FLESBERG KOMMUNE

 

 

 

Utvalg:

Kommunestyret

 

Møtested:

Kommunestyresalen

 

Møtedato:

19. februar

kl. 17.00

 

 

 

 

Orienteringer:

 

Kl. 17.00-17.30: info om KLP ved fylkeskontakt Hilde Kjus.

Etter orienteringen:

·         ordføreren har ordet

·         Rådmannen orienterer om ”rikets tilstand i Flesberg”.

Spørretime

 

På slutten av møtet vil rådmannen orientere om kommunens økonomiske situasjon.

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/09

Meldinger

 

PS 2/09

Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 - 2011

Odd Kåre Dalen

PS 3/09

Utbyggingsavtale mellom Lampeland utvikling DA og Flesberg kommune

Pia Øberg

PS 4/09

Gnr 137 Bnr 3-28 - Søknad om konsesjon

Arne Sørensen

PS 5/09

Gnr 67 Bnr 1,3 og 4 - Konsesjonssøknad

Anne-Liz Lande

PS 6/09

Gnr 149/1 Forslag til reguleringsplan for Hundesenter Trollerud, del av GNR 149/1. Pbl § 27-2, nr 1

Anne-Liz Lande

PS 7/09

Trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 - 2012

Knut Klev

PS 8/09

Forslag til reviderte vedtekter for SFO og endring i SFO-tilbudet fra august 2009

Sondre Kosmo Paulsen

PS 9/09

Endring av vedtekter i barnehagene.

Wenche Låg Breivik

PS 10/09

Retningslinjer for tildeling av kulturmidler- revidering.

Eirik Bakke Fosen

PS 11/09

Plan for forvaltningsrevisjon perioden 2008-2011

Oddvar Garås

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

09.02.2009

Arkiv               

033

Saksmappe     

2009/134

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

19.02.2009

1/09

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a), b) c)

Saksopplysninger:

a)    Utskrift fra kommunestyremøte 11.12.08

b)    Møteplanen for 1.halvår 2009

c)    Nyhetsbrev fra Kongsbergregionen

Vurdering:

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.01.2009

Arkiv               

F30

Saksmappe     

2008/917

Avd                 

Sosial- og barneverntjenesten

Saksbehandler

Widar Stoltz

Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 - 2011

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

04.02.2009

2/09

kommunestyret

19.02.2009

2/09

 

Rådmannens anbefaling:

1.    Flesberg kommune følger anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og bosetter 30 personer i perioden 2009 – 2011. Målsettingen er å bosette 10 personer pr. år i perioden. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.

2.    Det opprettes en engasjementsstilling som flyktningkonsulent i 2009, som har som hovedoppgave å planlegge bosettingen, slik det fremgår av saksutredningen. Utgifter knyttet til bosettingen (stilling m.v.) dekkes av inntektene ved bosetting, og det fremmes budsjettregulering for dette området ved fremleggelse av tertialrapport nr. 1 – 2009.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

Sosialsjef Widar Stoltz var tilstede.

Repr. Trygve Strand gikk inn for rådmannen anbefaling med følgende endringer/tillegg, samt et nytt pkt. 3. (endringer/tillegg er i kursiv)

1.    Flesberg kommune følger anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og har som mål å  bosette 30 personer i perioden 2009 – 2011. Målsettingen er å bosette 10 personer pr. år i perioden. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.

2.    Det opprettes en engasjementsstilling som flyktningkonsulent i 2009, som har som hovedoppgave å planlegge bosettingen, slik det fremgår av saksutredningen. Utgifter knyttet til bosettingen (stilling m.v.) dekkes av inntektene ved bosetting, og det fremmes budsjettregulering for dette området ved fremleggelse av tertialrapport nr. 1 – 2009.

3.    Endelig bosetting bestemmes når opplegg for bolig, opplæring og arbeid vurderes som tilfredsstillende.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Strands endringsforslag, foreslår komiteen enstemmig at kommunestyret vedtar Strands forslag.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

1.    Flesberg kommune følger anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og har som mål å  bosette 30 personer i perioden 2009 – 2011. Målsettingen er å bosette 10 personer pr. år i perioden. Familiegjenforeninger kommer i tillegg.

2.    Det opprettes en engasjementsstilling som flyktningkonsulent i 2009, som har som hovedoppgave å planlegge bosettingen, slik det fremgår av saksutredningen. Utgifter knyttet til bosettingen (stilling m.v.) dekkes av inntektene ved bosetting, og det fremmes budsjettregulering for dette området ved fremleggelse av tertialrapport nr. 1 – 2009.

3.    Endelig bosetting bestemmes når opplegg for bolig, opplæring og arbeid vurderes som tilfredsstillende.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har mottatt en anmodning om mottak av flyktninger i 2009 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Anmodningen går på et flerårig mottak 2009 til 2011 på 30 personer. Familiegjenforente kommer i tillegg.

Det har vært gjennomført et informasjonsmøte mellom Flesberg kommune og IMDI.

 

Bistand til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I anmodningen fra IMDI påpekes det et behov for en ny nasjonal dugnad for å løse bosettingsbehovet. Antall personer hver kommune anmodes å motta er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere. Fordelingen skjer i samarbeid med KS og IMDI i tråd med samarbeidsavtalen. Grunnet økt behov forespørres noen flere kommuner i år enn tidligere..

 

Flesberg kommune har ikke hatt bosetting av flyktninger på flere år. Ved forrige bosetting ble det vedtatt en plan for mottak av flyktninger, vedtatt av kommunestyret i møte 01.11.01, sak 0069/01.

Denne planen tar for seg mål for flyktningmottak, introduksjonsordningen, konkret mottaksplan med mer.  Det har ved tidligere anmodninger til Flesberg kommune vært signalisert viktigheten av å fokusere på etablerte samarbeid, mulig interkommunalt prosjekt, m.m. Bosetting av flyktninger er noe som forutsetter godt samarbeid mellom flere kommunale tjenester, lag og organisasjoner og ikke minst innbyggere i kommunen.

 

Når en kommune får slik anmodning fra IMDIR skal kommunen konkret ta stilling om det skal være et kommunalt mottak, antall flyktninger, skal det i tillegg være familiegjenforente, tidsperspektiv. Det er også viktig at en organiserer mottaket i flere faser og lager en plan utfra lokal forutsetning.

 

Anmodningen fra IMDIR tilsier 30 flyktninger over perioden 2009 til 2011. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Familiegjenforeninger er vanskelig å tallfeste. Flesberg kommune må ta stilling til om en ønsker i hovedvekt familier og/ eller enslige. Det er også mulig å forespørre om opprinnelse land. Ved slike vurderinger er det viktig at kommunen vektlegger begreper som integrering, kommunalt tjenestetilbud, lag og organisasjoner, erfaringer fra småkommuner med mottak, m.m. Bakgrunn må selvsagt være hvordan Flesberg kommune på best mulig måte kan ivareta de flyktninger som kommer.

 

Lov om Introduksjonsordning skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene.

De kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet.

Vurdering:

Hva må kartlegges før mottak av flyktninger?

Det er viktig å se et mottak av flyktninger i Flesberg i en modell over flere år. Skal vi bygge opp en kompetanse og ha en viss systematisk tilnærming, bør vi kunne dra nytte av erfaringer vi gjør i første runde av et flerårig mottak. Konkret menes å høste av erfaringer i 2009 på en slik måte at kommunen har etablert en organisasjon som bedre kan ivareta et mottak i 2010 og 2011

Hvis de andre Numedalskommuner i løpet av 2009 vedtar mottak av flyktninger kan dette åpne for et mulig interkommunalt prosjekt. Flesberg kommune sin plan for mottak av flyktninger er et godt utgangspunkt for videre arbeid.

 

Før mottak bør en kartlegge mulighet for boliger. Kommunen disponerer i liten grad kommunale boliger. Her må det kartlegges i forhold til det private utleiemarkedet. Det bør også vurderes om det er mulighet for et samarbeid i forhold til utbyggere, Husbanken m.m. Dette kan også gi andre positive effekter til for eks. næringslivet. M.h.t boliger bør en tenke sentrale løsninger, og ikke spredt, da det kan gi bedre integrering og mer effektiv tjenesteoppfølging.

 

Det kommunale tjenestetilbudet med helsetjenester, grunnskole, voksenopplæring, barnehagetilbud er en viktig faktor. Her har kommunen gode erfaringer med kjøp av tjenester i Kongsberg på voksenopplæring. Avhengig av antall flyktninger må det vurderes behov for tilsetting av lærere eller inngås avtaler om kjøp av undervisningstjenester. Dersom det blir mange elever, kan det være aktuelt for kommunen å stå for undervisningen selv i grunnskolen.

 

Sysselsetting og mulighet for arbeid og aktivitet må også vektlegges. Muligheter for arbeids–/ praksisplasser i Numedal er begrenset. Her er også aktivitetsbegrepet viktig i forhold til å engasjere lag og organisasjoner m.v..

 

Hvordan organisere mottak Flesberg?

Flesberg kommune bør tenke interkommunalt der det er formålstjenelig. Flesberg kommune er kjent med at Rollag kommune har fått henvendelse fra IMDI, men ikke konkret anmodning. Slik anmodning skal foreligge i Nore og Uvdal kommune. Likeså er det i Kongsberg kommune et større kommunalt apparat m.m. som kan være viktig, særlig i forhold til skole – opplæring.

Ved et eventuelt interkommunalt prosjekt må det være formålstjenlig ut fra både bruker- og tjenesteyterhensyn. Videre at det ikke legges opp til en statisk modell hvor lokale forutsetninger ikke ivaretas. Dette må det jobbes videre med.

NAV Numedal har fått tillagt ansvar for flyktningarbeid (som en del av tidligere interkommunal sosial og barneverntjeneneste). Her er ikke tildelt noe ressurs i NAV Numedal til dette området.

Når flere kommunale tjenester blir berørt, er det viktig med klare ansvarslinjer og forpliktelser. Herunder vil det også bli en utfordring for en liten kommune der det er få funksjoner å spille på.

Kompetanse innen flyktningarbeid kan en nok ikke si at Flesberg kommune har i sin organisasjon. Det bør engasjeres en flyktningkonsulent som kan arbeide med mulige organisatoriske løsninger.

 

 

Når det gjelder økonomi, så gis det et integreringstilskudd i en 5 årsperiode som pr. juli 2008 er kr. 515.000,- pr. voksen person (barn kr. 495.000,-). I tillegg gis det norskopplæringstilskudd på kr. 98.430,- i samme periode.

 

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune følger anmodningen om bosetting av flyktninger fra IMDI på 30 flyktninger i perioden 2009 til 2011. Dette fordelt med et antall på 10 pr. år. I tillegg kommer eventuelle familiegjenforeninger. Det er ønskelig med familier, og personer av samme nasjonalitet.

 

Det bør legges opp til at første mottak skjer fra 01.08.09, og at mottak de kommende år (2010 og 2011),skjer i samme periode på året.

 

Sentralt i rådmannens vurdering er det at også Flesberg kommune må bidra i forhold til oppfyllelse av den samarbeidsavtalen som kommunesektoren (KS) og staten har inngått. Forutsetningene for å kunne bosette flyktninger bør ikke være verken spesielt dårligere eller bedre enn en god del andre kommuner som mottar flyktninger. Boliger er naturlig nok et sentralt tema, og her kreves det et grundig forarbeid før mottak.

 

Rådmannen vil anbefale at det engasjeres en flyktningkonsulent på prosjektbasis i 2009, som kan utarbeide et prosjekt i forhold til mottak av flyktninger. Herunder organisering av kommunale tjenester, praktiske avklaringer i forhold til boliger, skoletilbud, og muligheter for interkommunalt samarbeid. Dette planleggingsarbeidet må være ferdigstilt til 01.05.09.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.01.2009

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2005/1840

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Utbyggingsavtale mellom Lampeland utvikling DA og Flesberg kommune

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.02.2009

1/09

kommunestyret

19.02.2009

3/09

 

Rådmannens anbefaling:

 

1.    Det foreliggende forslaget til utbyggingsavtale mellom Lampeland Utvikling DA og Flesberg kommune, vedtas.

2.    Kommunens kostnader som følger av avtalen belastes inntil videre på investeringsbudsjettets prosjekt ”Ny vei i Skartumlia inkl. vann/avløp”. Rammene  for dette prosjektet justeres ved neste rullering av økonomiplan eller ved behandling av tertialrapport nr. 1 i 2009.

3.    I medhold av Veglovens § 5 tar Flesberg kommune opp veg i Furulia som kommunal veg.  

Behandling i formannskapet 05.02.2009:

Repr. Eilev Bekjorden gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endringer:

Forslag til pkt. 3.2 i avtalen strykes. Som følge av dette strykes rådmannens anbefaling pkt. 2.

Repr. Oddvar Garås foreslo endring/tillegg (i kursiv)  i forslag til avtale pkt. 3.1:

3.1 Vilkår for salg av eiendommer

Kommunen forplikter seg til ikke å legge tomter eller arealer i sitt byggeområde, Lampeland Øst, ut for salg senest 31.12.15 eller før det er solgt 30 tomter i Furulia Lampeland Sør.

Det ble først votert over Garås sitt endring/tilleggsforslag pkt. 3.1 som ble enstemmig vedtatt.

Det ble deretter votert over Bekjordens forslag som ble enstemmig vedtatt.

Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar formannskapets endringsforslag.

Anbefaling i formannskapet 05.02.2009:

1.    Det foreliggende forslaget til utbyggingsavtale mellom Lampeland Utvikling DA og Flesberg kommune, vedtas med endringer.

2.    I medhold av Veglovens § 5 tar Flesberg kommune opp veg i Furulia som kommunal veg.  

Vedlegg:

Forslag til utbyggingsavtale mellom Lampeland Utvikling DA og Flesberg kommune

 

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok 02.11.06 reguleringsplan for boligfeltet ”Furulia – Lampeland sør – gnr. 111/19”. Utbygger i området er Lampeland Utvikling DA, representert ved Tom Roger Svendsrud. Det tør være kjent at utbyggingen er godt i gang, og at utbygger har lagt ned betydelige ressurser i å etablere infrastrukturen for boligområdet. De første boligene i området er også under oppføring.

Naboeiendom nord for dette boligområdet er Flesberg kommunes eiendom der det er regulert et boligområde i reguleringsplanen ”Lampeland øst”, som ble vedtatt i 2003. Til kommunens boligområde er det regulert inn en hovedadkomstvei fra det eksisterende boligområdet i Skartumlia.

I prosessen med behandling av Furulia-planen var det et tema at realisering av hovedadkomsten for boligområdet (fra RV40) ville bli for dyr i første fase av utbyggingen. På den bakgrunn ble spørsmålet om realisering av adkomstvegen fra Skartumlia gjennom kommunens eget boligområde brakt inn i saken. Dette også ut fra tanken om en helhetlig utvikling infrastrukturen for hele området.

 

Fra saksutredningen til kommunestyrets sluttbehandling av reguleringsplanen for Furulia siteres følgende:

”Ved vedtak om offentlig ettersyn i FUP-sak 48/06 vedtok utvalget at rådmannen innen sluttbehandling av planen skulle fremme en egen kommunestyresak om realisering av atkomstvei til Furulia via Skartumlia. Rådmannen har ikke fullført dette, men fremmer likevel reguleringsplanen til sluttbehandling.

Planen regulerer hovedatkomst fra Rv40 nord for HS-senteret. Det betyr at denne muligheten ligger der. Men regulanten ønsker en enklere og mindre kostbar løsning ved oppstart av prosjektet. I praksis vil derfor ikke Furulia bli realisert før vegspørsmålet via Skartumlia er løst. Rådmannen prioriterer å finne en snarlig løsning på dette.”

 

Når planen for Furulia ble vedtatt inneholdt den derfor en rekkefølgebestemmelse som sier følgende:

 

a)    Krav til ny adkomstveg

Midlertidig adkomst via Skartumlia tillates for inntil 20 tomter samt KS3. Ny adkomstveg, H1, skal være etablert før de resterende tomtene tas i bruk.

 

Etter forutgående anbudsrunde der det kun kom inn ett anbud fikk kommunestyret forelagt seg sak i møte den 10.05.07, som en oppfølging av spørsmålet om atkomstveg. Fra møteprotokollen siteres følgende:

”Kommunestyret diskuterte saken. Kommunestyret vedtok enstemmig å avslå anbudet med følgende begrunnelse: Anbud fra BAS anlegg avvises på grunn av pris og at det ikke var konkurrerende anbud slik at pris kunne sammenlignes.

Vedtak i kommunestyret 10.05.2007:

Anbud fra BAS anlegg avvises på grunn av pris og at det ikke var konkurrerende anbud slik at pris kunne sammenlignes.”

 

Etter dette begynte kommunen et arbeid med å prosjektere atkomstvegen på nytt, men dette dro ut i tid p.g.a. manglende planleggingskapasitet. Lampeland Utvikling DA på sin side så seg nødt til å starte opp anleggsarbeidene i området, og da fokusere mot den opprinnelige hovedatkomsten (fra RV40). Underveis har det vært dialog om en utbyggingsavtale i og med at det har vært usikkerhet om når, og om, atkomsten via Skartumlia ville bli realisert. I en slik avtale har det også vært et ønske om å stadfeste det som har vært uskreven politikk i kommunen om at kommunen ikke skal drive i konkurranse på boligutvikling, så lenge det fins private aktører i et område som kan dekke behovet. Likeledes har formålet med en utbyggingsavtale vært å få til en helhetlig prosess med byggingen av infrastrukturen til beste for verdiutviklingen i begge de to områdene.

Drøye 2 år etter at reguleringsplanen for Furulia ble vedtatt kunne kommunestyret den 11.12.08 behandle, og vedta, det nye anbudet for atkomstvegen via Skartumlia. Dette etter en forutgående anbudsrunde der det denne gang var 11 anbydere. Arbeidene med vegen er nå påbegynt.

For kommunens eget boligområde (reg.plan Lampeland øst) er det foreløpig ikke foretatt noen form for prosjekteringsarbeide eller kalkyler som kan gi noen indikasjoner på hva eks. tomtepriser m.m. i dette området kan bli.

Vedlagt følger et fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale som skal sikre en helhetlig og planmessig utvikling av de to boligområdene. Avtalen skal også sikre effektiv fremdrift, og gi begge parter forutsigbarhet om utviklingen i årene fremover.

 

De respektive reguleringsplaner med bestemmelser vedlegges, men det henvises til Flesberg kommunes nettside der begge de aktuelle planene forefinnes i oversikten over vedtatte reguleringsplaner.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at utbyggingsavtalen mellom Lampeland Utvikling DA og Flesberg kommune vedtas.

 

Forslaget til utbyggingsavtale stadfester samarbeidet om utviklingen av infrastrukturen for boligutviklingen på Lampeland i et langsiktig perspektiv. Det er et prinsipielt viktig spørsmål i hvilken grad kommunen skal bidra finansielt til gjennomføringen av private utbyggingsprosjekter. Den tradisjonelle rollefordelingen er jo at kommunen overtar infrastrukturen når denne er ferdig.

Rådmannens vurdering er at denne saken må behandles særskilt ut fra den rekkefølgebestemmelse som er vedtatt i reguleringsplanen. Videre er det slik at de to reguleringsplanene forutsetter en helhetlig (felles) løsning på infrastrukturen. Begge de to boligområdene vil tjene på en planmessig og forutsigbar utbygging. Kommunen, i rollen som grunneier, vil m.a.o. ha en langsiktig gevinst av at Lampeland Utvikling DA lykkes med sin utbygging. På den bakgrunn er det naturlig at kommunen bidrar noe.

 

Under behandlingen av reguleringsplanen for Furulia ble det fremmet forslag om at kommunen også burde legge ut tomter i sitt område når man realiserer atkomstvegen fra Skartumlia. Rådmannen vurderer det som usannsynlig i dagens marked å kunne utvikle to områder ved siden av hverandre på Lampeland, og vil sterkt fraråde dette. Verken kommunen eller Lampeland Utvikling DA vil antakelig over tid kunne binde såpass mye kapital som kreves i en situasjon der man skal konkurrere. Det er så langt heller ingen kostnadsoverslag over hva byggingen av infrastrukturen i kommunens område vil koste, så det er langt frem til man kan si at man har byggeklare tomter i kommunens område. Det er også helt umulig å si hva disse vil koste. Rådmannen anbefaler derfor at kommunen gjennom utbyggingsavtalen sikrer en god og langsiktig løsning på infrastrukturen gjennom hele området. Det vil for kommunens del sikre den beste verdiutviklingen.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

137/3/0/0

Saksmappe     

2009/11

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 137 Bnr 3-28 - Søknad om konsesjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.02.2009

1/09

kommunestyret

19.02.2009

4/09

 

Rådmannens anbefaling:

I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Kjetil Grøterud og Nina Gravingen, Myntgt. 26, Kongsberg konsesjon på erverv av Nedre øygarden, Gnr 137 Bnr 3 - 28, i Flesberg kommune.

Vedlegg:  Søknad om konsesjon.

Saksopplysninger:

Kjetil Grøterud og Nina Gravingen, Myntgt. 26,  Kongsberg, søker om konsesjon på Gnr 137 Bnr 3 - 28, Nedre Øygarden, i Flesberg kommune.  Selger er Knut Stengelsrud.  I følge Konsesjonsloven er eiendommen konsesjonspliktig ved salg utenfor en eventuell odelsrekke når eiendommen har et samlet areal over 100 daa eller når mer en 20 daa av arealet er dyrket.  Det hviler odel på eiendommen.

Øverby Skog AS har foretatt takst over eiendommen.

Eiendommens totale areal er på 172 daa. Som fordeler seg slik:                                                  Innmark                        67 daa                                                                                             Skog                                    152 daa

Innmarka består av et fulldyrket jordareal der det dyrkes korn.

Skogen ligger i en teig sør for eiendommen, det foreligger ikke skogplan.  Den er hogd i de nedre partiene og det som står igjen er tyngre tilgjengelig.  Det er furu som er hovedtreslag.

Det utøves jakt på elg på eiendommen gjennom organisert grunneierlag. 

Det finnes følgende bebyggelse på eiendommen:

            Våningshus fra 1982              Total BTA 235 m² inkl kjeller Mye slitasje                Sidebygning ”veslehuset”    BTA 29 m²                             Dårlig stand                            Låve fra før 1763                   BTA 80 m²                             Dårlig stand

Takst er satt til kr. 1.500.000,-                                             

Kjøpesummen er kr. 1.500.000,-.

Vurdering:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

1.    om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

2.    om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

3.    om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

4.    om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Kjøpesummen er satt til takst.  Rådmannen finner derfor ingen grunn til å stille spørsmål ved kjøpesummen. 

Rådmannen finner heller ingen grunn til å stille spørsmål med søkeres formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

1.    fremtidige generasjoners behov

2.    landbruksnæringen

3.    behovet for utbyggingsgrunn

4.    hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

5.    hensynet til bosettingen

Rådmannen mener at søkere ved å tilflytte eiendommen og restaurere/oppgradere denne vil oppfylle kriteriene i lovens formål.

Søker må rette seg etter krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.02.2009:

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.02.2009:

I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Kjetil Grøterud og Nina Gravingen, Myntgt. 26, Kongsberg konsesjon på erverv av Nedre øygarden, Gnr 137 Bnr 3 - 28, i Flesberg kommune.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2009

Arkiv               

67/1/0/0

Saksmappe     

2008/1312

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 67 Bnr 1, 3 og 4 - Konsesjonssøknad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.02.2009

2/09

kommunestyret

19.02.2009

5/09

 

Rådmannens anbefaling:

1.         I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Terje L. Hansen, Granittveien 3 F, 3615 Kongsberg konsesjon på erverv av Dusterud, Gnr 67 Bnr 1, 3 og 4 i Flesberg kommune.

2.         Søker må rette seg etter de krav Konsesjonsloven setter til bo- og driveplikt av eiendommen.

 

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.02.2009:

Komiteen for næring og ressurs anbefaler enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.02.2009:

1.         I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Terje L. Hansen, Granittveien 3 F, 3615 Kongsberg konsesjon på erverv av Dusterud, Gnr 67 Bnr 1, 3 og 4 i Flesberg kommune.

2.         Søker må rette seg etter de krav Konsesjonsloven setter til bo- og driveplikt av eiendommen.

Vedlegg:  Søknad om konsesjon.

Saksopplysninger:

Terje L. Hansen, Granittveien 3 F, 3615 Kongsberg, søker om konsesjon på Gnr 67 Bnr  1, 3 og 4, Dusterud, i Flesberg kommune.  Selger er Liv Selvig.  I følge Konsesjonsloven er eiendommen konsesjonspliktig ved salg utenfor en eventuell odelsrekke når eiendommen har et samlet areal over 100 daa eller når mer en 20 daa av arealet er dyrket.  Det hviler odel og bo- og driveplikt på eiendommen.

Øverby Skog AS har utført verdivurdering av eiendommen.

Eiendommens totale areal er på 557 daa i en teig beliggende rundt gården.  Arealet fordeler seg slikt:           

            Produktivt skogareal  464 daa                                                                                             Annet areal 93 daa.

Det foreligger skogplan for eiendommen fra 2004, gjennomført av selskapet FORAN.  Verdivurderingen av eiendommen bygger på skogbruksplanen, samt befaring i skogen.

Det utøves jakt på elg på eiendommen gjennom organisert grunneierlag. 

Det finnes følgende bebyggelse på eiendommen:

            Våningshus fra 1994              bruksareal 102 m².     2 etg    bra stand                                Garasje fra 1995                    grunnflate 31 m².        1 etg    bra stand                                Stabbur fra ca. 1790              grunnflate 21 m².        2 etg    bra stand                                Driftsbygning fra ca. 1996     grunnflate 72 m².        1 etg    bra stand                                Låve m fjøs byggeår ukjent            grunnflate 56 m².        1 etg    behov for vedlikehold

Taksten er satt til kr. 2.310.000,-.

Kjøpesummer er kr. 2.170.000,-.

Vurdering:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

1.    om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

2.    om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

3.    om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

4.    om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Salgssummen er til litt under takst.  Rådmannen finner derfor ingen grunn til å stille spørsmål til salgssummen.

Selv om kjøper oppgir at han ikke har annen kvalifikasjon enn sommerjobb i skogen, så er Dusterud med sine 557 daa ikke noe stort bruk,  rådmannen finner derfor ingen grunn til å stille spørsmål med søkers formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

6.    fremtidige generasjoners behov

7.    landbruksnæringen

8.    behovet for utbyggingsgrunn

9.    hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

10.  hensynet til bosettingen

Rådmannen mener at søker ved å tilflytte eiendommen vil oppfylle kriteriene i lovens formål.

Søker må rette seg etter krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2007/270

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 149/1 Forslag til reguleringsplan for Hundesenter Trollerud, del av GNR 149/1. Pbl § 27-2, nr 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.02.2009

7/09

kommunestyret

19.02.2009

6/09

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret i Flesberg vedtar – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2, nr.1 – Reguleringsplan for Hundesenter Trollerud, del av GNR 149/1.

Planmaterialet; kart og bestemmelser, er sist revidert 15.01.09.

Behandling i fast utvalg for plansaker 03.02.2009:

Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 03.02.2009:

Kommunestyret i Flesberg vedtar – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2, nr.1 – Reguleringsplan for Hundesenter Trollerud, del av GNR 149/1.

Planmaterialet; kart og bestemmelser, er sist revidert 15.01.09.

Vedlegg:

-       Oversiktskart

-       Reguleringskartet, datert 15.01.09 (forminsket fra A3 til A4)

-       FUP-sak 43/08

Saksopplysninger:

Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av ar plan & landskap v/landskaps­arkitekt Anne Ribberud, på opp­drag fra grunneier Anne Lill Kvam. Planen omfatter del av Kvams eien­dom Trollerud gård GNR 149/1.

Regulanten opplyser:

”Planområdet ligger mellom Numedalslågen og Rv 40 ca 10 km nord for Kongsberg. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidet landbruksformål ved drift av hundeskole. Området er i kommuneplanens areal del avsatt til LNF-område. For å legge til rette for etablering av kurssenter for hundeskole med kurshall og treningsbaner er det ønskelig å ta ut grusmasser i deler av området. Dette vil gi bedre utnyttelse av arealene. Det er derfor satt av et areal med rekkefølgebestemmelse som midlertidig masseuttak. Grusmassene foreslås tatt ut fra nord med midlertidig avkjøring ved busslomme rett over for Belgen. I etterkant av grusuttaket vil det bli etablert voll med beplantning mot riksvegen som vil skjerme for trafikkstøy. Kursområdet vil bli liggende 4 - 5 m lavere enn riksvegen.

Hundesenteret omfatter kursvirksomhet både som kvelds/dagskurs, og kurs over flere dager med mulighet for overnatting. Overnattingen er tenkt løst i campinghytter, og det er behov for et driftssenter med serviceanlegg for hyttene og hall og kontor/ kurslokale.

Gårdstunet på Trollerud et svært sjarmerende tun med gamle bygninger. Kulturminnemyndighetene har definert tunet til å ha verneverdi. Bygningene skal settes i stand, og skal delvis benyttes til virksomheten i hundeskolen, bl.a. som kurslokale.

Det er området nord for gårdstunet som er egnet for hundesenter. For å oppnå hensiktsmessige sammenhengende arealer, og skjerming for trafikkstøy fra Rv 40, er det foreslått å ta ut grusmasser i området mellom jordet og riksvegen ned til nivå med dagens jorde. Dette vil gi mulighet for å arrondere området til gode sammenhengende uteområder med grus- og gressbaner i tilknytning til ny driftsbygning. Grusuttaket er midlertidig og masser fra dette vil også bli benyttet til voll mot riksvegen som skjerming.

Området er avsatt til LNF-område i kommuneplan for Flesberg vedtatt i Flesberg kommunestyre 27. 06. 05. Området inn­går ikke i tidligere godkjent regulerings­plan.

Det har vært drøftet hvorvidt tiltaket kan gå inn under formålet Landbruk pluss. Dette er klart et spørsmål om skjønn. Ulike formål har vært vurdert, men en har endt opp med å definere området til spesialområde med formål hundesenter. Spesialområder er en samlesekk for områder som ikke naturlig inngår under de øvrige kodene.

For å unngå en diskusjon om hvilke tiltak som kan tillates i området er det klart slått fast i bestemmelsene at det kun tillates tiltak som kan knyttes til hundesenteret eller til drift som hører inn under gårdsbruket.

Krysset med riksvegen har behov for noe opprusting ift frisikt ved mer trafikk enn til gårdsbruket.

Området ligger 170 – 180 meter over havet og omfatter ca 172,5 daa. Planområdet omfatter gårdstunet med gammel og ny bebyggelse, jorder, nylig uthogde skogsområder mot riksvegen og en skråning ned mot elva med store trær og kratt. Gårdstunet er idyllisk og vakkert.

Eksisterende bebyggelse er plassert i et firkanttun, og har i alle år vært et vakkert syn for forbipasserende, med elva som bakgrunn, fine gamle bygninger og en brønn.

Kunngjøring av oppstart av planarbeidet er varslet i Laagendalsposten. Overordnede myndigheter, naboer og berørte er varslet ved brev datert 3. februar 2007. Saken ble drøftet i Planforum i regi av Buskerud Fylkeskommune i august 2007.”

Kommunens faste utvalg for plansaker behandlet reguleringsforslaget sist i møte den 01.07.08, som FUP-sak 43/08. Utvalgets vedtak:

”Det faste utvalg for plansaker finner grunn til å fremme reguleringsforslaget for Hundesenter Trollerud, del av GNR 149/1 etter plan- og bygningslovens § 30. Med unntak av aviskunngjøringer i forbindelse med offentlig ettersyn og vedtatt reguleringsplan, skal alle kostnader bæres av forslagstiller.

Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for Hundesenter Trollerud, del av GNR 149/1, ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1 nr 2. Før offentlig ettersyn skal oversiktskart være innarbeidet i reguleringskartet, og kulturmyndighetenes krav angående forhistorisk ”grop være i tilstrekkelig grad ivaretatt.

Kart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert 25.04.08.”

Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, NVE Region Sør (RS) og Statens vegvesen, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelse ble satt til 10.11.08.

Det er kommet inn 4 uttalelser til reguleringsforslaget.

Fylkesmannen:

”Flesberg kommune - Hundesenter Trollerud - del av gbnr 149/1 - ­uttalelse til forslag til reguleringsplan

Vi viser til brev av 24. september 2008.

Miljømessige forhold:

Eiendommen ligger i LNF-område i kommuneplan ens areal del. I planforslaget foreslås et spesialområde for hundeskole der det tillates hall, grus- og gressbaner og hytter som skal kunne benyttes av kursdeltakere til overnatting. Forslaget åpner også for midlertidig masseuttak for å legge terrengmessig til rette for etablering av anleggene. Det gamle gårdstunet og omkringliggende arealer foreslås regulert til landbruksformål.

Fylkesmannen har tidligere ved brev av 14. mars 2007 avgitt uttalelse ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Vi hadde i denne forbindelse merknader til et foreløpig forslag til reguleringsplan. Planforslaget er nå delvis endret i tråd med våre tidligere merknader.

Store deler av det planlagte hundesenteret vil ligge innenfor kommuneplanens byggeforbuds­sone på 75 meter langs vassdrag. Vi viser til at Lågen er et vassdrag av regional verdi og at arealene langs elva representerer viktige landskaps-, natur- og rekreasjonsverdier. Vi er derfor i utgangspunktet skeptiske til større terrenginngrep og nye bygge- og anleggstiltak i det smale området mellom riksveien og elva.

Gjennom reguleringsbestemmelsene er det imidlertid fastsatt at permanent bebyggelse skal lokaliseres minst 75 m fra elvekanten. Campinghyttene skal plasseres minst 40-50 m fra elva, noe som vil være i god avstand fra elveskråningen. I dette området anser vi at dette vil være tilstrekkelig for å sikre natur-, landskaps- og friluftskvaliteter.

Øst for hundesenteret er det avsatt en stripe på 10-15 meter skogbruksformål langs elva. Fylkesmannen vil sterkt anbefale at dette beltet utvides til ca 25 meters bredde for å sikre vassdragsinteressene. Vi kan heller ikke ut fra illustrasjonsplanen se at en øking av bredden på grøntdraget langs elva vil være i konflikt med fremtidig ønsket bruk. Ut fra terrengmessige hensyn kan det være aktuelt å vurdere om gangstien stedvis bør legges på oversiden av selve elveskråningen.

Spesialområdet for hundsenter er ett sted trukket helt ned til elvekanten, der det på plankartet er påført grillplass/samlingssted. Fylkesmannen ber om at arealene nærmest elva vises som sammenhengende grøntområder. For det aktuelle området ved elva kan det gjennom reguleringsbestemmelsene åpnes for spesielle tilretteleggingstiltak. I foreliggende forslag er det utarbeidet en bestemmelse til spesialområde friluftsområde der det åpnes for gangstier, grillplass og badeplass. Dette formålet er imidlertid ikke vist på plankartet.

Til slutt vil vi be om at det utarbeides reguleringsbestemmelser med sikte på å ivareta kant­vegetasjon langs elva.

Landbruks- og næringsmessige forhold:

Vi viser til møte om saken 23. august 2007.

Vi ser det som positivt at dyrka marka på eiendommen i hovedsak blir regulert til jordbruksformål samtidig som man kan få etablert hundesenter med tilhørende anlegg og grusuttak på områder som i dag i hovedsak ikke består av dyrka mark. Vi kan derfor ikke se at forsalget til reguleringsplan kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonale eller regional karakter.

Fylkesmannens øvrige avdelinger har ikke vesentlige merknader til planforslaget.”

Fylkeskommunen:

”Hundesenter Trollerud - del av gnr 149 bnr 1 i Flesberg kommune ­reguleringsplan til offentlig ettersyn

Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplan for gbnr. 149/1 i Flesberg kommune til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 27-1.

Planfaglig uttalelse - anbefalt planutforming

Hensikten med planen er å legge til rette for hundesenter mellom Numedalslågen og Rv. 40 ca. 10 km nord for Kongsberg. Plan området på ca 172 dekar består av gammel og ny bebyggelse, jorder, skogsområder og en skråning ned mot elva. Forslaget er i motstrid med kommuneplanens LNF-formål

Ettersom tiltaket berører nasjonale og regionale interesser og er i strid med overordna planer, er det positivt at tiltaket ble drøftet på regionalt planforum 23.06.07. Det ble blant annet nevnt at det gamle firkanttunet er verneverdig. I forhold til fylkeskommunens ansvar for kulturminner, regulerer planforslaget det gamle tunet til spesialområde bevaring. Gravrøysa som er avdekket bevares ved at inngrepene i terrenget forskyves nordover.

Atkomst fra Rv 40, byggegrense mot Numedalslågen og flomfare er tema som er vurdert. Ny driftsbygning er forskjøvet mot riksvegen for å opprettholde 75 meters bygge grense mot Lågen. Det etableres voll mot vegen og det reguleres ett kryss med frisiktsoner mot riksvegen. Flomfaren er vurdert som minimal i forhold til en 200-års flom.

Planmaterialet er generelt godt med bl.a. snitt og bilder, som gjør planforslaget informativt og lettfattelig. Tegnforklaringa bør likevel oppgi ekvidistanse og riktig nummerering av formål. Bestemmelse 5.1.2 kan for eksempel spesifisere krav til materialer og farger for å tilpasse ny bebyggelse til gammelt miljø.

Planfaglig saksbehandler: Espen Utne

Automatisk fredede kulturminner:

Ovennevnte planområde er tidligere registrert av oss, se brev av 16.08.2007.
I reguleringsbestemmelsene § 5 - spesialområder står det under 5.4 bevaring av anlegg i forbindelse med gravrøysa. Denne betegnelsen er også brukt på reguleringskartet. Dette bør forandres til spesialområde for bevaring, men med samme type skravur og med id nummer.

Det bør i tillegg fremgå av kommunens vedtak at dersom det under anleggsarbeidet skulle framkomme automatisk fredete kulturminner må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. kulturminneloven § 8, 2. ledd.”

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE):

”Offentlig ettersyn - Forslag til reguleringsplan for Hundesenter Trollerud - Del av Gbnr 149/1 i Flesberg kommune

Vi viser til brev av 24.9.2008 med reguleringsplan for Hundesenter på Trollerud. PIanområdet ligger mellom Rv 40 og Numedalslågen. Det er planlagt noe ny bebyggelse og tilrettelegging for kursvirksomhet.

Det er positivt at driftsbygningen er planlagt lagt slik at den ikke kommer i konflikt med kommunens byggeforbud på 75 meter langs Numedalslågen. Det er videre positivt at det er en bestemmelse som ivaretar at flomfaren blir vurdert før driftsbygningen kan bygges. NVE mener at de samme forholdene må gjelde for anlegging av campinghytter. Det er i planen tenkt at campinghyttene er av midlertidig karakter. På illustrasjonsplanen er det tegnet inn 12 campinghytter, og i bestemmelsene er det regulert at de ikke kan legges nærmere Lågen enn 40 meter eller 50 meter dersom det skal legges inn vann. NVE stiller spørsmål ved at slike campinghytter planlegges som midlertidige. NVE ser ingen grunn til at kommunens byggeforbud i 75 metersbeltet til Numedalslågen skal fravikes. Det er viktig at kommunen ikke bygger verdier inn i flomutsatte områder, jf pbl § 68. NVE foreslår derfor at bestemmelsen som skal ivareta flomsikkerheten for driftsbygningen også gjøres gjeldene for campinghyttene.

Ut fra NVEs vassdragsnivellement og vurderinger av flomforholdene i Numedalslågen mener NVE at dersom nye bygninger blir liggende mer enn 6 meter over normalvannstand trengs det ikke gjøres nærmere vurderinger av flomforholdene. Dersom planlagt bebyggelse blir liggende lavere enn dette må flomforholdene utredes nærmere, slik at nivået for en 200 årsflom kan beregnes. Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare.

Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon eller veiledning ved behov og ber om å bli holdt orientert om det videre arbeidet.”

Statens vegvesen:

Pbl § 27-1 - nr. 2 - offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Hundesenter Trollrud - del av gnr. 149 - bnr. 1 i Flesberg kommune

Vi viser til kommunens brev av 24.09.2008.

Det forutsettes at området kun skal ha en atkomst som utformes som vegkryss mot riksvegen.

Fremtidig voll sør for krysset må ikke komme i konflikt med siktkrav i frisiktsonen.

Vi minner om at må inngås egen avtale med Vegvesenet om gjennomføring av tiltak som berører riksvegen.”

Regulantens kommentarer til innkomne uttalelser:

”REGULERINGSPLAN FOR HUNDESENTER TROLLERUD, DEL AV GNR 149/1, SVENE, FLESBERG KOMMUNE.

Innkomne merknader til planforslaget er vurdert. Det er greit for tiltakshaver å etterkomme en del av de ønskene som fremkommer i merknadene. Vi går gjennom endringer som det er ok å tilpasse i planene.

Fylkesmannen i Buskerud:

Belte langs med elva er lagt som friluftsområde med tillatelse til etablering av sti, grill og badeplass. Bredden er ikke utvidet da arealet på en god del av strekningen allerede er etablert som dyrka mark. Gangstien kan tilpasses etter behov – vi har lagt dette inn i bestemmelsene. Arealet som var avmerket som spesialområde hundesenter helt ned til vannkanten kan også erstattes med friluftsområde. Vi foreslår en reguleringsbestemmelse som sikrer kantvegetasjonen – både med tanke på at den skal eksisterende, men også som sikkerhet mot erosjon ved flom.

Statens vegvesen:

Vi kan ikke se motsetninger i merknaden fra vegvesenet.

Buskerud fylkeskommune:

Ekvidistanse er påført og nummerering av formål er sjekka. Teksten er endret. Litt usikker på intensjonen – men har søkt å etterkomme den.

NVE

Ønsker ikke campinghyttene i 75 m sona mot Lågen. Hyttene vil bli liggende forholdsvis nær Rv 40 ved en slik flytting, og lokaliseringen vil bli mindre gunstig på flere måter. En ønsker tillatelse til å bruke det området som nå er foreslått.

Reguleringsbestemmelsen er endret slik at kravet er gulvhøyde minimum 6 m over normalvannstand.

Vi vedlegger et forslag til revidert plankart med bestemmelser i tråd med ovenforstående gjennomgang av innkomne merknader, og ber om at kommunen vurdere innspillet.”

 

Rådmannens kommentar: Planforslaget er av regulanten i det vesentlige endret i tråd med innkomne uttalelser.

Konklusjon: Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen vedtas.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

Q80

Saksmappe     

2007/1347

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 - 2012

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.02.2009

3/09

kommunestyret

19.02.2009

7/09

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 – 2012.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.02.2009:

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.02.2009:

Kommunestyret vedtar trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 – 2012.

Vedlegg:

Trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 – 2012.

Saksopplysninger:

Flesberg kommunestyre vedtok gjennom sin budsjettbevilgning for 2008 at kommunen skulle utarbeide en trafikksikkerhetsplan.  Ansvaret for dette ble lagt til TPR- etaten ved teknisk sjef.

Det ble så oppretten en arbeidsgruppe med skogbrukssjef Terje Sandvik som prosjektleder, og etter en tilbudsrunde til aktuelle konsulenter ble Rambøll Norge AS engasjert som rådgiver.

Arbeidsgruppen har bestått av følgende:

Terje Sandvik

Flesberg kommune

Jorunn skram Trømborg

Flesberg kommune

Kristine Engell Løamoen

Lampeland skole, SFO, ungdomsrepresentant

Anne Marit Jorheim

Trygg Trafikk

Jan Ivar Jansen

Statens vegvesen

Øystein Kvernes

Politiet

Egil Langaard  

Flesberg skole

Lise Ørpen

Rambøll Norge AS       

Elin Børrud

Rambøll Norge AS       

I forordet til planen står det følgende:

”I årene 2000-2007 ble 93 personer skadd eller drept på vegene i Flesberg kommune.

5 ble drept, 7 ble hardt skadd og 81 ble lettere skadd. I Norge mister mellom 200 og 300 personer livet i trafikken hvert år. Et hvert menneske er unikt og uerstattelig, og det kan ikke aksepteres at så mange mister livet eller blir hardt skadd i trafikken – verken på nasjonalt nivå eller i Flesberg.

 

Dette er Flesbergs første kommunale trafikksikkerhetsplan. Formålet med planen er å koordinere og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet og på den måten bidra til å redusere antall skadde og drepte personer i trafikken. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak.”

Som bakgrunn for planen kan man lese følgende:

”Regjeringen har bestemt at Nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhets-arbeidet i Norge. I ”Trafikksikkerhet på veg 2002-2011” har regjeringen sagt at:

 

Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde.

 

Nullvisjonen er ikke en visjon om null ulykker, men en visjon om at ulykker ikke skal ta liv eller gi varig skade. Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, hvor alle har et ansvar. Trafikanten, kjøretøyet og vegens omgivelser er elementer som må tilpasses hverandre. Trafikantene må kunne og ville følge reglene, men har samtidig rett til å kreve et sikkert transportsystem.

 

Nullvisjonen bygger på vitenskaplighet. Vi vet etter hvert en del om hvilke kollisjonskrefter menneskekroppen tåler: En frontkollisjon i 70 km/t, en sidekollisjon i 50 km/t og som fotgjenger har du gode sjanser for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Ved økning av farten over disse grensene øker dødsrisikoen dramatisk.  Vegtransportsystemet må innrettes slik at man unngår konfliktsituasjoner med høyere hastighet enn tålegrensen. Trafikantenes valg av fart i forhold til vegutforming og kjøretøyets sikkerhet, er en sentral del av samspillet i trafikken.

 

Et av hovedgrepene i trafikksikkerhetsarbeidet under Nullvisjonen, er å samordne de sentrale aktørenes innsats bedre. Her har både fylkeskommunen og kommunene en viktig rolle.

 

Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø og til beskyttelse av myke trafikanter, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. I tillegg til kommunens rolle som vegholder, er trafikksikkerhet også knyttet til deres ansvar som skole- og barnehageeier, transportør, kjøper av transporttjenester og som arbeidsgiver.

 

Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å koordinere og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak.”

Om budsjett økonomi står det følgende:

Tilskudd til trafikksikkerhet

”Buskerud fylkeskommune bevilger hvert år tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.

Kommunen kan søke om tilskudd til fysiske tiltak langs kommunale og fylkeskommunale veger. Det gis unntaksvis støtte til tiltak langs riksvei dersom riksveien fungerer som en lokalveg. Det er fra år 2009 også mulig å søke om tilskudd til ikke-fysiske tiltak som pedagogiske tiltak eller samordnende/organisatoriske tiltak. Kommunen kan også søke om støtte til planlegging av enkeltprosjekter eller utarbeidelse/revisjon av den kommunale TS-planen.

 

De siste årene har det blitt bevilget mellom 4 og 5 millioner kroner fordelt på kommunene i Buskerud. For å kunne søke om midler fra tilskuddsordningen, må kommunen ha en godkjent trafikksikkerhetsplan.

 

Kommunen må selv dekke en egenandel på 40 % av kostnadsoverslaget. Søknadsfristen for tilskudd til trafikksikkerhetstiltak er 15. november hvert år.

Fylkeskommunal støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak

Buskerud fylkeskommune bevilger også støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Støtten kan gis til enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner. I dette ligger også foreldreutvalg i skoler og barnehager. Det forutsettes av den som mottar støtten ikke har noen økonomisk gevinst ved å gjennomføre tiltaket. Eksempler på tiltak det er blitt gitt støtte til er opplysnings- og informasjonstiltak rettet mot ulike trafikantgrupper, fysiske sikkerhetstiltak på områder som faller utenfor offentlig ansvarsområde eller innkjøp av sikkerhetsutstyr, informasjonsmateriell og effekter. Samlet utgjør støtten ca kr 300 000,- hvert år. Søknadsfristen er satt til 1. desember.

Kommunale bevilgninger

Kommunale bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak settes opp i budsjettforslaget fra Rådmannen for hvert budsjettår på grunnlag av handlingsplandelen i trafikksikkerhetsplanen. Egenfinansiering til tiltak det er mulig å søke om via fylkeskommunen, og legges inn med en egenandel på 40%.

 

Budsjettet blir behandlet og vedtatt av kommunestyret.

 

Bevilgninger til skoleskyss for barn som har spesielt farlig skoleveg ligger innenfor den samlede rammen til skolene.”

Planen har også en rekke forslag til tiltak for årene 2009 – 2012 og det er for 2009 søkt om midler til følgende tiltak:

  • Trafikksikring Flesberg barne- og ungdomsskole, skoleplass.
  • Skolesekk 1. klasse.
  • Opplæring ansatte skoler & barnehager v/Trygg Trafikk.
  • Refleksvester skolene i Flesberg + reflekskampanje.
  • Opplæring i barnehager: Tarkus, sirkus og sirkus salto.
  • Gatelys, optimalisering ved mørke strekk GS og kryss.
  • Utredning GS vei langs Rv. 40, Lampeland – Svene.
  • Sikre myke trafikkanter, Rv. 40 samt Fv. 88.
  • Siktrydding kommunale veier, Gang og sykkelveier og kryss. Ca. 15 km.

Totalt er det søkt om kr. 731.440,- i tilskudd.

I investeringsbudsjettet er det avsatt kr. 200.000,- i 09 og kr. 500.000,- i 2010 til formålet.

Vurdering:

 

I perioden 2000 – 2007 ble det rapportert om 67 trafikkulykker i Flesberg kommune, med til sammen 93 skadde eller drepte personer.  5 ble drept, 7 hardt skadd og 81 ble lettere skadd.

Flesberg kommune sin visjon for sitt trafikksikkerhetsarbeid vil nå bli at i Flesberg skal det være trygt å ferdes i trafikken.  Ingen skal bli drept eller varig skadd.  Visjonen gir ett utrykk for et ønske og en ambisjon om å redusere antall skadde og drepte i trafikken gjennom å skape sikre trafikkmiljøer og bidra til holdningskapende arbeid i befolkningen.

Rådmannen er glad for kommunen endelig har fått en god trafikksikkerhetsplan, med en rekke av forslag til tiltak for hvordan trafikksikkerheten i kommunen kan forbedres.  At  vi nå har en plan gjør at vi nå fremover kan søke på tilskudd på 60 % av kostnadene til trafikksikkerhetstiltak i kommunen.  Det er allerede søkt om midler i 2009, dette under forutsetning av at kommunestyret vedtar planen.

Planen legges med dette frem til behandling.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

A22

Saksmappe     

2008/581

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Anneline Mjøseng

Forslag til reviderte vedtekter for SFO og endring i SFO-tilbudet fra august 2009

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

04.02.2009

3/09

kommunestyret

19.02.2009

8/09

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar:

1. Forslag til endring av de kommunale SFO-vedtektene.

2. I tillegg vedtas forslag til endring i SFO-tilbudet ved å fjerne tilbudet om kvart plass.

 

Begge justeringene gjelder fra 1. august 2009.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

Repr. Wenche Låg Breivik gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende tillegg i § 4.3, etter 4.linje om søknadsfrist:

De som har behov for bistand når de skal fylle ut digital søknad, kan få hjelp til dette på skolene, i barnehagene, på biblioteket eller på kommunehuset.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Låg Breviks forslag.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

 

Kommunestyret vedtar:

1.    Forslag til endring av de kommunale SFO-vedtektene, inkl. tillegg i § 4.3:

De som har behov for bistand når de skal fylle ut digital søknad, kan få hjelp til dette på skolene, i barnehagene, på biblioteket eller på kommunehuset.

 

2.    I tillegg vedtas forslag til endring i SFO-tilbudet ved å fjerne tilbudet om kvart plass.

 

Begge justeringene gjelder fra 1. august 2009.

Vedlegg:

1)         Forslag til reviderte SFO-vedtekter i Flesberg kommune

2)         Oversikt over SFO-tilbudet i Flesberg kommune 2008-2009

Saksopplysninger:

Vedtaket om ny skolestruktur i Flesberg kommune fastsetter at alle elever fra 1. til 4. trinn skal gå på Lampeland skole fra august 2009. Fra det samme tidspunktet vil derfor Flesberg kommune bare ha skolefritidsordning ved Lampeland skole.

I tillegg legger Oppvekst- og kulturetaten opp til en mer enhetlig administrasjon av barnehagen og skolene. Dette skjer blant annet ved at alle søknader til barnehage og SFO må sendes elektronisk fra og med hovedopptaket 09/10. Oppvekst- og kulturetaten har tatt i bruk det barnehage- og skolefaglige administrative systemet Oppad, som knytter sammen opptak, administrasjon og fakturering for de to fagområdene.

Dette medfører behov for å endre gjeldende SFO-vedtekter, i tillegg har en har under arbeidet også foreslått noen språklige forbedringer i vedtektene.

Vurdering:

Forslagene til endringer i SFO-vedtektene er i korte trekk:

  • Flesberg kommune eier følgende skolefritidsordning: Lampeland SFO (§ 2)
  • Strykes: ”Dersom det er ledige plasser kan barn over 4. klasse gis ordinær plass” (§ 4.2)
  • Alle søknader må leveres elektronisk (§ 4.3, 4.4 og 4.6)
  • Det er bare mulig å endre tildelt plass 1 gang hvert skoleår (§ 4.5)
  • Gebyr for henting etter fastsatt tid: kr 200 (§ 5.1)
  • SFO-tilbudet til enhver tid forutsetter at minst 7 barn har behov for plass (§ 8.1 og 8.2)

Vi foreslår også en endring i SFO-tilbudet ved å fjerne tilbudet om kvart plass fra august 2009. Bakgrunnen for dette er et stadig økende antall barn med SFO-plass. Behovet for ressurser til administrasjon og drift av SFO-tilbudet øker i takt med pågangen. Muligheten for å kjøpe tilfeldige plasser morgener, ettermiddager og skolefridager dekker langt på vei behovet for kvart plass. Vi viser til blant andre Kongsberg kommune som kun tilbyr halv og hel plass ved sine skolefritidsordninger.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

A10

Saksmappe     

2009/33

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Sofie Skjold Skrudland

Endring av vedtekter i barnehagene.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

04.02.2009

4/09

kommunestyret

19.02.2009

9/09

 

Rådmannens anbefaling:

Vedlagt forslag til endringer  vedtekter for Flesberg barnehage godkjennes.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

Repr. Wenche Låg Breivik påpekte at siste setning i § 4 er feil, den samsvarer ikke med teksten under ”vurdering”. Følgende tekst er korrekt:

Små barn bruker to plasser til og med juni det året de fyller 3 år.

Representant Trygve Strand gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endringer/tillegg:

 Tillegg § 7.4 (settes inn til slutt i paragrafen):

De som har behov for bistand når de skal fylle ut digital søknad, kan få hjelp til dette på skolene, i barnehagene, på biblioteket eller på kommunehuset.

Endring § 6:

Avdelingsstyreren  har ansvar for å kalle inn til møter i samarbeidsutvalget i samarbeid med leder i samarbeidsutvalget, sette opp saksliste og foreberede sakene.

Følgende strykes:

 Senere innkalles det til møte i samarbeid mellom avdelingsstyrer og leder i samarbeidsutvalget.

Forslag til § 6 lyder da i sin helhet slik:

Foreldrerådet består av foreldre / foresatte til alle barn i vedkommende barnehage. Avdelingsstyrer har ansvar for å kalle inn til det første foreldrerådsmøtet i et nytt barnehageår. På dette møtet velges representanter til samarbeidsutvalget.

Hver barnehageavdeling skal ha et samarbeidsutvalg med representanter valgt av foreldre, ansatte og eier. Samarbeidsutvalget skal konstituere seg selv.  En av foreldrerepresentantene bør være leder for samarbeidsutvalget og blir da automatisk leder av foreldrerådet.  Foreldrerådet og de ansatte velger hver det antallet representanter som skal sitte i barnehagens samarbeidsutvalg. Det vanlige er at det sitter to representanter fra hver gruppe(foreldre/ansatte) og en representant fra eier. Avdelingsstyreren har ansvar for å kalle inn til møter i samarbeidsutvalget i samarbeid med lederen av samarbeidsutvalget, sette opp saksliste og forberede sakene etter behov, minimum 2 ganger i året. Det skal arrangeres foreldremøte hvert halvår.

Repr. Strand foreslo følgende redaksjonelle endringer:

§ 1 De 3 siste linjene fjernes – de har kommet dobbelt.

§ 3.  SAU – skrives fullt ut, dvs. Samarbeidsutvalget

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Strands forslag med endringer/tillegg § 7.4 og § 6.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar forslagene til redaksjonelle endringer i § 1 og 3, samt korrigering i § 4.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

Vedlagt forslag til endringer vedtekter for Flesberg barnehage godkjennes, inkl. endringer/tillegg § 7.4 og § 6, samt redaksjonelle endringer i § 1 og 3, samt korrigering i § 4.

Vedlegg:

Forslag til nye vedtekter.

Saksopplysninger:

Stortinget har vedtatt endringer i Barnehageloven. Endring om rett til plass trådte i kraft fra 1. januar 2009. Endring i formålsparagrafen er vedtatt, og trår i kraft når Kongen bestemmer. Dette gjør at vedtektene for Flesberg barnehage må endres. Når forskriftene først tas opp til revisjon, forelås det flere endringer. Forskriftene har vært til høring i Samarbeidsutvalgene (SAU) i de tre barnehageavdelingene. Noen av innspilla er bakt inn i det foreliggende forslag til vedtekter. Andre er av mer prinsipiell karakter, og tas med i vurderingene under den enkelte §. Eksisterende tekst står i vanlig skrift, det som foreslås strøket er gjennomstreket, ny tekst står i kursiv. 

Vurdering:

 

§ 1  Formål,  endres i tråd med endringen i formålsparagrafen i Barnehageloven. Siden loven er vedtatt, foreslås endring i våre vedtekter nå, så en slipper ny endring senere i år, når loven trer i kraft.

 

§ 2 Lovverk,  foreslås endret i tråd med at ny Rammeplan er definert som forskrift.

 

§ 3 Eierforhold, planer. I kvalitetssystemet for barnehagene er det fastsatt at årsplanen skal behandles i SAU innen 15. september. I vedtektene § 3 står det at SAU fastsetter frist. Det foreslås frist 30. september. Med frist for behandling i SAU 15. sept må forslag til årsplan være ferdig første uka i september. Det er for kort frist til å bli kjent med gruppa, kartlegge forutsetninger og skrive årsplan etter det. Ofte begynner de siste barna ved skolestart.

 

§ 4  Arealfastsetting For å legge grunnlag for mer stabil personalsituasjon,  har vi vurdert tidspunktet barn som blir tre år teller slutter å for telle for to, men ser at gevinsten blir liten og lar § foreløpig stå som nå.

 

§ 5  Bemanning. Det foreslås endring i denne § i tråd med endringer i stillingsbeskrivelsene for pedagogisk personale i barnehage, vedtatt i administrasjonsutvalget i november 08. Alle førskolelærere får tittel pedagogisk leder, i tråd med Barnehagelovens stillingsbetegnelse.

 

§6. Foreldreråd og samarbeidsutvalg.  Styrer er endret til avdelingsstyrer i tråd med barnehagens organisering.  Ansvar for innkalling til møter endres ifht praksis, at avdelingsstyrer kaller inn til møtene i samarbeid med leder i samarbeidsutvalget. SAU i Svene ønsker vedtekstfestet at det skal arrangeres et foreldremøte i halvåret. Dette tas inn i § 6. 

 

§ 7  Opptak. Ny lovtekst om rett til plass settes inn i Vedtektene som ny § 7.1. I siste avsnitt i punkt 7.1 er det tatt inn setninger som presiserer rett til plass fra Kunnskapsdepartementets brev til kommune med informasjon om retten til barnehageplass.

            De siste årene har vi kunnet tilby barn plass i barnehage i kommunen etter hvert som det søkes, også i løpet av året, men ikke alltid i ønsket barnehage. Vi ser stadig oftere at det søkes barnehageplass for barn fra de fyller et år, men har enda noen ledige plasser noen dager i uka å tilby. Med dagens barnehager ser det ut til at vi kan gi alle plass. Imidlertid ser vi at de fleste ønsker plass i Lampeland / Svene-regionen. Her er det nå ikke ledige plasser å tilby.

 

De andre underpunkta blir punkt 7.2 – 7.6. Opptakskriteriene i ny § 7.3 må justeres til å passe til rett til plass. I og med at alle barn over et år gjennom lov er sikret plass i barnehage, kan en stryke punktene 4, 5 og 6 under kriterier, og 2. kulepunkt under andre hensyn. Punkt 5 er sikret gjennom at eldre barn prioriteres foran yngre i nåværende kulepunkt 4 under andre hensyn.

Barn i familiebarnehagene sikres plass i kommunens barnehage når de blir for gamle for familiebarnehagen i nytt siste kulepunkt under andre hensyn i § 7.3. Dette er i tråd med melding til komiteen for livsløp og kultur i møte i oktober.

 

Det innføres i år elektronisk søknad. Ny § 7.4.er endret i samsvar med dette.

 

Ny § 7.6 er endret i tråd med praksis som utøves. Ved hovedopptaket får barnet tildelt plass selv om oppstart er i nov – des. Søknader etter frist for hovedopptak tildeles først to måneder før oppstart.

Vi har i høst fått inn søknader hele tiden, 10 med ønske om endring / oppstart fra januar. Det foreslås at vi setter inn i ny § 7.6 at det foretas vedtak på søknader om plass fra januar ca 1. november året før, slik at alle har lik sjanse til å få evt. ledig plass fra da.

            SAU i Svene foreslår å sløyfe denne tilføyelsen, men vi velger å la den stå, for å gi alle søkerne på plass fra januar lik sjanse til å være med i opptaket. 

 

§ 8, Åpningstid.

SAU i Furuflata ønsker å stryke at barnehage og SFO skal samarbeide om å ha åpent i romjula og påskeuka i § 8. Aldersforskjellen er for stor. Samarbeid avdelingene mellom skal stå. De ønsker også at det presiseres gebyr for sen henting på kr. 50 pr. barn pr. påbegynt 10 min. Disse forslagene anbefales tatt inn.

 

SAU i Lampeland varsler at de vil ta opp ordningen med 4 uker feriestenging i juli og en ukes sommerbarnehage.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

14.01.2009

Arkiv               

223

Saksmappe     

2008/1331

Avd                 

Kulturkontoret

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Retningslinjer for tildeling av kulturmidler- revidering.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

04.02.2009

5/09

kommunestyret

19.02.2009

10/09

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommunestyre vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av kulturmidler.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

Uttalelse fra Flesberg eldreråd ble lest opp.

Repr. Trygve Stand gikk inn for å stryke følgende tekst:

Organisasjoner som har dyr som interessefelt er ikke berettiget til å søke, da de faller utenfor kriteriene (f.eks hesteklubber osv.).

Komiteen foreslår med 6 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar Strands endringsforslag. Komiteen foreslår  enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens øvrige anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 04.02.2009:

Flesberg kommunestyre vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av kulturmidler, med følgende endring: Organisasjoner som har dyr som interessefelt er ikke berettiget til å søke, da de faller utenfor kriteriene (f.eks hesteklubber osv.).- strykes.

Vedlegg:

Retningslinjer for tildeling av kulturmidler.

Saksopplysninger:

Komiteen for livsløp og kultur vedtok i møte 22.oktober 2008, sak 9 meldinger b) å opprette en arbeidsgruppe for å vurdere dagens retningslinjer for kulturmidler. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret 29.2.1996. Arbeidsgruppa skulle bestå av leder Nils Molia og Eirik Bakke Fosen fra l/k, Gudveig Førle fra Flesberg Frivillig Sentral og kulturkonsulent Kristin Hammershaug.

Arbeidsgruppa har hatt 3 møter og kom fram til et forslag til nye retningslinjer som ble sendt ut til høring til lagene 10.12.08. Gruppa  har under arbeidet blant annet sett på andre kommuners retningslinjer for kulturmidler. Fristen for uttalelse ble satt til 12.januar 2009, for å få saken ferdig til denne behandlingen.

Det har kommet inn 1 uttalelse fra Flesberg idrettsråd som i møte 7.1.09 enstemmig vedtok følgende uttalelse:

Til pkt. 1: Idrettsrådet slutter seg enstemmig til pkt. 1 i forslaget.

Til pkt. 2: Idrettsrådet anbefaler enstemmig at kulturmidler til idretten i sin helhet tildeles idretten ved hovedtildelingen slik at ikke noe holdes tilbake for en senere tildeling (prosjekttilskudd).

Bakgrunn

Utgangspunktet for gjennomgangen var at det er lenge siden 1996 og samfunnet har endret seg, blant annet var det ikke interkommunale lag den gangen som søkte om tilskudd.

Struktur

Forslag til reviderte regningslinjer er to-delt:

  1. Tilskudd til lag, foreninger og organisasjoner: Allmen kultur eller idrettsarbeid -1 hovedtildeling pr. år.
  2. Tilskudd til prosjekter.

Arbeidsgruppa har kommet med et forslag som ikke skiller seg vesentlig fra dagens ordning med noen unntak. Vil her kommentere hva som er forslag til endringer i forhold til gjeldende retningslinjer.

Ad. pkt. 1. Hovedtildeling kulturmidler.

  • Det er formelt tatt høyde for at interkommunale lag kan søke om tilskudd, når det ikke finnes tilsvarende organisert aktivitet i Flesberg kommune.
  • ”Organisasjoner som har dyr som interessefelt er ikke berettiget til å søke”. Dette mener arbeidsgruppen faller utenfor kulturdefinisjonen.
  • ”Formål: Tilskuddet skal bidra til den daglige driften med vekt på aktivitet. Kommunen ønsker via kulturmidlene til å bidra til et bredt kulturliv for alle aldre, men der aktiviteter for barn og unge blir vektlagt.” Dette betyr at flere voksenforeninger enn i dag kan søke om tilskudd.
  • Forslag: ”Jubileer må framkomme i søknad/budsjett”. På en enkel måte synliggjøres det om laget/organisasjonen har et jubileum som det kan bli tatt positivt hensyn til. Arbeidsgruppa så det som naturlig at det var en del av denne søknaden. De som ikke søker på hovedtildelingen, kan søke om tilskudd til jubileer under pkt. 2.

Ad. Pkt. 2.Prosjektilskudd.

  • Tilskudd til andre typer tiltak utenom hovedfordelingen (enkeltarrangementer, prosjekter , andre tiltak) har kommunen hatt som ordning i langt over 20 år, men på nåværende retningslinjer kommer dette ikke fram, men har blitt bekjentgjort på andre måter, blant annet via kommunens infoavis. Ordningen kom tydeligere fram i de tidligere retningslinjene fra 1988-1996 som ble avløst i 1996. Dette er foreslått tatt inn igjen helt formelt ved et nytt punkt 2. Ordlyden på pkt. 2 er revidert i forhold til tidligere. Trivselstiltak og nyskapende er nye begrep.
  • ”Forslag om avsetning av inntil 15 % årlig av lag og foreningers andel av kulturbudsjettet”. Med unntak av 2008 – (da alt ble fordelt ved hovedtildelingen) har det alltid blitt avsatt midler til prosjekter, uformelt ca 10 %. Det nye er en formell skriftlig avsetning konkret i retningslinjene.
  • Forslag: ”Dersom det gjenstår ubrukte midler pr. september/oktober, orienteres komiteen for livsløp og kultur.” Dette er et nytt punkt. Da har komiteen mulighet for å komme med innspill på ubrukte midler og disse kan evt. lyses ut på nytt.

Vurdering:

Rådmannen foreslår at følgende kulepunkt under pkt. 1 i høringsforslaget tas ut:

Lagene skal registrere seg i Frivillighetsregistret…..

Dette fordi det kan oppleves urimelig for et mindre lag å måtte registrere seg. Om enkelte lag ser seg tjent med registrering på frivillig basis er en annen sak. I Buskerud vil det i 2009 bli fordelt over 20 millioner kroner til registrerte lag. Bakgrunnen for forslaget var at kommunen har behov for en oppdatert oversikt over lag og foreninger, men dette kan ordnes på andre måter, for eksempel via et samarbeid med Flesberg Frivillig Sentral.

Rådmannen vurderer at forslag til revidering av retningslinjene vil gi en klarere ordlyd og oversikt over kommunens formål med Kulturmidler og hvilke ordninger det dreier seg om. Når kommunestyret i tillegg har en formålsplan om å øke posten til lag og foreninger med kr. 72.000 pr. år i 4 år, vi er nå midt inne i perioden – 2 års økning er foretatt ( +144.000), er det viktig med tydelige retningslinjer for hvordan midlene skal brukes. Med konkret årlig avsetning til prosjekter blir det også en forutsigbar linje som både søkere og administrasjon/politikere kan forholde seg til. Hovedformålet med kulturmidlene er et blomstrende kulturliv til glede for alle i Flesberg. Det kan også bidra til at Kulturloven lettere oppfylles, ved at kommunen skal legge til rette for kulturtilbud for ALLE i kommunen.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.01.2009

Arkiv               

144

Saksmappe     

2008/1252

Avd                  

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Plan for forvaltningsrevisjon perioden 2008-2011

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.02.2009

2/09

kommunestyret

19.02.2009

11/09

 

Rådmannens anbefaling:

1.    Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011, vedtas.

2.    Kontrollutvalget delegeres myndighet til å foreta endringer i planen når dette etter utvalgets vurdering anses nødvendig.

Behandling i formannskapet 05.02.2009:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.02.2009:

1.    Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011, vedtas.

2.    Kontrollutvalget delegeres myndighet til å foreta endringer i planen når dette etter utvalgets vurdering anses nødvendig.

Vedlegg:

Utskrift av møtebok kontrollutvalget 14.10.08, sak 14/08

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011

Saksopplysninger:

I oversendelse av 19.11.08 kom kontrollutvalgets behandling av ”Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011”.

I vedlegg til saken fremgår alle relevante saksopplysninger, og det henvises i sin helhet til disse.

Vurdering:

Det vises til kontrollutvalgets anbefaling i saken.