FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

Komiteen for næring og ressurs

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

tirsdag 9.juni 2009

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 7/09

Høringsuttalelse til forvaltningsplan for forvaltningsplan for utvalgte vannområder i vannregion 2 Vest-Viken

Anne-Liz Lande

PS 8/09

Motorisert ferdsel i utmark for å få fram borerigg

Helga Bratås

PS 9/09

Motorisert ferdsel i utmark på barmark 2009

Gunnar Grette

PS 10/09

Gnr 66 Bnr 2 - Søknad om utsettelse av boplikt

Knut Klev

PS 11/09

Gnr 39/2 - Søknad om tillatelse til fradeling av Flesberg prestegårdsskog etter jordlovens § 12 for overdragelse til Direktoratet for naturforvaltning

Arne Sørensen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

27.05.2009

Arkiv               

123

Saksmappe     

2007/426

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Høringsuttalelse til forvaltningsplan for forvaltningsplan for utvalgte vannområder i vannregion 2 Vest-Viken

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

09.06.2009

7/09

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

Flesberg kommune tar forvaltningsplan for utvalgte vannforekomster i Vannregion 2 Vest – Viken – vannforekomst Numedalslågen til etterretning og vil arbeide for å ta sitt ansvar for å nå forvaltningsplanens mål innen 2015. Forvaltningsplanen for Numedalslågen er et pionerarbeid i forbindelse med innføring av EU s vannrammedirektiv i Norge og løfter vassdragets miljøprofil på en helhetlig og god måte.

 

Et godt vannmiljø vil være positivt for helse, rekreasjon og naturmangfoldet, samtidig som dette styrker næringslivets produktgrunnlag, - rent vann, ren natur, ren mat, ren energi, - det gode sted å bo og det gode reiselivsmål.

 

Forvaltningsplanens hovedgrep kan best nås gjennom god finansiell styringsdialog mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det anbefales derfor for at det etableres en egen Vannmiljøpakke Numedalslågen med tilhørende sidevassdrag over statsbudsjettet.

Vi vil særskilt ta fram følgende forhold:

 

  1. Vannmiljøpakke Numedalslågen med tilhørende sidevassdrag. Flesberg kommune legger til grunn at staten følger opp nasjonal vannforvaltning økonomisk og ber om at det over statsbudsjettet settes av midler til ”Vannmiljøpakke Numedalslågen” over minimum 5 år for å støtte opp om lokal gjennomføring av direktivet. Ytterlige oppfølging utover dette må trolig påregnes å avhengige av ambisjonsnivå som fastsettes i Regjeringens endelige planvedtak ved Kgl. res.

 

  1. Kunnskapsrettet forvaltning og overvåkning av Numedalslågen. Utgiftene til kunnskapsrettet forvaltning og overvåkning av Numedalslågen må styrkes med bakgrunn i usikre økologiske og samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer og et føre var prinsipp.

·         Overvåkningen må pågå over tilstrekkelig lang tidsserie.

·         Utgiftene bør dekkes av regulanten der dette faller naturlig inn i konsesjonsrevisjonene. 

 

  1. Landbruket – Regionale miljøprogram (RMP) – ordningen. Med dagens tilskuddsnivå antas at det innenfor landbruket kan nås inntil 70 % av miljømålene satt i forvaltningsplanen innen 2015. For å oppnå en høyere måloppnåelse må den totale tilskuddspotten for RMP - tiltakene bli større og/eller forbud/påbud mot høstpløying og høstspredning av husdyrgjødsel må innføres.

 

  1. Tiltakspakka for avløp. Tiltakspakka for avløp bør være realistisk å gjennomføre i tråd med gjeldende finansieringsordninger for avløpsanlegg og kommunens mulighet for inndekning gjennom gebyrer i VAR regnskapet.

 

  1. Miljøpakke for separate avløpsanlegg. Det etableres egen Miljøpakke for separate avløpsanlegg Numedalslågen for perioden 2010 – 2015 med stipulert statelig tilskuddsandel til investeringsutgifter på kr. 5,5 millioner pr. år. 

 

·         Miljøpakke for separate avløpsanlegg for Numedalslågen forutsettes finansiert ved egen tilskuddsordning over statsbudsjettet som en del av gjennomføringen av Norges forpliktelser i vannrammedirektivet på lokalt nivå. 

·         Utgifter til drift og vedlikehold av anlegg dekkes av anleggseier på vanlig måte, men kommunene gis en anslagsmessig støtte til administrering og gjennomføringen av direktivet på lokalt nivå.

·         Utgifter utover dette dekkes av den enkelte husstand.

·         Dersom tilskuddet reduseres justeres også kommunenes ambisjonsnivå tilsvarende og lavere prioriterte tiltak veltes over til neste periode.

 

  1. Prioriterte sidevassdrag i Flesberg i perioden.
    • Lyngdalselva
    • Ådalselva
    • Innløp Holmevatn

 

  1. Flesberg kommune støtter for øvrig forvaltningsplanens fokus og kommunenes arbeid i hovedløpet av Numedalslågen og i de prioriterte sidevassdrag i Larvik, Lardal, Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal.

Vedlegg:

Høringsutkast til forvaltningsplan for utvalgte vannområder i vannregion 2 Vest-Viken.

Øvrige vedlegg ligger i saksmappa og digitalt på www.vannportalen.no

Saksopplysninger:

Det er utarbeidet en felles høringsuttalelse fra Grønn dal-kommunene. Flesberg kommune har vært deltaker i dette arbeidet, og tar derfor utgangspunkt i den.

 

I 2007 ble EUs vanndirektiv besluttet innlemmet i EØS-avtalen. Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs vanndirektiv (Vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. I denne sammenheng er Norge inndelt i 9 vannregioner basert på nedbørfelt med én fylkesmann som myndighet i hver vannregion. Larvik kommune tilhører Vest-Viken vannregion. Vest-Viken vannregion er inndelt i 5 vannområder der Numedalslågen er ett av vannområdene.

 

Utkast til forvaltningsplan er sendt på høring med høringsfrist 15. juli 2009. Flesberg kommune la ut saken på hjemmesidene med oppfordring om å komme med innspill innen 1. mai. Det har ikke kommet inn noen lokale innspill.

 

Det regionale og interkommunale samarbeidet i Den Grønne dalen har fungert som kommunens ressursgruppe i saken. Den Grønne dalen har i samarbeid med flere arrangert regional høringskonferanse 2.juni 2009 www.gronndal.no.  Alle kommunene som ønsker å uttale seg til forvaltningsplanen har som mål at saken behandles raskt etter 2.6.09. Den Grønne dalen har derfor forsøkt å utarbeide en sak som best mulig passer alle kommunene, men som hver kommune må spisse med bakgrunn i sine spesielle forhold.  

 

Det som kan utløse størst kostnadsmessige og arbeidsmessige konsekvenser for den enkelte kommune er best beskrevet i tiltaksprogrammets kapittel 3.2.5.

 

Forvaltningsplanen er plangrep som vil gi konsekvenser for alle som forurenser vassdraget direkte eller indirekte og for kommunene som har ansvaret med lokal oppfølging.

 

Samtidig gir rent vann store og gode helse- og miljøeffekter for alle i samfunnet og alt liv langs elva.

 

Fra naturens side har øvre del av elva store ressurser i mulighet for vannkraftutbygging og inntekter av dette.

 

Nedenfor Kongsberg – i Lardal og Larvik finner vi store leire og sandjordsområder (den gamle Lågendalsfjordens avsettinger), noe som gir økt hyppighet av ras, avrenning og erosjon. Samtidig danner dalbunnen gode dyrkningsvilkår for matproduksjon og elva huser en av Norges flotteste laksebestander. Bosettingsmønsteret gir også en effekt i form av et større antall spredte byggesstrukturer, noe som igjen påvirker behovet for ettersyn av avløpsanlegg.

 

Dette danner også grunnlaget for at Lardal og Larvik kommuner er en del av Gea Norvegica Geopark.

 

Som oppfølging av forvaltningsplanen bør derfor Den Grønn dalens samarbeidspartnere drøfte hvordan man best kan samarbeide om å nå miljømålene.      

 

Handlingsrom:

 

EUs vannrammedirektiv danner utgangspunkt for nasjonal oppfølging av vassdragsforvaltningen i Norge. Norge er tilknyttet dette gjennom EØS avtalen.

Oppfølging av direktivet på nasjonalt nivå vil bli gjennom Vannforskriften.

 

For øvrig vises til ansvar for nasjonal, regional og lokal oppfølging;

Brundtlandkommisjonen

• Bærekraftmeldingen

• Meldingen om biologisk mangfold

• Vannforskriftens § 22

• Naturmangfoldloven

 

Numedalslågen er en pulje 1-vassdrag i forbindelse med gjennomføringen av Vannforskriften i Norge. Planarbeidet for bla. Numedalslågen vil bli behandlet ved Kgl. Res. i løpet av 2009/2010. Parallelt med dette pågår arbeidet med forvaltningsplan for Farrisvassdraget. Derpå skal arbeidet med forvaltningsplan for sjøområdene starte opp.       

 

Faktiske opplysninger:

 

Kommunene langs Numedalslågen har fått tilsendt høringsbrevet ”Høring av utkast til forvaltningsplan for utvalgte vannområder i vannregion Vest-Viken” med referanse til de aktuelle hoveddokumentene som kan lastes ned fra www.vannportalen.no (http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=812&amid=2448203&fm_site=31134).

 

Forvaltningsplan og tiltaksprogram omhandler følgende utvalgte vannområder i vannregion 2 Vest-Viken:

  • Lierelva
  • Numedalslågen
  • Hadeland (del av vannområde Randsfjorden)
  • Børsesjø (del av vannområde Skien)
  • Tokke-Vinje

 

Forvaltningsplanen handler om å bevare og forbedre vannmiljøet, og skal være et redskap for en bærekraftig vannforvaltning. Utkastet til forvaltningsplan er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i de nevnte vannområdene. Planen beskriver også miljømål for vannforekomstene og skisserer hvilke tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene innen 2015.

 

Forvaltningsplan og tiltaksprogram gjelder ikke bare Numedalslågens hovedstreng, men alle vannforekomster (bekker, elver, små og store vann, grunnvann) i nedslagsfeltet til Numedalslågen.

 

Sammen med forvaltningsplanen ønsker Vannregionmyndigheten i Vest-Viken også kommentarer til tiltaksprogrammet for de utvalgte vannområdene nevnt over.

 

I høringen ønskes innspill på alle tema som tas opp i planen, bl.a.: karakterisering/vurdering av tilstand, målsettinger, aktuelle tiltak og overvåkning beskytta områder m.v.

 

Miljøfaktorer:

 

Vannforskriften trådte i kraft 01.01.2007 og er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Dette ansees som et av EUs viktigste miljødirektiver, og er gjennom vannforskriften blitt styrende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. God økologisk tilstand er nå det viktigste målet, men samtidig skal det også være god kjemisk og bakteriologisk tilstand.

 

Formålet med vannforskriften jf § 1 i forskriften er å:

a)    gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

b)    sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.

 

Forvaltningsplanen løfter vassdragenes miljøprofil. Tiltak skal utføres for å rette opp negative konsekvenser av menneskets bruk av vassdraget i nyere tid, samtidig som planen balanserer SMVF (sterkt modifiserte vassdrag, - tørrlagte elveleier grunnet vannkraftutbygging, drikkevann etc.) hvor tiltak er irreversible. Økologisk gjenoppretting utover god miljøtilstand er lite aktuelt teknisk eller økonomisk i dagens situasjon.  

 

Vannforvaltningsforskriften § 4 påpeker at tilstanden for overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand (i samsvar med gitte kriterier /forutsetninger).   

 

Statsråd Erik Solheim uttrykte under debatten om Innst. nr. 131;

 

”Hvert og ett av disse problemene vil vi nå få anledning til å ta tak i. Vi

trenger mer forskning, bedre forvaltning, og vi trenger å legge til grunn –

som i alt annet miljøarbeid – at forurenser betaler. Det skal ikke være

samfunnet og allmennheten som skal ha ansvaret for å rydde opp, men

de som påfører en miljøkostnad for samfunnet, skal også ha ansvaret

for å betale.”

 

Regionale planer skal legges til grunn for all virksomhet i

vannregionene

1) Kunnskapsbasert forvaltning. Fokus på økologisk tilstand, fra fjord til

fjell.

2) Helhetlig forvaltning, på tvers av grenser og på tvers av sektorer.

3) Styrket og mer systematisk overvåking av miljøtilstanden i

Vannforekomstene.

4) Bedre beslutningsgrunnlag / prosess.

 

Stortinget har sagt ved Innst.S.nr 131 (2008-2009);

• Kommunene må i årene fremover bli tilført midler for å sikre at nødvendige tiltak i tråd med gjennomføringen av vanndirektivet.

• Direktivet krever økt ressursinnsats både på nasjonalt, regionalt og lokal nivå.

• Komiteen forutsetter også at det legges praktisk og ressursmessig til rette for en bred involvering av sivilsamfunnet, slik direktivet forutsetter.

 

I St. prop. 75 om innlemmelsen i EØS er det anslått et merbehov pr. år på nasjonalt nivå;

  • Overvåkning 75 -90 millioner
  • Forvaltning 22 -24 millioner
  • FOU 18 -19 millioner.

 

Norge er forpliktet av direktivets krav, og må rapportere til EU. Gjennomføring av tiltak skal være gjort innen 2015, alternaivt må det søkes om utsettelse til 2019 og/eller 2021. Miljøorganisasjonene vil i den sammenheng ha en observant rolle. 

 

Økonomiske konsekvenser:

 

Saken har prioriteringsmessige og økonomiske konsekvenser for kommunen.

Utgifter for kommunen forsøkes balansert gjennom rådmannens forslag om at det etableres egne 5 årige Vannmiljøpakker over statsbudsjettet som lokale tilskudd for å oppnå miljømålene.

Ulike ambisjonsnivå gir ulikt behov for økonomisk innsats. Dette drøftes under vurderinger og konsekvenser og synliggjøres i rådmannens forslag til vedtak. 

 

Dersom det settes i gang områdetiltak, - innsats på særlige fokusområder eller etablering av ulike samarbeidsformer vil dette medføre behov for tilstrekkelig personalressurser med relevant kompetanse på landbrukskontorene, byggesak og miljø i kommunesektoren. 

 

Fra kapittel 9, pkt. 9.3 i høringsdokumentet kan vi trekke ut følgende oversikt (avrundet) over investeringskostnader i vannregion Vest - Viken pulje 1 vassdrag (i kr 1000 NOK);

 

 

Børsjesjø

Hadeland

Lierelva

Numedalslågen

Tokke

Sum

Biotoptiltak og hydromorfologi

      100

    1 174

   11 300

   6 900

15 050

34 523

Jordbrukstiltak

       938

    8 750

   11 582

   7 490

-

28 760

Kommunalt avløp

129 000

  93 117

   53 700

   9 500

-

285 317

Spredt avløp

  57 600

  77 000

  77 400

184 320

-

396 320

Tilsyn og kontroll

-

-

-

 

       40

         40

Totalt

187 638

180 040

153 982

208 210

15 090

744 960

 

Stipulerte utgifter til drift og vedlikehold av tiltakene for Numedalslågen beløper seg i sum pr. år til kr 10 199 000 fordelt slik; Biotoptiltak og hydrogeomorfologi kr 3 770 000, Spredt avløp kr 6 144 000 og tilsyn og kontroll kr 285 000.

 

 

Konsekvenser for nærmere definerte grupper
(barn og unge, eldre, funksjonshemmede)

 

Et godt vannmiljø er positivt for alt liv.

 

 

Alternative løsninger:

 

Eus vannrammedirektiv og Norges oppfølging av dette ligger fast. Valg av ambisjonsnivå og gjennomføringstidspunkt kan drøftes dersom det er faglig eller praktisk umulig å nå målene innen 2015.

 

Vurderinger og konsekvenser:

       

For å komme frem til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet som nå er på høring er det gjort et betydelig forarbeid i de utvalgte vannområdene. Dette kan deles i følgende hovedelementer:

a)    Karakterisering.

a.    Vurdering av tilstand i hver enkelt vannforekomst. Alt grunnlag lagt inn i dataverktøyet vann-nett på internett (www.vann-nett.nve.no).

b.    Utført som et Grønn Dal-prosjekt i 2007.

b)    Fastsetting av miljømål.

a.    Minimumsmålet er i hovedsak fastsatt gjennom vannforskriften med tilhørende veiledere, men for enkelte vannforekomster kan det være satt strengere mål for eksempel fordi en vannforekomst er drikkevannskilde.

b.    For svært modifiserte vannforekomster (SMVF), dvs. vannforekomster som for eksempel er svært berørt av regulering til vannkraft, er det utviklet egne miljømål basert på hva det er mulig å få til uten at det går på vesentlige bekostning av kraftproduksjonen.

c.    Utført i et Grønn Dal-prosjekt i 2008 sammen med tiltaksanalysen.

c)    Tiltaksanalyse.

a.    Analyse av hvilke tiltak som må til for å nå miljømålet i de vannforekomstene der målet ikke ser ut til å nås innen 2015.

b.    De mest kostnaddseffektive tiltakene skal gjennomføres først.

c.    Det er gjennomført en egen lokal tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt i 2008. Dette var et Grønn Dal-prosjekt.

 

De lokale tiltaksanalysene har ligget til grunn for vannregionmyndighetens utarbeidelse av forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram. Et viktig moment å være klar over er at den lokale tiltaksanalysen er et innspill til forvaltningsplan og tiltaksprogram. De lokalt utarbeidede tiltaksanalysene er i hovedsak tatt i inn, men det kan også være en del endringer. Dette kan sees hvis man sammenliker vannregionmyndighetens tiltaksprogram med vannområdets lokale tiltaksanalyse. 

Forvaltningsplanen

Utkastet til forvaltningsplan gir i kapittel 2 og 3 i hovedsak en oversikt over formelle trinn og organisering av arbeidet med planen i vannregionen og lokalt i vannområdene.

 

I kapittel 3 gis det en beskrivelse av vannregionen og det enkelte vannområde bl.a. i form av statistikk og grafiske fremstillinger. Et viktig kapittel er 3.2.3, side 25 og 26. Her vises en illustrasjon av Numedalslågens nedslagsfelt samt risiko for ikke å nå miljømålet innen 2015.

 

Kapittel 4 gir et sammendrag av vesentlige belastninger og virkninger av menneskelig virksomhet på tilstanden i vannforekomstene. Dette er en generell opplisting som ikke er særlig konkret for Numedalslågens del. Figur 13 på side 31 gir imidlertid en god illustrativ oversikt over påvirkningsfaktorene i vannregionen.

 

Kapittel 5 omhandler beskyttende områder, bl.a. områder for drikkevannsuttak, mens kapittel 6 i hovedsak viser lokaliteter for overvåkning av vannkvalitet illustrert på kartutsnitt. Her vises også lokalitetene i Numedalslågens nedslagsfelt.

 

Kapittel 7 omhandler miljømål og kapittel 7.5.2 side 51 omhandler Numedalslågen. Disse miljømålene er hentet fra den lokale tiltaksanalysen og bakgrunnen for de fleste av dem igjen er miljømålprosjektet som ble gjennomført i 2005 i regi av Grønn Dal.

 

Kapittel 8 omhandler økonomisk analyse for vannregionen, men er meget kort og inneholder lite konkret.

 

Kapittel 9 er et sammendrag av tiltaksprogrammet. Her finnes det interessante tabellariske og grafiske sammenstillinger av kostnader og tiltakstyper både for vannregionen for Numedalslågen. For Numedalslågen er det estimert en investeringskostnad på om lag 208 millioner kroner for å nå målene. Om lag 184 millioner av dette omfatter tiltak innen spredt avløp. Om lag 153 millioner er spredt avløp i Kongsberg, Lardal og Larvik, mens det resterende er spredt avløp i Goksjøvassdraget. De årlige kostnadene til drift og vedlikehold av tiltakene er estimert til om lag 10 millioner kroner. Når kostnadene for investering og drift regnes om til netto årskostnader er disse for Numedalslågens del beregnet til om lag 23 millioner kroner i året. Det pekes spesielt på at det innen jordbruket er manglende virkemidler for å gjennomføre foreslåtte nødvendige tiltak.

 

Kapitlene 10-13 er mer generelle kapitler av informativ karakter om oversikt over tema og sektorplaner, ansvarlige myndigheter i vannregionen og begrepsforklaring og tilgjengelig bakgrunnsinformasjon.

 

Tiltaksprogrammet

 

Tiltaksprogrammet er et vedlegg til forvaltningsplanen, men et meget sentralt dokument da det her listes opp hvilke tiltak som ansees som nødvendig for å nå miljømålene innenfor hvert vannområde. Kapittel 3.2.5 omhandler Numedalslågen. Den tabellariske oversikten med start på side 33 er særlig viktig da det her gis en liste over nødvendige tiltak, deres forventede effekt, deres estimerte kostnader og ansvarlig myndighet for gjennomføring. Tiltaksanalysen (det lokalt utarbeidete dokumentet som er grunnlaget for tiltaksprogrammet – se vedlegg) har mer fyldig bakgrunn og forklaring til det enkelte tiltak som er foreslått.

 

Numedalslågens nedslagsfelt er delt inn i tre tiltaksområder:

  • Numedalslågen oppstrøms Kongsberg (over marin grense).
    • Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner.
  • Numedalslågen nedstrøms Kongsberg (under marin grense).
    • Kongsberg, Lardal og Larvik kommuner.
  • Goksjøvassdraget.
    • Larvik, Sandefjord, Stokke og Andebu kommuner.

 

Numedalslågen oppstrøms Kongsberg (marin grense)

 

Generelt

Det er ubetydelig problemer med den kjemiske vannkvaliteten i dette delområdet. Det er imidlertid større utfordringer knyttet til økologisk tilstand i og med at en rekke vann og vassdrag er regulert i fm vannkraft.

 

I dette delområdet er det to tiltaksgrupper:

·         Biotoptiltak og hydromorfologi

·         Tilsyn og kontroll

 

Tiltaksgruppen biotoptiltak og hydromorfologi omhandler tiltak som må gjennomføres for å nå målene i svært modifiserte vannforekomster (de som er berørt av regulering til vannkraft). Tiltakene går i hovedsak ut på å gjøre fysiske inngrep i elveløpet slik at det blir bedre forhold for fisk. Videre foreslås fastsetting av minstevannsføring på en del elvestrekninger. Det pekes spesielt på forslaget om minstevannsføring på i gjennomsnitt 1,5 m3/s på strekningen Kjerredammen – Kongsjorden i Rollag kommune. Årlige nettokostnader for tiltakene er estimert til ca 4,5 millioner kroner. Ansvarlig for gjennomføring er NVE, regulantene og Fylkesmannen.

 

Tiltaksgruppen tilsyn og kontroll omhandler overvåkning av vannkvalitet. Årlige kostnader for dette er estimert til kr 120.000,- og Fylkesmannen og kommunene har ansvaret for dette tiltaket.

 

Nore og Uvdal

For Nore og Uvdal foreslås det i hovedsak minstevannføringstiltak, biotoptiltak i form av terskler, fisketrapp og utsetting av fisk. Dette er i hovedsak tiltak som allerede er gjennomført eller pågår. Biotoptiltak i Uvdalselva er imidlertid forslag til et nytt tiltak som kan gi positive effekter i elva. Det må imidlertid behandles grundigere gjennom en eventuell revisjon av konsesjonsvilkårene for reguleringen. Dette forslaget til tiltak må derfor sees som et innspill til revisjonsprosessen.

 

Det foreslås ingen tiltak i landbruket eller på spredt eller kommunalt avløp. Kostnaden er dermed knyttet til overvåking av vannkvalitet og ligger om lag på dagens nivå eller litt høyere.

 

Rollag

For Rollag kommune foreslås det en minstevannføring på strekningen Kjerredammen – Kongsjorden på 1,5 m3/s i tillegg til biotoptiltak i deler av elveløpet. Tillatelsen til å drive regulering her er så gammel at det ikke er gitt i noen konsesjon som skal opp til revisjon. Et eventuelt pålegg om dette må i tilfelle komme i medhold av andre mindre brukte paragrafer i aktuell lovgivning. NVE har i tilfelle ansvar for dette.

 

Tiltaksprogrammet foreslår også endret regulering ved Djupedal slik at forholdene blir bedre for fisk fra Tråen til Bergsjø. Forslaget er i perioder å gi mulighet for å tappe Djupedal lavere en det som er tillat. Gjennom dette skapes mer dag i elva oppover, noe som kan skape bedre forhold for fisk.  Det henvises til den lokale tiltaksanalysen (Tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt, side 43) for nærmere forklaring rundt tiltaket.

 

Det foreslås fortsatt kalking av forsurede vann.

 

Det foreslås ingen tiltak i landbruket eller på spredt eller kommunalt avløp. Kostnaden er dermed knyttet til overvåking av vannkvalitet og ligger om lag på dagens nivå eller litt høyere.

 

Flesberg

Det foreslås ingen spesielle tiltak i Flesberg kommune utover det som gjøres i dag. Det foreslås ingen tiltak i landbruket eller på spredt eller kommunalt avløp. Kostnaden er dermed knyttet til overvåking av vannkvalitet og ligger om lag på dagens nivå eller litt høyere.

 

Numedalslågen nedstrøms Kongsberg (marin grense)

 

Generelt

I dette delområdet er det særlige utfordringer knyttet til bakteriologisk vannkvalitet og fosfornivåene i nedre deler av vassdraget. Også en del sideelver/bekker har utfordringer for å nå målet. Her også er det i hovedsak bakteriologi og fosfornivåer som er utfordringen.

 

Marin grense går omtrent ved Skollenborg. Av praktiske grunner tas likevel hele Kongsberg kommune med i dette området.

 

I dette delområdet er det 5 tiltaksgrupper:

  • Biotoptiltak og hydromorfologi
  • Jordbruk
  • Kommunalt avløp
  • Spredt avløp
  • Tilsyn og kontroll

 

Kongsberg

I Kongsberg ligger det inn en videreføring av kalking. Kostnaden bæres av Fylkesmannen.

 

I jordbruket er det lagt inn betydelige tiltak innen hydrotekniske anlegg. Det er lagt inn en 50 % gjennomføringsgrad av mulige tiltak. Dette gir handlingsrom for å prioritere noen tiltak fremfor andre. Kostnaden for dette er estimert til om lag 4,5 millioner kroner for Kongsberg, Lardal og Larvik til sammen. Også tiltak innen endret jordarbeiding er lagt inn, men ikke kostnadsberegnet.  Dette er kostnader som påløper den enkelte grunneier og staten gjennom tilskuddsordninger. Kommunen vil bli involvert i dette gjennom økt innsats i tilskuddsforvaltningen og muligens også planlegging av tiltakene.

 

I Kongsberg er særlig bakteriologi knyttet til kommunalt avløp fra Sellikdalen renseanlegg en utfordring. Konkrete tiltak for utbedring er ikke utredet, ei heller kostnadene for dette. Dette er en mangel ved forvaltningsplanen. Utover dette er det lekkasje og feilkoblinger fra bilder til kommunalt avløp som antas å føre til belastninger av bakterier og fosfor. Feilsøking og kontroll dekkes gjennom ordinære kommunale oppgaver, mens utbedring pålegges den enkelte husstand. Samlet kostnad for husstandene er estimert til om lag 1,5 million kroner (se den lokale tiltaksanalysen – side 79).

 

For å redusere belastningen av fosfor og bakterier foreslås det tiltak innen spredt avløp. Det estimeres at det må gis pålegg om tiltak på om lag 80 % av anleggene som ikke har tilfredsstillende renseeffekt i dag. De samlede kostnadene for Kongsberg er estimert til om lag 56 millioner kroner som er 80 % av kostnaden beregnet i den lokale tiltaksanalysen (se den lokale tiltaksanalysen - side 79). Kostnadene for utbedringene av anleggene kan pålegges anleggseierne, men pålegget må gis av kommunen. Det må påregnes et betydelig forarbeid og saksbehandlingsarbeid i kommunen ved gjennomføring av dette tiltaket.

 

Kostnaden for kommunen i forbindelse med tilsyn og kontroll er knyttet til overvåking av vannkvalitet og ligger om lag på dagens nivå eller litt høyere.

 

Lardal

 

Biotoptiltak og hydromorfologi omhandler Herlandselva og to kulverter under RV 40 i Lardal samt kalking. Det foreslåtte tiltaket i Herlandselva trenger mer utredning før det eventuelt kan gjennomføres. Eventuell kostnadsfordeling er ikke klarlagt, men et vist kommunalt bidrag kan være aktuelt. Totalkostnaden er estimert til om lag 1,3 millioner kroner.

 

I jordbruket er det lagt inn betydelige tiltak innen hydrotekniske anlegg. Kostnaden for dette er estimert til om lag 4,5 millioner kroner for Kongsberg, Lardal og Larvik til sammen. Det er lagt inn en 50 % gjennomføringsgrad av mulige tiltak. Dette gir handlingsrom for å prioritere noen tiltak fremfor andre. Også tiltak innen endret jordarbeiding er lagt inn, men ikke kostnadsberegnet.  Dette er kostnader som påløper den enkelte grunneier og staten gjennom tilskuddsordninger. Kommunen vil bli involvert i dette gjennom økt innsats i tilskuddsforvaltningen og muligens også planlegging av tiltakene.

 

For å redusere belastningen av fosfor og bakterier foreslås det tiltak innen spredt avløp. Det estimeres at det må gis pålegg om tiltak på om lag 80 % av anleggene som ikke har tilfredsstillende renseeffekt i dag. De samlede kostnaden for Lardal er estimert til om lag 36 millioner kroner som er 80 % av kostnaden beregnet i den lokale tiltaksanalysen (se den lokale tiltaksanalysen - side 79). Kostnadene for utbedringene av anleggene kan pålegges anleggseierne, men pålegget må gis av kommunen. Det må påregnes et betydelig forarbeid og saksbehandlingsarbeid i kommunen ved gjennomføring av dette tiltaket.

 

Kostnaden for kommunen i forbindelse med tilsyn og kontroll er knyttet til overvåking av vannkvalitet og ligger om lag på dagens nivå eller litt høyere.

 

Larvik

Larvik kommune har i tillegg til Numedalslågen også arealer i Goksjøs nedslagsfelt. Arealene er imidlertid små og tiltakene små av omfang og konsekvenser for kommunen og beboerne i forhold til tiltakene rundt Numedalslågen. De omhandles derfor ikke nærmere her.

 

Det er ikke foreslått biotoptiltak og hydromorfologiske tiltak utover fortsatt kalking av aktuelle vann og vassdrag.

 

I jordbruket er det lagt inn betydelige tiltak innen hydrotekniske anlegg. Kostnaden for dette er estimert til om lag 4,5 millioner kroner for Kongsberg, Lardal og Larvik til sammen. Det er lagt inn en 50 % gjennomføringsgrad av mulige tiltak. Dette gir handlingsrom for å prioritere noen tiltak fremfor andre. Også tiltak innen endret jordarbeiding er lagt inn, men ikke kostnadsberegnet.  Dette er kostnader som påløper den enkelte grunneier og staten gjennom tilskuddsordninger. Kommunen vil bli involvert i dette gjennom økt innsats i tilskuddsforvaltningen og muligens også planlegging av tiltakene.

 

Utfordringer innen det kommunale avløpet er i første rekke knyttet til situasjoner med overløp fra bebygde områder som føres til Faret pumpestasjon nedstrøms Bommestad bru. Larvik kommune har planer for å utbedre dette og kostnaden er beregnet til om lag 8 millioner kroner. Kostnaden ligger inne i de ordinære planene for kommunalt avløp i kommunen og kan dermed ikke sees som en ekstra kostnad utover ordinær drift (se den lokale

tiltaksanalysen – side 79).

 

For å redusere belastningen av fosfor og bakterier foreslås det tiltak innen spredt avløp. Det estimeres at det må gis pålegg om tiltak på om lag 80 % av anleggene som ikke har tilfredsstillende renseeffekt i dag. De samlede kostnaden for Larvik er estimert til om lag 61 millioner kroner som er 80 % av kostnaden beregnet i den lokale tiltaksanalysen (se den lokale tiltaksanalysen - side 79). Kostnadene for utbedringene av anleggene kan pålegges anleggseierne, men pålegget må gis av kommunen. Det må påregnes et betydelig forarbeid og saksbehandlingsarbeid i kommunen ved gjennomføring av dette tiltaket.

 

Kostnaden for kommunen i forbindelse med tilsyn og kontroll er knyttet til overvåking av vannkvalitet og ligger om lag på dagens nivå eller litt høyere.

 

Sammendrag  

 

Vannregionmyndigheten ber i sitt høringsbrev om innspill på alle tema i planen. Numedalslågens nedslagsfelt er imidlertid meget stort og variert med svart mange vannforekomster innenfor sine grenser. Vår høringsuttalelse er derfor av en mer generell karakter og fokusere på det vi oppfatter som de store utfordrende tiltakene.

 

Forvaltningsplanen er et stort overordnet dokument som i gir en oversikt over miljøsituasjonen i vårt vannområde. Tiltaksprogrammet er konkret på tiltaksgrupper i vannområdet og også for enkelte tiltak helt konkret på visse lokaliteter innenfor aktuelle kommuner. Den viser godt kostnader, kost/effekt-vurderinger og hvem som er ansvarlige, men viser i liten grad mer detaljert informasjon. Tiltaksprogrammet har derfor størst verdi for oss når det sees sammen med vår lokale tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt.

 

Vi er derfor tilfreds med at den tabellariske oversikten over tiltak i tiltaksprogrammet kan spores tilbake til vår egen tiltaksanalyse. Det ville imidlertid vært en fordel om den tabellariske strukturen man ønsker i Tiltaksprogrammet er kjent for kommunene før man begynner arbeidet med den lokale tiltaksanalysen. Det vil da bli lettere å bygge opp den lokale tiltaksanalysen slik at man kan lese seg tilbake fra Forvaltningsplan og Tiltaksprogram til detaljene i den lokal tiltaksanalysen. Dette vil være av stor betydning når man på kommunalt nivå skal ta fatt på arbeidet med å planlegge og gjennomføre de foreslåtte tiltakene.

 

Biotoptiltak og hydromorfologi

 

Det pekes i Tiltaksprogrammet på en rekke positive tiltak. Særlig positivt er det at tiltak i vannforekomster som er berørt av inngrep annet enn regulering til vannkraft er omtalt. For flere av vannforekomstene som er karakterisert som svært modifiserte vannforekomster (SMVF) er det imidlertid ikke gjennomført en grundig vurdering av i den lokale tiltaksanalysen. Dette bør komme med i neste versjon av tiltaksprogrammet slik at alle positive miljøtiltak for denne inngrepstypen kan komme med. 

 

Jordbruk

 

Innenfor jordbruk er det vår oppfatning at 70 % gjennomføring av foreslåtte tiltak innen redusert jordarbeidning er svært ambisiøst og vil kreve helt andre virkemidler enn i dag. Her vil det antagelig kreves betydelig økte tilskuddssatser, men også annen styring gjennom for eksempel forbud, påbud eller bortfall av tilskudd dersom ikke ønskede tiltak innen endret jordarbeidning gjennomføres. Dette kan også føre til endrede driftsformer eller driftsulemper i jordbruket.

 

For hydrotekniske tiltak er det foreslått en 50 % gjennomføring av mulige tiltak. Også her vil det kreves betydelig endring i virkemidlene dersom man skal oppnå en slik gjennomføringsgrad. Årsaken er at investeringskostnadene for slike tiltak ofte er store og at større deler av dem ofte faller på den aktuelle bonden. Den jordbruksøkonomiske gevinsten av tiltakene er sjelden stor nok til å forsvare investeringen. Dette fører ofte til at få slike tiltak gjennomføres i dag. En betydelig økning av tilskuddsnivået på denne type tiltak kan derfor utløse betydelige positive miljøeffekter.

 

Vi vil her spesielt peke på at kost/effekt av hydrotekniske tiltak er i samme størrelsesorden eller litt dårligere enn for redusert jordarbeidning (se side 34 i Tiltaksprogrammet). Fordelen med hydrotekniske tiltak er imidlertid at dette ofte er et mindre punktinngrep som skjer over kort tid og som ikke fører til endrede driftsformer over tid for den enkelte bonde. Den positive effekten på vannmiljøet og på jordbruksarealene kan imidlertid være betydelig. Vi ser også at en økning fra 50 % til 60 % gjennomføring av hydrotekniske tiltak vil dekke inn hele den teoretiske effekten av endret jordarbeidning. 

 

I sum er vår oppfatning at endret jordarbeiding og hydrotekniske tiltak må sees i sammenheng og at man må fokusere på den samlede reduksjonene av fosfor i kg i ikke fokuserer på prosentmessig gjennomføringsgrad. Videre må det gis en betydelig styrking av virkemidlene for at disse tiltakstypene skal ha håp om å bli gjennomrørt i ønsket omfang.

 

Spredt avløp

 

Til de foreslåtte tiltakene er det særlig tiltak innen spredt avløp fra og med Kongsberg kommune og ned til og med Larvik kommune som utgjør en betydelig kostnad både for de husstander som eventuelt må utbedre sitt spredte avløpsanlegg og for kommunene gjennom betydelig forarbeid og saksbehandlingsarbeid. Vi vil særlig peke på den konkretet effekten med at mange husstander blir pålagt en kostnad på om lag kr 100.000,-, noe som kan gi betydelige økonomiske utfordringer for en rekke husstander. Dersom det i slike tilfeller kunne ytes et visst statlig tilskudd til det enkelte anlegg ville dette antagelig lettet gjennomføringen betydelig.

 

Kommunalt avløp

 

Kommunalt avløp er omhandlet i samsvar med kommunenes innspill i prosessen med den lokale tiltaksanalysen. Spesielt for Kongsberg ligger det en del uavklarte forhold rundt tiltak mot bakteriologisk belastning spesielt fra Sellikdalen kommunale renseanlegg.

 

Tilsyn og kontroll

 

Innenfor denne tiltaksgruppen ligger det kostnader til uttak og analyse av vannprøver. Den kommunale andelen av dette ligger om lag på samme nivå som i dag, men uttak av biologiske prøver kan øke kostnadene noe.

 

Rådmannens oppsummering:

 

Generelt

 

Flesberg kommune tar forvaltningsplan for utvalgte vannforekomster i Vannregion 2 Vest – Viken – vannforekomst Numedalslågen til etterretning.

 

Forvaltningsplanen tar et viktig helhetlig grep i vannregion Vest – Viken. Et godt vannmiljø vil være positivt for helse, rekreasjon og naturmangfoldet, samtidig som dette styrker næringslivets produktgrunnlag, - rent vann, ren natur, ren mat, ren energi, - det gode sted å bo og det gode reiselivsmål.

 

Konklusjon generelt

 

Flesberg kommune legger til grunn at staten følger opp nasjonal vannforvaltning økonomisk i tråd med stortingets uttrykk ved Innst. S 131 (2008 – 2009);

 

”Kommunene må i årene fremover bli tilført midler for å sikre at nødvendige tiltak gjennomføres i tråd med vanndirektivet.”

 

Måloppnåelse og fremdrift/ambisjonsnivå henger sammen med denne økonomiske styringsdialogen.

 

Samtidig anerkjennes prinsippet om at tiltakshaver/forurenser, - der dette er aktuelt skal betale.

 

Vi ber derfor staten opprette en egen (minimum) 5 årig Vannmiljøpakke Numedalslågen for gjennomføring av direktivet på lokalt nivå.

 

Kunnskapsrettet forvaltning, overvåkning tilsyn og kontroll

 

Numedalslågens lakseførende del (Larvik, Lardal og noe Kongsberg) har status som nasjonalt laksevassdrag (Larviks fjorden som nasjonal laksefjord), mens øvre del av vassdraget har stor samfunnsmessig verdi som vannkraftprodusent. Disse interessene ble drøftet inngående i fm arbeidet med Fylkesdelplaner for Numedalslågen (1995) i Vestfold og Buskerud. Hovedgrepene i forvaltningsplanen som her legges frem er i tråd med disse fylkesdelplanene.

 

Fornyet konsesjon for vannføring i Nore verkene og Numedalslågen ble gitt av OED i år 2000. I konsesjonen uttrykkes at det ikke er grunnlag for en revisjon av konsesjonen etter 10 år (2010) siden vannføring til den lakseførende strekningen ble såpass god sett fra konsesjonsgivers side (pkt..4.8.18 St.prp. nr. 37 (2000-2001) Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen).

I daværende høring fra lakseinteressenes side ble det satt fokus på gryende erkjennelse av klimaendringer og anbefalt et føre var prinsipp, særlig knyttet til overvåkning av vassdraget og til revisjonsadgang etter 10 år.

 

Larvik, Lardal og Vestfold fylkekommune tok for så vidt dette den gang til orientering. Imidlertid er dagens klare erkjentlighet over utfordringer knyttet til klimaendringer akseptert som en reel situasjon som kan utfordre vassdragsnaturen og artene. En tenker her særlig på ras, flom og samfunnsrisiko, klimatisk stress på kritiske arter som laksen, endringer av vandring – og utbredelsesforhold for ulike arter (økt utbredelse av gjedde i øvre del av elva grunnet lav vannføring) fremmede arter Gobio gobio (sandkryper) og fiskesykdommer og parasitter, som for eksempel Gyrodactylus Salaris (G. Salaris).

 

Økt hyppighet av ekstremvær kan gi store konsekvenser i form av ras og erosjon i vassdraget, særlig fra Kongsberg og nedover. Dette påvirker igjen vannents kjemisk/fysiske sammensetning.  

 

I flomsitasjoner er store deler av sjøområdene langs kysten av Larvik betydelig blandet med ferskvann. Denne brakkvannsitasjonen gir en bekymring i forhold til spreding av parasitter og fiskesykdommer fra vassdrag til vassdrag. G. Salaris er i Drammensvassdraget, Liervassdraget og i Sandevassdraget (ca 2007). Farrisvassdraget renner ut i Larviksfjorden og det vil være bevegelse av fisk mellom Numedalslågen og Farriselva.

 

Konklusjon kunnskapsrettet forvaltning, overvåkning tilsyn og kontroll

 

Utgiftene til kunnskapsrettet forvaltning og overvåkning av Numedalslågen må økes med bakgrunn i usikre økologiske og samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer og et føre var prinsipp. Overvåkningen må pågå over tilstrekkelig lang tidsserie.

 

Utgiftene bør dekkes av regulanten der det faller naturlig inn i konsesjonsrevisjonene.

 

Jordbrukstiltak

 

Landbruket har allerede gjennomført omfattende tiltak for å

redusere erosjon og avrenningen av næringsstoffer

  • Norge har en nasjonal politikk for landbruk og matforsyning.
  • St.meld.nr.19 (1999-2000) – opprettholde en høy norsk matproduksjon og vern av dyrka mark.
  • Matkrise, klimaendringer og befolkningsvekst forsterker behovet for høy egenproduksjon av mat i Norge.
  • Miljøarbeidet i landbruket kom for alvor i gang i 1988 i forbindelse med Nordsjøavtalen.

 

I Larvik (sandjordsområdene) er det lite miljøeffekt av innsats på endra jordbearbeiding da det er store arealer som nyttes til potet og grønnsakproduksjon. Tradisjonelt pløyes disse arealene på høsten. I Lardal og opp mot Kongsberg (leirjordsområdene), hvor det er mindre av potet grønnsaksproduksjon er situasjonen noe annerledes. Behovet for høstpløying er her mindre.

 

Rasforebygging og forhindring av partikkelavrenning kan sannsynligvis gjennomføres på et nivå som vil gi ca 80 % oppnåelse av miljømålet innen 2015 forutsatt at tilskuddsmidlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket - SMIL/Regionale miljøprogram i landbruket - RMP midler) gjøres mer rettet mot forvaltningsplanens tiltak.

 

Gjødsling bør i noe større grad utføres med bakgrunn i jordtilstand og behov basert på jordprøver.

 

Konklusjon landbruk

 

Med dagens tilskuddsnivå antas at det innefor landbruket kan nåes inntil 70 % av miljømålene satt i forvaltningsplanen innen 2015.

 

For å oppnå en høyere måloppnåelse må den totale tilskuddspotten for RMP - tiltakene bli større og/eller forbud/påbud mot høstpløying og høstspredning av husdyrgjødsel.

 

Kommunalt avløp

 

Tiltakspakka bør være realistisk å gjennomføre i tråd med gjeldende finansieringsordninger for avløpsanlegg og kommunens mulighet for inndekning gjennom gebyrer i VAR regnskapet.

 

Det knytter seg noe usikkerhet til om investeringsbehovet og netto års kostnad er stipulert for lavt i enkelte kommuner, men dette rokker imidlertid ikke med prinsippet om at tiltaket er mulig å gjennomføre innen 2015 ved bruk av dagens finansierings – og gebyrordninger.

Det må imidlertid legges til at kommunene prioriterer oppgaven.

 

Spredt avløp

 

Kommunene har ulik praksis for å få gjennomført oppgradradering av separate avløpsanlegg. Noen kommuner gir pålegg om tiltak i forbindelse ombygginger. I tillegg aksjonerer noen kommuner i område for område ved å stille krav til tiltak eksisterende bebyggelse. Andre kommuner gjør lite med separate avløpsanlegg fordi denne type arbeid er nedprioritert.

 

Det er anledning til å gi kontrollgebyr for eiendommer med separate avløpsanlegg for å finansiere nødvendige ressurser for oppfølging av slike anlegg. Kontrollgebyret kan gis som engangsgebyr eller som et årsgebyr. Interkommunale løsninger kan bidra til at medarbeidere med kompetanse innen fagområdet kan jobbe for flere kommuner.

 

Pålegg om oppgradering av separate avløpsløsninger bør som minimum gis til eiere av eiendommer der det søkes om ombygging. Pålegg om oppgradering bør også gis til øvrig bebyggelse område for område. Det vil virke mer rettferdig at alle i et utvalgt område får pålegg samtidig og at dette er en del av en systematisk gjennomgang.

 

Vi antar at en oppgradering et separat avløpsanlegg (minirenseanlegg) vil koste i størrelsesorden 100.000 kr pr. enhet. Pålegg om tiltak på separate avløpsløsninger bør ikke være urimelig belastende for den det gjelder.

 

Larvik kommune gjennomførte fra 1999 en aksjon mot separate avløpsanlegg i nedslagsfeltet til Farris. Det ble etablert en tilskuddordning der tilskuddet var begrenset oppad til kr 15 000,- og 83 huseiere fikk tilskudd og gjennomførte tiltak. Tilskudd ble finansiert av vannverkene som tar ut drikkevann fra Farrisvannet.

 

Erfaringer fra Larvik tilsier at det bør være realistisk å få gjennomført tiltak på separate avløpsanlegg i relativt stor stil i nedslagsfeltet til Numedalslågen.

 

Imidlertid er det ikke tilsvarende mulig, i hvert fall ikke i nedre del av vassdraget, - å påregne tilskudd fra vannverkseiere. Her må det i det vesentlige annen offentlig sektor inn med tilskudd.

 

Forvaltningsplanen stipulerer antall spredte bebodde eiendommer med for dårlig avløpsanlegg til 1843 husstander. Det er også behov for støtte til kommunens administrasjon og gjennomføring av ordningen.

 

Biotoptiltak og hydromorfologi

 

Følgende sidevassdrag bør prioriteres i sand og leirjordsområdene (deler av Kongsberg, Lardal og Larvik);

 

Kongsberg; Det vises til forvaltningsplanen

Lardal;

o   Rehabilitering av Herlandselva, Lardal kommune, - egen vassdragsplan foreligger. Denne samsvarer i stor grad med direktivets mål og kan være en samlet satsing på et utvalgt sidevassdrag som vil gi gode effekter samlet sett iht mål for hovedvassdraget. Tiltak i nedbørsfeltet som har innvirkning på vannkvaliteten skal inngå i dette arbeidet. Fase 1 løses til 2015, men elva bør følges opp enda bredere med en fase 2.

o   Kulverter under RV rehabiliteres mht på fiskens frie gang i vassdrag.

o   Videreføre kalking.

o   Overvåkning av Daleelva. Breivann som resipient for 320 hytter, Trollfoss viktig i Geoparken)

Larvik;

o   Neselva (Larvik/Kvelde), Svært dårlig tilstand på fosfor og bakteriologi.

o   Rimstadelven (Larvik/ Hvarnes), Svært dårlig tilstand på bakteriologi.

o   Rauanbekken (Larvik, syd for Bommestad/E-18) Svært dårlig tilstand på bakteriologi og fosfor.  

o   Ulvedalsbekken (Larvik/ Bommestad – Åsrum), Svært dårlig tilstand på fosfor og bakteriologi.

o   Haugselva (Larvik/Hvarnes), Dårlig på bakteriologi, mange husstander, elv.

o   Gylna (Larvik/Kvelde) Svært dårlig tilstand på fosfor.

 

Nore Uvdal: Det vises til forvaltningsplanen.

Rollag: Det vises til forvaltningsplanen

Flesberg: Lyngdalselva 1 og 2, Ådalselva, Holmevatnet innløp.

 

Rekkefølgen/oppstart er justert noe jf tallverdier fra forvaltningsplanen grunnet oppdatert materiale. 

 

Den totale ugiften til forslaget om en ”Vannmiljøpakke Numedalslågen 2010 – 2015” bør drøftes ved sentral politisk behandling av forvaltningsplanen.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.04.2009

Arkiv               

K01

Saksmappe     

2009/77

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

Motorisert ferdsel i utmark for å få fram borerigg

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

09.06.2009

8/09

 

Rådmannens anbefaling:

Porsgrunn Brønnboring AS innvilges dispensasjon for 1 tur med motorisert kjøretøy på barmark i utmark for å kjøre inn borerigg til to hytter på gbnr 13/1- festenummer 5 og 25.

Saksopplysninger:

Porsgrunn Brønnboring AS søker om å bore etter vann på to hytter (gbnr 13/1- festenummer 5 og 25). Hyttene ligger 250 meter fra vei. Det er behov for å kjøre inn en borerigg til hyttene. På boreriggene er det gummibelter, slik at sjansen for terrengskader skal være redusert. 

Vurdering:

I henhold til § 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ gi tillatelse til kjøring i utmark utover §§ 2, 3, 4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte og som ikke knytter seg til turkjøring.

Vi kjenner ikke til at de næringsdrivende i Flesberg som tar leiekjøringsoppdrag i utmark kan ta denne type oppdrag. Vi anser også at sjansen for terrengskader i det aktuelle området ikke er så store. Det forutsetter at det kjøres på fjellpartier eller i tilknytning til stier. Kommunen kjenner ikke til registrerte miljøverdier i det aktuelle kjøreområdet.

Vi forutsetter at kjøringen avklares med aktuelle grunneier. Kjører har det totale ansvar for at terrengskader ikke oppstår. Dersom terrengskader likevel skulle skje, skal dette meldes kommunens TPR-etat snarest. Kjører er dessuten ansvarlig for å utbedre dette for egen kostnad innen 14 dager etter at kjøringen har skjedd.

Konklusjon:

Porsgrunn Brønnboring AS innvilges dispensasjon for 1 tur med motorisert kjøretøy på barmark i utmark for å kjøre inn borerigg til to hytter på gbnr 13/1- festenummer 5 og 25.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

25.05.2009

Arkiv               

K01

Saksmappe     

2009/77

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

Motorisert ferdsel i utmark på barmark 2009

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

09.06.2009

9/09

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Komiteen for næring og ressurs gir følgende personer dispensasjon for kjøring i utmark på barmark sommerhalvåret 2009:

·         Jonny Holm og Roger Rustand v/Ble Fjellskog AS

2.    Prinsippene som ble vedtatt i kommunestyret i sak 3/06 i 2006 gir rammer for praktisering av dispensasjonene.

Saksopplysninger:

Vi viser til behandling og innvilging av søknader om barmarkskjøring på møtet 12. mai 2009, sak 6/09. Etter fristens utløp fikk kommunen oversendt en ny søknad fra en næringsaktør i kommunen som ønsker å ta oppdrag på barmark i utmark:

Roger Rustand og Jonny Holm

Ble Fjellskog AS

Hyttetomter, veier, vann- og avløpsarbeid, transportoppdrag. Eiendommene138/4 og 142/2

Polaris Sportsman 6x6, beltevogn BV 202, gravemaskin Hyundai R-80, gravemaskin Hyundai 140

Vurdering:

Det er i gangsatt oppgradering av standard i flere av hyttefeltene på Blefjell. Dette innebærer blant annet nye veier til hyttene. Kommunen forventer derfor en nedgang i dispensasjonssøknader for barmarkskjøring i årene som kommer. I barmarkssesongen 2008 mottok kommunen bare 8 meldinger om kjøreoppdrag i utmark.

I likhet med anbefalingen i sak 6/09 anbefaler rådmannen at søkerne dette året får innvilget dispensasjon med de retter og plikter dette innbærer.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

25.05.2009

Arkiv               

66/2/0/0

Saksmappe     

2008/320

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 66 Bnr 2 - Søknad om utsettelse av boplikt

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

09.06.2009

10/09

 

Rådmannens anbefaling:

Ivar Sandum gis med dette fritak fra boplikten på N. Haugan , Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune frem til den 01.07.2011.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

Vedlegg:

Søknad av 09.03.09.

Saksopplysninger:

Den 19.06.08 vedtok Flesberg kommunestyre følgende i sak 33/08:  ”Ivar Sandum gis med dette fritak i fra boplikten på N. Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune frem til den 01.07.09.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

Ivar Sandum søker i brev av 09.03.09 på nytt om fritak i fra boplikten frem til juli 2011, søknaden er en blåkopi av søknad av 05.08.08, bare at den gangen ble det søkt om ett års fritak, mot 2 år denne gangen. 

Ivar Sandum, Ålesund, overtok Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune den 17.11. 1997.  Sandum hevder at han i 1997 søkte om fritak fra boplikten i 6 år, men brevet er ikke registrert som innkommende i Flesberg kommune og derfor aldri besvart.  Kommunen fanget etter hvert opp overdragelsen og i 2003, fem år etter at han overtok eiendommen, søkte Sandum på nytt om fritak i fra boplikten frem til den 01.07.08.  Den 19.06.03, sak 37/03 fattet kommunestyret følgende vedtak:

”Ivar Sandum gis med dette utsettelse fra boplikten på N. Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune, frem til den 01.01.2005.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av boplikten”

Vedtaket ble påklaget av Sandum og etter å ha opplyst, bla om sin arbeidssituasjon i brev av 15.03.05, fattet Flesberg kommunestyre den 21.04.05, sak 32/05, følgende vedtak:

”Ivar Sandum innvilges forlenget fritak i fra boplikten for Nordre Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune, frem til den 01.07.2008.”

I brev av 05.03.08 søker Sandum på nytt om fritak i fra boplikten frem til den 01.07.2009.  Han skriver følgende:  ”På grunn av at myndighetene i Norge ønsker at flere eldre ikke skal gå av med pensjon for tidlig, men være i arbeid lenger og at min arbeidsgiver trenger folk med min kompetanse, søker jeg herved om utsettelse med boplikten frem til 1. Juli 2009.

I brev av 15.03.05 skriver Sandum følgende:  Jeg arbeider 100% stilling ved den maritime skolen i Ålesund hvor jeg har vært siden 01.08.1992.  På grunn av alder, utdannelse og arbeidets art er det umulig å skaffe tilsvarende arbeid innen rimelig nærhet av Lyngdal.  Det vil derfor bli nødvendig for meg å gå av med pensjon hvis jeg skal flytte.

I mellomtiden fra de første gangene jeg søkte om fritak den 9. august 1997 og 7. desember 1997 har myndighetene forverret betingelsene for AFP (avtalefestet pensjon), og det er stadig å lese/høre at Norge ikke har råd til disse ”høye” pensjonene og at det er ønskelig at folk arbeider lenger før de pensjonerer seg.

Det er derfor nødvendig for meg å søke om videre utsettelse av boplikten, fordi:            

1. Myndighetene ønsker ikke at folk pensjonerer seg for tidlig.                                          2. Jeg vil miste min nåværende sjømannspensjon i din helhet.                                         3. Jeg vil gå ned ca. 54% i bruttolønn ved å pensjonere meg nå.                                     4. Jeg kan ikke tjene mer enn kr. 15.000,- pr. år før trekk i pensjon.

Jeg søker om videre utsettelse av boplikten til jeg går av med pensjon 01.07.08 og flytter da til Lyngdal.  Jeg vil fortsette å leie ut våningshuset til jeg flytter til bruket.  Driften av eiendommen med utleie av hus, hytter og tomter foregår vesentlig ved hjelp av brev, telefon og internett.

Gården, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune har hele tiden vært bebodd og drevet.  Pga sentrale myndigheters forandringer i min livssituasjon hvis jeg går av med pensjon nå, søker jeg videre utsettelse av boplikten i ca. 3 år til 01.07.2008.”

Nordre Haugan er totalt på 435 daa, hvorav 20 daa er fulldyrka jordbruksareal, 359 daa er produktiv skogsareal, mens 56 daa er annet areal. 

Vurdering:

Kommunestyret må nå ta stilling til om Ivar Sandum skal innvies fortsatt fritak i fra boplikten, eller om det skal fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

I Konsesjonslovens § 6 a står det følgende:  ”Erverver som etter § 6 første ledd nr. 1 har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig.  En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter reglene i lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.

I rundskriv M-5/2001 kan man lese følgende:

I pkt 6.4.2.2 står det følgende angående eierens livssituasjon: ”Søkerens livssituasjon er nå nevnt i loven selv.  Det er et moment som skal tillegges særlig vekt, slikt det har vært gjort i praksis frem til nå.  Livssituasjon skal som tilknytningen vei tungt, enten saken går etter odelsloven eller konsesjonsloven.  Grunnen kan være knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære eller andre sosiale forhold.  De fleste sider ved søkers livssituasjon kan komme i betraktning.”

I pkt 6.4.2.3 følgende angående bruksstørrelsen:  ”Momentet tar sikte på eiendommens totalareal.  Mest interessant i bo- og drivepliktsammenheng er imidlertid størrelsen på det produktive arealet.  Det forhold at eiendommen er stor vil tale mot fritak.  Eiendommens størrelse kan imidlertid ikke vurderes isolert.  Når en vurderer eiendommens størrelse, må det også sees hen til eiendommens avkastingsevne.”

I pkt 6.4.2.4 om avkastingsevne: ”En må se på de produktive arealer som eiendommen har og arealets landbruksmessige produksjonsegenskaper.  Departementet mener en ikke bare skal legge vekt på evnen til å produsere tradisjonelle landbruksprodukter.  En må dessuten ta i betraktning andre inntektskiler for eksempel vilt, fisk, gårdsturisme, utleiehytter mv.”

Sandum nå har hatt over 11 år på seg til å forberede tilflytting til eiendommen, slik at konsesjonsvilkårene til boplikt ved eiendommen kan bli oppfylt. Rådmannen syns at det er beklagelig at eiendommen ikke blir tilflyttet, men velger allikevel å gi Sandum en absolutt siste mulighet til å tilflytte eiendommen før sak om mislighold fremmes.

Dersom kommunestyret imidlertid velger å ikke imøtekomme søknaden må det fattes vedtak om å fremme sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

Rådmannen anser at driveplikten holdes i hevd, slik eiendommen drives i dag.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

26.05.2009

Arkiv               

39/2/0/0

Saksmappe     

2008/1070

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 39/2 og 39/7 - Søknad om tillatelse til fradeling av Flesberg prestegårdsskog etter jordlovens § 12 for overdragelse til Direktoratet for naturforvaltning

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

09.06.2009

11/09

 

Rådmannens anbefaling:

1.            I medhold av Jordlovens § 12 gir Flesberg kommune med dette delingssamtykke for       fradeling av skogteigene Gnr 39/2 og 39/7 på ca. 1.500 daa fra Flesberg prestegård til Direktoratet for naturforvaltning (DN)

2.            Alle utgifter i forbindelse med fradelingen skal bæres av kjøper.

Vedlegg:

-       Søknad av 08.10.2008.

-       To kartskisser.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Norskog mottatt søknad om tillatelse til fradeling av Flesberg prestegårdskog etter jordlovens § 12 for overdragelse til direktoratet for naturforvaltning.  Søknaden gjengis i sin helhet:

”På vegne av Opplysningvesenets fond (OVF); som eier av Flesberg prestegård, gnr 39 bnr 2 og 3 i Flesberg kommune, søker Norskog om deling av eiendommen.  OVF har inngått en avtale med Direktoratet for naturforvaltning (DN) om å stille en del av sine eiendommer til rådighet for at DN skal kunne benytte dem som makeskiftearealer ved erstatningsoppgjør etter vern.  Deler av skogen tilhørende Flesberg prestegård er omfattet av denne avtalen.

De aktuelle parsellen skal benyttes som erstatningsareal for grunneiere som blir berørt av barskogvern.  For at dette skal gjennomføres søker NORSKOG på vegen av Opplysningsvesenets fond med dette om fradeling av to parseller fra Flesberg Prestegårdsskog etter jordlovens § 12.  Ovf anser at overordnede samfunnsinteresser ligger til grunn for ev. delingssamtykke og det prinsipielle er dermed avklart i forbindelse med vernesaken (jf. Vedtak i Statens landbruksforvaltning 19.09.2008, ang Hole prestegård).  Søknaden og utfallet av den blir dermed etter fondets oppfatning en konsekvens av de føringer som allerede er lagt fra Statens side om avståelse av areal som erstatning for vern.

Opplysningsvesenets fond er hjemmelshaver for Flesberg prestegård, men prinsippene for overdragelse til DN er regulert gjennom makeskifte mellom partene datert 1. mars 2006. Det utarbeides likevel separate kjøpekontrakter for hver eiendom, med forbehold om tillatelse til fradeling.  For fondet er det viktig at slik overdragelse ikke kompliserer andre forhold som servitutter eller klausuler ved gjenværende eiendom.  Det forutsettes dermed at de fradelte parseller gis nye bruksnummer slik at opprinnelig gårds og bruksnummer beholdes av fondet.  For øvrig vil fondet søke jordskifteretten om bistand i forbindelse med jordskiftet.  Det er heller ikke avgjort hvem som endelig kommer til å overta den fradelte skogteigen ved makeskifte.

Flesberg prestegård består før fradelingen av totalt 1205 daa, hvorav 1057 daa er produktivt skogareal.  Teigene som søkes fradelt utgjør til sammen 1050 daa.  Etter fradeling vil den gjenværende eiendommen ligge samlet i tilknytning til prestegården og Prestegårdsgrenda.

Da opplysningsvesenets fond ikke har kjennskap til naboer som har krav på nabovarsel ber vi kommunen være behjelpelig med dette.”

Nabovarsel er sendt ut til berørte naboer og det har kommet inn en kommentar i fra Flesberg Idrettslag ved Øyvind Lande.  De skriver følgende (gjengis i sin helhet): 

”Nabovarsel datert 02.03.2009 er mottatt.  Det går fram av søknad om fradeling at Prestegårdsskogen ønskes overdratt til DN til bruk i makeskifte – ukjent femtidig eier.  Vedlagt kart viser at Flesberg Idrettslags lysløype ligger i det området som ønskes fradelt.  Flesberg Idrettslag har leiekontrakt med Opplysningsvesenets Fond på grunn til lysløype, levert til tinglysning 23.11.1977 gjeldende i 40 år – til 01.012018.  Dessuten har idrettslaget, etter muntlig avtale, planert velteplass mot å kunne bruke denne til parkering og i forb. med arr. I løypa.  En er svært usikker på hvilke konsekvenser et eierskifte vil ha for bruk av lysløypa.  Kontrakten inneholder et forbehold om at den kan sies opp med 6 måneders varsel ”dersom løpa kommer i veien for annen utnyttelse av grunnen til tomter og lignende etter planer vedtatt av offentlige myndigheter”.  Det betyr vel at evt. Nedleggelse må vedtas gjennom reguleringsplan, men kan andre offentlig myndigheter overstyre?  Flesberg idrettslag ber om at kommunen ikke bidrar til endringer som kan føre til nedlegging av lysløypa, men sikrer fortsatt bruk – også ved fornyet kontrakt etter 2018.  Sjøl om løypa for tiden ikke brukes til organisert trening/arr., har den stor betydning for folk i området til rekreasjon/mosjon.”

Det omsøkte areal gjelder 2 teiger, nordre del (av 39/2) nord for Prestegårdsgrenda og hele 39/3 ved Neset skysstasjon.  Totalt består arealene av 1.066 daa produktiv barskog, 139 daa annet skogareal og 6 daa annet ubebygd areal.  Det er ikke foretatt taksering av arealet.

All den tid det søkes om fradeling av en del av en større eiendom, er det nødvendig med godkjenning i hht Jordlovens § 12.

I Jordlovens § 12 står følgende: ”Eigendom som er nytta eller kan nyttas til jordbruk eller skogbruk kan ikke delast utan samtykke fra departementet.  I dette tilfelle er slik myndighet delegert til kommunen.”

I rundskriv M-4/2003 står det bla følgende:

De lovbestemte vilkår for å gi delingssamtykke

Vilkårene for å gi delingssamtykke følger av § 12 annet ledd som lyder:

”Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.”

Det er bare adgang til å gi samtykke dersom ett av lovens to vilkår er oppfylt. Deling det ikke er gitt samtykke til, kan ikke lovlig gjennomføres. En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet ”kan”. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt i vurderingen. Oppramsingen er ikke uttømmende, jf. uttrykket ”mellom anna”.

(Departementet i dette tilfelle er kommunestyret, som har fått delegert slik fullmakt)

Omsøkt område er i kommuneplanen avsatt til LNF område.

Rådmannen har valgt å behandle begge søknadene i en og samme sak.

Vurdering:

For å kunne innvilge delingssamtykke etter Jordlovens § 12 må minst ett at lovens to kriterier være oppfylte:

  • Dersom samfunnsinteresser taler for det.
  • Dersom deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eiendommen kan gi (gjenværende eiendom).

Som søker påpeker anser rådmannen at overordnede samfunnsinteresser tilsier at delingssamtykke skal gis.  Rådmannen kan heller ikke se at ett delingssamtykke har noen betydning for driften av skogteigen.  Rådmannen vil imidlertid uttrykke ett ønske om at skogteigene blir forsøkt lagt inn til naboeiendommer i Flesberg dersom ingen andre ønsker å overta arealene.

Når det gjelder avtale om lysløype vil rådmannen be om at dette blir ivaretatt gjennom avtaler med fremtidige eiere for å sikre rekreasjon/mosjon for kommunens innbyggere.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.