FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

Formannskapssalen

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

torsdag 27.oktober 2008

kl. 13.00

 

NB! Sak 48 og 49 behandles først i FUP. Vedlegg til sak 48 er lagt ved som løst vedlegg. Saksordfører fra formannskapet  i sak 48 –legger saken fram for kommunestyret.

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 46/08

Årsbudsjett 2009 - økonomiplan 2009-2012

Pia Øberg

PS 47/08

Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet 2008 - overføring til 2009

Pia Øberg

PS 48/08

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell

Oddvar Garås er saksordfører overfor kommunestyret

PS 49/08

Kommuneplan for Flesberg 2008- 2025. Videre prosess for planarbeid på Lampeland

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 50/08

Tilbud - opparbeidelse av vei, vann og avløp - Skartumlia øst

Eilev Bekjorden

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.11.2008

Arkiv               

145

Saksmappe     

2008/743

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Årsbudsjett 2009 - økonomiplan 2009-2012

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

27.11.2008

46/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden 2009 – 2012, samt årsbudsjettet for 2009, vedtas. Økonomiplanen vedtas som kommunens forpliktende plan i forhold til å dekke inn akkumulerte regnskapsunderskudd.

2.      I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere.

3.      For budsjett-terminen 2009 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr. 1.000,- av takstverdien.

4.      Midler på ”bundne driftsfond – renter” avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året.

5.      Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen.

6.      Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

7.      Det foretas låneopptak på inntil kr. 7.700.000,- til finansiering av investeringer i 2009. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement.

8.      Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger.

Vedlegg:

Budsjett 2009 – økonomiplan 2009-2012

Saksopplysninger:

Det vises i sin helhet til vedlegg til saken.

Vurdering:

Det vises i sin helhet til vedlegg til saken.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

153

Saksmappe     

2008/605

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet 2008 - overføring til 2009

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

27.11.2008

47/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2008, og overføres til budsjettåret 2009. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 9,7 millioner kroner.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Investeringsprosjekter i 2008 som ikke er ferdigstilt innen 31.12.2008. Det bes om at rest bevilgning i disse prosjektene overføres til 2009. Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i årsbudsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor bevilge restmidlene på nytt i det året investeringen blir ferdigstilt.

Vurdering:

Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2008 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i 2008. Det bes om at resterende bevilgning pr 31.12.2008 overføres fra 2008 til 2009 med opprinnelig finansiering.

 

Nedenfor vises oversikt over prosjektene med rest bevilgning pr. 11. november. Rest bevilgning vil endres i perioden fram til 31.12.2008. Hvor stor bevilgning som skal overføres fra 2008 til 2009 er derfor ikke kjent på nåværende tidspunkt.

 

 

Prosjekt

Prosjekt (T)

Budsjett

Regulert

Regnskap

Rest

 

 

2008

2008

11.11.2008

Overf. 2009

701

BLINK/Bredbånd til alle i Numedal

0

4 250 000

676 000

3 574 000

803

Kartverk

300 000

0

33 047

266 953

815

Vannbeh.anlegg Lampeland m/ledningsoverf.

500 000

0

0

500 000

821

Fl. vannverk

1 000 000

1 500 000

63 689

2 436 311

822

Ly. vannverk

400 000

0

0

400 000

823

Rehabilitering VA-ledninger Flesberg/Lampeland

500 000

0

0

500 000

836

Ly avløp-ledningsnett

250 000

238 311

18 750

469 561

853

Brann/innbruddalarm

0

317 066

13 251

303 815

877

Trafikksikkerhetsplan

150 000

0

26 906

123 094

879

Veg Skartumlia inkl vann/avløp

500 000

447 212

6 094

941 118

881

Ny renovasjonsordning Blefjell- forprosjekt

250 000

0

0

250 000

 

 

 

 

 

9 764 852

 

 

 

 

 

 

990

Bruk av ubundne investeringsfond

 

 

 

-3 574 000

990

Bruk av lån

 

 

 

-6 190 852

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell 2004-2025

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

66/08

formannskapet

27.11.2008

48/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med plankart datert 28. november 2007. Planbestemmelsens § 3.2 endres i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det gjøres også noen små endringer i § 3.4. Se saksopplysninger og forslag til endelige bestemmelser.
  2. Rådmannen gis fullmakt til å bearbeide og korrigere kart og bestemmelser i samsvar med dette og kommunestyrets behandling.

Vedlegg:

1.      Plankart datert 28. november 2007

2.      Planbestemmelser med justerte bestemmelser

3.      Formannskapssak 30/08: Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

4.      Høringsuttalelser innkommet under offentlig ettersyn

5.      Fylkesmannens uttalelse til kompromissforslag

Saksopplysninger og vurderinger:

Flesberg kommune har gjennomført et omfattende kommunedelplanarbeid for Blefjell, fra oppstart i mai 2003 til kommunestyrets sluttvedtak i juni 2005. Planen ble da vedtatt av kommunestyret uten at innsigelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud var løst.

Etter dette avgjorde Miljøverndepartementet innsigelsen i juli 2006.

Flesberg kommune har fra da av kunnet praktisere planen på store deler av fjellet, men det gjensto fortsatt noen endelige avklaringer med Fylkesmannens miljøvernavdeling på to av innsigelsespunktene. Dette gjaldt omfang av spredt utbygging på den nordre delen av Blefjell ved Kyrkjevatn/Hånevatn og endelige bestemmelser knyttet til seterbebyggelsen i LNF sone 2.

Før endelig avslutning av planen måtte derfor følgende avklares:

·         Bestemmelser i § 3.2. LNF sone 2 – Setervoller.

·         Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.

Kommunen ønsket å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som ble anbefalt på bakgrunn av departementets avgjørelse og prosessen etterpå. I denne prosessen har kommunen avholdt møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling og hatt samtaler med Miljøverndepartementet.

 

Formannskapet vedtok i sitt møte 19. juni 2008 å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell til ny høring (f. sak 30/08). Høringsdokumentene har bestått av plankart, planbestemmelser og referat fra politisk behandling. Høringsfristen ble satt til 20. september 2008.

Høringen har vært bekjentgjort og gjennomført på følgende måte:

  • Annonse i Laagendalsposten og på hjemmesidene.
  • Brev til offentlige instanser (lokalt, fylkesnivå, nabokommuner med mer), berørte lag og organisasjoner, hytteforeninger og berørte grunneiere.

·         Plandokumentene har i høringsperioden vært tilgjengelig på internett og til gjennomsyn på kommunehuset.

Kommunen har mottatt 9 uttalelser.

1.         Fylkesmannen i Buskerud:

Miljøvernavdelingen:

Aksepterer det reviderte forslaget til spredt hyttebygging på Nordre Ble. Mener at antallet nye hytter nå er betraktelig redusert og at hensynet til overordnet grøntstruktur er bedre ivaretatt. Fremmer innsigelse til bestemmelsen om spredt ervervsbebyggelse på setervoller. Kommer med noen planfaglige råd.

Hovedmomenter:

Rådmannens vurdering:

Innsigelse til ny bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse på setervoller.

Mener det må være mer entydig at begrensingen på inntil 15 senger er det totale antallet for hver av de ni seterområdene som er avmerket som LNF-sone 2 på plankartet. Begrepet gjenreisning av eldre bygninger er heller ikke entydig. Det forutsettes at gjenreisning kun skal skje der det fortsatt er eksisterende hustufter i terrenget. Krever at regionale myndigheter får oversendt detaljplan til uttalelse.

Rådmannen tar innsigelsen til etterretning og mener det må være mulig å tydeliggjøre bestemmelsen noe. Rådmannen utarbeider forslag til ny bestemmelse, se nedenfor.

 

Forslaget om å redusere antallet nye hytter og å redusere LNF-områdene for ny spredt hyttebebyggelse er i henhold til Miljøverndepartementets avgjørelse og ivaretar hensynet til nasjonale og regionale miljøverdier. Anbefaler at også landskapsinteresser blir nevnt som lokaliseringskriterium og at det fastsettes mer konkrete avstandskriterier.

I lokaliseringskriteriene i § 3.4 står det allerede at det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Rådmannen har likevel lagt inn landskapshensyn som et lokaliseringskriterium og supplert med at ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter.

Øvrige endringer i planbestemmelsene:

Anbefaler at det gjøres endringer i planbestemmelsen slik at utvidelser av eksisterende hytter langs vassdragene må behandles som dispensasjonssaker, alternativt at det kun tillates mindre tilbygg i forbindelse med etablering av godkjente vann- og avløpsanlegg.

Rådmannen er enig i dette. Kommunen har imidlertid vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

 

Dialog etter innsigelsen fra miljøvernavdelingen:

Rådmannen sendte forslag til ny bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse på setervoller, § 3.2, i e-post til miljøvernavdelingen datert 16. oktober 2008.

Forslag:

 Kursiv = forslag til endringer

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

 

I brev av 3. november 2008 skriver miljøvernavdelingen at innsigelsen kan trekkes under forutsetning av at planbestemmelsen vedtas slik rådmannen har foreslått 16. oktober 2008. Fylkesmannen viser til at formuleringen av bestemmelsen må forstås slik at det kun åpnes for gjenreisning av eldre bygninger på steder der det fortsatt er eksisterende hustufter i terrenget. Fylkesmannen er også opptatt av at eksisterende sengeplasser på de ulike vollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Dette er særskilt presisert for Gunnulfsbu, og Fylkesmannen ber kommunen vurdere å presisere dette, slik at det kommer tydelig fram at dette også må gjelde for de øvrige setervollene.

 

Rådmannens vurdering:

Gunnulfsbu er i en særstilling i forhold til de andre setrene på fjellet på grunn av de mange grunneierne som har hatt setervirksomhet og bygninger der. Når det nå er knyttet plankrav til all byggeaktivitet på alle setrene, har man et godt verktøy for å kvalitetssikre at planene er i tråd med både fylkesdelplanen for Blefjell og kommunedelplanens bestemmelser. Rådmannen ser ikke behov for ytterligere presiseringer til denne bestemmelsen nå.

2.         NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat):

Hovedmomenter:

Mener det er positivt at kommunen ønsker å endre byggegrensen til vassdrag fra 75 til 100 meter for nye etableringer. Ber kommunen supplere bestemmelsene i §§ 2.3 og 3.3 med at forholdet til flom og vassdragsrelatert fare også skal være ivaretatt.

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Rådmannens forslag til nye bestemmelser ble imidlertid ikke vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet har vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

 

3.         Villreinnenmda for Blefjell

Nemnda er betenkte til utviklingen i området mht. fortetting og økt ferdsel i sensitive korridorer og områder for villrein.

 

Rådmannens vurdering:

Foreliggende forslag er et kompromissforslag som er utarbeidet på bakgrunn av avveininger mellom natur/friluftshensyn og næringsutvikling.

 

4.         Finn Bragnes

Mener at rådmannens forslag om å begrense utvidelsesmulighetene for eksisterende hytter i 50-metersbeltet til vann og vassdrag er urimelig og medfører forskjellsbehandling.  

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Rådmannens forslag til disse restriksjonene i 50-metersbeltet til vann og vassdrag ble ikke vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet har vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

5.         Ruth Ørstein

Som grunneier har hun ingen kommentarer til de to endringene i planen. Gjør oppmerksom på at hun vil søke om å framføre traktorvei på eiendommen Juveli i Klengestøl – Tinnhovdområdet for å kunne ta ut tømmer.

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

6.         Kongsberg kommune

Konstaterer at arealene ikke vil berøre aktiviteten i tilgrensende arealer i Kongsberg kommune.

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

7.         Bergvesenet

Har ingen kommentarer til planendringene.

 

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

8.         Flesberg, Svene og Lyngdal Skogeierlag, Flesberg Bondelag

Foreslår å øke hyttestørrelsen til 130 m2 BYA og at byggegrensen mot vann og vassdrag opprettholdes på 75 meter. De mener videre at arealene øverst mot fjellet bør kunne utnyttes bedre. Skoggrensa kryper oppover og hytteeiere etterspør tomter som ligger nærmere skiløypene. Det anbefales at Blestølen områdesenter utvides. Det er stort og økende behov for aktivitetstilbud. For å tilgodese grunneierne på Nordre Ble, bør kommunen være positiv til utvikling og økt utnyttelse også i disse områdene.

 

I innspillet et det også vedlagt kart over Blestølen-området med forslag til utvidelser, samt et notat om reinens arealbruk på Blefjell i nyere tid.

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Da formannskapet i sitt møte 19. juni 2008 vedtok å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell til ny høring, ble det samtidig bestemt at man ikke skulle ta hele planområdet og alle bestemmelsene opp til ny vurdering. Det var viktig å komme i mål med de to resterende innsigelsespunktene knyttet til seterbebyggelsen og omfang og lokalisering av ny spredt hyttebebyggelse i nord. Eventuelle justeringer av plankart og bestemmer utover dette må tas ved rulleringen av arealdelen i sin helhet.

 

9.         Roar

Mener de nordlige områdene i planen må regnes som et av de få områdene i den lavalpine sone som ikke er bebygd av hytter. Mer bebyggelse her vil kunne være til hinder for de dyreartene som er avhengige av denne sonen, bl.a. elg og rein.

 

Rådmannens vurdering:

Foreliggende forslag er et kompromissforslag som er utarbeidet på bakgrunn av avveininger mellom natur/friluftshensyn og næringsutvikling.

 

Konklusjon:

Rådmannen anbefaler at kommunedelplanen for Blefjell vedtas med plankart datert 28. november 2007 og med bestemmelser i henhold til høringsutkastet datert 19. juni 2008, men med noen endringer i §§ 3.2 og 3.4 (endringer i kursiv).

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

§ 3.4    LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. §20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH1:     Gnr/bnr 142/2:   4 tomter

            Gnr/bnr 144/2:   3 tomter

            Gnr/bnr 145/1:   15 tomter

            Gnr/bnr 146/1:   1 tomt

SH2:     Gnr/bnr 10/1:    1 tomt

SH3:     Utgått i henhold til brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juli 2006

SH4:     Gnr/bnr 5/1:      5 tomter

 

SH5:     Gnr./bnr 138/7: 3 tomter

 

SH6:     Gnr/bnr 6/4       4 tomter

Gnr/bnr 7/1       3 tomter

SH7:     Gnr/bnr 4/1:      2 tomter

SH8:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

SH9:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

            Gnr/bnr 6/1:      2 tomter

SH10:   Gnr/bnr 2/1:      10 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

I tillegg tillates utbygging etter tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i området (gjelder eiendommene 6/4 og 5/29,30).

 


Vedtatt av Flesberg kommunestyre 27.06.05

Revidert 28.06.05/20.09.05

Nytt forslag datert 12. november 2008

                                                                                                                            

kommunedelplan blefjell 2004-2025
utfyllende bestemmelser til arealdelen

Bestemmelser til planen gitt med hjemmel i § 20-4.

Rettslig bindende bestemmelser er vist i ramme.

§ 1       FELLES BESTEMMELSER

§ 1.1       Lokalisering av bebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Kommunedelplanen gir følgende hovedføringer for lokalisering av bebyggelse:

-          Områdesentre med flere funksjoner

-          Områder for fritidsbebyggelse der videre utbygging skal tilpasses dagens utbyggingsmønster og naturforhold

-          Områder for spredt naturtilpasset fritidsbebyggelse.

Plandokumentet beskriver utviklingsmulighetene i de enkelte områdene nærmere.

Bebyggelsen skal følge hovedføringer som er lagt i kommunedelplanen for de enkelte delområdene, tilpasses eksisterende utbyggingssituasjon og gi en god funksjonell løsning i forhold til atkomstveier, stier og skiløyper.

§ 1.2       Bygningers utforming og terrengbehandling (jf. Pbl. § 20-4, b)

All ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk sett god utforming, tilpasset tradisjon og/eller eksisterende bebyggelse mht. material- og fargebruk, stilutrykk, vindussetting, byggehøyder med mer, samt tilpasses det landskap den inngår i.

Terrenginngrep for veier, vann- og avløpsanlegg og andre tiltak skal utformes på en skånsom måte. Veiskjæringer skal så langt som mulig unngås. Atkomstveier skal reguleres med en maksimal bredde på 3 meter fra veiskulder til veiskulder.

Utbyggingsområdenes naturlige vegetasjon skal så langt mulig bevares.

Andre forhold som av hensyn til landskap og terreng skal ivaretas:

·         Bygningene bør ha hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene.

·         Elektrisitetsforsyning bør føres fram i jordkabler.

·         Skjøtselstiltak med sikte på å opprettholde dagens vegetasjonsbilde bør skje i samråd mellom grunneiere og hytteeiere.

§ 1.3       Bebyggelsens størrelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. BYA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

§ 1.4       Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl. § 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 75-meters beltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

Eksisterende hytter i byggeområder og i LNF Sone 3 og 4 kan utvides i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3 forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med landskapshensyn, og natur- og friluftsinteresser.

§ 1.5       Kulturvernhensyn

Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Lov om kulturminner §§ 9 og 22.

Det er ønskelig å ta vare på alle eksisterende setervoller i planområdet. Setervoller i fjellet har egne bestemmelser om dette (§ 3.2). Kulturlandskap og bygninger på setervoller ellers i planområdet bør også vedlikeholdes. Setervoller som inngår i reguleringsplaner, skal reguleres til dette formålet.

§ 1.6       Risiko og sårbarhet

Ved regulering skal forslagstiller vurdere om området kan være utsatt for ras, skred og/eller flom. Nødvendige hensyn og tiltak skal inngå i reguleringsplanen.

§ 1.7       Trafikksikkerhet

Ved regulering skal trafikksikkerhet for skiløpere, syklende og gående ivaretas.

§ 2       BYGGEOMRÅDER

§ 2.1       Plankrav (jf. Pbl. § 20-4, a)

I områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 93 a), h), i) og j) før området inngår i godkjent reguleringsplan.

Unntatt fra plankravet er:

a)            Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder uten reguleringsplan, forutsatt at det skjer i samsvar med kommuneplanens øvrige bestemmelser.

b)            Etablering av
- atkomstveier vist i kommunedelplanen,
- stikkveier (inntil 40 m lengde) fra regulert vei, fra eksisterende byggegodkjent vei eller fra hovedveisystemet til      enkelthytter, samt
- mindre parkeringsplasser (2-3 plasser).
Det forutsettes at dette ikke medfører konflikt med naboer, nærings- og miljøinteresser og gjennomføres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

c)             Utbygging på enkelttomter som er godkjent i eldre disposisjonsplaner, forutsatt at planen har maksimalt 3 ledige tomter. Ved flere tomter kreves reguleringsplan. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen.

d)            Enkelttomter innenfor byggeområder som er kjøpt eller festet med sikte på bygging, men hittil ikke realisert. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser.

Kommunen vil legge vekt på samordning med naboeiendommer når det tas stilling til behovet for regulering jf § 30 i plan- og bygningsloven.

§ 2.2       Fortetting (jf. Pbl. § 20-4, b)

Ved fortetting med ny bebyggelse skal det tas vesentlig hensyn til eksisterende utbyggingsstruktur, landskap, vassdrag og terreng.  Tetthet skal tilpasses om landskap og eksisterende utbyggingsstruktur er egnet for mer feltmessig fortetting eller forsiktig innfylling av enkeltbygg.

Det forutsettes tett dialog med etablerte hytteeiere i området. I reguleringsplanens beskrivelse skal det redegjøres for hvordan fortettingen er tilpasset andre hensyn, samt hvordan dialog med berørte parter er gjennomført.

§ 2.3       Grøntstruktur (jf. Pbl. § 20-4, b)

I områder avsatt til byggeområder for hytter skal det innreguleres grønne strukturer. Grøntstrukturen skal omfatte:

-              Gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, vilt og bevaring av naturlandskapet.

-              Myrområder, koller og andre naturområder som er visuelt utsatt eller utgjør viktige elementer i naturlandskapet.

-              75 meters beltet langs vann og vassdrag skal være grøntområde tilgjengelig for allmennheten.

Grøntstrukturer skal kartlegges før nye utbyggingstiltak planlegges. Kartleggingen skal omfatte både selve reguleringsområdet og naturlig tilgrensende områder for å gi oversikt over sammenhengende grønne strukturer. Bl.a. myrdrag, sammenhengende kantsoner og koller er viktige elementer. Det skal i reguleringsplanens beskrivelse redegjøres for hvordan grøntstrukturen er ivaretatt.

§ 2.4       Vann og avløp, rekkefølgebestemmelse for felles vannforsyning (jf. Pbl. §20-4, b)

Vannforsyning og avløp skal etableres i henhold til lokal forskrift (vedtatt 13.06.02). Det skal kreves serviceavtale for alle anlegg med utslippstillatelse.

Valg av løsning for vannforsyning og avløp skal tilpasses resipientforholdene. Valg av løsning for vann og avløp skal avklares når utbyggingsområder reguleres.

I områder som ligger innenfor sone for felles vannforsyning tillates ikke innlegging av vann eller godkjenning av nye enkeltutslipp fra enkelthytter før behovet for felles vannforsyning er avklart og/eller det er etablert felles vannforsyning godkjent etter drikkevannsforskriften.

Berørte grunneiere og næringsdrivende, innenfor de enkelte soner for felles vannforsyning, må gjennomføre disse vurderingene i løpet av et år etter kommunedelplanens sluttbehandling.

Berørte grunneiere og næringsdrivende, innenfor de enkelte soner for felles vannforsyning, må gjennomføre disse vurderingene i løpet av et år etter kommunedelplanens sluttbehandling.

§ 2.5       Områdesentre (jf. Pbl. § 20-4, b)

Områdesentrene er områder med flere funksjoner. Det tillates her oppføring av bygg- og anlegg for service, camping, private hytter, utleieenheter, trafikkarealer og aktivitetsområder. Områdesentrene skal planlegges slik at allmennheten sikres gode utfartskorridorer og at eksisterende korridorer ikke innsnevres eller blokkeres av bebyggelse.

Det er ikke tillatt å etablere nye caravanplasser (med caravanplasser menes både områder og oppstillingsplasser). Eksisterende caravanplasser kan flyttes og relokaliseres for å gi området en bedre funksjon og estetisk tilpasning.

Som ledd i videre planlegging og utvikling av områdesentrene, skal det utarbeides forskrifter for den enkelte caravanplass. Disse skal godkjennes av kommunen.

§ 3       LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER

I alle LNF-områder er bygg og anlegg som er nødvendig for landbrukets drift tillatt. Kun veier for landbruksformål er tillatt. Tiltakene forutsettes å skje etter de rammer landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven gir.

§ 3.1       LNF Sone 1: (jf. Pbl. § 20-4, c)

I LNF-områder, som ikke inngår i LNF-områder der friluftsliv og naturvern skal være dominerende, kan det som ledd i gårdstilknyttet næringsutvikling tillates inntil 10 enkle husvære på inntil maks. BYA = 50 m² for utleie ved jakt. Nærmere lokalisering avgjøres ved søknadsbehandling. Husværene forutsettes etablert nær eksisterende veg og de skal ikke være i konflikt med natur- og friluftsinteresser. For øvrig gjelder kommunedelplanens bestemmelser.

§ 3.2       LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som en setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

§ 3.3       LNF Sone 3: Områder med egne bestemmelser for utvidelse og påbygg av eksisterende bebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, c)

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3. Det tillates ikke nye hytter.

I byggesøknad om utvidelse skal det foreligge en illustrasjon/redegjørelse for de forholdene som er beskrevet i planbestemmelsene.

§ 3.4       LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. §20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH1:       Gnr/bnr 142/2:        4 tomter

                Gnr/bnr 144/2:        3 tomter

                Gnr/bnr 145/1:        15 tomter

                Gnr/bnr 146/1:        1 tomt

SH2:       Gnr/bnr 10/1:          1 tomt

SH3:       Utgått i henhold til brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juli 2006

SH4:       Gnr/bnr 5/1:            5 tomter

 

SH5:       Gnr./bnr 138/7:       3 tomter

 

SH6:       Gnr/bnr 6/4             4 tomter

Gnr/bnr 7/1             3 tomter

SH7:       Gnr/bnr 4/1:            2 tomter

SH8:       Gnr/bnr 6/2:            2 tomter

SH9:       Gnr/bnr 6/2:            2 tomter

                Gnr/bnr 6/1:            2 tomter

SH10:     Gnr/bnr 2/1:            10 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

I tillegg tillates utbygging etter tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i området (gjelder eiendommene 6/4 og 5/29,30).

§ 3.5       Motorisert ferdsel i LNF-områdene

Generelt gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark. I tillegg gjelder følgende retningslinjer:

  • Motorisert ferdsel knyttet til oppkjøring/preparering av skiløyper merket på plankartet er tillatt for løypeansvarlige uten særskilte dispensasjoner.

·         Innenfor LNF-sone naturvern skal det ikke gis dispensasjoner fra lov om motorferdsel i utmark. Unntatt fra dette er at det etter spesifisert søknad kan tillates en tur per år for tilsyn/vedlikehold av husvære i fjellet.

·         Nødvendig kjøring som ledd i forvaltning av villreinstammen, drift av turistforeningens hytter og redningstjenestens arbeid er tillatt i medhold av ”nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark” § 3. Nødvendig kjøring i øvelses- og utdanningsvirksomhet forutsettes å skje i henhold til organisasjonens øvelsesprogram.

4.         OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING.

4.1          Plankrav (jf. Pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav a).

I område avsatt til råstoffutvinning kan ny, eller utvidelse av eksisterende drift, ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Som del av reguleringsplanen skal landskapsmessige og andre relevante miljøkonsekvenser utredes og vurderes. Reguleringsplanen skal ivareta andre brukerinteresser i og nær uttaksområdet. Tilstrekkelig randsone mot vassdrag forutsettes sikret ved regulering.

Unntatt fra plankravet er pågående uttak på eiendom 17/7 i Ådalen som kan gjennomføres og avsluttes i henhold til delegasjonsvedtak 114/04.

5.         STIER OG LØYPER

Sti- og løypetraseene vist på plankartet er retningsgivende, mindre korrigeringer kan foretas når dette ikke kommer i konflikt med andre hensyn. Endring av trasé for nedre stamløype gjennom byggeområdene må eventuelt skje gjennom regulering.

Enkel sykkelsti kan etableres i nedre stamløype.

Sti med høy tilretteleggingsgrad kan opparbeides med påfyll av noe drenerende masse. All tilrettelegging av stier og løype- og sykkeltraseer forutsettes å skje med landskapsmessig og terrengmessig god behandling. Ved tilrettelegging i kulturlandskapsområder og/eller åpne områder skal det vises særlig varsomhet.

Ved regulering av nye atkomstveier skal kryssing av skiløyper så langt mulig unngås. Der kryssing er nødvendig, skal sikkerhet for skiløpere tillegges stor vekt.

6.         ANDRE PLANER

6.1          Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som skal gjelde (§ 20-6, 3 ledd)

Nedenstående reguleringsplaner skal fortsatt gjelde, og gjelder foran kommunedelplanen. Bestemmelsene i kommunedelplanen skal gjelde når reguleringsplanene ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold.

Gnr/bnr:

Planområde:

Vedtatt:

Plantype:*

5/29, 5/30

Belbakken

1998

B

6/4

Søndre Juveli

2003

R

7/2

Haukeli

2007

R

7/3

Hølsetra

1986

R

7/5

Brekke

2003

R

9/3, 10/3

Fagerfjell turistsenter

1994

R

9/30, 10,35

Fagerfjell

1998

B

11/4

Væråssetra hyttegrend

1995

R

11/4

Væråssetra hyttegrend

1995

B

12/1

Gvelven feriegrend

1998

R + B

12/2

Sjuvasslia Feriesenter

1985

R

13/3

Sjuvasslia-Beinsvann

1987

R

14/3

Nordre Underberget

2003

R

15/1

Bjøråsen-caravan

1986

R

16/1, 16/2, 16/3, 17/1,2, 17/3,7

Huslende m.fl.

2003

R

17/4 og 17/6

Vestre og Nordre Åsland

2003

R

138/47

Sølvseter, Strand seterskog

2007

R

141/1

Nipeto

2003

R

140/1, 140/2, 140/7, 140/9, 141/1, 142/2

Nipeto-Gampeflå

2008

R

144/2, 146/3-4

Blestølen turistsenter/Østre Garaas

1993

R

* R - reguleringsplan, B – bebyggelsesplan

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplan for Flesberg 2009 - 2025.

Videre prosess for planarbeid vedrørende Lampeland tettsted

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

65/08

formannskapet

27.11.2008

49/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å lage en egen kommunedelplan for Lampeland.

Saksopplysninger og vurdering:

 

I løpet av arbeidet med rulleringen av kommuneplanen og spesielt i arbeidet med nærings­arealer, har det kommet flere tilbakemeldinger om behov for økt fokus på tettstedene, særlig i forhold til Lampeland. Dette har vært vektlagt som innspill fra flere næringsaktører underveis i prosessen.

De siste 10 årene har det skjedd flere viktige arealendringer på Lampeland, med blant annet byggingen av Flesbergtunet bo- og servicesenter og klargjøring av nytt tomteområde bak kommunehuset. Lampeland har med dette en tomtereserve for lang tid framover (ca 15 år) og har også gjort prinsipielle avklaringer i forhold til arealbehov knyttet til eldreomsorgen.

Utfordringene for Lampeland framover vil først og fremst være knyttet til utviklingen av Lampeland som tettsted og muligheten til å utvikle og styrke næring og handel i sentrum. Har dagens virksomheter mulighet til utvidelse? Er parkeringsløsningene i sentrum tilstrekkelige og godt løst? Hvordan stimulere til nye etableringer som kan styrke tettstedet?

Kommunen har nylig gjort et prinsippvedtak om skolestrukturen i kommunen som legger nye føringer for videre arealbruk på Lampeland. Vedtaket konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta. En slik endring vil ha betydning for tettstedet, og det bør ses nærmere på hvordan det påvirker stedet, eventuelt med andre arealimplikasjoner.

I forhold til nåværende prosess med rullering av kommuneplanens arealdel vil det være lite tid og ressurser til å gjøre grundige vurderinger for Lampeland spesielt, og det anbefales derfor å lage en egen kommunedelplan for Lampeland. Det vil ofte være behov for å trekke ut delområder i en egen prosess for å se mer detaljert på behov og muligheter enn det man får til i en overordnet plan for hele kommunen. Gjennom en kommuneplanprosess for Lampeland vil man kunne gå mer detaljert inn i muligheter og utfordringer tettstedet har, og også sikre en bredere medvirkningsprosess. En slik prosess kan i seg selv være viktig for å skape en diskusjon og bevissthet omkring hva man vil med tettstedet og hva som er de viktigste kvalitetene og mulighetene man skal bygge videre på. Flesberg kommune har en god tomtereserve og har tilrettelagt for tilflytting. Kommunen har også mange tilreisende gjester til hytter og hotell som har Lampeland som nærmeste tettsted når de er på besøk i kommunen. Både for fastboende og tilreisende har Lampeland og tilbudene her betydning.

Hvis man ikke velger å utarbeide en kommunedelplan for Lampeland, anbefales det at plankartet for Lampeland i rulleringen av kommuneplanens arealdel gjøres grovmasket med intensjoner for videre utvikling beskrevet i bestemmelsene. Kommuneplanens arealdel bør ikke fastsette detaljer for arealbruken i tettstedet uten at det har vært gjort grundigere vurderinger som gir tilstekkelig beslutningsunderlag for en slik detaljering.

Konklusjon:

I forhold til nåværende prosess med rullering av kommuneplanens arealdel vil det være lite tid og ressurser til å gjøre grundige vurderinger for Lampeland spesielt, og rådmannen anbefaler derfor å lage en egen kommunedelplan for Lampeland.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

Q18

Saksmappe     

2008/1162

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

TILBUD - OPPARBEIDELSE AV VEI, VANN OG AVLØP - SKARTUMLIA ØST

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

27.11.2008

50/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  Flesberg kommune innleder forhandlinger med Kongsberg Entreprenør, med tanke på å avdekke eventuelle merarbeider i tilbudet, og for å få avklart muligheten til å låse endelig tilbudssum.

2.                  Rådmannen gis delegert myndighet til å vedta endelig tilbud.

Vedlegg:        Kontrollregning.

Saksopplysninger:

For opparbeidelse av ca. 450 meter med hovedvei, inkludert vann- vann og avløp fra Skartumlia til Furulia, har kommunen mottatt 5 anbud fra følgende entreprenører:

1.         Kongsberg Entreprenør:        kr. 2.911.048,-.

2.         Sønstegaard:                         kr. 2.989.250,-.

3.         Isachsen Entreprnør              kr. 2.995.912,-.

4.         Latrans/O.K.Lie                      kr. 3.120.725,-.

5.         Lobben & Skinstad                 kr. 3.340.225,-.

Alle summer er eks mva og kontrollregnet Fjellrens As, v/Odd Roar Sæther.

For vurdering og antakelse av tilbud, står det følgende i tilbudsdokumentene:

Pkt. 6.6 Vurdering av kriterier for valg av anbud.

                        Ved vurdering vil det bli tatt hensyn til:                                                                                a) Anbudssum inkl. antatt pris på stipulerte regningsarbeider, forbehold,                           påslagsprosenter, opsjoner, drifts- og vedlikeholdskostnader.

                        b) Øvrige kriterier:                                                                                                                1) Antatt kvalitet på leveranse på bakgrunn av tilbudte løsninger, materialer                    m.v., tilbyders maskinpark, dokumentere personellressurser og referanser.                  2) Leveringstid og fremdrift.

Det tilbud vil bli valgt som anses mest fordelaktig for byggherren.  Dersom et tilbud har så lav pris at den står i åpenbart misforhold til det som skal leveres, og tilbyderen ikke kan gi tilfredsstillende begrunnelse for dette, kan tilbudet forkastes.

                       

6.7 Antakelse

Blant anbyderne som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene vil oppdragsgiver innkalle anbyder som har gitt det mest økonomisk fordelaktige anbudet til evt avklarende møte.

Møtet ledes normalt av oppdragsgivers prosjektleder.  Prosjektlederen har ikke fullmakt til å binde byggherren.  Anbyder kan ikke kreve noen form for kompensasjon dersom byggherren før kontraktinngåelse ønsker å justere omfanget av arbeidene i konkurransegrunnlaget.  Anbyder kan heller ikke kreve noen form for kompensasjon dersom oppdragsgiver velger å forkaste samtlige mottatte anbud.

Flesberg kommune har i budsjettperioden avsatt kr. 1 mill i 2008, 2009 og 2010.  Pr. 2 tertial er det brukt kr. 59.000,- til utarbeidelse av tilbudsdokumenter.  Her skal det også nevnes at tilbudet ble utlyst i 2008.  Da kom det kun inn ett tilbud, som bla ble avist pga det sprengte kostnadsrammen.  Det er derfor ett omarbeidet tilbud, som nå er lyst ut på nytt.  Tilbudsdokumentene er utarbeidet av Fjellrens As.

Kongsberg Entreprenør sitt tilbud er på kr. 2.911.048,- + mva.  Dvs totalt på kr. 3.638.810,-, men kommunen vil gjennom momskompensasjon få tilbakeført hele momsen på kr. 727.768,-.

Det er ikke avsatt midler til uforutsett og det vil være urealistisk ikke å tro at slike arbeider vil dukke opp, men dette vil være likt for alle tilbudsinnbydere.  Rådmannen mener derfor at kommunen skal prøve å inngå en avtale med laveste tilbyder om å låse tilbudsummen, eventuelt må det etterbevilges en sum til eventuelt etter avklarende møte med laveste tilbyder.

Vurdering:

Rådmannen anser at alle tilbydere er godt kvalifisert til å gjøre arbeidet som er utlyst.  God anbudsskikk tilsier derfor at kommunen skal velge Kongsberg Entreprenør, som er laveste tilbyder.   Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen inngår forhandlinger med Kongsberg Entreprenør for å avklare eventuelle ekstraarbeider i tilbudet, med tanke på å låse dette på en fast sum.  Rådmannen vil be om å få delegert myndighet til å anta endelig fremforhandlet tilbudssum.