FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

Komiteen for næring og ressurs

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

tirsdag 3.februar

kl. 13.00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/09

Gnr 137 Bnr 3-28 - Søknad om konsesjon

Arne Sørensen

PS 2/09

Gnr 67 Bnr 1,3 og 4 - Konsesjonssøknad

Anne-Liz Lande

PS 3/09

Trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 - 2012

Knut Klev

 

 

NB! Vedlegg trafikksikkerhetsplan sak 3/09, ble delt ut i kommunestyret 11.12.08 og sendes derfor ikke ut på nytt til kommunestyrets faste medlemmer. (De som hadde forfall på kst-møtet 11.12. får tilsendt planen).

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

137/3/0/0

Saksmappe     

2009/11

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 137 Bnr 3-28 - Søknad om konsesjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.02.2009

1/09

 

Rådmannens anbefaling:

I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Kjetil Grøterud og Nina Gravingen, Myntgt. 26, Kongsberg konsesjon på erverv av Nedre øygarden, Gnr 137 Bnr 3 - 28, i Flesberg kommune.

Vedlegg:  Søknad om konsesjon.

Saksopplysninger:

Kjetil Grøterud og Nina Gravingen, Myntgt. 26,  Kongsberg, søker om konsesjon på Gnr 137 Bnr 3 - 28, Nedre Øygarden, i Flesberg kommune.  Selger er Knut Stengelsrud.  I følge Konsesjonsloven er eiendommen konsesjonspliktig ved salg utenfor en eventuell odelsrekke når eiendommen har et samlet areal over 100 daa eller når mer en 20 daa av arealet er dyrket.  Det hviler odel på eiendommen.

Øverby Skog AS har foretatt takst over eiendommen.

Eiendommens totale areal er på 172 daa. Som fordeler seg slik:                                                  Innmark                        67 daa                                                                                             Skog                                    152 daa

Innmarka består av et fulldyrket jordareal der det dyrkes korn.

Skogen ligger i en teig sør for eiendommen, det foreligger ikke skogplan.  Den er hogd i de nedre partiene og det som står igjen er tyngre tilgjengelig.  Det er furu som er hovedtreslag.

Det utøves jakt på elg på eiendommen gjennom organisert grunneierlag. 

Det finnes følgende bebyggelse på eiendommen:

            Våningshus fra 1982              Total BTA 235 m² inkl kjeller Mye slitasje                Sidebygning ”veslehuset”    BTA 29 m²                             Dårlig stand                            Låve fra før 1763                   BTA 80 m²                             Dårlig stand

Takst er satt til kr. 1.500.000,-                                             

Kjøpesummen er kr. 1.500.000,-.

Vurdering:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

1.    om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

2.    om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

3.    om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

4.    om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Kjøpesummen er satt til takst.  Rådmannen finner derfor ingen grunn til å stille spørsmål ved kjøpesummen. 

Rådmannen finner heller ingen grunn til å stille spørsmål med søkeres formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

1.    fremtidige generasjoners behov

2.    landbruksnæringen

3.    behovet for utbyggingsgrunn

4.    hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

5.    hensynet til bosettingen

Rådmannen mener at søkere ved å tilflytte eiendommen og restaurere/oppgradere denne vil oppfylle kriteriene i lovens formål.

Søker må rette seg etter krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2009

Arkiv               

67/1/0/0

Saksmappe     

2008/1312

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 67 Bnr 1, 3 og 4 - Konsesjonssøknad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.02.2009

2/09

 

Rådmannens anbefaling:

1.         I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Terje L. Hansen, Granittveien 3 F, 3615 Kongsberg konsesjon på erverv av Dusterud, Gnr 67 Bnr 1, 3 og 4 i Flesberg kommune.

2.         Søker må rette seg etter de krav Konsesjonsloven setter til bo- og driveplikt av eiendommen.

 

Vedlegg:  Søknad om konsesjon.

Saksopplysninger:

Terje L. Hansen, Granittveien 3 F, 3615 Kongsberg, søker om konsesjon på Gnr 67 Bnr  1, 3 og 4, Dusterud, i Flesberg kommune.  Selger er Liv Selvig.  I følge Konsesjonsloven er eiendommen konsesjonspliktig ved salg utenfor en eventuell odelsrekke når eiendommen har et samlet areal over 100 daa eller når mer en 20 daa av arealet er dyrket.  Det hviler odel og bo- og driveplikt på eiendommen.

Øverby Skog AS har utført verdivurdering av eiendommen.

Eiendommens totale areal er på 557 daa i en teig beliggende rundt gården.  Arealet fordeler seg slikt:           

            Produktivt skogareal  464 daa                                                                                             Annet areal 93 daa.

Det foreligger skogplan for eiendommen fra 2004, gjennomført av selskapet FORAN.  Verdivurderingen av eiendommen bygger på skogbruksplanen, samt befaring i skogen.

Det utøves jakt på elg på eiendommen gjennom organisert grunneierlag. 

Det finnes følgende bebyggelse på eiendommen:

            Våningshus fra 1994              bruksareal 102 m².     2 etg    bra stand                                Garasje fra 1995                    grunnflate 31 m².        1 etg    bra stand                                Stabbur fra ca. 1790              grunnflate 21 m².        2 etg    bra stand                                Driftsbygning fra ca. 1996     grunnflate 72 m².        1 etg    bra stand                                Låve m fjøs byggeår ukjent            grunnflate 56 m².        1 etg    behov for vedlikehold

Taksten er satt til kr. 2.310.000,-.

Kjøpesummer er kr. 2.170.000,-.

Vurdering:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

5.    om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

6.    om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

7.    om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

8.    om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Salgssummen er til litt under takst.  Rådmannen finner derfor ingen grunn til å stille spørsmål til salgssummen.

Selv om kjøper oppgir at han ikke har annen kvalifikasjon enn sommerjobb i skogen, så er Dusterud med sine 557 daa ikke noe stort bruk,  rådmannen finner derfor ingen grunn til å stille spørsmål med søkers formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

6.    fremtidige generasjoners behov

7.    landbruksnæringen

8.    behovet for utbyggingsgrunn

9.    hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

10.  hensynet til bosettingen

Rådmannen mener at søker ved å tilflytte eiendommen vil oppfylle kriteriene i lovens formål.

Søker må rette seg etter krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.01.2009

Arkiv               

Q80

Saksmappe     

2007/1347

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 - 2012

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.02.2009

3/09

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 – 2012.

Vedlegg:

Trafikksikkerhetsplan for Flesberg kommune 2009 – 2012.

Saksopplysninger:

Flesberg kommunestyre vedtok gjennom sin budsjettbevilgning for 2008 at kommunen skulle utarbeide en trafikksikkerhetsplan.  Ansvaret for dette ble lagt til TPR- etaten ved teknisk sjef.

Det ble så oppretten en arbeidsgruppe med skogbrukssjef Terje Sandvik som prosjektleder, og etter en tilbudsrunde til aktuelle konsulenter ble Rambøll Norge AS engasjert som rådgiver.

Arbeidsgruppen har bestått av følgende:

Terje Sandvik

Flesberg kommune

Jorunn skram Trømborg

Flesberg kommune

Kristine Engell Løamoen

Lampeland skole, SFO, ungdomsrepresentant

Anne Marit Jorheim

Trygg Trafikk

Jan Ivar Jansen

Statens vegvesen

Øystein Kvernes

Politiet

Egil Langaard

Flesberg skole

Lise Ørpen

Rambøll Norge AS    

Elin Børrud

Rambøll Norge AS    

I forordet til planen står det følgende:

”I årene 2000-2007 ble 93 personer skadd eller drept på vegene i Flesberg kommune.

5 ble drept, 7 ble hardt skadd og 81 ble lettere skadd. I Norge mister mellom 200 og 300 personer livet i trafikken hvert år. Et hvert menneske er unikt og uerstattelig, og det kan ikke aksepteres at så mange mister livet eller blir hardt skadd i trafikken – verken på nasjonalt nivå eller i Flesberg.

 

Dette er Flesbergs første kommunale trafikksikkerhetsplan. Formålet med planen er å koordinere og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet og på den måten bidra til å redusere antall skadde og drepte personer i trafikken. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak.”

Som bakgrunn for planen kan man lese følgende:

”Regjeringen har bestemt at Nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhets-arbeidet i Norge. I ”Trafikksikkerhet på veg 2002-2011” har regjeringen sagt at:

 

Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde.

 

Nullvisjonen er ikke en visjon om null ulykker, men en visjon om at ulykker ikke skal ta liv eller gi varig skade. Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, hvor alle har et ansvar. Trafikanten, kjøretøyet og vegens omgivelser er elementer som må tilpasses hverandre. Trafikantene må kunne og ville følge reglene, men har samtidig rett til å kreve et sikkert transportsystem.

 

Nullvisjonen bygger på vitenskaplighet. Vi vet etter hvert en del om hvilke kollisjonskrefter menneskekroppen tåler: En frontkollisjon i 70 km/t, en sidekollisjon i 50 km/t og som fotgjenger har du gode sjanser for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Ved økning av farten over disse grensene øker dødsrisikoen dramatisk.  Vegtransportsystemet må innrettes slik at man unngår konfliktsituasjoner med høyere hastighet enn tålegrensen. Trafikantenes valg av fart i forhold til vegutforming og kjøretøyets sikkerhet, er en sentral del av samspillet i trafikken.

 

Et av hovedgrepene i trafikksikkerhetsarbeidet under Nullvisjonen, er å samordne de sentrale aktørenes innsats bedre. Her har både fylkeskommunen og kommunene en viktig rolle.

 

Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø og til beskyttelse av myke trafikanter, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. I tillegg til kommunens rolle som vegholder, er trafikksikkerhet også knyttet til deres ansvar som skole- og barnehageeier, transportør, kjøper av transporttjenester og som arbeidsgiver.

 

Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å koordinere og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak.”

Om budsjett økonomi står det følgende:

Tilskudd til trafikksikkerhet

”Buskerud fylkeskommune bevilger hvert år tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.

Kommunen kan søke om tilskudd til fysiske tiltak langs kommunale og fylkeskommunale veger. Det gis unntaksvis støtte til tiltak langs riksvei dersom riksveien fungerer som en lokalveg. Det er fra år 2009 også mulig å søke om tilskudd til ikke-fysiske tiltak som pedagogiske tiltak eller samordnende/organisatoriske tiltak. Kommunen kan også søke om støtte til planlegging av enkeltprosjekter eller utarbeidelse/revisjon av den kommunale TS-planen.

 

De siste årene har det blitt bevilget mellom 4 og 5 millioner kroner fordelt på kommunene i Buskerud. For å kunne søke om midler fra tilskuddsordningen, må kommunen ha en godkjent trafikksikkerhetsplan.

 

Kommunen må selv dekke en egenandel på 40 % av kostnadsoverslaget. Søknadsfristen for tilskudd til trafikksikkerhetstiltak er 15. november hvert år.

Fylkeskommunal støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak

Buskerud fylkeskommune bevilger også støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Støtten kan gis til enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner. I dette ligger også foreldreutvalg i skoler og barnehager. Det forutsettes av den som mottar støtten ikke har noen økonomisk gevinst ved å gjennomføre tiltaket. Eksempler på tiltak det er blitt gitt støtte til er opplysnings- og informasjonstiltak rettet mot ulike trafikantgrupper, fysiske sikkerhetstiltak på områder som faller utenfor offentlig ansvarsområde eller innkjøp av sikkerhetsutstyr, informasjonsmateriell og effekter. Samlet utgjør støtten ca kr 300 000,- hvert år. Søknadsfristen er satt til 1. desember.

Kommunale bevilgninger

Kommunale bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak settes opp i budsjettforslaget fra Rådmannen for hvert budsjettår på grunnlag av handlingsplandelen i trafikksikkerhetsplanen. Egenfinansiering til tiltak det er mulig å søke om via fylkeskommunen, og legges inn med en egenandel på 40%.

 

Budsjettet blir behandlet og vedtatt av kommunestyret.

 

Bevilgninger til skoleskyss for barn som har spesielt farlig skoleveg ligger innenfor den samlede rammen til skolene.”

Planen har også en rekke forslag til tiltak for årene 2009 – 2012 og det er for 2009 søkt om midler til følgende tiltak:

  • Trafikksikring Flesberg barne- og ungdomsskole, skoleplass.
  • Skolesekk 1. klasse.
  • Opplæring ansatte skoler & barnehager v/Trygg Trafikk.
  • Refleksvester skolene i Flesberg + reflekskampanje.
  • Opplæring i barnehager: Tarkus, sirkus og sirkus salto.
  • Gatelys, optimalisering ved mørke strekk GS og kryss.
  • Utredning GS vei langs Rv. 40, Lampeland – Svene.
  • Sikre myke trafikkanter, Rv. 40 samt Fv. 88.
  • Siktrydding kommunale veier, Gang og sykkelveier og kryss. Ca. 15 km.

Totalt er det søkt om kr. 731.440,- i tilskudd.

I investeringsbudsjettet er det avsatt kr. 200.000,- i 09 og kr. 500.000,- i 2010 til formålet.

Vurdering:

 

I perioden 2000 – 2007 ble det rapportert om 67 trafikkulykker i Flesberg kommune, med til sammen 93 skadde eller drepte personer.  5 ble drept, 7 hardt skadd og 81 ble lettere skadd.

Flesberg kommune sin visjon for sitt trafikksikkerhetsarbeid vil nå bli at i Flesberg skal det være trygt å ferdes i trafikken.  Ingen skal bli drept eller varig skadd.  Visjonen gir ett utrykk for et ønske og en ambisjon om å redusere antall skadde og drepte i trafikken gjennom å skape sikre trafikkmiljøer og bidra til holdningskapende arbeid i befolkningen.

Rådmannen er glad for kommunen endelig har fått en god trafikksikkerhetsplan, med en rekke av forslag til tiltak for hvordan trafikksikkerheten i kommunen kan forbedres.  At  vi nå har en plan gjør at vi nå fremover kan søke på tilskudd på 60 % av kostnadene til trafikksikkerhetstiltak i kommunen.  Det er allerede søkt om midler i 2009, dette under forutsetning av at kommunestyret vedtar planen.

Planen legges med dette frem til behandling.