FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

02.02.2010

kl. 13:00

 

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/10

Gnr 29/1 Klage på vedtak i FUP-sak 57/09 av 20.10.09

Knut Klev

PS 2/10

Gnr 18/1 - Klage på delegasjonsvedtak 359/09.

Anne-Liz Lande

PS 3/10

Gnr 133/76 - Klage på delegasjonsvedak nr. 233/09

Brynjulf Hansen

PS 4/10

Gnr 6/4 - Klage til Fylkesmannen i Buskerud på vedtak fattet i Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker 20.10.09, sak 49/09.

Gunnar Grette

PS 5/10

Gnr 141/4 Klage på vedtak i FUP-sak 56/09 av 20.10.09

Helga Bratås

PS 6/10

Gnr 17/4 F18 og 19 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

Gunvor Bekjorden

PS 7/10

Gnr 11/3 Forslag til reguleringsplan Væråsnuten Hyttegrend. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 nr 1

Arne Sørensen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2010

Arkiv               

29/1/0/0

Saksmappe     

2009/432

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

Gnr 29/1 Klage på vedtak i FUP-sak 57/09 av 20.10.09

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

1/10

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge Kari Gjømles klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 57/09, og opprettholder sakens vedtak. Klagen er datert 11.11.09.

Grunnen for at klagen ikke tas til følge er at den inneholder ikke momenter som tilsier at det foreligger særlige grunner til å dispensere etter plan- og bygningslovens § 7 iht. Kari Gjømles dispensasjonssøknad av 11.05.09, med tillegg av 26.09.09.

Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering».

Vedlegg:

-  FUP-sak 57/09

- Oversiktskart i målestokk 1:60000

- Situasjonskart i målestokk 1:1000, 1:2000 og 1:10000

Saksopplysninger:

Kari Gjømle (Hummeldalsveien 7, 2406 Elverum) søkte kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å legge til rette for utvidelse av hytte på en odde ved Vatnebrynvatnet.

Dispensasjonssøknaden:

”Jeg viser til brev av 0805.2009 med referanse 2009/432 og søker med dette om dispensasjon fra kommuneplanen.

I vår planlagte utvidelse vil vi holde oss innen grensen 60 m² inkl. uthus.

Hytta ligger noe nære vannet, men høyt oppe. Den kommer ikke i konflikt med allmennhetens frilufts- og miljøinteresser. Den er faktisk ikke lett å se fra vannet, og det er heller ikke gjenboere i umiddelbar nærhet. For å få en noe større stue er vår eneste mulighet et mindre tilbygg mot vannet.

Jeg håper på en positiv behandling av min søknad”.

Utvalgets vedtak i FUP-sak 57/09:

”Kari Gjømles dispensasjonssøknad, datert 11.05.09, innvilges for å kunne gi BRA 15 m² økning i grad av utnytting. Vedtaket begrunnes med at en slik beskjeden utvidelse ikke vil påvirke miljøfaktorer i vesentlig grad”.

Kommunens skriv til Gjømle:

”Gnr 29/1 Vedr. behandling av dispensasjonssøknad, pbl § 7

Kommunens faste utvalg for plansaker behandlet i møte den 20.10.09, som FUP-sak 57/09, din søknad om dispensasjon. Søknad datert 11.05.09. Utvalget fattet følgende vedtak:

”Kari Gjømles dispensasjonssøknad, datert 11.05.09 innvilges for å kunne gi BRA 15 m² økning i grad av utnytting. Vedtaket begrunnes med at en slik beskjeden utvidelse ikke vil påvirke miljøfaktorer i vesentlig negativ grad”.

Vedtaket ble meddelt deg ved kommunes skriv av 02.11.09, hvor fylkesmannen i Buskerud ble gitt klageadgang med bakgrunn i fylkesmannens uttalelse til dispensasjonssøknaden. Din man Arne E. Grøtnæs kontaktet undertegnede og presiserte at vedtaket divergerer fra dispensasjonssøknaden.

Dispensasjonssøknaden gjaldt tilbygg til hytte på ca 42 m². Ikke 15 m². Følgelig er dispensasjonssøknaden ikke innvilget, og søker har adgang til å klage avslag på sin søknad, jf. forvaltningslovens § 27 og plan- og bygningslovens § 1-9.

En slik klage fra deg, datert 11.11.09, er mottatt 12.11.09 og vil bli forelagt utvalget i møte ved første anledning. I tilfelle klagen ikke tas til følge oversendes klagen fylkesmannen som avgjør saken endelig”.

Gjømles klage på vedtak i FUP-sak 57/09. Klagen er datert 11.11.09:

”GNR 29/1 Meddelelse om utfall av FUP sak 57/09. Behandling av søknad om dispensasjon - pbl § 7. Behandling i fast utvalg for plansaker 20.10.2009

Jeg viser til ovennevnte, og påklager med dette vedtaket.

Vi er glade for at vi fikk positiv tilbakemelding fra kommunen på vår dispensasjonssøknad. Men ønsker likevel å påklage vilkårene for utbyggingen.

I Deres brev står det først at søknaden er innvilget, deretter reduseres det tillatte arealet vi kan bygge ut til 15 m².

Vi ønsker å bygge ut hytta for å kunne ta imot besøk av familie. For at det skal være mulig, må vi ha litt større stue og et soverom. Vi ser liten hensikt i å rive en fin tømmervegg for et tilbygg på 15 m² - som ikke vil gi noen funksjonelle rom.

Vedtaket planutvalget gjorde ble begrunnet med at en beskjeden utvidelse ikke vil påvirke miljøfaktorer i vesentlig negativ grad. Under befaring ved hytta 20. oktober ble det fra enkelte i planutvalget foreslått å kutte ut tak over terrassen. Vi kan tenke oss å kutte ut hele terrassen, og bygge ut med 25,5 m², i stedet for som først søkt om 42m² (som da inkluderte terrasse). Vi tror ikke at de ekstra 10,5 m² vil utgjøre noen større endring i miljøet.

Med en utbygging på 25 m² vil hytta ligge 3 m nærmere sundet og 3,5 m nærmere Vatnebrynvannet. Vi vil med dette få 15 m² større stue, og et soverom på 10m²”.

Fra Gjømle er mottatt følgende tillegg til dispensasjonssøknaden:

”Begrunnelse for ønsket hytteutvidelse, samt kommentar til anbefaling fra Rådmannen i Flesberg og Fylkesmannen i Buskerud angående søknad om dispensasjon - sak 46/09

I ovennevnte anbefaling ble det bla kommentert at vi ikke har oppgitt nærmere begrunnelse for ønsket utvidelse. Det burde vi sikkert gjort, men da vi undersøkte med kommunen om en eventuell dispensasjonssøknad, ble det ikke eksplisitt nevnt at det var nødvendig å gjøre det. I følge anbefalingene virker det jo ikke som private hensyn vil bli tillagt noe særlig vekt, men vi gjør et forsøk.­

Vår begrunnelse ville i så fall vært som følger:

Pr 1. januar 2009 overtok jeg Gjømle gård. En av oss vil derfor i perioder oppholde oss på Mjobu i forbindelse skogsdrift og forvaltning av gården. Som oppholdsted over lengre perioder enn helger og sommerferieuker er det behov for noe mer plass.

Hytta er liten, og passer fint til oss i dag når vi bare er tre personer. I tillegg til periodevis å bruke hytta i forbindelse med driften av Gjømle, regner vi jo med å bruke hytta også som hytte i mange år ennå. Da ønsker vi å kunne ta imot besøk av barn og barnebarn. For å kunne være sammen inne, trenger vi litt bedre plass i stua. Et ekstra soverom vil også være ønskelig, da inngangen til hemsen er for trang til at voksne personer kan benytte seg av denne plassen.

Så noen kommentarer til anbefalingene som er gjort i anledning dispensasjonssøknaden:

Vedr. Rådmannens anbefaling:

"……presedens for opprustning av en rekke små skogskoier til hytter" og".. 34m². Det + lokaliseringen er mer skogskoie å beregne". Vi håper at befaringen vil vise at Mjobu ikke er hva en vanligvis forbinder med en skogskoie, og at det derfor ikke nødvendigvis vil skape presedensen.

Vedr. anbefaling fra Fylkesmannen i Buskerud:

"..... uheldig for landskaps- og allmenne friluftsinteresser tilknyttet vassdragsområdet". Det er generelt svært liten aktivitet på vannet, både av andre hyttefolk og fastboende. Vi har etter ca. 15 år til gode å møte noen ute på Gjømletangen ("odden"). De eneste som i dag kan skimte hytta, er de som bebor hyttene på Taksrud. Den utvidelsen vi søker om vil verken gjøre hytta nevneverdig mer synlig for dem eller de som en sjelden gang ferdes på vannet/gjennom Mjosund.

..... vil kunne føre til økt privatisering av odden..... ". Hytta ligger under Gnr 29 bnr 1, som jeg overtok fra min far Anders Gjømle pr. 1. januar 2009. Verken han eller jeg har søkt om å få oppføre flere hytter på denne tangen eller noe annet sted på Gjømle (med unntak av mulig tomt til Oddlaug Bringe Walaker - ref. brev mai 2008 til Ellen Korvald om Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet Ref. 2005/64 - /143).

På informasjonsmøtet i kommunen 10. september kom det fram at det hadde vært mye fram og tilbake om antall hyttetomter rundt Vatnebrynvatnet. Til tross for flere attraktive tomter på vår tange, har vi altså ikke meldt interesse for salg.

"...skogskoie ..". Dette er ikke noen skogskoie, men ei lita hytte. Vel er den enkel, men ikke lite utstyrt (ref. kommentar til Rådmannens anbefaling).

"….kun bebygd med denne ene hytta". Viser her til tidligere nevnte brev sendt Flesberg kommune ved Ellen Korvald i mai 2008 der vi gjør oppmerksom på at det også er en liten koie/redskapsbu i tilknytning til hytta.

Vi håper selvfølgelig at befaringen på Mjobu og den etterpåfølgende behandlingen av dispensasjonssøknaden gir oss tillatelse til å bygge ut - slik at vi kan bruke Mjobu ved drift av gård og skog, og ikke bare min mann og jeg alene, men også sammen med barn og barnebarn”.

Hyttens avstand til Vatnebrynvatnet er ca 50 meter – på tre kanter. Hytten inngår ikke i reguleringsplan. I gjeldene kommuneplan for Flesberg er hytten i et LNF-område med forbud mot bygge- og anleggstiltak, som ikke er en del av landbruket (§ 4.1). Videre er i kommuneplanen satt byggegrense på 75 meter langs vann og vassdrag (§ 2.2).

I følge søkers tegninger er hyttens BYA (bebygd areal) ca 34 m². Det + lokaliseringen tilsier at dette er mer skogkoie å beregne. Etter ønsket utvidelse vil BYA bli ca 76 m². I kommunen er uttalige skogskoier, og lignende. Ukjent antall av disse vil være gjenstand for opprustning til hytter hvis det nå gis dispensasjon.

I samsvar med pbl § 7 siste ledd er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse:

Fylkesmannen i Buskerud:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon for utvidelse av hytte ved Vatnebrynvannet i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved Mjøsund ved Vatnebrynvannet. Hytta ligger på en odde innenfor byggeforbudssonen langs vannet. Fylkesmannen anser at en eventuell dispensasjon vil være uheldig for landskaps- og allmenne friluftsinteresser tilknyttet vassdragsområdet. Vi viser også til faren for presedens. Vi frarår kommunen å gi dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon og ber om å bli holdt orientert om videre vedtak.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 3. juni 2009 med søknad om tilbygg til en hytte på gnr. 29 bnr. 1 ved Mjøsund ved Vatnebrynvannet. Eksisterende hytte er oppgitt å ha et bebygd på 34 m². Det søkes om et tilbygg på 42 m² slik at nytt bebygd areal vil være på 76 m². Tilbygget skal benyttes til større stue, nytt soverom og overbygget veranda.

Hytta ligger som eneste hytte ute på en odde i vannet. Korteste avstand til vannet er ca 30 m mot nord. øst og vest for hytta er avstanden til vannet ca 50 m.

Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-område. Kommuneplanen fastsetter også en byggeforbudssone på 75 m langs vann og vassdrag.

Det er igangsatt arbeid med en kommunedelplan for Vatnebrynvannet. Dette planarbeidet er ikke sluttført.

Fylkesmannens kommentarer

I følge den overordnede kommuneplanen er utvidelse av hytter forbudt i dette området. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra forbudet dersom det foreligger særlige grunner som taler for dette, jf plan- og bygningsloven § 7. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot de offentlige hensyn som overordnet plan er ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges liten vekt i denne vurderingen. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner i dette tilfellet. Videre må en eventuell dispensasjon begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder.

Fylkesmannen ber kommunen føre en restriktiv dispensasjon praksis langs vassdragene. Vi viser til St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljø politikk og rikets miljøtilstand der det er fastsatt arealpolitiske mål for forvaltningen av vassdragsområder. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004. Dette er nasjonale føringer som må legges til grunn for vurderingen av saken i tillegg til vurderinger knyttet opp til intensjonen bak byggeforbudet i kommuneplanen.

Vatnebrynvannet har stor betydning for landskaps-, natur- og friluftsinteresser. Den aktuelle hytta ligger på en markant odde som stikker ut i vannet. Odden er kun bebygd med denne ene hytta. Fylkesmannen anser at hytta har en spesiell beliggenhet som tilsier at hensynet til allmennhetens friluftsinteresser, landskap og natur må prioriteres. Etter vår oppfatning vil en større utvidelse av bebyggelsen i tråd med søknaden kunne få negative virkninger for miljøverdier tilnyttet vassdragsområdene. Søknaden innebærer at hytta mer enn dobler sitt bebygde areal. Dette vil kunne føre til økt privatisering av odden og negative virkninger for landskap og friluftsinteresser.

I arbeidet med kommunedelplanen for Vatnebrynvannet har blant annet utvidelser av hytter nær vannet vært et tema. Ved siste høring av planforslaget var det foreslått en ny planbestem­melse om at eksisterende hytter i 50-metersonen langs vannet kan utvides med inntil 15 m² for å etablere godkjente vann- og avløpsløsninger. Ut fra dette fant Fylkesmannens miljøvern­avdeling grunnlag for å trekke innsigelsen knyttet til mulighetene for hytteutvidelser langs vannet. Foreliggende søknad er ikke utformet eller begrunnet i tråd med dette.

Til slutt vil Fylkesmannen peke på at en eventuell dispensasjon i denne saken vil føre til en uheldig presedens som kan undergrave byggeforbudet i kommuneplanen. Kommunen peker selv på at en dispensasjon i denne saken vil skape presedens for opprustning av en rekke små skogskoier til hytter.

Under henvisning til nasjonale arealpolitiske føringer for forvaltning av vassdragsområder og landskapsverdier samt faren for uheldig presedens, vil Fylkesmannen frarå kommunen å gi dispensasjon i tråd med søknaden. Vi vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon og ber om å bli holdt underrettet om videre vedtak i saken”.

Buskerud fylkeskommune:

”Gnr 29 bnr 1 - søknad om dispensasjon for utvidelse av hytte i Vatnebrynvatnet - Flesberg kommune

I samsvar med plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 1 har Buskerud fylkeskommune ved utviklingsavdelingen mottatt ovennevnte dispensasjonssøknad.

Planfaglige merknader:

Det søkes om oppføring av tilbygg til hytte. Hytta ligger i et LNF-område og ute på en odde ved Vatnebrynvatnet. I dag ligger det en eksisterende hytte på ca. 34 m². Ved en utvidelse blir hytta på til sammen 76 m². I kommuneplan ens arealdel er det avsatt en byggegrense i forhold til vannet på 75 meter Det kreves også dispensasjon fra denne byggegrensa.

Dersom det skal gis dispensasjon, kreves det særlige grunner. I dette tilfelle kan vi ikke umiddelbart se at det foreligger særlige grunner. Søker har heller ikke oppgitt en nærmere begrunnelse. Ved behandling av søknaden bør kommunen vurdere tidligere praksis i tilsvarende saker. Denne saken kan også føre til presedensvirkning. Vi gjør oppmerksom på at ved innføring av ny plan- og bygningslov fra 1. juli er dispensasjonsbestemmelsene endret.

Nyere tids kulturminner

Innenfor planområdet er eldre veifar. Eldre veifar er kulturminner, noen kan være automatisk fredet, andre fra noe nyere tid - men allikevel verneverdige. Det bør kunne innarbeides i bestemmelsen, f. eks. § 6.2. - at disse ikke skal oppgraderes/endres uten at de vurderes av antikvarisk myndighet før evt. Inngrep.

Kulturminner:

Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innenfor området. Registreringene av automatisk fredete kulturminner som er foretatt i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk, er ofte mangelfulle. Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til søknaden”.

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

I likhet med sektororganene anser rådmannen at begrunnelsen i den aktuelle søknaden er av en generell karakter som mange andre også vil kunne påberope seg. Etter rådmannens oppfatning vil derfor en dispensasjon skape en uheldig presedens, og i praksis fungere som endring av gjeldende kommuneplan.

Etter rådmannens vurdering inneholder ikke klagen momenter som materialsett vesentlig fraviker dispensasjonssøknaden. Rådmannen anbefaler utvalget ikke å ta klagen til følge.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.01.2010

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2008/1186

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 18/1 - Klage på delegasjonsvedtak 359/09.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

2/10

 

Rådmannens anbefaling:

Begge klagene blir å avvise.  Vedtak i delegasjonsvedtak 359/09 blir å opprettholde.

Vedlegg:

Reguleringsplan.

Saksopplysninger:

Følgende delegasjonsvedtak ble fattet den 03.11.09, ska 359/09.

”Saken gjelder:

Vi beklager at pga sykdom og stor saksmengde ved etaten, så har det tatt lengre tid å fredigstille dokumentet en ønskelig.

Søknad om etablering av parkeringsplass mellom tomtene 86 og 87.  Søker skriver følgende:  Vår forståelse er at parkeringsplasser for eksisterende hytter ikke er søknadspliktig verken i forhold til Flesberg kommune eller øvrige naboer så lenge de blir etablert i henhold til gjeldene regelverk. Vi velger allikevel å sende denne henvendelsen som en søknad, dette fordi det allerede har kommet (muntlig) protest fra eieren av hytte 87. Vi håper alle berørte parter da vil få både uttalelses og klagerett. Vi håper at det i saksbehandlingen blir lagt vekt på at vi både søkte om og fikk tilsagn om denne parkeringsplassen før hytte 87 og 86 ble bygget.  

  • Parkeringsplassen skal ikke overstige 30 kvadratmeter pr. hytte. 
  • Etableringen skal ikke krysse vernesonen som i dette tilfellet går ca. 15 meter på oversiden av veien.
  • Parkeringsplassen må trekkes inn fra veien slik at den ikke hindrer brøyting, utrykningskjøretøyer eller annen ferdsel.
  • Grunneier (Reidun og Roar Rustand) og utbygger (Harry Holt) skal ha gitt nødvendig tilsagn.

Vi ber om en bekreftelse på at dette korrekt oppfattelse av regelverket, og håper nå å kunne sette i gang arbeidet med parkeringsplassen så snart som mulig.  

 

Vedlagt kartskisse som viser plasseringen av parkeringsplassene. Det understrekes at dette er for illustrasjon av plassering i forhold til vei. Hyttene 87 og 88 er ikke plassert i henhold til dette kartet.

 

Vi har nå holdt på med denne saken siden 2005. Se vedlagt søknad fra Ivarsson og Haug datert 2 juni 2005 samt brev fra Consulent- og Eiendomssikring til Flesberg kommune datert 8 juni 2005. Skriftlig aksept fra Consulent- og eiedomssikring er gitt i brev av 11 juli 2006. Dette er ikke vedlagt da det også berører andre forhold og andre hytteeiere. Consulent- og Eiendomssikrring ved Harry Holt har senere muntlig bekreftet dette ved en rekke anledninger.

 

Vi hadde befaring med grunneiere Reidun og Roar Rustand søndag 2 august (2009). Anslag på plassering og utforming av parkeringsplassen ble da markert med stolper slått ned i marka.

 

Det understrekes at det for oss er viktig at parkeringsplassen blir plassert på oversiden av veien. Dette fordi vi i festekontrakten har en klausul om rett på fri veigrunn opp til hytta. Vi er innforstått med at en forlengelse videre opp i terrenget er avhengig av ny regulering og at denne søknaden bare gjelder for parkeringsplassen.” 

Søknaden er påklaget av følgende naboer:

Karin og Hans-Erik Grytnes, som skriver følgende:

Vedr. ønske om etablering av parkeringsplass i Rustandlia deres eiendommer gb. nr. 18/1 feste nr. 14 og 47.

Vi kom på hytta torsdag 6. august og så til vår store undring av det var satt opp noen pinner i terrenget ved siden av vår eiendom hytte nr. 87. Jeg kontaktet så Reidun Rustand på telefon og hun kunne fortelle at dere ønsket parkering på det oppmerkede området. Hun sa at hennes tillatelse for etablering av parkering var på grunnlag av at naboene hadde gitt tillatelse til dette. Hun sa at hun hadde forstått dere slik at vi hadde godkjent dette.

Dere hevder at søknad om etablering av parkering ble gjort lenge før hytte 87 og 88 ble bygget. Dette synes vi er underlig. Vi kjøpte hytta ferdig bygget høsten 08 av Einar Hagen. Vi fikk da reguleringsplan og bestemmelsene for området. Det er ikke tegnet inn noe parkering på dette. Det står i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan § 8.1.2 Eksisterende bebyggelse kan knytte seg til adkomstvei med egen parkeringsplasser eller nærmere avtale, som skal godkjennes av kommunen.

Vi hadde en samtale med Harry Holt i forbindelse med kjøpet, hvor vi spurte spesielt om det kunne bli noe i området på oversiden eller mellom hyttene 87 og 88. For oss var det viktig at dette forblir en urørt natur. Han garanterte muntlig for at det aldri ble noe der. Jeg fortalt han siden at du Nils Christian Haug hadde vært hos oss og fortalt at du hadde parkering på motsatt side av veien for oss i dag, men at du hadde en avtale med Harry Holt om parkeringsplass på andre siden av veien. Harry Holt fortalte da at begge dere ikke hadde kjøpt der inn på veien og hadde ingen avtale om parkering. Han sa også at dere hadde fått tilbud om vei og parkering, men at dere skriftlig hadde avslått dette. Dette bekreftet han i telefonsamtale med meg i går kveld.

Vi synes det er trist og leit at slike situasjoner som dette oppstår. Vi synes det er dårlig naboskap at dere ønsker å etablere en parkeringsplass så tett inn på deres naboer. Tenk dere hvilke enorme snøhauger det vil bli ved våre hytter på snørike vintere. Snøfreser vil kaste snøen til oss eller traktor må lage store hauger tett på oss. Vi har ikke etablert oss her for å være en del av en parkeringsplass.

Vårt forslag er at Haug etablerer parkeringsplass ved å utvide eksisterende parkeringsplass på andre siden av veien og Ivarsson etablerer parkering nær sin hytte. Alternativt etablerer felles parkering i svingen på den nye veien.

I søknaden til kommunen sier dere at dere på sikt ønsker å legge vei videre opp til hyttene. Som ovenfor skrevet ble det garantert for det ikke skulle bli noe på oversiden av vår hytte og vi ønsker ikke noe vei lagt der. Skal det bygges noe vei mener vi den kan legges fra den nybygde veien.

Vi håper med dette forståelse for våre synspunkter og at deres planer blir endret. Vi ønsker et godt forhold til våre naboer.”

Liv Berit Brenne Soli og Jan Solli, som skriver følgende:

Innsigelse på søknad om etablering av parkeringsplass Rustanlia, Blefjell, Gnr 18/1-F47 Ivarsson og 18/1-F14 Haug.

Viser til brev fra Ivarsson og Haug av 17.08.09, der det søkes om tillatelse til å etablere parkeringsplass for de overnevnte hytter. Den omsøkte parkeringsplass er tenkt mellom tomtene 86 og 87 i hyttefeltet. Mellom disse to tomtene er det ca 11 meter, og det å bygge parkeringsplass for 4 biler på dette området blir svært trangt. På plankart som fulgte reguleringsplan da feltet ble godkjent i 2005, er parkeringsplass regulert inn på motsatt side av veien. Denne plassen er regulert til 4 plasser - to til Myhra og 2 til Haug. Ivarsson var tiltenkt plass et annet sted langs veien. Det er allerede etablert parkering til Myhra, og det vil være naturlig å utvide denne.

Vi forstår at Ivarsson og Haug's egentlige agenda er på sikt å bygge vei til sine hytter fra deres planlagte plass. Dette vil i så fall bli en vei som vil bli til stor sjenanse for vår hytte, den vil også krysse skiløype og vernet område. Da de nye hyttene i Rustand hyttegrend ble planlagt og gjennomført, ble det lagt stor vekt på miljøhensyn og innhugg i naturen. Dette strider mot tanken på å lage parkeringsplasser der den enkelte hytteeier til enhver tid ønsker.

Vi finner det underlig at to hytteeiere som bevisst har unnlatt å kjøpe seg inn på veien opp i feltet, nå søker om parkeringsplass på ikke inntegnet sted på kartet. Ivarsson og Haug har på tross av at de ikke har kjøpt seg inn, benyttet veien til både kjøring og parkering helt fra den var kjørbar. På spørsmål til Haug om han har kjøpt seg inn, har han svart bekreftende, men at noen formaliteter gjenstår. Dette har han svart i flere år, og det viser seg å være regelrett løgn! Vi var i kontakt med utbygger Harry Holt 18.8.2009, og Haug hadde fortsatt ikke kjøpt seg inn på veien!

Haug har oppgitt til grunneier at hyttenaboer har blitt informert og gitt samtykke til parkeringsplass, men vi er ikke blitt informert eller forespurt før kopi av søknad til kommunen ble mottatt rekommandert.

Vi vet at eier av hytte 87 - Grytnes - har de samme synspunkter på søknaden som vi har, og viser til deres brev av 20.8.2009. Håper vi blir hørt i denne saken.”

Consulent- og Eiendsomssikring AS skriver følgende:

For denne saks offentlige behandling ble det etter ønske om fristforlengelse fra Rustandlia Velforening for uttalelse satt til 06.juni d.å.

Vi kommenterer den bemerkning i brev av 02.06.05 til oss som er innkommet 06.06.05, og i kopi til Flesberg kommune og Rustandlia Velforening.

Brevet av 02.06.05 fra eier av festetomt nr. 14 har i tidligere svarslipp til oss av 07.02,.,då .. akseptert vårt utsendte tilbud av 24.01.05, med den avtalte kostnad på kr.25.000,- med følgende tekst under pkt.A:

"Jeg ønsker parkering av 2 biler for min hytte etter kostnadstilbud, gnr. 18, bnr. I, feste nr. 14." Undertegnet av Nils Chr.Haug.

Haug har avkrysset slik vi har henvist til skal gjøres jfr. vår oversendte svarslipp 24.01.05, for besvarelsen, og avkrysset på kartplanen som fulgte vår henvisning og korrekt avmerket av Haug.

Haug har nok riktig streket inn for en tenkt vei videre. Dette er kommentert fra vår side om at vi kun forholder oss til parkeringsplass, på lik linje med øvrige eksisterende hytteeiere, og dette har Haug akseptert jfr. telefon 16.02.05. Haug samtykket også p.v.a. sin nabo Ivar Ivarsson om at parkeringsplass var hans ønske også. Haug opplyste at Ivarsson var i Tyskland, men han hadde hatt forbindelse med ham.

Dette ble bekreftet av eier av feste nr. 47 Stein Ivarsson på telefon den 17.02.05. Samt bekreftet ved undertegnet samme dato av Ivarsson, og tilføyet "inntegnet parkering, og mulig fremtidig vei mellom T 86 og T 87".

Videre ønsket Haug et samarbeide med undertegnede om den forestående brønnboring hos nevnte som muligens kunne komme våre tomter nr.86 og 87 til nytte med en omforenet kostnadsfordeling, og man skulle komme nærmere tilbake til bla med trase' e valg for den minst mulige sårbare grøftelegging i terrenget mellom disse, og som i så fall burde sammenholdes med den ønskede kjøresti. Dette ble til å skissere på et senere tidspunkt i en egen reguleringsplan som kunne fremmes ovenfor kommunen.

Det ble en samtale om en mulig helhetlig oppgradering senere for eksisterende hytteeiere da det i dagens situasjon viste seg etter møtet i kommunestyresalen 14.01.05 sammen med ordfører og teknisk sjef og påfølgende kommunikasjon var ønske om tilknytning av el., avløp og tilknytning til vann da mange ikke hadde dette innlagt i hyttene.

Vi vedlegger Haug's og Ivarsson's bekreftelser i underskrevet svarslipp av 07.02., (antar at Haug ved en lapsus har skrevet 07.08., som av oss betegnes som en feil til orientering), og 17.02.05.

Vi henviser til innholdet j avsnittet mitt på siden i brevet fra Haug og Ivarsson, " Området er regulert som LNF område. Det er derfor av stor viktighet for oss at dette blir gjennomført nå."

"Det er fra kommunens side, v. teknisk sjef, samt fra juridisk avdeling i fylket, gitt beskjed om at ikke vil bli gitt tillatelse i ettertid, dersom den omsøkte stikkvei ikke blir inntegnet j nevnte reguleringsplan nå."

Kommunen har hatt som sedvane å godkjenne parkeringsplass for inntil to biler til hver hytte.  Vi finner dette fornuftig pga muligheten for å få bilene vekk i fra veien pga brøyting, redningsbiler etc.  I denne sak ønsker også hytteeiere på F 47 og 14 at det blir ført opp vei mellom tomt 86 og 87 opp mot LNF 3 område.  For å få dette til må veien etableres gjennom areal avsatt til skogbruk.  En slik endring kan bare skje ved formålsendring av planen. Dvs gjennom reguleringsendring.  Ved oppføring av hytte på tomt 86 har denne blitt plassert mer mot nord vest en hva som inntegnet på reguleringsplanen.  Det er også oppført to separate parkeringsplasser på nordøst siden av stikkveien en hva som er innregulert på godkjent plan.

Vedtak :

På delegert myndighet fra kommunestyret er fattet følgende vedtak:

  1. I tråd med kommunens praksis gis Nils Chr Haug og Stein Ivarsson tillatelse etter Pbl § 93 litra j tillatelse til opparbeidelse av 4 biloppstillingsplasser mellom hytte nr. 86 og 87.  Etableringen må skje i samarbeide mellom grunneier og eiendomsutvikler og ikke berøre tomtene til nevnte hytte nr.
  2. Det gis ikke tillatelse til opparbeidelse av stikkvei opp mot LNF sonen og etablering av parkeringsplass nedfor feste nr. 14 og 47.
  3. Vedtaket gis oppsettende virkning til klageadgangen er utprøvd.

Klageadgang :

Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

Klagen skal sendes skriftlig til Flesberg kommune. Angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når du mottok dette brevet.”

Vedtaket er påklaget av partene i saen

Hans-Erik Grytnes skriver følgende:

Sak: Gnr 18/1 - Søknad om etablering av parkeringsplass.

l. Saksbehandling

Brevet fra dere er datert 03.11.09 og poststemplet 24.11.09 og mottatt hos oss 26.11.09 Det er gitt en klagefrist på 3 uker i brevet. Denne fristen er umulig å overholde p.g.a. for sen utsendelse.

Til orientering.

Grunneier har muntlig bekreftet for oss at deres godkjenning av å legge parkeringssplass på dette arealet forutsatt at naboene godkjente dette. Denne godkjenning er aldri gitt av oss.

Conculent- og eiendoms sikring AS v/Harry Holth har skriftlig bekreftet at han ikke vil gi noe godkjenning til parkering på dette arealet.

2. Vedtaket.

Vi bruker vår rett til å protestere på at det blir etablert parkeringsplass på dette arealet og henviser til vårt tidligere brev li 20.08.09.

Stein Ivarsson og Nils Christian haug skriver følgende:

”Klage på vedtak vedrørende stikkvei / kjøresti, Blefjell Gnr/Bnr 18/1 F47 og F14.

Viser til Søknad om parkeringsplass og stikkvei / kjøresti opp mot LNF sonen og etterfølgende vedtak fra Teknisk Sjef, Flesberg Kommune.

Vi setter pris på det positive vedtaket som er gjort vedrørende parkeringsplass, men forstår ikke helt begrunnelsen for avslaget vedrørende stikkvei / kjøresti.

Teknisk sjef skriver at:

”For å få dette til må veien etableres gjennom areal avsatt til skogbruk. En slik endring kan bare skje ved formålsendring av planen. Dvs. gjennom reguleringsendring".

Bakgrunnen for klagen er følgende 3 punkter:

Som vi tidligere har påpekt er vår søknad om kjøresti / stikkvei datert juni 2005. Altså lenge før området ble regulert. I denne søknaden ber vi om / krever at kjørestien blir inntegnet før reguleringsforslaget blir behandlet av kommunen. Dette ble gjort nettopp for å unngå at regulering til LNF område skulle kunne brukes som argument for å avslå vårt ønske om kjøresti / stikkvei. Brev om dette ble sendt til Consulent- og Eiendomssikring og til Flesberg kommune.
Flesberg Kommune har behandlet og gitt tillatelse til nye veier, senest i fjor høst, til andre hytter etter at reguleringsplanen ble vedtatt. Merk at i motsetning til oss, hadde disse ikke søkt om vei før planen ble vedtatt. Veien som ble bygget i fjor høst går gjennom nøyaktig det samme område som den veien vi søker om tillatelse til, den går både høyere opp og lenger inn i terrenget.

Vi vil igjen vise til Fylkesmannens instruks til Flesberg Kommune vedr. likebehandling av nye og eksisterende hytter. Samtlige nye, og flertallet av eksisterende hytter har nå fått vei helt eller delvis fram.
Se vedlegg 4

Med henvisning til ovenstående vil vi med dette klage på det vedtak som er fattet mht. å ikke tillate kjøresti til det omsøkte området nedenfor feste 14 og feste 47, vi ber om at denne beslutning blir omgjort.

Kopi av klagen er sendt til Fylkesmannen i Buskerud til orientering. Vi imøteser et snarlig svar på denne klagen.”

Vurdering:

Det må presiseres at klageadgangen er tre uker etter at vetak er mottatt, Grytnes er orientert om dette og at klagen vil bli behandlet.

Ivarsson og Haug trekker frem at det er bygd nye veier i området, noe som også medfører riktighet.  Disse veiene er imidlertid godkjent gjennom en mindre vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan for området, det vil derfor være forskjellsbehandling å godkjenne bygging av vei opp til F 14 og F 47 uten at disse blir underlagt samme behandling.

Utover dette inneholder klagene ingen nye momenter som gjør at rådmannen ønsker å endre vedtak fattet i delegasjonsvedtak nr. 359/09.

Saken kan påklages videre til Fylkesmannen Buskerud.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.01.2010

Arkiv               

M41

Saksmappe     

2009/416

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 133/76 - Klage på delegasjonsvedtak nr. 233/09

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

3/10

 

Rådmannens anbefaling:

Torodd Frømyhr sin klage, på vegne av Kjell Arne Gran, på delegasjonsvedtak nr. 233/09 blir å avvise.  Vedtaket blir å opprettholde.

Vedlegg:

Kopi av forurensingsforskriftens kapittel 11 og 12.

Brev fra Byggmesterfrobundet.

Saksopplysninger:

Fjellrens As har på vegne av Kjell Arne Gran fremmet søknad om utslipptillatelse til separatanlegg fra ovennevnte registreringsnummer.  Det finnes ett allerede etablert fellesanlegg for etablerte boliger/tomter i området. 

Som naboer har Gerd og Bjarne Bergum protestert mot tiltaket.

De skriver følgende (gjengis i sin helhet):
”Viser til mottatt nabovarsel på utslippsløsning for Øyvind og Kjell Arne Gran på 133/76 på Primskottåsen, dat. 24.04.09.

Som eier av Gnr. 133, bnr. 75, finner vi grunn til å gjøre innsigelse mot denne løsningen av følgende grunner:

• Det ble i sin tid søkt, og gitt utslippstillatelse for et felles infiltrasjonsanlegg for alle 4 tomtene, 133/75/76/80 og 82, beliggende på vår tomt, 133/75.

• Tillatelse er gitt av Flesberg kommune 24.11.04 i henhold til søknaden.

• Anlegget er bygget av Numedal Bygg AS i forbindelse med byggingen av vår bolig, og godkjent i henhold til søknaden, med en utvidet kapasitet på slamavskiller og infiltrasjonsbasseng, som kan betjene flere boenheter, ved å montere ytterligere biologiske forfilter.

- Anlegget er tilknyttet serviceavtale med Haco AS, for tilsyn og vedlikehold.

• Det er søkt, og gitt byggetillatelse og brukstillatelse på 2 boliger på 133/76 på betingelse av at disse skulle tilknyttes dette anlegget.

• Begge boligene er tilnyttet anlegget, og har vert bebodd siden våren 2008.

• Vi finner det betenkelig at det nå fremmes en søknad om et eget anlegg for disse 2 boligene i det samme området, med vår tomt som influensområde, og som i tillegg har utslipp fra en eldre bolig. Vi kommer ikke til å godta det, all den tid det allerede er et felles anlegg beregnet på alle som er godkjent.

På dette grunnlaget ber vi om at det blir gjort en grundig vurdering av eksisterende utslipp, områdets kapasitet, og om det er grunnlag for å gi tillatelse til ytterligere et anlegg på grunn av en privatrettslig tvist om anleggsbidrag mellom utbygger Numedal Bygg As og Øyvind og Kjell Arne Gran”.

Fjellrens As har kommet med følgende uttalelse til ovenforstående protest:

”Kommentarer på innsigelse i forbindelse med utslippsøknad for Øyvind og Kjell Arne Gran.

Viser til innsigelse på nabovarsel datert 6.5.2009 fra Gerd og Jon Bjarne Bjørgum. Det er ikke innkommet flere innsigelser i saken

Som beskrevet i søknaden vil ikke anlegget bety noe økt belastning av området som helhet, så sett ut fra et forurensningsmessig synspunkt er det ingen begrunnelse for å avslå søknaden.

Det er flere tomter under planlegging i området, som også vil trenge en renseløsning og som kan knyttes til det eksisterende anlegget, og området er således vurdert for å klare denne belastningen i sin helhet.

Konklusjonen min er at det forurensningsmessig ikke er noen forskjell om det er 1 eller 2 anlegg i området med valgte renseløsning.

Saken er kommet opp på grunn av den privatrettslige tvisten og er således en økonomisk sak mellom Kjell Arne Gran og Numedal Bygg as.”

Flesberg kommune har fattet følgende vedtak i saken:

”Det er søkt om utslipptillatelse fra generasjonsbolig ved ovennevnte registreringsnummer. Det foreligger innsigelse fra naboer til tiltaket.  Da innsigelseinstrumentet bare kan brukes mellom kommuner og overordnede forvaltningsorgan velger bygningssjefen å betrakte dette som en protest.

Det er tidligere gitt utslipptillatelse for ett felles infiltrasjonsanlegg i området, beliggende på Gnr. 133 Bnr.75.

Flesberg kommune har i dag ingen egen forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, så omsøkt utslipp må behandles etter forurensingsforskriften §§ 11 og 12.

Forskriftens formål er definert i § 11.1 der står det følgende: ” Formålet med kapittel 11-15 B er å beskytte miljø mot forurensing fra utslipp av avløpsvann og å ivareta brukerinteresser som kan påvirkes av avløpsvann.”

Etter § 12-3 utløser oppføring av bygning som medfører nytt utslipp av avløpsvann krav om tillatelse etter forskriftens § 12-5.  Etter § 12-5 kan ikke utslipp etableres før tillatelse er gitt og etter samme § kan kommunen nekte etablering av nye utslipp.

Vedtak :

På delegert myndighet fra kommunestyret er fattet følgende vedtak:

Det gis ikke utslipptillatelse for separatutslipp fra ovennevnte registreringsnummer.  Søker må påkoble seg eksisterende anlegg i området.

Forurensingsmyndighetene i Flesberg mener at dersom det åpnes opp for ett separatanlegg i ett område der det er etablert ett fellesanlegg, så vil dette danne presedens for hvordan vi skal behandle lignende saker i fremtiden.  I tillegg finner vi at ett slikt anlegg ikke vil være i tråd med forskriftens formålsparagraf.

Klageadgang :

Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

Klagen skal sendes skriftlig til Flesberg kommune. Angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når du mottok dette brevet.”

Vedtak fattet i delegasjonsvedtak ble ikke påklaget innenfor forvaltningslovens frister, men pga brevet med vedtaket ble sendt til en gammel adresse velger rådmannen å la Gran få fremme klagen sin.  Saken er også av prinsipiell karakter, da den reiser spørsmål om kommunen skal tillate separatanlegg i områder der det allerede finnes ett fellesanlegg.

Advokat Torodd Frømyhr har fremmet klagen på Gran sine vegne, han skriver følgende:

”Kjell Arne Gran har henvendt seg til mitt kontor, som medhjemmelshaver til gnr.

133 bnr. 76 i Flesberg, i forbindelse med delegert vedtak nr. 223/09, hvoretter det ikke ble gitt utslippstillatelser for separatutslipp på ovennevnte eiendom, og at søker må påkoble seg eksisterende anlegg i området.

Kjell Arn

e Gran ble først kjent med vedtaket i møte med teknisk sjef Jon Kåre Jonsson den 26. oktober i år. Kopi av vedtaket ble sendt til Kjell Ame Gran under adresse Kongsbakken 41,3612 Kongsberg, en adresse som han fraflyttet for flere år siden.

Numedal Bygg AS, har krevet en tilknytningsavgift på kr. 250.000,- inkl. mva for Kjell Arne Gran og Øivind Gran for den generasjonsbolig som Kjell Arne Gran og Øivind Gran har oppført, til sammen således kr. 500.000,- inkl. mva.

Jeg vedlegger kopi av brev av 11.07.2008 fra Norges Byggmesterforbunds Servicekontor som representerer Numedal Bygg AS.

Vider vedlegges kopi av prosesskrift av 19. O 1.2009 fra Norges Byggmesterforbunds Servicekontor hvor det er framlagt fakturagrunnlag for anlegget. Videre vedlegges kopi av prosesskrift av 22.01.2009 fra samme vedrørende totale anleggskostnader.

Grunnen til at mine klienter søkte om utslippstillatelse for separat utslipp var at den fordeling som er foretatt fra Numedal Bygg AS er uforholdsmessig stor i forhold til total kostnadene. Så vidt jeg er kjent med er det tillatelse til å koble 8 tomter på eksisterende anlegg. Pr. i dag er det kun 4 tomter som er tilknyttet anlegget.

I protesten fra Gerd og Jon Bjarne Bjørgum av 06.05.09 anføres det at deres tomt vil bli et influensornråde dersom søknaden fra Kjell Arne og Øivind Gran skulle innvilges. I følge mine klienter er dette ikke riktig da Bjørgums eiendom ikke på noen måte vil være et influensområde, i det all rensing vil skje på mine klienters eiendom, og at det kun vil være rent vann som vil renne inn i den bekken som går på Bjørgums eiendom.

På vegne av mine klienter ber jeg således om at de gis utslippstillatelse for separat utslipp som tidligere om søkt på gnr. 133 bnr. 76 i Flesberg.

Dersom det er behov for ytterligere opplysninger eller dokumentasjon, ber jeg om å bli kontaktet, gjerne pr. telefon.”

Vurdering:

Prosesskrift fra byggmesterfrobundet legges med som vedlegg til saken.

Søknaden er behandlet etter Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) kapitel 11 og 12. (Legges med saken).

Klage fra advokat Torodd Frømyhr, på vegne av Kjell Arne Gran inneholder ingen nye momenter og rådmannen vil derfor anbefale at klagen avvises.  Vedtaket kan påklages videre til fylkesmannen i Buskerud.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2010

Arkiv               

6/4/29/0

Saksmappe     

2008/382

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 6/4 - Klage til Fylkesmannen i Buskerud på vedtak fattet i Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker 20.10.09, sak 49/09.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

4/10

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Randi Østvold sin klage av 23.11.2009 blir å avvise, vedtak i sak 49/09, fattet den 20.10.09, opprettholdes.
  2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig klagebehandling.

Vedlegg:

Utvalgssak 49/09.

Saksopplysninger:

Flesberg kommunes faste utvalg for plansaket fattet den 20.10.2009, sak 49/09, følgende vedtak:

Repr. Knut Kiev SP la fram følgende endringsforslag:

Saken avvises. Vedtaket fra 9.juni skal gjelde, med unntak av vedtaket om oppsettende virkning. Etter en drøfting trakk deretter repr. Kiev sitt forslag.

Plan utvalget vedtok deretter enstemmig rådmannens anbefaling. Vedtak i fast utvalg for plansaker 20.10.2009:

1. Anita og Henning Hushovd innvilges i medhold av Pbl § 7 dispensasjon fra § 1,4 i bestemmelsen til kommunedelplanen for Blefjell for oppføring av hytte på nåværende plassering og i samsvar med søknad om dispensasjon av 13.02.09. Særlige grunner for avgjørelsen er å finne under sakens vurdering

2. Byggeforbud etter Pbl § 113 oppheves.

3. Vedtaket gis ikke oppsettende virkning ut i fra en helhets vurdering av at en klage ikke vil føre frem. Det vil derfor være å påføre utbygger en ekstra belastning ved å utsette ferdigstilling av hytta utover hva som allerede er pålagt utbygger.

I brev av 23.11.2009 påklager Randi Østvold vedtaket. (Klagen gjengis i sin helhet). Østvold  skriver følgende:

 

”Klage til Fylkesmannen i Buskerud på vedtak i Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker 20.10.2009: Gnr 6/4 F29 Søknad om dispensasjon.

Vi vil med dette klage på vedtaket som ble gjort i denne saken 20.10.2009. Plasseringen av denne hytta medfører store ulemper for oss som nabo, og vi er den part som blir mest skadelidende på grunn av at hytta er feilplassert i forhold til reguleringsplanen.

Da denne saken var til behandling i samme utvalg 09.06.2009, hadde rådmannen innstilt på et kompromiss der det skulle gis dispensasjon på plasseringen mot at det ble utført avbøtende tiltak for å skjerme oss mot innsyn, og tiltakshaver Hushovd skulle opparbeide en ny sti som erstatning for den som var blitt sperret. Mens vi umiddelbart etter befaringen den 09.06.2009 diskuterte med Johnny Holm i Norske fjellhus og Hushovds hvordan dette praktisk kunne gjøres, dro utvalget ned til kommunehuset og vedtok at hytta ikke var feilplassert og at det derfor ikke var nødvendig å behandle dispensasjonssøknaden.

Vi klagde på dette vedtaket, og saken kom opp igjen i utvalget 20.10.2009. Nå var innstillingen fra rådmannen at det skulle gis dispensasjon, men denne gangen skulle det ikke tas hensyn til oss (vi er ikke nevnt), og det skulle ikke gis oppsettende virkning "ut fra en helhets vurdering av at klage ikke vil føre frem".

Vi klager likevel og håper at Fylkesmannen igjen vil se på saken og bidra til at det tas hensyn til oss. Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte seg om denne saken 20.04.2009 ettersom feilplasseringen av hytta medførte at den var blitt plassert inne i 75-metersbeltet mot vann og vassdrag. Til tross for at Fylkesmannen klart frarådet å gi dispensasjon, innstiller rådmannen på å gi dispensasjon og skriver blant annet i sin vurdering til saken 20.10.2009: "Dette begrunnes med at Fylkesmannens miljøvernavdeling ikke ønsker å påklage saken".

Slik saken har utviklet seg, forventer vi ikke at hytta blir flyttet. (Da vi klagde på plasseringen i oktober 2008, var det bygd ca 1/2 meter opp på veggene. Nå er hytte og uthus, til tross for byggestopp, ferdig bygd og tak er lagt på. Begrunnelsen har vært å sikre verdiene.) Vårt håp er at vi kan gå tilbake til løsningen vi diskuterte i møtet vi hadde med Hushovds og Norske Fjellhus 09.06.2009, der vi var i ferd med å finne en løsning med et anneks/uthus på 15 m2, plassert slik at den hindret noe av innsynet, og til små kostnader for oss. Vårt inntrykk var at Hushovds også ønsket en slik løsning. Et annet alternativ kan være at hytta ikke får vinduer mot vår hytte. Dette vil være en mindre gunstig løsning for oss - og trolig også for Hushovds.

Vi har også lyst til å kommentere sider ved saksgangen i denne saken. For det første har vi problemer med å forstå argumentene for å gi dispensasjon. Plan og bygningsloven krever at det skal "foreligge særlige grunner". I rådmannens anbefaling står det at "særlige grunner for avgjørelsen er å finne under sakens vurdering". Under sakens vurdering står det som begrunnelse: "Dette begrunnes med at fylkesmannens miljøvernavdeling ikke ønsker å påklage saken". Videre: "Rådmannen innrømmer at hyttas plassering ikke er fornuftig ved at den er plassert eksponert oppe på en kolle". At det ikke kan bevises hvem som er  ansvarligfor den feilaktige utstikkingen, er også brukt som begrunnelse, og også at utbygger ikke har kunnet ferdigstille sin hytte.

Er disse argumentene i samsvar med de særlige grunnene i loven?

Da saken var oppe til behandling 09.06.2009, skrev rådmannen i sin vurdering: "Rådmannen vil påpeke på at det er den som søker om ansvarsrett for utplassering av hytta, som har alt ansvar for at dette skjer i hht vedtatte plan. Ettersom hyttas plassering i godkjent reguleringsplan er plassert på samme kotehøyde som klagers hytte, så burde det ha vært en enkel sak å sette ut hytta i samsvar med plan. Det burde i alle fall ringt en bjelle hos de ansvarshavende bak søknaden, og kommunen vært kontaktet, når hyttas plassering endte opp på toppen av kollen og klart i konflikt med sirkelen, der den burde vært plassert."

Vi finner det overraskende at rådmannen nå har endret syn på saken.

Det er lett å få inntrykk av at det har vært tett kontakt mellom Norske Fjellhus og lokalpolitikerne i planutvalget i denne saken. Etter at kommunen var blitt gjort oppmerksom på at hytta var feilplassert, og hadde vedtatt byggestopp fram til dispensasjonssøknad var mottatt og behandlet, skrev Johnny Holm i Norske Fjellhus 09.12.2008 i et brev til Flesberg kommune at hytta ikke var feilplassert og "finner teknisk sjef ikke å ville foreta en fornyet vurdering av vedtaket, ber vi om at saken undergis relevant politisk behandling". Norske Fjellhus søker likevel om dispensasjon 13.02.2009, men når saken er oppe til behandling i planutvalget 09.06.2009, avviser flertallet at det er en dispensasjonssak. Vedtaket i utvalget blir at hytta ikke er feilplassert.

Norske Fjellhus og planutvalget deler altså oppfattelsen om at hytta ikke er feilplassert, til tross for at det går tydelig fram av reguleringsplankart og målinger foretatt av kommunens oppmålingsspesialist.

I og med at rådmannens anbefaling er endret fra juni til oktober, sitter vi igjen med inntrykk av at det har vært øvet press på kommunens administrasjon i denne saken. I den første anbefalingen tas det hensyn til ulempene vi er blitt påført. I den siste er hensynet til oss ikke nevnt i det hele tatt.

Vi ber om at alle brev fra oss til Flesberg kommune i denne saken blir lagt ved når saken sendes over til Fylkesmannen.”

Saken skulle være godt kjent for utvalget, tidligere saksutredning gjengis derfor ikke i saksfremstillingen. 

Vurdering:

Rådmannen kan ikke se at det fremkommer nye momenter i klagen, som gjør at rådmannen ønsker å endre vedtak fattet den 20.10.09, i sak 49/09.  Rådmannen vil derfor anbefale at klagen ikke tas til følge og at vedtaket opprettholdes og at klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud til endelig avgjørelse.  Rådmannen ønsker å gjøre oppmerksom på at dersom utvalget ønsker å endre vedtaket, så må dette gis vanlig klageadgang og saken vil derfor komme opp for utvalget enda en gang.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.01.2010

Arkiv               

141/4/0/0

Saksmappe     

2009/3

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 141/4 Klage på vedtak i FUP-sak 56/09 av 20.10.09

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

5/10

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge Bente Marie Børresens klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 56/09, og opprettholder sakens vedtak.

Grunnen for at klagen ikke tas til følge er at den inneholder ikke momenter som tilsier at det foreligger særlige grunner til å dispensere etter plan- og bygningslovens § 7 iht. Morten Leinæses dispensasjonssøknad av 22.12.08.

Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering».

Vedlegg:

- FUP-sak 56/09

- Søknadens kartutsnitt i målestokk 1:4000

- Oversiktskart i målestokk 1:60000

Saksopplysninger:

Byggmester Morten Leinæs søkte kommunen om dispensasjon fra reguleringsplanen for Nipeto og Gampeflå for å legge til rette for atkomstveg (stikkveg) på ca 100 meter frem til fritidseiendommen GNR 141/4, som eies av Bente Marie Børresen. Kommunens faste utvalg for plansaker i møte 20.10.09, FUP-sak 56/09, avslo dispensasjonssøknaden ved følgende vedtak:

”Fast utvalg for plansaker avslår Leinæses dispensasjonssøknad, datert 22.12.08, Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

Søknaden inneholder ikke særlige grunner. Ønsket om økt tilgjengelighet på grunn av alder er et generelt forhold som svært mange hytteeiere etter hvert vil kunne vise til. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis medføre reguleringsendring.

Parkeringsplass kan opparbeides i medhold av gjeldende reguleringsplan.

Etter avtale mellom eier av GNR 141/4 og grunneiere Rustand og Holm kan atkomst til fritidseiendommen GNR 141/4 tas inn deres pågående regulering.

Nye vegløsninger i området må innarbeides i en detaljplan for området.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering»”.

FUP-sak 56/09 avsnitt «Vurdering»:

”I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Søknaden inneholder ikke særlige grunner. Ønsket om økt tilgjengelighet på grunn av alder er et generelt forhold som svært mange hytteeiere etter hvert vil kunne vise til. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis medføre reguleringsendring.

Parkeringsplass kan opparbeides i medhold av gjeldende reguleringsplan.

Etter avtale mellom eier av GNR 141/4 og grunneiere Rustand og Holm kan atkomst til fritidseiendommen GNR 141/4 tas inn deres pågående regulering.

Rådmannen anbefaler utvalget å avslå dispensasjonssøknaden”.

Innenfor utløp av lovfestet frist er mottatt fra Bente Marie Børresen (eier av GNR 141/4) følgende klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 56/09:

”Vedrørende søknad om vei til GNR/141/4.

Jeg refererer til brev datert 02.11.09 ang. søknad om vei til hytte GNR/l41/4.
Søknaden ble avslått, og det ble referert til manglende mulighet for dispensasjon eller muligheter for reguleringsendring.

Jeg vil her kort fortelle vår historie når det gjelder søknad om veiforbindelse frem til vår hytte, GNR 141/4.

Grunneiere Rustand og Holm kom med ett tilbud om vei knyttet til deres utbygging på Gampeflå i 2006. Dette takket vi ja til. Av en eller annen grunn ble vi ikke informert mer om utbyggingsprosessen selv om de hadde startet prosjektet.
Rett før planutvalgsmøte 16.10.07 tok vi kontakt med Flesberg kommune. Der fikk vi beskjed om at saken skulle vurderes og at vi måtte legge inn en søknad om å få være med på veiutbyggingen. Vi sendte så inn en søknad om å bli involvert i utbyggingen og la også med ett skissekart der vi tegnet forslag til hvor veitraseen skulle gå.
Denne søknaden fikk vi avslag på.

Etter muntlig kommunikasjon med Rustand og Holm fikk vi beskjed om at grunnen til at vi ikke fikk være med på utbyggingen, var at Rustand/Holm på den ene siden og A. Løvstad på den andre siden hadde inngått en avtale hvor de ikke skulle "stjele" kunder av hverandre. Når en gikk tilbake til gamle kart viser det seg at vi en gang for lenge siden har tilhørt området til grunneier Løvstad. Dette var grunnen til avlslaget om å linke oss opp på veiutbyggingen til Rustand/Holm. vi måtte avfinne oss med vedtaket, men syntes behandlingen av saken vår virket noe rotete. (Først ett tilbud, som vi takket ja til, så ett avslag uten noen informasjon mellom).

Høsten 2008 fikk vi så tilbud om å være med på veiutbyggingen til Løvstad. Dette signerte vi oss på, selv om veien ikke ville gå helt frem til vår tomt. Etter flere dialoger med Kommunen ble vi imidlertid oppfordret til å søke om privat vei det siste stykket. (ca.40 meter)
Vi hadde møte med planutvalget 09.06.09 på området og de stemte for vår søknad om adkomst.

Denne søknaden er nå avvist, og i sakspapirene står det henvendt til at det er mest naturlig at vei til vår tomt taes inn i pågående regulering med grunneierne Rustand/Holm.

Er dette en saksgang Flesberg kommune står inne for, og hvordan ønsker dere at vi som hytteeiere skal forholde oss når vi ønsker oppgradering av hytteområdene vi tilhører?

Jeg vil også benytte anledning til å referere til Ble 2010 som har nedsatt ett mål om at alle hytter på Bleområdet skal ha vei, vann og kloakk innen 2010.

Jeg ønsker en tilbakemelding på denne klagesaken og informasjon om hvordan vi skal forholde oss for gjennomføring av adkomst frem til GNR 141/4”.

Brevet, datert 02.11.09, Børresen refererer til er kommunens underretning om utfall av FUP-sak 56/09.

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Søknaden inneholder ikke særlige grunner. Ønsket om økt tilgjengelighet på grunn av alder er et generelt forhold som svært mange hytteeiere etter hvert vil kunne vise til. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis medføre reguleringsendring.

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner verken i dispensasjons-søknaden eller etterfølgende klage som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Nipeto og Gampeflå.

Parkeringsplass kan opparbeides i medhold av gjeldende reguleringsplan.

Etter avtale mellom eier av GNR 141/4 og grunneiere Rustand og Holm kan atkomst til fritidseiendommen GNR 141/4 tas inn i deres pågående regulering.

Rådmannen anbefaler utvalget ikke å ta klagen til følge.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.01.2010

Arkiv               

17/4/18/0

Saksmappe     

2009/893

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

Gnr 17/4 F18 og 19 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

6/10

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Ragnvald Tveitas dispensasjonssøknad, datert 15.09.09. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer.

En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjo­nen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispen­sasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis føre til endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell.

Vedlegg:

- Oversiktskart i målestokk 1:4000

Saksopplysninger:

Grunneier Ragnvald Tveita søker kommunen om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for å legge til rette for deling av 2 tomter i kommunedelplanens LNF Sone 3 ca 250 meter sør av Utsikten camping. Søknaden er datert 15.09.09, og lyder slik:

”Ad søknad om oppmåling og fradeling av festenr. 18 og 19 under 17/4 - Vestre Aasland

Vedlagt følger søknad om fradeling av de to nevnte festetomter. Tomtene har fra opprettelsen i 1964 i praksis vert en eiendom. Det er kun hytte på festenr. 18. Festenr. 18 er på 2100 m² og feste nr. 19 er på 3600 m² – ifølge kontraktene. Nåværende fester Per Arne Nilsen har hatt de fra 1994.

I tråd med myndighetenes ønske om avvikling av flest mulig festeforhold er eier og fester nå enige om vilkår for frivillig innløsning av tomtene. Nilsen har et sterkt ønske om å overta begge, selv om han er klar over at han ikke kan regne med å bygge på festenr. 19. Jeg tok en rask telefon til kommunen og fikk til svar at dette ikke burde være noe problem, men jeg nevnte nok da ikke tomtenes størrelse.
Heldigvis ble avtalen formulert slik at kjøper fikk ansvaret for å dette "kvalitetssikret" hos kommunen.

Vedlagt følger kopi av hans e-post-korrespondanse med kommunen v/Ørn Antonsson.

Essensen i Antonssons meddelende er at bebygde tomter inntil ca. 2 mål er greit, mens større arealer må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og at ubebygde tomter normalt ikke godkjennes fradelt.

Vi har i "normaltilfeller" forståelse for en slik praksis, men mener at dette ikke er et normaltilfelle i forhold til det generelle regelverk og søker derfor om dispensasjon fra regelverket som forhindrer denne fradeling. Som argumenter for en slik løsning anføres:

·         festekontaktene er formelt i orden og tinglyst, jf. vedlagte kopi av utskrift av grunnboka

·         overdragelse vil ikke medføre noen endring i faktisk bruk av områdene

·         Tomtene ligger i delområde 1 i planverket som i praksis er "dødt" - også økonomisk - for hovedbruket i overskuelig framtid

·         avtalt pris ligger langt over det tvungen innløsning ville gitt og med 5 % forrentning av salgsummen vil eiendommen en årlig inntekt på ca. 3 ganger dagens festeavgift som ikke vil kunne økes ut over indeks framover. dvs. samme situasjon inn i evigheten - om nødvendig kan tomtene slåes sammen til en eiendom

·         det er flere omtrent like store (4-5 da) andre tomter - både solgte og bygslede - på eiendommen

·         det ble godkjent (ved dispensasjon?) fradeling av en ganske tilsvarende tomt i eiendommens vestre hjørne (mot sameiegrensa) i 2006 uten "protester" (bnr. 70)

Vi håper på en rask og imøtekommende behandling av søknaden”.

Kommentar til Tveiten dispensasjonssøknad:

Ved en inkurie ble, etter skriftlig henvendelse fra Ragnvald Tveita, delingstillatelse for fritidseiendommen GNR 17/70 i 2006 gjort om fra 2 daa til 5 daa. Inkurier skal ikke gjentas.

Fester Nils Per Arnes e-post:

”Kjøp av festetomt Blefjell

Jeg viser til hyggelig telefonsamtale i dag.

Jeg har hytte på Blefjell og fester tomt av grunneier Ragnvald Tveita. (gbnr 17/4, feste nr 18 og 19). Det er en hytte på eiendommene, som er beliggende syd for Borges kiosk. Tveita og jeg er kommet til enighet om salg/kjøp av de to festetomtene. Begge festetomtene er arealfastlagt og kontraktene er tinglyst i 1971.

Jeg er kjent med kommunedelplanen for Blefjell og de forutsetninger som er lagt inn her. Bla at det i området jeg har hytte, ikke er lagt opp til ny bebyggelse. Jeg kjenner også til foreliggende forslag til reguleringsplan for området. Tomtene jeg fester ligger i delområde 1 i reguleringsforslaget.

Hensikten med henvendelsen er å få en tilbakemelding om at det fra kommunens side ikke vil være innvendinger mot at tomtene kan oppmåles og fradeles. Dette for at tomtene formelt kan skifte eier. Grunneier har tidligere vært i kontakt med kommunen og fått signaler om at det ikke er noe i veien for å opprettholde tomtene som to separate eiendommer.

Fint om jeg kan få tilbakemelding i løpet av denne uka”

Kommunen:

”Miljøverndepartementet har akseptert at eiendommer innenfor LNF områder som er bebygd med fritidsbolig og som faktisk brukes som slike, skal kunne fradeles til fritidseiendom uten dispensasjon fra arealplan til kommuneplan, såkalt fradeling til uendret bruk. Det forutsettes at bruken av eiendommen er lovlig. Departementet har i denne vurderingen ikke tatt standpunkt hvorvidt eier skal kunne kreve å få fradele slik bebygd eiendom i sin helhet, dvs. uansett eiendommens størrelse. Dette spørsmål må etter departementets mening bero på en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Fradeling av ubebygd hyttetomt er i strid med arealdelen av gjeldende kommunedelplan for Blefjell – dvs. ikke tillatt”.

Nilsen:

”Spørsmålet til deg blir da om disse to festetomtene kan slås sammen til en tomt. Dette er en løsning som vil være ok for meg og grunneier. Hva mener kommunen om det?”

Kommunen:

”Du kan regne med at kommunen vil godkjenne, etter konkret søknad fra grunneier, opprettelse av maks ca 2 daa hyttetomt for din bebygde fritidseiendom på GNR 17/4 Blefjell”.

Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl § 19-1.

Fylkesmannen:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av to hyttetomter på Vestre Aasland på Blefjell i Flesberg kommune

Vi viser til kommunens brev av 26. oktober 2009 med søknad om dispensasjon for fradeling ­av to hyttetomter, gnr. 17 bnr. 4 fnr. 18 og 19 på Vestre Aasland på Blefjell i Flesberg kommune. Den ene festetomten er bebygd, mens den andre er ubebygd.

Fylkesmannen viser til at tomtene ligger i den øvre randsonen mot fjellet hvor det i henhold til kommunedelplanen for Blefjell ikke tillates deling eller nye hytter (LNF-område sone 3).

Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. Videre må en eventuell dispensasjon kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i det samme området eller i andre områder.

Fylkesmannen ber om at kommunen ikke gir dispensasjon for fradeling av ubebygde feste­tomter i dette området. En slik fradeling vil kunne gi øket press for oppføring av ny hyttebebyggelse i et område der dette av miljømessige hensyn ikke er ønskelig.
Vi har imidlertid ingen motforestillinger til fradeling av en allerede bebygd festetomt til uendret bruk.

Kommunen har ikke mottatt fra Tveita relevant gjenpart av nabovarsel; pbl § 94.

Vurdering:

De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer.

En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjo­nen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispen­sasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis føre til endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell.

Søknaden er derfor å avslå.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.01.2010

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1451

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 11/3 Forslag til reguleringsplan Væråsnuten Hyttegrend. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.02.2010

7/10

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3.

2.      Før vedtaket i kommunestyret må reguleringsplanforslaget være endret i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringer.

Vedlegg:

-                     FUP-sak 17/08

-                     Oversiktskart i målestokk 1:60000

-                     Revidert planskisse, datert 02.09.09

-                     Forslag til reguleringskart, datert 25.05.07 (forminsket)

-                     Forslag til reguleringsbestemmelser, daterte 25.05.07

Saksopplysninger:

På oppdrag fra grunneier Ottar Dyrebu har i samarbeid med naturforvalter Kjetil Heitmann Anleggsplan AS utarbeidet reguleringsplanforslaget for del av Dyrebus eiendom GNR 11/3. Planområdet ligger på søndre Ble ved Væråssetra, og er uten eksisterende bebyggelse. Atkomst er til planområdet er fylkesveg 98, søndre Bleveg, og de siste 4 km på grunneier Ottar Dyrebus egen veg.

Totalt dekker planområdet ca 450 daa. Iht. kommunedelplanens arealdel er vesentlig del av planområdet avsatt til «Byggeområder». Resten er «LNF områder» (landbruks-, natur- og friluftsområder), som i kommunedelplanen forutsettes uten fritidsbebyggelse. Innfiltrasjon av avløp fra planlagt fritidsbebyggelse er lokalisert i LNF-områder. Planområdet er ikke tidligere regulert.

Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl § 27-1 nr 2) i møte den 11.03.08, som FUP-sak 17/08:

”Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend, GNR 11/3, ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2”.

Planmaterialet, kart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert 25.05.07.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelse ble satt til 06.11.08.

Mottatte uttalelser/ innspill til reguleringsforslaget.

Fylkesmannen i Buskerud:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend på Blefjell i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend på Blefjell. Fylkesmannen anser at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer en god grøntstruktur i tråd med kommunedelplanen. Vi etterlyser en registrering av viktige elementer i grøntstrukturen i planområdet og tilgrensende områder. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdrags hensyn i tråd med nasjonale føringer.


Bakgrunn

Vi viser til brev av 18. september 2008 med forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend, eiendommen gnr. 11 bnr. 3, på Blefjell.

Fylkesmannens kommentarer

Planforslaget inneholder 66 hyttetomter, et næringsområde på 13 daa og tilhørende infrastruktur. Det er også avsatt et felles friområde/akebakke.

Fylkesmannen har i tidligere uttalelse til kommunedelplanen vist til at området ved Væråssetra inngår i en overordnet viktig grøntkorridor, mellom ellers tett utbygde områder. Kommunedelplanens bestemmelser gir klare føringer for ivaretakelse av grøntstruktur ved videre planlegging av byggeområdene. Det er blant annet fokusert på ivaretakeIse av gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, bevaring av myrområder, koller og andre viktige natur- og landskapsområder. I kommunedelplanen er det også fastsatt en 75-meters byggeforbudssone langs vann og vassdrag. I retningslinjene til kommunedelplanen står det at det skal gjennomføres en kartlegging av grøntstrukturer som grunnlag for videre planlegging. Kartleggingen skal omfatte både selve reguleringsområdet og naturlig tilgrensende områder for å gi oversikt over sammenhengende grønne strukturer. I planforslaget skal det redegjøres for hvordan slike grønne strukturer er ivaretatt.

Vi kan ikke se at ovennevnte forhold er tilstrekkelig belyst og ivaretatt i foreliggende planforslag. Det kommer ikke frem av de oversendte dokumentene at det er foretatt en kartlegging av viktige elementer i grøntstrukturen i plan området eller at grønt strukturen er vurdert i sammenheng med omkringliggende områder. Vi viser også til rådmannens vurderinger av at foreliggende planforslag ikke ivaretar grønne strukturer i tråd med kommunedelplanens føringer.

Flere foreslåtte tomter og en veitrase bryter med kommunedelplanens byggeforbudssone langs vassdrag. I planforslaget er det ikke gitt noen nærmere beskrivelse av bekkene i planområdet. Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastsatt som et nasjonalt mål at vassdragene skal sikres gjennom en helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser.

I Fylkesmannens tildelingsbrev for 2008 fra overordnete miljøvernmyndigheter står det at Fylkesmannen skal se til at kommunene sikrer miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen gjennom innføring av byggeforbud langs innsjøer og vassdrag. Vi ber derfor om at bekkedragene gjennom området blir styrket som viktige grøntkorridorer.

Reguleringsplanområdet utgjør en del av et større ubebygd område som er avsatt som byggeområde i kommunedelplanen. Ut fra landbruksfaglige forhold, har vi derfor ingen sterke motforestillinger til planforslaget. Vi ber imidlertid om at det legges opp til inngjerding av et egnet areal rundt bebyggelse som blir satt opp, slik at man forebygger konflikter mellom bebyggelse og ev. beitedyr i området. Ved store tomter mener vi arealet som gjerdes inn, må være mindre enn hele tomta, og kun utgjøre et areal rundt selve bebyggelsen slik at minst mulig beiteareal stenges ute for beitedyr.

Fylkesmannen anbefaler at også annen infrastruktur som veier blir vurdert for et noe større område slik at inngrepene kan begrenses mest mulig. Forslag til veitraseer innenfor planforslaget bør også gjennomgås med sikte på å begrense veibyggingen.

Kommunen bør videre legge vekt på å gjennomgå bestemmelsene slik at estetikk og land­skapsforhold i tilstrekkelig grad blir ivaretatt ved byggesaksbehandlingen. Vi viser til rådmannens anbefalinger. Bestemmelsene bør også konkret fastsette på hvilke tomter det ut fra landskapsmessige forhold skal bygges uten opp løft i kun en etasje.

Anbefalinger og innsigelse

Fylkesmannen anbefaler at det gjennomføres en kartlegging av grøntstrukturen i planområdet og tilgrensende områder som grunnlag for ivaretakelse av kvaliteter tilknyttet natur, landskap og friluftsliv. Vi viser til kommunedelplanens føringer.

Fylkesmannen vil anbefale at den interne grøntstrukturen styrkes for å bedre kvaliteten i hytteområdet, blant annet ved at tomt 7, 14,22-26,49-50 tas ut av planforslaget. Vi viser i denne forbindelse også til rådmannens vurderinger som bygger på befaring av området. Forslag til veitraseer bør gjennomgås med sikte på å redusere veibyggingen.

Bekkedragene gjennom området må styrkes som verdifulle grønne korridorer. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til veitraseen mot sør og tomtene 27-37, 44, 45 og 52 og deler av næringsområdet fordi det ikke er tatt hensyn til byggeforbuds-sonen langs vassdrag. For tomtene 47,53,65 og 66 må byggegrense mot bekk inntegnes. Vi viser til kommunedel­planens bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag og nasjonale føringer”.

Fylkesmannen i Buskerud:

”Tilleggsuttalelse til forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend på Blefjell i Flesberg kommune

Vi viser til vår tidligere uttalelse av 29. oktober 2008 der vi etterlyste en registrering og bedre ivaretakelse av viktige elementer i grøntstrukturen og fremmet innsigelse ut fra vassdrags­hensyn.

Fylkesmannen vil med dette gjøre oppmerksom på et forhold tilknyttet den overordnete grøntstrukturen som ikke ble kommentert i vår tidligere uttalelse. De nye atkomstveiene vest i planområdet vil føre til at et inngrepsfritt område blir redusert. Den lengste av disse veiene vil flytte grensen for det inngrepsfrie området med ca 350m. De resterende inngrepsfrie natur­områdene må forvaltes som en nasjonal ressurs og ivaretas gjennom arealplanleggingen.

Vi viser til Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Informasjon og kart over inngrepsfrie områder (INON) finnes på http://www.dirnat.no/inon

Kommunen må gjennom sin arealdisponering sikre at inngrepsfrie naturområder ikke blir ytterligere opp splittet og redusert. Fylkesmannen vil derfor be om at det videre arbeidet med reguleringsplanen i større grad ivaretar dette”.

Buskerud fylkeskommune:

Væråsnuten hyttegrend - gnr 11 bnr 3 i Flesberg kommune - reguleringsplan til offentlig ettersyn

Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplan for gbnr.11/3 i Flesberg kommune til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygnings lovens § 27-1.

Planfaglig uttalelse - anbefalt planutforming

Hensikten med planen er å legge til rette for 66 tomter for fritidsbebyggelse, atkomst, infiltrasjonsanlegg, friområde og friluftsområder. Det reguleres også et næringsområde på 13 daa med service anlegg med leiligheter til utleie.

Området ligger i ei skrånende li med over 100 høydeforskjell. Tomtene på 1-2 daa ligger forholdsvis tett, tilnærmet som et felt med frittliggende boliger. Fordelen er bl.a. god utnyttelse av infrastruktur. En mindre heldig effekt er sammenhengende bånd med bebyggelse som ofte fremstår som barrierer for ulik type ferdsel (fra hytte 1 til tomt 36).

Vi ser derfor et behov for å bryte ned barrierene planforslaget innebærer. Vi støtter derfor administrasjonens begrunnelser for å ta ut noen tomter. Det er i tråd med overordna planer. De samme argumentene kan gjenfinnes i MD's nasjonale veileder for fritidsbebyggelse.

Tetthet og eksponering bør vurderes nøye. Hytteutvikling er en viktig del av reiselivet i Buskerud, og det vil være sentralt å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi når det er en faktor for attraksjonsverdien. Vi viser for øvrig til http://www.hytteplanleggeren.no/. Prinsippene for fremtidsrettet hytteutvikling legges til grunn for satsinga på reiseliv i Buskerud (fylkesplanen s. 8).

Energiløsninger er et lite omtalt tema. Alternative energikilder bør vurderes. Ut fra samfunns-, miljø- og privatøkonomiske hensyn er det viktig å utforme og bygge hyttene slik at energiforbruket begrenses og at energien er av riktig type. Krav til ekstra isolasjon tilsvarende krav til boliger, vil f.eks. kunne redusere energibehovet betydelig.

Valg av oppvarmingsutrusting og energitype vil være viktig. Standard og bruksmønster setter rammer for hva som er det beste. Generelt er det ønskelig å ha lavt elektrisk effektuttak pr hytte (effektbegrensing). Hytta kan da forsynes med elektrisitet for teknisk bruk og for grunnvarme sammen med annen varmekilde som pelletskamin, ved eller gass for å ta spisslast ved oppvarming før besøk og under bruk.

Av hensyn tillovmessighet og sammenheng i arealbruken, må uregulert veg utafor plangrensa inngå i planen. Plangrensa må omkranse alle nødvendige formål uavhengig av eiendomsgrenser”.

Buskerud fylkeskommune

Væråsnuten hyttegrend - gnr 11 bnr 3 - Flesberg kommune - uttalelse vedr. nyere tids kulturminner

Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplan for gbnr 11/3 i Flesberg kommune til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 06.11.2008. Ved en feil ble kommentar vedrørende nyere tids kulturminner ikke lagt ved vår uttalelse av 28.10.2008. Vi ettersender den herved og håper den likevel tas med i vurderingene.

Nyere tids kulturminner

Det planlagte hytteområdet ligger nær et gammelt seterområde. På området står gamle seterbuer, og ulike type uthus. Det er i utkanten av området en hytte i maskinlaft, også denne autentisk og bevaringsverdig. Bygningene på den ene setra har igangsatt restaurering på flere av bygningene og istandsettingen ser ut til å følge antikvariske prinsipper. Seterområdet har et sjeldent alderdommelig preg og ligger uforstyrret av nyere element. Området ligger utenfor planen, men det bør skjermes visuelt fra en større hytteutbygging med et belte naturlig vegetasjon.
Det bør heller ikke komme veier eller andre inngrep i området.
Det er hogget en del rundt setra, I den grad det er gjort i et område som burde vært skjermingsbelte bør vegetasjon få komme opp igjen over tid.

Fra varslet nabo Åge Bjøråsen:

PbI § 27-1, nr 2; Offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3 i Flesberg kommune

Viser til skriv fra Flesberg kommune, ref 2006/1451-, datert 18.09.08, vedrørende offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend gnr 11/3.

I planforslaget legges det opp til 66 nye hyttetomter. Min eiendom Væråsmogen gnr 11, bnr 1, grenser til den omsøkte "hyttebyen", og jeg responderte derfor på nabovarselet fra Anleggsplan AS. Disse merknadene, datert 10.05.07 gjelder fortsatt.

Registrerer imidlertid at naboenes innvendinger ikke er nevnt/tatt hensyn til i Rådmannens anbefaling eller i Utvalget for plansaker. Når det ikke finnes administrativ eller politisk forståelse for våre synspunkter/verdier, så ser jeg ingen grunn til å bruke ytterligere energi på denne saken.

Det er imidlertid sterkt beklagelig at dagens kortsiktige utbyggingsiver, bidrar til en innebygging av et unikt setertun som Væråssetra, med hele 4 setrer på en voll. Planforslaget vil for all fremtid sterkt begrense og tildels ødelegge våre etterkommeres mulighet for rasjonell seterdrift.
Pga drivhuseffekten, befolkningsvekst etc. mangler det dessverre ikke på seriøse, faglige signaler om at det kan bli knapphet på noe så grunnleggende som mat i fremtiden.
Resultatet blir at man tvinges til å realisere andre løsninger enn i dag, for å mette befolkningen. Arealer som kan brukes til mat- og forproduksjon vil på sikt utvilsomt få økt betydning. Problemet er imidlertid at vi som lever i dagens overflodssamfunn har store problemer med å ta slike "dommedagsprofetier" innover oss.

Samtidig vil planforslaget ytterligere minske den siste gjenværende viltkorridoren i området, som går sammenhengende fra Numedalslågen til fjellet, mellom Væråssetra og Våtvatnet”.

Fra varslet nabo Solveig Bakke:

”Vedr. Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse, Væråsnuten hyttegrend GNR 11/3 og Øvre Værås del av GNR 11/4, Flesberg kommune. Høringssvar.

Jeg viser til mine uttalelser som ligger vedlagt sakspapirene i begge sakene, men vil komme med en tilleggsopplysning og en rettelse til uttalelsen fra Ottar Dyrebu vedlagt sakspapirene til utbyggingsforslag av Væråsnuten hyttegrend.

Beiteretten til Rabben gård, GNR11/2 i Værås beitesameie ble benyttet i 2007 og 2008, og er leid ut for l0 år framover. Beiteretten blir brukt, og utgangspunktet for beitedyr er Væråssetra.
Dette har allerede skapt konflikter med enkelte hytteeiere i beitesameiet og interesse-motsetninger mellom Ottar Dyrebu og undertegnede.

Vedtas fritidsbebyggelse i de omtalte områdene i tilnærmelsesvis det omfanget forslagene går ut på, vil muligheten for utmarksbeiting i beitesameiet bli sterkt skadelidende”.

Etter høringsfristens utløp ble avholdt møte med regulantene Anleggsplan AS og Heitmann. Gjennomført ny befaring av planområdet med Heitmann, og revidert skisseforslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend oversendt fylkesmannen med sikte på at innsigelsen ble trukket.

Fra fylkesmannen, datert 15.10.09:

”Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt dokumentasjon og et revidert skisseforslag til regu­leringsplan for Væråsnuten hyttegrend. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakeIse av vassdragshensyn. Ut fra ny dokumentasjon vil vi ikke lenger ha innsigelse dersom planen endres i tråd med skisseforslaget, med unntak av den sydligste tomta som bes tatt ut. Fylkesmannen anser imidlertid at intern grøntstruktur i enda større grad burde vært ivaretatt. Kommunen bes redusere veibyggingen vest i planområdet av hensyn til landskap og inngrepsfrie naturområder.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 13. september 2009 vedlagt dokumentasjon på grønt-korridorer og vassdrag, og revidert planskisse til reguleringsplan for Væråsnuten hyttegrend, gnr. 11 bnr. 3, på Blefjell.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 29. oktober 2008 fremmet innsigelse til et tidligere forslag til reguleringsplan for området ut fra mangelfull ivaretakeise av vassdrags­hensyn i tråd med nasjonale føringer. Videre etterlyste vi en registrering og bedre ivaretakelse av viktige elementer i grøntstrukturen i tråd med kommunedelplanens bestemmelser.

I en tilleggsuttalelse fra Fylkesmannen 28. januar 2009 gjorde vi oppmerksom på at atkomst­veiene vest i planområdet vil føre til at et inngrepsfritt område blir redusert. Vi viste til nasjonale miljømål, informasjon og kart over inngrepsfrie områder og ba om at kommunen i det videre arbeidet med reguleringsplanen la vekt på å sikre at inngrepsfrie naturområder ikke blir ytterligere redusert.

Fylkesmannens kommentarer

Når det gjelder intern grøntstruktur er det nå foretatt en vurdering av viktige ferdelskorridorer og det er foretatt en nærmere beskrivelse av bekkedragene i området. Registreringene er presentert og beskrevet på en oversiktlig måte.

Det er positivt at flere tomter er fjernet eller justert i det reviderte skisseforslaget slik at hensynet til grønt struktur og vassdrag i noe større grad blir ivaretatt. Ut fra redegjørelsen for bekkedragene er Fylkesmannens miljøvernavdeling innstilt på å trekke de fleste innsigelsene dersom reguleringsplanen endres i tråd med skisseforslaget. Vi har imidlertid fortsatt innsigelse til den sydligste tomta. Denne griper inn i et grøntdrag langs en bekk som går over i tilgrensende reguleringsplanområde for Øvre Værås. En styrking av denne korridoren i foreliggende planforslag vil være viktig for å sikre en tydelig grøntstruktur mellom hytte­områdene.

Det kan også med fordel gjøres andre endringer i planforslaget for å ivareta en god intern grønt struktur og øke kvaliteten i hytteområdet. Vi har tidligere vist til at det ikke bør plasseres tomter inne i det sentrale friområdet, og at hyttene flere steder vil ligge svært tett.

Vi kan ikke se at forholdet til inngrepsfrie naturområder er nærmere kommentert i kommunens oversendelse. Atkomstveiene vest i planområdet vil redusere et inngrepsfritt naturområde. Vi har tidligere vist til at slike områder må ivaretas gjennom arealplan­leggingen, jfr. føringer i St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Ut fra plankartet bør det ligge til rette for justerte løsninger som reduserer behovet for veibygging vest i planområdet. Dette vil også være en fordel ut fra landskaps- og friluftsinteresser knyttet til høyereliggende deler av området.

Naturforvalter Kjetil Heitmann har følgende kommentarer til fylkesmannens skriv:

”VEDR. INNSIGELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR VÆRÅSNUTEN HYTTE GREND

Jeg viser til Deres oversendelse av brev fra Fylkesmannen i Buskerud datert 15.10.2009, med uttalelse til revidert planskisse for Væråsnuten hyttegrend.

Jeg har videresendt kopi av brevet til grunneier Ottar Dyrebu og diskutert brevets innhold med han. Dyrebu aksepterer at den sørligste tomta i den reviderte planskissa tas ut av planen slik Fylkesmannen krever.

Som planlegger vil jeg likevel bemerke at jeg har vanskelig å se at det er nødvendig å ta ut denne tomta på grunn av at den skal gripe inn i et grøntdrag langs en bekk som går over i tilgrensende reguleringsplanområde for Øvre Værås. Fylkesmannen hevder at å styrke denne korridoren i foreliggende planforslag vil være viktig for å sikre en tydelig grøntstruktur mellom hytteområdene.

Avstanden fra den sørligste foreslåtte tomta i Væråsnuten hyttegrend til den nordligste hytta på Øvre Værås er 164 meter. Det tilsvarer en rimelig bred og god grøntkorridor mellom to hytteområder. Jeg er ikke enig i at den foreslåtte tomta er begrensende for framkommelighet langs den nevnte bekken. Det er verdt å merke seg at bekken faktisk ikke følger det naturlige dalsøkket på sørsiden av tomta, av en eller annen grunn.

Hele dette området er videre avsatt til byggeområde i kommunedelplanen for Blefjell. Fylkesmannen skal befatte seg med nasjonale og viktige regionale forhold i plansaker. Dersom det skulle være en regionalt viktig grøntkorridor mellom de nevnte hyttefeltene skulle det vært tegnet inn i kommunedelplanen. Jeg kan ikke se at Fylkesmannen kan kreve at en intern grøntkorridor i et byggeområde for hytter skal være over 164 meter bred.

For øvrig går jeg ut fra at kommunen vil følge planskissa som er datert 2. september, og som kommunens administrasjon fremmet overfor Fylkesmannen. De øvrige forhold i planen som Fylkesmannen fortsatt ønsker endret burde i så fall vært fulgt opp på et langt tidligere stadium i planprosessen”.

Vurdering:

Fylkesmannen har med forbehold trukket innsigelsen. Forutsatt kommunen mottar komplett leveranse av revidert reguleringsplanforslag for Væråsnuten hyttegrend kan planforslaget forelegges kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1.

Rådmannen anbefaler følgende endringer:

  • Forslag til reguleringskart må endres i tråd med Heitmanns reviderte skisseforslag (02.10.09), med unntak av den sydligste tomten som tas ut av planforslaget (jf. fylkesmannens skriv av 15.10.09).

§         Vegbygging vest i planområdet reduseres iht. fylkesmannens skriv av 15.10.09.

§         Symbolbruk for «Privat veg» og «Privat parkering» må rettes.

  • I tegnforklaringen må «Friområde / akebakke» erstattes med «Felles lekeareal for barn»
  • I tegnforklaringen utgår «Næringsområde» og erstattes med «Område for serviceanlegg / utleieenheter/ privat fritidsboliger» under kombinert formål (pbl § 25.2).
  • Reguleringsbestemmelse 3.3 utgår og erstattes med:
    Område for serviceanlegg / utleieenheter/ privat fritidsboliger. Innenfor område for serviceanlegg / utleieenheter / privat fritidsboliger kan det oppføres bygninger for servering / utleieenheter / private fritidsboliger. Maksimal utnyttelse er BYA = 25 %. Maksimalt 50 % av bebyggelsen kan nyttes til fritidsboliger. (Regnet i areal BYA)”.

For senterområdet skal det foreligge godkjent detaljregulering før byggetillatelse gis. Alternative energikilder skal utredes som del av detaljregulering Detaljregulering skal vise bebyggelsens form og dimensjoner, parkering/ bilatkomst, felles- og privat utearealer, og forslag til materialbruk og formspråk.”

  • Bestemmelse om utnyttelsesgrad (3.2) skal tilpasses gjeldende TEK:
    ”Det tillates inntil BYA = 190 m² totalt på hver hyttetomt: Av dette kan det oppføres inntil 1 separat bygg (uthus/anneks/garasje) i tillegg til hytten på maks BYA = 30 m². Bygget tilpasset hytten i form og farge, skal ligge med maks 6 m og min 1 m avstand til hytten. 40 m² øremerkes parkeringsareal”.

Av reguleringsbestemmelsene skal fremgå:

§         på hvilke tomter det ut fra landskapsmessige forhold skal bygges uten oppløft (dvs. kun i én etasje), og på hvilke tomter byggene skal avtrappes i terrenget

§         at oppløft kan være inntil ⅓ av takflaten

§         at hyttene kan ha lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) på 30 m².