FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

komiteen for livsløp og kultur

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

03.02.2010

kl. 13:00

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/10

Meldinger 3.2.2010

 

PS 2/10

Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken.  

Bjørg Homelien

PS 3/10

Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom pleie- og omsorgsetatene i Numedal.

Sondre Kosmo Paulsen

PS 4/10

Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 - utvidelse av kommunestyresak 02/09

Odd Kåre Dalen

PS 5/10

Endring av takster

Eirik Bakke Fosen

PS 6/10

Søknad om salgsbevilling Blestølen dagligvare

Wenche Låg Breivik

PS 7/10

Søknad fra Kiwi, Lampeland om søndagsåpent

Anni Løvlid

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.01.2010

Arkiv               

033

Saksmappe     

2010/45

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger 3.2.2010

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

1/10

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

b)

 

Saksopplysninger:

a)      Notat til komiteen for livsløp og kultur ang. rullering av barnehageplan fra barnehageleder.

 

Viser til notat datert 05.10.09 med innspill til rullering av barnehageplan, videre til felles møte i barnehageavdelingenes samarbeidsutvalg (SU) 17.desember 2009.

På grunnlag av ny informasjon, avklaringer og drøftinger i møtet den 17.12., kom det forslag fra politisk valgte representanter i komiteen for Livsløp og Kultur om å utsette arbeidet med planen og dermed ta notatet fra oktober til etterretning. Dette sikrer en bedre prosess der alle parter får mulighet til involvering. 

SU støttet dette forslaget og ønsket en bredere medvirkning i foreldregruppa, bl.a. ved at de innkaller til møter i foreldreråd.

Forslag til plan vil bli sendt på høring til organisasjonene og SU i kommunal og private barnehager.

På bakgrunn av dette planlegger administrasjonen å ferdigstille barnehageplanen til 25. mai, som er saksbehandlingsfristen for junimøtet i kommunestyret.

b)      Oppsummering fra 2 møter (25.11.09 og 5.1.10) vedr. 17.mai organisering, se vedlegg.

Arbeidsgruppe ledet av leder av Livsløp og kultur Nils Molia, har hatt 2 møter om saken. Arbeidsgruppa har bestått av repr. fra Flesberg skolekorps, menighetene, repr. fra Svene IL, repr. fra FAU på Lampeland og Flesberg skoler, bygdeutvalget i Lyngdal. Repr. fra Elevrådet på u-skolen deltok på møte nr. 2. Sekr. Kulturkonsulent Kristin Hammershaug.


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.01.2010

Arkiv               

024

Saksmappe     

2010/24

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken.

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

2/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune stiller seg bak forslaget om at det to-årige samarbeidsprosjektet ”Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken” etableres med virkning fra 01.01.2010.

2.      Kommunehelsesamarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere med oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum.

Vedlegg:  

Vedlegg 1: Vestregionens rolle, oppgaver og organisering i forbindelse med         samhandlingsreformen og ny sykehusstruktur.

Vedlegg 2: Utdrag – politiske vedtak i vestregionen vedrørende de nye helsereformene

Vedlegg 3: Organisasjonskart

Vedlegg 4: Finansiering av prosjekt Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken 2010

Saksopplysninger:

 

Bakgrunn

Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store helsereformer, h.h.v. sykehusreformen (etablering av Vestre Viken HF f.o.m. 01.07.2009) og samhandlingsreformen (antatt gjennomført f.o.m. 01.01.2012).

 

Samarbeidet ble etablert ut fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom kommunene som faller inn under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken Helseforetak (HF).

Initiativet til samarbeidet ble tatt av Vestregionen i samarbeid med Kongsberg kommune. Samarbeidsplattformen bygger i hovedsak på de analyser som er gjort og fremkommer dels gjennom Vestregionens saksnotat av 02.06.2009, (vedlegg 1), og dels gjennom videreutvikling av dette i et begynnende etablert faglig/organisatorisk samarbeid (vedlegg 2).

Siden ettersommeren 2009 har det administrative samarbeidet også omfattet de øvrige kommunene i Vestre Viken – området, dvs. Hallingdalsregionen, Sør- Aurdal, den øvrige delen av Kongsberg-regionen samt Midt-Buskerud.

Politisk ble alle regionrådene (kommunene) i området koblet inn gjennom invitasjon i august 2009, med konkret oppfølging i felles ordførermøte 26.11.09. Saken er nå sendt ut for å sørge for lokal politisk forankring av samarbeidet.

En beslutning om å inngå et slikt samarbeid bygger på at en felles satsing gjør at den enkelte kommune selv slipper å sette av økonomiske og andre ressurser for å møte kompleksiteten og kravene i reformene. Disse er omfattende både faglig, organisatorisk og juridisk, og det er lønnsomt for alle å samarbeide i en større og helhetlig regional satsing. Flesberg kommune stiller seg bak dette forslaget.

Forslaget berører ikke kommunestyrets rett og plikt til å fatte vedtak i saker som særlig berører egen kommune. Administrativt ledes arbeidet av en tilsvarende oppnevnt gruppe på rådmannsnivå.

Organiseringen fremgår av vedlegg 3.

Styringsgruppen konstituerer seg selv, og sekretariatet innkaller til første møte. I dette møtet tas det sikte på å lage en tentativ fremdriftsplan. Arbeidet finansieres gjennom en omforent grunnfinansiering som fremgår av vedlegg 4, med et fast beløp pr. innbygger pr. kommune pr. år i prosjektperioden. Daglig ledelse av arbeidet ivaretas av prosjektleder tilknyttet Vestregionens sekretariat

 

(1 Vestregionen består pr. 01.01.2010 av de 16 kommunene Bærum, Asker, Jevnaker, Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sigdal, Modum og Krødsherad, samt de 2 fylkeskommunene Akershus og Buskerud).

 

Vurdering:

Samhandlingsreformen er stor og på det nåværende tidspunkt uoversiktlig. Stortingsmelding 47 (2008/09) gir en del føringer, men det er svært mye som enda ikke er klart.

Det som er klart er at Samhandlingsreformen vil innebære store endringer både for sykehusene og for kommunene. 

 

At Vestre Viken har tatt et initiativ til et samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet for å bidra til at man får de beste løsningene både for helseforetaket og for kommunene virker å være både strategisk klokt og riktig. Det innebærer at man samarbeider om et fremtidig samarbeid. Det må være den beste tilnærmingen til denne reformen som vi enda ikke vet alt om. 

 

Gjennom å lese vedleggene ser man at det allerede nå er gjennomført mange møter og at det er etablert samarbeidsrelasjoner. 

 

Samhandlingsreformen varsler utfordringer som en ”helsekommune” på ca. 15000 innbyggere kan mestre, og den varsler også utfordringer som en region på ca. 60 000 innbyggere kan mestre. Det innbærer at man må se på samarbeidsrelasjoner på flere nivå.

Dette er en stor utfordring for kommunene i Numedal. Selv om alle 3 Numedals kommunene går sammen, er det ikke et befolkningsgrunnlag på mer enn 6500 mennesker. Det vil si mindre enn halvparten av en ideell ”helsekommune”.

 

Interkommunalt samarbeid er en pågående meget aktuell diskusjon for politikerne i Flesberg kommune.

 

At kommunene i Vestregionen og Vestre Viken HF arbeider sammen for å møte utfordringene med Samhandlingsreformen, er den beste tilnærmingen til de utfordringene som kommer med Samhandlingsreformen.

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.01.2010

Arkiv               

026

Saksmappe     

2010/22

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom pleie- og omsorgsetatene i Numedal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

3/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenestene i Numedal, vedtas.

Vedlegg:

Prosjektplan for forstudie til interkommunalt samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedal.

Saksopplysninger:

Kommunene i Numedal, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommune har gjennom årene hatt et utstrakt samarbeid på flere fagfelt. Disse samarbeidsprosjektene har vært vellykket. Samarbeid om barnevern og sosialtjenestene i Rollag og Flesberg er ett eksempel, og samarbeid om en felles økonomifunksjon i Numedal (alle tre kommunene) er ett annet eksempel. Legevaktsamarbeidet mellom de tre Numedalskommunene må også nevnes.

Samarbeide for å lære av hverandre har vært et tema, spesielt i regi av KS Effektiviseringsnettverk og nettverkssamarbeidet i Kongsbergregionen (innkjøp). 

Etatslederne har brukt tid på å diskutere forskjellige samarbeidsprosjekter bl.a. med utgangspunkt i den kommende samhandlingsreformen. 

 

For to år siden ble Numedal plukket ut til å være med i ett prosjekt om demens initiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Numedal var interessant fordi det var et interkommunalt prosjekt. Man gikk inn i ett større opplæringsprogram om demens, og etablerte to nye interkommunale tilbud: ”Pårørendeskole” og ”Utredningsteam”. 

Disse prosjektene krevde mye tid og krefter, og ikke minst midler, men det førte til økt kompetanse, økt medarbeidertilfredshet og bedre tilbud til brukerne. Dette er prosjekter som skal videreføres.

 

Pleie og omsorg har et samarbeidsprosjekt på tilbud om lindrende behandling til brukere som trenger denne tjenesten. Dette tilbudet eksisterer i dag, og skal videreutvikles.

 

I tillegg har det vært ønske om å få i gang et rehabiliteringsprosjekt. Det har vært vanskelig å få i gang, men er et prosjekt vi må arbeide mye med i fremtiden. Spesielt fordi vi i 2009 ble introdusert til Stortingsmelding nr 47: Samhandlingsreformen. Denne reformen er ikke enda vedtatt i Stortinget, men vil trolig bli det i løpet av 2010. Hovedhensikten med denne reformen er at kommunene skal ta et større ansvar for behandlingen enn det som er tilfellet i dag. Sykehusene skal sette diagnose, og sette i gang behandling og kommunene skal fortsette behandlingen og følge opp. Dette medfører utfordringer som er så store at små kommuner ikke har noen mulighet til å mestre disse utfordringene alene; verken med tanke på den kompetansen som kreves eller den økonomien som kreves:

Finansieringen av reformen er ikke klar enda, men det er antydet at kommunene skal få større økonomiske overføringer, og at kommunene skal betale for en andel av sykehusinnleggelsene. 

 

Med andre ord: Dersom kommunene klarer å unngå sykehusinnleggelser, så vil kommunen kunne bruke penger på andre formål. For å kunne unngå sykehusinnleggelser har man satt et fokus på forebyggende helsearbeid. Kommunene blir oppfordret til å arbeide systematisk med forebyggende helsearbeid gjennom forskjellige former for samarbeid og partnerskap.

 

For å møte utfordringene med Samhandlingsreformen har de tre etatslederne for pleie og omsorg i Numedal tatt initiativ til ett tettere og mer forpliktende samarbeid.

Man startet med

 

  1. Samtaler på etatsledernivå.
  2. Prosessarbeid sammen med tillitsvalgte fra de forskjellige organisasjonene.
  3. Møter mellom utvalgslederne og etatslederne i de tre kommunene
  4. Møte med statssekretær fra helse- og omsorgsdepartementet, utvalgsmedlemmer og kommunestyremedlemmer i de tre kommunene.

 

På siste møte mellom etatsledere og utvalgsledere fikk etatslederne i oppdrag å utrede hvordan man kunne samarbeide enda tettere med en målsetting om å vurdere om man kunne ha èn pleie- og omsorgsetat i Numedal med èn administrasjon.

 

Etter møter med de tre kommunenes rådmenn om saken, ble det besluttet at man skulle leie inn ekstern prosjektledelse for å utrede forstudie til et forprosjekt. Man valgte å bruke prosjektlederprosessen (PLP) som metode. Fordelen med denne metoden er at den gjennom stegene fra forstudie til forprosjekt og til hovedprosjekt utreder de muligheter som er aktuelle, med fordeler, ulemper og økonomi, slik at oppdragsgiver kan vurdere prosjektet skrittvis og har muligheten til å stoppe prosjektet på alle stadier underveis i prosessen.

 

Konsulentfirmaet Kinei har bistått etatslederne i å lage vedlagte forstudie, som legges frem for Livsløp og kultur og kommunestyret for beslutning og mandat til gjennomføring av forprosjekt.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at den foreliggende prosjektplan for forstudie vedtas.

Uavhengig av samhandlingsreformen er det, etter rådmannens vurdering, svært viktig at det samarbeides tettere innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Numedal. Hvorvidt Numedal i et fremtidsperspektiv er store nok til å løse utfordringene som samhandlingsreformen vil kreve er selvsagt et åpent spørsmål, men et sted skal man uansett begynne.

Det er gjort et godt forarbeide med å definere områder å samarbeide på, og dette er i sin tur gitt en struktur (PLP-metoden) som sikrer fremdrift og målretting underveis i prosessen.

Rådmannen finner det naturlig at det rapporteres underveis til komite og kommunestyre ved de milepæler i forstudien der dette er naturlig.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

08.01.2010

Arkiv               

F30

Saksmappe     

2008/917

Avd                 

Sosial- og barneverntjenesten

Saksbehandler

Widar Stoltz

Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 - utvidelse av kommunestyresak 02/09

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

4/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune følger anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og bosetter ytterligere 15 personer i perioden 2010 – 2011. Målsettingen blir da totalt å bosette 15 personer pr. år i perioden. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.

2.      Utgifter knyttet til bosettingen (stilling m.v.) dekkes av tilskuddet ved bosetting, og det fremmes budsjettregulering for dette området ved fremleggelse av tertialrapport nr. 1 – 2010.

3.      Det tas initiativ for å se på muligheter til samarbeid med andre kommuner i forhold til flyktningtjenesten.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fått ny anmodning om mottak av flyktninger.

Brev fra IMDi Gjøvik av 23.09.2009.

 

Saksopplysninger

Flesberg kommune vedtok mottak av flyktninger i kommunestyresak 02-2009. Et tre årig mottak på 10 flyktninger årlig.

Flesberg kommune er nå i gang med mottaket av flyktninger ihht vedtak 19.02.2009.

 

Når en kommune får anmodning fra IMDI, så skal kommunen konkret ta stilling om det skal være et kommunalt mottak, d.v.s. antall flyktninger, tillegg for eventuelt familiegjenforente, og tidsperspektiv for gjennomføring. Det er også viktig at en organiserer mottaket i flere faser, og lager en plan ut fra lokal forutsetning. Den nye anmodningen kan da ses på som en utvidelse av allerede vedtatt mottak i perioden 2009-2011. Kommunen har engasjert flyktningkonsulent som vedtatt.

 

Bistand til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I anmodningen fra IMDI påpekes det et behov for en ny nasjonal dugnad for å løse bosettingsbehovet. Antall personer hver kommune anmodes å motta er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere. Fordelingen skjer i samarbeid med KS og IMDI i tråd med samarbeidsavtalen. Grunnet økt behov forespørres nesten alle kommuner i år. Dette er grunnen til at Flesberg har fått anmodning om utvidet antall flyktninger. Også Rollag og Nore og Uvdal har fått anmodning.

 

Lov om Introduksjonsordning skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene.

De kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad tilsvarende 2 G. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet.

Når det gjelder økonomi, så gis det et integreringstilskudd i en 5-årsperiode som pr. juli 2008 er kr. 515.000,- (regjeringen foreslår dette økt til kr. 574.300,-) pr. voksen person (barn kr. 495.000,-, Regjeringen foreslår dette økt til kr. 554.300,-). I tillegg foreslås det norskopplæringstilskudd på kr. 107.400,- over tre år.

Vurdering:

Sentralt i rådmannens vurdering er det at også Flesberg kommune må bidra i forhold til oppfyllelse av den samarbeidsavtalen som kommunesektoren (KS) og staten har inngått. Forutsetningene for å kunne utvide antall flyktninger som bosettes bør ikke være verken spesielt dårligere eller bedre enn en god del andre kommuner som mottar flyktninger, med unntak av boligutfordringene.

Vi er ikke kommet opp i det antall som var målsettingen for 2009 primært på grunn av mangel på boliger.

Flesberg kommune har prøvd flere ulike tiltak i forhold til å framskaffe boliger. Dette har vi i liten grad lyktes med. Dette er en utfordring vi merker på flere områder enn mottak av flyktninger.

Ser vi på kommunens boligpolitikk er det vedtatt at kommunen i liten grad skal eie egen boligmasse. Det har de siste årene vært en offensiv satsning fra Husbanken i forhold til ulike tilskudd- og lånetiltak. Dette gjelder alle som har problem med å komme seg inn på boligmarkedet. Husbanken har satt seg ambisiøse mål i boligpolitikken. Samtidig ser de at endringer på bolig- og arbeidsmarkedet gjør at stadig flere vanskeligstilte vil oppsøke kommunene for å få hjelp. Kommunene oppfordres til i større grad å gjøre bruk av bostøtte, startlån og tilskudd i denne sammenheng.

Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. En av målsetningene ved etablering og integrering av flyktninger er at flyktningene skal bli satt i stand til å kunne overta/eie egen bolig.

I kommunestyre sak 23/09 (250609) Organisering og finansiering av utleieboliger i Flesberg, er vedtaket: ”Det er et mål at Flesberg kommune ikke skal være eier av en større boligmasse.”

På dette området vil vi møte en del utfordringer som krever en mer helhetlig tilnæring. Dette gjelder både kortsiktige - og langsiktige løsninger. En videre drøfting av boligproblematikken til Flesberg kommune bør ikke være hovedtema i en sak om bosetting av flyktninger, selv om bosetting av flyktninger i høy grad aktualiserer at vi har mangler i boligtilbudet i kommunen.

 

Et fokus i forrige vedtak (saksnr. 02/09) var: ”Hvis de andre Numedalskommuner i løpet av 2009 vedtar mottak av flyktninger kan dette åpne for et mulig interkommunalt prosjekt.”

De andre Numedalskommunene har nå mottatt en anmodning, og det må tas initiativ for å se på områder en kan samarbeide på innenfor flyktningtjenesten(e).


 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.01.2010

Arkiv               

221

Saksmappe     

2009/1186

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Endring av takster

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

5/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Egenandeler endres i henhold til Rundskriv fra Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartement av 01.01.2010.

Etaten gis mulighet til å justere satsene årlig etter departementets fastsetting av maksimalsatser. 

Vedlegg:

Rundskriv. 01.01.2010

Saksopplysninger:

Det kongleige helse og omsorgsdepartement fastsetter fribeløp og egenandeler for kommunale pleie og omsorgstjenester. I henhold til Prop 1 S (2009 -2010) for stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.

For korttidsopphold i institusjon endres egenandelen fra kr. 121,- til kr. 125,- pr døgn.

For dag og nattopphold endres egenandelen fra kr. 61,- til kr. 66,- pr dag /natt. 

Fribeløpet før beregning av vederlag setttes til kr. 6400,-

Samtidig gjøres det følgende endringer i forskrift til lov om sosiale tjenester mv.

Maksimal egenandel pr. mnd. For hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G endres fra kr. 155,- til kr. 160,-

Vurdering:

Helse og omsorgsdepartementet vil sikre seg at økonomi ikke skal være til hinder for at brukere skal få de tjenester som de har krav på ved lov.  Kommunene har derfor begrenset mulighet for å kreve egenandeler for tjenester som ytes i henhold til lov om sosiale tjenester.

Satsene er meget lave og sett i relasjon til kommunens anstrengte økonomi bør kommunen øke satsene tilsvarende det som er maksimale egenandeler pr måned.

Erfaringsmessig kommer Rundskriv fra departementet med justering av maksimal satser på slutten av året. 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2010

Arkiv               

U62

Saksmappe     

2009/28

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Søknad om salgsbevilling Blestølen dagligvare

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

6/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Helge Vidar Gulli gis utvidet rett til salg av øl/annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i lokalene til Blestølen dagligvare for perioden 17.2.2010-31.12.2011.
  2. Salgstiden for utlevering av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol er fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfart. Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1 og 17.mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.
  3. Helge Vidar Gulli godkjennes som styrer.
  4. Desiree Gulli godkjennes som stedfortreder, under forutsetning av at kunnskapsprøven etter alkoholloven er avlagt og bestått innen kommunestyrets endelige behandling 17.2.2010.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Helge Vidar Gulli, f. 22.12.61, søker pr. 23.10.09 om overdragelse av salgsbevilling for blestølen kro og søker om å bli ny styrer. Det søkes om alminnelig salg av øl dvs. alkoholholdig drikk opptil 4,7 volumprosent alkohol.

Med åpningstid i helger og skoleferier, fra kl. 10.00-20.00. dvs. samme vilkår som dagens bevilling med innehaver Gunstein Garaas. En søknad om overdragelse må behandles som en ny søknad om servering og skjenking. Dvs. nåværende bevilling faller bort ved overdragelse av virksomheten.

Flesberg kommune har mottatt bekreftelse på overdragelsesdato fra 11.11.09 og virksomheten fortsetter da på tidligere bevilling i inntil 3 måneder, alkohollovens paragraf 1-10, 1 ledd, hjemler dette. 

Siden kommunen under arbeid med saken støtte på problemstillingen om en og samme person kan inneha flere styreverv samtidig, og vurdering av krav om stedfortreder, hadde saksbehandler kontakt med søker om dette underveis. Søker søkte da 18.1.2010 om å få Desiree godkjent som stedfortreder, etter at kommunen hadde hatt kontakt med Fylkesmannen og de med Sosial- og helsedirektoratet om denne henvendelsen. Se mer informasjon under vurdering.

Kommunal saksbehandling:

Alkohollovens § 1-7, Bevilling for salg og skjenking med forskrifter hjemler kommunens saksbehandling.

Kommunen skal innhente uttalelser fra politiet og sosialtjenesten, før kommunestyret avgjør søknaden. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.

”Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å ta stilling til kravene i §§ 1-7b og 1-7 c er oppfylt, herunder ved behov å pålegge søkeren å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten”.

Nærmere om innholdet i § 1-7:

§ 1-7 a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking.

I loven er det angitt hvilke hensyn kommunen kan ta ved tildeling av salg- eller skjenkebevilling. Listen er ikke uttømmenende, men eksempler ved bruk av skjønn er:

Antall salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet og målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn, hensyn til lokalmiljøet for øvrig og om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til inneha en bevilling (djfr. § 1-7 b, 1.ledd).

§ 1-7 b Krav til vandel.

Kommentar: Det kan ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år.

§ 1-7 c Styrer og stedfortreder.

I henhold til alkoholloven er det et krav om at styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøven. Søknaden er oversendt lensmannen og sosialsjefen til uttalelse. Søknaden inneholder godkjente vedlegg i henhold til formelle krav til søknaden:

a)      Skatteattesten viser ingen restanser.

b)      Kommunen har mottatt bevis for at søker har avlagt og bestått prøve i henhold til og alkoholloven.

Bevillingshaver kan ha flere salgs-og skjenkebevillinger. Bevillingshaver kan godkjennes som styrer, men som hovedregel kan en person kan bare være styrer og eller stedfortreder på ett sted.

§ 3.7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol.

Normaltider: Salg og utlevering kan skje fra kl. 08.0 til kl. 18.00.På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfart.

Kommunestyret kan generelt for kommunen  eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd.

Salg  og utlevering av drikk som nevnt i i første ledd er forbudt etter kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag.  Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.

Salg og utlevering av drikk som nevnt i førte ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1 og 17.mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.

§ 6-9 bevillingsgebyr

Bevillingshaver er pliktig til å betale bevillingsgebyr, 1 gang pr. år, på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gjeldende bevillingshaver Gunstein Garaas har sendt inn skjema for omsetning for 2009, slik at ny bevillingshaver får dette ansvaret fra og med 2010. Kommunestyret har i gjeldende vedtak bestemt at minstegebyret for salg av alkohol er på kr. 1000.

Vurdering:

Kommunen har vurdert problemstillingen om det er mulig at en og samme person er styrer for 2 virksomheter, Jfr. Alkohollovens paragraf 1-7 c med kommentarer. Viser her til at Gulli fikk bevilling som styrer av skjenkebevilling på Blestølen Kro på kommunestyremøtet 10.desember 2009. Her gikk kommunen bort fra kravet til stedfortreder, da virksomheten er liten.

 Flesberg kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen som igjen kontaktet Sosial- og helsedirektoratet som har ansvar for alkoholloven, de svarte slik på henvendelsen:

”Etter direktoratets oppfatning er det ment at det skal være et snevert unntak fra hovedregelen om at en ikke kan ha flere verv som styrer/ og eller stedfortreder samtidig. Hvis kommunen vurderer å tillate at en person er styrer flere steder, ev. se bort fra kravet om stedfortreder, må det vurderes om vedkommende har reell styring over virksomheten. Ut i fra hensynet til sårbarhet, kan det ikke anbefales at kommunen både aksepterer at en person er styrer for flere virksomheter, samtidig som det ses bort fra kravet om stedfortreder.

Rådmannen har vurdert at det er viktig å holde seg til direktoratets tolkning, ved at kommunen primært ønsket å ha 2 ulike styrere for Blestølen kro og Blestølen dagligvare. Men kommunen kan godta at styrer er en og samme person, dersom kravet til stedfortreder på Blestølen dagligvare opprettholdes. Dette er en vurdering som deles av sosialsjefen. Det var derfor viktig for kommunen at dette spørsmålet om stedfortreder ble løst, for at bevilling kunne gis. Etter kontakt med søker, søkte derfor Gulli om at Desiree Gulli f. 14.9.1963 blir stedfortreder på Blestølen dagligvare.

Dette går rådmannen inn for, med krav om at stedfortreder må ha avlagt og bestått kunnskapsloven etter alkoholloven innen kommunestyret behandler saken. Dette er søker gjort kjent med.

Det er viktig å presisere at dette vedtaket gjelder i denne saken, rådmannen ønsker ikke å skape presedens i liknende saker, de må vurderes for seg i tråd med alkoholloven og dens forskrifter og kommentarer og kommunens skjønnsutøvelse. Styrer og stedfortreder er 2 viktige roller som er grunnleggende for at bevilling etter alkoholloven kan gis. Å få en bevilling etter alkoholloven er et privilegium og ikke en rettighet for søker.

Rådmannen foreslår at kommunestyret går ut over alkohollovens normalbestemmelser for tidspunkt for salg, slik som det søkes om, og som tidligere drivere/eiere fikk vedtak om vinteren 2008. Dvs. salg av alkohol inntil 4,7 volumprosent alkohol er forbudt etter kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. 

Rådmannen går inn for at bevillingen gis til og med dagens bevillingsperiode.

Lensmann har ingen kommentarer til søknaden, ei heller sosialsjefen utover det som er nevnt ovenfor ad styrer og stedfortreder.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2010

Arkiv               

U62

Saksmappe     

2009/741

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Søknad fra Kiwi Lampeland om søndagsåpent.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.02.2010

7/10

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til fylkesmannen om å få hele Flesberg kommune til å bli definert som et ”typisk turiststed” slik at forretninger som har over 100 m2 grunnflate kan holde søndagsåpent. Dersom ikke hele kommunen kan defineres som turiststed søkes det for hvert tettsted.

Vedlegg:

 

NG KIWi, Buskerud AS, avd. Lampeland ved regionalsjef Oslofjord Vest Thomas Snekkersveen søker i brev av 19.august 2009 om å få Lampeland definert som et turiststed, for at Kiwi kan få holde søndagsåpent, se hele brevet i sitat:

” Søndagsåpent på Lampeland”

Vi ønsker å utvide tilbudet vårt til turistene som reiser forbi Lampeland i sesongene. Vi søker herved om å få holde søndagsåpent hele året. Ifl. Lov om helligdager og helligdagsfred § 5, er det kommunen som må søke Fylkesmannen, for å få Lampeland definert som et typisk turiststed, noe vi mener det er.

Viser til at vi eksempelvis har forretninger i Aurdal, Beitostølen, Venabygdsfjellet, Trysil, Ål, Hemsedal, Noresund og Gol, som alle har søndagsåpent. Vi ønsker samtidig å påpeke at en innvigelse av søknaden vil være med å sikre arbeidsplasser og butikkens eksistens, samt at turistene et bedre tilbud.”

Lov om helligdager og helligdagsfred, med endringer vedtatt senest 14.03.03 omhandler denne type problemstillinger.

I § 5, salg fra faste utsalgssteder pkt. 12, 4 ledd står det følgende:

” Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.”

Det er kommunen selv som avgjør om man vil fremme en slik søknad og om den skal behandles administrativt eller politisk.

Ut i fra dette fremmer rådmannen en prinsippsak der det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til Fylkesmannen om å få Lampeland, eventuelt hele Flesberg kommune til å bli definert som et ”typisk turiststed”, slik at forretninger som har over 100 m2 grunnflate kan holde søndagsåpent.

Dersom kommunestyret går inn for rådmannens anbefaling vil søknad bli oversendt fylkesmannen. Alternativt kommer hele søknaden for politisk behandling.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at det fremmes en søknad til fylkemannen om Flesberg kommune som turiststed, og at rådmannen gis fullmakt til å utarbeide og sende fullstendig søknad.

Som et grunnlag for at Fylkesmannen kan vurdere en reell søknad er det behov for underlagsdata for hvilken rolle turistene spiller i kommunen. Kiwi, Lampeland, er derfor bedt om å komme med omsetningstall fra 2007-2009, som viser utviklingen i omsetning. Dette vil si noe om turistenes omsetning og lokalbefolkningens handlemønster. Videre vil en søknad underbygges av at det er ca. 8710 hytter i Numedal pr. 2009, hvorav 3115 i Flesberg. Dette utgjør et betydelig antall besøkende i helger og ferier, og i tillegg kommer dagsturister. Det vesentlige i vår sammenheng vil være at de aller fleste av gjestene som besøker de øvrige Numedalskommunene kjører i gjennom Flesberg kommune.

Til søknaden må det også innhentes uttalelse fra Handel og kontor i Buskerud.

Rådmannen vil anbefale at det søkes status som turiststed for hele kommunen. Skulle dette ikke vise seg mulig bør det søkes for hvert enkelt tettsted.

For å få en så rask avklaring som mulig foreslås det at rådmannen gis fullmakt til å fremme søknad for fylkesmannen.