FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

komiteen for næring og ressurs

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

03.06.2008

kl. 13:00

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 6/08

Nye regler for Caravanoppstillingsplasser i Flesberg Kommune

Arne Sørensen

PS 7/08

Uttalelse til forhåndsvarsel om oppheving av midlertidig fredning av deler av Numedalsbanen

Helga Bratås

PS 8/08

Søknad om betalingsbomGampeflå - Storliveien

Arne Grette

PS 9/08

Høring om sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder. Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009-2015

Anne-Liz Lande

PS 10/08

Gnr 66 bnr 2-3 - søknad om utsettelse av boplikten

Knut Klev

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

25.04.2008

Arkiv               

L14

Saksmappe     

2008/82

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Roy Sjødal

Nye regler for Caravanoppstillingsplasser i Flesberg Kommune

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

6/08

 

Rådmannens anbefaling:

Nye retningslinjer for caravanoppstillingplasser i Flesberg kommune vedtas som fremlagt.

Vedlegg: Nye regler.

Saksopplysninger:

Det er fremmet forslag om nye regler for caravanoppstillingsplasser i Flesberg kommune fra tilsynet ved Teknikk, Plan- og Ressurs. Det vil være best for alle campingplassene at det er ens regler for hele kommunen.

Det ble sendt ut skriftlig innkalling til aktuelle eiere av disse plassene med forslag til fellesmøter mellom eierne og representanter fra TPR.

Det første møte ble gjennomført 11.3.2008 og det andre møte ble holdt 11.3.2008 (se vedlegg 3 på oppmøte av eierne til caravanoppstillingsplassene).

Det ble enighet om de nye reglene på møtet den 11.3.2008 og alle fikk en frist til senest 4 .4.2008 for og innkalle til nytt møte, om det var nødvendig. Se vedlegg 2.

Det er IKKE kommet nye opplysninger i saken, eller ønske om tillegg til foreslåtte regler frem til fristen 4.4.2008 eller til dags dato.

Derfor vil forslaget være klart for politisk behandling.

Vurdering:

Fremlagt forslag er utarbeidet i felleskap mellom campingplasseierne og TPR.  Fremlagt forslag vil være til stor hjelp både for de som har plassene og til de som skal passe på reglene og vil på sikt føre til bedre byggeskikk ved plassene.

 

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

13.05.2008

Arkiv               

122

Saksmappe     

2006/1454

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Uttalelse til forhåndsvarsel om oppheving av midlertidig fredning av deler av Numedalsbanen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

7/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret slutter seg til fylkesrådmannens forslag om å oppheve den midlertidige fredningen av deler av Numedalsbanen.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Numedalsbanen er den 92,8 km lange jernbanestrekningen fra Kongsberg til Rødberg. Banen ble offisielt åpnet 19. november 1927 med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede. Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Noreverkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Det var damplokomotiv på Numedalsbanen fram til 1970. Etter det ble diesellokomotiv benyttet frem til banens nedleggelse. Numedalsbanen ble nedlagt for persontransport av Stortinget 31. desember 1988. Godstransport skulle derimot fortsatt drives på strekningen Rollag – Kongsberg. Denne strekningen er også rustet opp til 18 tonns akseltrykk.

 

Store deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehold, i så dårlig befatning at det er umulig med noen form for togdrift. Det er imidlertid noe aktivitet i form av dresinutleie og næringstrafikk på deler av banen.

 

Jernbaneverket samarbeider med Riksantikvaren om implementering av en nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. I tillegg til selve banelegemet, er det også aktuelt å verne enkelte stasjoner og bygninger i tilknytning til banene.


I påvente av fredningsvedtak, gikk Buskerud fylkeskommune den 11. september 2001 til midlertidig fredning av banestrekningen Flesberg - Rødberg med stasjoner og holdeplasser. Buskerud fylkeskommune begrunnet den midlertidige fredningen med banestrekningens høye infrastrukturverdi. Det samme gjaldt også bygninger. I påvente av at Nasjonal Verneplan ble ferdig, fant fylkeskommunen det ønskelig å gå til midlertidig fredning for å sikre at banen var intakt når endelig plan foreligger. 

Noe av foranledningen til dette var at det på det tidspunktet allerede var påført skade på banens infrastruktur, ved at skinnegangen på Rødberg bru ble asfaltert over og tekniske installasjoner på Gvammen stasjon/Nore II kraftstasjon var blitt fjernet.

På grunn av det store omfanget oppgaven med verneplanen har, vil det ta tid å få utarbeidet en komplett verneplan over alle jernbaneminnene i landet. Jernbaneverket har derfor anbefalt overfor Riksantikvaren at verneplanen blir presentert gjennom flere, tematiske delplaner som kan utarbeids og gis ut over tid. Målet er at implementering i form av planvedtak, utarbeiding av vedlikeholdsplanar og økonomiske budsjett skal foregå parallelt med at planen blir utarbeidet.

 

I fylkeskommunens vedtak om midlertidig vern ble det imidlertid lagt til grunn at forslag til verneplan for kulturminner i Jernbanen ble ferdigstilt innen rimelig tid. Det har nå gått syv år fra vedtaket om midlertidig vern. Manglende avklaring er til ulempe for berørte kommuner og et fortsatt midlertidig vernevedtak vil ikke være i samsvar med kulturminnelovens krav.

 

Selv om de materielle vilkårene for fredning fortsatt foreligger, plikter fylkesrådmannen nå å vurdere opphevelse av sitt vedtak. Før et vedtak om opphevelse fattes, må sakens parter høres.

 

Vurdering:

I Flesberg kommune brukes Numedalsbanen i dag til næringstransport mellom Kongsberg og Svene pukkverk. Jernbanestrekningen mellom Svene og Lampeland kan være en aktuell trase for framtidig gang- og sykkelvei. Det er viktig å få en snarlig avklaring på verneverdi og fredningsomfang, slik at kommunen kan få klargjort premissene for videre areal- og transportplanlegging og særlig for utvikling av tettstedene Flesberg, Lampeland og Svene. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret slutter seg til fylkesrådmannens forslag om å oppheve den midlertidige fredningen av deler av Numedalsbanen.

 

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

Q33

Saksmappe     

2008/40

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

SØKNAD OM BETALINGSBOMGAMPEFLÅ - STORLIVEIEN

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

8/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  I medhold av Veglovens § 56 samtykker kommunestyret i at det kan kreves en engangsavgift på kr. 50,- for passering av bom på Gampeflå – mot Storliveien.

2.                  Overskuddet av bompengene må benyttes til fremtidig utbedring og omlegging av veier i området, som trafikksikker avlastning av Storliveien

Vedlegg:

Kartutsnitt.
            Avtale mellom grunneierne.
            Referat fra møte i Kongsberg kommune den 06.12.07.
            Søknad av 10.01.08.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Ble Fjellskog v/Roger Rustand mottatt søknad om å iverksette drift av betalingsbom plassert på Gampeflå – mot Storliveien.  (Se kartutsnitt).

Søker begrunner dette med følgende:

”Kongsberg kommune har kommet med innsigelse mot reguleringsplanen ”Pilot Nipeto” med bakgrunn i at Storliveien ikke vil tåle en særlig mye større trafikk enn det som er i dag.  Med bakgrunn i planens fortetning og oppgradering i området har grunneieren på begge sider av kommunegrensa drøftet løsninger og kommet til at betalingsbom med passe avgiftsnivå vil begrense trafikken godt.

Kongsberg kommune har trukket innsigelsen under forutsetning av at bommen etableres og settes i drift.

Grunneiere på begge sider av kommunegrensen og Kongsberg kommune har kommet frem til at pris pr. passering settes til kr. 50,-.  Dersom dette ikke begrenser trafikken tilstrekkelig så vil avgiftssatsen økes.

Det vedlegges avtaler mellom berørte grunneiere og referat fra siste møte, den 6/12 – 2007, i Kongsberg kommune mellom de berørte partene og administrasjonen i kommunen”

Flesberg kommunestyre fattet den 14.02.08 vedtak etter Pbl § 27-2 nr. 1 om å vedta reguleringsplan for GampeflåNipeto.  Under saksopplysninger står det følgende:

Kongsberg kommune plan- og næringstjenesten, datert 02.11.07:

”NYTT OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN FOR GAMPEFLÅ-NIPETO PÅ BLE. KONGSBERG KOMMUNES INNSIGELSE

Kongsberg kommunes hovedanliggende i denne saken er å forsikre seg om at trafikken på Storliveien ikke blir større enn veien kan tåle før den eventuelt blir oppgradert, dernest at området får et godt, sammenhengende hovedstl- og løypenett..

Dette er søkt løst ved at veisystemet innen planen nå blir lagt om slik at det blir mulig å komme til hyttene i sør-­vestre del av planområdet via veinettet i Flesberg, og ved at det settes opp fjernstyrte bommer på Storliveiens forlengelse inn i Flesberg, slik at trafikken kan styres ved hjelp av dem. Endelig er det en rekkefølgebestem­melse i § 3 som ikke tillater ny hyttebebyggelse i sørvestre del av planområdet før berørte grunneiere på begge sider av kommunegrensa er blitt enige om etablering av bom og bruk av Storliveien.

Aller helst ville vi hatt en direkte henvisning til at en utbedring av Storliveien skal finne sted ved overskridelse av en målbar belastning av den, men vi innser vanskeligheten med å finne fram til en slik. Som et brukbart alternativ ser vi at bestemmelsen utvides ved at det kreves at legges inn krav om planlegging og finansiering av opprusting av veien, og at kommunene også skal godkjenne ordningen. Vi finner derfor å kunne trekke inn­sigelsen dersom rekkefølgebestemmelsen får en form som:

«All ny hyttebebyggelse på gnr 141/1 og 140/9 på Gampeflåsiden forutsettes å få. adkomst via Gampeflå. Det gis i dette området ikke tillatelse til ny fritidsbebyggelse før avtale mellom berørte grunneiere på begge sider av kommunegrensa om etablering av bom er inngått, og finansiert etappeplan for opprusting og bruk av Storliveien er laget og avklart grunneierne imellom, og godkjent av kommunene.»”

På grunnlag av ovenstående er det helt nødvendig at det blir satt opp bom for å begrense trafikken slik at Kongsberg kommune kunne trekke sin innsigelse og planen kan praktiseres.

I brev av 20.02.08 finner så Kongsberg kommune å trekke sin innsigelse på grunnlag av inngåtte avtaler og oppsetting av bom som regulerer trafikken ned Storliveien.

Ettersom det er avklart gjennom reguleringsplanarbeidet at det skal settes opp bom for å regulere trafikken ned Storliveien er det nå opp til Flesberg kommune å behandle søknaden etter Veglovens § 56 der det står følgende:

”Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompenger for ferdsel på privat veg.  Kommunen skal og fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane.

Kommunen kan og fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til kjøretøyet ved unnlatt betaling av bompenger og fastsette storleiken på tilleggsavgifta.”

I kommentarene til paragrafen står det følgende:

”Det kan ikke forventes at kommunen skal foreta en omfattende prøving, men at kommunens samtykke først og fremst er en prøving av rimeligheten i å kreve bompenger på denne vegstrekningen, og størrelsen på bompengene.”

I hht inngått avtale mellom grunneierne skal bompengene benyttes til å nedbetaling av kostnader i forbindelse med etablering av bom og veier i hht avtale.  Utover dette skal nettoinntekter avsettes på egen konto som skal benyttes til fremtidig utbedring og omlegging av veier i området som trafikksikker avlastning av Storliveien.

S. Bleveg har varslet en uttalelse i sakens anledning, men denne foreligger ikke ved saksbehandlingsfristens utløp.  Det er forventet at denne vil foreligge til gruppemøtene den 2. juni.

Vurdering:

Kommunestyret skal nå behandle søknad om å få ta avgift for bompassering av bom på Gampeflå.  Etablering av bommen er nødvendig for at reguleringsplanen for Gampeflå - Nipeto skal kunne praktiseres, etter at Kongsberg kommune har nedlagt innsigelse mot den.

Rådmannen finner det derfor rimelig at avgift for bompassering settes til kr. 50,-, som er i tråd med hva som kreves for andre bompasseringer i kommunen.  Rådmannen forutsetter også at et overskuddet i fra bommen settes i ett fond for fremtidig trafikksikker avlastning av Storliveien.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2008

Arkiv                

 

Saksmappe     

2007/426

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Høring om sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder. Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009-2015.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

9/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Flesberg kommune støtter Den Grønne Dalens høringsuttalelse til forslag til sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder og foreslår følgende tilføyelser/endringer i kapittel 4. om Numedalslågen:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske.
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold.
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Vi slutter oss til forslag til nytt kapittel 4 om Numedalslågen med innarbeidede tilføyelser jfr. punktene over (se under konklusjon).

 

Vannregionutvalget etterspør innspill på konkrete tiltak og finansieringsmuligheter som en del av denne høringsrunden. Dette får et sterkt fokus gjennom det pågående arbeidet med tiltaksanalyse for Numedalslågen, og utdypes derfor ikke nærmere i denne høringsuttalelsen.

Vedlegg:

Høringsdokumentet ”Sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder”.

Saksopplysninger:

 

Kommunene langs Numedalslågen har fått tilsendt høringsdokumentet ”Sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder” for uttalelse. Dokumentet omfatter Vannregion 2 – Vestviken (Buskerud, Vestfold, Telemark og Oppland). De seks kommunene i Grønn Dal-samarbeidet har vurdert høringsutkastet i fellesskap, og legger med dette fram forslag til en felles høringsuttalelse til politisk behandling i sine respektive utvalg/kommunestyrer.

 

Berørte myndigheter har i 2007 jobbet med å kartlegge tilstanden i de utvalgte vannområdene, og Grønn Dal har tidligere i prosessen bidratt med innspill knyttet til problemstillinger som berører Numedalslågen. Arbeidet skal munne ut i en tiltaksplan for å oppnå god vannkvalitet i regionen, og i den sammenheng er høringsdokumentet et verktøy for å få inn mest mulig innspill til det videre arbeidet.

 

Spesielle spørsmål det ønskes innspill på:

  1. Er de viktigste problemstillingene og truslene mot økosystemet i hvert vannområde beskrevet?
  2. Er de viktigste områdene der det er behov for tiltak beskrevet?
  3. Er det forslag til konkrete tiltak og finansiering av tiltak som kan gjennomføres?
  4. Er det tiltak som bør gjennomføres men som det av ulike grunner ikke er ønskelig å utføre?
  5. Er viktige interessekonflikter belyst?

 

Høringsfristen er 1. juli 2008.

 

Vurdering:

 

Innspill fra Grønn Dal er innarbeidet tidligere i prosessen. De vesentligste interessene og største utfordringene for miljøforholdene i Lågen er derfor allerede beskrevet i høringsdokumentets kapittel 4. 

 

Av de nye innspillene Grønn Dal har fått til høringsdokumentet kan vi nevne følgende:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Disse punktene bør flettes inn i kapittel 4 om Numedalslågen.

 

 

Konklusjon:

 

Flesberg kommune støtter Den Grønne Dalens høringsuttalelse til forslag til sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder og foreslår følgende tilføyelser/endringer i kapittel 4. om Numedalslågen:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Forslag til nytt kapittel 4 om Numedalslågen med innarbeidede tilføyelser jf. punktene over (nye formuleringer i kursiv):

 

4.         NUMEDALSLÅGEN

 

Særlige interesser

  • Vannkraft i vassdraget i Buskerud
  • Flomsikring og jordbruk på flomutsatte arealer
  • Næringsrettet fiske – spesielt laks og sjøørret i nedre deler av vassdraget og ørret i de øvre.
  • Nasjonalt laksevassdrag nedenfor Hvittingfoss.
  • Elvemusling. Betydelige forekomster nedstrøms Hvittingfoss som må ivaretas.
  • Rekreasjon, friluftsliv og reiseliv
  • Drikkevann fra grunnvannsanlegg langs hele hovedløpet.
  • Store jordvanningsinteresser, særlig sør for Kongsberg by.
  • Lågen som resipient for bosettingen i vassdragets nedslagsfelt.

 

 

Miljøutfordringer og belastningskilder

  • Vannføring, flomfare, beredskap og manøvreringsreglement. Behov for å vurdere følgende:

a)      Revurdering av manøvreringsreglementet. Bør dette revideres tidligere enn planlagt ut fra erfaringene med flommen i 2007? Det er sterke meninger, store økonomiske interesser og motsetninger i disse spørsmålene. Det bør vurderes om vi som et ledd i arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal fremskynde prosessen.

b)      Ras og erosjon. Bør innsatsen på forbygningsarbeid økes? Særlig aktuelt i nedre deler av vassdraget med marin leire (delvis kvikkleire).

c)      Tørrlagte elvestrekninger nedstrøms demninger. Skal strekningene defineres som sterkt modifiserte eller skal vi forsøke å få til en minstevannsføring for å oppnå god økologisk tilstand?

 

·                                                         Hyttebygging. Fjellområdene har i utgangspunktet god økologisk status og rent vann. Det er stor aktivitet med både nybygging og oppgradering av gamle hytter i nedslagsfeltet til Numedalslågen. Har vi kontroll på utslippene eller representerer de en forurensningsfare?

 

·                                                         Forsuring. Sur nedbør og sure bergarter bidrar til et forsuringsproblem i deler av nedbørsfeltet.

 

·                                                         Biologisk mangfold:

a)      Lågen er et nasjonalt laksevassdrag. Hvilke vannkvalitetskrav innebærer dette?

b)      Ivareta forekomstene av elvemusling. Hvilke tiltak innebærer dette?

c)      Fremmede arter. Hvilke utfordringer medfører forekomster av fremmede arter som for eksempel ørekyt (Phoxinus phoxinus) og sandkryper (Gobio gobio).

 

·         Jordbruk og spredte avløp langs Lågen nedstrøms Kongsberg og i Goksjøvassdraget representerer forurensningsfare. Er innbyggere, landbruket og kommunene villige til å gjøre nødvendige tiltak for å sikre god vannkvalitet? Hvordan skal vi angripe dette?

 

·         Lågen som drikkevannskilde og som arena for friluftsliv. Er Lågens vannkvalitet god nok? Eventuelle tiltak?

 

·         Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.

 

·         Byggegrense mot vassdraget. Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen. Mye tyder på at det er ulik praksis mellom kommunene.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.05.2008

Arkiv               

66/2/0/0

Saksmappe     

2008/320

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 66 BNR 2-3 - SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKTEN

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

10/08

 

Rådmannens anbefaling:

Ivar Sandum gis med dette fritak fra boplikten på N. Haugan , Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune frem til den 01.07.09.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

Vedlegg:

Sandums brev av 05.03.08.

Saksopplysninger:

Ivar Sandum, Ålesund, overtok Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune den 17.11. 1997.  Sandum hevder at han i 1997 søkte om fritak fra boplikten i 6 år, men brevet er ikke registrert som innkommende i Flesberg kommune og derfor aldri besvart.  Kommunen fanget etter hvert opp overdragelsen og i 2003, fem år etter at han overtok eiendommen, søkte Sandum på nytt om fritak i fra boplikten frem til den 01.07.08.  Den 19.06.03, sak 37/03 fattet kommunestyret følgende vedtak:

”Ivar Sandum gis med dette utsettelse fra boplikten på N. Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune, frem til den 01.01.2005.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av boplikten”

Vedtaket ble påklaget av Sandum og etter å ha opplyst, bla om sin arbeidssituasjon i brev av 15.03.05, fattet Flesberg kommunestyre den 21.04.05, sak 32/05, følgende vedtak:

”Ivar Sandum innvilges forlenget fritak i fra boplikten for Nordre Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune, frem til den 01.07.2008.”

I brev av 05.03.08 søker Sandum på nytt om fritak i fra boplikten frem til den 01.07.2009.  Han skriver følgende:  ”På grunn av at myndighetene i Norge ønsker at flere eldre ikke skal gå av med pensjon for tidlig, men være i arbeid lenger og at min arbeidsgiver trenger folk med min kompetanse, søker jeg herved om utsettelse med boplikten frem til 1. Juli 2009.

I brev av 15.03.05 skriver Sandum følgende:  Jeg arbeider 100% stilling ved den maritime skolen i Ålesund hvor jeg har vært siden 01.08.1992.  På grunn av alder, utdannelse og arbeidets art er det umulig å skaffe tilsvarende arbeid innen rimelig nærhet av Lyngdal.  Det vil derfor bli nødvendig for meg å gå av med pensjon hvis jeg skal flytte.

I mellomtiden fra de første gangene jeg søkte om fritak den 9. august 1997 og 7. desember 1997 har myndighetene forverret betingelsene for AFP (avtalefestet pensjon), og det er stadig å lese/høre at Norge ikke har råd til disse ”høye” pensjonene og at det er ønskelig at folk arbeider lenger før de pensjonerer seg.

Det er derfor nødvendig for meg å søke om videre utsettelse av boplikten, fordi:            

1. Myndighetene ønsker ikke at folk pensjonerer seg for tidlig.                                          2. Jeg vil miste min nåværende sjømannspensjon i din helhet.                                         3. Jeg vil gå ned ca. 54% i bruttolønn ved å pensjonere meg nå.                                     4. Jeg kan ikke tjene mer enn kr. 15.000,- pr. år før trekk i pensjon.

Jeg søker om videre utsettelse av boplikten til jeg går av med pensjon 01.07.08 og flytter da til Lyngdal.  Jeg vil fortsette å leie ut våningshuset til jeg flytter til bruket.  Driften av eiendommen med utleie av hus, hytter og tomter foregår vesentlig ved hjelp av brev, telefon og internett.

Gården, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune har hele tiden vært bebodd og drevet.  Pga sentrale myndigheters forandringer i min livssituasjon hvis jeg går av med pensjon nå, søker jeg videre utsettelse av boplikten i ca. 3 år til 01.07.2008.”

Nordre Haugan er totalt på 435 daa, hvorav 20 daa er fulldyrka jordbruksareal, 359 daa er produktiv skogsareal, mens 56 daa er annet areal. 

Vurdering:

I Konsesjonslovens § 6 a står det følgende:  ”Erverver som etter § 6 første ledd nr. 1 har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig.  En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter reglene i lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.

 

I rundskriv M-5/2001 kan man lese følgende:

I pkt 6.4.2.2 står det følgende angående eierens livssituasjon: ”Søkerens livssituasjon er nå nevnt i loven selv.  Det er et moment som skal tillegges særlig vekt, slikt det har vært gjort i praksis frem til nå.  Livssituasjon skal som tilknytningen vei tungt, enten saken går etter odelsloven eller konsesjonsloven.  Grunnen kan være knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære eller andre sosiale forhold.  De fleste sider ved søkers livssituasjon kan komme i betraktning.”

I pkt 6.4.2.3 følgende angående bruksstørrelsen:  ”Momentet tar sikte på eiendommens totalareal.  Mest interessant i bo- og drivepliktsammenheng er imidlertid størrelsen på det produktive arealet.  Det forhold at eiendommen er stor vil tale mot fritak.  Eiendommens størrelse kan imidlertid ikke vurderes isolert.  Når en vurderer eiendommens størrelse, må det også sees hen til eiendommens avkastingsevne.”

 

I pkt 6.4.2.4 om avkastingsevne:  ”En må se på de produktive arealer som eiendommen har og arealets landbruksmessige produksjonsegenskaper.  Departementet mener en ikke bare skal legge vekt på evnen til å produsere tradisjonelle landbruksprodukter.  En må dessuten ta i betraktning andre inntektskiler for eksempel vilt, fisk, gårdsturisme, utleiehytter mv.”

Rådmannen mener at Sandum nå har hatt over 10 år på seg til å forberede tilflytting til eiendommen, slik at konsesjonsvilkårene til boplikt ved eiendommen kan bli oppfylt.  Rådmannen ønsker allikevel å imøtekomme Sandum sin søknad ved å gi han en siste frist til den 01.07.09, med å oppfylle konsesjonsvilkårene.

Rådmannen anser at driveplikten holdes i hevd, slik eiendommen drives i dag.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.