FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

tirsdag 24.11.2009

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 60/09

Gnr 15/1 F40 og F67 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

Helga Bratås

PS 61/09

Gnr 8 Bnr 1 F 66 - Søknad om dispensasjon for bygging av stikkvei

Knut Klev

PS 62/09

Gnr 146/1 F25 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Gunnar Grette

PS 63/09

Gnr 137/5 F3 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

Anne-Liz Lande

PS 64/09

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3. Pbl § 27-2 nr 1

Arne Sørensen

PS 65/09

Gnr 6/2 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

Arne Sørensen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.10.2009

Arkiv               

15/1/40/0

Saksmappe     

2009/659

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

Gnr 15/1 F40 og F67 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.11.2009

60/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Simon Gerhardsens dispensasjonssøknad, datert 21.07.09. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver.

Etablering av veger i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og vegbehov for et større område kan sees i sammenheng. Det vil kunne skje i reguleringsforslag initiert av grunneieren.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

-          Oversiktskart i målestokk 1:5000

-          Dispensasjonssøknadens situasjonskart i målestokk 1:2000

-          Situasjonskart i målestokk 1:2000 med oppgave over lengden på atkomstvegen

Saksopplysninger:

Fra Simon Gerhardsen (Killingdalsveien 12, 3070 Sande) har kommunen mottatt dispensasjons-søknad, datert 21.07.09. Gerhardsen søker kommunen om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell for å tilrettelegge for atkomstveg til egen- og naboens hytter; GNR 15/1 F40 og 15/1 F67.

Hyttene inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedel-planen for Blefjell er hyttene i område avsatt til «Byggeområder» hvor følgende bestemmelse (§ 2.1) i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell» gjelder:

§ 2.1       Plankrav (jf. pbl. § 20-4, a)

I områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 93 a), h), i) og j) før området inngår i godkjent reguleringsplan.

Unntatt fra plankravet er:

b)            Etablering av
- atkomstveier vist i kommunedelplanen,
- stikkveier (inntil 40 m lengde) fra regulert vei, fra eksisterende byggegodkjent vei eller fra hovedveisystemet til enkelthytter, samt
- mindre parkeringsplasser (2-3 plasser).
Det forutsettes at dette ikke medfører konflikt med naboer, nærings- og miljøinteresser og gjennomføres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Ønsket atkomstveg er ca 120 meter i lengde. Den er ikke vist i kommunedelplanen.

Gerhardsens dispensasjonssøknad:

”Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell.

Søknaden gjelder for:

To hytter på Blefjell med gårdsnummer15/1 og festenummer 67 og 40.

Søknaden:

Det søkes om å bygge en lengre stikkvei enn 40 meter inn til hyttene, jfr. Kommunedelplan § 2.1. Det vil si at vi søker om å lage en stikkvei fra stikkveien som går inn til hytte med gårdsnummer 15/1 - festenummer 61 og ned til hytte med gnr. 15/1 festenr.67. Denne er på ca. 65 meter. Videre søker vi om å fortsette stikkveien fra festenr. 67 og ned til grensen for gnr. 15/1 festenr.40. Denne er på ca. 60 meter.

Begrunnelse:

Det er nå lagt vann og kloakk i området hvor disse hyttene er. Vi ønsker å knytte oss til dette som vi mener er svært positivt for miljøet på Blefjell. Problemet er at hyttene trenger oppgradering for å få dette til. Avstanden fra hyttene og til hovedveien er lang og det er krevende å få inn materialer og maskiner for å få utført jobben tilfredsstillende.

Ved samtale med grunneier Bjøråsen i januar 09, var hans klare syn på saken at vi bør bygge veien ut fra eksisterende stikkvei til hytte med festenummer 61. Bjøråsen var positiv til veibyggingen og det er også kontraktfestet 6/5 - 1967 at leier har rett til gratis veigrunn i 3,5 meter effektiv bredde frem til tomta.   .

Veistrekning:

Veien vil bli bygd i et samarbeid mellom hyttene med festenummer 67 og 40. I tillegg er det gjort avtale med de som fester hytte med festenummer 61 (Jan Hytten), med tanke på bruk av eksisterende stikkvei inn til deres hytte. De ønsker at veien ikke skal gå for nært inn på deres hytte, noe det vil bli tatt hensyn til. Vi ønsker derfor å bygge stikkveien fra området der bekken går.

Veien vil videre føres ned ved nordsiden av vann- og kloakkledningene. På to punkter vil vi måtte krysse disse ledningene for å komme inn mot hyttene. Her vil ledningene bli ekstra beskyttet med pukk, grus og duk.

Konklusjon:

Vi er to hytteeiere som samarbeider om veien og hver stikkvei vil i praksis overskride med kun 20-25 meter. En vei frem til hyttene vil gjøre det mulig for oss å knytte hyttene til eksisterende vann- og kloakksystem på Blefjell. Vi mener derfor at det foreligger særlige grunner for at kommunens faste utvalg for plansaker kan gjøre vedtak om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell, slik at vi kan bygge stikkvei ned til de to nevnte hyttene”.

Iht. pbl § 19-1 har kommunen innhentet uttalelser fra sektormyndighetene..

Fylkesmannen i Buskerud:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon for adkomstvei til hytter nord for Blestua i Flesberg kommune     .

Vi viser til kommunens brev av 3.september 2009, med søknad om dispensasjon for en 120 m lang atkomstvei til to hytter, gnr. 15 bnr. 1 fnr. 40 og fnr. 67 nord for Blestua i Flesberg kommune. I kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til byggeområde der det kun er tillatt med nye stikkveier på inntil 40 m lengde.

Fylkesmannen viser til at kommunen bare kan gi dispensasjon dersom hensynene bak planen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken.

Vi forutsetter at den omsøkte atkomstveien ikke vil berøre bekkedrag i området og viser til nasjonale føringer for vassdragsområder. Videre må kommunen nøye vurdere tiltaket ut fra grøntstrukturen i området og eventuelle konflikter med lokale miljøverdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, nærrekreasjon, stier og løyper.

Videre må en eventuell dispensasjon kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Fylkesmannen viser til at det ligger svært mange hytter i området og at en dispensasjon i tråd med søknaden vil kunne skape presedens for etablering av nye veier i strid med planen. Etablering av veier i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og veibehov for et større område kan sees i sammenheng. Vi vil derfor i utgangspunktet frarå kommunen å gi dispensasjon”.

Fylkeskommunen i Buskerud:

”Blefjell gnr. 1 fnr. 40 og 67 – søknad om dispensasjon – uttalelser

Det vises til brev av 03.09.2009.

Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsen i kommunedelplan for Blefjell for bygging av en 120 meter lang vei til egen hytte og nabohytter. Området inngår ikke i gjeldende reguleringsplan, men er avsatt til byggeområde i kommunedelplanen.

Vurdering.

Denne søknaden har sin bakgrunn i at området nå oppgraderes til en annen standard. Det vil si at vann- og avløpsledninger legges inn, og da ønskes også en oppgradering av veiframføring. Dette er en tendens i en rekke eldre hyttefelt. Vi mener at slike endringer og oppgraderinger fortrinnsvis bør skje gjennom planrevisjon og ikke enkeltsaker.

Etter det vi kan se er søknaden innkommet etter at ny plan- og bygningslov trådte i kraft, og saken skal derfor behandles etter ny lov. Særlige grunner er ikke videreført i ny lov. Kriteriet for å kunne gi dispensasjon nå er at fordelene skal oppheve ulempene. Blefjellplanen ble vedtatt ganske nylig og ønsket om veiframføring burde ha vært vurdert i dette planarbeidet.

Vi kan ikke se fordelene opphever ulempene med ny veiframføring. Kommunen må også være klar over presedensvirkning, og at dette kan undergrave allerede vedtatt plan”.

Vurdering:

De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer.

En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjo­nen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispen­sasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis medføre endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell.

Etablering av veger i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og vegbehov for et større område kan sees i sammenheng. Det vil kunne skje i reguleringsforslag initiert av grunneieren.

Søknaden er derfor å avslå.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2009

Arkiv               

8/1/66/0/0

Saksmappe     

2009/634

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 8 Bnr 1 F 66 - Søknad om dispensasjon for bygging av stikkvei

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.11.2009

61/09

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Terje Homelien innvilges med dette, i medhold av § 7 i gammel Pbl., dispensasjon fra § 1,4 (byggegrense mot vassdrag) i kommunedelplanen for Blefjell og § B.6 i reguleringsbestemmelsene for del av eiendommen 7/5.  Dispensasjonen gis for etablering av stikkvei til Gnr 8 Bnr 1 F 66, som omsøkt den 30.06.09.
  2. Vedtaket gis oppsettende virkning frem til klageadgangen er utprøvd.

Vedlegg:

Kartutsnitt og reguleringsbestemmelser.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Terje Homelien mottatt søknad om dispensasjon for å anlegge en 25 lang stikkvei frem til hytte på ovennevnte registreringsnummer.  Hytta ligger ute på en odde i Djupvatnet og stikkveien vil få en 12 – 20 meters avstand til vannet. Omsøkte tiltak bryter derfor med kommunedelplanen for Blefjell sin § 1,4, byggegrense mot vassdrag, som sier at etablering av nye veier er forbudt i 75 meters beltet mot vassdrag.  Det bryter også mot vedtatt reguleringsplan for området, der det i § B.6 står at det ikke er tillatt å opparbeide andre veier en de som er visst på plankartet.

Homelien skriver følgende (gjengitt i sin helhet):

”Etter telefonsamtale med Jon Kåre Jonsson skulle jeg søke om dispensnasjon 25 m stikk vei for eksisterende hytte, da den er veldig dårlig og den står ikke på noen grunnmur eller fundament som er telefritt, vil bli revet og det blir antagelig satt opp en tømmerhytte der og da må en ha fram en kranbil for å få satt den opp. Veien vil bli lagt rett i terrenget oppå duk og et tynt bærelag med pukk som vil bli sådd til etter byggeperioden med gras, så den ikke vil synes.

Terje Homelien søker om å anlegge vei fram til hytt Gnr.8 Bnr.1 Fnr.66 fra regulert vei som vil ligge fint i terrenget og ikke ruve eller være til sjenanse for noen.”

Søknaden er på vanlig måte oversendt overordnede forvaltningsorgan til uttalelse.  Kommunen har mottatt følgende svar:

Buskerud fylkeskommune (gjengis i sin helhet):

Det søkes om dispensasjon for bygging av en ca. 25 meter lang stikkvei fra en regulert parkeringsplass fram til ei hytte. Området er regulert og det er satt en byggforbudssone 75 meter fra vannet.

Vurdering.

Siden denne saken er kommet inn til kommunen og nabovarslet før 1.juli følger saken gammelt lovverk. Ny plan- og bygningslov trådte i kraft 01.07.2009. I gammel lov er det satt krav om særlige grunner. I nytt lovverk kan det gis dispensasjon når fordelene opphever ulempene.

I dette tilfellet kan vi ikke se at det foreligger særlige grunner. Dessuten er det opparbeid parkeringsplass, og det er meget kort vei fram til hytta. En vei i byggeforbudssone er uansett et unødvendig inngrep. Videre bryter dette med intensjonen i planen. Kommunen må også vurdere eventuell presedensvirkning.”

Fylkesmannen i Buskerud (gjengis i sin helhet):

Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for stikkvei til hytte ved Djupvatnet. Fylkesmannen viser til nasjonale føringer for vassdragsområder. Vi anser at en dispensasjon i tråd med søknaden vil kunne skape en uheldig presedens for nye tiltak i byggeforbudssonen langs vassdrag og frarår kommunen å gi dispensasjon.

Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 3. september 2009 med søknad om dispensasjon for en 25 m lang stikkvei frem til hytte på gnr. 8 bnr. l fm. 66 på Blåberg i Flesberg kommune. Hytta ligger på en odde i Djupvatnet og stikkveien vil få 12-20 meters avstand til Valmet på begge sider.

Området rundt hyttetomta er i reguleringsplan avsatt til landbruksformål. I kommunedelplanen for Blefjell vil den omsøkte veien i sin helhet ligge innenfor byggeforbudssonen langs vannet.

Fylkesmannens kommentarer

I følge kommunens plan er bygging av nye veier i dette området forbudt. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter.

Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. Videre må en eventuell dispensasjon begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder.

Fylkesmannen viser til at vassdragsnære områder er attraktive for allment friluftsliv. Generelt vil nye inngrep langs vassdrag kunne redusere landskaps- og rekreasjonsverdien. I St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdrags- landskap, vassdragsbelter og vannressurser. Videre er det i § 1-8 i ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. juli 2009, fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Fylkesmannen viser til nærheten til vannet og beliggenheten ut på odden. Vi viser også til at det ligger et stort antall hytter i området og at en dispensasjon vil kunne skape en uheldig presedens for etablering av nye veier i byggeforbudssonen langs vann.

Vi frarår kommunen å gi dispensasjon og ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken.”

Vurdering:

Det ligger i dag tre eldre etablerte hytter ute på odden i Djupvatnet.  To av dem ligger på halsen ut til odden, mens den tredje ligger ute på tuppen av odden.  Derfor vil odden, slik den allerede fremstår virke privatiserende og ikke innby til allmenn ferdsel.  I vedtatt plan er eksisterende vei frem til nevnte hytter godkjent beliggende fra 10 – 20 meter i fra vannet.  På grunnlag av dette vil rådmannen mene at det ikke har noen betydning om veien forlenges med ytterligere 25 m., og at dette ikke kan ha presedens for andre veisaker, da disse må behandles og vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. 

Dersom søker etablerer veien, som omsøkt, vil dette trolig være en bedre løsning rent miljømessig, en at det blir gitt tillatelse til kjøring i utmark for å rive (oppføre ny hytte) på registreringsnummeret.  Det å legge veien rett i terrenget oppå duk, med ett tynt bærelag med pukk og så til veien er en god måte å anlegge slike stikkveier på.  Veien kan også på den måten fjernes uten at det er etablert store sår i terrenget og saksbehandler velger derfor å kalle en slik løsning for en ”miljøvei”.

Rådmannen anser derfor kriteriene etter § 7 i gammel Pbl som oppfylte og anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker om å innvilge dispensasjonssøknaden.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.11.2009

Arkiv               

146/1/25/0

Saksmappe     

2009/248

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 146/1 F25 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.11.2009

62/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Jan Henrik Hvales dispensasjonssøknad, datert 07.03.09. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

- Oversiktskart

- Søknadens situasjonskart, datert 27.02.09

Saksopplysninger:

Behandling av dispensasjonssøknaden er igangsatt før gjeldende planlovs ikrafttreden 01.07.09. Søknaden behandles derfor etter tidligere lovs § 7.

Kommunens faste utvalg for plansaker behandlet dispensasjonssøknaden i møte den 09.06.09 (FUP-sak 29/09), og fattet følgende vedtak:

”Dispensasjon innvilges pga søkers helsemessige tilstand og myndighetenes krav til universell utforming”.

Rådmannens anbefaling var den samme og nå, dvs. avslag.

Dersom administrasjonen har innstilt på avslag i en dispensasjonssak, og saken av den grunn ikke har vært oversendt sektormyndighetene til uttalelse, kan ikke planutvalget innvilge søknaden før de berørte sektormyndighetene er hørt. Dette innebærer at i slike tilfeller må saken utsettes. Før søknaden kan innvilges må uttalelse innhentes fra berørte sektormyndigheter. – Fra saksbehandling i dispensasjonssaker / fylkesmannen i Buskerud

Saken forelegges derfor nå igjen for utvalget med sektororganenes uttalelser.

Først Jan Henrik Hvales dispensasjonssøknad:

”Dispensasjonssøknad fra Kommunedelplan for Blefjell. Vedrørende GNR 146/1 F25

Vi søker herved om dispensasjon fra kravet om maksimal størrelse 100 m² for hytte i dette aktuelle område.

Hytta med overbygget terrasse, sportsbod og rom for snurredass er på 75,5 m². Vi ønsker å utvide hytta med 49 m², slik at den vil bli 124,5 m².

Begrunnelse for denne utvidelsen er at min kone som er hjerneskadet, har stort hjelpebehov, og er avhengig av rullestol og medhjelper til enhver tid.

Soverom og snurredass i hytten er ikke tilpasset for rullestolbruker. Hun kan derfor ikke bruke hytta som den er.

Tilbygget er foreslått slik at det kan innredes med dusj og vannklosett, på et senere tidspunkt.

Det betyr at det senere kan bli aktuelt å søke spesielt om vann og avløp, dersom det gis muligheter for det.

Tilbygget får ny hensiktsmessig inngang, i tillegg rom for fremtidig dusj/wc, også to soverom. Et soverom til rullestolbruker med medhjelper, og et som erstatter det som ble brukt til mellomgang i hytta.

Vi håper at overnevnte begrunnelse kan føre til at dispensasjon kan imøtekommes”.

I tillegg er mottatt følgende skriv fra Hvale med vedlagt legeerklæring:

”Gnr 146/1 F25 Dispensasjonssøknad tiltak - tilbygg hytte

Viser til tidligere innsendt søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell og oppføring av tilbygg på eksisterende hytte.

Dersom det kan bli til nytte ved vurdering av overnevnte søknad, sendes legeerklæring på at min kone Torunn Hvale er rullestolbruker, og sterkt hjelpetrengende også når hun skal være på hytta.

Vi håper på et positivt utfall av søknaden”

Legeerklæringer er unntatt offentligheten. Legeerklæringen er tilgjengelig for utvalgs-medlemmene i lukket møte.

Fritidseiendommen GNR 146/1 F25 ligger på Søndre Ble nedenfor Blestølen. Den inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til LNF Sone 4 hvor eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med §§ 1.2 og 1.3 i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell».

Grad av utnytting er i § 1.3 fastsatt til BYA = 100 m². Fra Hvales dispensasjonssøknad: ”Hytta med overbygget terrasse, sportsbod og rom for snurredass er på 75,5 m². Vi ønsker å utvide hytta med 49 m², slik at den vil bli 124,5 m²”. Rådmannen antar ”sportsbod” er det frittstående uthuset som fremgår av situasjonskartet.

Dispensasjon iht. søknaden vil gjøre at grad av utnytting blir ca 25 % over det tillatte.

I pågående behandling av reguleringsforslag vedtok kommunens faste utvalg for plansaker at for bl.a. fritidseiendommen GNR 146/1 F25 skal utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen styre tomteutnyttelsen. Dvs. maks. BYA = 100 m²

Sektororganenes uttalelser:

Fylkesmannen i Buskerud

”Uttalelse til søknad om tilbygg til fritidseiendom på Søndre Ble i Flesberg kommune

Vi viser til kommunens brev av 16. august 2009 med søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til eksisterende hytte ved Blestølen, gnr. 146 bnr. 2 fnr. 25, på Søndre Ble.

Det søkes om dispensasjon for oppføring av et tilbygg på 49 m2 slik at hytta totalt vil bli på 124,4 m².

I kommunedelplanen for Blefjell ligger hytta i LNF-sone 4 hvor det tillates spredt hytte­bygging. Her er maksimal hyttestørrelse fastsatt til 100 m².

Ved en sluttbehandling av søknaden etter tidligere plan- og bygningslov § 7 kan kommunen bare gi dispensasjon dersom det foreligger særlige grunner. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot offentlige hensyn tilknyttet areal- og ressursdisponeringen. Etter ny plan- og bygningslov kap. 19 kan kommunen bare gi dispensasjon dersom hensynene bak planen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken, blant annet ut fra landskapsmessige forhold.

Fylkesmannen vil i denne saken slutte seg til administrasjonens vurderinger og frarå kom­munen å gi dispensasjon. Vi viser til at forhold tilknyttet søkers person bare i helt spesielle tilfeller skal kunne tillegges vekt ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner.

En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder. Fylkesmannen viser til at det ligger mange hytter i dette området og at saken vil kunne skape presedens for utvidelse av hytter i strid med kommuneplanen”.

Buskerud fylkeskommune:

”Gnr. 146 bnr.1 F25 – Blefjell – Flesberg kommune - søknad om dispensasjon

Det vises til brev av 16.08.2009.

Det søkes om dispensasjon fra kravet om maksimal hyttestørrelse på 100 m² som er satt i vedtatt kommunedelplan for Blefjell. Eksisterende hytte på 75,5 m² skal bygge på med ca. 49 m² og hytta bli da på til sammen 124,5 m². Bakgrunnen for søknaden er at hytta må bygges ut er å kunne betjene en rullestolbruker, som er hjerneskadet, på best mulig måte.

Denne søknader er innkommet kommunen før ny plan- og bygningslover gjort gjeldende med nye bestemmelser om dispensasjon. Saken behandles etter de reglene i gammel lovverk med krav til særlige grunner.

For å kunne gi dispensasjon kan innvilges er det krav om særlige grunner ut i fra arealmessige forhold som også kommunen påpeker. I dette tilfellet begrunnes søknaden ut i pleiebehov. Et viktig element i denne saken, er hva salgs praksis kommunen har lagt seg på i tilsvarende saker. Generelt sett har behov for ombygging i forbindelse med pleiebehov vært grunngitt som særlig grunn, og det er innvilget dispensasjon på et slikt grunnlag. Dette gjelder i større grad bolig og ikke hytte.

Spørsmålet i denne saken er også om denne saken kommer i konflikt med allmennhetens interesser, friluftsliv etc. Dersom det innvilges dispensasjon kan dette også skape presedens for tilsvarende saker, men faren for dette reduseres med overgang til ny lov. Dispensasjon i forhold til gammel lov la i større grad opp til lokalt utøvet skjønn. Den nye loven legger opp ikke opp til det”.

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, når «særlige grunner» foreligger, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om «særlige grunner» være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

«Særlige grunner» vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.11.2009

Arkiv               

137/5/3/0

Saksmappe     

2009/723

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 137/5 F3 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.11.2009

63/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Kathlind Kothers dispensasjonssøknad, mottatt 10.08.09. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

- Oversiktskart

- Situasjonskart i målestokk 1:5000

- Situasjonskart i målestokk 1:1000

- Mottatte tegninger av ”gjestehuset”, daterte 29.06.09

Saksopplysninger:

Fester av boligtomt GNR 137/5 F3 Kathlind Kother (3622 Svene) søker kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Søknaden er mottatt 10.08.09.

Boligtomten GNR 137/5 F3 inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommuneplanen er tomten i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. Tomten er for en del år siden skyldt fra gården Skutsvika GNR 137/5. Tomten utgjør 912 m². I tillegg til Kothers bolighus er tomten bebygd med garasje og forfalt bygg på ca 70 m² (opprinnelig en stall). Det sistnevnte bygget ønsker Kother å rive for å tilrettelegge for oppføring av bolighus nr 2, som ifølge søknaden skal fungere som ”gjestehus”. ”Gjestehuset” krever dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen – LNF.

Arealdelen av kommuneplanen har direkte rettsvirkning for arealbruken, slik at selve arealangivelsen vil være bindende for arealbruken, jf. pbl § 20-6 andre ledd. Det er forbud mot endret arealbruk i strid med planen. Det innebærer at arbeid og tiltak som nevnt bl.a. i pbl § 93 ikke må være i strid med den arealbruk som er fastsatt i planen. Heller ikke andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen er tillatt. Planlagt tiltak kommer innunder pbl § 93.

Kothers dispensasjonssøknad:

”Søknad om dispensasjon for oppføring av et gammelt tømmerhus i stedet for den eksisterende gammel hestestallen på eiendommen 137/5/ F3. Kathlind Kother som fester

Undertegnede søker med dette Flesberg kommune om tillatelse for å ombygge en gammel hestestall til et 1, 5 etasjers gjestehus.

Historikk:

I 2005 har jeg kjøpt ovennevnte huset og trives godt her i kommunen. Jeg har tre voksne barn med egne familier. Barnebarn nr. 2 er underveis. På tomten ca. 5 m bak huset står en eldgammel bygning. Når jeg forhandlet med megleren ang. huset mitt i 2005 var jeg nødt til å kjøpe også denne for kr. 50.000 00 for å få endelig tilslaget. Etter det jeg har hørt ble den tidligere brukt som bosted og bod. Den har tilknyttet vann og strøm. Når jeg kjøpte huset ble bygningen brukt som hestestall. Jeg driver overhodet ikke med hester. Tvert imot ­jeg har en hesteallergi.

For tiden bruker jeg den som bod for sykler hagemøbler m.m.

Aktuelt:

Den ca. 30 år gamle stallen ser stygg ut og er ganske forfallen. Det er ikke et pent syn på en ellers fin tomt. Ideen min er å ombygge denne store hestestallen (ca. 70 kvm) etter hvert til et "gjestehus" med kun 45 kvm grunnflate.

Litt før påske i år fikk jeg sjansen å få rimelig et lite tømmerhus fra 1910. Det hadde stått i alle år i Lierstranda. Den tidligere eieren trenger tomten nå og ønsket å fjerne dette huset så fort som mulig p.g.a. andre byggeplaner. Jeg var veldig lykkelig at jeg fikk denne muligheten, fordi tømmerhuset kan jo oppbygges på samme måten på nytt.

Med gårdseieren Kjell Arne Skudsvik har jeg allerede snakket. Han er innforstått med at huset bygges opp istedenfor hestestallen på samme plass. For tiden ligger huset i flere tømmerhaug på hans gård. Det er som sagt et tømmerhus fra 1910, ca. 6 x 8 m hvorav et hjørne "mangler" slik at grunnflaten er ca. 45 kvm, 1,5 etasjer. På tak var det profiler i de siste årene. De har jeg tatt med, men jeg hadde tenkt en annen løsning ev. med takstein el. l. som bedre passer til husets sjarm. Så mye som mulig skal bevares, ødelagte ting skal erstattes likeverdig.

Jeg har 2 intensjoner:

1.    Den stygge hestestallen blir erstattet av et pent hus som gir plass til mine gjester.

2.    Et gammelt hus lar leve videre på et annet sted, men med sin historie. Jeg har begynt å lage en dokumentasjon om alt jeg fant ut ang. huset fra den tidligere eieren og en del informasjoner og fotografier fra biblioteket. Huset ble nemlig bygd av Lierstrandas første egen politibetjent Johan Røine i 1910.

Jeg er klar over at det planlagte prosjekt ligger i område avsatt til LNF hvor det ikke er tillatt med annet enn landbruksrelaterte byggetiltak. Min søknad gjelder ikke et nybygg- det gjelder jo egentlig å ombygge den eksisterende hestestallen hhv. å omplassere et gammelt trehus på et sted hvor det allerede står en bygning i over 30 år nå.

Jeg håper at hele saken lar seg gjennomføre. Tømmene skal ikke ligge for lenge for at de fortsatt passer sammen som før.

Med henvisning til ovenstående grunner søker jeg om dispensasjon for å kunne bygge opp det nevnte trehus med norsk sjel i stedet for en forfallen stygg utseende hestestall.

Jeg bistår gjerne med utfyllende dokumentasjon”.

I hht. pbl § 19-1 er søknaden oversendt sektormyndighetene til uttalelse. Følgende uttalelse er mottatt:

Fylkesmannen i Buskerud

”Uttalelse til søknad om oppbygging av gammelt tømmerhus ved gården Skutsvika i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for riving av stall og opp­føring av et gammelt tømmerhus ved Skutsvika. Fylkesmannen ber om at kommunen legger vekt på landskapsmessige hensyn, samordnet areal- og transportplanlegging og faren for uheldig presedens.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 30. september 2009 med søknad om dispensasjon for riving av stall og oppføring av gjestehus på gnr. 137, bnr. 5, fnr. 3 ved gården Skutsvika i Flesberg kommune. Arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF -område.

Fylkesmannens kommentarer

Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak byggeforbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dis­pensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken.

Vi anser at bygningen ikke vil få en gunstig beliggenhet ut fra tilgjengelighet til offentlig og privat service, kollektivtrafikk og ønsket utvikling av bosettingsmønsteret. Et nytt bolighus vil derfor ikke bygge opp under rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan­legging og nasjonale føringer for reduserte utslipp av klimagasser. En senere fradeling av bygningen som egen boligenhet er derfor ikke ønskelig, og dette bør være en klar forutsetning for en eventuell dispensasjon.

Vi er ellers ikke kjent med at det i dette området er spesielle miljøverdier av regional eller na­sjonal karakter. Vi ser imidlertid ikke bort fra at saken kan ha betydning for lokale miljø­verdier. Kommunen må i denne sammenheng spesielt vurdere forholdet til grøntstruktur, bio­logisk mangfold og friluftsliv. Vi vil spesielt peke på at det er kommunens ansvar å sørge for at ny bebyggelse gis en god estetisk utforming, både som enkeltbygg og i forhold til omkring­liggende bebyggelse og landskap. Vi viser blant annet til Den europeiske landskaps­konvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004.

En dispensasjon må kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en presedens i forhold til tilsvarende saker. En utstrakt dispensasjons­praksis i LNF-områdene vil være uheldig i forhold til overordnete hensyn som kommuneplanen er ment å skulle ivareta.

Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at ovennevnte forhold i tilstrekkelig grad blir ivaretatt”.

Vurdering:

Boligtomten GNR 137/5 F3 inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommuneplanen er tomten i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. Tomten er for en del år siden skyldt fra gården Skutsvika GNR 137/5. Tomten utgjør 912 m². I tillegg til Kothers bolighus er tomten bebygd med garasje og forfalt bygg på ca 70 m² (opprinnelig en stall). Det sistnevnte bygget ønsker Kother å rive for å tilrettelegge for oppføring av bolighus nr 2, som i følge søknaden skal fungere som ”gjestehus”. ”Gjestehuset” krever dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen – LNF.

De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjo­nen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispen­sasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag.

Det kan neppe regnes som en fordel i lovens forstand at en familie får større plass å bo på. Slike fordeler er generelle. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis medføre vesentlig endring i kommuneplanens arealdel.

Videre minner rådmannen om kommunens ansvar (pbl § 74) å sørge for at ny bebyggelse gis en god estetisk utforming, både som enkeltbygg og i forhold til omkring­liggende bebyggelse. Fire bilder av ”gjestehuset”, vedlagte Kothers dispensasjonssøknad, viser at ”gjestehuset” eksteriør harmonerer ikke med Kothers bolig. Bildene og boligtegningene kan ses i møtet..

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2009

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2008/1270

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.11.2009

64/09

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3.
  2. Begrepet ”Kjøresti” i reguleringsbestemmelsene og i reguleringskartets tegnforklaring må erstattes med begrepet ”Stikkveg”.
  3. Tomt nr. 111 må flyttes 10 meter i retning nord, og ca 15-20 meter i retning øst.

Vedlegg:

-       Oversiktskart

-       Forslag til reguleringskart, datert 10.12.08 (forminsket)

-       Forslag til reguleringsbestemmelser, daterte 10.03.09

-       FUP-sak 12/09

Saksopplysninger:

Asplan Viak Kongsberg v/Mjølsnes har utarbeidet reguleringsforslaget på oppdrag fra grunneier Pål Steiran. Planen omfatter del av Steirans eiendom Gaaseberget GNR 2/1.

Planområdet grenser ned til nordsiden av Kyrkjevatnet på nordre Ble. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nye hyttetomter på oppsiden av gjenomgående hovedveg. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er planområdet avsatt til LNF-formål med tillatt spredt hyttebebyggelse – 10 nye tomter. Eksisterende hytter (15) er bygde i medhold av nå utgått disposisjonsplan.

Kommunens faste utvalg for plansaker behandlet reguleringsforslaget sist i møte den 24.03.09, som FUP-sak 12/09. Utvalgets vedtak:

”Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2.

Reguleringskart datert 10.12.08. Reguleringsbestemmelser daterte 10.03.09. Planbeskrivelse datert 09.02.09”.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, NVE Region Sør og Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelse ble satt til 16.09.09.

Det er kommet inn 5 uttalelser/ innspill til reguleringsforslaget.

Fylkesmannen i Buskerud

”Vi viser til brev av 24. juni 2009.

Miljømessige forhold:

Planforslaget åpner for ti nye hyttetomter og tilhørende atkomstvei.

Arealet er i kommunedelplanen for Blefjell avsatt til LNF sone 4 der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. På østsiden av veien er det tillatt med 10 nye tomter.

Fylkesmannen viser til arealbruken i dette området er fastsatt etter lengre prosess tilknyttet arbeidet med kommunedelplanen. Vi finner at det foreliggende planforslaget i hovedsak er i tråd med overordnet plan. Ut fra arbeidet med kommunedelplanen og en intensjon om en enklere type hyttebebyggelse i de nordlige deler av Blefjell, vil vi likevel anbefale at kommunen vurderer å redusere maksimal hyttestørrelse.

Fylkesmannen kan ikke se at denne saken vil ha negative konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknyttet våre ansvarsområder.

Vi ser imidlertid ikke bort fra at saken kan ha betydning for lokale miljøverdier. Det er primært kommunens ansvar å ta hensyn til slike lokale interesser. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøinteresser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt.

Landbruks- og næringsmessige forhold:

Reguleringsplanen er i tråd med overordnet plan for område. Fylkesmannen kan ikke se at forelagt plan kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter.

Vi legger merke til at det etter planen ikke skal være tillatt å gjerde inn hyttene, noe vi betrakter som positivt landskapsmessig sett. Det går ikke frem av sakens dokumenter om det er beiting i området. Vi ønsker imidlertid å trekke frem at det i en del områder har oppstått konflikter som følge av beiting og beitedyr nær inntil hytter. Konflikten er i en del tilfeller løst ved at det tillattes gjerde nær hyttene. Dersom det er aktuelt med beiting i område, anbefaler vi kommunen å tenke gjennom problemstillingen før de endelige bestemmelsene for området vedtas.

Fylkesmannens øvrige avdelinger har ikke vesentlige merknader til planforslaget”.

Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell:

”Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn. Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg del av gnr 2/1 i Flesberg kommune.

Saken gjelder:

Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell skal uttale seg vedrørende offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Gaaseberg Flesberg kommune. Frist for uttalelser til plan forslaget er satt til 16. September 2009.

Fakta:

Saken er behandlet i arbeidsutvalget 27. august og 15. september og i samråd med lokal representant i nemnda. PIanområdet ligger på den nordre delen av Blefjell, tett opp til de høyestliggende og mest villmarkspregete partiene av fjellet. Det ligger 15 eksisterende hytter innenfor planområdet. Det legges opptil 10 nye tomter i denne planen, dette er i samsvar med endelig vedtatt kommunedelplan for Blefjell, der det er angitt at det maksimalt kan tillates 10 hytter innenfor området.

Vurdering:

Villreinnemnda skal uttale seg i forhold til villreininteressene i området, og vektlegger i sin vurdering området sin betydning som leveområde og området sin følsomhet ovenfor inngrep. Man vurderer også tiltaket i forhold til om det vil generere økt bruk og mer ferdsel i området.

Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder.

Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet "Villrein og samfunn - en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell". Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge.

Av St.meld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bl.a. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld.

For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom 2800 - 2900 bygde hytter. Det er i tilegg mellom 200 - 250 godkjente tomter i området. Dette medfører mye menneskelig aktivitet og ferdsel som kan komme i konflikt med villreinens bruk av sine leveområder gjennom ulike deler av året En stor del av ferdselen i Blefjell er også knyttet opp i mot dagsturisme med bakgrunn i Blefjells sentrale beliggenhet i Østlandsområdet. Dette er i all hovedsak knyttet til sørlige deler av Blefjell, men noe dagsturisme er også knyttet opp til områdene ved Fagerfjell.

Jordhøy og Strand (2004) Blefjell- Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette.

Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randsonene tilleveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell.

Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randsonene av villreinens leveområder.

Uttalelse:

Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell mener at tåleevnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randsonene til villreinens leveområde på Blefjell.

Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdet, og at en derfor må handle etter et "føre var prinsipp", og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere”.

Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell.

Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell:

”Generell uttalelse vedrørende utvikling/utbygging i Blefjell området, Flesberg kommune

Saken gjelder:

Villreinnemnda for Brattefjell – Vindeggen, Blefjell og Norefjell – Reinsjøfjell ønsker å uttale seg generelt om utviklingen i Blefjell området, Flesberg kommune i forbindelse med at villreinnemnda nylig har behandlet flere reguleringsplaner i området ved offentlig ettersyn.

Vurdering:

Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder. Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet ”Villrein og samfunn – en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell”. Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge.

Av St.meld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bl.a. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld.

For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom 2800 – 2900 bygde hytter. Det er i tilegg mellom 200 – 250 godkjente tomter i området. Det er en omfattende turisttrafikk på Blefjell. I turistsesongen kan det være 19 000, personer pr. dag på tur på Blefjell (Garås, 2004). På grunn av Blefjells sentrale plassering i østlandsområdet står dagsturisme for en stor andel av ferdselen, spesielt i sørlige deler.

Fylkesdelplan for Blefjell, ble godkjent av MD juni 2002. Miljøvernministeren uttalte ved godkjenning av denne at: Norge forvalter de siste livskraftige bestander av villrein i Europa, og det forplikter oss også i internasjonal sammenheng”. MD har i merknader til saken blant annet kommentert” Departementet registrerer at sentrale deler av dagens leveområde for villrein er med i planen. I midlertidig er det av stor betydning at også arealdisponeringer i randsonene i dagens leveområder for villreinen vurderes i lys av mulige virkninger for villreinen, herunder reinens behov til ulike tider og for utvandringskorridorer. Spørsmål knyttet til randsonen for villreinens leveområde bør tas opp i videre planlegging og ved revisjon av fylkesdelplanen

Vilreinnemnda mener at kommunen må ta utgangspunktet i villreinens leveområde som vist på temakart 6 til tilhørende fylkesdelplan for Blefjell. Dette kartet viser funksjonsområder for villreinen i Blefjell samt reinens leveområde oppdatert 1997, sum av alle årstider.

Jordhøy og Strand (2004) Blefjell – Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette.

Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randområdene til leveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell.

Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot villreinens leveområder.

Uttalelse:

Villreinnemnda for Brattefjell – Vindeggen, Blefjell og Norefjell – Reinsjøfjell mener at tåleevnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randområdene til villreinens leveområde i Blefjell.

Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdene, og at en derfor må handle etter et ”føre var prinsipp”, og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere.

Villreinnemnda mener videre at avbøtende tiltak må settes inn, for å kanalisere ferdselen bort fra randområdene til villreinens leveområder. Lokalisering av sti og løypenett bør derfor gjennomgås for å evt legge om løyper som antas å komme i konflikt med villreines bruk av områdene.

Av hensyn til villreinen bør det videre være et bedre interkommunalt samarbeid i forhold til vurdering av videre utbygging opp i mot villreinens leveområder på hele Blefjell, og for samkjøring av sti og løypenett for hele området”.

Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell

Aase Richter eier av fritidseiendom GNR 2/14:

”Uttalelse til reguleringsplan for Gaaseberg g/bnr 2/1

Jeg viser til brev fra kommunen 24.06.2009 der reguleringsplan for fritidsbebyggelse for del av Gaaseberg er lagt ut til offentlig ettersyn.

Jeg har sendt flere henvendelser (e-post) til kommunen og bedt om å få tilsendt dokumentene uten å få svar. Hensikten med offentlig ettersyn i plansaker er bl.a. en aktiv deltagelse fra berørte parter og andre interesserte, da må man kunne forvente å få svar på slike henvendelser. Jeg finner det derfor svært kritikkverdig at kommune ikke følger opp denne typen henvendelser. Spesielt siden dette skjedde i sommerferien da mange mottakere av denne planen er på ferie og derfor får kortere tid til uttalelser. Utsettelse av fristen er også noe som ikke er gjort kjent for andre.

Planen foreslår hytter og veier som berører eksisterende turområder. Her går beste og eneste traseen for skiløyper som fører til den oppkjørte løypa forbi Fiskeløysa. Dette er et viktig turområde for de eksisterende hyttene. Slik terrenget er i området er det vanskelig å legge andre løyper og stier forbi her. Noe av det som gjør denne delen av hytteområdene på Blefjell så flott er nettopp muligheten til stier og løyper rett fra hytta uten å måtte følge veier først. Dersom det skal bygges flere hytter i området vil behovet for stier og løyper gjennom dette området øke. Det er derfor viktig at det settes av gode traseer for dette i planen. Dette er ikke gjort.

Reguleringsplanen foreslår opparbeidet vei til de nye hyttene. Dette vil endre områdets karakter vesentlig da det i dag ikke er vei til hyttene på denne delen av Blefjell. Slike private veier virker privatiserende, de er ofte stengt med kjetting og virker avvisende på turgåere. Dette vil gjøre det mindre attraktivt som turområde. Veiene til de to nyere hyttene er eksempler på dette.

Dersom det likevel legges opp til vei inn til hver enkelt hytte bør det også reguleres inn tydelige traseer for stier og skiløyper. Det er en kjent sak at det lett oppstår konflikter senere dersom slike formål ikke er lagt inn i de opprinnelige planene. Slik planen fremstår i dag er det også vanskelig å legge stier og løyper naturlig i terrenget da hytter og veier er foreslått på de beste traseene.

Den foreslåtte utnyttelsesgraden er svært høy (BRA = 160 m²) og vil gi helt andre dimensjoner på det nye hytte området enn det eksisterende. Det vil ikke være riktig å omtale dette som et område med "spredt og tradisjonell utbyggings struktur" og "enkel standard" slik kommuneplanen forutsetter. Selv om reguleringsbestemmelsene er detaljerte for å kunne ivareta blant annet estetiske forhold vil hyttenes størrelse i seg selv være selvmotsigende i forhold til kommuneplanen. Skal disse nye hyttene kunne tilpasses terrenget bør derfor størrelsen reduseres ned mot det som er vanlig i området, tilsvarende hyttene nedenfor veien og hyttene videre innover for eksempel rundt Fiskeløysa. Det vil også være viktig at høyden over eksisterende terreng pluss bygningenes mønehøyde/gesimshøyde ikke tilsvarer mer enn en etasje. Det å ha vinduer som gir inntrykk av 2 etasjer øker det visuelle inntrykket av allerede store hytter.

Reguleringsbestemmelsene er detaljerte på mange områder. Man kan lure på om kommunen vil være i stand til å følge opp dette. Jeg er positiv til bestemmelsene om fargevalg på hyttene for å dempe fjernvirkningene. Det hjelper imidlertid lite med krav tjære - eller jordfarge når det tillates hvitt på vindusinnramming, dører og vindskier. Det vil nettopp gi sterk kontrast og være svært lett synlig.

Jeg protesterer også på at det for 2 av hyttene er foreslått adkomst fra eksisterende parkeringsplass. Denne er ikke stor nok for å kunne avstå 2 plasser til hver av de 2 nye hyttene i tillegg til 2 plasser for de eksisterende 13 hyttene, slik regulerings-bestemmelsene foreslår. Det at disse hyttene skal ha adkomst fra den gamle parkeringsplassen vil i seg selv fjerne flere parkeringsplasser. Dette er ikke en akseptabel løsning. Jeg mener at disse hyttene bør tas ut av planene da de både "spiser" av den eksisterende parkeringsplassen og blokkerer ferdselen ut i terrenget.

På kartet og i bestemmelsene er det vist til en "kjøresti". Hva er dette? Er det vei eller sti? Kan denne benyttes til bil adkomst for daglig bruk til den aktuelle hytta? Vanligvis kan man ikke kjøre på en sti. Det synes unødvendig å definere dette som kjøresti, vanlig gangsti er tilstrekkelig for denne og for andre hytter.

Jeg har tidligere kommet med innspill til planen og påpekt kvalitetene i dette området som nettopp er mangelen på veier, utebelysning som forurenser nattemørket og høy sanitærstandard. Dette er et område preget av det tradisjonelle og enkle friluftslivet. Her er hyttene uten innlagt strøm, uten vei og sannsynligvis uten innlagt vann. Dette gir et naturskjønt turområde med små stier, liten grad av privatisering rundt hver enkelt hytte i form av gjerder, plener, innkjørselsvei og privat parkeringsplass med biler, stor frihet til å bevege seg tritt i terrenget sommer som vinter. Dette er kvaliteter som jeg håper at denne delen av Blefjell fortsatt vil kunne tilby.

I innspillet ble det varslet om en sannsynlig orreleik rett ved dette området. Jeg kan ikke se at dette er kommentert i planen”.

Rådmannens kommentar: Det forutsettes at grunneier sørger for tilstrekkelig med parkeringsplasser. Begrepet ”Kjøresti” i reguleringsbestemmelsene og reguleringskartets tegnforklaring erstattes med begrepet ”Stikkveg”. Øvrige forhold relateres til holdning til fortetting av hyttefelt. Fortetting som er forankret i kommunedelplanen for Blefjell.

Hanne- og Yngvar Wermskog eiere av hytte GNR 2/6:

”Tilbakemelding på offentlig ettersyn på planforslag G.nr 2 bnr. l Gaaseberg, Blefjell

Vi er eiere av utskilt tomt 2/6 på eiendommen Gaseberg, og ønsker med dette å få fremlegge vårt syn på plassering av tomt merket med pinne nr.11 (også kalt 111) i planbeskrivelsen. Vår innsigelse til planforslaget dreier seg kun om den foreslåtte plassering av tomt nr. 11.

Grunnen til at vi valgte å kjøpe hyttetomten av grunneier i 2001 var fordi området var lite utbygd, med spredt tidligere bebyggelse. I 2001 var det heller ikke planlagt større utbygging på grunneiers område, men kun fremtidig salg av enkelttomter. Vår tomt/ hytte ligger med fritt utsyn sørover, men samtidig usjenert i forhold til andre hytter i områder.

Slik tomt 11 er plassert i terrenget bak vår hytte vil det kun være 3 grantrær (ref. vedlagte bilder) som hindrer innsyn til vår hytte og uteplass. Dette vil uten tvil bli fjernet av ny eier for at denne skal kunne få fritt utsyn sydover mot Kjørkjevatn og Blefjell sør. De som velger å kjøpe en av de planlagte 10 tomtene gjør det på bakgrunn av prospekt og regulert plan. Vi derimot får ikke gjort noe med vår beliggenhet.

Vi tillater oss å komme med et forslag til flytting av tomt nr.11 ti meter i retning nord, og ca 15-20 meter øst. Dette vil gi flott utsikt sørover for den som bygger sin hytte der, samt at begge hyttene vil ligge usjenert i forhold til hverandre på grunn av vegetasjon. Tomt 11 vil i tillegg lettere knyttes til planlagt vei da den vil komme nærmere vegen.

Vi har lagt ned store ressurser i vårt hytteprosjekt, og det er selvfølgelig et ønske om å kunne ivareta opplevelsen av en usjenert beliggenhet. At situasjonen har endret seg med regulering og antall tomter på disse 7 årene kan vi ikke få gjort noe med, men håper allikevel vi kan oppnå forståelse for vår henvendelse”.

Rådmannens kommentar: Tomt nr. 111 flyttes 10 meter i retning nord, og ca 15-20 meter i retning øst. Tomt 111 var nummerert 11 tidligere i planprosessen.

Fra Jens-Fredrik Sørlie eier av fritidseiendom GNR 2/17

”Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av gnr. 2/1, Flesberg

Undertegnede har følgende kommentarer til ovennevnte plan som eier av gnr. 2, bnr. 17. Flesberg

Parkering.

Jeg forstår at adkomst og parkering for nye hytter 102 - 111 forutsettes bygget uavhengig av allerede opparbeidede parkeringsplasser for eksisterende hytter i reguleringsområdet sør for Store Blevei.

Adkomsten for hyttene 105 og 106 vil imidlertid få innvirkning på allerede opparbeidet parkeringsareal for eksisterende hytter på sørsiden av hovedveien, ved at innkjørslene går inn direkte fra parkeringsplassen. Et slikt inngrep alene vil ta bort minimum 4 plasser.

Det fremkommer ikke tydelig om disse to hytter skal ha parkering på egen tomt eller ved hovedveien. I fall de nye tomter skal ha parkering på eksisterende parkeringsplass, 2 plasser, må dette også tas hensyn til. Dette betyr at eksiterende parkeringsareal minimum må utvides med 6 parkeringsplasser ( 4 + 2).

Det bemerkes at det i dag normalt er rimelige god parkeringskapasitet, bortsett fra i vinterferien og spesielt i påskeferien hvor plassen ser "smekk" full. (Det er da ofte mer enn 2 biler pr hytte).

Det fremgår av planbeskrivelsen at parkeringsplassen forutsettes utvidet "noe".

Forslag

Det tas inn i reguleringsbestemmelsenes § 7 en rekkefølgebestemmelse hvorved parkeringsplassen forutsettes utvidet med 6 plasser før det gis igangsettingstillatelse for bygging av hytte 105 og 106.

Taktekking

Det fremgår av reguleringsbestemmelsen i § 3.4 at taktekking skal være torv, skifer eller tre. Det gjøres oppmerksom på at alle eksisterende hytter sør for Store Ble vei ikke har denne type materiale på taket, men har shingel.

Forslag

Etter setningen vedrørende taktekking i § 3.4 tilføyes: Dette gjelder ikke eksisterende hytter i planområdet”.

Rådmannens kommentar: Det fremgår allerede av reguleringsbestemmelsene at langs hovedvegen skal avsettes 2 parkeringsplasser pr. tomt uten vegforbindelse. Videre fremgår av bestemmelsene at tomt med vegforbindelse skal ha parkering på tomten.

Reguleringsbestemmelser har ikke tilbakevirkning følgelig er ikke nødvendig å etterkomme forslaget.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta reguleringsplanen etter at regulanten har gjort følgende endringer:

·         Begrepet ”Kjøresti” i reguleringsbestemmelsene og reguleringskartets tegnforklaring erstattes med begrepet ”Stikkveg”.

·         Tomt nr. 111 flyttes 10 meter i retning nord, og ca 15-20 meter i retning øst.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

07.11.2009

Arkiv               

6/2/0/0

Saksmappe     

2009/581

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 6/2 Søknad om dispensasjon, pbl § 19-1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.11.2009

65/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Hytteplan AS dispensasjonssøknad, datert 11.08.09, m/tillegg fra Avseth/ Østmo, datert 22.09.09. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

  1. Oversiktskart

2.    Søknadens kartutsnitt (1:2000) med SH8 området avmerket

3.    Søknadens kartutsnitt (1:2000) med hytte 1 og fremtidig hytte 2 avmerket, jf. krav i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell» (§ 3.4)

4.    § 3.4 i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell»

5.    Hytteplans dispensasjonssøknad, datert 11.08.09

6.    Tegninger, daterte 12.06.09

7.    Tegninger, daterte 02.09.09

Saksopplysninger:

Fra Hytteplan AS, v/Jon Anders Kvisgaard (Bergermoen, 3520 Jevnaker) har kommunen mottatt dispensasjonssøknad, datert 11.08.09. Kvisgaard søker kommunen om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell for å tilrettelegge for hytte med BYA ca 122 m².

Området hvor hytten er planlagt oppført inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til «LNF sone 4» hvor følgende bestemmelser gjelder:

§ 3.4       LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. § 20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH8:      Gnr/bnr 6/2:          2 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

§ 1.3       Bebyggelsens størrelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. BYA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

I følge mottatte tegninger er hyttens BYA ca 122 m² hvorav bod tilknyttet hytten med takoverbygg utgjør BYA ca 8 m². Selve boden er BYA ca 5 m², mønehøyde ca 3,6 m og gesimshøyde ca 2,8 m.

Hytteplans dispensasjonssøknad:

”Dispensasjonssøknad vedr. maks BYA innenfor SH-område (§1-3).
Det omsøkte bygget (hytta) har BYA:
BYA hytte =                              102 m²
BYA overbygde terrasse =       14,7 m²
BYA utvendig bod =                 4,9 m²
BYA totalt (inkl. terr. og bod) = 122,2 m² (BRA = ca 99 m²)

Gesimshøyde er ca. 2,8 meter og mønehøyde ca.4,9 meter (bygg i en etasje).

Kommentar: Det er ønskelig med rask behandling av denne dispensasjonssøknaden, og at avgjørelse tas av rådmann.”

Iht. pbl § 19-1 har kommunen innhentet uttalelser fra sektormyndighetene..

Fylkesmannen i Buskerud:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon fra fastsatt grad av utnytting for ny hytte på Blefjell i Flesberg kommune

Vi viser til kommunens brev av 30. august 2009 med søknad om dispensasjon fra grad av utnytting ved oppføring  av hytte på gnr. 6 bnr.2 øst for Kyrkjevatnet på Blefjell. Vi viser ­også til kommunens brev av 9. september 2009 om at søknaden var endret, og til e-post av 23. september 2009 om at saken likevel skulle behandles etter den opprinnelige søknaden.

Det søkes om dispensasjon for å oppføre hytte med BYA 122 m². I kommunedelplanen er området avsatt til LNF-område sone 4, felt SH8, hvor det tillates oppført ny spredt hytte­bebyggelse innenfor totalt BYA 100 m² på tomten.

Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. Videre må en eventuell dispensasjon begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder.

Ut fra arbeidet med kommunedelplanen og en intensjon om en enklere type hyttebebyggelse i de nordlige deler av Blefjell, vil Fylkesmannen anbefale at det ikke gis dispensasjon fra ut­nyttingsgrad fastsatt i overordnet plan. Begrunnelsen for søknaden er videre av en så generell karakter at en dispensasjon vil føre til en uheldig presedens for tilsvarende hyttestørrelser ved spredt bebyggelse. Fylkesmannen vil ut fra dette frarå kommunen å gi dispensasjon.

I en skisse som følger søknaden, er hytte nr. 2 i område SH8 for ny spredt hyttebebyggelse, foreslått like ved en bekk. Fylkesmannen viser til kommunedelplanens bestemmelse om at det ikke tillates nye hytter innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag. Vi forutsetter at dette blir lagt til grunn ved lokaliseringen av hytter i områder for ny spredt bebyggelse”.

Fylkeskommunen i Buskerud:

”Gnr. 6 bnr. 2 - Flesberg kommune - dispensasjonssøknad - uttalelser

Det vises til brev av 30.08.2009

Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Innenfor det aktuelle området SH 8, hvor det tillates spredt hyttebebyggelse kan det oppføres to hytter. Videre fastsetter bestemmelsene at det kan bygges hytte på maksimalt 100 m² der det ikke er vedtatt reguleringsplan. Når det gjelder uthus er dette kravet satt til 8m².

I følge tegningen er den omsøkte hytta på 122m² og uthus er på 5m². Dette går utover arealkravet som er satt i kommuneplanen, og det må det søkes om dispensasjon. Da denne saken er nabovarslet i juni før den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft behandles denne søknaden etter gammelt lovverk.

Vurdering

Dersom det skal gis dispensasjon, må det forligge særlige grunner, vi kan ikke se at det foreligger særlige grunner i dette tilfellet. Det foreligger heller ikke begrunnelse og det er derfor ikke grunnlag for å gi dispensasjon. Kommunedelplanen er nylig vedtatt, og dersom søknaden innvilges er det sannsynlig at den kan skape presedens i andre tilsvarende saker”.

God stund etter at søknaden var oversendt sektormyndighetene mottok kommunen følgende tilleggsopplysninger fra tiltakshavere Gudmund Avseth og Torun Næss Østmo:

”Tilleggsopplysninger til tidligere oversendte dispensasjonssøknad. datert 11 august 2009.

Dispensasjonssøknaden gjelder:

- forlengelse av takoverbygg I terrasse fra 1m til 2,3m, som gir en økt BYA -14,7 m²

 - utvendig bod - BYA 4,9 m²

 - hytte - BYA 102,6 m²

Årsak til dispensasjonssøknad:

Som referert i tidligere søknad, så er hyttetomt tildelt innen familie i forbindelse med eierskifte av Gnr.6/ Bnr.2 Mellom-Juvli og søknaden gjelder realisering av familie-hytte.

Dessverre så er det sånn at innen familien så er det også rullestolbruker (se vedlagte legeattest) I den sammenheng er det av stor betydning at terrasseoverbygg kan forlenges fra 1m til 2,3m og utvendig bod kan benyttes for lagring av nødvendige utstyr for tilrettelegging.

Dette gjøres ikke i den hensikt å heve standard på hytten ut over gjeldende bestemmelser, men kun for en tilrettelegging for rullestolbruker.

Vi beklager at dette ikke ble tydelig understreket i vår opprinnelige dispensasjons søknad, datert 11.august 2009.

For ordens skyld, så er gebyr for behandling av disp.søknad (kr.6.900) betalt innen frist 21.09.2009.

Siden vi allerede har mottatt godkjenning på modifisert løsning, så er det av stor betydning at denne dispensasjonssøknad behandles så raskt som mulig for å unngå forsinkelser/ korrigeringer i byggeperioden

Hvis ønskelig med ytterligere forklaring/ detaljer i forbindelse med årsaksbeskrivelsen til dispensasjonssøknaden, så er undertegnede tilgjengelig for et snarlig møte.”

Etter at Hytteplans dispensasjonssøknad var oversendt sektorganene mottok kommunen fra Hytteplan reviderte tegninger. Hytten var nå blitt BYA ca 100 m². Dvs. dispensasjon krevdes ikke. Sektororganene ble av kommunen varslet om dette, og kommunen utstedet igangsettingstillatelse etter pbl § 93. Relativt kort etter kontaktet tiltakshaver Avseth kommunen og presiserte at han fortsatt ønsket dispensasjonssøknaden behandlet. Kommunen varslet sektororganene om dette.

Sakens vedlegg nr 8. Hytte (inkludert uthus) ca 122 m².

Sakens vedlegg nr 9. Hytte ca 100 m²..

Vurdering:

Fra «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell»:

”§ 3.4      LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. § 20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH8:      Gnr/bnr 6/2:          2 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

§ 1.3       Bebyggelsens størrelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. BYA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m²”.

Her er kun gjengitt utdrag av § 3.4. Paragrafen i sin helhet er vedlegg til saken.

I følge bestemmelsene inngår i alt 57 hyttetomter på Blefjell i denne ordning. Tomten dispensasjonssøknaden gjelder er en av de første (hvis ikke den første) som byggesøkes etter § 3.4.

De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer.

En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjo­nen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispen­sasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis medføre endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell.

Søknaden er derfor å avslå.