FLESBERG KOMMUNE

 

Møteinnkalling

Utvalg:

formannskapet

Møtested:

Flesberg skole

Møtedato:

05.06.2008

kl. 12:00

 

NB! MERK MØTESTED, gml. Musikkrom på Flesberg skole kl. 12.00!

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

PS 20/08

Tertialrapport 1-2008

Oddvar Garås

PS 21/08

Reglement for Flesberg kommunes finansforvaltning (finansreglement)

Eilev Bekjorden

PS 22/08

Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 23/08

Kommuneplan for Flesberg 2008- 2025. Arealstrategi. Diskusjonsutkast

Pia Øberg

PS 24/08

Kommuneplan for Flesberg 2009- 2025. Varsel om oppstart av rullering av arealdelen

Pia Øberg

PS 25/08

Gnr 113 Bnr 3 - Søknad om erverv av kommunalt areal

Eilev Bekjorden

PS 26/08

Fastsettelse av gatanavn - nytt boligfelt på Lampeland gård

Oddvar Garås

PS 27/08

Vann og avløpsgebyrer 2008 - ny modell

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 28/08

Valg av barnerepresentant etter PBL § 9.1

Pia Øberg

PS 29/08

Prinsippsak eiendomsgebyr

Eilev Bekjorden

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.05.2008

Arkiv               

153

Saksmappe     

2008/605

Avd                  

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Tertialrapport 1 - 2008

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

20/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Rapport for 1. tertial 2008 tas til etterretning.
  2. Inntekter fra salg av kommunal eiendom på kr. 1.074.932 disponeres til inndekning av merforbruk i investeringsregnskapet 2007 og inndekning egenkapitalinnskudd til KLP slik det er omtalt i saksopplysningene.

Vedlegg:

Tertialrapport 1 - 2008

Saksopplysninger:

Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. I tillegg til økonomi og arbeidsprogram rapporterer etatene også på målindikatorene som ble utarbeidet i forbindelse med årsbudsjett 2007. Rapporten inneholder også status på investeringsprosjekter og fraværsrapportering.

Driftsregnskap

Pr 1 tertial har vi positivt avvik i driftsregnskapet. Ser vi på vurdert avvik 31.12.2008 må vi i løpet av året klare å dekke inn 340.000 kroner for at budsjettet skal være i balanse. Dette i tillegg til utfordring ved at hele brøytebudsjettet for 2008 er brukt, og vel så det, og at vi har til dels store utfordringer i utviklingen av økt behov innen barnevern. Til dette hører også en erstatningssak som vil gi utslag i 2. tertial med drøyt 600.000 kroner.

 

Kommunens skatteanslag var i tråd med framlagt forslag til statsbudsjett. I februar 2008 fikk vi nye prognoser som tar utgangspunkt i faktisk skatteinngang for 2007. Siden resultatet for 2007 var lavere enn hva anslaget i forslag til statsbudsjett la til grunn, blir skatteinntektene lavere enn kommunes forutsetninger i vedtatt budsjettet for 2008. Det er tatt høyde for avviket i vurdert avvik pr 31.12.2008 i denne rapporten.

 

Investeringsregnskap

Salg av kommunal eiendom til 1.074.932 kroner var ikke budsjettert, og gir dermed kommunen ekstra inntekter. Inntektene foreslås brukt til inndekning av merforbruk i investeringsregnskapet 2007 på 778.958 kroner, og til å dekke varslet egenkapitalinnskudd til KLP som vil være om lag i samme størrelsesorden som i 2007, kr. 244.000 kroner. Dette medfører at kommunen for neste revisjon av økonomiplanen ikke behøver å dekke inn tidligere merforbruk, slik som det ble vedtatt ved behandling av regnskap og årsmelding 2007.

 

Fravær

Totalt sykefravær de 4 første månedene i år er redusert fra 7,81 til 5,94 % sammenliknet med de samme månedene i 2007. Reduksjonen gjelder både korttids- og langtidsfravær. Ved utgangen av 2007 var sykefraværet 7,32 %. Dette er en svært gledelig utvikling, men det må legges til at april måned ikke er kommet med fra oppvekst- og kulturetaten. Sykefraværet varierer likevel mye fra etat til etat, det største sykefraværet er i etaten for helse og omsorg med 9,63 %. Her skal det legges til at fraværet varierer innenfor etaten, og en velger å trekke frem det positive i at sykehjemmet har et lavt fravær.

 

Revidert nasjonalbudsjett

Skatteinntektene anslås i revidert nasjonalbudsjett å bli 1,1 milliard kroner høyere enn tidligere anslått samtidig som anslått kostnadsvekst er oppjustert fra 4,2 til 4,8 %. Økningen skyldes bl.a. høyere lønnsvekst enn hva som ble lagt til grunn i fjor høst. Beregninger for hva som blir konsekvensene for den enkelte kommune er ikke klare på nåværende tidspunkt, men vil bli lagt fram for politiske organer så fort den er tilgjengelig.

 

Forslag til budsjettreguleringer

Det legges ikke fram forslag til budsjettendringer i driftsregnskapet 2008, da vi ønsker å se dette i sammenheng med konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett. I investeringsregnskapet foreslås disponering av mottatte midler ved salg av kommunal eiendom.

Vurdering:

Rådmannen er tilfreds med utviklingen i 1. tertial. Merforbruk på driften vurderes i skrivende stund som håndterlig, med de forbehold som er gjort i rapporten m.h.t. vegvedlikehold og erstatningssak barnevern. Overveiende er budsjettkontroll- og disiplin god.

Det er også gledelig at sykefraværet for kommunen totalt sett har en nedadgående trend.

Det er for tidlig å få med alle konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett, samt lønnsveksten i 2008, og dette får stå som bekymringsfaktorer fremover.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

211

Saksmappe     

2008/555

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Reglement for Flesberg kommunes finansforvaltning (finansreglement)

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

21/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

Flesberg kommunestyre vedtar det fremlagte forslag til reglement for finansforvaltning, og opphever med vedtaket eksisterende plasseringsreglement.

Vedlegg:

Reglement for Flesberg kommunes finansforvaltning (finansreglement)

Saksopplysninger:

Kommunal- og regionaldepartementet har ved forskrift av 5. mars 2001 vedtatt at alle kommuner skal ha reglement for finansforvaltning. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper:

 

  • Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.
  • Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån.
  • Plassering og forvaltning av langsikte finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet til driftsformål

 

Kommunestyret skal gjennom reglement ta stilling til følgende både i forhold til forvaltningen generelt og i forhold til den enkelte forvaltningstype:

 

  • Formålet med forvaltningen
  • Generelle rammer og begrensinger for forvaltningen
  • Finansiell risiko
  • Risikospredning
  • Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter følger opp de fastlagte regler for forvaltningen.

 

Kommunestyret skal la uavhengig kompetanse vurdere de rutiner som er etablert samt reglement for finansforvaltningen.

 

Flesberg kommune har i dag bare et plasseringsreglement som ikke tilfredsstiller kravene som er satt i forskriften av 5. mars 2001.

Vurdering:

Det fremlagte forslag til reglement for finansforvaltning ivaretar etter rådmannens mening de krav Kommunal- og regionaldepartementet stiller til betryggende rutiner for vurdering av finansiell risiko og håndtering av denne type risiko. Kommunestyret skal la uavhengig kompetanse vurdere de rutiner som er etablert samt reglementet for finansforvaltningen. Det ville etter rådmannens mening være naturlig å benytte Buskerud kommunerevisjon til en slik oppgave.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

29/08

formannskapet

05.06.2008

22/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan for Blefjell med revidert plankart og reviderte bestemmelser ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5.

Vedlegg:

Brev fra Flesberg kommune med oversendelse til Miljøverndepartementet, datert 6.12.05

Brev fra Miljøverndepartementet om innsigelsen, datert 14.07.06

Brev fra Miljøverndepartementet om bestemmelsene, datert 16.02.07

Reviderte planbestemmelser, revidert 19.5.08

Revidert kartutsnitt for nordre Ble, datert 28.11.07

Revidert plankart for kommunedelplanen

Saksopplysninger:

Flesberg kommunestyre sluttbehandlet kommunedelplan for Blefjell 27. juni 2005, men planen hadde fortsatt uløste innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Innsigelsene knyttet seg til følgende forhold:

  1. Del av områdesenter ved Blestua.
  2. Byggeområde nord i planområdet (Hånavatn – Rollag grense).
  3. Bestemmelse om byggetiltak på setervoller (LNF sone 2).
  4. Felt SH3 for ny spredt fritidsbebyggelse ved Fagerfjell (LNF sone 4).

5.      Generell innsigelse på grunn av villrein.

Brev fra kommunen om planprosessen, om innsigelsespunktene og kommunens vurdering av disse ble oversendt Miljøverndepartementet i brev til Fylkesmannen 6. desember 2005 (se vedlegg).

Miljøverndepartementet avgjorde i sitt brev datert 14. juli 2006 (se vedlegg) innsigelsene til kommunedelplan for Blefjell. Kort oppsummert konkluderte departementet med at kommunen fikk medhold i spørsmålet knyttet til Blestua (pkt. 1), og delvis medhold knyttet spørsmålene om byggetiltak på setervoller (pkt. 3). Fylkesmannen fikk medhold i konflikten knyttet til de nordlige byggeområdene mot Rollag grense (pkt. 2) og i at SH3 ved Fagerfjell skulle strykes (pkt. 4).

Som konsekvens av dette ble plankartet administrativt oppdatert slik at SH3 ble strøket og hele det nordre byggeområdet ble definert som LNF-område med mulighet for spredt utbygging (jf. kartversjon datert 29.08.06). Planen har etter dette vært praktisert med unntak av på setervollene hvor bestemmelsene skulle endres noe i samsvar med innspill fra departementet, og med unntak av de nordlige områdene mot Rollag hvor det har vært forutsatt at omfanget av utbygging skulle avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Før endelig avslutning av planen må derfor følgende avklares:

  1. Bestemmelser i § 3.2 ang. LNF sone 2 – Setervoller.
  2. Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.
  3. Diverse andre justeringer.
    I ettertid har det også oppstått behov for endring knyttet til angivelse av utnyttingsgrad, og for presisering av bestemmelser i § 2.1. Dette omtales nærmere nedenfor.

 

22. april 2008 ble det avholdt møte mellom representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, beredskap-, justis- og kommunalavdeling og ordfører, leder og nestleder i planutvalget, rådmann og kommuneplanlegger i Flesberg kommune. På møtet ble forslaget om 25 nye hytter i det området som er foreslått omgjort fra byggeområde til LNF-områder for spredt hyttebebyggelse på nordre Blefjell drøftet (SH 6 – SH10, se vedlagt kart), samt bestemmelser knyttet til tiltak i seterområdene i LNF-sone 2 drøftet. Lokaliseringskriterier og byggegrense mot vann og vassdrag var også tema på møtet. Partene kom til enighet om forslaget på 25 nye hytter i henhold til revidert plankart av 28. november 2007. For å komme til enighet om bestemmelsene, har kommunen utarbeidet forslag til nye bestemmelser som har vært oversendt Fylkesmannen for en uformell forhåndshøring.

Det vurderes nå som fornuftig å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som nå anbefales på bakgrunn av Miljødepartementets avgjørelse og prosessen etterpå.

 

A.        Endrede bestemmelser i § 3.2. LNF Sone 2: Område for eksisterende spredt ervervsbebyggelse på setervoller (jf. pbl § 20-4 c).

Departementet forutsetter at disse endres slik at hensyn til villrein skal tas, men at også noe utbygging skal kunne tillates. Det forutsettes at omfang og lokalisering, og bruksformål tydeliggjøres, og at eventuell utbygging skal knyttes til reiseliv og ikke til fritidsbebyggelse.

Rådmannen har gjort en vurdering av ordlyden i bestemmelsene knyttet til setervollene, og anbefaler at bestemmelsen endres til:

På setervoller i sone 2 tillates restaurering av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til landskapsverdier, eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht. arkitektur, farge- og materialbruk. Dersom restaurering skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre tilbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell.

Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltaket vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Ved søknad om tilbygg som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet skal det foreligge dokumentasjon om næringsvirksomheten. Mindre tilbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BRA).

 

B.        Endret kart og endrede bestemmelser i ”byggeområdet” på nordre Ble mot Rollag

Miljøverndepartementet trakk konklusjonen at det skal være en restriktiv holdning til videre utbyggingen ved Hånavatnet pga. villrein, og tok innsigelsen fra Fylkesmannen på dette punktet til følge.

Etter dette har kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling drøftet hva dette skulle bety i praksis. Miljøvernavdelingen har vært tydelig på at området må innskrenkes, at det må være grønne korridorer som bryter opp området, og at omfanget skal være beskjedent. Kommunen ble oppfordret til å gi et forslag.

Rådmannen har drøftet denne konkretiseringen med både grunneiere og med Fylkesmannens miljøvernavdeling, og har også fått faglig bistand fra konsulentfirmaet Asplan viak.

Rådmannen presenterte på bakgrunn av dette, i møte med miljøvernavdelingen i oktober 2007, et forslag som innebar 46 nye tomter fordelt på nye LNF-soner for spredt fritidsbebyggelse for alle berørte grunneiere. De var fordelt og lokalisert ut fra hensyn til hvem som har bygd ut lite tidligere, til gamle disposisjonsplaner, til arealmessig egnethet og til gode grønne korridorer.

Miljøvernavdelingens respons på dette var følgende:

  • Antall tomter må halveres. De foreslår konkrete områder for lokalisering, i praksis innsnevring av rådmannens forslag. Alternativt foreslås en bindende bestemmelse om at ny fritidsbebyggelse skal lokaliseres maks 100 meter fra vei. Men forutsetter uansett gjennomgående grønn korridor på eiendom 6/2.
  • Ber om at lokalisering ivaretar stier, løyper, landskap og biologisk mangfold.
  • Anbefaler at planbestemmelsene endres slik at alle påbygg på eksisterende hytter i 75 meters beltet ved vann må behandles som dispensasjonssaker.
  • Fraråder tilslutt kommunens forespørsel om eventuell veg mot Tinnhovd. Spørsmålet ble reist pga. bakgrunn av innspill og ønske fra grunneier og hytteeiere i området. Miljøvernavdelingen er kritisk til dette og sier de vil vurdere en klage på dette dersom dette fremmes.

Rådmannen foreslår derfor nå en øvre ramme på 25 tomter lokalisert i samsvar med vedlagte kartutsnitt. Anbefalingen holder seg i det vesentlige innenfor miljøvernavdelingens forutsetninger. Men noen mindre avvik er gjort ut fra en helhetsvurdering med at alle grunneierne skal få tomter, og dessuten at det skal være arealer som muliggjør gode tomter. I møtet 22. april 2008 sa miljøvernavdelingen at de kunne godta dette forslaget.

Bestemmelsene anbefales endret ved en at det legges inn en ny § 3.5 som erstatning for den tidligere § 2.6. Viktige momenter i § 3.5 er:

·         I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med veg helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei og ikke komme i konflikt med grøntdrag, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som ikke er fradelte og som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 100-meterssonen til vann og vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

·         Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2, 1.3 og 3.3.

·         Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH6:               4 nye tomter på gnr/bnr 6/4 og 3 tomter på 7/1:

SH7                2 tomter på 4/1

SH8                2 tomter på 6/2

SH9:               2 tomter på 6/2 og 2 tomter på 6/1.

SH10:             10 tomter på 2/1.

Plankravet i § 2.1 forutsettes å gjelde for områdene SH6 og SH10.

De øvrige tillates bebygd direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta skal det redegjøres for plasseringen av alle tomtene.

 

C.        Annet:

Rådmannen anbefaler å foreslå en generell endring av kommunedelplanens bestemmelser knyttet til byggeforbudet mot vann og vassdrag. Det har gått noen år siden planforslaget var på høring første gang, og det har i den tida blitt økt fokus både fra regjering og regionale myndigheter (NVE og Fylkesmannen) på de interessene som knytter seg til strandsonen til vann og vassdrag. I 100-metersbeltet til vann og vassdrag er det viktige interesser knyttet til biologisk mangfold, allmennhetens friluftsinteresser og ikke minst knyttet til flom og samfunnssikkerhet. I nylig vedtatt planprogram for ny kommuneplan er sikring av miljøhensyn og bærekraftig perspektiv en av hovedstrategiene. Rådmannen anbefaler derfor å samkjøre bestemmelsene om byggegrense mot vassdrag på Blefjell med tilsvarende bestemmelser i kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet, som er under utarbeidelse nå. Byggeforbudssonen langs vann og vassdrag er derfor endret fra 75 til 100 meter.

Forslag til nye bestemmelser:

Fellesbestemmelse: § 1.4. Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl § 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

I byggeområdene: § 2.3. Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl. § 20-4, f)

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Eksisterende fritidsbebyggelse i 50-metersbeltet fra vann og vassdrag kan utvides med inntil BRA 15 m2 for å etablere godkjente vann- og avløpsanlegg for hytta når dette ikke kommer i konflikt med landskaps-, natur- eller friluftsinteresser. Utvidelsen forutsettes for øvrig å skje i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

I LNF-områder for spredt hyttebebyggelse: § 3.3. Byggegrense mot vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, f)

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Eksisterende fritidsbebyggelse i 50-metersbeltet fra vann og vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse kan utvides med inntil BRA 15 m2 for å etablere godkjente vann- og avløpsanlegg for hytta når dette ikke kommer i konflikt med landskaps-, natur- eller friluftsinteresser. Utvidelsen forutsettes for øvrig å skje i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Disse bestemmelsene innebærer noen justeringer i noen av de andre bestemmelsene, jf. §§ 2.1, 2.4, 3.4 og 3.5.

 

Benevnelsen for arealutnyttelse som ble benyttet ved behandling av kommunedelplanen var BYA. Det viste seg etter hvert at dette var en ugyldig benevnelse, til tross for at den ble akseptert i planbehandlingen både hos Fylkesmannen og i Miljøverndepartementet.

Etter henvendelse til departementet om dette fikk kommunen brev om at maksimal hyttestørrelse skal angis i m² T-BRA (jr. brev datert 16.02.07). Dette har imidlertid vært gjenstand for endring, men i henhold til ny veileder for grad av utnytting fra mai 2007 anbefaler rådmannen at m² BRA innarbeides og praktiseres i planens bestemmelser.

Saksbehandling knyttet opp til planens bestemmelser viser at formuleringen knyttet til plankrav og stikkveger i § 2.1 er noe uklar. Disse anbefales korrigert og presisert slik at de blir mer i samsvar med gjeldende kommuneplan.

Bestemmelsen foreslås endret til: Unntatt fra plankravet er….Etablering av ……-stikkveger (inntil 40 meters lengde) fra regulert vei eller fra hovedvegsystemet fram til enkelthytter.

Saksbehandling viser at terrassestørrelse på inntil 20 m² kan bli noe knapt. Rådmannen anbefaler at dette mykes opp noe ved at bestemmelsenes § 1.3 endres til inntil 30 . For at dette skal være en juridisk bindende bestemmelse, kan det ikke stå ”eller noe større” som tidligere foreslått, jf. Fylkesmannens uttalelse til tilsvarende bestemmelse i kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet.

 

§ 1.2 har fått en tilføyelse for å sikre at man gjennom planleggingen vurderer og prøver å ta hensyn til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Forslag til ny tilføyelse: ” Bygg og anlegg planlegges med god tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne.”

§ 1.6 om risiko og sårbarhet er justert noe for å sikre at utbygging av enkelttomter uten plan også omfattes av risiko og sårbarhetsvurderinger. Følgende tilføyelse til § 1.6 er foreslått: ”Ved utbygging av enkelttomter uten plan, skal risiko- og sårbarhetsvurderinger foretas i forbindelse med byggesaken.”

 

Listen over godkjente reguleringsplaner i § 6 anbefales oppdatert.

Konklusjon:

Rådmannen ønsker å få ferdigstilt og sluttbehandlet hele kommunedelplanen for Blefjell, og anbefaler å sende revidert plankart med tilhørende reviderte planbestemmelser ut på høring. På grunn av fellesferien, må vi gi noe utvidet høringsfrist, for eksempel til 15. august.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplan for Flesberg 2009- 2025. Arealstrategi. Diskusjonsutkast

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

27/08

formannskapet

05.06.2008

23/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet ønsker å jobbe videre med utkast til arealstrategi. Etter innspill fra aktuelle aktører vil kommunen vedta en arealstrategi som skal danne grunnlaget for utarbeidelse av ny arealdel.

Formannskapet anbefaler oppsettet i vedlagt tabell 2 som utgangspunkt for konsekvensutredning av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

Vedlegg:

Utkast til arealstrategi (tabell 1)

Tabell for konsekvensutredning av nye innspill til arealdelen (tabell 2)

Saksopplysninger:

 

Formannskapet utgjør styringsgruppa for kommuneplanarbeidet. Fast utvalg for plansaker tas med som høringspart. I løpet av arbeidet med arealdelen skal det i henhold til vedtatt planprogram utarbeides forslag til lokaliseringskriterier for nye boligområder, hytteområder og næringsområder. Disse kriteriene vil være grunnlaget for å avgjøre hvilke forslag som skal innarbeides i arealdelen. De forslagene som skal innarbeides i arealdelen, må gjennom en konsekvensutredning i henhold til kravene i konsekvensutredningsforskriften.

 

Buskerud fylkeskommune har laget en veileder for å forenkle prosessen med konsekvensutredning av nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

 

Det anbefales at innspillene som kommer inn i forbindelse med varsling om oppstart av kommuneplanenes arealdel ”grovsiles”. Grovsilingen går ut på å ”sile ut” de forslagene som åpenbart er i strid med kommunens arealstrategi. Innspillene kan systematiseres ved å sette faktaopplysninger samt forholdet til kommunens arealstrategi inn i tabell, en side for hvert innspill. Forslag til tabelloppsett for å teste innspillet mot kommunens arealstrategi, er vist nedenfor (tabell 1). Ringerike kommune har brukt tilsvarende modell i forbindelse med kommuneplanprosessen.

 

De forslagene som er i tråd med kommunens arealstrategi ”går videre” og må konsekvensutredes i tråd med forskrift T-1446 om konsekvensutredninger før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Forslagene som blir ”silt ut” i forbindelse med grovsilingen, vil selvsagt kunne spilles inn på nytt i forbindelse med høringen.

 

Kommunens arealstrategi skal ideelt sett ta hensyn til nasjonal politikk og regionale og sentrale føringer. Det har vist seg at arealpolitikken i Norge i stor grad har vært i strid med overordna føringer (jf Riksrevisjonens rapport fra 2007). I konsekvensutredningen skal det gjøres rede for forslagets forhold til overordna føringer, og hvis tiltak som fremmes er i strid med overordna føringer, skal dette synliggjøres gjennom konsekvensutredningen. Tabell 2 inneholder en kortfattet versjon av de viktigste føringene for arealpolitikken i Norge og er ment å gjenspeile hovedessensen av det som står i lover, retningslinjer, stortingsmeldinger med mer.

 

I tillegg til å utarbeide føringer for nye arealbruksendringer i kommuneplanen, må man også drøfte mulige endringer i eksisterende arealbruksformål og bestemmelser. Dette gjelder særlig ulike LNF-kategorier og bestemmelser for eksisterende hus og hytter. Dette vil vi også ta opp i løpet av arbeidet med arealdelen.

 

Konklusjon:

 

Rådmannen anbefaler at styringsgruppa og administrativ plangruppe jobber videre med kommunens arealstrategi, vedlegg 1, med tanke på et vedtak.

 

Rådmannen anbefaler oppsettet i tabell 2 i vedlegg som utgangspunkt for konsekvensutredning av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplan for Flesberg 2009- 2025. Varsel om oppstart av rullering av arealdelen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

28/08

formannskapet

05.06.2008

24/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

1. I medhold av plan- og bygningslovens § 20-5 første ledd vedtas oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for Flesberg kommune.

 

2. Planprogrammet med visjon og strategier ble vedtatt av kommunestyret den 8. mai 2008 og skal ligge til grunn for arbeidet med arealdelen.

 

3. Arealdelen med plankart og bestemmelser for hele kommunen skal tas opp til vurdering, men fokus skal være på de arealene som ikke omfattes av de nylig utarbeidete kommunedelplanene for Blefjell og Vatnebrynvatnet.

 

4. Utskrift av vedtak sendes til berørte fagmyndigheter og interesseorganisasjoner og offentliggjøres med annonse i avisa, samt på kommunens hjemmesider. Frist for innspill settes til 15. september 2008.

 

5. Arealdelen må sees i sammenheng med samfunnsdelen, som også er under revisjon.  Fokusområder i kommuneplanen vil være bolyst og tilhørighet (herunder bolig- og tettstedsutvikling), næringsområder og samferdsel. Miljøhensyn og bærekraft skal ligge som et fundament i utviklingen, og det vil derfor bære behov for å utvikle gode lokaliseringskriterier.

 

6. Innspill om nye utbyggingsområder skal inneholde vurderinger av en rekke forhold. Liste over krav til vurderinger sendes ut sammen med oppstartsvarselet (se liste i saksopplysningene). De forslagene som skal innarbeides i arealdelen, må gjennom en konsekvensutredning i henhold til kravene i konsekvensutredningsforskriften.

 

7. Formannskapet utgjør styringsgruppa for kommuneplanarbeidet. Fast utvalg for plansaker tas med som høringspart. Administrativ plangruppe for arealdelen utgjøres av en prosjektgruppe og en referansegruppe. Prosjektgruppa består av rådmann og representanter fra teknikk-, plan- og ressursetat. Referansegruppa skal bestå av representanter fra grunneiere, næringsliv, organisasjoner, lag og foreninger i kommunen.

Vedlegg:

Planprogram

Saksopplysninger:

Rulleringen av kommuneplanens arealdel er forankret i plan og bygningsloven. Ny forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 medfører krav om konsekvensutredning av planforslaget før det kan sendes ut på høring. Innspill til nye arealbruksendringer må derfor inneholde vurderinger av følgende forhold:

  • Planforhold (reguleringsplan, disposisjonsplan, annet?)
  • Lokalisering av hytter (fortetting, snaufjell, antall mv.)
  • Lokalisering av boliger (nær tettstedene eller spredt, antall?)
  • Lokalisering av annen bebyggelse (nær tettstedene eller spredt?)
  • Miljøvennlig oppvarming (bruk av fjernvarme, bioenergi?)
  • Trafikkgenerering (bilbehov, nye veier, støy, kollektivtransport, er det sykkelveier, nabobebyggelse?)
  • Landbruk (nedbygging, oppsplitting av dyrka mark, verneskog?)
  • Samfunnssikkerhet (flom-, ras- eller radonutsatt?)
  • Miljø, helse og fritid (avstand til vassdrag, grønnstruktur, tilgjengelighet for funksjonshemmede, friluftsinteresser, barn og unge; lekeplasser, skolevei, biologisk mangfold, geologi og landskapskvaliteter?)
  • Inngrepsfrie naturområder (bygging i slike områder?)
  • Kulturminner/kulturmiljøer (konflikt med kulturminner eller kulturlandskap?)

 

Konkrete innspill må innsendes på følgende kartgrunnlag: Økonomisk kart i målestokk 1:5000. Økonomisk kart kan fås hos kommunen.

 

I løpet av arbeidet med arealdelen vil det bli utarbeidet forslag til lokaliseringskriterier for nye boligområder, hytteområder og næringsområder. Disse kriteriene vil være grunnlaget for å avgjøre hvilke forslag som skal innarbeides i arealdelen. De forslagene som skal innarbeides i arealdelen, må gjennom en konsekvensutredning i henhold til kravene i konsekvensutredningsforskriften. Kommunen vil etter behov kontakte de aktuelle grunneierne og gjøre avtaler om utarbeidelse av konsekvensutredninger.

 

Økonomiske konsekvenser:

Økonomiske konsekvenser for kommunen vil være knyttet til arealformålene som avsettes i den endelige planen. Det er ikke knyttet økonomiske konsekvenser til selve planprosessen utover kostnader til utarbeidelsen. Kravet om konsekvensutredning vil medføre et økt behov for kompetanse og innsats i planarbeidet. Det er i utgangspunktet kommunen som planmyndighet som skal bære kostnadene ved utarbeidelsen av konsekvensutredningen, også for områder som foreslås til utbygging av private tiltakshavere. Det er anledning for kommunen til å be private utbyggere bidra økonomisk til utarbeidelsen av konsekvensutredningen.

 

Tidsplan:

Framdriftsplan for kommuneplanarbeidet er fastsatt i planprogrammet. Etter planen skal et endelig kommuneplanforslag behandles i kommunestyret april/mai 2009.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

14.05.2008

Arkiv               

113/3/0/0

Saksmappe     

2006/1124

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 113 Bnr 3 - Søknad om erverv av kommunalt areal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

25/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  Asbjørn Sæther gis anledning til å erverve inntil 3 mål av kommunens arealer på Gnr 113 Bnr 3, beliggende vest for Rv. 40.

2.                  Som vilkår for ervervelsen settes det som krav at eksisterende avtale for drift og vedlikehold av VA- ledning over eiendommen 113/13, også skal gjelde for nevnte areal.

3.                  For nødvendige arealer, for kommunens fremtidige drift og vedlikehold av VA- ledning, settes prisen til kr. 9,- pr. m².  For resterende arealer settes prisen til kr. 18,- pr. m².

4.                  Kjøper må bære alle kostnader i forbindelse med kjøpet.

Vedlegg:

Kartskisse.

Saksopplysninger:

Søre Moen Eiendom fikk i formannskapsmøte den 14.06.07, sak 19/07, anledning til å kjøpe kommunens arealer på ovennevnte registreringsnummer til en pris av kr. 18,- pr. m².

I ettertid har det kommet frem at også Asbjørn Sæther, i år 2000, også henvendte seg til kommunen angående kjøp av del av samme eiendom.  Kommunen mottok derfor den 26.09.07 ett brev fra Sæther der han bla skriver følgende:  ”Etter at jeg kjøpte parsell 113/3 så er hovedledningen vann- og kloakk Lampeland – Svene lagt over parsellen i hele dens lengde og det er 2 kummer det må tas hensyn til hele tiden.  Vann- og kloakkledningen går over vår eiendom 113/3 og 114/2 med litt over 100 meter.

En flytting av grensen mellom 113/13 og 113/3 på ca. 20 m. vil ha en avgjørende betydning for oss for å få utnyttet arealer ved at en kommer høyere.  Kan ikke se at der vil få nevneverdig betydning for utnyttelsen av det resterende 113/3 om vi får fradelt et område i skråningen ned mot 113/13.

Den 25.01.08 mottok kommunen brev fra Statens vegvesen, der de gjør kommunen oppmerksom på at hele arealet ligger innenfor byggegrensen til riksvegen, og at eventuelle tiltak på arealet krever egen godkjenning.  Vegvesenet gjør også kommunen oppmerksom på at vegvesenet nå erverver grunn langs riksveger ut til 1 m. fra for av vegfylling eller topp av vegskjæring, eller minimum 3 m. fra vegkant.  Vegvesenet ber kommunen om å ta hensyn til dette ved en fradeling.

I vestre kant av eiendommen ligger hovedledning for VA- overføringen mellom Lampeland og Svene.  Kommunen har allerede en avtale med Sæther om drift og vedlikehold av ledning over Gnr 113 Bnr 13.  Denne må også gjelde for arealet, som nå erverves.  For fremtidig vedlikehold må det avsettes en korridor fra vestre grense av eiendommen til 4,0 m. øst for hovedledningen, som ikke kan bebygges.  Rådmannen anbefaler derfor a tnevnte areal selges til 50 % reduksjon av markedspris på kr. 9,- pr. m².

Vurdering:

Ettersom Søre Moen nå har trekt seg fra handelen, mye pga brevet fra Statens vegvesen, finner rådmannen det riktig at Asbjørn Sæter får erverve inntil 3 mål av eiendommen. I følge kommunens kartverk ser det allerede ut til at Statens Vegvesen har ervervet nødvendige grunn fra kant Rv. 40 og til eiendomsgrense Gnr 133/3.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

L32

Saksmappe     

2008/429

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Knut Letmolie

Gatanavn i boligfelt på Lampeland gård

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

26/08

 

Rådmannens anbefaling:

Vegene i boligfeltet på Lampeland gård gis følgende navn:

Setervegen

Tverrvegen

Smiuberget

Jordeskanten

Bergnabben

Vesthagan

Østhagan

Sørhagan

Nordhagan

Brøttet

Skarva

Vedlegg:

Kart over området der vegnavn er påført i henhold til rådmannens anbefaling

Saksopplysninger:

Delingsloven av 23. juni 1978 gir kommunen ansvaret for å tildele offisielle adresser, herav navnsetting av veger.

Boligfeltet på Lampeland gård er under opparbeidelse. Det er signalisert at søknad om oppføring av første enebolig kommer nå i vår. Det vil være en fordel å ha gatenavn på plass slik at eiendommene kan tildeles adresser fortløpende.

Etter anmodning fra Flesberg kommune har Flesberg historielag utarbeidet forslag til gatenavn i boligfeltet. Historielaget har i prosessen involvert grunneierne i området for å finne gamle stedsnavn som utgangspunkt for gatenavn. Som eksempel har det litt på østsiden av boligfeltet vært en plass som hette Hagan. Derav navnene Sørhagan, Nordhagan, Østhagan og  Vesthagan.

En annen tilnærming er å avlede gatenavnene ut i fra terrenget i området der vegen ligger. Bergnabben, Brøttet og Skarva er eksempler på dette.

Grunneier samt utbygger av boligfeltet har via historielaget deltatt i prosessen med å finne navn.

Vurdering:

Delingsloven gir en del retningslinjer ved fastsetting av adressenavn. Adressenavnet bør følge lokal navneskikk, være lett å oppfatte, lokaliserende, ikke støtende. Hvis det er mulig bør en ta utgangspunkt i eksisterende navn i området. Etter rådmannens vurdering oppfyller foreslåtte vegnavn disse retningslinjer.

Gjeldene regler for skrivemåte av stedsnavn er fulgt.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.03.2008

Arkiv               

231

Saksmappe     

2008/314

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Thor Inge Navelsaker 

Vann og avløpsgebyrer 2008 - ny modell

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

27/08

 

Rådmannens anbefaling:

1)      Flesberg kommune vedtar forslaget til nytt gebyregulativ for vann og avløp, som det fremgår i saken.

2)      Med virkning fra 01.01.08

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

 

Saksbehandler har i samarbeid med Momentum Consulting vurdert ulike alternativer for beregning av vann- og avløpsgebyr i Flesberg kommune. Bakgrunnen for å se på alternativer beregningsmetoder er todelt:

 

a) Ny sentral forskrift ”Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)” som sier at det fra og med 01.01.2008 ikke lenger vil være anledning til å beregne minstegebyr.

Dette betyr at  Flesberg kommune må avskaffe bruken av minstegebyr som i dag fremkommer ved at alle må minimum betale for et forbruk tilsvarende 100 m³ uavhengig av hva lavere eksakt forbruk er, og som er vedtatt i lokal forskrift sak 98/0013.

 

Rådmannen fremmer derfor sak å følge den nye forskriften. Dette innebærer at Flesberg kommune avskaffer bruken av minstegebyr, som i dag er uttrykt i form av et minimumsforbruk (100m3/år). Dette foreslås erstattet med et abonnementsgebyr og variabelt gebyr..

En todelt gebyrberegningsmodell med abonnementsgebyr vil være lettere å forklare for brukerne av tjenesten. Ved innføring av abonnementsgebyr synliggjør kommunen at en stor andel av utgiftene til vann- og avløpstjenesten er faste kostnader. Foreløpig legges det opp til at alle abonnenter i Flesberg kommune bærer like store andeler av de faste ugiftene, men vi kan også på sikt vekte ulike abonnentstyper. (se mer om dette under forslag til nytt gebyrregulativ.)

 

Det er viktig at kommunen holder abonnementsgebyret på et så ”lavt” nivå at det fremmer vannsparing, samtidig som abonnementsgebyret skal søke å dekke kommunens faste kostnader. Flesberg kommunes kapitalkostnader (avskrivings- og alternativkostnad) og interntjenestenes driftsutgifter kan i stor grad anses som faste kostnader. Disse kostnadene vil ikke bli påvirket i særlig grad av produksjonsvolumet. Når vi legger forventede kapitalkostnader og utgifter til interntjenester for langtidsprognosen til grunn (2008 – 2011) vil faste kostnader for utgjøre ca 15 % for vann og avløp. Disse vil naturligvis svinge i takt med investeringsnivå og kapitalkostnader på anlegg og ledningsnett.

 

b) Flesberg kommune har -etter å ha anskaffet Momentum Selvkost som beregningsverktøy for etterkalkyle på kommunale selvkosttjenester fått god oversikt over langtidsbudsjettene. I langtidsbudsjettene tas det nå hensyn til lovbestemt fondsbruk, planlagte fremtidige investeringer og en estimering av fremtidig rentenivå.

Vurdering:

Forslag til nytt gebyrregulativ

Som beskrevet i budsjettfremlegget i des 07,legges det opp til at vann og avløpsgebyrene får en 2-delt modell, med en fast del (abonnementsgebyr) og en variabel gebyr del.

 

1) Abonnementsgebyr

Vi har kommet frem til at vi ikke differensierer abonnementsgebyret mellom husholdning- og næringsabonnenter for 2008. For 2009 vil vi imidlertid se nærmere på hvorvidt enkelte bedrifter bør vektes med en høyere faktor enn de private abonnentene.  Vi vil da vurdere hvorvidt det eksisterer merkostnader i forhold til nødvendig etablering av infrastruktur (behandlingsanlegg og ledningsnett), kapasitetsbehov (toppbelastning, sprinkelanlegg og årsforbruk), og ekstra belastning av ansatte på helligdager ved at noen bedrifter har behov for større kapasitet enn hva en normalabonnement har.

 

2) Variabelt gebyr ( forbruksgebyr )

For å kunne fastsette selve kubikkprisen har vi basert oss på de siste 2 års totalforbruk hos abonnentene. Vi har stipulert at vi i 2008 fakturerer abonnentene for 79.985 m³ vann og 70.853 m³ avløp. Se tabellene nedenfor for nærmere oversikt over gebyrene til hver enkelt abonnementstype.

 

Vann  - m3

Gebyr 07

Totalgebyr 08

Diff 07 og 08

30

                 1 412

                     855

                     557

66

                 1 412

                 1 332

                       80

75

                 1 412

                 1 451

                     (39)

100

                 1 412

                 1 782

                   (370)

120

                 1 694

                 2 047

                   (353)

150

                 2 118

                 2 445

                   (327)

200

                 2 824

                 3 107

                   (283)

 

Avløp – m3

Gebyr 07

Totalgebyr 08

Diff 07 og 08

30

                 2 030

                 1 244

                     786

60

                 2 030

                 1 822

                     208

75

                 2 030

                 2 111

                     (81)

100

                 2 050

                 2 593

                   (543)

120

                 2 460

                 2 979

                   (519)

150

                 3 075

                 3 557

                   (482)

200

                 4 100

                 4 521

                   (421)

Tall i parantes er den reelle økning abonnenter med forbruk over 75m3 vil oppleve. Dette er ett resultat av at eksakt forbruk ligger til grunn, uten tidligere subsidiering av forbrukere som før måtte betale for 100m3, selv om de brukte mindre.
De med forbruk under ca 75 m3 vil oppleve en reduksjon i gebyr.

De spesifikke beløp for abonnementsgebyr og forbruksgebyr går frem av nedenstående tabeller. (merket i grå toning)

Gebyrberegning Vann

Vekting

2007

2008

Totale inntekter

 

1 169 381

1 250 000

Andel av kostnader som antas være faste (%)

 

0 %

15 %

Fast andel av gebyrinntektene (kr)

 

0

172 988

Antall private- og små nærings abonnenter

1

375

378

Antall store næringsabonnenter

1

0

0

Abonnementsgebyr for private- og små næringsabonnenter

(kr/abonnent)

0,00

457,64

Abonnementsgebyr for store næringsabonnenter

(kr/abonnent)

0,00

457,64

Antall abonnenter som leier måler

 

375

375

Leiepris måler

 

258

258

Inntekter målerleie

 

96 750,00

96 750,00

Variabel andel av gebyrinntektene (kr)

 

1 072 631

980 263

Antall kubikkmeter til fakturering (m3)

 

75 965

74 000

Forbruksgebyr for private og næring

kr/m³

14,12

13,25

Endring i abonnementsgebyr fra året før (%)

 

 

0,0 %

Endring i forbruksgebyr fra året før (%)

 

 

-6,2 %

 

Gebyrberegning Avløp

Vekting

2007

2008

Totale inntekter

 

1 426 688

1 678 000

Andel av kostnader som antas være faste (%)

 

0 %

15 %

Fast andel av gebyrinntektene (kr)

 

0

251 700

Antall private- og små nærings abonnenter

1

375

378

Antall store næringsabonnenter

1

 

 

Abonnementsgebyr for private- og små næringsabonnenter

(kr/abonnent)

0,00

665,87

Abonnementsgebyr for store næringsabonnenter

(kr/abonnent)

 

665,87

Variabel andel av gebyrinntektene (kr)

 

1 426 688

1 426 300

Antall kubikkmeter til fakturering (m3)

 

69 595

74 000

Forbruksgebyr for private og næring

kr/m³

20,50

19,27

Endring i abonnementsgebyr fra året før (%)

 

 

0,0 %

Endring i forbruksgebyr fra året før (%)

 

 

-6,0 %

 

 

I Flesberg kommune er det 100% dekning på vannmålere og abonnentene må hvert år fylle ut tilsendte avlesningskort. Tidvis er det mange som ikke leverer tilbake avlesning tross purring og telefonkontakt. Disse blir fakturert etter stipulert forbruk. I likhet med resten av Numedalskommunene, blir denne stipuleringen beregnet med 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) jfr. Beregning av BRA i Norsk standard 3940.

Gebyret fastsettes etter den BRA verdi som eksisterende bygg er registrert med nå, og etter den BRA verdi som fremkommer i bygningsregisteret heretter.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

15.05.2008

Arkiv                

033

Saksmappe     

2008/279

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Valg av barnerepresentant etter PBL § 9.1

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

28/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Som Flesberg kommunes barnerepresentant i hht PBL § 9-1 oppnevnes Kristine Engell Løkamoen.

2.      Oppgaven som barnerepresentant skal ivaretas innenfor Løkamoens faste ansettelsesforhold i kommunen.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

 Kommunestyret skal i hht PBL § 9.1 peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget for plansaker utarbeider og behandler forslag til planer.

Ann Mari Stjernløw ble oppnevnt som barnerepresentant i møte 6. mai 1999. Det har ikke vært avsatt egne ressurser til oppgaven som barnerepresentant og Stjernløw har gitt beskjed om at hun ikke mulighet til å ivareta/prioritere denne oppgaven og ber om det oppnevnes en annen.

Barnerepresentanten skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdagen og skal ivareta barnas interesser i plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Representanten må ha kunnskap om og erfaring med barn og unge og forstå betydningen av og behovet for å legge til rette et utemiljø som er tilpasset deres behov. Barn er i denne sammenhengen alle fra 0 – 18 år.

Idet barnerepresentanten må ha kunnskap og erfaring med barn og unge, er saken diskutert med oppvekst- og kultursjefen som har forespurt og foreslår Kristine Engell Løkamoen som ny representant. Oppgaven som barnerepresentant inngår som tidligere i representantens faste ansettelse.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at det oppnevnes ny barnerepresentant etter PBL § 9.1 og at oppvekst- og kultursjefens forslag vedtas.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

 

Saksmappe     

 

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

PRINSIPPSAK EIENDOMSGEBYR

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

29/08

 

Rådmannens anbefaling:

Vedtak fattet av Flesberg kommunestyre i sak 27/03, den 04.09.2003, må følges og det gis ikke anledning for hytter opp mot Kongsbergs grense å knytte seg til Kongsberg kommunes hytterenovasjon.

Vedlegg:

Forskrift, vedtekter og retningslinjer for hytterenovasjonen i Flesberg kommune.

Saksopplysninger:

Den 04.09.03, sak 27/03, vedtok Flesberg kommunestyre forskrifter, vedtekter og retningslinjer for hytterenovasjon i Flesberg kommune.  Der står det følgende:

Pkt. 1:  Det er             tvungen renovasjon for alle hytter, både for innenbygds og utenbygds-                        boende.

Pkt. 2:  For renovasjon betales det en årlig avgift som fastsettes av kommunestyret.

Pkt. 3: Abonnentene er henvist til å benytte utsatte containere eller søppelboder.             Plasseringen av disse står i tilknytning til vegkryss og hytteområder.                                Administrasjonen står fritt til å endre plassering i henhold til hensiktmessighet                  og kontrakt med renovatør.

Den 07.04.08 mottok Flesberg kommune skriftlig søknad i fra Karin Røed angående renovasjonsavgiften.  Hun skriver følgende:  ”Jeg viser til dagens telefonsamtale med Torunn Riggenholt vedrørende mottatt faktura på hytterenovasjon.  Til orientering har vi hatt hytte på eiertomt 141/3 siden 1967.  Fikk den gang skriftlig dispensasjon for Privetavfall for nedgraving på egen tomt.  (pga lang avstand til container).  Tørrsøppel tar vi med oss til Oslo.  Noe senere monterte vi snurredass og tok søppel med til parkeringsplassen på Storli hvor vi i vår brukerperiode vinter og påske parkerer Bilen,  Vi anser derfor Deres renovasjonsavgift oss uvedkommende og returnerer mottatte faktura.

Ps. Vi har i alle år benyttet Storli – Jondalen som inngangsportalen til Blefjell.  Først og fremst for å spare tid og kostnader med ½ times kortere kjøretid.  I dag er saken enda mer aktuell med hensyn til miljø.

Den 09.04.08 fatter teknisk sjef, i delegert vedtak nr. 90/08, følgende vedtak:

 

”Saken gjelder:

Brev av 04.04.08 inneholdende klage på mottatt faktura på hytterenovasjon.  Det har stått hytte på ovennevnte registreringsnummer siden 1967 og det hevdes at det har blitt gitt dispensasjon for nedgraving av privatavfall på egen tomt.  Tørrsøppel tas med til parkeringsplassen på Storli som eies og driftes av Kongsberg kommune.

Vedtak :

På delegert myndighet fra kommunestyret er fattet følgende vedtak:

Flesberg kommunestyre vedtok den 04.09.03, som sak 27/03 følgende: ”Det er tvungen renovasjon for alle hytter, både for innenbygds og utenbygdsboende.”  TPR-etaten har etter dette lagt inn alle hytter som vi har kommet over og som ikke har deltatt i renovasjonsordningen.

Søknad om fritak i fra renovasjonsordningen blir derfor ikke innvilget og tilsendt faktura må betales. Bruken av nedgraving av privatavfall må opphøre øyeblikkelig, da dette er forbudt i hht Forurensingsloven.

Vi vil også påpeke at vi ser med forundring på at dere ”gratis” benytter dere av Kongsberg kommune sin renovasjonsordning uten å betale for det og vurderer å varsle kommunene om dette.

Vedtaket kan påklages til kommunens klagenemnd, men vi vil be Dere om å betale tilsendt faktura, da kommunen har legalpant i slike gebyrer.  Dvs at vi kan ta pant i fast eiendom for å sikre oss at gebyret blir betalt.  Dersom kommunens klagenemnd fatter et positivt vedtak på en eventuell klage vil beløpet bli tilbakebetalt.  Fakturaen returneres derfor.”

Den 23.04.08 mottar så kommunen kopi av ett brev som Kongsberg kommune har skrevet til Stein og Karin Røil.  Der står det følgende:

”Viser til telefonsamtale 11.04.08 vedrørende hytterenovasjon på ovennevnte hytte.  Kongsberg kommune kan melde tilbake at dere vil knyttes til vår hytterenovasjon ved Arne Mathisens eiendom i Jondalen.  Dere vil i hht avtale pr. telefon og i ”Lov om foreldelse § 2, bli fakturert for 3 år tilbake, og fakturert en gang pr. år i ettertid”.

Røil har ikke påklaget delegasjonsvedtak 90/08 innen fristens utløp, men saken reiser ett prinsipielt spørsmål, som bør politisk behandles.  Dette fordi at det i samme område finnes flere hytter, som sikkert kan tenke seg å knytte seg til Kongsberg sin hytterenovasjon om Flesberg åpner for det.  Samtidig har Kongsberg kommune reist innsigelse mot Nipeto planen pga de ikke ønsker trafikk fra Flesberg kommune sine hytteeiere ned Storliveien og bedt om at det blir satt opp en bom på Gampeflå for å begrense trafikken.

Vurdering:

Flesberg kommunes renovasjonsordning er basert på selvkostprinsippet, der alle som har hus og hytter i kommunen, må bidra.  Med den økende avfallsmengden på fjellet er det også viktig at alle hytter bidrar, og TPR- etaten legger fortløpende hytter, som av en eller annen grunn har hatt fritak, eller ikke blitt registrer tidligere, inn under ordningen. Rådmannen mener derfor at kommunestyrevedtak av 04.09.03 om at det er tvungen renovasjon for alle hytter i kommunen og at disse skal betale en årlig avgift fastsatt av kommunestyret skal følges.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.