FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

Fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

tirsdag 24.mars

kl. 9.00

 

Planutvalgsmøtet starter kl. 09.00 der  referansegruppens talsperson legger frem deres innstilling/kommentarer til  forslag til kommuneplanen, som behandles som første sak, sak 10/09. Planutvalget legger fram uttalelse i saken – før saken skal opp til endelig behandling i formannskapet torsdag 26.3.09.

 

NB! Saken legges fram uten vedlegg, da alle representantene fikk disse før behandlingen i FUP-møte 23.2.09.

 

Etter lunsj fortsetter møtet kl 1300 med resten av plansakene fra og med meldinger sak 11/09.

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 10/09

Kommunedelplan for Flesberg 2009-2025. Høringsutkast.

Pia Øberg i fms.

PS 11/09

Meldinger 24.3.09

 

PS 12/09

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3. Pbl § 27-1 nr 2

Arne Sørensen

PS 13/09

Gnr 12/1 F70 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Knut Klev

PS 14/09

gNR 110/1 Søknad om dispensasjon etter Pbl § 7 for oppsett av basestasjon/mast nødnett

Anne-Liz Lande

PS 15/09

Gnr 85 Bnr 2 - Søknad om dispensasjon

Gunvor Marie Bekjorden

PS 16/09

Gnr 17/78 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Gunnar Grette

PS 17/09

Gnr 141/4 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Helga Bratås

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.02.2009

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

 

Kommuneplan for Flesberg 2009-2025. Høringsutkast

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

23.02.2009

9/09

formannskapet

23.02.2009

4/09

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

10/09

formannskapet

 

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

Formannskapet vedtar å legge kommuneplan for Flesberg med samfunnsdel, plankart, bestemmelser og konsekvensutredning med rådmannens anbefaling av nye områder ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5. Se saksopplysninger og konklusjon. Høringstiden settes til 6 uker.

Behandling i fast utvalg for plansaker 23.02.2009:

Planutvalget vedtok enstemmig følgende uttalelse:

Saken utsettes i påvente av at referansegruppe nedsettes.

Uttalelse / Anbefaling i fast utvalg for plansaker 23.02.2009:

Saken utsettes i påvente av at referansegruppe nedsettes.

Behandling i formannskapet 23.02.2009:

Formannskapet vedtok enstemmig planutvalgets uttalelse/anbefaling med følgende tillegg:

Referansegruppen skal bestå av:

  • 2 representanter fra grunneiere
  • 1 representant fra lag og foreninger
  • 1 representant fra næringslivet

Vedtak i formannskapet 23.02.2009:

Saken utsettes i påvente av at referansegruppe nedsettes.

Referansegrunnen skal bestå av: 

  • 2 representanter fra grunneiere
  • 1 representant fra lag og foreninger
  • 1 representant fra næringslivet

Vedlegg (legges også ut på kommunens hjemmesider):

1.      Kommuneplanens samfunnsdel, høringsforslag av 9. februar 2009

2.      Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert 9. februar 2009

3.      Plankart, datert 9. februar 2009

4.      Liste over endringene på plankartet, datert 9. februar 2009

5.      Bestemmelser, datert 9. februar 2009

6.      Temakart, datert 2. februar 2009

7.      Innspill til arealplanarbeidet

8.      Planprogram (er tidligere sendt ut). Ligger på kommunens hjemmesider

 

Saksopplysninger:

Flesberg kommune gjennomførte vinteren og våren 2007 en prosess knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Som ledd i dette arbeidet ble det holdt åpne folkemøter i samarbeid med bygdas teaterlag. Scenarier, visjoner og strategier sto sentralt i dette arbeidet.

Formannskapet vedtok i møte 14. juni 2007, sak 17/07, å sende forslag til visjon, hovedmål, strategier og planprogram på høring. Planprogrammet med visjon, hovedmål og strategier ble vedtatt 8. mai 2008.

Høsten 2008 ble det avholdt arbeidsseminar med politikerne og etatslederne i kommunen for å få fram konkrete tiltak som er nødvendige for å nå målsettingene.

Samfunnsdelen

For å oppnå visjon og hovedmålsettinger for Flesberg kommune har vi hatt fokus på å komme fram til tiltak knyttet til fire strategier:

 

>    Skape bolyst og tilhørighet

>    Styrke samferdsel og kommunikasjon

>    Stimulere til aktiv næringspolitikk

>    Sikre miljøhensyn og bærekraftig perspektiv

 

Folketallet i Flesberg er stabilt, med en prognose for gjennomsnittlig årlig vekst på 0,2 %.

Kommunen ønsker å oppnå økt bosetting og flere alternative næringsetableringer. Vi må styrke tettstedskvalitetene, ha et godt oppvekstmiljø og legge til rette for ulike typer næringsareal og næringsbygg. Flesberg er en landkommune med sterk grendetilhørighet og mange svært viktige kulturlandskapsområder. Dette er kvaliteter som vi ønsker å beholde.

 

Kommunen spiller en viktig rolle når det gjelder miljø- og klimautfordringer. Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet, og vi har politisk vedtak på å se areal- og transportplanlegging i sammenheng. Flesberg har naturgitte, gode miljøkvaliteter som må ivaretas. Gjennom aktivt plan- og informasjonsarbeid ønsker vi å oppnå våre miljømål og å styrke miljøbevisstheten blant våre innbyggere og fritidsbeboere.

 

En av kommunens viktigste oppgaver er å tilby gode tjenester og nødvendig infrastruktur. Flesberg kommune har økonomiske utfordringer, og vi må derfor tenke effektivisering av ressursbruken, regionalt samarbeid og jobbe strategisk mot våre vedtatte mål.

Arealdelen

Arealdelen viser hvordan kommunen tenker å disponere sine arealer i framtiden. Denne arealdisponeringen skal være i tråd med vår egen visjon, målsettinger og strategier. Samtidig skal regionale og nasjonale mål og føringer også ligge til grunn for arealbruken.

Følgende lokaliseringsstrategier har vært til behandling i fast utvalg for plansaker og i formannskap (PS 27/08 og PS 23/08) og har vært utgangspunkt for vurderinger av nye arealinnspill:

·         Lokalisering av hytter (prioritere fortetting, unngå bygging på snaufjell, i strandsone mv.)

·         Lokalisering av boliger (primært i tettstedene, se på avstand til skole, avklare rammer for spredt boligbebyggelse)

·         Lokalisering av næringsbebyggelse (satse nær tettstedene og i hytteområdene)

·         Miljøvennlig oppvarming (prioritere tiltak som legger opp til bruk av fjernvarme, bioenergi etc.)

·         Trafikkgenerering (redusere bilbehovet, satse på kollektivtrafikk og sykkelveier)

·         Landbruk og andre naturressurser (unngå nedbygging/oppsplitting av dyrka mark, vernskog, geologiske ressurser)

·         Samfunnssikkerhet (unngå bygging i flom-, ras- og radongassutsatte områder)

·         Miljø, helse og fritid (sikre strandsone, god grønnstruktur, større friluftsområder, biologisk mangfold, landskapskvaliteter, tilgjengelighet for alle/universell utforming, barn og unge – lekeplasser, skolevei)

·         Inngrepsfrie områder (unngå bygging i inngrepsfrie naturområder)

·         Kulturminner/kulturmiljøer (bevare kulturminner og kulturmiljøer)

 

Formannskapet vedtok i møte 5. juni 2008, sak 24/08, å varsle oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel. Frist for innspill ble satt til 15. september 2008. Det ble avholdt folkemøte på Stevningsmogen grendehus i august 2008, og arealdelen har også vært tema på møter med næringsaktører i kommunen. På bakgrunn av en innsats med å få registrert massetak i kommunen, jf. utsendt brev av 1. oktober 2008, tok vi i mot innspill også etter fristen. Det kom inn 38 innspill til arealdelen, se vedlegg 7.

Arealdelen for hele kommunen har blitt rullert, men fokus har vært på de arealene som ikke omfatter kommunedelplanene for Blefjell og Vatnebrynvatnet. Prosessen har likevel vært åpen for mindre korrigeringer innenfor disse planområdene dersom det var fornuftig ut fra en helhetsbetraktning. Det er et mål å få innarbeidet disse planene i arealdelen.

Hovedfokuset ved denne rulleringen har vært næringsutvikling, bolyst, trafikksikkerhet og miljøhensyn og bærekraftig perspektiv.

Planens hoveddel er kart i egnet målestokk, bestemmelser og en planbeskrivelse. En viktig del av planbeskrivelsen har vært lokaliseringskriterier og konsekvensvurderinger for nye byggearealer. Dette er gjennomført i samsvar med kravene i forskrift om konsekvensutredninger.

Etter at kommunen fikk innspill om nye utbyggingsområder, ble de presentert for formannskapet og fast utvalg for plansaker. Det ble da drøftet om noen av innspillene skulle siles ut på et tidlig tidspunkt på grunnlag av lokaliseringskriterier som var blitt utarbeidet. Kun et liten andel av innspillene ble vurdert til å være så åpenbart konfliktfylte eller mangelfulle at de ikke ble tatt videre til konsekvensutredning. Innspillene til arealdelen ble presentert på Planforum i Buskerud fylkeskommune i november 2008, der Fylkesmannen, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkeskommunen var representert.

 

Boliger

 

Det er kommet innspill om rundt 40 nye boliger. Flesteparten er knyttet til tettstedet Svene. Vi foreslår en utbyggingsrekkefølge slik at de nye utbyggingsområdene ikke i gangsettes før eksisterende er utbygd.

 

Forslag til boligområder som ikke er i tråd med lokaliseringskriteriene er ikke blitt anbefalt.

 

Tettstedene

 

Flesberg kommune ønsker fire levende tettsteder. Det er ikke foreslått vesentlige endringer i senterområdene. Et viktig arbeid framover blir å utvikle og strukturere tettstedene med gode møteplasser, grønne strukturer og hensiktsmessig fordeling av bolig- og næringsfunksjoner. Formannskapet har vedtatt at vi skal planlegge nærmere arealbruk for kommunesenteret Lampeland gjennom en egen kommunedelplanprosess.

 

Hytter

 

Det er foreslått et begrenset antall nye hytter. Flere av innspillene er av så begrenset omfang at de passer inn i kategorien LNF med mulighet for spredt hyttebebyggelse, dvs. når det ikke er flere enn tre nye hytter innenfor et begrenset område. Revidert kommunedelplan for Blefjell, som ble vedtatt i desember 2008, gir mulighet for 25 nye hytter på nordre Blefjell. Disse områdene er innarbeidet i planen. Antallet nye hytter ved Vatnebrynvatnet er avklart etter dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling på møte 27. januar 2009 og er blitt innarbeidet i kommuneplanen.

 

For å redusere dispensasjonssøknader ved ønsker om påbygg og rehabilitering av hytter i LNF-områder, er det lagt inn en bestemmelse som åpner for dette. Forutsetningen er at tiltaket ikke er i strid med angitte natur- og miljøhensyn.

 

Næringsområder

Det er kun foreslått ett helt nytt næringsområde. Dette ligger ca 2 kilometer sør for Svene. Det anbefales å utnytte sand- og grusressursene i området før etablering av håndtverks- eller teknologinæring. Øvrig næringsutvikling vil skje gjennom fortetting i eksisterende områder eller gjennom ervervstiltak i LNF-områdene.

 

LNF-områder og spredt bosetting

Storparten av arealene i Flesberg kommune er definert som ”landbruks-, natur- og friluftsområder”. I disse skal landbruket utøve sin virksomhet. Samtidig skal natur- og kulturvern og friluftsinteresser ivaretas.

 

Flesberg kommune ønsker å gi etablerte og nye innbyggere mulighet for valg av boform. Gjennom kommuneplanen sikres rikelig med gode arealer for boligbygging i tettstedene. Men en del mennesker ønsker en mer landlig boform, og kanskje i den grenda de vokste opp. Med den mer spredte boligbyggingen ønsker kommunen også å styrke eksisterende bosetting i grendene.

 

Erfaringene viser at det er vanskelig å fastsette soner for spredt bosetting. I denne planen er derfor de opprinnelige sonene for spredt bosetting tatt ut. I stedet skal bygging av enkelthus skje gjennom dispensasjoner i henhold til fastsatte lokaliseringskriterier. Et viktig lokaliseringskriterium for en positiv dispensasjonsbehandling er at tiltaket representerer en mindre endring i form av utfyllende bebyggelse/fortetting. Ved utbygging av mindre boligområder (3-5 hus) kreves reguleringsplan. Et annet viktig lokaliseringskriterium er at enkeltboligene må ligge minst 2 km utenfor tettstedene Lampeland, Flesberg og Svene og ligge i tilknytning til grendene.

 

For å redusere dispensasjonssøknader ved ønsker om mindre byggearbeider ved eksisterende bolighus i LNF-områder, er det lagt inn en bestemmelse som åpner for dette. Forutsetningen er at tiltaket ikke er i strid med angitte natur- og miljøhensyn.

 

Massetak

Det finnes betydelige sand- og grusressurser i kommunen. Hvis sand- og grusressursene tas ut til bruk utover gårdens behov og som kommersiell virksomhet, må området være avsatt til dette i kommuneplanen med krav om detaljplan. I forbindelse med rulleringen har vi prøvd å få en oversikt over massetak i aktivt drift som måtte registreres som massetak. Dette har medført at vi har fått inn flere eksisterende massetak på plankartet. Det er lagt inn nye utvidelsesområder i tilknytning til noen av disse.

 

 

Forlengelse av gang- og sykkelvei mellom Svene og Lampeland

 

Riksveg 40 mellom de største tettstedene Svene og Lampeland er en viktig ferdselsveg for lokalbefolkningen. Den er skoleveg, pendlerveg, turveg og atkomst til idrettsanleggene i både Svene og Lampeland. Samtidig er det en riksveg med mye turist- og tungtransport. Det er et sterkt ønske blant innbyggerne og politikerne å få fullført hele denne strekningen med gang- og sykkelveg. Den framtidige turvegen som ligger inne i den tidligere arealdelen opprettholdes, men regnes som mest aktuell som turveg.

 

Vi har utredet 7 ulike traseer for forlengelse av gang- og sykkelvegen mellom Svene og Lampeland. Etter et møte med Statens vegvesen 20. januar 2009, der de mest aktuelle traseene ble drøftet, har vi valgt å legge ut et av disse trasealternativene på høring.

 

Byggegrenser mot vann og vassdrag

Kommunen har ansvaret for å ivareta de ulike interessene som er knyttet til bekker, myrområder, elver og vann. Disse interessene skal ivaretas både ved ønsker om nye tiltak og ved ønsker om utvidelser av eksisterende tiltak. Gjennom differensierte byggegrenser som skiller på om tiltaket er i byggeområde eller i LNF-område og på størrelsen på vassdraget, håper vi å få til gode verktøy for å håndtere ulike typer tiltak og planer i de ulike sonene.

For nye tiltak ved Lågen og vann større enn 150 dekar er byggegrensen satt til 100 meter. For mindre bekker og tjern er den foreslåtte grensa satt til 50 meter. For tettstedene Svene, Lampeland, Flesberg og Lyngdal gjelder tilsvarende innenfor et 30-metersbelte. Se § 1.2 i bestemmelsene.

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag kan påbygges og rehabiliteres i tråd med angitte lokaliseringskriterier, se §§ 2.4b og 3.4.

Eksisterende fritidsbebyggelse i byggeforbudssonene har bestemmelser som differensierer etter om tiltaket er i byggeområde eller i LNF-område, se §§ 2.4g og 3.4.

 

Motorsport

Det har kommet innspill om snøskutertrase og områder for snøskuterkjøring. De fleste er ikke tatt videre. Enten fordi de ikke har vært i tråd med motorferdselloven eller at planforslaget har vært for mangelfullt. Et foreslått opplæringsområde for motorkjøretøy på eiendommene Vengestad og Kronset er tatt med. Området anbefales å legges ut som LNF-område for spredt erverv, med bestemmelser som med nærmer angitte kriterier tillater kjøring på snødekt mark, samt retningslinjer for behandling av søknad etter motorferdselloven for kjøring på bar mark.

 

 

Konklusjon:

 

Rådmannen anbefaler å legge kommuneplan for Flesberg med samfunnsdel, plankart, bestemmelser og konsekvensutredning med rådmannens anbefaling av nye områder ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5. Høringstiden settes til 6 uker.

        

Følgende forslag anbefales å tas ut:

 

Ø  Nr. 3. To nye boligtomter på Toskje i byggeforbudssonen til Lågen

Ø  Nr. 7. Boligfelt ved Nordre Kvear. Strid med prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging

Ø  Nr. 17. Nytt byggeområde for hytter på Slutaksla. Konflikt med inngrepsfrie naturområder

 

 

Følgende forslag anbefales å justeres:

 

Ø  Nr. 2. Masseuttak for grus på Nordre Bakkerud. Redusere nytt areal noe i omfang.

Ø  Nr. 12 Nytt hytteområde ved Letmolievannet. Redusere antall hytter noe. Kan tas i reguleringsplanarbeidet.

Ø  Nr. 24. Massetak på Lampeland. Den foreslåtte utvidelsen av massetaket ligger i et område med mange interesser på et areal som avgrenses av Lyngdalselva, Lågen og jernbanelinja. Må vurderes nærmere i kommunedelplanarbeidet for Lampeland.

           

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.03.2009

Arkiv                

033

Saksmappe     

2009/67

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger 24.3.09

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

11/09

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a, b, c, d

Saksopplysninger:

a)    Delegerte vedtak TPR pr. mars 2009

b)    Flesberg kommune, TPR, av 25.2.09: Uttalelse til forslag til kommuneplan for Kongsberg 2009-2010.

c)    Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i Vannregion 2 Vest-Viken er på høring. Høringsfrist 15.7.09. Nasjonal høringskonferanse på Sundvollen 5-6.mai 2009. Lokal høringskonferanse på Grand Hotell Kongsberg 2.6.09.

d)    Rundskriv fra Det kgl. Miljøverndepartementet av 27.1.09: Overgang til ny plandel av plan- og bygningsloven.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.03.2009

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2008/1270

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3. Pbl § 27-1 nr 2

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

12/09

 

Rådmannens anbefaling:

Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2.

Reguleringskart datert 10.12.08. Reguleringsbestemmelser daterte 10.03.09. Planbeskrivelse datert 09.02.09

Vedlegg:

 

-       Forslag til reguleringskart, datert 10.12.08

-       Reguleringsbestemmelser, daterte 27.12.07

-       Planbeskrivelse, datert 09.02.09

Saksopplysninger:

Kommunen har mottatt reguleringsforslag for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3. Grunneier Pål Steiran. Asplan Viak Kongsberg v/Mjølsnes har utarbeidet regulerings-forslaget på oppdrag fra grunneieren.

Planområdet grenser ned til nordsiden av Kyrkjevatnet på nordre Ble. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nye hyttetomter på oppsiden av gjenomgående hovedveg. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er planområdet avsatt til LNF-formål med tillatt spredt hyttebebyggelse – 10 nye tomter. Eksisterende hytter (15) er bygde i medhold av nå utgått disposisjonsplan.

Reguleringsplanforslaget legges nå fram for planutvalget for behandling etter pbl § 27-1 nr. 2 - offentlig ettersyn.

Planforutsetninger i kommunedelplanen:

Kommunedelplan for Blefjell ble vedtatt av kommunestyret 27.06.05, mens innsigelsene knyttet til planen først ble avgjort av Miljøverndepartementet 14. juli 2006. Etter dette har arbeidet med reguleringsplaner for mange eiendommer skutt fart.

For ordens skyld minner vi om noen viktige prinsipper i den overordnede kommunedelplanen. De overordnede utviklingsmål ble definert som (jf. kap 2):

·     ”Blefjell er et unikt natur-, rekreasjons-, og reiselivsområde. Bruk og forvaltning av fjellet skal sikre lokal verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal legges til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter til de neste generasjonene.

·     Blefjell er et familiefjell med kort avstand til brukere fra sentrale østlandsområdet. Det er et overordnet mål å styrke Blefjells posisjon som familiefjell, og legge til rette for økt bruk av eksisterende hytter.

·     Blefjell skal ha tilfredse brukere av fjellet. ”

Om videre utbyggingsmønster ble følgende fastslått jf. (kap.5.2):

”Utbyggingsmønsteret på Blefjell er utviklet over flere 10-år og er tilpasset naturgrunnlag, eierstruktur og utvikling av veisystem. Den framtidige utviklingen på Blefjell skal bidra til å videreutvikle og tydeliggjøre de sterke sidene ved dagens utbyggingsmønster etter følgende hovedprinsipper:

·         Øvre byggegrense mot fjellet med grønne korridorer ned i skogsområdene, 75 metersbeltet mot vann og vassdrag som grøntområde, grønne strukturer som en integrert del av utbyggingsløsningene.

·         Utvikling av områdesentrene med god miljø- og landskapstilpasning. Se kap. 7.

·         Miljøtilpasset nybygging og innfylling av bebyggelse, forbedret atkomst og standardheving i forhold til vann og avløp i områder for fritidsbebyggelse som ikke er lokalt natur- og landskapsmessig sårbare.

·         Tradisjonspreget, lett hytteutvikling i de nordlige områdene fra Hånavatnet til Rollag grense.

Kommunedelplanens byggearealer er i prinsippet de samme som ble definert som hytteområder i kommunedelplanen fra 1990. For all ny bebyggelse er det en forutsetning at den tilpasses landskap/terreng og eksisterende bebyggelse. Likedan er god dialog med etablerte hytteeiere en forutsetning.”

På bakgrunn av føringer i kommunedelplanens tekstdel og arealplanens bestemmelser er bl.a. følgende stikkord sentrale:

familiefjell, lokal næringsutvikling, modernisering, fortetting tilpasset dagens bebyggelse, grønne strukturer og landskapstilpassing.

For vurdering av den enkelte plan i forhold til helheten, kan det også være nyttig å ha med noen nøkkeltall for hele kommunedelplanens hytteområder: Totalt omfatter hele kommunedelplanen ca. 23.000 da byggeareal (sentrumsområder og hytteområder). I tillegg finnes ca. 6.000 daa LNF-områder med en del eksisterende hytter, men med svært begrensede nye utbyggingsmuligheter.

Hvor mange hytter og utbyggingsstrukturer, hvilke størrelser og infrastrukturløsninger som skal tillates, skal vurderes i den enkelte plan ut fra det enkelte områdes egnethet. Men den enkelte plan bør også vurderes som del i den samlede utviklingen for hele Blefjell.

Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Gaaseberg, del av GNR 2/1,3

Utdrag fra planbeskrivelsen:

”Planområdet ligger på den nordre delen av Blefjell, tett opp til de høyestliggende og mest villmarkspregede partiene av fjellet, og er med dette det nordligste utbyggingsområdet på Flesbergsiden av Blefjell. Atkomst til området skjer via Nordre Bleveg.

Planområdet ligger i skrånende terreng mot Kyrkjevatnet nord for Nordre Bleveg, nær grensa til Rollag kommune. Terrenget stiger fra ca 680 m o h i nordenden av Kyrkjevatnet til høyeste punkt på 770 m o h. Området inneholder flere små myrer og blandingsskog med gran, furu og fjellbjørk, med størst innslag av furu. Det er mange store trær i området. Det er småkupert terreng med ”hyller” - avgrensede partier som er relativt flate.

Det ligger 15 eksisterende hytter innenfor planområdet, hvorav 13 eldre ligger nedenfor vegen og to nyere ligger på oppsiden av vegen i samme område som de nye hyttene planlegges.

Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for ny fritidsbebyggelse innenfor området på eiendommen som er avsatt for dette formålet i kommunedelplanen for Blefjell. Reguleringsplanen omfatter også eksisterende hyttebebyggelse på eiendommen.

Området har tidligere vært planlagt utbygd gjennom en disposisjonsplan av 14.06.76. Denne planen viser 65 hyttetomter. Realisering av planen er påbegynt, men de fleste tomtene i planen er ikke utbygd. På vestsiden av vegen er området bygd ut med 13 eldre hytter, mens det på østsiden av veien ligger to nyere hytter.

Reguleringsplanarbeidet ble igangsatt i 2004, parallelt med arbeidet med kommunedelplanen for Blefjell. Oppstart av arbeidet ble varslet i brev til Flesberg kommune, grunneiere, festere, naboer og offentlige høringsinstanser i brev av 28.06.2004, samt kunngjort i Laagendalsposten. Det ble utført arkeologiske registreringer i området høsten 2004. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner.

Kommunedelplanen ble vedtatt i juni 2005, men uten rettsvirkning for denne delen av fjellområdet i påvente av endelig avklaring av innsigelse fra Fylkesmannen som ønsket en lavere utnyttelse av området til hytteutvikling. Etter at Fylkesmannen og Flesberg kommune hadde kommet fram til en avklaring av området høsten 2008, ble planarbeidet gjenopptatt, og det ble holdt oppstartsmøte med kommunen 14.11.08.

I kommunens opprinnelige forslag til kommunedelplan for Blefjell ble det vist et større område for LNF-formål med tillatt spredt hyttebebyggelse slik at antallet hytter i disposisjonsplanen kunne videreføres i ny reguleringsplan. Kommunen ønsket også prinsipielt at gamle disposisjonsplaner skulle ivaretas i ny kommunedelplan. Fylkesmannens innsigelse rettet seg imidlertid blant annet mot utbyggingsarealet på denne eiendommen. I endelig vedtatt kommunedelplan er arealet sterkt begrenset, og det er angitt at det maksimalt kan tillates 10 nye hytter innenfor området. Dette er lagt til grunn for ferdigstillingen av planen.

Analyse av området:

-          Arealvurderingen over ble laget i 2004 før arealet ble sterkt begrenset i kommunedelplanen, og viser hvor nye utbyggingsområder kunne lokaliseres sett i sammenheng med myrer, høyder, bratte partier og 75 m sonen i forhold til vann. Det er lagt inn fire gjennomgående grønnkorridorer: I nord mot Rollag med store myrpartier, i øst over høydedraget Risnuten, midt gjennom området fra nord til sør i bekkerenna Nybudalen og gjennom området fra Lillevannet mot Risnuten. Endelig avgrensing av planområdet er lagt inn i etterkant og viser at det ikke er konflikter med viktige grøntdrag, åskammer, myrer eller 75 m grense mot vann i planforslaget.

-          I vest avgrenses området av karakteristiske og vakre landskapsrom rundt Lillevannet og Nybuelva, mens det i øst avgrenses mot høydedraget Risnuten. Disse landskapene gir på hver sin måte fine nærkvaliteter til området. Fra store deler av området er det utsikt mot Store Ble og Kyrkjevatnet.

-          Planområdet ligger i et landskap med rike naturkvaliteter både i stor og liten skala. Nærheten til Store Ble gir området et eksklusivt villmarkspreg, med vakker natur, ro og stillhet. Det er viktig at videre utbygging skjer på en måte som ikke endrer dette preget.”

Vann og avløp: Det fremgår av forslag til reguleringsbestemmelser at vann og avløp skal løses i henhold til helhetlig godkjent vann- og avløpsplan for planområdet.

Flere detaljer om planforslaget går fram av vedlagte planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser.

Planen har vært varslet offentlige myndigheter og annonsert etter gjeldende regler, og berørte hytteeiere er varslet per brev.

Det er etter varsling om igangsetting av reguleringsarbeidet mottatt følgende uttalelser og merknader til prosessen:

­Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

”Flesberg kommune - Gnr 2/1 Gaaseberg - forslag reguleringsplan - Varsel om igangsetting

Vi viser til brev av 28.06.04.

PIanområdet berører delvis et urørt fjellskogområde som strekker seg inn i Rollag. Dette området er tidligere vurdert å ha regional verdi. Det er også være ønskelig å ivareta en bred grønn korridor mot eksisterende hytteområde i Rollag. I Langåsen øst for planområdet er det registrert biologisk mangfold av nasjonal verdi. Videre ligger planområdet relativt nær viktige deler av villreinens leveområder der økt ferdsel og aktivitet ikke er ønskelig.

På denne bakgrunnen ber vi om at nordlige deler av planområdet blir unntatt fra nye inngrep, og at det for øvrig legges opp til et begrenset antall nye hytter.

Videre utnytting av området må sees i nær sammenheng med arbeidet med kommunedel­planen for Blefjell. Kommunedelplanen vil bli styrende for videre arealbruk. Vi vil kunne fremme innsigelse dersom forslaget til reguleringsplan er i strid med kommunedelplanen eller dersom ovennevnte interesser ikke anses å være godt nok ivaretatt.

Vi beklager at vi ikke har kommet med vårt innspill tidligere, men dette skyldes et ønske om å vurdere saken samtidig med forhåndshøringen av kommunedelplanen.”

Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen (utdrag):

Gaaseberg gnr 2 bnr 1 - Flesberg kommune - varsel om oppstart av reguleringsplan ­uttalelse

I samsvar med plan- og bygnings lovens (Pbl) § 27-1 nr 1 har Buskerud fylkeskommune ved Utviklingsavdelingen mottatt varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid til uttalelse.

Planfaglige merknader:

Tiltakshaver søker om å tilrettelegge for utbygging av hyttetomter nord for Kyrkjevatnet på Blefjell i den vestre delen av Flesberg ved grensen til Rollag. Området er i kommunedelplanen for Blefjell avsatt til byggeområde for fritidsboliger og en mindre del av planområdet er avsatt til LNF-område. PIanområdet er en del av et større utbyggingsområde som et belte nord og øst for Kyrkjevatnet.

Vi forutsetter at berørte grunneiere og ret1ighetshavere er underrettet ved brev, jf pbl § 27-1 nr 1,2. ledd, 3. pkt.

Gårds- og bruksnummer burde ha vært tegnet inn på planskissen, for bedre referanse.

Dersom det foreligger ortofoto og skråbilder, burde dette ha ligget ved varselet. Slike bilder ville ha gitt - de berørte parter et bedre inntrykk av planforslaget.

I varselet er det benyttet en kartskisse. Ved utarbeidelse av reguleringsplan bør det benyttes kartgrunnlag M: 1:1 000 digitalt FKB- B opsjon 1 meter ekvidistanse. Dersom dette kartet ikke finnes er det mulig å benytte M: 1:2000 med oppdatering foretatt med GPS. En annen mulighet er å benytte konstruerte kart, hvis det foreligger flyfoto.

Det er viktig at fritidsboligene plasseres riktig i terrenget. Fastpunkter bør plasseres ut i marka og måles inn med GPS i koordinater. På denne måten kan man forebygge feilplassering av hyttene.

Reguleringsbestemmelsene bør inneholde bestemmelser om estetiske føringer.

Dersom området skal planlegges med høy sanitærteknisk standard bør dette reflekteres i planen på et tidlig tidspunkt.”

Eier av hytte GNR 2/6 Hanne Wermskog har uttalt følgende:

”Hei igjen og takk for din tilbakemelding.

Vi var på hytta i helgen og lokaliserte 10 tomtepinner. To av dem (nr.3 og 11) ber vi om at blir vurdert på nytt og i hht til vedlegg. Ved å plassere disse to tomtene rett bak vår hytte med utsikt sør/vest er det naturlig og rydde skau i forkant av hyttene. Dette vil medføre en åpen "korridor" ned mot oss. Foreløpig har vi kunnet usjenert gå til badstue og håper på og kunne fortsette med det. Grunnen til at vi for en del år tilbake kjøpte tomt av Steiran og deretter egenbygde hytte og veg er for og kunne ha kollen for oss selv. Vi var den gang forespeilet salg av enkelttomter over tid. Det at det legges ut 10 tomter i hht til kommunedelplan/ utfyllende bestemmelser for Steiran sin del er noe vi bare må forholde oss til. Vi kan ikke flytte vår hytte, men det vil være en enkel sak på nåværende prosjekteringsfase og kunne legge de to nevnte tomter på oversiden av vegen på toppen sammen med nr, 9 og 10. Vi har også borevann og om vi får fortetting av hytter med utslippsanlegg er vi opptatt av at dette ikke vil berøre vårt anlegg.

Håper på forståelse på vårt engasjement her. Dette har vært hyttedrømmen som gikk i oppfyllelse. Vi har kun innsigelser mot plassering av nr.3 og 11 som ligger for tett mot oss.”

Eier av hytte GNR 2/14 Aase Richter uttaler følgene:

”Innspill til reguleringsplan for Gåseberg, Flesberg kommune

Jeg viser til brev fra Asplan Viak AS der dere orienterer om igangsetting av reguleringsarbeid på denne eiendommen. Jeg er selv eier av hytte på denne eiendommen, og vil derfor bli berørt av reguleringsarbeidet.

Blefjell er et attraktivt fjellområde for friluftsliv året rundt. Det er et område som fortsatt gir mange muligheter for ulike interessegrupper. Det består av områder med enkel standard for det tradisjonelle norske hyttelivet og andre områder med større grad av tilrettelegging for økt standard. Tilsvarende gjelder for friluftsliv og ute aktiviteter. Her er det noen områder på Blefjell som er godt tilrettelagt med løypenett, turveier, slalombakker mens andre områder er uten slik tilrettelegging. Dette er viktige kvaliteter å ta vare på ved fremtidig utvikling av Blefjell.

I enkelte områder er det fortsatt ikke vanlig med vei fram til hver enkelt hytte med strøm, vann og kloakk. I andre områder er dette vanlig. Dette får konsekvenser for de felles turområdene og naturkvalikene på Blefjell. I dette området på nordre Blefjell (som jeg vil avgrense til hyttefeltene med adkomst fra Store Blevei fra Kjørkjevannskrysset til Butjønn) er alle hyttefeltene preget av god avstand mellom hyttene, enkel standard, stier inn til hyttene, uten strømtilførsel. Når jeg kjøpte min hytte for noen år siden var dette forhold jeg var svært bevisst på ved valg av hytte og fjellområde.

Jeg ønsket ikke hytte i et område som var fullt av veier, utebelysning med lysforurensing i nattemørket og høy sanitærstandard. For meg var dette et område som var preget av det tradisjonelle enkle norske friluftslivet. Her er hyttene uten innlagt strøm, uten vei og sannsynligvis uten innlagt vann. Dette gir et naturskjønt turområde med små stier, liten grad av privatisering rundt hver enkelt hytte i form av gjerder, plener, innkjørselsvei og privat parkeringsplass med biler, stor frihet til å bevege seg fritt i terrenget sommer som vinter. Dette er kvaliteter som jeg håper at Blefjell fortsatt vil kunne tilby.

Jeg er inneforstått med grunneiernes og kommunens ønske om en utvikling av Blefjell. Jeg synes imidlertid det er synd hvis Blefjell utvikles til å bli lik alle andre fjellområder. Dette betyr ikke at det ikke er plass for flere hytter eller ikke kan bygges hytter med høyere standard enn min. Kommunen og grunneierne bør imidlertid gjøre klare valg for de enkelte områdene og beholde noen områder med enkel standard mens andre kan ha en høyere grad av tilrettelegging.

Etter det jeg kan se av kommunedelplanen for Blefjell som nå er ute til høring er nordre Blefjell foreslått som et område der man fortsatt ønsker et villmarkspreg og enkel tilrettelegging. Fremtidig utbygging må skje på naturens premisser.

Jeg vil derfor be om at ev. nye hytter innenfor den foreslåtte planavgrensningen plasseres slik at de eksponeres lite i landskapet, slik de eksisterende hyttene er plassert. Likeså at det ikke bygges nye veier inn i området men at eksisterende Store Blevei er adkomsvei med felles parkeringsplasser slik det er for eksisterende hytteområder. De siste årene er det etablert noen hytter som bryter med den eksisterende tradisjonen. De eksisterende hyttene viser at det er mulig å plassere hytter godt skjult i terrenget og at disse kan bygges uten store terrenginngrep som veier, oppfylling av tomter etc. Denne teknologien burde fortsatt være kjent for utbyggere og mulig å gjennomføre.

Innenfor planområdet er det flere naturlige traseer for skigåere og sommerturer som er mye benyttet. En vintertrasee som fører ned til parkeringsplassen for det eksisterende hytte området på nedsiden av Store Blevei er trolig ødelagt som følge av en ny hytte. Dette gjorde det mulig å gå opp mot Fiskeløysa uten å gå på veien i passe bratt terreng. Nå presses skigåere ut i en brattere og mer gjengrodd skråning. Jeg vil derfor forvente at det settes av brede korridorer i reguleringsplanen som friområder på arealer som er egnet til skigåing og turgåing om sommeren. Området ser tilsynelatende ut som det er lite bruk fordi det ikke er etablert et nettverk av stier. Med flere hytter i området vil imidlertid behovet for stier øke og det er viktig at det settes av arealer til dette. Et nettverk av veier vil ikke fungere på samme måte. ­Og hvem reiser på hytta på fjellet for å måtte gå tur på veier?

Innenfor planområdet er det trolig også en orreleik. Hver vår kan orrhanens spill høres fra et område på oversiden av veien, innenfor planområdet. Jeg har imidlertid ikke hatt mulighet til å lokalisere denne leikplassen selv.

Jeg håper det fortsatt er mulig å kombinere ønsket om utvikling av Blefjell med flere hytter og samtidig ta vare på de kvalitetene området har i dag og ulike ønsker for opparbeiding av hytteområder.

Jeg ber om å bli holdt orientert om den videre planprosessen.”

Arne Kaarhus uttaler følgende:

”VEDR. NY REGULERINGSPLAN FOR GAASEBERG GNR 2, BNR 1, FLESBERG KOMMUNE

Jeg viser til Deres eksp. av 28.06.04, ref. 705066-SM.

Som eier av fritidseiendommen "Solhella", gnr 2, bnr 5 i Flesberg, anser jeg etterfølgende opplysninger relevante ved utarbeidelse av ny reguleringsplan for Gaaseberg, gnr 2, bnr 1, som min eiendom ble utskilt fra først på 1980-tallet.

De rettigheter/plikter som tilligger min eiendom, fremgår av kjøpekontrakt dagbokført 21.04. 1981, skjøte dagbokført 09.10. 1982 og kart- og delingsforretning 22.12. 1982. Regis­treringene er foretatt ved sorenskriver kontoret i Kongsberg (nå Kongsberg tingrett).

Av kjøpekontrakten fremgår at kjøper og selger er enige om at følgende skal gjelde:

"Det følger ikke jakt-, fiske- eller vedrett med parsellen. Heller ikke følger det rett til vederlagsfri bruk av Store Blevei med parsellen. Denne skal ikke gjerdes inn. Be­byggelse på parsellen skal holdes i miljøvennlige farger. Andre heftelser skal ikke hvile på parsellen.

I tillegg til hytte skal kjøper, når byggeløyve foreligger, kunne føre opp et mindre uthus/badstu på parsellen. Etter selgers anvisning skal kjøper ha fri adgang til drikke­vannskilde/brønn. Videre skal kjøper etter selgers anvis­ning ha fri adkomst fra Store Blevei til parsellen samt bilparkeringsmulighet i rimelig nærhet av denne.

Endelig er selger og kjøper enige om at det ikke skal settes opp hytte eller annet byggverk nærmere parsellen (nr. 26) enn hva foran nevnte disposisjonsplan for Gaaseberg hjemler adgang til."

Den disposisjonsplan for Gaaseberg som det her refereres til, er godkjent av fylkesmannen i Buskerud 07.04. 1976.

Av skjøtet dagbokført 09.10. 1982 fremgår bl.a. at overdragelse av parsellen skjer i samsvar med vilkår fastsatt i tinglyst kjøpe­kontrakt 21.04. 1981, jfr. ovenfor.

Jeg bistår gjerne med ytterligere opplysninger dersom dette anses ønskelig. For øvrig er jeg selvsagt interessert i å bli holdt orientert om arbeidet med ny reguleringsplan for det unike området som tilligger Gaaseberg.”

I følge GAB eiendomsregisteret er det Marit Kaarhus og Randi Kaarhus som eier GNR 2/6 – ikke Arne Kaarhus.

Ved skriv av 24.09.04 bekreftet fylkeskommunen at det ikke er funnet automatisk fredede kulturminner i området.

Regulantenes følgeskriv med planmaterialet:

”INNSENDING AV REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGGELSE pA GAASEBERG GNR/BNR 2/1,3 BLEFJELL

Asplan Viak har på oppdrag fra grunneier Pål Steiran utarbeidet forslag til reguleringsplan for deler av eiendommen Gaaseberg gnr/bnr 2/1,3 på Blefjell. Bakgrunn, formål og innhold i planen er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen.

Planarbeidet ble påbegynt sommeren 2004 parallelt med arbeidet med kommunedelplan for Blefjell, men stoppet opp da det ble fremmet innsigelse til kommuneplanen i dette området. Etter en avklaring mellom Fylkesmannen og kommunen høsten 2008, startet arbeidet opp igjen og planen bygger på premissene i den nå vedtatte kommunedelplanen for Blefjell.

Skriftlige innspill til planarbeidet ligger vedlagt i kopi. Siden planarbeidet har gått over tid, og rammene for utbygging er redusert i forhold til det opprinnelige, vil noen av innspillene være mindre relevante nå enn da de ble skrevet. Vi har også mottatt innspill etter utsikking av tomter og veier som ligger inne i planforslaget som sendes inn nå. Dette gjelder e-post fra Hanne Wermskog, eier av hytte på gnr/bnr 2/6. Hun ber om at tomtene 111 og 103 flyttes fordi hun mener at de ikke lenger vil kunne gå usjenert til sin badstue hvis det hogges trær for utsikt til disse tomtene. Vi har vurdert at disse to tomtene ligger så mye høyere (10 og 15m) over gnr /bnr 2,6 og med god nok avstand og tilstrekkelig vegetasjon slik at dette ikke vil være til sjenanse for denne hytta. Uteplassen for 2/6 ligger på sørsida av hytta og vil ikke bli sjenert av bebyggelse i overkant. Vi har derfor ikke tatt denne anmodningen til følge, men opprettholdt plasseringen av de to tomtene.

På vegne av grunneier Pål Steiran sendes planen med dette inn for behandling i kommunen. Plankart, reguleringsbestemmelser og beskrivelse sendes også digitalt i PDF format. Sosi data kan om ønskelig leveres nå, alternativt ferdigstilles disse når planen nærmer seg sluttbehandling.

Er det spørsmål til planforslaget ber vi om at undertegnede kontaktes.”

Generelle vurderinger:

Kommunen har foretatt befaring av området og vurdert tomteforslagene ut fra følgende hensyn:

  • den enkelte tomts egnethet isolert sett,

·         forholdet til etablerte hytter,

·         virkning på landskap og grønne strukturer,

·         konsekvenser av planens totale omfang i forhold til resten av Blefjell.

Gode grønne strukturer har vært en klar forutsetning fra kommunedelplanen, og var en viktig forutsetning for reguleringer skulle kunne godkjennes. Men hva som er tilstrekkelig grønne strukturer blir selvsagt en vurdering. Rådmannen mener at det i tillegg til myrer og 75-meters beltet rundt vannene, må legges opp til større sammenhengende grønne strukturer som deler opp landskapet og sikrer gode grønne belter innenfor byggeområdet. Dette er viktig både visuelt sett, og fordi slike områder kan fungere som nærturområder, utfartskorridorer og lekeområder.

Tetthet er heller ikke eksakt, og må vurderes i det enkelte område. Terreng og vegetasjon påvirker hva som er akseptabelt. Generelt planlegges og aksepteres tettere løsninger i dag enn få ti år tilbake. For å bidra til at etablerte hytteeiere fortsatt skal trives, kan det være fornuftig å legge opp til noe lavere tetthet i allerede etablerte hytteområder enn i nye områder. Men det er også et viktig moment at fortetting kan bidra til ønsket standardheving i etablerte områder.

Tetthetsvirkning og landskapsvirkning blir også påvirket av hvor store hyttene er og mengden veier. Små tradisjonelle hytter uten veganlegg faller langt lettere inn i terrenget enn moderne store hytter med oppløft og vei helt fram. I vurderingene av hva landskapet tåler av fortetting, må man også ta høyde for at det legges opp til at de etablerte hyttene også skal kunne bli større og i stor grad også skal kunne få vei helt fram.

Nye veier og vann- og avløpsanlegg kan bety store sår i terrenget som det tar lang tid før gror til. Dette har vi sett svært beklagelige eksempler på, på fjellet siste året. Det er nok langt vanskeligere å få dette godt til i etablerte områder som er planlagt ut fra ande forutsetninger, enn i nye områder der framføring av infrastruktur legges som premiss alt i planleggingen. Dette viser at det er viktig å ta store hensyn til terreng og landskap når det planlegges og å sette strenge krav når arbeider skal gjøres. God dialog med etablerte hytteeiere er også viktig.

Vurderinger av planforslaget:

Generelt:

Rådmannen mener generelt at det er gjort en god jobb i dette planarbeidet.

Planen foreslår regulering av veg til planlagte tomter. Rådmannen mener dette er et fornuftig valg. Ved at dette reguleres nå, ligger vegbygging som en fremtidig mulighet for hytteeierne når de måtte ønske det. Høringen vil eventuelt vise om det er konflikter rundt dette. Kommunens vurdering etter foretatt befaring er at valgt traséalternativ gir den beste terrengtilpasning

Konklusjon:

Avslutningsvis vil rådmannen understreke at planforslaget vurderes som godt og det anbefales videreført.

Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 27-1 nr 2.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.03.2009

Arkiv               

12/1/70/0

Saksmappe     

2008/929

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 12/1 F70 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

13/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Inger-Margrethe Engebretsens dispensasjonssøknad, datert 02.09.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

Ønsket terrasseutvidelse bryter med god estetikk, og vil følgelig virke skjemmende på omgivelsene. Private forhold tilknyttet for eksempel helsemessige forhold kan bare unntaksvis anføres som særlig grunn.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

- Oversiktskart

- Søknadens kartutsnitt

- Fasadetegning

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 12/1 F70 Inger-Margrethe Engebretsen har kommunen mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 02.09.08:

”Hytte Gvelven Gnr 12/1 F70, Hytte nr. 21 - "Endeli"

Utvidelse av terrasse + ny trapp.

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse.

Jeg søker om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse om tillatt utvidelse av terrasse + ny trapp med rekkverk på begge sider. Terrassen blir etter planlagt utvidelse på 23 m², (inkl svalgang blir arealet på ca. 31 m²). Flere detaljer var notert i mitt brev 18.8.08.

Begrunnelse: Den nåværende terrassen på 7 m² er så smal at når personer sitter langs hytteveggen kan de øvrige ikke passere forbi de sittende. Og størrelsen på familie og slekt har økt sterkt og min hytte er hyppig besøkt av mange.

Særlig begrunnelse: Min mann er slagrammet og lam i venstre arm og fot. Han har vansker med å bevege seg i terrenget. Hans daglige trim må både sommer og vinter begrenses til arealet på terrassen. En ny trapp med rekkverk på begge sider vil sikre at han kommer trygt opp til inngangsparti og på terrasse.

Det er viktig for vår livskvalitet at vi også i lang tid fremover får benyttet hytta like hyppig som før, og jeg ber sterkt om at min søknad blir innvilget.”

Hytten GNR 12/1 F70 er innefor gjeldende reguleringsplan for Gvelven Feriegrend, GNR 12/1. Hvor terrassestørrelser er ikke regulert. Bestemmelsene i kommunedelplanen for Blefjell gjelder når reguleringsplanen ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold. § 1.3 i bestemmelser i kommunedelplanen for Blefjell fastsetter at terrasser ikke kan utvides ut over 20 m². Etter ønsket utvidelse blir Engebretsens terrasse ca 30 m². I følge hennes oppgave er hyttens areal ca 52 m², dvs. ønsket terrasseutvidelse utgjør 58 % av hyttens areal.

Inger-Margrethe Engebretsens skriv av 18.08.08:

”Hytte Gvelven Gnr. Il, Bnr.!, Fnr.70, Hytte nr. 21--. "Endeli"

Utvidelse av terrasse + ny trapp.

Hytta er bygget 1973, fra den gang finnes ikke tegninger, flere nærliggende hytter ble bygget etter samme modell av snekker som bodde lokalt i Flesberg.

Familie og slekt blir etter hvert så mange at jeg har behov for bedre plass utendørs. I tillegg er min mann rammet av slag, bevegelseshemmet, og begrenser sitt utendørsopphold til hyttas terrasse. Og han må ha ei sikrere trapp med rekkverk å ta seg fram med. (Når hytta ikke ligger til veg, må han uansett ta seg med stokk fra næm1este parkering over ei myr fram til hytta).

Hytta har en svalgang mot vest fra inngangsdør fram til terrasse, og den gamle terrassen ligger langs hyttas front mot sør. Den er 5 m. lang og 1,5 m. bred = 7,5 m², og hyttas tak er trukket ut og skjermer terrassen.

Min plan er å utvide terrassen med 3 m. ut fra veggen mot sør, i samme lengde som før 5 m. Terrasseutvidelsen blir 15 m² som bli liggende åpent uten tak. Medregnet den gamle terrassen blir ny terrassestørreise totalt 22,5 m². Et lavt rekkverk som i dag står i front av gammel terrasse flyttes ut og festes langs den nye terrassekant mot øst, vest og sør.

l forlengelse av nåværende svalgang og langs overkant av ny terrasse lages ei ny 3-trinns trapp med rekkverk på begge sider. Det letter atkomsten til hyttas boflate og terrasse.

Hytta ligger i skrånende terreng og grunnmur er 1 m. høy i nedkant mot øst og 0,5 m. i overkant mot vest. Utvidelsen av terrassen må skje på samme høydeplan som for den gamle del av terrassen. Bæresøyler for terrassen vil bli mur.

Når terrassen utvides i friluft med 15 m² regner jeg med at dette ikke regnes inn i den totale grunnflate som tillates bebygd innenfor planregulering. Jeg anslår nå at hyttas boflate er ca. 52 m². Om den i framtida ønskes utbygd inntil 100m², vil min etterkommer få behov for at ledig areal forblir ubeskåret.

Jeg har akkurat nå tilgang til god snekkerhjelp, og har behov for å vite over telefon om denne sak er ukomplisert og lett å godkjenne.”

Kommunen skrev følgende til Engebretsen:

”Med referanse til din dispensasjonssøknad, mottatt 18.09.08, tillegg mottatt 11.02.09. Bygningssjefen har fra kommunens faste utvalg delegert myndighet til å gi relevant dispensasjon – ikke til å avslå. Avslag må gjøres av utvalget selv.

Hensyn til estetikk (pbl § 74) gjør at bygningssjefen ikke vil dispensere i hht din søknad. I tilfelle du reduserer terrasseutvidelsen til 1,5 meter – dvs. terrassen etter utvidelse blir i hyttens bredde og stikker 3 meter ut fra hytteveggen – vil tiltaket ikke kreve dispensasjon og bygningssjefen godkjenner det uten videre.

I motsatt fall vil din dispensasjonssøknad bli forelagt kommunens faste utvalg for plansaker til behandling etter plan- og bygningslovens (pbl) § 7.

Hvis du velger første alternativ da må kommunen få nytt sett tegninger av hytten i eksakt målestokk 1:100 eller 1:50. Hvor terrassen etter planlagt utvidelse blir i hyttens bredde og 3 meter ut fra hytteveggen.

Vennligst gi tilbakemelding uansett valg av alternativ.”

Og hun svarte:

”Hytte Gvelven Gnr.12/1 Fnr.70, Hytte nr. 21 - "Endeli"

Utvidelse av terrasse + ny trapp. Søknad om dispensasjon, pbl § 7.

Takk for brev 26.2.2009 med referanse til våre brev 18.8. og 2.9.2008 + tillegg 11.2.2009.

Jeg ber om at min dispensasjonssøknad snarest blir forelagt kommunens faste utvalg for plansaker til behandling etter plan og bygningsloven.

For å avhjelpe min manns sterke handicap etter hjerneslaget i 2004, er det vesentlig at terrassen blir så stor som mulig. Han må ha plass til solseng eller hvilestol som snus etter solretningen, og han må ha rommelig åpen plass rundt seg for å unngå å snuble. Han går med høyre fot men er betydelig skadet i venstre. Og han trenger daglig trim for å opprettholde sin begrensede gangfunksjon. Han kan ikke trimme i terrenget fordi ubalanse i kroppen øker faren for skade ved fall. Terrassens størrelse vil begrense hans daglige trimmulighet.

Skade etter hjerneslag er en alvorlig helsetilstand. Også fra Statlig hold er anbefalt å øke den slagrammedes livskvalitet best mulig. Vårt hjem er utstyrt med mange hjelpemidler for å avhjelpe fysiske behov. For livskvaliteten er det for oss også viktig, fortsatt å kunne bruke hytta i like stor grad som før. Vi gjør vårt maksimale, og min mann tar seg, med stokk og stor forsiktighet, over et stykke myr hvor jeg selv har snekret paller av tre som han kan gå på.

Vårt helsebehov er den avgjørende faktor for ønsket om utvidelse av hytteterrassen.

Vi undrer oss når kommunen peker på hensyn til estetikk som en viktig faktor. Hytta ligger pent i terrenget, den er pent og godt vedlikeholdt. Alle kjente og ukjente uttrykker ros for stedet. Om estetikk har noe med ønsket om å få tilknyttet en ny trapp med rekkverk, kan vårt ønske endres til å montere rekkverk til den trapp vi i dag bruker med inngang på hyttas bakside. Alle trapper min mann bruker må ha solide rekkverk på begge trappesider.

Jeg ber om hurtig behandling og positivt svar på min søknad.”

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Av fasadetegningen vedlagt saken fremgår hytten etter ønsket terrasseutvidelse. Hensyn til estetikk (pbl § 74) tilsier at terrassen bør ikke utvides lenger enn til ”A” (se tegningen). Det vil være omtrent i samsvar med kommunedelplanens ramme, og følgelig ikke kreve dispensasjon.

Fylkesmannen har uttalt at ”Private forhold tilknyttet for eksempel helsemessige forhold skal bare unntaksvis kunne anføres som særlig grunn”.

Rådmannen anbefaler utvalget å avslå dispensasjonssøknaden.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.03.2009

Arkiv               

L64

Saksmappe     

2008/399

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

 

GNR 110/1 Søknad om dispensasjon etter Pbl § 7 for oppsett av basestasjon/mast for nødnett

 

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

14/09

 

Rådmannens anbefaling:

Etter en vurdering av partenes momenter har rådmannen kommet frem til at naboenes argumenter må veie tyngre en utbyggers ønske om etablering av basestasjon/mast på omsøkt plassering.  Rådmannen finner derfor ikke at kravet til særlige grunner etter lovens § 7 som oppfylte og anbefaler derfor at søknaden må avslås.

Pro Invenia AS, v/Kenneth Pettersen, sin søknad om dispensasjon etter Pbl § 7 fra kommuneplanens arealdel (LNF område) blir derfor å avslå.

Vedlegg:

Brev fra dNk av 29.08.08.                                                                                                   2 Kartutsnitt                                                                                                                             Skisse av mast.

Saksopplysninger:

Kommunen har fra Pro Invenia AS, v/Kenneth Pettersen, mottatt søknad om oppføring av basestasjon for nødkommunikasjon. Søknaden er datert 17.10.08:

”Søknad om oppføring av basestasjon for nødkommunikasjon.

Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN) har på vegne av Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) fått i oppdrag å bygge ut det nye Nødnettet til bruk for politi, brann- og helsevesen. Viser til brev fra DNK datert 29. Februar 2008 (se vedlegg). Pro Invenia står som ansvarlig søker og NSN som tiltakshaver.

I den forbindelse søker vi om tillatelse til å etablere basestasjon for nødkommunikasjon på Gnr. 110 Bnr. 1 i Flesberg Kommune. Basestasjonen vil bestå av fundamentert mast på 30 meter med lynavleder som bygger 5,3 meter over mast, antenner, samt en mindre utstyrshytte for telekommunikasjonsutstyr (for ytterligere informasjon se vedlagte tegninger).

Omsøkte tiltak er ment å erstatte tidligere omsøkt tiltak på gnr 111 bnr 19, da denne plasseringen viste seg problematisk.

I tråd med Fylkesmannen i Buskeruds anmodning, har NSN engasjert Multiconsult til å utarbeide en rapport som tar for seg landskapsmessige og biologiske konsekvenser av tiltaket, samt påvirkningen tiltaket kan ha på friluftsliv. Rapporten er vedlagt søknaden.

Ved bestilling av naboliste og situasjonskart fra kommunen, ble det opplyst av kommunen at det ikke var nødvendig for oss å varsle naboer på grunn av avstanden. Ansvarlig søker valgte allikevel å varsle naboer. Dette ble gjort på grunnlag av erfaring fra liknende saker der naboer som ikke har blitt varslet har klaget saken inn til Fylkesmannen, og vedtak har stått i fare for å bli opphevet på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Det viste seg i dette tilfellet at naboene absolutt er engasjert i tiltaket, dessverre er deres engasjement mot byggingen. Det er allikevel viktig at naboer blir hørt i slike saker. Når det er sagt, så er ansvarlig søker av den oppfatning at det ikke er særlig hold i naboklagene. Det er mye fokus rundt strålingsfare. For dette punktet forholder vi oss til rapport fra Statens Strålevern (vedlagt søknaden). Tilføringen av stråling for naboene som følge av tiltaket er svært små og langt under de grenseverdier som er satt som mulig helseskadelig.”

Videre opplyses følgende:

”Som en del av nødnettet i Søndre Buskerud planlegges det å etablere en basestasjon i nærheten av boligområdet Skarturn på Lampeland. Tiltaket består av en 35 meter høy mast. Lampeland er kommunesenteret i Flesberg kommune. Den planlagte basemasta er plassert ca. 25 meter øst for vanntårnet rett over boligfeltet Skartumlia, 271 meter over havet på eiendommen 110/1. Basemastområdet er avsatt som LNF-område i kommuneplanen, mens vanntårnet er vist som kommunalteknisk anlegg.

Masta vil bli bygget i galvanisert stål og blir 31,1 meter høy. På toppen av masta vil det settes opp en lynavleder på 5,3 meter slik at samlet høyde blir 36,4 meter. Masta blir trekantet og fundamenteres på fjell. De nederste 3,5 meterne av masta vil være kledd med trepanel for å hindre klatring i konstruksjonen. Ved siden av masta skal det bygges en liten bygning til teknisk utstyr (radiokiosk) på ca. 6 m2.

Dagens vei opp til vanntårnet vil bli benyttet som atkomstvei til basestasjonen. I anleggsperioden vil det bli behov for et lite riggområde ved basestasjonen.

Gjennom dette arbeidet er det gjort en miljøvurdering av planlagt basestasjon. Det er ingen spesielle naturverdier i eller ved planlagt basestasjon. Området er allerede berørt ved vanntårn, vei og boligområde i umiddelbar nærhet. Masta blir synlig fra deler av boligområdet, og kan forringe skogsområdet som nærturområde for beboerne. For skogsdrift fører en basestasjon til et lite arealbeslag, samt noen driftsmessige ulemper.”

Fylkesmannen i Buskerud har sendt følgende skriv til fylkets kommuner:

”Utbygging av nødnett - saksbehandling etter plan- og bygningsloven

Stortinget vedtok 18. desember 2006 å sette i gang første utbyggingstrinn av et nytt mobilnett for brukere med beredskap ansvar, nødnett. Utbyggingen skal i første fase dekke politidistriktene Østfold, FolIo, Romerike, Oslo, Asker, Bærum samt Søndre Buskerud.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert 1. april 2007 og har ansvar for utbygging og forvaltning av nødnettet. Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN) er tildelt kontrakten for leveransen av nødnettet. Utbyggingen vil innbære at det skal utplasseres et stort antall basestasjoner. Disse vil bli plassert på vegger og hustak, og i eksisterende eller nye master.

Fylkesmannen vil vise til og fremheve de viktige samfunnsmessige hensyn som ligger til grunn for utbygging av nødnettet. Det forhindrer likevel ikke at en konkret lokalisering av mast i størst mulig utstrekning må ta hensyn til bestemmelsene i gjeldende arealplaner.

Fylkesmannen vil imidlertid gjøre oppmerksom på at plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder saksbehandlingsreglene, kommer til anvendelse også i disse sakene. Kommunen er plan- og bygningsmyndighet også i forhold til disse sakene og kommunen kan således stille de samme krav til søker som i andre byggesaker. Det er kommunen som må ta stilling til og vurdere den konkrete søknaden i forhold plan- og bygningsloven ulike bestemmelser og gjeldende arealplaner. Fylkesmannen vil i denne sammenheng også påpeke at dispensasjonssøknader knyttet til disse tiltakene på lik linje med andre saker oversendes statlige fagmyndigheter for uttalelse i henhold plan- og bygningsloven § 7 tredje ledd siste setning.

Når det gjelder den konkrete lokaliseringen av sendeanlegg for nødnett vil Fylkesmannen be kommunene om å legge særlig vekt på muligheter for samkjøring av eksisterende installasjoner. Etablering av slike basestasjoner og master bør videre vurderes i forhold til landskapsmessige virkninger, naturvern, friluftsliv og biologisk mangfold. Tiltakets virkninger for kulturlandskap og andre områder som har betydning for landbruket bør også tas med i vurderingen. Fylkesmannen forutsetter at anlegg for framføring av strøm og eventuell vegbygging skjer på en skånsom måte i forhold til naturinngrep, og at slike tiltak blir beskrevet i søknaden.

Fylkesmannen har i møte med DNK orientert om saksgangen i plan- og dispensasjonssaker når det gjelder etablering av nye sendeanlegg for nødnett. Nye søknader om etablering av slike anlegg i Buskerud bør derfor gi tilstrekkelige opplysninger om de forholdene som er nevnt ovenfor.

Vedlagt følger informasjonsfolder "Bygging av basestasjoner i nytt digitalt nødnett" utarbeidet av Direktoratet for nødkommunikasjon.”

Fra varslete naboer har kommunen mottatt følgende felles protest. Protesten er datert 05.10.08:

”Protest vedr planlagt basestasjon for nødnett på Gnr. 110 B.nr 1 i Flesberg kommune.

Viser til nabovarsel fra Nokia Siemens Networks Norway AS, datert 22.september 2008.

Undertegnede naboer til den planlagte basestasjonen for nødnettet, vil med dette protestere på de skisserte planene.

Vi stiller oss med andre ord meget negative til å få en basestasjon lokalisert i vårt nærmiljø. Senderen er planlagt plassert svært nære våre eiendommer og det bekymrer oss meget hvilken innvirkning strålingen fra denne senderen vil påvirke vår helse. Det foregår mye forskning på dette feltet, men forskerne er ikke enige om konklusjonene. Ingen kan med sikkerhet si noe om langtidsvirkningen slik stråling kan ha for folks helse og hvilke grenseverdier som ikke vil utløse uheldige helseeffekter av elektromagnetisk stråling.
Derfor må utbyggere av basestasjoner legge til grunn en føre-var-strategi når det gjelder elektromagnetiske felt og helse når de planlegger plasseringer av sendere. Det kan ikke være kostnader som styrer plassering av basestasjoner når usikkerheten er så stor.

Vi blir ikke mindre bekymret når vi på hjemmesiden til FELO (Foreningen for el-overfølsomme) finner denne informasjonen:

«Forskning og erfaring viser at frekvensene som brukes til TETRA er verre enn alle de andre mobilfrekvensene. TETRA -frekvensene sammentreffer med den elektriske frekvensen til hjertet, beta­bølgene i hjernen og musklene. TETRA er også det eneste mobilsystemet som kjører på full effekt 24 timer i døgnet.»

På det samme nettstedet (som for øvrig er utarbeidet med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens Strålevern) kan man lese for eksempel hvilke erfaringer man har med TETRA-sendinger i Sussex i England:

«This survey recorded responses from a weighted population sample of 448

individuals living within about 250 metres of the mast, after seven months

of operation. 58.5 per cent of respondents recorded symptoms ranging from

sleep disorders to headaches and nausea, that were in over 90 per cent of

cases both unusual and only since the mast was switched on. Of those

affected, over 40 per cent had sleep disorders, nearly 38 per cent had

problems with headaches, and over 16 per cent had rashes or itchy skin. .

The cost to the community within this range to correct TV interference is

Around £170, 000.»

Et annet ankerpunkt er at terrenget mellom bebyggelsen og den planlagte masta er et populært friluftsområde som er mye brukt til rekreasjon og lek for alle beboerne i byggefeltet. Hvilke konsekvenser kan det få på sikt for barn og voksne som oppholder seg mye der?
Er det foretatt en risikoanalyse for dette området og boligfeltet forøvrig?

Denne masta, nær 37m høy, vil bli veldig dominerende i landskapet. Til nå har vi kunnet skryte av flott, uberørt natur som nærmeste nabo. Den planlagte masta vil ødelegge dette bildet av boligfeltet vårt. Vi vil si det så sterkt at masta vil forårsake en visuell forsøpling av våre naturskjønne omgivelser.
Dette i kombinasjon med usikkerhet rundt stråling og helsefare, mener vi at oppføring av basestasjonen vil føre til en betydelig reduksjon av verdiene på våre boliger.

Vi ble av saksbehandler Kenneth Pettersen lovet å få konkrete opplysninger om akkurat denne basestasjonen (effekt på radiosendere e), utstrålingsdiagrammer for antenner, elektromagnetisk feltstyrke ved antennene og utover).
I skrivende stund har vi fortsatt ikke fått denne informasjonen..

Vi finner det merkelig at ikke Gnr/Bnr 110/115 har mottatt nabovarsel. De stiller seg også bak denne innsigelsen.

Vi håper med dette at våre innvendinger tas til følge slik at den planlagte basestasjonen for nødkommunikasjon ikke blir en realitet i vårt boligområde.”

Skrivet er signert av: Vigdis Løkamoen (GNR 110/110), Magne Homelien (GNR 110/116), Helge Bergan (GNR 110/117), Nina Lid Haugen (GNR 110/118), Kjetil Bottolfs (GNR 110/119) og Bjørn Egeland (GNR 110/121).

Fra varslet nabo Thor Inge Navelsaker (GNR110/120) er mottatt følgende protest. Protesten er datert 30.09.08:

”Protest vedr søkt tiltak, oppsett av basestasjon mast

Viser til nabovarsel om oppsetting av mast til basestasjon for nødnett på Lampeland.

Vi vil med dette protestere på omsøkte tiltak grunnet 4 faktorer:

·         En nesten 40 meter høy mast i naturområdet bak boligfeltet - og 188 meter fra vår eiendom, blir en meget skjemmende infrastruktur å se og oppleve, i dette naturområdet som blir brukt mye til rekreasjon og ungelek.

·         Det foreligger ikke noen risikovurdering med hensyn til stråling og langtidsvirkning på dette. Ei heller sier tiltaket noe om hvilken strålingsnivå vi vil oppleve kontinuerlig ved opphold på vår eiendom. Ei heller sier tiltaket noe om hvor mange watt senderne er på.

·         Langtidsvirkning med slik stråling over tid? Det bør brukes føre-var prinsipp på dette, og derfor trekke basestasjonen lengre unna bebyggelsen.

·         Lokasjonsmessig påstås det fra prosjektansvarlig at dette er det beste sted med hensyn til beste dekningsgrad på kommunikasjon. Dette betviler jeg sterkt, da det finnes lokasjoner lenger oppe i åsen, som har bedre utsyn i alle retninger - og burde da vel også ha minst like gode forhold for kommunikasjonen. Hvorfor da plassere en 40 meter mast helt innpå ett boligfelt? Jeg antar det er grunnet at det foreligger vei og el­forsyning helt frem til omsøkte masteplassering.”

Kommunen har fra Kenneth Pettersen mottatt gjenpart av hans svarskriv til naboene som protesterer:

”Svar på naboprotest av 5.10.2008 underskrevet samtlige naboer.

Som svar på deres bekymringer vedrørende stråling, kan jeg ikke annet enn å referere til rapport fra Statens Strålevern og Post- og teletilsynet. Det er riktig at det er en pågående debatt vedrørende grenseverdier som antas å kunne medføre helsemessige problemer. Noen forskere mener at denne grenseverdien er satt for høy, mens flertallet av forske11le mener at mennesker ikke risikerer helsemessige plager ved å bli utsatt for stråling mindre enn denne grenseverdien. Det finnes i dag ingen tungtveiende bevis for at denne grenseverdien er satt for høy, men det er riktig som dere påpeker at vi enda ikke kan være 100 % sikker på langtids virkninger av slik stråling.

Det som er viktig å poengtere vedrørende stråling og nevnte grenseverdier, er at dette området vil bli utsatt for en stråling fra basestasjonen som er langt under grenseverdien. Allerede på 2,5 meters avstand rett foran sender, er strålingen den samme som grenseverdien. Stråling avtar sterkt med avstanden, slik at strålingen vil være langt mindre enn grenseverdien ved deres bebyggelse. Strålingen er retningsbasert, og "skyter" fra senderen med en vinkel på 8 grader opp og ned. Derfor blir man ikke utsatt for mye stråling dersom man ferdes i nærheten av masten.

Det opplyses i deres brev at undertegnede har lovet konkrete opplysninger om akkurat denne basestasjonen. Brevet er datert 5.10.2008. 2.10.2008 svarer undertegnede på noen av dine spørsmål pr e-post (vedlagt utskrift av korrespondanse). Når det gjelder hvor mye stråling dere vil utsettes for ca 150 meter unna, avhenger av høydeforskjell, vegetasjon og en rekke andre faktorer. Det er derfor vanskelig for meg å svare konkret på dette spørsmålet. I skrivende stund arbeides det med ett informasjonsskriv basert på målinger til allerede oppsatt basestasjon. Dette vil gi et bilde av strålingen. Skrivet vil bli sendt til berørte parter straks det foreligger.

Årsaken til at gnr 110 og bnr 115 ikke har mottatt varsel, er at denne eiendommen ikke er direkte nabo til eiendommen der tiltaket skal være.

For landskapsmessige, friluft og miljømessige konsekvenser av tiltaket, henvises det til rapport for dette utarbeidet av Multiconsult på oppdrag av tiltakshaver. Denne rapporten kan leses ved henvendelse til kommunen. Den kan også sendes fra meg på e-post dersom dette er ønskelig.

Protesten inneholder ingen nye opplysninger. Tiltaket vil bli om søkt som i nabovarsel.”

”Svar på naboprotest av 30.09.08:

Som svar på deres bekymringer vedrørende stråling, kan j eg ikke annet enn å referere til rapport fra Statens Stråleven og Post- og teletilsynet. Det er riktig at det er en pågående debatt vedrørende grenseverdier som antas å kunne medføre helsemessige problemer. Noen forskere mener at denne grenseverdien er satt for høy, mens flertallet av forskerne mener at mennesker ikke risikerer helsemessige plager ved å bli utsatt for stråling mindre enn denne grenseverdien. Det finnes i dag ingen tungtveiende bevis for at denne grenseverdien er satt for høy, men det er riktig som dere påpeker at vi enda ikke kan være 100 % sikker på langtidsvirkninger av slik stråling.

Det som er viktig å poengtere vedrørende stråling og nevnte grenseverdier, er at dette området vil bli utsatt for en stråling fra basestasjonen som er langt under grenseverdien. Allerede på 2,5 meters avstand rett foran sender, er strålingen den samme som grenseverdien. Stråling avtar sterkt med avstanden, slik at strålingen vil være langt mindre enn grenseverdien ved deres bebyggelse. Strålingen er retningsbasert, og "skyter" fra senderen med en vinkel på 8 grader opp og ned. Derfor blir man ikke utsatt for mye stråling dersom man ferdes i nærheten av masten. Senderne er på 25 W.

Grunnlaget for valg av plassering er radioplanlegging. Videre vurderes det slik at inngrep i naturen skal begrenses til det minimale. Avstand til bebyggelse er også en faktor som vurderes. For dette tilfellet virker plasseringen å være svært hensiktsmessig i forhold til disse punkt. Det beklages at naboer ikke er av samme oppfatning.

For landskapsmessige, friluft og miljømessige konsekvenser av tiltaket, henvises det til rapport for dette utarbeidet av Multiconsult på oppdrag av tiltakshaver. Denne rapporten kan leses ved henvendelse til kommunen. Den kan også sendes fra meg på e-post dersom dette er ønskelig.

Protesten inneholder ingen nye opplysninger. Tiltaket vil bli omsøkt som i nabovarsel.”

I tillegg er saken sendt på høring til Lampeland Vel, Naturvernforbundet i Buskerud og Naturvernforbundet i Flesberg.  Høringsfristen for disse har ikke utløpt og eventuelle innkomne merknader vil bli fremlagt i møtet.

Vurdering:

Stortinget vedtak 18. desember 2006 å sette i gang første utbyggingstrinn av ett nytt mobilnett for brukere med beredskapsansvar.  Utbyggingen skal i første fase dekke også Søndre Buskerud politidistrikt, som Flesberg er en del av.  Som ett ledd i utbyggingen er det nødvendig å etablere en mast på østsiden av Lampeland.  Masten var først tenkt etablert øst for Furulia boligfelt, men er senere omsøkt like ved kommunes vanntårn ovenfor Skartumlia.  Ettersom basestasjonen trenger strøm og helårsvei, så er dette i utgangspunktet en idel plassering.  Imidlertid har kommunen mottatt kraftige naboprotester fra 8 av husstandene, som vil ligge i en avstand fra 150 til 200 meter fra basestasjonen/masta.  Naboenes bekymring går på strålefare, visuell forsøpling og det faktum at området er mye brukt til rekreasjon og lek for alle beboerne i byggefeltet.  I tillegg er det ett faktum, som ikke er nevnt i naboprotestene, at det ligger en etablert kommunal lekeplass i underkant av 200 m fra planlagt basestasjon/mast.

Grunneier av området der basestasjonen/masta er tenkt plassert er Harald Sten Tveiten.  Fra hans eiendom Jørnsplassen, går det en skogsbilvei videre opp i lia.  Selv om kostnadene til infrastruktur vil bli høyere ved en slik relokalisering, så mener rådmannen at en slik lokalisering vil være bedre.

Ettersom etableringen er tenkt gjennomført i ett område som er regulert til LNF område, så er det nødvendig med dispensasjon etter Pbl § 7 for å kunne etablere omsøkte tiltak. Ettersom tiltaket ligger i ett område som er mye benyttet til lek og rekreasjon og vil føre til sjenanse og frykt i nabolaget vil rådmannen mene disse momentene må veie tyngre en behovet for å etablering av basestasjon/mast på omsøkte plassering.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

07.03.2009

Arkiv               

85/2/0/0

Saksmappe     

2008/950

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 85 Bnr 2 - Søknad om dispensasjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

15/09

 

Rådmannens anbefaling:

Vilbjørng og Arne Rørås innvilges, i medhold av Pbl § 7, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling tomt i område regulert til LNF/masseuttak i hht søknad av 05.09.08.

Som vilkår for dispensasjonen settes at den delen av gammelt grustak som ikke blir benyttet til boligtomt må tilbakeføres til dyrka mark.

Vedlegg:

Søknad av 05.09.08 og kartutsnitt.

Saksopplysninger:

Vilbjørg og Arne Rørås søker i brev av 05.09.08 om dispensasjon for fradeling av tomt fra ovennevnte registreringsnummer i Flesberg kommune.  De skriver følgende:

”Da vi skal overlate gården til vår sønn, ønsker vi å bygge hus på eiendommen.  Gården har vært i familien i mange generasjoner, og vi er sterkt knyttet til stedet.  Derfor ønsker vi fortsatt å bli boende i nærmiljøet.  Vi mener også at det er positivt for grenda at det blir flere bosatt her.  Tomta ligger i tilknytning til et gammelt grustak.  Dette vil bli planert ut og pusset til.  Det er planer om å legge noe av det ut til dyrket mark.  Vi ser dette som en fin måte å få ryddet opp i området som ligger inntil fylkesvei 63, og håper på en positiv behandling av søknaden.”

Omsøkt tomteareal er i gjeldende kommuneplan regulert il LNF/masseuttak.  Dispensasjonssøknaden er derfor sendt på høring til overordnede forvaltningsorgan, som uttaler følgende (uttalelsene gjengis i sin helhet):

Fylkesmannen i Buskerud

Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt ved Dalegården i Lyngdal i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for fra deling av boligtomt ved Dalegården i Lyngdal. Fylkesmannen anser at boligbygging i dette området ikke vil være i tråd med nasjonale føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging. Vi kan for øvrig ikke se at tiltaket vil berøre regionale eller nasjonale miljøverdier, men ber om at hensynet til den overordnete grøntstrukturen blir spesielt vurdert og vektlagt. Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 9. desember 2008 med søknad om dispensasjon for fradeling av en parsell til boligformål fra gnr. 85 bnr. 82 ved Dalegården i Lyngdal. Parsellen ligger i LNF-område i kommuneplanen.

Det er lite annen boligbebyggelse i det aktuelle området. Det ligger et masseuttak ved den omsøkte parsellen som i henhold til søknaden vil bli istandsatt i forbindelse med etableringen av boligen.

Fylkesmannens kommentarer

I følge kommunens overordnede plan er bygging i dette området forbudt. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra dette forbudet dersom det foreligger særlige grunner som taler for dette, jf plan- og bygningsloven § 7. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot de offentlige hensyn som overordnet plan er ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges liten vekt i denne vurderingen. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner i dette tilfellet.

Fylkesmannen viser til at ny boligbygging i området må vurderes forhold til tilgjengeligheten til offentlig og privat service, kollektivtrafikk og trygg skolevei. Videre må det legges vekt på en ønsket utvikling av bosettingsmønsteret i tråd med intensjonen i kommuneplanens arealdel. Vi viser i denne forbindelse også til de Rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen kan ikke se at den aktuelle boligen vil få en gunstig beliggenhet ut fra ovennevnte hensyn.

Kommunen må videre ta hensyn til at en dispensasjon for fradeling vil kunne skape en uheldig presedens for tilsvarende søknader i det samme området eller i andre områder dersom det ikke kan vises til særlige grunner som er spesielle for denne saken. Ytterligere utbygging av boliger gjennom dispensasjoner vil kunne undergrave den ønskete bolig- og tettsteds­utviklingen som er fastsatt i overordnet plan.

Fylkesmannen vil ellers vise til det aktuelle området er lite preget av bebyggelse, og at en ny bolig i tråd med søknaden ikke kan sees på som en naturlig utfylling. Kommunen må nøye vurdere om det er ønskelig å åpne for ny bebyggelse i større sammenhengende grøntområder. Vi ber derfor om at det foretas en vurdering av eventuelle alternative lokaliseringer i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse.

For øvrig har vi ikke kjennskap til at det er registrert nasjonale eller regionalt viktige miljøverdier i det aktuelle området. Vi ser imidlertid ikke bort fra at saken kan ha betydning for lokale miljøverdier og viser til at det primært er kommunens ansvar å ta hensyn til slike lokale interesser.

Vi ser positivt på en istandsetting av det eksisterende masseuttaket, men viser til at dette også kan gjennomføres uten at det fradeles en ny boligtomt. Vi forutsetter imidlertid at det fast­settes et vilkår om istandsetting av masseuttaket dersom kommunen finner at det foreligger særlige grunner til å gi en dispensasjon.

Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken.


Buskerud fylkeskommune

Gnr. 85 bnr. 2 - ber om uttalelse til dispensasjonssøknad for fradeling av tomt

Det vises til brev av 09.12.2008.

Det søkes om fradeling av tomt og oppføring av nytt bolighus. Gården skal overdras til neste generasjon og foreldrene ønsker å bygge nytt bolighus. I dette tilfelle er det ikke snakk om kårbolig, fordi boligtomten skal fradeles. For å kunne fradele denne tomta kreves det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fordi tomta ligger i et LNF-område

Tomta ligger i tilknytning til et gammelt grustak. Deler av dette vil bli tilbakeført til dyrka mark. I utgangspunktet kunne boligen blitt betegnet som kårbolig, men da hadde det ikke vært nødvendig å søke dispensasjon eller fradeling. Ved at neste generasjon skal overta gården er denne saken noe knyttet til å opprettholde gårdsdriften.

Dersom det skal gis dispensasjon, må dette begrunnes ut i fra særlige grunner. Fordi dette tiltaket er knyttet til videreføring av gårdsdriften, kan dette anes som særlig grunn. Tiltaket får heller ikke noe negativ effekt i forhold til natur eller landskap.


Statens vegvesen

Fylkesveg 63 – Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av boligtomt fra gnr 85 bnr 2 i Flesberg kommune

Viser til brev av 09.12.2008.

Det søkes om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen for Flesberg kommune for fradeling av tomt til bolig. Tomten ligger i et LNF område hvor det ikke er tillat med ny bebyggelse eller fradeling til dette formålet. Tomten skal ha adkomst fra fylkesveg 63

Vegvesenet er generelt tilbakeholdne med å anbefale at det dispenseres fra kommuneplanene. Vi mener dette er med på å undergrave de mål man søker å oppnå gjennom det arbeidet som er lagt ned i kommuneplan en.

Fylkesveg 63 er imidlertid en veg med liten trafikk, mest lokalt skapt, men med noe gjennomgangstrafikk mot Bingen i Ø. Eiker kommune. ÅDT er i underkant av 200 kjøretøyer.

Vi vil derfor i dette tilfellet ikke gå imot om kommunen velger å gi dispensasjon. Det vil kunne påregnes tillatelse til bruk av avkjørsel til nedlagt grustak på vanlige vilkår.

Dersom dispensasjon gis må søknad om avkjøringstillatelse sendes hit for behandling.

Vurdering:

Vilbjørg og Arne Rørås kunne fritt ha oppført en kårbolig på tomta i hht dagens regelverk, men da kunne ikke tomten fradeles.   Omsøkt tomteareal ligger i tilknytning til ett gammelt grustak og det arealet som er ikke vil bli brukt til bostedstomt er tenkt ført tilbake til dyrka mark.  Slik rådmannen ser saken kan søknaden knyttes til å opprettholde bosetning på gården og i grenda og kan derfor ses på som en videreføring av gårdsdriften.  Saksbehandler befarte området senhøstes 2008 sammen med søker og kan ikke se at tiltaket har noen negativ effekt i forhold til natur, landskap, eller allmennhetens rett til fri ferdsel.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.03.2009

Arkiv               

17/78/0/0

Saksmappe     

2008/1067

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 17/78 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

16/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Grete Kaalsaas’, mfl., dispensasjonssøknad, datert 05.10.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

Dispensasjonssøknadens grunngiving er av generell (allmenn) karakter og danner dermed ikke grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7.

Dispensasjon i hht søknaden vil i praksis være ending av reguleringsplanen. Endring som skal behandles etter plan- og bygningslovens § 28-1.

Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

- Søknadens kartutsnitt

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Kommunen har mottatt fra eier av hytteeiendommen GNR 17/78 på Søndre Ble Greta Kaalsaas, mfl., søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. Søknaden, datert 05.10.08. inneholder følgende tekst:

”SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ETABLERING AV STIKKVEI TIL HYTTE GNR 17/78 I LNF SONE 3 PÅ BLEFJELL § 3 KOMMUNEDELPLANEN FOR BLEFJELL 2004 – 2025

Det søkes herved om å etablere en enkel stikkvei frem til vår hytte. Som vist på tegning vil denne bli en fortsettelse av veien opp til hytte GNR 17/79.

Stikkveien vil gå langs grensen til tomt 17/79 og svinge opp mot vår hytte forbi planlagt felles borrehull og pumpe for vann. Videre vil stikkveien gå gjennom skogen hvor det er lagt ned rør for kloakk. I dette feltet er det allerede hugget, og eventuell stikkvei vil kreve minimalt med hugst. Ryddingen ble gjort når kloakk og vann rør ble lagt til hytta for å kunne komme frem med gravemaskin.

Total blir veien på ca 99 meter fra eksisterende vei (opp til hytte 17/79) til planlagt biloppstillingsplass. Den legges naturlig i terrenget og vil bli lite synlig. Planlagt biloppstillingsplass for 2 biler vil bli lagt i en naturlig senkning i terrenget i skogen nedenfor hytta vår og lite synlig. Stikkveien ender på vår tomt.

Vi søker om veien for å lette atkomst til hytta. Vår familie har eid hytta i ca 40 år, vi har stor tilhørighet til området og alle ønsker å kunne bruke hytta mest mulig. Min mor, som selger hytta til oss, er 74 år og tilgjengligheten for henne blir bedre.

Vi har dessuten planer om å ruste opp og bygge ut hytta på nær sikt - og en slik stikkvei vil gjøre dette mye enklere å realisere. Samt at vi er sikre på å få en høy utnyttelsesgrad ved lettere tilgjenglighet.

Veien vil også gjøre det lettere vedlikeholde og drifte pumpehuset for felles vann.

Vi har vært i kontakt med grunneier Rangvald Tveita som er positiv. Også naboer 17/79 og 17/4 F10 er kontaktet og er positive. For nabo 17/4/ F10 vil dette også gjøre tilgjengelighet til deres hytte bedre.

Videre har vi vært i kontakt med Anders Borge, som er godt kjent i området og vil gjøre arbeidet for oss.”

Eiendommen GNR 17/78 ligger på Søndre Ble ovenfor Blestua. Den inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til LNF Sone 3 med følgende juridisk bindende bestemmelse (§ 3.3):

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3. Det tillates ikke nye hytter.

Maks. utnyttelsesgrad er fastsatt til BYA = 100 m².

I samsvar med pbl § 7 siste ledd er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse:

Fylkesmannen i Buskerud:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon for etablering av stikkvei til hytte på Søndre Ble i Flesberg


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for etablering av stikkvei til hytte på Blefjell. Fylkesmannen ber kommunen prioritere hensynet til viktige landskaps-, natur- og friluftsinteresser i randområdene mot fjellet. Stikkveien vil redusere inngrepsfritt område. En dispensasjon vil også skape presedens, noe som kan føre til en uheldig bit-for-bit-utbygging av hytteveier i strid med intensjonen i overordnet plan. Fylkesmannen frarår kommunen å gi dispensasjon og vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 8. januar 2009 med søknad om dispensasjon for etablering av stikkvei til hytte på Søndre Ble ovenfor Blestua, gnr. 17 bnr. 78.

Det søkes etablert en nær 100 m lang stikkvei med biloppstillingsplass for to biler ved hytta. Søker uttrykker at veien vil gi lettere tilgjengelighet til hytta for et eldre familie- medlem, enklere tilkomst i forbindelse med utvidelser av hytta på sikt og lettere vedlikehold av et pumpehus for vann.

Arealet er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til LNF-område sone 3. Her tillates ikke nye hytter, men eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres.

Fylkesmannens kommentarer

I følge kommunens overordnede plan er bygging av hytteveier i dette området forbudt. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra forbudet dersom det foreligger særlige grunner som taler for dette, jf plan- og bygningsloven § 7. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot de offentlige hensyn som overordnet plan er ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges liten vekt i denne vurderingen. Kommunen må derfor foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner i dette tilfellet. Videre må en eventuell dispensasjon kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder.

Fylkesmannen viser til at kommunedelplanen har blitt til gjennom en omfattende beslutnings­prosess med bred deltakelse. I denne planen inngår det aktuelle området i en randsone mellom byggeområdene og høyereliggende deler av fjellet. I denne randsonen er det i henhold til planen ikke ønskelig med nye hytteveier.

Den omsøkte stikkveien vil redusere et inngrepsfritt område i vest med ca 80 m. De rester­ende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en nasjonal ressurs. Kommunen må gjen­nom sin arealdisponering sikre at disse naturområdene ikke blir ytterligere oppsplittet og redusert. Vi viser til Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

I det samme området ligger det også en rekke andre hytter som heller ikke har direkte veitilknytning. Vi anser at begrunnelsen for ny vei i den aktuelle søknaden er av en generell karakter som mange andre hytteeiere også vil kunne påberope seg. Etter vår oppfatning vil derfor en dispensasjon kunne skape en uheldig presedens: Dette kan resultere i en bit-for-bit­utvikling der de ulike tiltakene ikke blir sett i sammenheng og der summen av tiltak på sikt vil kunne føre til at området forringes som natur- og friluftsområde.

Fylkesmannen kan med dette ikke anbefale kommunen å gi dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon og ber om å bli hold informert om videre vedtak.”

Buskerud fylkeskommune:

”Gnr. 17 bnr. 78 - søndre Ble - søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell - uttalelse.

Det vises til brev av 08.01.2009.

Det søkes om bygging av vei på ca. 100 meter fram til hytte og biloppstillingsplass. Hytta skal også rustes opp. Eiendommen ligger på Søndre Ble ovenfor Blestua. I kommunedelplan for Blefjell er området avsatt som LNF -område sone 3. Det kommer ikke fram om dette området inngår i vedtatt reguleringsplan.

I planbestemmelsene § 3.3 kommer det fram følgende: " Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3. Det tillates ikke nye hytter."

Det kommer ikke direkte fram av paragrafen at det ikke er tillatt med bygging av nye veier. Slike tiltak er uansett uforenlig med formålet LNF -område. I overskriften til § 3 kommer det fram at det i alle LNF-­områder kun er tillatt med bygge og anlegg i forbindelse med landbruksdrift, og at kun landbruksveier er tillatt. Veien det snakk om her er en atkomstvei fram til ei hytte.

Dersom skal gis dispensasjon, må dette begrunnes ut ifra særlige grunner. Vi kan ikke se at begrunnelsen, som kommer fram i denne saken, kommer inn under det en kan kalle særlige grunner. Dersom det gis dispensasjon i dette tilfellet, kan denne saken gi presedensvirkninger i forhold til andre lignende saker.

Konklusjon.

I utgangspunktet er det ikke grunnlag for å gi dispensasjon. Dersom kommunen finner særlige grunner, og det blir gitt dispensasjon må saken oversendes kulturvernmyndighet slik at det kan bli gjennomført en arkeologisk undersøkelse.”

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

I likhet med sektororganene anser rådmannen at begrunnelsen for stikkveg i den aktuelle søknaden er av en generell karakter som mange andre hytteeiere også vil kunne påberope seg. Etter rådmannens oppfatning vil derfor en dispensasjon skape en uheldig presedens, og i praksis fungere som reguleringsendring etter plan- og bygningslovens § 28-1.

I LNF sone 3 er tomteutnyttelsen maks BYA = 100 m², inkludert uthus/ anneks på maks BYA 15 m². Det innebærer begrenset, hvis noe, utvidelsespotensial for hytten i forutsibar fremtid.

Dispensasjonssøknadens grunngiving er av generell (allmenn) karakter og danner dermed ikke grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7.

Rådmannen anbefaler utvalget å avslå dispensasjonssøknaden.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.03.2009

Arkiv               

141/4/0/0

Saksmappe     

2009/3

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 141/4 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.03.2009

17/09

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Leinæses dispensasjonssøknad, datert 22.12.08, Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger».

Avslaget begrunnes:

Søknaden inneholder ikke særlige grunner. Parkering er ivaretatt i reguleringsplanen, og aldring er i seg selv ikke særlig- men generell tilstand.

Dispensasjon i hht søknaden vil i praksis være ending av reguleringsplanen. Endring som skal behandles etter plan- og bygningslovens § 28-1. Se for øvrig sakens avsnitt «vurdering».

Vedlegg:

- Søknadens kartutsnitt

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra Morten Leinæs er mottatt følgende dispensasjonssøknad:

”«Det søkes om dispensasjon fra»: Reguleringsplan. «Det søkes om dispensasjon fra plan- og bygningsloven i medhold av § 7. Dispensasjon omfatter»: Det søker om dispensasjon fra § 10 i reguleringsbestemmelsene der det er tillatt med maks 40 meter adkomstvei til hytter. Det er ønskelig å kunne kjøre helt fram til hytta. «Hvis dispensasjon i medhold av § 7, hvilke særlige grunner foreligger»: Da det er få steder å plassere bilen i området, så er det ønskelig å få denne så nær opp til hytta som mulig. Dette må være en fordel i forhold til brøyting. Det er også en avstand på over 40 meter fram til hytta fra regulert veiende. Det legges også vekt på at adkomsten til hytta blir mest mulig tilrettelagt i forhold til universell utforming. Eldre familiemedlemmer har i dag vanskelig framkommelighet.”

Fritidseiendommen GNR 141/4 eies av Bente Marie Børresen. GNR 141/4 er innenfor reguleringsplanen for Nipeto og Gampeflå. Planen er vedtatt av kommunestyret i 2008. I medhold av reguleringsbestemmelsenes § 10 er adgang, etter vanlig byggesaksbehandling, å opparbeide atkomst fra regulerte veger inntil de enkelte hyttetomter på inntil 40 meter. Samt å avsette mindre parkeringsplasser langs regulerte veger, slik at det sikres p-plasser til alle fritidsboligene.

Søknadens hensikt er å tilrettelegge for stikkveg til GNR 141/4 fra nærmeste regulert veg. Stikkveg på ca 100 meter. jf. søknadens kartdel.

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Rådmannen anser at begrunnelsen for stikkveg i den aktuelle søknaden er av en generell karakter som mange andre hytteeiere også vil kunne påberope seg. Etter rådmannens oppfatning vil derfor en dispensasjon skape en uheldig presedens, og i praksis fungere som reguleringsendring etter plan- og bygningslovens § 28-1.

Parkeringsplass kan opparbeides i medhold av gjeldende reguleringsplanen, og aldring er ikke særlig- men generell (allmenn) tilstand.

Rådmannen anbefaler utvalget å avslå dispensasjonssøknaden.