FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

03.06.2008

kl. 13:00

 

 

Befaringer FUP

Kl. 08.45         Fremmøte kommunehuset

Kl. 09.00         Avreise kommunehuset

Kl. 09.15         Befaring Kallerud

Kl. 10.00         Befaring Gnr 10 Bnr 16 Bragnes

Kl. 10.30         Befaring Gnr 9 Bnr 3 F 5 – Fusche  Berg.

Kl. 11.00         Avreise S. Ble.

Kl. 12.30         Gnr 17 Bnr 3 F5 – Reini

Kl. 12.00         Retur kommunehuset

 

Kl. 12.30         Lunch

 

Kl. 13.00         Møte

 


Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 26/08

Meldinger 3.juni 2008

 

PS 27/08

Kommuneplan for Flesberg 2008- 2025. Arealstrategi. Diskusjonsutkast

Arne Sørensen

PS 28/08

Kommuneplan for Flesberg 2009- 2025. Varsel om oppstart av rullering av arealdelen

Arne Sørensen

PS 29/08

Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

Knut Klev

PS 30/08

Gnr 117/7-8 og 119/1 Mindre vesentlig endring av reguleringsplan, pbl § 28-1 nr 2

Arne Grette

PS 31/08

Gnr 133/11 m.fl  Forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre- pbl § 27.1 nr 2

Arne Grette

PS 32/08

Pbl § 30. forslag til reguleringsplan - masseuttak Dyrebu gnr 142 bnr 1 - svene - Flesberg kommune

Helga Bratås

PS 33/08

Delegasjon av saker etter pbl 7 fra Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker til rådmannen

Knut Klev

PS 34/08

Saksbehandling i dispensasjonssaker - veileder

Knut Klev

PS 35/08

Forslag til reguleringsplan Nordre Kvear GNR 127/1 - Beh. pbl § 30

 

PS 36/08

Gnr 146 bnr 6 f 75 - søknad om dispensasjon

Anne-Liz Lande

PS 37/08

Gnr 17/3 F5 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Anne-Liz Lande

PS 38/08

Gnr 10/16 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Gunvor Bekjorden

PS 39/08

Gnr 9/3 F5 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Gunvor Bekjorden

PS 40/08

Gnr 9/1 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Helga Bratås

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

21.05.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/45

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger 3.juni 2008

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

26/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

Liste over innvilgede dispensasjoner 2008 – delegerte vedtak.

Saksopplysninger:

a)      Innvilgede dispensasjoner 2008 – delegerte vedtak.

Vurdering:

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplan for Flesberg 2009- 2025. Arealstrategi. Diskusjonsutkast

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

27/08

formannskapet

05.06.2008

22/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet ønsker å jobbe videre med utkast til arealstrategi. Etter innspill fra aktuelle aktører vil kommunen vedta en arealstrategi som skal danne grunnlaget for utarbeidelse av ny arealdel.

Formannskapet anbefaler oppsettet i vedlagt tabell 2 som utgangspunkt for konsekvensutredning av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

Vedlegg:

Utkast til arealstrategi (tabell 1)

Tabell for konsekvensutredning av nye innspill til arealdelen (tabell 2)

Saksopplysninger:

 

Formannskapet utgjør styringsgruppa for kommuneplanarbeidet. Fast utvalg for plansaker tas med som høringspart. I løpet av arbeidet med arealdelen skal det i henhold til vedtatt planprogram utarbeides forslag til lokaliseringskriterier for nye boligområder, hytteområder og næringsområder. Disse kriteriene vil være grunnlaget for å avgjøre hvilke forslag som skal innarbeides i arealdelen. De forslagene som skal innarbeides i arealdelen, må gjennom en konsekvensutredning i henhold til kravene i konsekvensutredningsforskriften.

 

Buskerud fylkeskommune har laget en veileder for å forenkle prosessen med konsekvensutredning av nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

 

Det anbefales at innspillene som kommer inn i forbindelse med varsling om oppstart av kommuneplanenes arealdel ”grovsiles”. Grovsilingen går ut på å ”sile ut” de forslagene som åpenbart er i strid med kommunens arealstrategi. Innspillene kan systematiseres ved å sette faktaopplysninger samt forholdet til kommunens arealstrategi inn i tabell, en side for hvert innspill. Forslag til tabelloppsett for å teste innspillet mot kommunens arealstrategi, er vist nedenfor (tabell 1). Ringerike kommune har brukt tilsvarende modell i forbindelse med kommuneplanprosessen.

 

De forslagene som er i tråd med kommunens arealstrategi ”går videre” og må konsekvensutredes i tråd med forskrift T-1446 om konsekvensutredninger før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Forslagene som blir ”silt ut” i forbindelse med grovsilingen, vil selvsagt kunne spilles inn på nytt i forbindelse med høringen.

 

Kommunens arealstrategi skal ideelt sett ta hensyn til nasjonal politikk og regionale og sentrale føringer. Det har vist seg at arealpolitikken i Norge i stor grad har vært i strid med overordna føringer (jf Riksrevisjonens rapport fra 2007). I konsekvensutredningen skal det gjøres rede for forslagets forhold til overordna føringer, og hvis tiltak som fremmes er i strid med overordna føringer, skal dette synliggjøres gjennom konsekvensutredningen. Tabell 2 inneholder en kortfattet versjon av de viktigste føringene for arealpolitikken i Norge og er ment å gjenspeile hovedessensen av det som står i lover, retningslinjer, stortingsmeldinger med mer.

 

I tillegg til å utarbeide føringer for nye arealbruksendringer i kommuneplanen, må man også drøfte mulige endringer i eksisterende arealbruksformål og bestemmelser. Dette gjelder særlig ulike LNF-kategorier og bestemmelser for eksisterende hus og hytter. Dette vil vi også ta opp i løpet av arbeidet med arealdelen.

 

Konklusjon:

 

Rådmannen anbefaler at styringsgruppa og administrativ plangruppe jobber videre med kommunens arealstrategi, vedlegg 1, med tanke på et vedtak.

 

Rådmannen anbefaler oppsettet i tabell 2 i vedlegg som utgangspunkt for konsekvensutredning av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplan for Flesberg 2009- 2025. Varsel om oppstart av rullering av arealdelen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

28/08

formannskapet

05.06.2008

23/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

1. I medhold av plan- og bygningslovens § 20-5 første ledd vedtas oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for Flesberg kommune.

 

2. Planprogrammet med visjon og strategier ble vedtatt av kommunestyret den 8. mai 2008 og skal ligge til grunn for arbeidet med arealdelen.

 

3. Arealdelen med plankart og bestemmelser for hele kommunen skal tas opp til vurdering, men fokus skal være på de arealene som ikke omfattes av de nylig utarbeidete kommunedelplanene for Blefjell og Vatnebrynvatnet.

 

4. Utskrift av vedtak sendes til berørte fagmyndigheter og interesseorganisasjoner og offentliggjøres med annonse i avisa, samt på kommunens hjemmesider. Frist for innspill settes til 15. september 2008.

 

5. Arealdelen må sees i sammenheng med samfunnsdelen, som også er under revisjon.  Fokusområder i kommuneplanen vil være bolyst og tilhørighet (herunder bolig- og tettstedsutvikling), næringsområder og samferdsel. Miljøhensyn og bærekraft skal ligge som et fundament i utviklingen, og det vil derfor bære behov for å utvikle gode lokaliseringskriterier.

 

6. Innspill om nye utbyggingsområder skal inneholde vurderinger av en rekke forhold. Liste over krav til vurderinger sendes ut sammen med oppstartsvarselet (se liste i saksopplysningene). De forslagene som skal innarbeides i arealdelen, må gjennom en konsekvensutredning i henhold til kravene i konsekvensutredningsforskriften.

 

7. Formannskapet utgjør styringsgruppa for kommuneplanarbeidet. Fast utvalg for plansaker tas med som høringspart. Administrativ plangruppe for arealdelen utgjøres av en prosjektgruppe og en referansegruppe. Prosjektgruppa består av rådmann og representanter fra teknikk-, plan- og ressursetat. Referansegruppa skal bestå av representanter fra grunneiere, næringsliv, organisasjoner, lag og foreninger i kommunen.

Vedlegg:

Planprogram

Saksopplysninger:

Rulleringen av kommuneplanens arealdel er forankret i plan og bygningsloven. Ny forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 medfører krav om konsekvensutredning av planforslaget før det kan sendes ut på høring. Innspill til nye arealbruksendringer må derfor inneholde vurderinger av følgende forhold:

  • Planforhold (reguleringsplan, disposisjonsplan, annet?)
  • Lokalisering av hytter (fortetting, snaufjell, antall mv.)
  • Lokalisering av boliger (nær tettstedene eller spredt, antall?)
  • Lokalisering av annen bebyggelse (nær tettstedene eller spredt?)
  • Miljøvennlig oppvarming (bruk av fjernvarme, bioenergi?)
  • Trafikkgenerering (bilbehov, nye veier, støy, kollektivtransport, er det sykkelveier, nabobebyggelse?)
  • Landbruk (nedbygging, oppsplitting av dyrka mark, verneskog?)
  • Samfunnssikkerhet (flom-, ras- eller radonutsatt?)
  • Miljø, helse og fritid (avstand til vassdrag, grønnstruktur, tilgjengelighet for funksjonshemmede, friluftsinteresser, barn og unge; lekeplasser, skolevei, biologisk mangfold, geologi og landskapskvaliteter?)
  • Inngrepsfrie naturområder (bygging i slike områder?)
  • Kulturminner/kulturmiljøer (konflikt med kulturminner eller kulturlandskap?)

 

Konkrete innspill må innsendes på følgende kartgrunnlag: Økonomisk kart i målestokk 1:5000. Økonomisk kart kan fås hos kommunen.

 

I løpet av arbeidet med arealdelen vil det bli utarbeidet forslag til lokaliseringskriterier for nye boligområder, hytteområder og næringsområder. Disse kriteriene vil være grunnlaget for å avgjøre hvilke forslag som skal innarbeides i arealdelen. De forslagene som skal innarbeides i arealdelen, må gjennom en konsekvensutredning i henhold til kravene i konsekvensutredningsforskriften. Kommunen vil etter behov kontakte de aktuelle grunneierne og gjøre avtaler om utarbeidelse av konsekvensutredninger.

 

Økonomiske konsekvenser:

Økonomiske konsekvenser for kommunen vil være knyttet til arealformålene som avsettes i den endelige planen. Det er ikke knyttet økonomiske konsekvenser til selve planprosessen utover kostnader til utarbeidelsen. Kravet om konsekvensutredning vil medføre et økt behov for kompetanse og innsats i planarbeidet. Det er i utgangspunktet kommunen som planmyndighet som skal bære kostnadene ved utarbeidelsen av konsekvensutredningen, også for områder som foreslås til utbygging av private tiltakshavere. Det er anledning for kommunen til å be private utbyggere bidra økonomisk til utarbeidelsen av konsekvensutredningen.

 

Tidsplan:

Framdriftsplan for kommuneplanarbeidet er fastsatt i planprogrammet. Etter planen skal et endelig kommuneplanforslag behandles i kommunestyret april/mai 2009.

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv                

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

29/08

formannskapet

05.06.2008

21/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan for Blefjell med revidert plankart og reviderte bestemmelser ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5.

Vedlegg:

Brev fra Flesberg kommune med oversendelse til Miljøverndepartementet, datert 6.12.05

Brev fra Miljøverndepartementet om innsigelsen, datert 14.07.06

Brev fra Miljøverndepartementet om bestemmelsene, datert 16.02.07

Reviderte planbestemmelser, revidert 19.5.08

Revidert kartutsnitt for nordre Ble, datert 28.11.07

Revidert plankart for kommunedelplanen

Saksopplysninger:

Flesberg kommunestyre sluttbehandlet kommunedelplan for Blefjell 27. juni 2005, men planen hadde fortsatt uløste innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Innsigelsene knyttet seg til følgende forhold:

  1. Del av områdesenter ved Blestua.
  2. Byggeområde nord i planområdet (Hånavatn – Rollag grense).
  3. Bestemmelse om byggetiltak på setervoller (LNF sone 2).
  4. Felt SH3 for ny spredt fritidsbebyggelse ved Fagerfjell (LNF sone 4).

5.      Generell innsigelse på grunn av villrein.

Brev fra kommunen om planprosessen, om innsigelsespunktene og kommunens vurdering av disse ble oversendt Miljøverndepartementet i brev til Fylkesmannen 6. desember 2005 (se vedlegg).

Miljøverndepartementet avgjorde i sitt brev datert 14. juli 2006 (se vedlegg) innsigelsene til kommunedelplan for Blefjell. Kort oppsummert konkluderte departementet med at kommunen fikk medhold i spørsmålet knyttet til Blestua (pkt. 1), og delvis medhold knyttet spørsmålene om byggetiltak på setervoller (pkt. 3). Fylkesmannen fikk medhold i konflikten knyttet til de nordlige byggeområdene mot Rollag grense (pkt. 2) og i at SH3 ved Fagerfjell skulle strykes (pkt. 4).

Som konsekvens av dette ble plankartet administrativt oppdatert slik at SH3 ble strøket og hele det nordre byggeområdet ble definert som LNF-område med mulighet for spredt utbygging (jf. kartversjon datert 29.08.06). Planen har etter dette vært praktisert med unntak av på setervollene hvor bestemmelsene skulle endres noe i samsvar med innspill fra departementet, og med unntak av de nordlige områdene mot Rollag hvor det har vært forutsatt at omfanget av utbygging skulle avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Før endelig avslutning av planen må derfor følgende avklares:

  1. Bestemmelser i § 3.2 ang. LNF sone 2 – Setervoller.
  2. Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.
  3. Diverse andre justeringer.
    I ettertid har det også oppstått behov for endring knyttet til angivelse av utnyttingsgrad, og for presisering av bestemmelser i § 2.1. Dette omtales nærmere nedenfor.

 

22. april 2008 ble det avholdt møte mellom representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, beredskap-, justis- og kommunalavdeling og ordfører, leder og nestleder i planutvalget, rådmann og kommuneplanlegger i Flesberg kommune. På møtet ble forslaget om 25 nye hytter i det området som er foreslått omgjort fra byggeområde til LNF-områder for spredt hyttebebyggelse på nordre Blefjell drøftet (SH 6 – SH10, se vedlagt kart), samt bestemmelser knyttet til tiltak i seterområdene i LNF-sone 2 drøftet. Lokaliseringskriterier og byggegrense mot vann og vassdrag var også tema på møtet. Partene kom til enighet om forslaget på 25 nye hytter i henhold til revidert plankart av 28. november 2007. For å komme til enighet om bestemmelsene, har kommunen utarbeidet forslag til nye bestemmelser som har vært oversendt Fylkesmannen for en uformell forhåndshøring.

Det vurderes nå som fornuftig å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som nå anbefales på bakgrunn av Miljødepartementets avgjørelse og prosessen etterpå.

A.        Endrede bestemmelser i § 3.2. LNF Sone 2: Område for eksisterende spredt ervervsbebyggelse på setervoller (jf. pbl § 20-4 c).

Departementet forutsetter at disse endres slik at hensyn til villrein skal tas, men at også noe utbygging skal kunne tillates. Det forutsettes at omfang og lokalisering, og bruksformål tydeliggjøres, og at eventuell utbygging skal knyttes til reiseliv og ikke til fritidsbebyggelse.

Rådmannen har gjort en vurdering av ordlyden i bestemmelsene knyttet til setervollene, og anbefaler at bestemmelsen endres til:

På setervoller i sone 2 tillates restaurering av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til landskapsverdier, eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht. arkitektur, farge- og materialbruk. Dersom restaurering skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre tilbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell.

Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltaket vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Ved søknad om tilbygg som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet skal det foreligge dokumentasjon om næringsvirksomheten. Mindre tilbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BRA).

 

B.        Endret kart og endrede bestemmelser i ”byggeområdet” på nordre Ble mot Rollag

Miljøverndepartementet trakk konklusjonen at det skal være en restriktiv holdning til videre utbyggingen ved Hånavatnet pga. villrein, og tok innsigelsen fra Fylkesmannen på dette punktet til følge.

Etter dette har kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling drøftet hva dette skulle bety i praksis. Miljøvernavdelingen har vært tydelig på at området må innskrenkes, at det må være grønne korridorer som bryter opp området, og at omfanget skal være beskjedent. Kommunen ble oppfordret til å gi et forslag.

Rådmannen har drøftet denne konkretiseringen med både grunneiere og med Fylkesmannens miljøvernavdeling, og har også fått faglig bistand fra konsulentfirmaet Asplan viak.

Rådmannen presenterte på bakgrunn av dette, i møte med miljøvernavdelingen i oktober 2007, et forslag som innebar 46 nye tomter fordelt på nye LNF-soner for spredt fritidsbebyggelse for alle berørte grunneiere. De var fordelt og lokalisert ut fra hensyn til hvem som har bygd ut lite tidligere, til gamle disposisjonsplaner, til arealmessig egnethet og til gode grønne korridorer.

Miljøvernavdelingens respons på dette var følgende:

  • Antall tomter må halveres. De foreslår konkrete områder for lokalisering, i praksis innsnevring av rådmannens forslag. Alternativt foreslås en bindende bestemmelse om at ny fritidsbebyggelse skal lokaliseres maks 100 meter fra vei. Men forutsetter uansett gjennomgående grønn korridor på eiendom 6/2.
  • Ber om at lokalisering ivaretar stier, løyper, landskap og biologisk mangfold.
  • Anbefaler at planbestemmelsene endres slik at alle påbygg på eksisterende hytter i 75 meters beltet ved vann må behandles som dispensasjonssaker.
  • Fraråder tilslutt kommunens forespørsel om eventuell veg mot Tinnhovd. Spørsmålet ble reist pga. bakgrunn av innspill og ønske fra grunneier og hytteeiere i området. Miljøvernavdelingen er kritisk til dette og sier de vil vurdere en klage på dette dersom dette fremmes.

Rådmannen foreslår derfor nå en øvre ramme på 25 tomter lokalisert i samsvar med vedlagte kartutsnitt. Anbefalingen holder seg i det vesentlige innenfor miljøvernavdelingens forutsetninger. Men noen mindre avvik er gjort ut fra en helhetsvurdering med at alle grunneierne skal få tomter, og dessuten at det skal være arealer som muliggjør gode tomter. I møtet 22. april 2008 sa miljøvernavdelingen at de kunne godta dette forslaget.

Bestemmelsene anbefales endret ved en at det legges inn en ny § 3.5 som erstatning for den tidligere § 2.6. Viktige momenter i § 3.5 er:

·         I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med veg helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei og ikke komme i konflikt med grøntdrag, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som ikke er fradelte og som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 100-meterssonen til vann og vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

·         Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2, 1.3 og 3.3.

·         Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH6:               4 nye tomter på gnr/bnr 6/4 og 3 tomter på 7/1:

SH7                2 tomter på 4/1

SH8                2 tomter på 6/2

SH9:               2 tomter på 6/2 og 2 tomter på 6/1.

SH10:             10 tomter på 2/1.

Plankravet i § 2.1 forutsettes å gjelde for områdene SH6 og SH10.

De øvrige tillates bebygd direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta skal det redegjøres for plasseringen av alle tomtene.

C.        Annet:

Rådmannen anbefaler å foreslå en generell endring av kommunedelplanens bestemmelser knyttet til byggeforbudet mot vann og vassdrag. Det har gått noen år siden planforslaget var på høring første gang, og det har i den tida blitt økt fokus både fra regjering og regionale myndigheter (NVE og Fylkesmannen) på de interessene som knytter seg til strandsonen til vann og vassdrag. I 100-metersbeltet til vann og vassdrag er det viktige interesser knyttet til biologisk mangfold, allmennhetens friluftsinteresser og ikke minst knyttet til flom og samfunnssikkerhet. I nylig vedtatt planprogram for ny kommuneplan er sikring av miljøhensyn og bærekraftig perspektiv en av hovedstrategiene. Rådmannen anbefaler derfor å samkjøre bestemmelsene om byggegrense mot vassdrag på Blefjell med tilsvarende bestemmelser i kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet, som er under utarbeidelse nå. Byggeforbudssonen langs vann og vassdrag er derfor endret fra 75 til 100 meter.

Forslag til nye bestemmelser:

Fellesbestemmelse: § 1.4. Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl § 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

I byggeområdene: § 2.3. Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl. § 20-4, f)

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Eksisterende fritidsbebyggelse i 50-metersbeltet fra vann og vassdrag kan utvides med inntil BRA 15 m2 for å etablere godkjente vann- og avløpsanlegg for hytta når dette ikke kommer i konflikt med landskaps-, natur- eller friluftsinteresser. Utvidelsen forutsettes for øvrig å skje i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

I LNF-områder for spredt hyttebebyggelse: § 3.3. Byggegrense mot vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, f)

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Eksisterende fritidsbebyggelse i 50-metersbeltet fra vann og vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse kan utvides med inntil BRA 15 m2 for å etablere godkjente vann- og avløpsanlegg for hytta når dette ikke kommer i konflikt med landskaps-, natur- eller friluftsinteresser. Utvidelsen forutsettes for øvrig å skje i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Disse bestemmelsene innebærer noen justeringer i noen av de andre bestemmelsene, jf. §§ 2.1, 2.4, 3.4 og 3.5.

Benevnelsen for arealutnyttelse som ble benyttet ved behandling av kommunedelplanen var m² BYA. Det viste seg etter hvert at dette var en ugyldig benevnelse, til tross for at den ble akseptert i planbehandlingen både hos Fylkesmannen og i Miljøverndepartementet.

Etter henvendelse til departementet om dette fikk kommunen brev om at maksimal hyttestørrelse skal angis i m² T-BRA (jr. brev datert 16.02.07). Dette har imidlertid vært gjenstand for endring, men i henhold til ny veileder for grad av utnytting fra mai 2007 anbefaler rådmannen at m² BRA innarbeides og praktiseres i planens bestemmelser.

Saksbehandling knyttet opp til planens bestemmelser viser at formuleringen knyttet til plankrav og stikkveger i § 2.1 er noe uklar. Disse anbefales korrigert og presisert slik at de blir mer i samsvar med gjeldende kommuneplan.

Bestemmelsen foreslås endret til: Unntatt fra plankravet er….Etablering av ……-stikkveger (inntil 40 meters lengde) fra regulert vei eller fra hovedvegsystemet fram til enkelthytter.

Saksbehandling viser at terrassestørrelse på inntil 20 m² kan bli noe knapt. Rådmannen anbefaler at dette mykes opp noe ved at bestemmelsenes § 1.3 endres til inntil 30 . For at dette skal være en juridisk bindende bestemmelse, kan det ikke stå ”eller noe større” som tidligere foreslått, jf. Fylkesmannens uttalelse til tilsvarende bestemmelse i kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet.

 

§ 1.2 har fått en tilføyelse for å sikre at man gjennom planleggingen vurderer og prøver å ta hensyn til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Forslag til ny tilføyelse: ” Bygg og anlegg planlegges med god tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne.”

§ 1.6 om risiko og sårbarhet er justert noe for å sikre at utbygging av enkelttomter uten plan også omfattes av risiko og sårbarhetsvurderinger. Følgende tilføyelse til § 1.6 er foreslått: ”Ved utbygging av enkelttomter uten plan, skal risiko- og sårbarhetsvurderinger foretas i forbindelse med byggesaken.”

Listen over godkjente reguleringsplaner i § 6 anbefales oppdatert.

Konklusjon:

Rådmannen ønsker å få ferdigstilt og sluttbehandlet hele kommunedelplanen for Blefjell, og anbefaler å sende revidert plankart med tilhørende reviderte planbestemmelser ut på høring. På grunn av fellesferien, må vi gi noe utvidet høringsfrist, for eksempel til 15. august.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.05.2008

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2007/868

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 117/7,8 og 119/1 Mindre vesentlig endring av reguleringsplan, pbl § 28-1 nr 2

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

30/08

 

Rådmannens anbefaling:

Med hjemmel i pbl § 28-1 nr 2 vedtar kommunens faste utvalg for plansaker mindre vesentlig endring av reguleringsplanen for Rustandlia boligområde GNR 117/7,8 og 119/1, jf ar plan & landskaps skriv datert 08.05.08.

Vedlegg:

- Oversiktskart

- Reguleringskartet (A3 → A4)

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for Rustandlia boligområdet, Svene (GNR 117/7,8 og 119/1) i møte den 16.09.04, K-sak 62/04. Planområdet ligger like nord for Svene tettsted. Fra regulanten ar plan- & landskap er mottatt følgende skriv, datert 08.05.08:

”Mindre vesentlig endring av Reguleringsplan for Rustandlia boligområde - innlegging av fortau og formålsendring av tomt nr 46 til felles lekeareal, samt endring av reguleringsbestemmelsene mht takvinkel og høyde.

Plankart
Vedlagt følger endret plangrunnlag for Rustandlia boligområde. Planen er utarbeidet av Anleggsplan v/Odd Eldar Tveiten. Det er i etterkant vedtatt at det skal legges inn gangadkomst/ fortau i planen, samt at tomt nr 46 tas ut og legges som felles lekeareal. Undertegnede har på oppdrag fra grunneier bidratt med vurdering av et forslag til denne endringen, jfr. vedlagte endrede planforslag.

Det er lagt inn gangadkomst/ fortau langs med hovedadkomstvegen inn til og med tomt nr 5, samt til tomtene 31/ 45. Det er vurdert som ikke nødvendig å legge gangadkomst/ fortau til alle boligene.

I forbindelse med innlegging av fortau var det behov for mindre justeringer av vegene inn i området. Hovedvegen (Rustandbakkene) fra krysset med riksveg og opp til ny adkomstveg til tomtefeltet er trukket på det meste ca 2,5 m innover i terrenget for å unngå behov for mur ut mot riksvegen. Dette medførte behov for en økning av radien på krysset ved tomtene 4 og 5 for å sikre god tilgjengelighet for lastebil. Gangadkomsten/ fortau er ellers lagt på en side av planlagt veg, og stikkprøver på snitt tilsier at dette ikke medfører større skjæringer eller fyllinger tilknyttet vegen. Veglinjene forøvrig er kun justert med inntil 0,5 m.

Hoveddelen av tomtene i området er så store at inngrepet ikke reduserer kvaliteten nevneverdig. For tomt nr 16 og tomt nr 21 vil imidlertid byggbarheten reduseres. Her foreslås det en mindre justering av tomtegrensene nordover slik at tomtene 15 og 16 blir noenlunde like store, og tomt 21 tillegges noe areal på bekostning av nr 22 som i utgangspunktet er vesentlig større.

Endring av reguleringsbestemmelser
Utbygger i området ved Byggmester Dokken og arkitekt Nils Friis har kommet med innspill i forbindelse med reguleringsbestemmelsene for området. Dette er bakgrunnen for at disse foreslås endret.

Endringene omfatter:

·         Krav til utforming av tak som endres til skråtak med takvinkel mellom 20 og 33 grader.

·         Krav til gesims og mønehøyde på henholdsvis 6 og 9 m over gjennomsnittlig terreng, med åpning for gesims på 6 og 9 ved bruk av pulttak.

·         Delvis omstrukturering og oppdatering til dagens standard for bestemmelser

Vi håper saken snarest mulig kan tas opp til behandling. Ved behov for ytterligere opplysninger eller materiale, ta kontakt med undertegnede.”

Vurdering:

Rådmannen vurderer spørsmålet som kurant og anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å vedta reguleringsendringen.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2008

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/790

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 133/11 mfl. Forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre – pbl § 27.1 nr 2

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

31/08

 

Rådmannens anbefaling:

Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre Gnr 133/11 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 27-1, pkt.2. Dette i samsvar med kommunestyrets vedtak i K-sak 5/08.

Vedlegg:

-          K-sak 5/08

-          Forslag til reguleringskart, datert 16.01.07

-          Oversiktskart

-          FUP-sak 53/07

Saksopplysninger:

Fra regulant ar plan & landskap, ved Anne Ribberud, er mottatt reguleringsforslag for Primskottåsen Søre. Område sør i Flesberg kommune ved kommunegrensen mot Kongsberg – nord for avkjøring til Haavangenfeltet, vest for fylkesveg 88.

Hensikten med planarbeidet er å regulere eksisterende godkjente boligtomter, og legge til rette for 5 nye tomter til boligbebyggelse. Hoveddelen av området er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligformål, resterende del som LNF-område.

Kommunens faste utvalg for plansaker i møte 26.06.07, FUP-sak 53/07, behandlet reguleringsforslaget etter pbl § 30, og vedtok:

”Kommunens faste utvalg for plansaker finner ikke grunn til å fremme reguleringsforslaget for boligtomter Primskottåsen søre. GNR 133/11, og 133/28, samt 133/61,62,75,76,80,82.
Kart og bestemmelser av januar 2007.

Grunnen for ikke å fremme reguleringsforslaget fremkommer i sakens avsnitt ”Vurdering.”

Området vurderes som byggeområde under rullering av kommuneplanen og reguleringsforslaget kan fremmes på nytt etter dette.”

Det fremkommer av pbl § 30 at hvis planutvalget kommer til at reguleringsforslag ikke bør fremmes har forslagstiller rett til å få reguleringsspørsmålet prøvet for kommunestyret – etter formell klage. Dette gjelder bare der forslaget omfatter et område som ikke tidligere er regulert, eller dersom det dreier seg om «vesentlig endring» i gjeldende regulering. Her er området ikke regulert fra før, og på vegne av forslagstillere klaget regulant ar plan & landskap, v/Anne Ribberud planutvalgets vedtak i FUP-sak 53/07. Klagen ble av kommunestyret tatt stil følge. Dvs. kommunestyret – med hjemmel i pbl § 30 – finner grunn til å fremme reguleringsforslaget, og det forelegges planutvalget på ny nå med sikte på offentlig ettersyn, pbl § 27-1 nr 2. Først noen fakta fra utvalgets § 30 behandlingen:

Vedlagt reguleringsforslaget er Ribberuds skriv til berørte parter:

”Informasjon om oppstart av utvidet reguleringsplanarbeid for "Knausen" del av gbnr 133/11 og 133/28,46, samt 133/61,62, 75, 76, 80;82, Primskottåsen, Flesberg kommune.

Herved varsles i overensstemmelse med plan- og bygningslovens § 27 - 1, 2. ledd om igangsettelse av reguleringsplanarbeid for ovennevnte eiendom. Planarbeidet vil bli kunngjort i Laagendalsposten, og omtrentlig planområde er avmerket på vedlagte kart. Området ligger helt sør i Flesberg kommune i grenseområdet mot Kongsberg øst for Numedalslågen.

Hoveddelen av området er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligformål, resterende areal er vist som LNF-område. Det er tidligere fremmet en søknad om dispensasjon for to tomter på 133/11. Denne søknaden ble avslått med begrunnelse i at en eventuell videre utvikling i området må skje gjennom reguleringsplan.

Planområdet omfatter del av gbnr 133/11, gbnr 133/61,62,75, 76, 80 og 82 samt del av gbnr 133/28,46. Fire av tomtene er godkjent på 1980 tallet til eneboligbebyggelse gjennom dispensasjon som ledd i et arveoppgjør. En av disse tomtene er bebygd. I tillegg er det to bebygde tomter fra 1970 tallet nærmest avkjøringen fra fylkesvegen.

Reguleringsplanarbeidet igangsettes for å gi mulighet for fire nye tomter samt gi mulighet for bruk av en av de eksisterende tomtene til generasjonsbolig. To av de nye tomtene er på 133/11, og to på 133/28,46. Det vil bli lagt inn areal for en felles lekeplass i reguleringsplanforslaget.

Adkomst

Det er opparbeidet adkomst til området. Avkjøring fra fylkesvegen er felles med avkjørsel til Haavenga feltet og det er god plass og sikt i området.

Vann og avløpsforhold

I forbindelse med bygging på de eksisterende tomtene er det opparbeidet renseanlegg på en av tomtene. Dette anlegget kan utvides til det foreslåtte antallet tomter ved installering av et forfilter.

Reguleringsarbeidet gjennomføres av Landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier, og et planforslag skal utarbeides i løpet av sommeren 2006. Dersom det er opplysninger, synspunkter eller andre forhold som er av betydning, vennligst ta kontakt med undertegnede så snart som mulig.”

Fra sektororganene og Kongsberg kommune er mottatt følgende:

Fylkesmannens miljøvernavdeling:

Flesberg kommune - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Knausen - gnr 133/11 - 133/28 og 46 - 133/61 - 62 - 75 - 76 - 80 - 82 Primskottåsen

Vi viser til brev av 14.06.06.

PIanområdet er i avsatt som eksisterende boligområde i kommuneplan ens areal del. Det planlegges tilrettelagt for fire nye tomter.

Ved planlegging for boliger må de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge legges til grunn. Vi viser spesielt til pkt. 5b om tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldre. En vurdering av lekemulighetene i planområdet og i nærmiljøet for øvrig skal følge planforslaget, og tilstrekkelige arealer for lek må sikres i planprosessen.

Vi viser også til punkt 5d der det er krav om fullverdig arealmessig erstatning dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i pkt. 5b, ikke blir oppfylt med hensyn til å kunne møte dagens eller fremtidens behov. Kravet til erstatnings­arealer skal sikre at områder som er eller vil kunne bli egnet til lek, ikke blir tatt til utbygging før en har forvisset seg om at de generelle kravene tillekemuligheter kan oppfylles.

Videre bør skoleveien for barn i planområdet vurderes i forhold til behov for trafikk­sikkerhetstiltak (busslommer, gangvei, mv.)

Støymessige hensyn må ivaretas for nye boliger og uteoppholdsarealer i tråd med Miljøvern­departementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442. Støyutredninger må følge saken ved offentlig ettersyn og eventuelle nødvendige støytiltak må være innarbeidet i planforslaget.”

Fylkeskommunen utviklingsavdelingen (utdrag):

”Knausen del av gnr. 133 bnr. 11 ,28,46,61 ,62 , 75 , 76 , 80 ,82 - Primskottåsen­ - informasjon om oppstart utvidet reguleringsplanarbeid.

Det varsles om oppstart av planarbeid. Hensikten med dette planarbeidet er å legge til rette for 4 nye tomter og muligheter for generasjonsbolig. Hoved-delen av dette området ligger innenfor det området som er avsatt til boligområde i kommuneplanens areal del. Det har tidligere vært søkt om fradeling av to tomter, men denne søknaden er blitt avslått i påvente av reguleringsplan for dette området. Disse tomtene har ligget i LNF område. Det er positivt at det settes krav til å utarbeide en samla plan for dette området. Dette arbeidet følges opp med anlegging av felles renseanlegg. Det skal også avsattes en lekeplass innenfor dette området. Denne reguleres til felles lekeplass. Det er også viktig at areal som går med til infiltrasjon reguleres.”

Statens vegvesen:

Informasjon om oppstart av utvidet reguleringsarbeid for ”Knausenu. del av gnr 133 bnr 11.28.46. 61. 62. 75. 76. 80. 82. Primskottåsen ­Flesberg kommune

Vi viser til ovennevnte varsel om planarbeid i brev av 14.06.2006.

For Vegvesenet er det viktig at nye byggeområder er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune( del)plan.

Regulering medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler. Forholdet til trafikksikre skoleveger bør avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Dagens atkomst mot fylkesvegen er utflytende. Det må redegjøres for og innarbeides i planen hvordan atkomsten kan strammes opp for å tilfredsstille vegnormalkrav til kryssutforming.

For regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.

Vi forutsetter ny uttalelse fra Vegvesenet i forbindelse med offentlig ettersyn.”

Kongsberg kommune:

”INFORMASJON OM OPPSTART AV UTVIDET REGULERINGSPLANARBEID FOR "KNAUSEN" PRIMSKOTTÅSEN - FLESBERG KOMMUNE

Kongsberg kommune har mottatt informasjon av oppstart av reguleringsplanarbeide for "Knausen" i Flesberg kommune.

Omsøkt område ligger helt inntil kommunegrensen mot Kongsberg og vil i stor grad være avhengig av infrastrukturen i Kongsberg.

Det er ikke tilfredsstillende veiløsning fra stedet til Kongsberg. Fv 88 til Kongsberg har ikke tilfredsstillende standard. Flere strekninger på Fv 88 har kritisk lav standard og det er ikke forsvarlig å legge opp til ytterligere trafikkbelastning før disse er utbedret. I kommuneplan for Kongsberg er det derfor satt rekkefølgebestemmelse om at Baneveien (Fv 88) på strekningen Withsgt - Drammensveien må utbedres før det kan bygges ut boligområder samt navngitte næringsområder som belaster denne strekningen.

Kongsberg kommune arbeider med reguleringsplan og finansieringsplan for strekningen. Finansieringsplanen forutsetter at private utbyggere må delta i finansieringspakken. Strekningen er ikke fullfinansiert.

Kongsberg kommune ber om at rekkefølgebestemmelsen fra Kongsberg kommunens kommuneplan gjøres gjeldende i en eventuell reguleringsplan for området. Aktuell rekkefølgebesemmelse lyder:

"Det kan ikke bygges ut boligområder som belaster Baneveien før Baneveien, strekningen Withs gate - Drammensveien, er utbedret"

Videre forutsettes at reguleringsplanen ikke legger opp til større utbygging i forhold til antall boenheter enn kommuneplan for Flesberg legger opp til. Utover dette har Kongsberg kommune ingen merknader til tilsendt informasjon.”

Og fra advokat Olav Felland, som representerer Bjørg Kleven:

”Reguleringsplan for bustadtomter på Primskottåsen Søre – Bjørg Kleven

Firmaet Plan & landskap har sendt inn plan til kommunen med reglar datert 18.01.07.

Reint tilfeldig har Bjørg Kleven som eigar av gnr. 133 bnr. 80 fått tilgang til planen.

Eg reknar med at planen er sendt inn med det for auga å få den lagt ut til offentleg ettersyn, sjå Pbl § 27 -1 nr.2.

Etter det eg kan sjå er det lagt ut ei gangvegstripe som går inn på eige domen til Kleven. Tidlegare er det ikkje sett av noko areal til gangveg mellom bnr. 80 og bnr. 82. På kartet kan eg heller ikkje sjå at denne gangevegen er lagt inn på bnr. 82.

Eg ber difor om at planen blir sendt attende til Plan & landskap. Det minste ein må kunne kevje er at det berre blir regulert på eigen eigedom.

Dersom gangvegen er tenkt å gå på bnr. 82, som er den gamle tomta til Ellefsen og som vel er sett til Bondal, ber eg om at den blir innteikna på det plankartet som låg ved informasjonen om oppstart av reguleringsplanarbeidet frå 14.6.06.

Eg nemner og at Bjørg Kleven vil sette seg sterkt i mot at det blir lagt ein gangveg på tomta til Ellefsen. Ho er ikkje interessert i å ha ein gangveg tett inn til grensa. Det naturlege må vera å legge ein gangveg langs den lokale vegen. Det som skjer no er at området blir brote opp med ferdsel mellom tomtene. Det kan og stillast spørsmål om trongen for gangveg i dette området. Biltrafikken kan ikkje vera særleg stor.”

Vurdering:

Området omfattes ikke av godkjent reguleringsplan.

Med unntak av de fire boligtomtene kommunen godkjente på 1980 tallet, som ledd i arveoppgjør, legger kommuneplanen (2003) ikke opp til ny boligbebyggelse i dette området. I kommuneplanens arealdel er området delvis avsatt som eksisterende boligbebyggelse og delvis som LNF-område. Rådmannen anser at utvikling av boligfelt i denne delen av kommunen vil være uheldig i forhold til overordnete hensyn tilknyttet en samordnet areal- og transportplanlegging og ønsket utvikling av bosettingsmønster og tettsteder i kommunen. Området har en lite gunstig beliggenhet ut fra tilgjengeligheten til offentlig og privat service. Det er i kommuneplanen avsatt nye arealer for boliger i direkte tilknytning til eksisterende tettsteder. Foreliggende planforslag vil ikke styrke eksisterende sentra, men bidra til å utydeliggjøre tettstedsstrukturen og tettstedsavgrensningen.

Med bakgrunn i dette har kommunens faste utvalg for plansaker tidligere avvist samsvarende reguleringer i grenselandet Kongsberg kommune. Det gjaldt utvidelse av boligklyngen på Haavangen på østsiden av Lågen og boligklyngen på Konningen på vestsiden av Lågen. Disse vil nå kunne utvides.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2007/1410

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Pbl § 30. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN - MASSEUTTAK DYREBU GNR 142 BNR 1 - SVENE - FLESBERG KOMMUNE

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

32/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 30 – fremmer reguleringsforslag for masseuttak av grusmasser på Dyrebu, Gnr 142 Bnr 1 i Flesberg kommune.  Plan og bestemmelser sist oppdatert i desember 2007.

Vedlegg:        Kart/reguleringsformål.

                        Arkeologisk registrering.

                        Utskrift NGU’s database.

Saksopplysninger:

Det foreligger forslag til reguleringsplan for uttak av grusmasser på Dyrebu, Gnr 142/1, Svene, i Flesberg kommune.  Planlagt område ligger på vestsiden av Lågen, ovenfor Svene.  Planlegger/forslagstiller er ar plan & landskap v/ Anne Ribberud og grunneier er Ove Fåne.  Reguleringsforslaget tas nå opp til behandling etter plan- og bygningslovens § 30, hvor kommunens faste utvalg for plansaker tar stilling til om planforslaget skal fremmes.

 

I følgeskriv til planen opplyser ar plan & landskap skriver bla følgende:

 

Områdene langs med Lågen ovenfor Svene har til dels stor mektighet av grusmasser som er godt egnet til produksjon av betong.  NGU har vurdert byggråstoffsituasjonen i Flesberg kommune, og området på Dyrebu er her vurdert som et av flere viktige   områder som bør reserveres for framtida og sikres gjennom båndlegging av arealbruken.  Grunneier i området, Ove Fåne, har ønske om å utnytte del av arealet til uttak av grus.

 

Utskrift fra NGU sin database for grus og pukkforekomster er vedlagt.

 

Med bakgrunn i følgende gjennomgang av dagens forhold i området og tanker om fremtidig utnyttelse, bes om en vurdering av hvorvidt reguleringsarbeid kan igangsettes etter § 30 i plan og bygningsloven.

 

Planstatus

Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF- område.

 

Eksisterende forhold:

Området består av en forhøyning i landskapet, med begrenset vegetasjon.  Området er forholdsvis flatt noen meter inn fra fylkesvegen, terrenget stiger så for å synke ca 10 – 12 meter ned mot en eksisterende traktorveg.  Terrenget stiger igjen i en ny rygg ned mot Lågen.  Det er en eksisterende avkjøring til området fra fylkesvegen nor for området for masseuttak.  Fartsgrensen i området er 80 km/t.  Det er god sikt i krysset, men vegetasjonen i begge retninger må holdes nede for å sikre denne.

 

Masseuttak

Eiendommen er som tidligere nevnt utpekt av NGU som en av en håndfull grusforekomster i Flesberg kommune som bør båndlegges for masseuttak.  Gruskvaliteten er godt egna til betong, og forekomsten er så stor at den er drivverdig.

 

Det er i utgangspunktet ønske om et uttak i størrelsesorden 30 – 40 daa.  Forekomsten omfatter også en rygg sør for det foreslåtte området, men en ønsker å avvente situasjonen i dette området.

 

Det er viktig å skjerme området godt mot fylkesvegen og også vurdere skjermingsforholdene mot boligbebyggelsen på den andre sida av Lågen.  Med bakgrunn i dette er det vurdert som hensiktmessig å ikke ta ut massene i ryggen nærmest elva.  Dette vil sikre at boligene ved Enga er skjerma mot uttaket.

 

Mot fylkesvegen bør det legges opp en voll av topplaget i området.  Det er i tillegg et belte med krattskog ut mot vegen.  Dette bør ikke fjernes der det ikke er i konflikt med frisikt- forholdne.  Vegetasjonen vil bidra til naturlig skjerming av uttaksområdet.

 

En ser for seg uttak ned til kote 173 på det laveste.  Det anslås mulighet for uttak av ca 250 – 300 000 m³. grus.  Da høydedraget er svært begrenset kan det være behov for oppmåling for å kunne anslå mengden nærmere.  Det vil bli gjennomført får forespørsel om reguleringen er behandlet.

 

Adkomst til området, støyforhold

Det forutsettes å benytte dagens avkjøring nord for området.  Denne er godt egna og gir adkomst til uttaksområdene i bakkant.  Slik kan drift begynne bak i området og skjerming mot fylkesvegen kan etableres før drifta nærmere seg vegnære arealer.

 

Vegetasjonstyper, vilt og biologisk mangfold

Arealet er i dag skogsområde.  Det antas å være mest viktig for vilt og biologisk mangfold å sikre områdene nærmere elva.  Foreslått avstand til Lågen er på det minste 200 m.

 

Vann/avløp

Det må søkes om utslipptillatelse for tiltaket dersom regulering anbefales.

Det må etableres sedementeringsdam for avrenning fra området i tråd med forurensingslovens bestemmelser.

 

I tillegg til naboer og grunneiere er også statlige og fylkeskommunale myndigheter varslet om igangsetting av reguleringsarbeidet.  Bare Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune har reagert med merknader.

 

Statens vegvesen

For Vegvesenet er det viktig at nye byggeområder er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- transportplanlegging.  Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan.

 

Regulering medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler.  Forholdet til trafikksikre skoleveger bør avklares.  I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet.  Slike endringer må påregnes forlangt før området kan tas i bruk.

 

Ved regulering der riks/fylkesveger inngår kreves normalt detalj/konstruksjon av veggeometri og kryssløsninger som grunnlag for reguleringsplanen.  Detaljplaner bør følge ”Håndbok 139 Tegningsgrunnlag”.  I tillegg til tegningene må planene også inneholde beskrivelser av dimensjonerinsforutsetninger og sentrale vegtemaer i henhold til håndboken.  Løsningene skal i utgangspunktet følge vegnormalene.  Av beskrivelsen må det også fremgå om og hvordan detaljerte vegnormalkrav er tilfredstilt.

 

For regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.  Det er positivt at det legges opp til skjermingsbelte som skal hindre innsyn fra fylkesvegen.

 

Vi forutsetter ny uttalelse fra Vegvesenet i forbindelse med offentlig ettersyn.

 

Buskerud fylkeskommune

Nyere tids kulturminner

Ved gjennomgang av våre arkiver, er det funnet flere SEFRAK- registrerte bygninger på ovenfor nevnte eiendom.  Ingen av disse inngår i planområdet.  Det er således ikke funnet SEFRAK-registrerte kulturminner i det varslete planområdet.  Vi forutsetter at ingen registrerte kulturminner fra nyere tid blir berørt av anleggsarbeidet eller driften av masseuttak og ber om at denne forutsetningen tas inn i reguleringsplanarbeidet

 

Automatisk fredete kulturminner

Vi har opplysninger i våre arkiver om at det skal ha ligget en gravhaug, fjernet ca. 1978, kalt Kirkehaugen på gnr 142/1 like utenfor planområdet.  Se vedlagte registrering og kartavmerking.  Gravhaug er et automatisk fredet kulturminne og der hvor det har ligget gravhaug, er det svært sannsynlig å finne spor under markoverflaten etter graver under falt mark og boplassrester.  Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen.

 

Vi viser til Lov om kulturminner § 8 og 9 om undersøkelsesplikten ved planlegging av offentlige og større private tiltak.  Det er en fordel at registrering av automatisk fredete kulturminner foretas på varselstadiet for å unngå konflikter senere i planprosessen.  Slike registreringer må foretas på bar og frostfri mark.  Utgifter til slik gransking må dekkes av tiltakshaver. 

 

Vurdering:

I kommuneplanens arealdel 2003 – 2015 er området angitt som landbruk, natur og friluftsområde (LNF).

 

Reguleringsforslaget er nå til behandling etter Pbl § 30.  Hvor planutvalget plikter å ta standpunkt til kjernepunktet i forslaget, nemlig om det aktuelle området skal bli gjenstand for regulering eller ikke.  Planutvalget behøver ikke å gå inn på enkelthetene i det foreslåtte utkastet, det er først og fremst reguleringsbehovet, som skal vurderes.  Vedtak om å fremme reguleringsforsalget binder ikke planutvalget opp i forslagets enkeltheter, slik at sluttresultatet kan bli et helt annen enn forslagstiller (planlegger) har tatt sikte på.

 

I tilfelle planutvalget vedtar å fremme reguleringsforslaget må det bearbeides i hht Miljøverndepartementets veileder T-1226.  Videre prosess må være i hht plan- og bygningsloven, forurensingsloven, kommuneplanen og kommunens retningslinjer.

 

Omfanget av masseuttaket må utredes.  Forekomsten masseberegnes og volumet bestemmes.  Lengden på eventuell driftstid bestemmes og driftsform beskrives.  Redegjøring for forurensing, støy, støv, annet.

 

Rådmannen vil anbefale at reguleringsplanen fremmes, men anbefaler at forslagstiller på tidligst mulig tidspunkt avklarer om det finner automatisk fredede kulturminner innen reguleringsplanområdet.

 

Planens detaljer vil bli ytterligere vurdert i forbindelse med offentlig ettersyn (pbl § 27-1, nr 2)

 

Det forutsettes at forslagstiller selv står for alle kostnader forbundet med fylkeskonservatorens registrering av kulturminner, samt øvrige kostnader planarbeidet pådrar seg.

 

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

044

Saksmappe     

2007/1285

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

DELEGASJON AV SAKER ETTER PBL 7 FRA FLESBERG KOMMUNES FASTE UTVALG FOR PLANSAKER TIL RÅDMANNEN

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

33/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  Med noen unntak delegerer kommunestyret med hjemmel i pbl § 1-9 myndighet til saksbehandling etter pbl § 7 til rådmannen.
Unntakene er:
- Saker av prinsipiell betydning
- saker som fylkesmannen har merknader/innsigelse til
- saker med naboprotest
- bygging langs vassdrag eller i LNF-soner

- saker der rådmannen anbefaler avslag.  Disse sakene skal behandles av   Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker.

2.                  Klageorgan for delegasjonsvedtak fattet av administrasjonen etter Pbl § 7 er Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker.

3.                  Alle delegasjonsvedtak etter Pbl § 7 føres på eget skjema. Skjemaet legges frem for FUP i hvert møte.

4.                  Ordningen revurderes etter ett år.

Vedlegg:

Saksopplysninger:

Den 13.12.07, sak 70/07 fattet kommunestyret følgende enstemmige vedtak:

1.      Med noen unntak delegerer kommunestyret med hjemmel i pbl § 1-9 myndighet til saksbehandling etter pbl § 7 til rådmannen.
Unntakene er:
- Saker av prinsipiell betydning
- saker som fylkesmannen har merknader/innsigelse til
- saker med naboprotest
- bygging langs vassdrag eller i LNF-soner

- saker der rådmannen anbefaler avslag.  Disse sakene skal behandles av   Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker.

2.      Klageorgan for delegasjonsvedtak fattet av administrasjonen etter Pbl § 7 er Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker.

3.      Alle delegasjonsvedtak etter Pbl § 7 føres på eget skjema. Skjemaet legges frem for FUP i hvert møte.

4.      Til kommunestyremøte den 27.03.08 skal planutvalget legge fram ”Veileder om dispensasjon etter plan- og bygninglovens § 7 for Flesberg kommune”.  Veilederen skal være til bruk for saksbehandlere og publikum og har som mål å bidra til at:

·         Rettsikkerheten for innbyggerne og hytteeiere ivaretas.

·         Kvaliteten på saksbehandlingen skal bli bedre.

·         Omfanget av dispensasjonssaker holdes på et forsvarlig nivå.

5.      Ordningen revurderes etter ett år.

Etter at vedtaket ble fattet har Teknikk Plan og Ressurs behandlet 12 saker med positivt utfall før det ble klart at saken ikke skulle ha vært behandlet at kommunestyret, da myndighet etter Pbl § 7 ligger hos fast utvalg for plansaker.

I tillegg har Fast utvalg fro plansaker myndighet etter Pbl §17-2 (forbud mot bygging og fradeling langs 100 –meters beltet langs sjøen), § 23 (plikt til å utarbeide reguleringsplan – forholdet til overordnede planer) og § 33 (midlertidig forbud mot deling og byggearbeid).

I flere kommuner, bla Kongsberg, er dispensasjonssaker etter Pbl delegert til rådmannen.  Grunnen til dette er en økende saksmengde, tidsfrister etter Pbl og ønsket om raskest mulig saksbehandling.  I Flesberg ser vi også ett økende antall av dispensasjonssaker og mange av dem kunne vært behandlet gjennom ett delegasjonsvedtak.  Kommunen vil, selv om dispensasjonssaker blir behandlet administrativt, sikre en totrinnsbehandling ved at delegasjonsvedtaket kan påklages til planutvalget.

Selvsagt er det ikke alle saker som kan behandles administrativt.  Bla må saker som fylkesmannen har merknader til, saker med naboklager, bygging/deling langs vassdrag og i LNF sonen måtte behandles av Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker.  Men enkle søknader om dispensasjon for bygging av mindre veistubber, utvidelse av terrasser, oppføring av grillkoier og andre mindre påbygg må kunne behandles administrativt.

I 2006 behandlet Teknikk plan- og ressurs 684 delegasjonssaker.  Av disse var det 263 byggesaker og 113 delingssaker etter Pbl.  I tillegg kom ca. 100 politiske saker til FUP og næring og ressurs.  40 av disse igjen var dispensasjonssaker, de fleste av dem regelorienterte, der det i liten grad var behov for å utøve politisk skjønn

Vurdering:

Etter kommunestyrevedtaket har 12 dispensasjonssaker blitt underlagt delegert behandling med ett positivt vedtak.  Rådmannen mener at ved å behandle søknadene administrativt har de fått en mye raskere behandling en om de skulle blitt underlagt en politisk behandling.  Rådmannen mener også at det er viktig at politikerne blir frigjort fra de enkle sakene og at disse blir behandlet på lavest mulig nivå.  Det må være en målsetting for Flesberg kommune at saksbehandlingen skjer raskest mulig, noe som tilsier mest mulig delegasjon.  Noen enkelte saker kan selvsagt være av prinsipiell karakter, selv om rådmannen har vanskelig for å se det.  Allikevel vil rådmannen foreslå i vedtaksform at visse type saker blir behandlet av kommunens faste utvalg for plansaker.

Etter at kommunestyret fattet sitt vedtak har også detaljer fra den nye plan- og bygningsloven blitt kjent.  Den nye loven skal tre i kraft fra om med 2009, trolig fra 01.07.09.  Den nye loven inneholder ingen bestemmelser om at hver kommune skal ha ett fast utvalg for plansaker og i forslag til ny § 19-2 står det bare at dispensasjonsmyndigheten er lagt til kommune.

Rådmannen mener imidlertid at hensynet til rask sakebehandling ovenfor vår innbyggere og fritidsbeboere er det viktigste momentet for å delegere etter Pbl § 7.  Fast utvalg for plansaker har for eksempel ingen planlagte møter i tidsrommet 03.06.08 – 02.09.08.  Kommuneadministrasjonens sakshandlingsfrister er 20.05.08 og 18.08.08.  Dvs at de som kommer med en enkel søknad, som kunne ha vært positivt behandlet på delegasjon vår/sommer, ikke vil få behandlet denne for utpå høsten. 

I praksis betyr delegasjon at dispensasjonssøknader, som kan positivt behandles, kan få svar innen 2 – 4 uker, mens saker som må politisk behandles kan ha en saksbehandlingstid på 2 – 3 måneder.

Saken legges med dette frem til politisk behandling

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2008

Arkiv               

040

Saksmappe     

2008/549

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

SAKSBEHANDLING I DISPENSASJONSSAKER - VEILEDER

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

34/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

Fylkesmannen sin veileder.

Knut Klev sin veileder.

Saksopplysninger:

Representanten Knut Klev la frem forslag til ”veileder for behandling av dispensasjonssaker etter plan- og bygninglovens § 7, i fast utvalg for plansaker sitt møte den 11.03.078, sak 20/08.

Følgende vedtak ble fattet: ” Forslag til veileder oversendes til administrasjonen ved teknisk sjef som vurderer den som et grunnlag for å utarbeide en politisk sak.”

Administrasjonen har etter å ha mottatt veilederen sendt til kommunens advokat Erik Blaauw Evensen til juridisk betraktning og til Fylkesmannen i Buskerud for uttalelse.  Fylkesmannen i Buskerud har telefonisk meddelt at de pga sykdom ikke har tid til å uttale seg til veilederen.  Kommunens advokat uttaler imidlertid følgende:

 

Utkastet ser greit ut bortsett fra et lite punkt: Under pkt. 3 annet ledd er uttalt at begrepet "særlige grunner" ikke tilsier at bare helt spesielle grunner kan tillegges vekt, mens grunner av mer allmenn karakter ikke kan vektlegges. Det bør her presiseres at dispensasjon likevel ikke bør gis dersom de oppgitte grunner er generelle for flere eiendommer innenfor et planområde slik at dispensasjonen kan skape presedens.

Av tidsmessige grunner har jeg ikke fått sammenholdt utkastet med Fylkesmannens veileder, og jeg er litt i tvil om hvorfor kommunen trenger en egen veileder når fylkesmannens veileder er mer omfattende”.

Flesberg kommune siden den utkom i år 2000 benyttet seg av Fylkesmannens veileder med tillegget som kom i 2004.

I ny plan- og bygningslov, som kommer i 2009, er både begrepet særlige grunner og bestemmelsen om at dispensasjoner skal behandles av fast utvalg for plansaker fjernet.   I forslag til ny bestemmelse står det følgende i § 19-2:

”Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov.  Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispensers fra, eller hensynene i lovens formålbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.  I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.  Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.  Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 (byggegrensen mot vassdrag) når en direkte statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssaken.”

Den nye bestemmelsen vil være en innskjerping av dispensasjonsadgangen i forhold til nåværende regelverk)

Vurdering:

Rådmannen ser at det er ett stort behov for å utarbeide en ny veileder, når den nye loven trår i kraft (trolig fra 01.07.09), men rådmannen mener at det må være opp til politikerne i Flesberg om de ønsker å vedta en ny veileder for dispensasjonssaker, med så kort tid igjen for nåværende bestemmelser.

Rådmannen velger derfor å legge frem saken uten innstilling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.05.2008

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2007/1000

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

Forslag til reguleringsplan Nordre Kvear GNR 127/1 - Behandling etter pbl § 30

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

35/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker finner ikke grunn til å fremme reguleringsforslaget for boligområde i Nordre Kvear GNR 127/1. Forslag til reguleringskart, datert 04.09.07.

Reguleringsforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel. I forslaget åpnes det for dobbelt så mange boliger som kom­muneplanen har fastsatt. Det er gjennom kommuneplanarbeidet foretatt en samlet vurdering med hensyn til spredt bebyggelse, blant annet ut fra rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transport­planlegging. Større avvik fra kommuneplanen er uheldig både ut fra kommuneplanens intensjon og ut fra samlete vurderinger av nasjonale føringer for utbyggingsmønster.

Se sakens avsnitt ”Vurdering” for ytterligere begrunnelse for rådmannens anbefaling.

Vedlegg:

- Forslag til reguleringskart (A3 → A4)

- Regulantens planbeskrivelse ”Vurdering av område for boligtomter”

Saksopplysninger:

Fra ar plan & landskap er mottatt forslag til reguleringsplan. Forslaget er utarbeidet på oppdrag fra Dag Christoffer Lindteigen eier av gården Nordre Kvear. Lindteigen ønsker å legge ut 10 boligtomter på eiendommen. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-­område med bestemmelser for spredt boligbygging (delområde Gvam ­Håvardsrud). I kommuneplanperioden, dvs. fra 2003 til 2015, er tillatt med 5 nye boliger i dette delområde. Disse kan på visse vilkår bygges i medhold av kommuneplanen.

Ved behandling ette pbl § 30 plikter planutvalget å ta standpunkt til kjernepunktet i forslaget, nemlig om det aktuelle området skal bli gjenstand for regulering eller ikke. Planutvalget behøver ikke å gå inn på enkelthetene i det foreslåtte utkast, det er først og fremst reguleringsbehovet som skal vurderes. Vedtak å fremme reguleringsforslaget binder ikke planutvalget opp i forslagets enkeltheter, slik at sluttresultatet kan bli et helt annet enn forslagstiller (planlegger) har tatt sikte på.

Regulantens planbeskrivelse ”Vurdering av område for boligtomter” er vedlagt saken.

I samsvar med pbl § 30 har ar plan § landskap varslet oppstart av reguleringsarbeidet. Følgende uttalelser forligger:

Fylkesmannen i Buskerud

”Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for boligområde i Nordre Kvear i Svene i Flesberg kommune

Fylkesmannen har i brev av 4. september 2007 mottatt varsel om oppstart av regulerings­planarbeid for boliger på eiendommen gnr. 127 bnr. 1 Nordre Kvear i Svene.

Arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område der spredt boligbebyggelse er tillatt. Det er gjennom planbestemmelsene satt en grense på maksimalt 5 nye boliger i dette området i planperioden.

Fylkesmannen viser til at forslaget til reguleringsplan som følger varsel om oppstart, er i strid med kommuneplanens arealdel. I forslaget åpnes det for dobbelt så mange boliger som kom­muneplanen har fastsatt. Vi forutsetter at antall tomter reduseres i tråd med kommuneplanen. Det er gjennom kommuneplanarbeidet foretatt en samlet vurdering med hensyn til spredt bebyggelse, blant annet ut fra rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transport­planlegging. Større avvik fra kommuneplanen er uheldig både ut fra kommuneplanens intensjon og ut fra samlete vurderinger av nasjonale føringer for utbyggingsmønster.

Fylkesmannen vil videre stille spørsmål ved hvorvidt foreliggende forslag bygger opp under den karakter og type utbygging som spredt bebyggelse har som intensjon å ivareta. Spredt bebyggelse kjennetegnes gjerne ved en større grad av LNF-områder mellom tomtene og en enkeltvis utbygging over tid.”

Buskerud fylkeskommune

”Gnr. 127 bnr. 1 - Svene - Flesberg kommune - varsel om oppstart av reguleringsplanarbeider for boligtomter.

Dette området er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF -område med spredt boligbygging. Det er ikke nevnt noe om omfang og lokalisering. Det er viktig at denne saken tas opp med kommunen for avklaring av rammer for regulering, og om dette er helt i tråd med intensjonen i kommuneplan.

Området består av skog som er hugget ned for kort tid siden. Terrenget består for øvrig av fjellhyller. Selv om denne saken er på varselsstadiet, er det sendt ut med et fullstendig plankart. Vi er av den oppfatning at planavgrensingen bør innsnevres. Det er ikke nødvendig å regulere større områder til skogbruk. Når planeavgrensingen omfatter såpass mye areal så kan det oppfattes slik at området senere skal utvides. En slik eventuell utvidelse vil være i strid med kommuneplanen.

Når det gjelder vann- og avløpsanlegg bør i alle fall areal til renseanlegg avsettes på plankartet slik at det ikke blir konflikter i forhold til annen arealdisponering eller utgjør en fare for forurensing. Når det gjelder snauhogst av et område som skal reguleres til boligområde er dette i utgangspunktet en mindre heldig løsning. Ved planlegging av slike områder bør en så langt som det er mulig ta vare på noe av den naturlige vegetasjonen i området.

Det innsendte materialet er av en meget godt planunderlag med ortofoto, skråbilder og oversiktskart. Dette viser at det er tatt hensyn til terreng ved plassering av vei og boligtomter. Regulanten berømmes for dette arbeidet.

Kulturminner:

Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Gårdsnavnet Kvear tyder på at dette kan være en eldre gård med opphav i førreformatoris tid og det er grunn til å tro at det kan finnes minner fra eldre tiders jordbruk i området, også utenfor det som i dag regnes som dyrkbar mark.

Registreringene av automatisk fredete kulturminner som er foretatt i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk, er ofte mangelfulle. Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen.

Vi viser til Lov om kulturminner §§ 8 og 9 om undersøkelsesplikten ved planlegging av offentlige og større private tiltak. Det er en fordel at registrering av automatisk fredete kulturminner foretaes på varselstadiet for å unngå konflikter senere i planprosessen. Slike registreringer må foretaes på bar og frostfri mark. Utgifter til slik granskning må dekkes av tiltakshaver jfr. lovens § 10.”

Kostnadsoversikt for kulturminneregistrering er utelatt.

Statens vegvesen

”Gnr. 127 bnr. 1 Svene - Flesberg kommune - Nordre Kvear - ­reguleringsplan - varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for boligtomter

Vi viser til ovennevnte varsel om planarbeid i brev av 04.09.2007.

For Vegvesenet er det viktig at nye byggeområder er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan. I dette tilfellet minner vi om begrensninger i antallet boliger som kan bygges i LNF-området for spredt boligbygging i kommuneplanperioden.

Regulering medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler. Forholdet til trafikksikre skoleveger bør avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk.

Det må påregnes at kryssene med fylkesvegene, også med Ullandvegen, må utbedres for å få tilfredsstillende utforming. Det må lages detaljert planer for dette som grunnlag for reguleringsplanen.

For regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.

Vi forutsetter ny uttalelse fra Vegvesenet i forbindelse med offentlig ettersyn.”

Vurdering:

I forhold til kommuneplanens arealdel er planområdet i LNF-områder (Gvam-Håvardsrud) der spredt boligbebyggelse er tillatt, jf følgende bestemmelse:

§ 4.2.      Lnf-områder med bestemmelser om spredt utbygging (jfr. Pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav c).

1.       I følgende områder er det tillatt med 5 nye boliger i planperioden
--Ulland
--Gvam-Håvardsrud
--Landegrenda
--Stuvstadgrenda
--Brøtan-Botnan

2.       Bebyggelsen skal følge kommuneplanens bestemmelser i § 2 og § 3.2. Det skal legges stor vekt på stedstilpasset byggeskikk og landskapstilpasning.

3.       Bygningene skal lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn, skogbruk, natur- eller kulturvern, vilt, friluftsliv og trafikksikkerhet.

Det er i gjennom planbestemmelsen satt en grense på maksimalt 5 boliger i dette området i kommuneplanperioden. Boliger med spredt lokalisering, som bygges etter kommuneplanens øvrige bestemmelser uten ytterlige regulering. Av disse 5 tillatte er 2 alt bygde eller under oppføring på eiendommene GNR 125/9 og GNR 131/12.

Reguleringsforslaget bryter med kommuneplanens arealdel på følgende punkter:

  • Det foreslås 10 boliger i en klynge. Kommuneplanen hjemler nå kun 3 nye boliger, og forutsetter spredt lokalisering.

·   I følge kommunens skogbrukssjef er foreslått planområde Nordre Kvears beste skogbonitet. .

Planområdet utgjør totalt ca 90 dekar. Til sammenligning vil fem spredte boligtomter utgjøre totalt ca 10 daa (2 daa per tomt). Foreliggende reguleringsforslag bygger ikke opp under den karakter og type utbygging som spredt bebyggelse har som intensjon å ivareta. Spredt bebyggelse kjennetegnes gjerne ved en stør grad av LNF-områder mellom tomter, og en enkeltvis utbygging over tid.
Videre kan bemerkes planforslagets omfattende regulering til skogbruksarealer. Arealer som alt er øremerket skogbrukformål via kommuneplanen. Når planeavgrensingen omfatter såpass mye areal kan det oppfattes slik at planens byggeområder senere skal utvides. En slik utvidelse vil selvsagt også være i strid med kommuneplanen.

Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen kommunens faste utvalg for plansaker ikke å fremme reguleringsforslaget for boligområde Nordre Kvear, GNR 127/1.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

146/6/75/0

Saksmappe     

2008/305

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 146 BNR 6 F 75 - SØKNAD OM DISPENSASJON

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

36/08

 

Rådmannens anbefaling:

I medhold av Pbl § 7 gis Ulf Jahre dispensasjon fra arealbestemmelsene for kommunedelplanen for Blefjell for oppføring av ny terrasse på 15 m². på gnr 146 bnr 6 f 75 i Flesberg kommune.  Særlige grunner grunngis under sakens vurdering.

Vedlegg:

Tegning.                                                                                                                               Kartutsnitt.     

Saksopplysninger:

Ulf Jahre søker om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel for Blefjell for utvidelse av terrasse på ca. 15 m².

Hytta har fra før ett samlet terrasseareal på 26 m².

Som særlig grunn anfører søker følgende:

Ulf Jahre er rammet av Parkinsons sykdom, som etter han egen beskrivelse er en kronisk progredierende nevrologisk sykdom som starter snikende, utvikler seg gradvis og gir over en del år en betydelig bevegelseshemming.  Sykdommen kjennetegnes ved skjelving, stivhet og langsomme bevegelser.  Sykdommen innebærer stor endringer i livssituasjonen til den som rammes og deres pårørende.

Planlagt utvidelse er på ca. 15 m². og vil bli holdt i samme stil som eksisterende terrasse og er tenkt som en naturlig del av hyttas ytre og til det terrenget som den berører.  Terrassen er også svært lik andre terrasser på hytter i samme felt.

Det er ikke sent ut nabovarsel i saken.

Vurdering:

Under forutsetning av at det ikke kommer naboprotester, når terrassen skal byggeanmeldes, går rådmannen inn for at det gis dispensasjon fra arealdelen for kommunedelplanen for Blefjell.  Som særlige grunner i dette tilfelle anføres at Parkinsons ikke er en vanlig sykdom, samt at terrassearealet i ny Blefjell plan er foreslått endret til 30 m². Saksbehandler har den 20.05.08 befart hytta og finner at foreslått terrasse dessuten vil passe godt inn i terrenget.  Rådmannen mener derfor at kravet til særlige grunner etter Pbl § 7 er oppfylte.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.05.2008

Arkiv               

17/3/5/0

Saksmappe     

2007/800

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 17/3 F5 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

37/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Gunleik A. Reinis dispensasjonssøknad datert 26.06.07, med to tilleggsskriv daterte 29.08.07 og 02.05.08. Søknaden og tilleggskrivene er gjengitte i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden m/tilleggskriv inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Reinis interesser kan ivaretas av grunneier ved pågående arbeid med revidering av hyttefeltets reguleringsplan.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Gunleik A. Reini eier av hytte GNR 17/3 F5 på Blefjell (v/Blestua) er interessert i å utvide hytten, og i denne forbindelse er han avhengig av dispensasjon fra regulert maks. hyttestørrelse. Før planutvalget i møte 04.09.07 fikk behandlet Reins dispensasjonssøknad, som FUP-sak 63/07 trakk han søknaden. Nå ber Reini om at søknaden likevel behandles.

Dispensasjonssøknaden, datert 26.06.07:

”Søknad om tilbygg til hytte - gnr 17 bnr 3 feste nr 5.

Jeg viser til hyggelig telefonsamtale om dette og legger ved melding om tiltak med vedlegg. Den hytta som står der i dag er en gammel tømmerhytte fra 1960 årene, som i dag har et mulddosystem. Vi skal tilknytte oss BLEVA as sitt nye anlegg, og er kommet til at hvis vi bør oppgradere hele hytta en del for å få laget toilettrom, vaskerom osv. som vi blir fornøyd med. Tilkoblingen til BLEVA as blir såpass kostbar at vi må gjøre alt ordentlig når vi først gjør dette.

Det innebærer at vi vil lage et lite tilbygg på nordsiden av hytta, som gir plass til et nytt toilettrom med dusj, WC, vask osv. Det vil også gi rom for to nye soverom på samme plan som resten av hytta. Den gamle hytta er en tømmerhytte, som det vil være tungvint å gjøre innvendige endringer i.

Tilbygget vil bli lavere enn den gamle, for å tilpasse terrenghøyden. Slik vil den falle mest mulig naturlig inn i terrenget. Det vil bli samme tak som på den gamle, med impregnerte takbord.

Ytterbekledningen vil bli den samme som på gamle hytta, idet vi vil ta av kledningen mot nord, og bruke denne på nytt på det nye tilbygget. Det vil bli de samme typer vinduer som på gamlehytta, slik at helheten vil bli bra. Vi ønsker jo selv at det skal se pent ut.

Søknad om dispensasjon fra totalt bebygget areale.

------------------------------------------------------------­

Dere opplyste at reguleringsbestemmelsene for området gir en maks bebygget grunnflate på 100 m². Den gamle hytta med terrasse utgjør ca110 m². Vi søker da om dispensasjon for å bygge til 24 m² - som utgjør et tilbygg på 3,0 m mot nord i hyttas bredde, dvs. 8,30 m.

Nabovarsel er sendt grunneier og gnr 17 bnr 7 F12, etter samtale med kommunen.

Jeg er selvfølgelig takknemlig om dette kan behandles nå før ferien hvis det er tid til det. Da kunne grunnarbeidene kanskje bli gjort nå i sommer slik at vi kulle få tilbygget under tak før vinteren.

Takk for hjelpen.”

Tilleggskriv datert 29.08.07:

”Tilleggsskriv, søknad om byggetillatelse og søknad om dispensasjon for hytte på gnr l 7 bnr 3 f nr 5.

    ---------------------------------------------------------------------------------------­

Jeg ser av saksdokumentene at det er anbefalt at søknaden avslås på grunn av mangelfull angivelse av "særlige grunner" for at dispensasjon skal gis, og at grunneieren arbeider med revidering av reguleringsplanen for området, hvor mitt behov muligens kan oppfylles.

Jeg forstår innholdet i begrunnelsen og skal forsøke å grunngi det bedre og riktig ut fra pbl § 7.

Grunnen til søknaden er jo utløst av at jeg har sluttet meg til bygging av nytt avløpsanlegg i området, som jeg synes er meget positivt. Dette vil bringe hele området opp i standard, men det vil samtidig utløse behov for å modernisere en rekke hytter rent teknisk og bruksmessig.
Min hytte er som en rekke andre 40 - 50 år gamle, og når jeg nå skal koste på å legge inn nytt avløp, nytt vann og strøm, vil dette koste minst nok 200 000 kroner, kanskje mer. Da er det klart et ønske å se dette i forhold til en generell modernisering som står i forhold til den betydelige kostnaden.

De særlige grunner til å dispensere fra gjeldende reguleringsplan er som følger.

Hytta er en gammel tømmerstue, som er vanskelig å endre på innvendig da veggene er bærende tømmervegger. Når det investeres så mye i teknisk oppgradering, vil det nærmest være en nødvendighet å bringe resten av hytta opp i moderne standard. Dvs. med et nytt moderne bad / vaskerom med plass til wc, dusj / bad, vaskemaskin og skapplass. Det vil bli en dårlig løsning å skulle knote til noe på eksisterende areal. Da måtte vi ta noe av et av soverommene, og hytta har bare to soverom slik det er i dag.

Ved å bygge til 3,0 m på nordveggen, vil vi få til et helt nytt bad/vaskerom, og plass til to nye soverom. For å ra tilkomst til tilbygget, må vi ta en del av et av de gamle soverommene som gjennomgang, og beholde resten som skapplass.

Da får hytta i alt 3 soverom, som vel ikke er unormalt på en moderne hytte i dag.
Vi ønsker ikke som alternativ å bygge soverom på hemsen. Dette blir dårlige løsninger for gamle folk, og vi tenker på utrygghet ved brann. Vi ønsker å ha alt på en flate.

Jeg synes det er et fantastisk tiltak å sette i gang avløpsprosjektet, og jeg mener det er særlig grunn i seg selv at når man er med på å dra i gang og få realisert dette, så vil det være en nødvendighet for de som ikke allerede har hytte og rom tilpasset de nye behov, at de ev. får dispensasjon til' å gjøre bygningsmessige tilpassninger - dvs. moderne ute og inne.

Jeg ser at det høres mye ut med grunnflate på 135 m² - men dette er med overbygd svalgang og terrasse. Selve hytta er på ca 84 m². Så, med det omsøkte tilbygg vil selve hytta bli på ca 108 m².

Jeg har forståelse for at det er begrensninger på bebygget areal, men jeg mener at hytta med det tilbygget ikke vil komme i konflikt med de intensjoner som ligger i reguleringsplanen. Hytta ligger langt nede i skoggrensen og ikke oppe på høyfjellet. Den har ikke en ruvende beliggenhet. Tvert om, med beliggenhet på nedsiden av veien vil den være godt skjermet. Jeg kan ikke se at det er konkrete ulemper som følge av at dispensasjon gis - ikke natur, ikke annen ferdsel eller andre forhold blir skadelidende.

Fremtidig omregulering i området vil kanskje avhjelpe mitt problem noe. Men, det er usikkert frem i tid, og det er faktisk nå anleggsarbeidene med avløpsanlegget pågår. Jeg synes det vil være urimelig hvis jeg skal måtte vente i kanskje to - tre år på en ferdig omregulering. Jeg kan selvfølgelig ikke spekulere i hva en reguleringsendring vil gi, men jeg vil anta at den bla. vil medføre en betydelig øking i grensene for bebygget areal. Dette vil være en nødvendighet for å følge med i det markedet hytteturismen vil kreve.

Eller skal jeg gjøre kostbare midlertidige arbeider inne i hytta nå - og kanskje gjøre nye endringer senere?
Jeg mener dette også er særlige grunner til å få dispensasjon nå og kunne gjøre arbeidene i en operasjon.

Jeg håper dette tilfredsstiller kravene til begrunnelse, og at det kan gå i orden nå.­

Tilleggskriv datert 02.05.08:

”Gnr 17 bnr 3, feste nr 5 - dispensasjon fra reguleringsplan Blestua.

Jeg viser til kommunens brev av 23.09.2007, sak FUP-63/07, etter at jeg hadde bedt om at saken ble trukket fra behandling. ­

Jeg er i løpet av vinteren orientert av arkitektfirma Plan og Landskap i Kongsberg at de har sendt inn til behandling et forslag til endring av eksisterende reguleringsplan for Blestua og det området hvor min hytte ligger.

Hytta ligger på nedsiden av veien mellom Blestua og Blestølen, og jeg har forstått det slik at det for dette området vil bli foreslått at grensen for bebygget areal vil bli øket til ca 150 m². Dette skal være i samsvar med de bestemmelser som gjelder for andre tilsvarende områder.

Jeg mener det er rimelig grunn til å regne med at samme regelverk vil bli gjeldende for sammenlignbare områder, og jeg ber om at min søknad fra i fjor blir tatt opp til behandling på første møte.

Den begrunnelse som er gitt i søknaden og i mitt brev av 29.08.2007 gjelder fortsatt. I saksutredningen fra kommunen i fjor, ble det anført at jeg ikke hadde vist til "særlige grunner" for å innvilge søknaden.

Mine grunner er fortsatt at vi har behov for å modernisere en hytte som er over 40 år gammel, og at den utløsende faktor er at vi nå knytter oss til det nye avløpssystemet for området, en investering som vil bli meget stor sammen med nytt vann og oppgradert elektrisk anlegg. Da vil vi gjerne gjøre noe som er bra helhetlig, og ikke bare klatte og fikse på noe gammelt.

Vi kan ikke se at et tilbygg på ca 24 m² vil være til noen ulemper. Hytta ligger langt nede i området, på nedsiden av Blestølveien, og vil fortsatt være godt under det maksimum areal som blir foreslått i den reviderte reguleringsplan. Bruken av hytta vil være uendret fra i dag.

For meg vil det bety svært mye å kunne komme i gang i sommer med grunnarbeider for å bli ferdig innen høsten. Det er i hvert fall en særlig grunn for meg. Jeg regner også med at når reguleringsplanen er endelig revidert, vil det med en endring av byggestørreisen til opp mot 150 m² for dette området være kurant å få bygge til 24 m² på en eksisterende hytte.

Jeg ber derfor om velvillig behandling av søknaden.

Jeg ber bekreftet at saken kommer opp på første møte.
Hvis det er behov for tilleggsopplysninger, vennligst send e post.”

Vurdering:

Reguleringen tillater hytter med maks. bebygd areal (BYA) 100 m². Etter ønsket utvidelse blir Reinis hyttes BYA ca 135 m².

Reguleringsbestemmelser vil kun kunne fravikes for den enkelte hytteeier ved vedtak fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7. Det krever at hytteeieren kan pårope seg individuell grunn, dvs. særlige grunner i lovens forstand.

For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn reguleringsplaner og de tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner verken i dispensasjons-søknaden som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.05.2008

Arkiv                

10/16/0/0

Saksmappe     

2007/233

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 10/16 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

38/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Yngvild Hovde- og Bjørn Bragnes dispensasjonssøknad datert 28.02.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslagets begrunnelse er at søknaden inneholder ikke særlige grunner. Søknadens grunngiving er av allmenn karakter, og gir ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Jf. sakens avsnitt ”Vurdering”.

Videre vil dispensasjon i hht. søknaden svekke kommunens handheving av plan- og bygningsloven, samt bryte med allmenn forståelse av regelverket.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra Yngvild Hovde- og Bjørn Bragnes eier av hytte GNR 10/16 ved Fagerfjell på nordre Ble har kommunen mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 11.02.08:

”SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALDELEN AV KOMMUNEDELPLANEN FOR BLEFJELL

Deres ref: 2007/233­

Det vises til deres brev fra 04 02 08 der det ble nedlagt byggestans for vårt tilbygg på Gnr 10 Bnr 16, samt deres brev fra 19.02 08 der fristen for innsending av søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell ble forlenget med to uker.

Vi har hele tiden under dette byggeprosjektet forsøkt å følge de lover og regler som er gjeldende, og ble mildt sagt overrasket da brevet om bygge stans kom. Som anført i møte med Roy Sjødal, er den sannsynlige årsaken til at tilbygget er blitt høyere enn på tegningene, at det er ført på et for høyt mål for innvendig knevegghøyde på arbeidstegningene arkitekten lagde til snekkeren, og at de samlede mål for høyder innvendig dermed ble større enn de anførte utvendige mål. Snekkeren fulgte de innvendige målene, og tilbygget er dermed blitt 20 cm høyere enn tegnet.

Så vidt vi har forstått, er de angitte høydeoverskridelser som ligger til grunn for vedtaket om byggestopp, målt fra nivå nede på sålen.
I den samtalen vi hadde på forhånd med Øm Antonsson, samt ordlyden i arealdelen til kommunedelplanen for Blefjell og Statens bygningstekniske etats måleregler, angir hele tiden gesims- og mønehøyder i forhold til gjennomsnittlig planert terreng, hvis ikke annet er bestemt. Vi har hatt til hensikt å føre tilbake masse rundt tilbygget når det står ferdig, slik at gjennomsnittlig planert terrenghøyde vil bli høyere enn det nivået som er i dag, og følgelig vil gesims ­og mønehøyder bli lavere enn det som står anført i brev fra 04 02 08.

Siden vi ikke er bygningskyndige personer, har vi satt bort tegning og bygging til fagfolk. Vi mener at vi uforvarende har kommet opp i denne vanskelige situasjonen. A senke takkonstruksjonen på tilbygget slik det står nå, vil medføre betydelige ekstra kostnader for oss, og vi ber derfor om å få fortsette byggingen av tilbygget slik det er påbegynt.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at det er et uthus på tomta. Dette vil ha et T-BRA på ca 4 m². Dermed vil totalt T-BRA på tomten bli ca 97 m².

Så vidt vi kan forstå, er det ingen hytter i nærheten som mister utsyn eller kan sjeneres av bygget slik det står i dag.

I de vedlagte tegninger er det inntegnet terrenglinjene slik de er pr i dag (byggegrop), og et nivå vi ser for oss å planere terrenget til ved avsluttet bygging.

Vi har også sendt inn reviderte tegninger med forslag til løsning som medfører at gesims- og mønehøyder blir innefor kommunedelplanens bestemmelser. Etter avtale med Øm Antonsson, avventer vi ev. utsending av nye nabovarsler i forbindelse med denne dispensasjonssøknad til de reviderte tegninger er vurdert.”

Kommunens skriv til Yngvild Hovde- og Bjørn Bragnes, datert 25.04.08:

”Gnr 10/16 Vedr. tilbygg til hytte

Med referanse til kommunens skriv av 10.02.08, deres søknad om behandling av reviderte tegninger og deres søknad om dispensasjon, mottatte 03.03.08.

Kommunens tilsyn den 30.01.08 konstaterte at hyttens gesims- og mønehøyde var blitt henholdsvis 3,9 og 5,9 meter (minimum). Kommunens tillatelse, forankret i Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell, gjaldt gesims- og mønehøyde henholdsvis maks. 3,5 meter og maks. 5,5 meter. Kommunen anser deres forslag om å heise terrenget rundt hytten for å oppnå tillatte høyder, for ikke å være i samsvar med kommunedelplanen, og for øvrig god byggeskikk (pbl § 74). Kommunen ved behandling av byggesaken to ganger (skriv av 20.02.07 og 20.04.07) presiserte at gesims- og mønehøyder tas fra gjennomsnittlig planert terreng. For å muliggjøre kommunens godkjenning ble etter hvert terrenglinje påført deres tegninger. Disse ble mottatt 08.05.07, og dannet grunnlaget for kommunens godkjenning av hyttetilbygget.

Det at hyttens lokalisering er eksponert i Strandvatnets strandlinje er viktig moment ved kommunens vurdering av fravikets alvorlighetsgrad.

Rådmannen vil nå forelegge dispensasjonssøknaden deres kommunens faste utvalg for plansaker til behandling etter plan- og bygningslovens § 7. Dere vil bli skriftlig underrettet om utfallet.”

Hyttens avstand til Strandvatnet er ca 20 meter i luftlinje.

Tegninger kan ses i møtet.

Vurdering:

Området hytten er i inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I arealdelen av kommune-delplanen for Blefjell er området avsatt til «Byggeområder» hvor ved hytteutvidelse maks tillatt mønehøyde er 5,5 m, og maks tillatt gesimshøyde er 3,5 m. Kommunens tillatelse, forankret i Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell, gjaldt gesims- og mønehøyde henholdsvis maks. 3,5 meter og maks. 5,5 meter. Kommunens tilsyn har avdekket minimum 0,4 m fravik, jf. kommunens skriv her over.

Avdekket ulovlighet skal være mulig å lovliggjøre via dispensasjon. Avslag fører til at kommunen usteder pålegg etter pbl § 113 om retting av ulovlig utførte arbeider. Ved behandling av Bragnes’ byggesak utøvde kommunen utstrakt veiledning for å presisere over for ham hvilke begrensninger han er underlagt i kommunedelplanen.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold i Bragnes’ dispensasjonssøknad er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak. Personlige forhold kun unntaksvis vil kunne tillegges avgjørende vekt i dispensasjons-vurderingen.

Videre vil dispensasjon i hht. søknaden svekke kommunens handheving av plan- og bygningsloven, samt bryte med allmenn forståelse av regelverket.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.05.2008

Arkiv               

9/3/5/0

Saksmappe     

2008/200

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 9/3 F5 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

39/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Gro Fusche Berg dispensasjonssøknad datert 11.02.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslagets begrunnelse er at søknaden inneholder ikke særlige grunner. Søknadens grunngiving er av allmenn karakter, og gir ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Jf. sakens avsnitt ”Vurdering”.

Dispensasjon vil lett danne presedens, og det anses for å være sannsynlig at Bergs behov i varetas i foranstående regulering.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra Gro Fusche Berg eier av hytte GNR 9/3 F5 ved Fagerfjell på nordre Ble har kommunen mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 11.02.08:

”Melding om tiltak - dispensasionssøknad fra gieldende reguleringsplan for GNR 9 BNR 3 FNR 5 i Flesberg kommune

Viser til hyggelig telefonsamtale i dag vedrørende nevnte tiltak. Som jeg nevnte har vi aldri fylt ut slike skjemaer og søknad før, så vennligst ta kontakt hvis du har noen spørsmål.

Jeg har nå kjøpt vår familie hytte på Blefjell ved Fagerfjell. I anledning at en ny generasjon overtar hytta, ønsker vi naturlig nok å gjøre noen endringer. Hytta har vært min fars siden den var ny i 1970. Vi vil fremover være 2 familier som vil benytte hytta. Det er på bakgrunn av dette vi søker om dispensasjon til dette påbygget.

Vi er kjent med at Øyvind Høimyr har en søknad om endring av reguleringsplan inne til høring, da det er ønske om å få utvidet størrelsene på hytter i vårt område. Da jeg overtok hytta nå i februar 2008, ønsker vi å komme i gang med oppussing og påbygg til våren, så alt vil være klart til neste vinter. Vi søker derfor om dispensasjon til å fravike gjeldene reguleringsbestemmelser med et mindre påbygg - hvilket det står at er opp til kommunen og godkjenne. Det er spesielt viktig å fremheve at vi ikke har noen nærliggende naboer ref. reguleringskartet, så påbygget vil ikke kunne sjenere noen. Vi har derfor kun innhentet grunneiers godkjennelse. Grunneier er også den eneste som eier de 2 nærmeste hytter (ref naboinformasjon som vi har fått oversendt fra kommunen)

Vi har ikke innhentet dispensasjon fra Flesberg El-verk da påbygget vil ligge lengre vekk fra nærmeste høyspentmast enn dagens eiendomsmasse. Dette konfererte jeg med Torunn Riggenholt om var nødvendig, og etter hennes utsagn har vi valgt å ikke gjøre det.

Standardheving
Vår hytte ble tilkoblet renseanlegget (kloakk) ved Fagerfjell i fjor høst, og i forbindelse med denne standardheving på det tekniske plan ved hytta, ønsker vi å gjøre flere/noen endringer på romfordelingen i hytta. På bakgrunn av dette søker vi derfor om dispensasjon til å oppføre dette påbygget. Et annet element er at det ved taksering av hytta i desember 2007 ble påpekt betydelige setningsskader på sørsiden av hytta som må utbedres. Setningsskaden er på samme sted som vi ønsker å bygge på, og utbedringen kan derfor samordnes ved utvidelsen. (se vedlagt takst).

Påbygg av nåværende hytte
Tiltaket er en utvidelse av kjøkkenet slik at det nå vil være mulig å installere oppvaskmaskin, lage vaskerom, samt flytte spisestuen ut i tilbygget. Nåværende hytte har et boligareal (BOA) på 80 m² (se vedlagt takst) og med påbygget vi søker om (eksterne mål) 6m x 3m vil vi få den plass som vi ønsker oss. Gesimshøyde og mønehøyde vil være uendret og iht. reguleringsplan.

Innlemning av veranda under tak
Dagens veranda på østsiden av hytta er allerede under tak, og vi ønsker å kle inn denne, da vi trenger flere soverom etter generasjonsskifte. Pr i dag er det kun 3 soverom i hytta, og med 2 familier har vi behov for et soverom til. Ved å kle inn denne verandaen vil vi få tilgang på et soverom til. Dette tiltaket vil ikke ha noen arealmessige utvidelser av nåværende hytte. Det er bare snakk om å sette inn vinduer i allerede eksisterende åpninger på terrassen, samt isolere. Se vedlagte foto.

Vi ønsker å benytte oss av lokal arbeidskraft som elektriker, rørlegger og forhåpentligvis vil Norske Fjellhus produsere vegger ut i tilbygget.

Vi håper at det tremkommer av bilder, tegninger og forklaringer at dette innebærer en tidsmessig standardheving av hytten, og at det i dag bygges større hytter med mer komfort enn tidligere. Vi synes det er spesielt viktig å tremheve at vi ikke har noen synlige naboer og tiltaket vil derfor ikke sjenere andre hytte eiere, samt at grunneier støtter tiltaket. Vi håper at dere i Flesberg kommune kan gi dispensasjon til vårt tiltak så vi får gjennomført vår hyttedrøm, nettopp på Blefjell.

Avfallsplan
Vi vil sørge for at rester og overflødige materialer m.m. blir fjernet fra eiendommen og da vil det vel være det enkleste å leie en container til avfall. Vennligst gi beskjed hvis det ikke er nok utdypende i forhold til en avfallsplan.

Skulle dere ha spørsmål er det bare å ta kontakt med meg på tlf. 92022183, eller pr. mail kriberg3@online.no

Jeg ser trem til å motta deres positive tilbakemelding.”

Tegninger kan ses i møtet.

Vurdering:

Området hytten er i inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I arealdelen av kommune-delplanen for Blefjell er området avsatt til «Byggeområder» med maks. tomteutnyttelse
T-BRA = 100 m². Hvor av 15 m² kan være enten uthus eller anneks. I følge mottatte tegninger blir hyttens T-BRA etter planlagt utvidelse ca T-BRA 127 m². I lag med stabbur på ca T-BRA 12 m² blir tomteutnyttelsen ca 139 m². Dvs. fravik på omtrent 40 %.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold i Bergs dispensasjonssøknad er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak. Personlige forhold kun unntaksvis vil kunne tillegges avgjørende vekt i dispensasjons-vurderingen

Det anses for å være sannsynlig at Bergs behov i varetas i foranstående regulering varslet av grunneieren. Derfor - samt fravær av særlige grunner i lovens forstand - anbefaler rådmannens avslag.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

14.04.2008

Arkiv                

9/1/0/0

Saksmappe     

2007/1143

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 9/1 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

40/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Jorunn Kalleruds dispensasjonssøknad datert 08.10.07. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner. Søknadens grunngiving er av allmenn karakter, og gir ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Dispensasjon vil lett danne presedens kommunen ikke er tjent med.

Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

-          FUP-sak 15/08

Saksopplysninger:

Eier av gården Kallerud (GNR 9/1) Magne Kallerud ønsker å fradele ca 1 daa fra gården til formål boligtomt – tett inntil gårdsplassen mot NV. Kallerud gård ligger langs fylkesveg 98 nord av Flesberg tettsted. I hht. kommuneplanens arealdel er planlagt boligtomt i LNF-områder hvor det kun tillates landbruksrelaterte tiltak etter plan- og bygningslovens § 93 – deling, bygging, etc.

For å tilrettelegge for delingen søker Kalleruds datter, Jorunn Kallerud, kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Rådmannen i saksfremlegg FUP-sak 15/08 forela planutvalget i møte 11.03.08 dispensasjonssøknaden. Utvalget vedtok:

”Saken utsettes til etter at det har blitt foretatt befaring.”

Kalleruds dispensasjonssøknad, datert 08.10.07, lyder slik:

”SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANBESTEMMELSENE TIL BOLIGFORMÅL.

Jeg søker herved om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene til boligformål

Jeg har bodd i by i mange år, og ønsker nå å bo i mer landlige omgivelser. Er lei av alt stresset og maset, som det lett blir når du er bosatt i en by.

Jeg er født og oppvokst i Flesberg og ønsker derfor i flytte tilbake til mitt fødested. Det faller seg da naturlig å bygge bolighus på mine foreldres eiendom.

Siden mine foreldre ikke er heIt unge lenger ser jeg vel at de kan ba behov for noe bistand i fremtiden.”

I samsvar med plan- og bygningslovens § 7 tredje ledd ble dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse før søknaden forelegges kommunens faste utvalg for plansaker til behandling. Uttalelsene foreligger og lyder slik:

Fylkesmannen i Buskerud

”Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for boligtomt ved Kallerud i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om boligtomt med atkomstvei ved Kalle­rud. Arealet er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Omsøkte atkomstvei berører byggeforbudssonen langs vassdrag. Ut fra hensynet til en samordnet areal- og transportplanlegging og landbruksinteresser vil Fylkesmannen frarå kommunen å gi dispensasjon. Det er også uheldig at atkomstveien vil føre til inngrep langs et bekkedrag med registrerte naturverdier. Fylkesmannen ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken.


Fylkesmannen har i brev av 30. oktober 2007 mottatt en søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt med atkomstvei fra eiendommen gnr. 9 bnr. 1 ved Kallerud vest for Flesberg tettsted. Området er i kommuneplanens areal del avsatt til LNF-område.

Kommunen er kjent med at dispensasjon bare kan gis i saker der det foreligger særlige grunner, og at et eventuelt vedtak om dispensasjon må være godt begrunnet ut fra dette. Vurderingen av om det forligger særlige grunner skal gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen samt intensjonen i overordnet plan.

Fylkesmannen viser til de rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transport­planlegging. Ny boligbygging i området må nøye vurderes i forhold til tilgjengelighet til offentlig og privat service, kollektivtrafikk og trygg skolevei. Videre må det legges vekt på en utvikling av bosettingsmønsteret i tråd med intensjonen i kommuneplanen. Fylkesmannen kan ikke se at den aktuelle boligen vil få en gunstig lokalisering ut fra ovennevnte hensyn.

Den aktuelle gården består, i følge gårdkart på internett, av ca 22 dekar fulldyrket, lettbruk mark og ca 615 dekar skog. Ved normal drift av disse arealene, kan det ikke sies at eiendommen har behov for en ekstra bolig/kårbolig.

Det framgår av søknaden at det søkes om å fradele tomt til boligen. Dette vil i så fall bli en frittliggende enebolig som kan selges uten hensyn til gården. Vi er på den bakgrunn skeptisk til den foreslåtte beliggenheten som vil bli nær tunet, og nær noe av dyrka marka til eien­dommen. Ut fra tilsendte kartutsnitt kan det også se ut som om vegen til tomta vil skjære over dyrka marka helt i nord. Dette er uheldig ut fra de sterke interesser som er knyttet til å ivareta dyrka og dyrkbar mark for framtidig matproduksjon.

Kommunen må være bevisst at en dispensasjon for fradeling vil kunne skape en uheldig presedens for tilsvarende søknader i området dersom det ikke kan vises til særlige grunner som er spesielle for denne saken. Ytterligere utbygging av boliger i dette området vil kunne bidra til å undergrave bolig- og tettstedsutviklingen som er fastsatt i overordnet plan. Spesielt vil utbygging relativt nær eksisterende tettsteder kunne bidra til et utflytende utbyggings­mønster og ta fokus bort fra en satsing på tettstedene.

Fylkesmannen vil med dette frarå kommunen å gi dispensasjon i saken av hensyn til overordnete føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging og den nære beliggenheten til gårdstunet og dyrka marka.

I søknaden er deler av atkomstveien lokalisert 20 meter fra elva Vrengja. Dette er i strid med kommuneplanens bestemmelse om 75 meters byggeforbudssoner langs vassdrag. Denne delen av Vrengia er i kommunens naturtypekartlegging registrert som et viktig bekkedrag. Bekken ­har meandrerende partier med naturlige kantsoner og er beskrevet som en naturlig oase og spredningsvei/korridor for både fugle-, dyre- og insektsliv. Vrengja er derfor viktig for natur­mangfoldet i området.

Det er ikke synliggjort i saken hvilke konsekvenser den nye atkomstveien vil kunne få for de registrerte verdiene tilknyttet vassdragsbeltet eller om alternative traseer har vært vurdert. Ut fra nasjonale føringer for vassdragsforvaltning og bekkedragets registrerte betydning for biologisk mangfold, vil vi sterkt frarå veiløsninger som innebærer inngrep i byggeforbuds­sonen langs bekken.

Kommunen må også vurdere søknaden i forhold til eventuelle lokale natur-, landskaps- og friluftsinteresser.

Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken og vil vurdere å påklage et vedtak om dispensasjon dersom vi finner at dette kommer i konflikt med viktige vassdragsinteresser.”

Buskerud fylkeskommune

”Kallerud - gnr 9 bnr 1- søknad om dispensasjon - uttalelser

Vi kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner på stedet, men ber om at følgende uttalelse innarbeides ved et eventuelt vedtak om dispensasjon:

"Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven § 8, 2. ledd"”

Statens vegvesen

”Fylkesveg 98 - Uttalelse til søknad om dispensasjon fra ­kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt fra gnr. 9 bnr. 1 i Flesberg kommune

Viser til brev av 30.10.2007

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens areal del for fradeling av tomt til en bolig. Tomten ligger i et LNF område hvor det ikke er tillat med ny boligbebyggelse.

Vegvesenet er generelt tilbakeholdne med å anbefale at det dispenseres fra kommuneplanene. Vi mener dette kan være med på å undergrave de mål man søker å oppnå gjennom det arbeidet som er lagt ned i kommuneplanen.

I denne saken ligger boligtomten ca. 400 m fra fylkesvegen, og det benyttes en eksisterende boligavkjørsel.

Vi vil derfor i dette tilfellet ikke ha innvendinger mot at det gis dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av omsøkte tomt. Det vil i dette tilfellet kunne påregnes tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra fylkesvegen. Dersom dispensasjon gis, må søknad om dette sendes hit sammen med kopi av kommunens vedtak i saken.”

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon.

En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold i Kalleruds dispensasjonssøknad er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Fra fylkesmannens uttalelse:

”Det framgår av søknaden at det søkes om å fradele tomt til boligen. Dette vil i så fall bli en frittliggende enebolig som kan selges uten hensyn til gården. Vi er på den bakgrunn skeptisk til den foreslåtte beliggenheten som vil bli nær tunet, og nær noe av dyrka marka til eien­dommen. Ut fra tilsendte kartutsnitt kan det også se ut som om vegen til tomta vil skjære over dyrka marka helt i nord. Dette er uheldig ut fra de sterke interesser som er knyttet til å ivareta dyrka og dyrkbar mark for framtidig matproduksjon.

Kommunen må være bevisst at en dispensasjon for fradeling vil kunne skape en uheldig presedens for tilsvarende søknader i området dersom det ikke kan vises til særlige grunner som er spesielle for denne saken. Ytterligere utbygging av boliger i dette området vil kunne bidra til å undergrave bolig- og tettstedsutviklingen som er fastsatt i overordnet plan. Spesielt vil utbygging relativt nær eksisterende tettsteder kunne bidra til et utflytende utbyggings­mønster og ta fokus bort fra en satsing på tettstedene.”

Dispensasjon i hht. Kalleruds søknad vil bryte med prinsippet å styrke tettstedene. Søknaden inneholder kun allmenne grunner. Grunner mange med samme rett kan pårope seg. Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å avslå Kalleruds dispensasjonssøknad.