FLESBERG KOMMUNE

 

Møteinnkalling

Utvalg:

formannskapet

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

Onsdag 30.01.2008

kl. 13:00

 

 

MERK! MØTEDATO ONSDAG 30.01.08. KL. 13.00

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 1/08

Meldinger

 

PS 2/08

Opprettelse av Politiråd i Flesberg kommune

Pia Øberg

PS 3/08

Kongsberg tingrett – fritak som meddommer 2008 - 2012

Odd Kåre Kjennerud

PS 4/08

KS - strategikonferansene 2008 - Debatthefte

Pia Øberg

PS 5/08

Kommunedelplan Blefjell. Planendringer på bakgrunn av Miljøverndepartementets behandling av innsigelse i 2006. Vedtak om nytt offentlig ettersyn.

Oddvar Garås

PS 6/08

Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet etter offentlig ettersyn.

Eilev Bekjorden

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

15.01.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/44

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

30.01.2008

1/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

 

a)       

Komiteen for livsløp og kultur vedtok følgende i møte 28.11.07, sak 30 Eventuelt e)

Leder Nils Molia viste til vedtaket om skolestruktur fra møtet 10.mai 2007, sak 18/07, der det ble vedtatt følgende: 

  1. Det iverksettes et forprosjekt for på utrede alternativ 6 i detalj. Hensikten med forprosjektet er å framskaffe faktaopplysninger for å gi kommunestyret grunnlag for en endelig beslutning i saken.
  2. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette forprosjektet.
  3. Det andre aktuelle alternativet er alternativ 1. Dette alternativet utredes ikke mer enn det er gjort i forstudien.

Repr. Molia så det som uheldig at alternativ 4: Ungdomsskole i Flesberg og ny fellesbarneskole på Stevningsmogen – ikke er med i vedtaket. Repr. Molia foreslo følgende:

Alternativ 4: Ungdomsskole i Flesberg og ny fellesbarneskole på Stevningsmogen – tas inn som nytt pkt. 4 i kst sak 18/07.

Ved votering ble Molias forslag enstemmig vedtatt. Forslaget oversendes til formannskapet.

b)      Lederlønnsutvalg. Hva er den beste modellen for Flesberg kommune? Saken settes under debatt i forhold til å vurdere eventuelt ny modell/organisering og mandat.

Utgangspunktet for drøftingen er følgende vedtak:

Fms-sak 20/05, Eventuelt b) Vedtak i formannskapet 14.04.2005:

Rådmannen tok opp spørsmålet om lederlønninger for etatslederne og viste til at det er mellom 2 -3 år siden sist forhandlinger. Rådmannen og økonom- personalsjef kan bistå i arbeidet dersom formannskapet ønsker å ta opp spørsmålet. Evt. protokoll skal refereres/godkjennes i kommunestyret.  Formannskapet vedtok enstemmig at de vil ta opp spørsmålet. Repr. Oddvar Garaas (leder), Gudveig Førle og Eilev Bekjorden utgjør arbeidsgruppen. Ordføreren erklærte seg inhabil i å sitte i dette forhandlingsutvalget, noe formannskapet aksepterte.

Kommunestyret vedtok senere å skifte ut representantene Oddvar Garås og Eilev Bekjorden med Thomas Fosen og Anne-Liz Lande (leder).

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.01.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2007/1430

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Opprettelse av politiråd i Flesberg kommune

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

30.01.2008

2/08

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Det opprettes et politiråd i Flesberg kommune.  Rådet skal etableres som et formalisert samarbeid mellom kommunale myndigheter og lokalt politi.

 

  1. Hovedmandatet er å få til et samarbeid mellom lokal politimyndighet og kommunen som sikrer trygghet, sikkerhet og trivsel for innbyggerne.  

 

  1. Politirådet får følgende sammensetning:

 

a)      Ordfører (med vara- varaordfører)

b)      Rådmann

c)      Etatsleder for oppvekst  og kultur

d)      Barnevernssjef

e)      Lensmann

 

  1. Som leder utpekes:
  2. Leder tar initiativ til at politirådet evaluerer sin drift etter ett års drift.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Gjennom St.prp. nr. 1 (2006/2007) går det fram at regjeringen vil etablere lokale politiråd i kommunene.  Ordningen er frivillig for kommunene, men i Soria Moria-erklæringen trekkes politiråd fram som et viktig kriminalforebyggende virkemiddel.

 

Politiråd skal samle politi og lokale myndigheter for systematisk samarbeid og felles idedugnad. I tilknytning til rådets arbeid anbefales at det opprettes en formell avtale mellom de lokale politimyndigheter og kommunen.  Avtalen bør inneholde oversikt over felles utfordringer, prioriteringer og samarbeids/møtestruktur.

 

Det er anledning til å søke om stimuleringstilskudd til tiltak iverksatt av politirådet.  Mindre kommuner kan også etablere et samarbeid innenfor et felles politiråd.

Flesberg kommune ved ordfører ble orientert om ordningen via brev fra Lensmannen i november, med oppfordring om å etablere et slikt råd i Flesberg. Saken ble drøftet i formannskapet 29.11 og det ble lagt fram sak i kommunestyret 13.12.07, med den hensikt å etablere et politiråd gjennom en sak til kommunestyret i februar 2008. Det er bakgrunnen for at saken kommer opp nå.

Vurdering:

Gode samarbeidsrelasjoner mellom politi og kommune er viktig, bl.a. fordi begge parter ofte arbeider opp mot samme grupper av befolkningen.  Dette samarbeidet omfatter trygghet og sikkerhet for alle i kommunen, både fastboende, hytteeiere og gjennomreisende.

 

Politirådet skal være et råd for å utveksle kunnskap, felles problemforståelse, få kunnskaper som er av betydning i forhold til prioriteringer og beslutninger som må foretas i kommunen.

 

Innspill fra andre kommuner som allerede har etablert politiråd er at kommunens øverste ledere bør være med i et slikt råd, dvs. ordfører, rådmann/etatsleder fra aktuelle sektorer i tillegg til politiets representant.  Politirådet bør ikke være et politisk utvalg, men et utvalg med myndighet til å kunne sikre viktig samarbeidstiltak.

 

Rådmannen anbefaler at det opprettes et politiråd for Flesberg kommune. Hovedmandatet er å få til et samarbeid mellom lokal politimyndighet og kommunen som sikrer trygghet, sikkerhet og trivsel for innbyggerne. For å sjekke rådets kurs, bør rådet evalueres etter ett års drift. 

 

Politirådet bør ha følgende sammensetning:

  • Ordfører (med vara: varaordfører)
  • Rådmann
  • Etatsleder for oppvekst og kultur og barnevernssjef 
  • Lensmann

 

Det er naturlig at ordfører eller lensmann er leder for politirådet. Leder tar initiativet til at det opprettes avtale for samarbeidet.

I vår region har Nore og Uvdal kommune opprettet et politråd (desember 2007), det samme har Sande kommune gjort. Vi har lånt noe av teksten fra Nore og Uvdals saksdokument.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

15.01.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2007/1315

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Kongsberg tingrett – fritak som  meddommer 2008 - 2012

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

30.01.2008

3/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Odd Værås ber i brev mottatt 14.12.07 om fritak som meddommer i Kongsberg tingrett og viser til at han har vært meddommer i to tidligere perioder.

Etter domstollovens § 74 kan en person bl.a. kreve seg fritatt når vedkommende har vært meddommer i to tidligere perioder.

Kommunestyret valgte i møte 13.12.07 følgende 20 kvinner og 20 menn som meddommere til Kongsberg tingrett:

Finn Thoralf Agersborg

Tom Roger Svendsrud

Astrid Aurdal Bilstad

Liv Sandbæk

Gunnar Grette

Odd Værås

Lise Jorunn Wetterhus

Anne Bekkhus

Helge Erik Solum

Arne Holtan

Bjørg Homelien

Karin Rigmor Solum

Jon Olav Berget

Bjørn Bye

Ingrid Bergan

Liss Løver Langness

Hans Jørgen Skurdal

Håkon Brøtan

Anne Britt Bye

Margrete Hvamb

Paul Bratlie

Ole Jørgen Huslende

Britt Bergan

Sofie Skjold Skrudland

Sondre Kosmo Paulsen

Ole Kristian Ulland

Anne Ragnhild Wigen

Anne B Dokken Grøttveit

Jan Erik Rånes

Sverre Ulland

Wenche Låg Breivik

Nenna Steinset Halvorsen

Jarl Hammervold

Odd Kåre Dalen

Grethe Elisabeth Rudi

Gudveig Marit Førle

Anders Gutterud

Nils Molia

Anita V Saasen Stevning

Elin K. Trondsen Landerud.

Det må velges en ny mann istedenfor Odd Værås.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

15.01.2008

Arkiv               

 

Saksmappe     

2008/42

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Svein Foss

KS - strategikonferansene 2008 - Debatthefte

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

30.01.2008

4/08

 

Rådmannens anbefaling:

Rådmannen legger ikke fram konkrete forslag i saken, men forutsetter at formannskapet selv formulerer svar på noen av problemstillingene som KS trekker opp i sitt debatthefte.

Vedlegg:

Personalsjefene i BTV sitt svar på noen av spørsmålene i debatthefte.

Saksopplysninger:

KS utarbeider hvert år et debatthefte i forbindelse med sine fylkesvise strategikonferanser. Her trekkes opp de viktigste og mest aktuelle arbeidsgiverpolitiske spørsmål og som kommunene bes vurdere/ta stilling til. Dette er et omfattende materiale og rådmannen har plukket ut det som kanskje er mest aktuelt nå, jfr. nedstående punkter.  I tillegg behandler heftet også sentrale temaer som pensjon og kommuneøkonomi – høyere forventninger.

 

Arbeidskraftbehovet

Kommunesektoren har utfordringer med å dekke behovet for arbeidskraft og arbeidstakere med riktig kompetanse. Det er utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde arbeidskraften i konkurranse med andre arbeidsgivere.

Hvordan kan kommunesektoren få tilgang til og utnytte de reserver som finnes i

arbeidsmarkedet? Det handler om inkludering og integrering av innvandrere, uføretrygdede og andre personer som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Videre kan det handle om tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Det er også utfordringer knyttet til å beholde og forvalte arbeidskraften. Dette handler blant annet om reduksjon av uønsket deltid, tilrettelegging for personer med redusert arbeidsevne og reduksjon av sykefravær. Ikke minst må kommunene som attraktive arbeidsgivere vektlegge å ha arbeidstakere med høy kompetanse; kommunene trenger kompetanse framfor kapasitet.

KS spør

1. KS og kommunene må vinne på omdømme, utvikling og muligheter for å få sin andel av kompetent arbeidskraft!

a Hvordan mener kommunen KS skal bidra til dette?

b Har KS og kommunen tilfredsstillende oppmerksomhet på kompetanseutvikling?

c Har kommunen behov for utenlandsk arbeidskraft? Hvilke konsekvenser kan dette få?

2. Inngå samarbeid over kommunegrensene og med næringslivet!

a Hvordan kan kommunene inngå i samarbeid med næringslivet for å løse de lokale arbeidskraftutfordringene?

b Hvordan kan næringslivet og kommunene samarbeide om kompetanseutvikling og rekruttering?

c Er det oppgaver som næringslivet kan utføre mer effektivt enn kommunen selv?

3. Krav til kompetanse!

a Kan kommunene redusere sitt behov for arbeidskraft ved å satse mer på kompetanse? Nevn eksempler.

b Er det yrker der det kan være aktuelt å endre kompetansekravene?

c Vil bedre ordninger for godkjenning av realkompetanse kunne være ett virkemiddel?

4. Hvorfor rope på mer arbeidskraft når det fortsatt er mange med uønsket deltid?

a Har kommunen og arbeidstakerorganisasjonene tilfredsstillende prosesser for å finne tiltak som bidrar til at flere kan få økt sin stillingsandel?

b Vil større fokus på nye og fleksible arbeidstidsordninger få flere deltidsansatte til å ville jobbe mer?

c Er det grunn til å tro at økt helgetillegg vil bidra til at flere ønsker å øke sin stillingsandel ved å ta flere helgevakter?

5. Ser kommunen særskilte likelønnsutfordringer i egen kommune?

6. Hvordan skal KS vektlegge arbeidet på dette området framover?

 

Tariffoppgjøret 2008; utfordringer og prioriteringer

I 2008 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen åpnes for revisjon, og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger for stillingene omfattet av HTA kapittel 4.

Kommunesektoren står overfor store utfordringer:

• økte krav til effektivitet og kvalitet for å kunne levere tjenester i tilstrekkelig omfang og kvalitet med knappe økonomiske ressurser samt

• tilgang til ny kompetent arbeidskraft og forvaltning av den eksisterende.

 

Gjennomføring av tariffoppgjørene er et vesentlig bidrag for å lykkes med disse hovedutfordringene. Målet må være et tariffoppgjør der både lønnspolitikken så vel som lønnsnivå og lønnsinnretning bidrar til å gjøre det attraktivt å jobbe i kommunal sektor.

Lønnsoppgjørene i landstingsperioden er gjennomført uten arbeidskonflikter og med økonomiske rammer tilpasset kommunesektorens økonomi. I forslag til Nasjonalbudsjettet 2008 anslås årslønnsveksten til 5 prosent for 2008. Til sammenlikning anslås lønnsveksten hos våre handelspartnere til 33⁄4 prosent. For tariffoppgjøret 2008 legges det opp til at lønnsveksten i konkurranseutsatt næringsliv fortsatt skal være normgivende for lønnsutviklingen i offentlig sektor. Samtidig blir det viktig å arbeide for at de andre tariffområdene følger frontfag-modellens forutsetninger. Dersom det inntektspolitiske samarbeidet ikke er forpliktende og fungerer hensiktsmessig, vil kommunene fort kunne

tape konkurranseevne i arbeidsmarkedet.

Undersøkelsene gjennomgås på strategikonferansene og vil kunne være nyttig dokumentasjon for de prioriteringer som må foretas i oppgjøret.

KS spør:

7. Hva vurderes som en realistisk økonomisk ramme for hovedtariffoppgjøret i 2008?

8. Hvilke elementer i oppgjøret [f.eks. lokal pott, sentrale tillegg, minstelønn, m.v.] prioriteres av kommunen?

a Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta kommunens behov?

9. Hvordan kan lønns- og forhandlingssystemet brukes aktivt i arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere?

a Er det særskilte grupper som bør prioriteres?

10. Hvordan ser kommunen på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse?

11. Er det særskilte utfordringer knyttet til lederlønnsbestemmelsene?

12. Er det andre forhold som bør vektlegges og prioriteres i 2008?

 

Vurdering:

Som nevnt ovenfor, inneholder debattheftet viktige og aktuelle problemstillinger som kommunene står overfor i de nærmeste år. I stedet for å forholde seg til alle disse problemstillingene, har vi tatt ut to sentrale temaer; arbeidskraftbehovet og tariffoppgjøret 2008. Rådmannen vil anbefale at formannskapet ser på de spørsmålene som kan være mest aktuelle for oss og at vi gir korte skriftlige synspunkter på dette til KS.

For å få gi noen gode tips, legges ved det som personalesjefene i BTV svarte når de hadde disse spørsmålene oppe til vurdering.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

26.11.2007

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Kommunedelplan Blefjell. Planendringer på bakgrunn av Miljøverndepartementets behandling av innsigelse i 2006. Vedtak om nytt offentlig ettersyn.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

29.01.2008

4/08

formannskapet

30.01.2008

5/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å legge revidert kartutsnitt for nordre Ble og reviderte bestemmelser ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5.

Vedlegg:

Brev fra Flesbergkommune med oversendelse i Miljøverndepartementet, datert 06.12.05

Brev fra Miljøverndepartementet om innsigelsen, datert 14.07.06

Brev fra Miljøverndepartementet om bestemmelsene, datert 16.02.07

Reviderte planbestemmelser, revidert 28.11.07

Revidert kartutsnitt for nordre Ble, datert 28.11.07

Saksopplysninger:

Flesberg kommunestyre sluttbehandlet kommunedelplan for Blefjell 27. juni 2005, men planen hadde fortsatt uløste innsigelser fra Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen knyttet seg til følgende forhold:

  1. Del av områdesenter ved Blestua
  2. Byggeområde nord i planområdet (Hånavatn – Rollag grense)
  3. Bestemmelse om byggetiltak på setervoller (LNF sone 2)
  4. Felt SH3 for ny spredt fritidsbebyggelse ved Fagerfjell (LNF sone 4)

5.      Generell innsigelse på grunn av villrein.

Brev fra kommunen om planprosessen, om innsigelsespunktene og kommunens vurdering av disse ble oversendt Miljøverndepartementet i brev til fylkesmannen 06.12.05 (se vedlegg).

Miljøverndepartementet avgjorde i sitt brev datert 14. juli 2006 (se vedlegg) innsigelsene til kommunedelplan Blefjell. Kort oppsummert konkluderte departementet med at kommunen fikk medhold i spørsmålet knyttet til Blestua (pkt. 1), og delvis medhold knyttet spørsmålene om byggetiltak på setervoller (pkt. 3). Fylkesmannen fikk medhold i konflikten knyttet til de nordlige byggeområdene mot Rollag grense (pkt. 2) og i at SH3 ved Fagerfjell skulle strykes (pkt. 4).

Som konsekvens av dette ble plankartet administrativt oppdatert slik at SH3 ble strøket og hele det nordre byggeområdet ble definert som LNF område med mulighet for spredt utbygging (jfr. kartversjon datert 29.08.06). Planen har etter dette vært praktisert med unntak av på setervollene hvor bestemmelsene skulle endres noe i samsvar med innspill fra departementet, og med unntak av de nordlige områdene mot Rollag hvor det har vært forutsatt at omfanget av utbygging skulle avklares med fylkesmannen.

Før endelig avslutning av planen må derfor følgende avklares:

  1. Bestemmelser i §3.2.LNF sone 2 – Setervoller.
  2. Kart og bestemmelser i ”byggeområdet” på nordre Ble mot Rollags grense
  3. Diverse andre justeringer.
    I ettertid har det også oppstått behov for endring knyttet til angivelse av utnyttingsgrad, og for presisering av bestemmelser i §2.1. Dette omtales nærmere nedenfor.

Det vurderes som fornuftig å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som nå anbefales på bakgrunn av departementets avgjørelse og prosessen etterpå.

A.        Endrede bestemmelser i §3.2.LNF sone 2 – Setervoller.

Departementet forutsetter at disse endres slik at hensyn til villrein skal tas, men at også noe utbygging skal kunne tillates. Det forutsettes at omfang og lokalisering, og bruksformål tydeliggjøres, og at eventuell utbygging skal knyttes til reiseliv og ikke til fritidsbebyggelse.

Rådmannen har også gjort en vurdering av ordlyden i bestemmelsene knyttet til setervollene, og anbefaler at bestemmelsene endres til (nye formuleringer i kursiv):

På setervoller i Sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger per seter. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep.

På Gunnulfsbuene kreves det bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres.

B.        Endret kart og endrede bestemmelser i ”byggeområdet” på nordre Ble mot Rollag.

Miljøverndepartementet trakk konklusjonen at det skal være en restriktiv holdning til videre utbyggingen ved Hånavatnet pga. villrein, og tok innsigelsen fra fylkesmannen på dette punktet til følge.

Etter dette har kommunen og fylkesmannen drøftet hva dette skulle bety i praksis. Fylkesmannen har vært tydelige på at området må innskrenkes, at det må være grønne korridorer som bryter opp området, og at omfanget skal være beskjedent. Kommunen ble oppfordret til å gi et forslag.

Rådmannen har drøftet denne konkretisering med både grunneiere og med fylkesmannens miljøvernavdeling, og har også fått faglig bistand fra Asplanviak.

Rådmannen presenterte på bakgrunn av dette, i møte med miljøvernavdelingen i oktober 2007, et forslag som innebar 46 nye tomter fordelt på alle berørte grunneiere. De var fordelt og lokalisert ut fra hensyn til hvem som har bygd ut lite tidligere, til gamle disposisjonsplaner, til arealmessig egnethet og til gode grønne korridorer.

Miljøvernavdelingens respons på dette var følgende:

  • Antall tomter må halveres. De foreslår konkrete områder for lokalisering, i praksis innsnevring av rådmannens forslag. Alternativt foreslås en bindende bestemmelse om at ny fritidsbebyggelse skal lokaliseres maks 100 meter fra veg. Men forutsetter uansett gjennomgående grønn korridor på eiendom 6/2.
  • Ber om at lokalisering ivaretar stier, løyper, landskap og biologisk mangfold.
  • Anbefaler at planbestemmelsene endres slik at alle påbygg på eksiterende hytter i 75 meters beltet ved vann må behandles som dispensasjonssaker.
  • Fraråder tilslutt kommunens forespørsel om eventuell veg mot Tinnhovd. Spørsmålet ble reist pga. bakgrunn av innspill og ønske fra grunneier og hytteeire i området. Fylkesmannen er kritisk til dette og sier de vil vurdere en klage på dette dersom dette fremmes.

Rådmannen mener det forslaget som ble drøftet med grunneiere og som ble presentert og drøftet med fylkesmannen i oktober er et godt forslag som området miljømessig sett burde kunne tåle. Rådmannen anbefaler imidlertid nå å søke en avslutning på dette planarbeidet, og anbefaler derfor rammer som tilnærmet er innenfor det miljøvernavdelingen har respondert av rammer.

Rådmannens foreslår derfor en øvre ramme på 25 tomter lokalisert i samsvar med vedlagte kartutsnitt. Anbefalingen holder seg i det vesentlige innenfor miljøvernavdelingens forutsetninger. Men noen mindre avvik er gjort ut fra en helhetsvurdering med at alle grunneierne skal få tomter, og dessuten at det skal være arealer som muliggjør gode tomter.

Bestemmelsene anbefales endret ved at det legges inn en ny §3.4B. Viktige momenter i §3.4B er:

·         I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med veg helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep.

·         Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

·         Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH6:               4 nye tomter på gnr/bnr 6/4 og 3 tomter på 7/1:

SH7                2 tomter på 4/1

SH8                2 tomter på 6/2

SH9:               2 tomter på 6/2 og 2 tomter på 6/1.

SH10:             10 tomter på 2/1.

Plankravet i §2.1 forutsettes å gjelde for områdene SH6 og SH8.

De øvrige tillates bebygd direkte etter kommuneplanens bestemmelser §§1.2 og 1.3. I byggesøknaden knyttet til den første hytta skal det redegjøres for plasseringen av alle tomtene.

Rådmannen anbefaler ikke nå å gå inn i drøfting av en generell endring av kommunedelplanens bestemmelser knyttet til 75 meters beltet ved vann og vassdrag.

C.        Annet:

Benevnelsen for arealutnyttelse som ble benyttet ved behandling av kommunedelplanen var m²BYA. Det viste seg etter hvert at dette var en ugyldig benevnelse, til tross for at den ble akseptert i planbehandlingen både hos fylkesmannen og i Miljøverndepartementet.

Etter henvendelse til departementet om dette fikk kommunen brev om at maksimal hyttestørrelse skal angis i m² T-BRA (jfr. brev datert 16.02.07). Dette er riktignok stadig gjenstand for endring, men ut fra det tidspunkt denne planen ble vedtatt anbefaler rådmannen at dette innarbeides og praktiseres i planens bestemmelser.

Saksbehandling knyttet opp til planens bestemmelser viser at formuleringen knyttet til plankrav og stikkveger i §2.1 er noe uklar. Disse anbefales korrigert og presisert slik at de blir mer i samsvar med gjeldende kommuneplan.

Foreslås endret til: Unntatt fra plankravert er….Etablering av ……-stikkveger (inntil 40 meters lengde) fra regulert vei eller fra hovedvegsystemet fram til enkelthytter.

Saksbehandling viser også at terrassestørrelse på inntil 20m² ofte blir noe knapt. Rådmannen anbefaler at dette mykes opp noe ved at bestemmelsenes §1.3 endres til inntil 30m² eller noe større hvis vurdering på stedet viser at det er dette gir best terrengtilpassing.

Listen over godkjente reguleringsplaner i §6 anbefales oppdatert.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

08.11.2007

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/64

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet. Behandling etter offentlig ettersyn.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

29.01.2008

3/08

formannskapet

30.01.2008

6/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan for Vatnebrynvatnet ut til nytt offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 20-5. Planforslaget består av revidert planbeskrivelse og konsekvensutredning, planbestemmelser og plankart, (datert 29.11.07.)

Vedlegg:

  • Formannskapssak 16/07 med vedtak om offentlig ettersyn.
  • Revidert plankart, reviderte planbestemmelser og revidert planbeskrivelse med konsekvensvurdering, datert 29.11.07.

Saksopplysninger:

Formannskapet vedtok å legge kommunedelplan for Vatnebrynvatnet ut til offentlig ettersyn i junimøtet. Planen var til høring fram til 10. september. Høringen ble kunngjort i Laagendalsposten og har ligget ute på kommunens nettsider. Berørte regionale etater, nabokommuner, organisasjoner, samt berørte grunneiere og hytteeiere ble tilskrevet om høringen.

Mottatte uttalelser oppsummeres og vurderes/kommenteres nedenfor:

Høringsinstansenes innspill:

Rådmannens vurdering:

Fylkesmannens beredskaps- justis- og kommunalavdeling ber om en nærmere redegjørelse i konsekvensvurderingen for risiko for flom, erosjon og ras, - og har innsigelse dersom dette ikke blir gjort.

Påpeker at det i LNF-områdene ikke kan gis bestemmelser om byggetiltak på eksisterende bygg, og mener bestemmelsene er noe uklart utformet.

Landbruksavdelingen påpeker verdien av jord- og skogbruksressursene. Videre peker de spesielt på de store kulturlandskapskvalitetene i Ligrenda og forutsetter at spredt boligbygging her skal skje uten at dette forringes. Ber kommunen legge til rette for næringsvirksomhet i tilknytning til landbruket.

Miljøvernavdelingen påpeker generelt at kommunen her tar viktige grep for å styre fritidsbebyggelsen, men sier også at

·         konsekvensutredningen burde vært grundigere, bl.a. om landskap og miljø

·         anbefaler at alle nye byggeområder bør ligge minst 100 meter fra vassdraget

Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse til flg. forhold:

1.      mangelfull konsekvensutredning av fuglelivet

2.      utvidelser av fritidsbebyggelse i byggeforbudssonene langs vassdrag. Forutsetter også at byggeforbudet skal omfatte enkelte landbrukstiltak som driftsbygninger, landbruksveger og massetak.

3.      stiller spørsmål ved at hele odden ved Mjøssund er merket LNF-spredt (F3), og mener ei hytte til her vil være i konflikt med landskaps-, natur- og friluftsinteresser.

4.      LNF-spredt bolig i SB2 fordi bestemmelsene ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kulturlandskapshensyn.

Ber kommunen nøye vurdere om 2 nye tomter skal tillates i SF1 (Hornodden). Anbefaler også å flytte grensen til F5 noe.

Miljøvernavdelingen fraråder generelt ny boligbygging i området, men ser også at det foreslåtte omfanget er meget beskjedent.

Etterlyser noe mer utredning av konsekvenser knyttet til foreslåtte boliger, ut fra en samordnet areal- og transportplanlegging.

 

 

Flom, erosjon og ras er noe nærmere utredet og innarbeidet i konsekvensvurderingen. Rådmannen anbefaler å redusere aktuelt byggeareal SB1 i dets vestlige ende pga. bratt skrent ved Smørkrona. Ved dette økes avstanden ytterligere til det forsvaret i sitt snøskredkart har definert som ”faresone”.

LNF-bestemmelsene er tydeliggjort og dessuten endret noe i henhold til andre innspill (jfr. miljøvernavdelingen nedenfor).

Landbruksavdelingens synspunkter tas til etterretning.

Merknader til Miljøvernavdelingens innspill:

Det er riktig at konsekvensutredningen er kort og overordnet. Den er nå supplert på enkelte punkt. Men rådmannen har valgt å ikke legge mye ressurser i denne både fordi den er en konsekvens av nye forskrifter som ble innført etter oppstart av dette planarbeidet og fordi dette planforslaget er svært begrenset. Landskapshensyn er tillagt stor vekt ved lokalisering av fritidsbebyggelse.

Vedr. innsigelsespunktene:

1.      Konsekvensutredningen er supplert noe om rødlistede fugler, især fiskeørn og storlom. Rådmannen mener denne viser at anbefalt forslag er innenfor akseptable rammer for disse artene. Storlommen omtales som mest sårbar, men alle nye tomter blir liggende lenger unna rugeområdet enn alt etablerte hytter.

2.      Rådmannen anbefaler å endre bestemmelsene knyttet til vassdragsnære areal slik
--i 50meterssonen kan etablerte hytter kun utvides med inntil 15m² BRA knyttet til vann og avløpsbehov.
--utenfor 50meterssonen kan etablerte hytter vist på kartet i LNF spredt utvides inntil 100m² BRA
--opprettholde lokalisering av enkelte nye hytter i 50-100 meters beltet da annen god lokalisering her er vanskelig og omfanget er meget begrenset (SF1 og F5).
--i 100meters sonen tillates heller ikke driftsbygninger, landbruksveger og massetak

3.      Forslaget om ei hytte til på odden ved Mjøssund opprettholdes. Men for å samle inngrepene anbefales den lokalisert nær allerede etablert hytte, og minst 50 meter fra vannet.

4.      Det foreslås en presisering i bestemmelsene som sikrer at regionale kulturvernmyndigheter trekkes inn i disse byggesakene. I tillegg forslås grensen for område SB2 noe justert for å unngå et område med botaniske kvaliteter (forekomst av solblom).

Rådmannen er enig i at tomtene i SF1 er nær vannet. Men dette handler om fortetting og realisering av gamle godkjente tomter. Forutsatt at de lokaliseres minst 50 meter fra vannkanten anbefales disse opprettholdt.

Yttergrensen for felt F5 anbefales opprettholdt 75 meter fra vassdraget, for å muliggjøre gode tomter.

Synspunkter knyttet til boliger tas til etterretning.

NVE ser positivt på byggeforbud i 100 meters beltet.

Generelt anbefaler NVE at det skal legges opp til sikkerhet i forhold til 200 års flom ved utbygging.

Ber om at alle vannveier merkes på plankartet.

Planen tillater svært lite i 100 meters sonen, men gir åpning for enkelte tiltak. Se merknader ovenfor. Mulighetene er skjerpet noe pga. fylkesmannes innsigelse.

Vi kjenner ikke til noen kartlegging fra NVE som viser 200-årsflommen. Det er derfor vanskelig å vite hva dette innebærer i praksis. Vi antar imidlertid at begrensningene i sonen mot vannet i stor grad fanger opp denne utfordringen.

Alle vannveier som er vist på økonomisk kartverk er vist som basisinformasjon på kartet.

Statens vegvesen påpeker generelt at de ønsker en del forhold avklart gjennom kommuneplanarbeidet. I forhold til denne planen ønsker de forhold knyttet til trafikksikkerhet ved avkjørsler og kryssinger ved fylkesvegene (100 og 134) ivaretatt.

Dersom nye private veger skal bygges, må hensynet til trafikksikkerhet ivaretas.

Påpeker viktigheten av god atkomst og nok parkering ved boligbygging.

Denne planen innebærer meget begrenset trafikkøkning. All ny bebyggelse som er skissert i planen vil kunne benytte etablerte avkjørsler.

 

Bergvesenet mener planen bør vise hvor det kan hentes masser. Mener det erfaringsmessig går med en del masser ved etablering/utvidelse av hyttefelt.

I prinsippet er det fornuftig å avklare dette i forkant. Men dette er små felt, med tilsvarende begrensende behov for masser. Rådmannen har per i dag ikke oversikt over hvor i området det eventuelt er aktuelt å ta masser. Anbefaler at det tas stilling til dette dersom problemstillingen blir aktuell. Disse vil evt. måtte reguleres.

Mattilsynet bemerker at det bør legges til rette for fellesløsninger ved oppgradering av gamle, og planlegging av nye, hytteområder. Påpeker at ved anlegg for mer enn 20 hytter eller 50 personer skal anlegget godkjennes av Mattilsynet.

Dette hensynet anbefales tydeliggjort i bestemmelsene, men innebærer ingen realitetsendring.

Øvre Eiker har ingen merknader.

Tas til etterretning.

Naturvernforbundet i Buskerud påpeker at de savner fokus på kulturlandskapet og verdien av dette, og etterlyser fokus på å stoppe gjengroing som konsekvens av nedlegging i landbruket.

Rådmannen er enig i at Flesberg har mye verdifullt kulturlandskap, som bør skjøttes. Det er riktig at denne planen ikke setter fokus på landbruksrettede tiltak, da det ligger utenfor denne planens rammer. Men planens bestemmelser søker å ta vare på kulturlandskapskvalitetene. Dette skjerpes ytterligere på bakgrunn av innspill fra fylkesmannen.

Prosjekt Fiskeørn i Buskerud mener planen innebærer en betydelig økning i antall hytter, og er bekymret for de sårbare fugleartene fiskeørn og storlom. Fråråder bygging i område SF2. Etterspør en grundigere kartlegging og konsekvensvurdering av forhold knyttet til fuglelivet.

Med bakgrunn i dette innspillet og fylkesmannens innspill er det foretatt en nærmere vurdering av planforslagets konsekvenser for fuglelivet. Dette er innarbeidet i plandokumentene.

Vurderingene gir ikke grunnlag for å stryke SF2 eller andre tomter.

Gullik Vatnebryn påpeker at den gamle sagtomten er definert som LNF-område, og mener dette burde vært næringsareal.

Rådmannen er enig, og anbefaler at dette defineres som byggeareal – erverv.

Harald Vatnebryn er fornøyd med at hans to ubebygde tomer er tatt inn i planen. Men han har målt opp, og mener den ene tomta er 40 meter fra vannet, og den andre 50 meter. Mener de ligger godt inne på platået og ikke hindrer fri ferdsel.

Disse lokaliseringene utfordrer fylkesmannens strenge rammer for bygging nær vannet. Rådmannen befaler at de to tomtene opprettholdes, men forutsetter at lokalisering skjer minst 50 meter fra vannet.

Turid Heiberg er positiv til forslaget om tomter i SF4, men ville gjerne hatt noen flere muligheter på eiendommen.

Rådmannen anbefaler at planforslaget utvides med ei tomt i SF4, da høringen indikerer at dette området er lite konfliktfylt. Arealavgrensningen opprettholdes, men bestemmelsen endres tilsvarende.

Torbjørn Bringe er sterkt kritisk til all videre utbygging i området, og ber om at området bevares slik det er. Ber om at 100 metersbeltet overholdes og innskjerpes. Er bekymret for vann og avløp knyttet til hyttene, og spør hvordan man stiller seg til strøm. Mener også hytter bør fordeles i henhold til størrelsen på skogeiendommene.

Planens intensjon er å ivareta kvalitetene i området og samtidig legge til rette for en forsiktig utbygging. Etter høringen skjerpes mulighetene for bygging i nær vannet ytterligere.

Enhver tillatelse knyttet til vann og avløp forutsettes å skje forskriftsmessig for å unngå forurensning. Strøm er ikke vurdert i denne planen.

Forslaget til fordeling av tomter er gjort ut fra arealenes egnethet, men har også tatt hensyn til eldre planer og fordelingen mellom eiendommene.

Mai Oxaal er hytteeier i området og bemerker følgende:

·         Synes ikke renovasjonsordningen fungerer tilfredsstillende. Ønsker flere containere, et alternativ til Moens tilbud i helger, og kildesortering.

·         Etterlyser strøm, da dette vil fjerne behovet for støyende aggregater og gi bedre avløp- og sanitærløsninger.

·         Ønsker avklaring i hva ”tinglyst båtfeste” innebærer. Ønsker også felles brygge på nordøstsiden av Vengestadodden.

·         Påpeker at det skjer noe ”lystkjøring” med terrenggående motorsykler. Spør om dette kan reguleres.

Dette er mange viktig innspill, men forhold knyttet til renovasjon, strøm og motorferdsel reguleres normalt utenfor kommuneplanleggingen, dels også utenfor kommunen. Spørsmål om strøm må tas opp med e-verket. Renovasjon må sees i sammenheng med kommunens renovasjonsordning.

Rådmannen er enig i at det er fornuftig å samle båtfestene. Dette er regulert inn i reguleringsplanen for Vengestadodden. Rådmannen anbefaler en retningslinje i bestemmelsene som presiserer dette.

Lystkjøring i utmark er kort og godt ikke lov, og kan evt. meldes til lensmannen.

Nanna Halvorsen bemerker følgende:

1.      Foreslår at generell bestemmelse om eksisterende boliger i §3.2 også står i §3.1.

2.      Forslår bestemmelse om at fritidsbebyggelse skal knyttes til eksisterende veier og avkjørsler. Viser til at det er tilsvarende som for boliger.

3.      Ønsker at områdene nord for Setervilen, mellom vannet og fylkesvegen, også skal sikres som friluftsområder for fremtiden.

4.      Påpeker behov for felles brygge og båtplass, og informasjonstavler.

5.      Påpeker natur- og kulturlandskapsverdiene i området og håper dette blir i varetatt og sikret for fremtiden. Håper det etter denne planen blir satt en stopper for videre utbygging.

6.      Dessuten enkelte merknader av redaksjonell art

 

 

1.      Rådmann er enig i forslaget, og anbefaler dette endret.

2.      Parallell bestemmelse for boliger er kun knyttet til avkjørsler. Rådmann er enig i at parallell bestemmelse bør stå for hytter også. Men det bør være mulig å regulere nye lokale atkomstveger innen de enkelte felt.

3.      En slik endring vil gi økonomiske konsekvenser mht. innløsning for kommunen, og kan vanskelig anbefales. Almenheten har gjennom allemannsretten rett til å ferdes i dette området, og så lenge dette er definert som et Lnf-område, vil det heller ikke skje utbygginger her. Kommunen har dessuten allerede sikret betydelige og verdifulle friområder ved Setervilen.

4.      Om brygge, se merknad til Oxholms uttalelse. Informasjonstavler har tidligere vært drøftet, men ikke realisert. Kan skje uavhengig av dette planarbeidet.

5.      Tas til etterretning

6.      Noen redaksjonelle forbedringer etter innspill fra Nenna Halvorsen er foretatt.

Annet:

Erfaring fra Blefjellplanen viser at terrassebegrensning på 20m² er i minste laget. Dette anbefales økt til 20m², samt at det åpnes for et visst skjønn.

Oppsummering:

Planen, dvs. bestemmelser, plankart og planutredning med konsekvensvurdering, er endret i samsvar med vurderingene ovenfor. Det viktigste er oppsummert nedenfor.

Kartmessige endringer:

·         Arealet SB1 er noe redusert.

·         Arealet SF3 er betydelig redusert.

·         SF4 er økt med ei tomt.

·         Alle eksisterende spredte hytter og bolig er lagt inn i LNF-område med bestemmelser om spredt utbygging

·         Retningslinje om båtfester og om skjøtsel av skog i 100 meters beltet er innarbeidet i §3.3.

·         Sagtomt ved skytebanen er definert som byggeareal - erverv.

Endringer i bestemmelsene:

·         Bestemmelsene for LNF-områdene er noe endret og skjerpet en del i 100 metersbeltet langs vann og vassdrag.

·         Supplert bestemmelsene om kulturvernhensyn i SF2.

Endringene er så vidt omfattende at rådmannen anbefaler planen lagt ut til ny høring.