyse som deltager i Kongsbergregionens aktiviteter og prosjekter, samt andre eksterne prosjekter kommunen er involvert i.

Vedlegg:

«Overordnet styrings- og strategidokument 2010 – 2021»

 

Saksopplysninger:

Kongsbergregionen ble formelt stiftet 8. februar 2005. Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for de samarbeidende kommunene – og opprettet i h.h.t. kommunelovens § 27. Arbeidet ledes av et styre bestående av de 7 ordførerne: Regionrådet. Gjeldende strategiplan utløper i 2010.

 

Strategiprosessen ble innledet høsten 2008 som del av et følgeevalueringsprosjekt i regi av KS og NIVI analyse as (FoU-prosjekt) med varighet fra 2007-2009, som blant annet resulterte i et utfordringsnotat. Strategiprosessen ble formelt igangsatt i januar 2009 med utsendelse av et debatthefte til kommunene som grunnlag for å starte interne drøftinger i den enkelte kommune, fram mot drøftinger i representantskapet (formannskapene) den 1. april d.å. Regionrådet la til grunn at formålsparagrafen fortsatt har gyldighet, og presiserte formålet med strategiarbeidet til å være:

·         Utarbeide et nytt styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen

·         Avklare/avstemme forventninger

·         Tydeliggjøre satsningsområder

·         Vurdere strategier og arbeidsformer

 

I forbindelse med at representantskapet (formannskapene) møttes til nye drøftinger rundt temaet den 21. og 22 september – ble det sendt ut nok et debatthefte. Dette dokumentet dokumenterte prosessen fram til da, og utfordret formannskapsmedlemmene i kommunene på forslag til bl.a. satsingsområder og strategier.

 

I h.h.t. regionens vedtekter har regionrådet ansvar for å utarbeide forslag til strategier. Slike skal drøftes med formannskapene i kommunene. Endelig behandling av regionrådets forslag skjer ved at kommunene behandler og gjennom vedtak godkjenner dette.

 

Nytt overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen er utarbeidet på bakgrunn av prosess der formannskapene har vært involvert (representantskap), og er vedtatt i regionråd den 20.10.09 i sak 059/09. Dette legges nå fram for endelig godkjenning i det enkelte kommunestyre.

 

Dokumentet som fremmes til behandling er det «materielle» resultat av strategiprosessen i 2009 kalt «Kongsbergregionen – vegen videre». For dokumentasjon og informasjon om prosessen er det utarbeidet et grunnlagsdokument som oppsummerer denne. Dette dokumentet har fått navnet «Kongsbergregionen – vegen videre, dokument 3».

 

For dokumentasjon og informasjon om prosessen ellers vises det til www.kongsbergregionen.no – der man under fanen «referater» vil finne mye dokumentasjon knyttet til representantskapets konferanser hhv 1 april 2009, og 21 og 22 september 2009

 

I utarbeidelsen av dokumentet har det vært vektlagt å forholde seg til at dette skal ha en overordnet karakter – og være så kortfattet som mulig. Det legges så opp til at det utarbeides strategiske planer knyttet til hvert av de foreslåtte satsingsområder. Disse skal så igjen være utgangspunkt for et årlig handlingsprogram for Kongsbergregionen. Regionrådet har lagt til grunn en ambisjon om å få utarbeidet disse strategiske planene i løpet av 2010, slik at man også ved inngangen av 2011 kan få på plass et handlingsprogram.

 

Det overordnede styrings- og strategidokumentet vil rulleres hver 4. år – første gang i 2013.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at det nye overordnede styrings- og strategidokumentet vedtas slik det foreligger.

Dokumentet har, og skal ha, en overordnet karakter, og er resultatet av en grundig prosess med sterk grad av involvering av formannskapene i regionen. I og med at dokumentet er grundig bearbeidet gjennom flere instanser og samlinger, så er det ikke lagt opp til at man i den politiske behandling i kommunene skal gjøre lokale tilpasninger eller endringer. Det hører hjemme når man skal gå inn i de konkrete satsningsområder og tiltak som følger av hovedstrategiene.

Rådmannens vurdering er at det nye styrings- og strategidokumentet understreker betydningen av Kongsbergregionen som en strategisk allianse som skaper merverdi for den enkelte kommune i samarbeidet.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2010

Arkiv               

U62

Saksmappe     

2009/741

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Søknad fra Kiwi Lampeland om søndagsåpent.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

7/10

kommunestyret

18.02.2010

10/10

 

Rådmannens anbefaling:

Rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til fylkesmannen om å få hele Flesberg kommune til å bli definert som et ”typisk turiststed” slik at forretninger som har over 100 m2 grunnflate kan holde søndagsåpent. Dersom ikke hele kommunen kan defineres som turiststed søkes det for hvert tettsted.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til fylkesmannen om å få hele Flesberg kommune til å bli definert som et ”typisk turiststed” slik at forretninger som har over 100 m2 grunnflate kan holde søndagsåpent. Dersom ikke hele kommunen kan defineres som turiststed søkes det for hvert tettsted.

Vedlegg:

 

NG KIWi, Buskerud AS, avd. Lampeland ved regionalsjef Oslofjord Vest Thomas Snekkersveen søker i brev av 19.august 2009 om å få Lampeland definert som et turiststed, for at Kiwi kan få holde søndagsåpent, se hele brevet i sitat:

” Søndagsåpent på Lampeland”

Vi ønsker å utvide tilbudet vårt til turistene som reiser forbi Lampeland i sesongene. Vi søker herved om å få holde søndagsåpent hele året. Ifl. Lov om helligdager og helligdagsfred § 5, er det kommunen som må søke Fylkesmannen, for å få Lampeland definert som et typisk turiststed, noe vi mener det er.

Viser til at vi eksempelvis har forretninger i Aurdal, Beitostølen, Venabygdsfjellet, Trysil, Ål, Hemsedal, Noresund og Gol, som alle har søndagsåpent. Vi ønsker samtidig å påpeke at en innvigelse av søknaden vil være med å sikre arbeidsplasser og butikkens eksistens, samt at turistene et bedre tilbud.”

Lov om helligdager og helligdagsfred, med endringer vedtatt senest 14.03.03 omhandler denne type problemstillinger.

I § 5, salg fra faste utsalgssteder pkt. 12, 4 ledd står det følgende:

” Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.”

Det er kommunen selv som avgjør om man vil fremme en slik søknad og om den skal behandles administrativt eller politisk.

Ut i fra dette fremmer rådmannen en prinsippsak der det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til Fylkesmannen om å få Lampeland, eventuelt hele Flesberg kommune til å bli definert som et ”typisk turiststed”, slik at forretninger som har over 100 m2 grunnflate kan holde søndagsåpent.

Dersom kommunestyret går inn for rådmannens anbefaling vil søknad bli oversendt fylkesmannen. Alternativt kommer hele søknaden for politisk behandling.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at det fremmes en søknad til fylkemannen om Flesberg kommune som turiststed, og at rådmannen gis fullmakt til å utarbeide og sende fullstendig søknad.

Som et grunnlag for at Fylkesmannen kan vurdere en reell søknad er det behov for underlagsdata for hvilken rolle turistene spiller i kommunen. Kiwi, Lampeland, er derfor bedt om å komme med omsetningstall fra 2007-2009, som viser utviklingen i omsetning. Dette vil si noe om turistenes omsetning og lokalbefolkningens handlemønster. Videre vil en søknad underbygges av at det er ca. 8710 hytter i Numedal pr. 2009, hvorav 3115 i Flesberg. Dette utgjør et betydelig antall besøkende i helger og ferier, og i tillegg kommer dagsturister. Det vesentlige i vår sammenheng vil være at de aller fleste av gjestene som besøker de øvrige Numedalskommunene kjører i gjennom Flesberg kommune.

Til søknaden må det også innhentes uttalelse fra Handel og kontor i Buskerud.

Rådmannen vil anbefale at det søkes status som turiststed for hele kommunen. Skulle dette ikke vise seg mulig bør det søkes for hvert enkelt tettsted.

For å få en så rask avklaring som mulig foreslås det at rådmannen gis fullmakt til å fremme søknad for fylkesmannen.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

15.01.2010

Arkiv               

033

Saksmappe     

2009/1157

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Fritak fra politisk verv

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.02.2010

4/10

kommunestyret

18.02.2010

11/10

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Geir Marstein gis fritak fra vervet som varamedlem til komiteen for næring og ressurs.
  2. Som nytt varamedlem velges

Behandling i formannskapet 04.02.2010:

Repr. Bjørg Homelien, H la fram følgende forslag til pkt. 2:

Bjørn Fredriksen.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling pkt. 1.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Homeliens forslag pkt. 2.

Anbefaling i formannskapet 04.02.2010:

1.    Geir Marstein gis fritak fra vervet som varamedlem til komiteen for næring og ressurs.

2.    Som nytt varamedlem velges Bjørn Fredriksen.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Geir Marstein søker ved brev av 17.12.09 fritak for politiske verv fordi han flytter fra Flesberg kommune.

Marstein har følgende verv:

  • Kommunestyrerepresentant for Høyre
  • Varamedlem til komiteen for næring og ressurs / fast utvalg for plansaker
  • Utvalgsmedlem Kongsberg tingrett

1. vararepresentant til kommunestyret for Høyre, Helga Bratås, rykker opp som fast representant.

Når det gjelder komiteen for næring og ressurs, må kommunestyre behandle søknad om fritak og eventuelt velge nytt varamedlem.

Komiteen for næring og ressurs / fast utvalg for plansaker 2007 – 2011:

Arbeiderpartiet og Høyre

Medlemmer

1.     Brynjulf Hansen - leder

2.     Arne S. Sørensen - nestleder

3.     Gunvor Bekjorden

4.     Helga Bratås

Varamedlemmer

1.     Trygve Strand

2.     Geir Marstein

3.     Wenche Låg Breivik

4.     Rune Myrland Johannessen

5.     Anne Lise Dildok

6.     Anne Bekkhus

Fremskrittspartiet og Senterpartiet

 

Medlemmer

1.     Anne-Liz Lande

2.     Gunnar Grette

3.     Knut Klev

 

Varamedlemmer

1.     Øivind Høimyr

2.     Terje Sandbæk

3.     Anni Løvlid

4.     Niri Baklid

5.     Nils Molia

6.     Grethe Kristine S. Enderud

7.     Ragnhild Garås

I hht domstolloven skal utvalgsmedlem som flytter fra kommunen, slettes som medlem. Kongsberg tingrett er orientert ved brev av 18.12.2009.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at søknad om fritak innvilges og at det velges nytt varamedlem.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.01.2010

Arkiv               

221

Saksmappe     

2009/1186

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Endring av takster

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

5/10

kommunestyret

18.02.2010

12/10

 

Rådmannens anbefaling:

Egenandeler endres i henhold til Rundskriv fra Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartement av 01.01.2010.

Etaten gis mulighet til å justere satsene årlig etter departementets fastsetting av maksimalsatser. 

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Egenandeler endres i henhold til Rundskriv fra Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartement av 01.01.2010.

Etaten gis mulighet til å justere satsene årlig etter departementets fastsetting av maksimalsatser. 

Vedlegg:

Rundskriv. 01.01.2010

Saksopplysninger:

Det kongleige helse og omsorgsdepartement fastsetter fribeløp og egenandeler for kommunale pleie og omsorgstjenester. I henhold til Prop 1 S (2009 -2010) for stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.

For korttidsopphold i institusjon endres egenandelen fra kr. 121,- til kr. 125,- pr døgn.

For dag og nattopphold endres egenandelen fra kr. 61,- til kr. 66,- pr dag /natt. 

Fribeløpet før beregning av vederlag setttes til kr. 6400,-

Samtidig gjøres det følgende endringer i forskrift til lov om sosiale tjenester mv.

Maksimal egenandel pr. mnd. For hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G endres fra kr. 155,- til kr. 160,-

Vurdering:

Helse og omsorgsdepartementet vil sikre seg at økonomi ikke skal være til hinder for at brukere skal få de tjenester som de har krav på ved lov.  Kommunene har derfor begrenset mulighet for å kreve egenandeler for tjenester som ytes i henhold til lov om sosiale tjenester.

Satsene er meget lave og sett i relasjon til kommunens anstrengte økonomi bør kommunen øke satsene tilsvarende det som er maksimale egenandeler pr måned.

Erfaringsmessig kommer Rundskriv fra departementet med justering av maksimal satser på slutten av året. 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2010

Arkiv               

U62

Saksmappe     

2009/28

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Søknad om salgsbevilling Blestølen daglivare

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

6/10

kommunestyret

18.02.2010

13/10

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Helge Vidar Gulli gis utvidet rett til salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Blestølen dagligvare for perioden 17.2.2010-31.12.2011.
  2. Salgstiden for utlevering av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol er fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfart. Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1 og 17.mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.
  3. Helge Vidar Gulli godkjennes som styrer.
  4. Desiree Gulli godkjennes som stedfortreder, under forutsetning av at kunnskapsprøven etter alkoholloven er avlagt og bestått innen kommunestyrets endelige behandling 17.2.2010.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:

  1. Helge Vidar Gulli gis utvidet rett til salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Blestølen dagligvare for perioden 17.2.2010-31.12.2011.
  2. Salgstiden for utlevering av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol er fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfart. Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1 og 17.mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.
  3. Helge Vidar Gulli godkjennes som styrer.
  4. Desiree Gulli godkjennes som stedfortreder, under forutsetning av at kunnskapsprøven etter alkoholloven er avlagt og bestått innen kommunestyrets endelige behandling 17.2.2010.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Helge Vidar Gulli, f. 22.12.61, søker pr. 23.10.09 om overdragelse av salgsbevilling for blestølen kro og søker om å bli ny styrer. Det søkes om alminnelig salg av øl dvs. alkoholholdig drikk opptil 4,7 volumprosent alkohol.

Med åpningstid i helger og skoleferier, fra kl. 10.00-20.00. dvs. samme vilkår som dagens bevilling med innehaver Gunstein Garaas. En søknad om overdragelse må behandles som en ny søknad om servering og skjenking. Dvs. nåværende bevilling faller bort ved overdragelse av virksomheten.

Flesberg kommune har mottatt bekreftelse på overdragelsesdato fra 11.11.09 og virksomheten fortsetter da på tidligere bevilling i inntil 3 måneder, alkohollovens paragraf 1-10, 1 ledd, hjemler dette. 

Siden kommunen under arbeid med saken støtte på problemstillingen om en og samme person kan inneha flere styreverv samtidig, og vurdering av krav om stedfortreder, hadde saksbehandler kontakt med søker om dette underveis. Søker søkte da 18.1.2010 om å få Desiree godkjent som stedfortreder, etter at kommunen hadde hatt kontakt med Fylkesmannen og de med Sosial- og helsedirektoratet om denne henvendelsen. Se mer informasjon under vurdering.

Kommunal saksbehandling:

Alkohollovens § 1-7, Bevilling for salg og skjenking med forskrifter hjemler kommunens saksbehandling.

Kommunen skal innhente uttalelser fra politiet og sosialtjenesten, før kommunestyret avgjør søknaden. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.

”Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å ta stilling til kravene i §§ 1-7b og 1-7 c er oppfylt, herunder ved behov å pålegge søkeren å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten”.

Nærmere om innholdet i § 1-7:

§ 1-7 a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking.

I loven er det angitt hvilke hensyn kommunen kan ta ved tildeling av salg- eller skjenkebevilling. Listen er ikke uttømmenende, men eksempler ved bruk av skjønn er:

Antall salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet og målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn, hensyn til lokalmiljøet for øvrig og om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til inneha en bevilling (djfr. § 1-7 b, 1.ledd).

§ 1-7 b Krav til vandel.

Kommentar: Det kan ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år.

§ 1-7 c Styrer og stedfortreder.

I henhold til alkoholloven er det et krav om at styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøven. Søknaden er oversendt lensmannen og sosialsjefen til uttalelse. Søknaden inneholder godkjente vedlegg i henhold til formelle krav til søknaden:

a)    Skatteattesten viser ingen restanser.

b)    Kommunen har mottatt bevis for at søker har avlagt og bestått prøve i henhold til og alkoholloven.

Bevillingshaver kan ha flere salgs-og skjenkebevillinger. Bevillingshaver kan godkjennes som styrer, men som hovedregel kan en person kan bare være styrer og eller stedfortreder på ett sted.

§ 3.7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol.

Normaltider: Salg og utlevering kan skje fra kl. 08.0 til kl. 18.00.På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfart.

Kommunestyret kan generelt for kommunen  eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd.

Salg  og utlevering av drikk som nevnt i i første ledd er forbudt etter kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag.  Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.

Salg og utlevering av drikk som nevnt i førte ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1 og 17.mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.

§ 6-9 bevillingsgebyr

Bevillingshaver er pliktig til å betale bevillingsgebyr, 1 gang pr. år, på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gjeldende bevillingshaver Gunstein Garaas har sendt inn skjema for omsetning for 2009, slik at ny bevillingshaver får dette ansvaret fra og med 2010. Kommunestyret har i gjeldende vedtak bestemt at minstegebyret for salg av alkohol er på kr. 1000.

Vurdering:

Kommunen har vurdert problemstillingen om det er mulig at en og samme person er styrer for 2 virksomheter, Jfr. Alkohollovens paragraf 1-7 c med kommentarer. Viser her til at Gulli fikk bevilling som styrer av skjenkebevilling på Blestølen Kro på kommunestyremøtet 10.desember 2009. Her gikk kommunen bort fra kravet til stedfortreder, da virksomheten er liten.

 Flesberg kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen som igjen kontaktet Sosial- og helsedirektoratet som har ansvar for alkoholloven, de svarte slik på henvendelsen:

”Etter direktoratets oppfatning er det ment at det skal være et snevert unntak fra hovedregelen om at en ikke kan ha flere verv som styrer/ og eller stedfortreder samtidig. Hvis kommunen vurderer å tillate at en person er styrer flere steder, ev. se bort fra kravet om stedfortreder, må det vurderes om vedkommende har reell styring over virksomheten. Ut i fra hensynet til sårbarhet, kan det ikke anbefales at kommunen både aksepterer at en person er styrer for flere virksomheter, samtidig som det ses bort fra kravet om stedfortreder.

Rådmannen har vurdert at det er viktig å holde seg til direktoratets tolkning, ved at kommunen primært ønsket å ha 2 ulike styrere for Blestølen kro og Blestølen dagligvare. Men kommunen kan godta at styrer er en og samme person, dersom kravet til stedfortreder på Blestølen dagligvare opprettholdes. Dette er en vurdering som deles av sosialsjefen. Det var derfor viktig for kommunen at dette spørsmålet om stedfortreder ble løst, for at bevilling kunne gis. Etter kontakt med søker, søkte derfor Gulli om at Desiree Gulli f. 14.9.1963 blir stedfortreder på Blestølen dagligvare.

Dette går rådmannen inn for, med krav om at stedfortreder må ha avlagt og bestått kunnskapsloven etter alkoholloven innen kommunestyret behandler saken. Dette er søker gjort kjent med.

Det er viktig å presisere at dette vedtaket gjelder i denne saken, rådmannen ønsker ikke å skape presedens i liknende saker, de må vurderes for seg i tråd med alkoholloven og dens forskrifter og kommentarer og kommunens skjønnsutøvelse. Styrer og stedfortreder er 2 viktige roller som er grunnleggende for at bevilling etter alkoholloven kan gis. Å få en bevilling etter alkoholloven er et privilegium og ikke en rettighet for søker.

Rådmannen foreslår at kommunestyret går ut over alkohollovens normalbestemmelser for tidspunkt for salg, slik som det søkes om, og som tidligere drivere/eiere fikk vedtak om vinteren 2008. Dvs. salg av alkohol inntil 4,7 volumprosent alkohol er forbudt etter kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. 

Rådmannen går inn for at bevillingen gis til og med dagens bevillingsperiode.

Lensmann har ingen kommentarer til søknaden, ei heller sosialsjefen utover det som er nevnt ovenfor ad styrer og stedfortreder.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.01.2010

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1451

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 11/3 Forslag til reguleringsplan Væråsnuten Hyttegrend. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

7/10

kommunestyret

18.02.2010

14/10

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3.
  2. Før vedtaket i kommunestyret må reguleringsplanforslaget være endret i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringer.

Behandling i fast utvalg for plansaker 02.02.2010:

Repr. Arne Sørensen, h, gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endringer i pkt. 1:

Veibygging vest i planområdet opprettholdes. Tegnforklaringen friområde/akebakke erstattes med spesialområde friluftsliv.

Planutvalget foreslår at kommunestyret vedtar Sørensens forslag.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 02.02.2010:

1.            Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3, med følgende endringer: Veibygging vest i planområdet opprettholdes. Tegnforklaringen friområde/akebakke erstattes med spesialområde friluftsliv.

2.            Før vedtaket i kommunestyret må reguleringsplanforslaget være endret i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringer.

Vedlegg:

-              FUP-sak 17/08

-              Oversiktskart i målestokk 1:60000

-              Revidert planskisse, datert 02.09.09

-              Forslag til reguleringskart, datert 25.05.07 (forminsket)

-              Forslag til reguleringsbestemmelser, daterte 25.05.07

Saksopplysninger:

På oppdrag fra grunneier Ottar Dyrebu har i samarbeid med naturforvalter Kjetil Heitmann Anleggsplan AS utarbeidet reguleringsplanforslaget for del av Dyrebus eiendom GNR 11/3. Planområdet ligger på søndre Ble ved Væråssetra, og er uten eksisterende bebyggelse. Atkomst er til planområdet er fylkesveg 98, søndre Bleveg, og de siste 4 km på grunneier Ottar Dyrebus egen veg.

Totalt dekker planområdet ca 450 daa. Iht. kommunedelplanens arealdel er vesentlig del av planområdet avsatt til «Byggeområder». Resten er «LNF områder» (landbruks-, natur- og friluftsområder), som i kommunedelplanen forutsettes uten fritidsbebyggelse. Innfiltrasjon av avløp fra planlagt fritidsbebyggelse er lokalisert i LNF-områder. Planområdet er ikke tidligere regulert.

Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl § 27-1 nr 2) i møte den 11.03.08, som FUP-sak 17/08:

”Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend, GNR 11/3, ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2”.

Planmaterialet, kart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert 25.05.07.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelse ble satt til 06.11.08.

Mottatte uttalelser/ innspill til reguleringsforslaget.

Fylkesmannen i Buskerud:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend på Blefjell i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend på Blefjell. Fylkesmannen anser at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer en god grøntstruktur i tråd med kommunedelplanen. Vi etterlyser en registrering av viktige elementer i grøntstrukturen i planområdet og tilgrensende områder. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdrags hensyn i tråd med nasjonale føringer.


Bakgrunn

Vi viser til brev av 18. september 2008 med forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend, eiendommen gnr. 11 bnr. 3, på Blefjell.

Fylkesmannens kommentarer

Planforslaget inneholder 66 hyttetomter, et næringsområde på 13 daa og tilhørende infrastruktur. Det er også avsatt et felles friområde/akebakke.

Fylkesmannen har i tidligere uttalelse til kommunedelplanen vist til at området ved Væråssetra inngår i en overordnet viktig grøntkorridor, mellom ellers tett utbygde områder. Kommunedelplanens bestemmelser gir klare føringer for ivaretakelse av grøntstruktur ved videre planlegging av byggeområdene. Det er blant annet fokusert på ivaretakeIse av gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, bevaring av myrområder, koller og andre viktige natur- og landskapsområder. I kommunedelplanen er det også fastsatt en 75-meters byggeforbudssone langs vann og vassdrag. I retningslinjene til kommunedelplanen står det at det skal gjennomføres en kartlegging av grøntstrukturer som grunnlag for videre planlegging. Kartleggingen skal omfatte både selve reguleringsområdet og naturlig tilgrensende områder for å gi oversikt over sammenhengende grønne strukturer. I planforslaget skal det redegjøres for hvordan slike grønne strukturer er ivaretatt.

Vi kan ikke se at ovennevnte forhold er tilstrekkelig belyst og ivaretatt i foreliggende planforslag. Det kommer ikke frem av de oversendte dokumentene at det er foretatt en kartlegging av viktige elementer i grøntstrukturen i plan området eller at grønt strukturen er vurdert i sammenheng med omkringliggende områder. Vi viser også til rådmannens vurderinger av at foreliggende planforslag ikke ivaretar grønne strukturer i tråd med kommunedelplanens føringer.

Flere foreslåtte tomter og en veitrase bryter med kommunedelplanens byggeforbudssone langs vassdrag. I planforslaget er det ikke gitt noen nærmere beskrivelse av bekkene i planområdet. Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastsatt som et nasjonalt mål at vassdragene skal sikres gjennom en helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser.

I Fylkesmannens tildelingsbrev for 2008 fra overordnete miljøvernmyndigheter står det at Fylkesmannen skal se til at kommunene sikrer miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen gjennom innføring av byggeforbud langs innsjøer og vassdrag. Vi ber derfor om at bekkedragene gjennom området blir styrket som viktige grøntkorridorer.

Reguleringsplanområdet utgjør en del av et større ubebygd område som er avsatt som byggeområde i kommunedelplanen. Ut fra landbruksfaglige forhold, har vi derfor ingen sterke motforestillinger til planforslaget. Vi ber imidlertid om at det legges opp til inngjerding av et egnet areal rundt bebyggelse som blir satt opp, slik at man forebygger konflikter mellom bebyggelse og ev. beitedyr i området. Ved store tomter mener vi arealet som gjerdes inn, må være mindre enn hele tomta, og kun utgjøre et areal rundt selve bebyggelsen slik at minst mulig beiteareal stenges ute for beitedyr.

Fylkesmannen anbefaler at også annen infrastruktur som veier blir vurdert for et noe større område slik at inngrepene kan begrenses mest mulig. Forslag til veitraseer innenfor planforslaget bør også gjennomgås med sikte på å begrense veibyggingen.

Kommunen bør videre legge vekt på å gjennomgå bestemmelsene slik at estetikk og land­skapsforhold i tilstrekkelig grad blir ivaretatt ved byggesaksbehandlingen. Vi viser til rådmannens anbefalinger. Bestemmelsene bør også konkret fastsette på hvilke tomter det ut fra landskapsmessige forhold skal bygges uten opp løft i kun en etasje.

Anbefalinger og innsigelse

Fylkesmannen anbefaler at det gjennomføres en kartlegging av grøntstrukturen i planområdet og tilgrensende områder som grunnlag for ivaretakelse av kvaliteter tilknyttet natur, landskap og friluftsliv. Vi viser til kommunedelplanens føringer.

Fylkesmannen vil anbefale at den interne grøntstrukturen styrkes for å bedre kvaliteten i hytteområdet, blant annet ved at tomt 7, 14,22-26,49-50 tas ut av planforslaget. Vi viser i denne forbindelse også til rådmannens vurderinger som bygger på befaring av området. Forslag til veitraseer bør gjennomgås med sikte på å redusere veibyggingen.

Bekkedragene gjennom området må styrkes som verdifulle grønne korridorer. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til veitraseen mot sør og tomtene 27-37, 44, 45 og 52 og deler av næringsområdet fordi det ikke er tatt hensyn til byggeforbuds-sonen langs vassdrag. For tomtene 47,53,65 og 66 må byggegrense mot bekk inntegnes. Vi viser til kommunedel­planens bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag og nasjonale føringer”.

Fylkesmannen i Buskerud:

”Tilleggsuttalelse til forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend på Blefjell i Flesberg kommune

Vi viser til vår tidligere uttalelse av 29. oktober 2008 der vi etterlyste en registrering og bedre ivaretakelse av viktige elementer i grøntstrukturen og fremmet innsigelse ut fra vassdrags­hensyn.

Fylkesmannen vil med dette gjøre oppmerksom på et forhold tilknyttet den overordnete grøntstrukturen som ikke ble kommentert i vår tidligere uttalelse. De nye atkomstveiene vest i planområdet vil føre til at et inngrepsfritt område blir redusert. Den lengste av disse veiene vil flytte grensen for det inngrepsfrie området med ca 350m. De resterende inngrepsfrie natur­områdene må forvaltes som en nasjonal ressurs og ivaretas gjennom arealplanleggingen.

Vi viser til Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Informasjon og kart over inngrepsfrie områder (INON) finnes på http://www.dirnat.no/inon

Kommunen må gjennom sin arealdisponering sikre at inngrepsfrie naturområder ikke blir ytterligere opp splittet og redusert. Fylkesmannen vil derfor be om at det videre arbeidet med reguleringsplanen i større grad ivaretar dette”.

Buskerud fylkeskommune:

Væråsnuten hyttegrend - gnr 11 bnr 3 i Flesberg kommune - reguleringsplan til offentlig ettersyn

Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplan for gbnr.11/3 i Flesberg kommune til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygnings lovens § 27-1.

Planfaglig uttalelse - anbefalt planutforming

Hensikten med planen er å legge til rette for 66 tomter for fritidsbebyggelse, atkomst, infiltrasjonsanlegg, friområde og friluftsområder. Det reguleres også et næringsområde på 13 daa med service anlegg med leiligheter til utleie.

Området ligger i ei skrånende li med over 100 høydeforskjell. Tomtene på 1-2 daa ligger forholdsvis tett, tilnærmet som et felt med frittliggende boliger. Fordelen er bl.a. god utnyttelse av infrastruktur. En mindre heldig effekt er sammenhengende bånd med bebyggelse som ofte fremstår som barrierer for ulik type ferdsel (fra hytte 1 til tomt 36).

Vi ser derfor et behov for å bryte ned barrierene planforslaget innebærer. Vi støtter derfor administrasjonens begrunnelser for å ta ut noen tomter. Det er i tråd med overordna planer. De samme argumentene kan gjenfinnes i MD's nasjonale veileder for fritidsbebyggelse.

Tetthet og eksponering bør vurderes nøye. Hytteutvikling er en viktig del av reiselivet i Buskerud, og det vil være sentralt å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi når det er en faktor for attraksjonsverdien. Vi viser for øvrig til http://www.hytteplanleggeren.no/. Prinsippene for fremtidsrettet hytteutvikling legges til grunn for satsinga på reiseliv i Buskerud (fylkesplanen s. 8).

Energiløsninger er et lite omtalt tema. Alternative energikilder bør vurderes. Ut fra samfunns-, miljø- og privatøkonomiske hensyn er det viktig å utforme og bygge hyttene slik at energiforbruket begrenses og at energien er av riktig type. Krav til ekstra isolasjon tilsvarende krav til boliger, vil f.eks. kunne redusere energibehovet betydelig.

Valg av oppvarmingsutrusting og energitype vil være viktig. Standard og bruksmønster setter rammer for hva som er det beste. Generelt er det ønskelig å ha lavt elektrisk effektuttak pr hytte (effektbegrensing). Hytta kan da forsynes med elektrisitet for teknisk bruk og for grunnvarme sammen med annen varmekilde som pelletskamin, ved eller gass for å ta spisslast ved oppvarming før besøk og under bruk.

Av hensyn tillovmessighet og sammenheng i arealbruken, må uregulert veg utafor plangrensa inngå i planen. Plangrensa må omkranse alle nødvendige formål uavhengig av eiendomsgrenser”.

Buskerud fylkeskommune

Væråsnuten hyttegrend - gnr 11 bnr 3 - Flesberg kommune - uttalelse vedr. nyere tids kulturminner

Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplan for gbnr 11/3 i Flesberg kommune til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 06.11.2008. Ved en feil ble kommentar vedrørende nyere tids kulturminner ikke lagt ved vår uttalelse av 28.10.2008. Vi ettersender den herved og håper den likevel tas med i vurderingene.

Nyere tids kulturminner

Det planlagte hytteområdet ligger nær et gammelt seterområde. På området står gamle seterbuer, og ulike type uthus. Det er i utkanten av området en hytte i maskinlaft, også denne autentisk og bevaringsverdig. Bygningene på den ene setra har igangsatt restaurering på flere av bygningene og istandsettingen ser ut til å følge antikvariske prinsipper. Seterområdet har et sjeldent alderdommelig preg og ligger uforstyrret av nyere element. Området ligger utenfor planen, men det bør skjermes visuelt fra en større hytteutbygging med et belte naturlig vegetasjon.
Det bør heller ikke komme veier eller andre inngrep i området.
Det er hogget en del rundt setra, I den grad det er gjort i et område som burde vært skjermingsbelte bør vegetasjon få komme opp igjen over tid.

Fra varslet nabo Åge Bjøråsen:

PbI § 27-1, nr 2; Offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3 i Flesberg kommune

Viser til skriv fra Flesberg kommune, ref 2006/1451-, datert 18.09.08, vedrørende offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend gnr 11/3.

I planforslaget legges det opp til 66 nye hyttetomter. Min eiendom Væråsmogen gnr 11, bnr 1, grenser til den omsøkte "hyttebyen", og jeg responderte derfor på nabovarselet fra Anleggsplan AS. Disse merknadene, datert 10.05.07 gjelder fortsatt.

Registrerer imidlertid at naboenes innvendinger ikke er nevnt/tatt hensyn til i Rådmannens anbefaling eller i Utvalget for plansaker. Når det ikke finnes administrativ eller politisk forståelse for våre synspunkter/verdier, så ser jeg ingen grunn til å bruke ytterligere energi på denne saken.

Det er imidlertid sterkt beklagelig at dagens kortsiktige utbyggingsiver, bidrar til en innebygging av et unikt setertun som Væråssetra, med hele 4 setrer på en voll. Planforslaget vil for all fremtid sterkt begrense og tildels ødelegge våre etterkommeres mulighet for rasjonell seterdrift.
Pga drivhuseffekten, befolkningsvekst etc. mangler det dessverre ikke på seriøse, faglige signaler om at det kan bli knapphet på noe så grunnleggende som mat i fremtiden.
Resultatet blir at man tvinges til å realisere andre løsninger enn i dag, for å mette befolkningen. Arealer som kan brukes til mat- og forproduksjon vil på sikt utvilsomt få økt betydning. Problemet er imidlertid at vi som lever i dagens overflodssamfunn har store problemer med å ta slike "dommedagsprofetier" innover oss.

Samtidig vil planforslaget ytterligere minske den siste gjenværende viltkorridoren i området, som går sammenhengende fra Numedalslågen til fjellet, mellom Væråssetra og Våtvatnet”.

Fra varslet nabo Solveig Bakke:

”Vedr. Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3 og Øvre Værås del av GNR 11/4, Flesberg kommune. Høringssvar.

Jeg viser til mine uttalelser som ligger vedlagt sakspapirene i begge sakene, men vil komme med en tilleggsopplysning og en rettelse til uttalelsen fra Ottar Dyrebu vedlagt sakspapirene til utbyggingsforslag av Væråsnuten hyttegrend.

Beiteretten til Rabben gård, GNR11/2 i Værås beitesameie ble benyttet i 2007 og 2008, og er leid ut for l0 år framover. Beiteretten blir brukt, og utgangspunktet for beitedyr er Væråssetra.
Dette har allerede skapt konflikter med enkelte hytteeiere i beitesameiet og interesse-motsetninger mellom Ottar Dyrebu og undertegnede.

Vedtas fritidsbebyggelse i de omtalte områdene i tilnærmelsesvis det omfanget forslagene går ut på, vil muligheten for utmarksbeiting i beitesameiet bli sterkt skadelidende”.

Etter høringsfristens utløp ble avholdt møte med regulantene Anleggsplan AS og Heitmann. Gjennomført ny befaring av planområdet med Heitmann, og revidert skisseforslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend oversendt fylkesmannen med sikte på at innsigelsen ble trukket.

Fra fylkesmannen, datert 15.10.09:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt dokumentasjon og et revidert skisseforslag til regu­leringsplan for Væråsnuten hyttegrend. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakeIse av vassdragshensyn. Ut fra ny dokumentasjon vil vi ikke lenger ha innsigelse dersom planen endres i tråd med skisseforslaget, med unntak av den sydligste tomta som bes tatt ut. Fylkesmannen anser imidlertid at intern grøntstruktur i enda større grad burde vært ivaretatt. Kommunen bes redusere veibyggingen vest i planområdet av hensyn til landskap og inngrepsfrie naturområder.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 13. september 2009 vedlagt dokumentasjon på grønt-korridorer og vassdrag, og revidert planskisse til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend, gnr. 11 bnr. 3, på Blefjell.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 29. oktober 2008 fremmet innsigelse til et tidligere forslag til reguleringsplan for området ut fra mangelfull ivaretakeise av vassdrags­hensyn i tråd med nasjonale føringer. Videre etterlyste vi en registrering og bedre ivaretakelse av viktige elementer i grøntstrukturen i tråd med kommunedelplanens bestemmelser.

I en tilleggsuttalelse fra Fylkesmannen 28. januar 2009 gjorde vi oppmerksom på at atkomst­veiene vest i planområdet vil føre til at et inngrepsfritt område blir redusert. Vi viste til nasjonale miljømål, informasjon og kart over inngrepsfrie områder og ba om at kommunen i det videre arbeidet med reguleringsplanen la vekt på å sikre at inngrepsfrie naturområder ikke blir ytterligere redusert.

Fylkesmannens kommentarer

Når det gjelder intern grøntstruktur er det nå foretatt en vurdering av viktige ferdelskorridorer og det er foretatt en nærmere beskrivelse av bekkedragene i området. Registreringene er presentert og beskrevet på en oversiktlig måte.

Det er positivt at flere tomter er fjernet eller justert i det reviderte skisseforslaget slik at hensynet til grønt struktur og vassdrag i noe større grad blir ivaretatt. Ut fra redegjørelsen for bekkedragene er Fylkesmannens miljøvernavdeling innstilt på å trekke de fleste innsigelsene dersom reguleringsplanen endres i tråd med skisseforslaget. Vi har imidlertid fortsatt innsigelse til den sydligste tomta. Denne griper inn i et grøntdrag langs en bekk som går over i tilgrensende reguleringsplanområde for Øvre Værås. En styrking av denne korridoren i foreliggende planforslag vil være viktig for å sikre en tydelig grøntstruktur mellom hytte­områdene.

Det kan også med fordel gjøres andre endringer i planforslaget for å ivareta en god intern grønt struktur og øke kvaliteten i hytteområdet. Vi har tidligere vist til at det ikke bør plasseres tomter inne i det sentrale friområdet, og at hyttene flere steder vil ligge svært tett.

Vi kan ikke se at forholdet til inngrepsfrie naturområder er nærmere kommentert i kommunens oversendelse. Atkomstveiene vest i planområdet vil redusere et inngrepsfritt naturområde. Vi har tidligere vist til at slike områder må ivaretas gjennom arealplan­leggingen, jfr. føringer i St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Ut fra plankartet bør det ligge til rette for justerte løsninger som reduserer behovet for veibygging vest i planområdet. Dette vil også være en fordel ut fra landskaps- og friluftsinteresser knyttet til høyereliggende deler av området.

Naturforvalter Kjetil Heitmann har følgende kommentarer til fylkesmannens skriv:

”VEDR. INNSIGELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR VÆRÅSNUTEN HYTTE GREND

Jeg viser til Deres oversendelse av brev fra Fylkesmannen i Buskerud datert 15.10.2009, med uttalelse til revidert planskisse for Væråsnuten hyttegrend.

Jeg har videresendt kopi av brevet til grunneier Ottar Dyrebu og diskutert brevets innhold med han. Dyrebu aksepterer at den sørligste tomta i den reviderte planskissa tas ut av planen slik Fylkesmannen krever.

Som planlegger vil jeg likevel bemerke at jeg har vanskelig å se at det er nødvendig å ta ut denne tomta på grunn av at den skal gripe inn i et grøntdrag langs en bekk som går over i tilgrensende reguleringsplanområde for Øvre Værås. Fylkesmannen hevder at å styrke denne korridoren i foreliggende planforslag vil være viktig for å sikre en tydelig grøntstruktur mellom hytteområdene.

Avstanden fra den sørligste foreslåtte tomta i Væråsnuten hyttegrend til den nordligste hytta på Øvre Værås er 164 meter. Det tilsvarer en rimelig bred og god grøntkorridor mellom to hytteområder. Jeg er ikke enig i at den foreslåtte tomta er begrensende for framkommelighet langs den nevnte bekken. Det er verdt å merke seg at bekken faktisk ikke følger det naturlige dalsøkket på sørsiden av tomta, av en eller annen grunn.

Hele dette området er videre avsatt til byggeområde i kommunedelplanen for Blefjell. Fylkesmannen skal befatte seg med nasjonale og viktige regionale forhold i plansaker. Dersom det skulle være en regionalt viktig grøntkorridor mellom de nevnte hyttefeltene skulle det vært tegnet inn i kommunedelplanen. Jeg kan ikke se at Fylkesmannen kan kreve at en intern grøntkorridor i et byggeområde for hytter skal være over 164 meter bred.

For øvrig går jeg ut fra at kommunen vil følge planskissa som er datert 2. september, og som kommunens administrasjon fremmet overfor Fylkesmannen. De øvrige forhold i planen som Fylkesmannen fortsatt ønsker endret burde i så fall vært fulgt opp på et langt tidligere stadium i planprosessen”.

Vurdering:

Fylkesmannen har med forbehold trukket innsigelsen. Forutsatt kommunen mottar komplett leveranse av revidert reguleringsplanforslag for Væråsnuten hyttegrend kan planforslaget forelegges kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1.

Rådmannen anbefaler følgende endringer:

  • Forslag til reguleringskart må endres i tråd med Heitmanns reviderte skisseforslag (02.10.09), med unntak av den sydligste tomten som tas ut av planforslaget (jf. fylkesmannens skriv av 15.10.09).

§  Vegbygging vest i planområdet reduseres iht. fylkesmannens skriv av 15.10.09.

§  Symbolbruk for «Privat veg» og «Privat parkering» må rettes.

  • I tegnforklaringen må «Friområde / akebakke» erstattes med «Felles lekeareal for barn»
  • I tegnforklaringen utgår «Næringsområde» og erstattes med «Område for serviceanlegg / utleieenheter/ privat fritidsboliger» under kombinert formål (pbl § 25.2).
  • Reguleringsbestemmelse 3.3 utgår og erstattes med:
    Område for serviceanlegg / utleieenheter/ privat fritidsboliger. Innenfor område for serviceanlegg / utleieenheter / privat fritidsboliger kan det oppføres bygninger for servering / utleieenheter / private fritidsboliger. Maksimal utnyttelse er BYA = 25 %. Maksimalt 50 % av bebyggelsen kan nyttes til fritidsboliger. (Regnet i areal BYA)”.

For senterområdet skal det foreligge godkjent detaljregulering før byggetillatelse gis. Alternative energikilder skal utredes som del av detaljregulering Detaljregulering skal vise bebyggelsens form og dimensjoner, parkering/ bilatkomst, felles- og privat utearealer, og forslag til materialbruk og formspråk.”

  • Bestemmelse om utnyttelsesgrad (3.2) skal tilpasses gjeldende TEK:
    ”Det tillates inntil BYA = 190 m² totalt på hver hyttetomt: Av dette kan det oppføres inntil 1 separat bygg (uthus/anneks/garasje) i tillegg til hytten på maks BYA = 30 m². Bygget tilpasset hytten i form og farge, skal ligge med maks 6 m og min 1 m avstand til hytten. 40 m² øremerkes parkeringsareal”.

Av reguleringsbestemmelsene skal fremgå:

§  på hvilke tomter det ut fra landskapsmessige forhold skal bygges uten oppløft (dvs. kun i én etasje), og på hvilke tomter byggene skal avtrappes i terrenget

§  at oppløft kan være inntil ⅓ av takflaten

§  at hyttene kan ha lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) på 30 m².