FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

Komiteen for livsløp og kultur

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

onsdag 26.november

kl. 13.00

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 22/08

Kortsiktig løsning skolestruktur

Nils Molia

PS 23/08

Søknad om serveringsbevilling- Tor Mikkelsen

Odd Kåre Dalen

PS 24/08

Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og MOT

Bjørg Homelien

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

614

Saksmappe     

2006/761

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Kortsiktig løsning skolestruktur

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.11.2008

22/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Midlertidig skolestruktur for Flesberg kommune som innebærer at 1.-4.trinn går på Lampeland skole og 5.-7. trinn går på Flesberg skole fra høsten av 2009, vedtas slik den fremgår av saksutredningen.

  1. Dette vedtas som en midlertidig løsning med en prøveperiode på 3 år med påfølgende evaluering.

Vedlegg:

  1. Notat fra FAU ved Lampeland skole
  2. Uttalelse angående midlertidig skolestruktur fra FAU ved Flesberg skole
  3. Høringsutkast fra Utdanningsforbundet
  4. Forslag fra FAU ved Lyngdal skole
  5. ”Angående økt skoleskyss som følge av ny skolestruktur”– fra Ivar Lien, FAU Flesberg skole, FAU Lyngdal skole og FAU Lampeland skole.

 

Saksopplysninger:

I kommunestyrevedtak av 18.09.08 blir rådmannen bedt om å fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger for skolestruktur med bakgrunn i plassbehovet ved Lampeland skole. Videre blir det i vedtaket sagt at løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes så snart som mulig og senest skoleåret 2009/10, og en legger til grunn at elever fra samme trinn går på samme skole.

 

Elevtallet ved Lampeland skole har vært jevnt stigende de siste årene. Det vil til høsten være minimum 164 elever ved skolen.

 

Samtidig med at elevtallet har økt, har både skoleledelse og lærere jevnlig gitt uttrykk for at skolen har plassproblem. Plassproblemene skyldes først og fremst at klasserommene er for små, men også at en mangler plass når store klasser må deles i fag, temaopplegg og i spesialundervisning.

 

Det har også vært et økende antall barn på skolefritidsordningen (SFO), med til sammen 82 barn på Lampeland SFO dette skoleåret. Deres romsituasjon ble betydelig forverret i fjor som følge av at en måtte ta i bruk barnas leike-/arbeidsrom til undervisning. Personalet i SFO gir uttrykk for at de pr. i dag ikke har en tilfresstillende romløsning.

 

I tillegg til plassbehovet ved Lampeland skole har det de siste årene vært en del uro rundt kretsgrensene i kommunen. Oppvekstetaten har fått flere henvendelser og hatt møte med foreldre som ønsker å bytte skole fordi de ønsker et større skole- og læringsmiljø for barna sine. Flere pedagoger gir også uttrykk for at de ønsker å arbeide i et større fagmiljø. I små fagmiljø vil det være en del lærere som opplever det særlig krevende å undervise i flere fag enn de formelt har kompetanse i. 

 

Det er også en realitet at det er svært vanskelig å skaffe nok kvalifiserte lærere i kommunen.  Mange pedagoger hevder at det er mindre attraktivt å søke seg til små skoler.

 

Forslag til kortsiktig løsning for skolestruktur

1.- 4. trinn går på Lampeland skole og 5.- 7. trinn går på Flesberg skole. 

Ingen skoledrift i Lyngdal.

 

Med utgangpunkt i kommunestyrevedtaket om å samle elever på samme trinn skisseres her forslag til kortsiktig løsning for skolestruktur med konsekvenser som omhandler elevtall/organisering, lokaler/romløsninger, læringsmiljø, fagmiljø/kompetanse, skyssulemper og økonomi.

 

Antall elever på barnetrinnet og organisering ved sammenslåing av trinn

Trinn

 

 

2009/2010

(2010/11)

(2011/12)

Organisering 2009/2010

Lærerdekning

1

Flesberg

10

8

6

 

 

 

Lampeland

17

14

13

 

 

 

Lyngdal

3

4

3

 

 

 

Totalt

30

(26

22)

  2 basisgrupper á 15 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

2

Flesberg

3

10

8

 

 

 

Lampeland

26

17

14

 

 

 

Lyngdal

5

3

4

 

 

 

Totalt

34

(30

26)

 2 basisgrupper á 17 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

3

Flesberg

6

3

10

 

 

 

Lampeland

29

26

17

 

 

 

Lyngdal

5

5

3

 

 

 

Totalt

40

(34

30)

 2 basisgrupper á 20 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

4

Flesberg

15

6

3

 

 

 

Lampeland

28

29

26

 

 

 

Lyngdal

3

5

5

 

 

 

Totalt

46

(40

34)

 2 basisgrupper á 23 elever

2 pedagoger

 

 

150

(130

112)

 

 

 

5

Flesberg

7

15

6

 

 

 

Lampeland

24

28

29

 

 

 

Lyngdal

7

3

5

 

 

 

Totalt

38

(46

40)

 2 basisgrupper á 19 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

6

Flesberg

10

7

15

 

 

 

Lampeland

19

24

28

 

 

 

Lyngdal

3

7

3

 

 

 

Totalt

32

(38

46)

 2 basisgrupper á 16 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

7

Flesberg

11

10

7

 

 

 

Lampeland

23

19

24

 

 

 

Lyngdal

8

3

7

 

 

 

Totalt

42

(32

38)

 2 basisgrupper á 21 elever

2 pedagoger

 

 

112

(116

124)

 

 

Barnetrinnet vil ved en slik organisering få 17 kontaktlærere. Det innebærer at hver kontaktlærer får et hovedansvar for 15 elever. Dette er i samsvar med Utdanningsforbundets krav til organisering av kontaktlærer-ressursen.

 

Lokaler og romplan

 

Lampeland

 

 

 

Lyngdalsfløya

SFO-rom

 

Hovedbase

 

1 klasserom

4. trinn (23)

Basisgruppe

 

1 klasserom

4. trinn (23)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

2 grupperom

 

Grupper inntil 4 elever

 

 

 

 

1. etg.

1 klasserom

1. trinn (15)

Basisgruppe

 

1 klasserom

1. trinn (15)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

Gamle biblioteket

      3. trinn (20)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

1 klasserom

3. trinn (20)

Basisgruppe

 

 

 

 

2. etg

1 klasserom

2. trinn (16)

Basisgruppe

 

1 klasserom

2. trinn (17)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

1 grupperom

1 elev

Spesialundervisning

 

1 grupperom

1 elev

Spesialundervisning

 

Musikkrom

Disponibel for alle trinn

Spesialrom, musikk/drama/sansemotorikk

 

Kunst og håndverk

Base

Disponibel for alle trinn

Spesialrom/grupperom

 

Bibliotek

Disponibel for alle trinn

Lesegrupper

 

Flesberg

 

 

 

Nyoppussa avdeling

barneskolefløya

Base

2 lokaler

6. trinn (32)

Basisgrupper/ hel gruppe/ smågrupper/spesialundervisning

Resten av barneskolefløya

Base

4 klasserom

2 grupperom

5. trinn (38)

Basisgrupper/ hel gruppe/ smågrupper/spesialundervisning

Kjelleren på ungdomsskolen.

Nye lokaler

Base

1 stort  lokale 2 grupperom

7. trinn (42)

 

 

Basisgrupper/hel gruppe/

smågrupper/spesialundervisning

Ungdomsskolens

spesialrom

 

Disponible for alle trinn

 

 

Skal elevene fra samme trinn samles på samme skole, har vi i praksis bare ett reelt alternativ, nemlig å samle småskoletrinnet på Lampeland skole og mellomtrinnet på Flesberg skole. Det er ikke nok plass på skolene til å fordele trinnene annerledes enn det som er skissert ovenfor. 

Fordeler for Lampeland skole

Ø      For Lampeland skole vil dette alternativet medføre mindre og jevnere elevgrupper, og på den måten gi større læringsareal pr. elev i baserommene.

Ø      Mindre elevgrupper gir større rom for mer fleksibel og variert undervisning. Dette vil gi skolen bedre mulighet til å gi tilpasset opplæring, og medvirke til at personalet i større grad kan nå målene i læreplanen.

Ø      Mindre elevgrupper vil gi personalet mulighet for bedre tilrettelegging av spesialundervisning.

 

 

 

Ulempe for Flesberg skole

Ø      Skolen må ta i bruk sin nye base for 7. trinn. Denne var opprinnelig tenkt for ungdomstrinnet.

 

 

Læringsmiljø

·         Kommunen tilbyr et likeverdig læringsmiljø til elever på samme trinn .

·         Fulldelte ”klasser” med jevne elevgrupper vil i større grad sette skolene i stand til å nå våre kommunale mål; ”Skolen skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev”. Vår felles pedagogiske plattform kan bli et mer dominerende styringsverktøy.

·         Undervisningen vil i stor grad foregå trinnvis, og ikke som nå med flere trinn sammen.  Det forenkler arbeidet med planlegging av læringsaktiviteter.

·         De to skolene kan i større grad legge til rette for aktivitet som er mer aldersadekvat.

·         Elever på samme alder får et større sosialt miljø. Det gir større mulighet for at alle kommunens elever får jevnaldrede å leke med.

·         1.-4. trinn vil være samlet på et sted. Alle elevene på disse trinnene i kommunen får et likt tilbud, inkludert skolefritidsordning på den skolen de faktisk går på.

·         Mer stabilitet over SFO- tilbudet. I tillegg til at vi ikke har SFO-ordning på Flesberg skole inneværende skoleår, er det også slik at elevene i Lyngdal SFO må være på Lampeland SFO i feriene.

·         Elevene fra de små skolene vil få flere å leke med på SFO.

·         Muligheter for å lage en utvidet SFO med tilbud om fritidsaktiviteter innenfor SFO-tiden,  f.eks: korps, allidrett og lignende.

·         På en 1-4- skole vil en kunne legge enda bedre til rette for et ute-/leikemiljø for de minste.

·         Pedagogene på de laveste trinnene vil kunne fokusere på småskolepedagogikk.

·         I forbindelse med svømming for de minste kan dagen planlegges slik at en samarbeider med mellomtrinnet om lesestunder, lekestunder og lignende.

·         Alle de minste elevene i kommunen vil få tilbud om leksehjelp av Frivillighetssentralen

·         Alle kommunens elever fra 5.-7. trinn vil kunne få mulighet til økt tid i svømmehallen.

·         5.-7. trinn vil få tilgang til ungdomsskolens spesialrom.

·         5.-7. trinn vil dra nytte av ungdomsskolens faglærere.

·         5.-10. trinns- elever/ lærere vil ha tilgang til helsesøster en gang i uka.

·         Alle de eldste elevene vil få mulighet til å bruke en rådgiver/sosiallærer.

·         Hele kommunens mellomtrinn vil kunne få prøve ut pedagogikken sin i nye skolearealer før en ny skole står klar. Den nye basen i barneskolefløyen på Flesberg skole er utformet slik vi har lagt inn i kravspesifikasjon for nytt skoleanlegg.

·         Undervisningsutstyr beregnet på en aldersgruppe, og vil kunne benyttes av alle kommunens elever (i stedet for at det ligger på en skole og blir benyttet av et lite mindretall)

·         Det beste fra alle tre skolene vil kunne komme flere elever til gode.

·         IKT–veilederne vil få konsentrert arbeidet sitt på to skoler, noe som vil være ressursbesparende og gi lærere og elever et bedre veilednings- og opplæringstilbud innen IKT. 

·         Lampeland skole mister mangfoldet i aldersgrupper. Det samme gjelder barnetrinnet på Flesberg.

·         Lyngdal mister skoletilbud i bygda si.

 

Fagmiljø

·         Større fagmiljø på skolene.

·         Skolene kan i større grad utnytte de ulike pedagogenes sterke sider og fagkompetansen kan utnyttes bedre ved at to pedagoger samarbeider om undervisning på hvert trinn.

·         Lærerne vil kunne konsentrere fagkunnskapen sin mer, og gi et bedre tilbud til elever med utvidede behov.

·         Lærere/assistenter kan dele erfaringer og utveksle kunnskap i et større miljø.

·         Lærerne vil i større grad slippe å undervise i fag de opplever seg mindre kompetente i.

·         Pedagogene kan i større grad konsentrere seg om et klassetrinn av gangen.

·         Et større fagmiljø vil være en mer attraktiv arbeidsplass.

·         Lærere/assistenter kan lære mye av hverandre, noe som vil være et godt grunnlag for arbeidsprosessen inn mot ny skole.

 

Kommunetilhørighet

·         Samling av trinn på samme skole kan virke samlende for kommunen, og dermed bidra til mer vi-holdning i lokalmiljøet

 

Skyssulemper

·         Flere elever blir avhengige av skoleskyss.

·         De minste elevene ved Lyngdal og Flesberg skoler får større skyssulemper

·         En del elever som bor i ytterkantene av kommunen og som har lang reisevei i dag, vil på 5.–7. trinn få ca. 15. minutters lengre reisetid til og fra skolen.

 

Administrasjon

·         Effektivisering av administrative oppgaver knyttet til planlegging, plandokument og

      rapportering både på skole- og kommunenivå.

·         Arbeid med planlegging og gjennomføring av undervisningsvirksomhet i kommunen blir mer oversiktlig og helhetlig.

·         Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring blir noe mindre arbeidskrevende.

 

Økonomi

·         Mer kostnadseffektiv løsning enn i dag.

·         Kommunen vil ved sammenslåing av trinn kunne spare kr. 820.000,- i 2009 og ca. kr. 1,8 millioner i 2010. I disse summene ligger følgende:

Ø      Reduksjon i rammetimetallet ved at trinnene får to pedagoger på hvert trinn hele undervisningstiden, men styrkingstimer som følge av at skolene var fådelte, faller bort. 

Ø      Reduserte utgifter til teknisk drift av Lyngdal skole tilsvarende kr. 110.000,- i 2009 og kr. 300.000,- i 2010. 

Ø      Innsparinger på kr. 150.000,- ved bare å ha en skolefritidsordning i kommunen.

Ø      Økte skyssutgifter på kr. 290.000,- i 2009 og kr. 680.000,- i 2010 (ut fra nåværende utregningsmodell).

Ø      Økt administrasjonsressurs ved Flesberg skole tilsvarende 20 % stilling på grunn av  økt antall elever ved skolen.

 

Andre forslag:

 

Noen trinn går på Lyngdal skole

En er fra komiteen for Livsløp og kultur bedt om å se på muligheten av at noen av trinnene i kommunen går på Lyngdal skole. Ut fra lokaler og romsituasjon i Lyngdal skole vil en i praksis bare kunne samle et og et halvt trinn på denne skolen. Det vil si ca. 50 elever. Det vil ikke være plass nok, verken til småskoletrinnet eller mellomtrinnet.

 

Lokaler Lyngdal skole

 

SKOLE

ANTALL/

TYPE ROM

Max antall elever pr rom

Organisering

Lyngdal

1 klasserom

18

Basisgruppe

 

1 klasserom

18

Basisgruppe

 

1 klasserom

15

Basisgruppe

 

Sløydrom

10 (disponibelt for alle trinn)

Spesialundervisning/gruppe

 

Kunst/hånverk

10 (disponibelt for alle trinn)

Spesialundervisning/gruppe

 

Kjøkken / bibliotek

 

Gruppe

Elevene fra Lyngdal skole og 7. klasse fra Lampeland overføres til Flesberg skole

Det er kommet forslag fra FAU ved Lampeland skole om å flytte elevene fra Lyngdal til Flesberg skole, i tillegg til at 7. trinn fra Lampeland også overføres dit. Dette vil medføre at vi i noen grad flytter plassproblemene over til Flesberg skole. Elevtallet vil da bli 96 elever ved barneskolen, fordelt på 7 trinn. Det blir en grei størrelse på gruppene, bortsett fra at 2. og 3. trinn på 19 elever må gå sammen i flere fag. Skal Flesberg skole ta imot 1.-7. trinn fra to  skolekretser, blir gruppene større enn i dag, læringsarealene pr. trinn mindre, og en får liten mulighet til å gjøre undervisningen mer fleksibel og variert.

 

Dette vil bli en dårligere løsning, både for elever og lærere, enn om Flesberg skole har elever konsentrert til mellomtrinnet. Det vil også bli et enda større press på spesialrommene dersom en skal ha alle trinnene i barneskolen samlet her. Skolen vil mangle arealer til SFO den tiden det foregår undervisning på mellomtrinnet. En vil miste mange av de pedagogiske og personalmessige fordelene ved en slik løsning, sammenlignet med det å samle alle elevene i kommunen på trinn.


Vurdering:

Etter rådmannen sin vurdering er det eneste reelle alternativet som imøtekommer kommunestyret sitt vedtak fra 18.09.08 om å samle elever fra samme trinn på samme skole, å samle småskoletrinnet på Lampeland og mellomtrinnet på Flesberg. I tillegg til at dette er en kostnadseffektiv løsning, vurderer skoleledelsen ved de tre skolene, Utdanningsforbundet, Flesberg FAU og et stort flertall av lærerne denne løsningen til å gi det best kvalitative læringsmiljøet for elevene. Flertallet i FAU ved Lampeland skole var også for å samle elevene på trinn, da vi tidligere hadde høringsprosess på skolestruktur, riktignok da som begrunnelse for å bygge en ny fellesskole på Stevningsmogen. De samme pedagogiske begrunnelsene vil fortsatt gjelde, selv om vi samler trinnene på to skoler.

 

For Lampeland skole blir elevtallet redusert fra 164 elever (minimum) til 150 elever. Det blir færre elever på skolen, men den største gevinsten ligger i at gruppene blir jevnere og mindre. Som følge av at gruppene blir mindre vil det bli færre elever pr. voksen, og det gir mulighet for å legge til rette for en mer variert og fleksibel undervisning. Skolens fysiske rammer for tilrettelegging av tilpasset undervisning blir sterkt vektlagt i læreplanen. Når elevene er samlet på fire trinn, blir behovet for deling redusert sammenlignet med det å ha 7 trinn samlet. Det meste av delingsbehovet blir allerede ivaretatt ved at en har to pedagoger på hvert trinn, og hver basisgruppe har sitt baserom. I dag bruker skolen 9 klasserom (inkludert SFO-rommet), mens den nye ordningen vil føre til at en tar i bruk 8 klasserom.

 

Den største ulempen med denne ordningen er at flere barn i kommunen blir avhengige av å ta buss til skolen, og en del av elevene vil få lengre skolevei enn de har nå. Det er relativt mange elever i Flesberg kommune som allerede er avhengige av skoleskyss. Inneværende år er det 204 av elevene (1.-10. trinn) som har skoleskyss til og fra skolen. Ved sammenslåing av trinn vil ytterligere 96 elever ha krav på skyss. Vi ser helt klart at dette kan bli en belastning for enkelte elever, særlig de som har lengst reisevei. Heldigvis er disse elevene i mindretall.

 

Det vil derfor være viktig at vi får gode skyssordninger for elevene som medfører at reisetiden blir så kort som mulig. I tillegg vil det være viktig å følge opp sikkerhetsmessige tiltak på bussene for at elevene skal være trygge. Dette må gjøres i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og Vestviken Kollektivtrafikk. Etter at Nettbuss overtok skoleskyssen i kommunen, har vi dessverre hatt flere klager på rutiner knyttet til transporten.  Dette er ved flere anledninger meldt fra om både til Fylkeskommunen og busselskapet, og vi får tilbakemeldinger om at dette skal bedres.

 

For å oppveie noe av ulempene med skyss for elevene, vil det være viktig å vektlegge fysisk aktivitet i begynnelsen av skoledagen.  Undervisningstiden på barnetrinnet blir utvidet med to timer neste skoleår, og Kunnskapsdepartementet har bestemt at denne tiden skal brukes til fysisk fostring. Ved enda større bevissthet og vektlegging av fysisk aktivitet i skolen, vil forholdene kunne legges til rette for at elevene blir mer opplagt til læringsarbeid. Skolene vil også i større grad kunne medvirke til å fremme elevenes helse. 

 

Skolene må også sette i verk tiltak for å sikre en myk overgang for elevene, og sette av tid til at barna fra de ulike skolene blir godt kjent med hverandre. Det må legges til rette for positive fellesopplevelser i starten av skoleåret, bl.a. gjennom ”Til ditt eget beste-samlinger” og turer.

 

Det må også avsettes tid i personalet til planlegging og samarbeid om overgang til ny skolestruktur. En må tidlig i vårsemesteret få avklart hvordan personalet skal fordeles på skolene. Det må videre settes av tid til samtaler om læringssyn og felles pedagogisk plattform på det nye barnetrinnet. Ny personalsammensetning vil kreve arbeid med å utvikle felles holdninger, og skape et eierforhold til læringsarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. En må vektlegge et lærende fellesskap, og de ansatte må få være med å planlegge flytting og ha innflytelse på sin nye arbeidssituasjon. Det må også gjøres opp status i forhold til læremidler, bøker, utstyr og digitale hjelpemidler.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

04.11.2008

Arkiv               

U63

Saksmappe     

2008/932

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Søknad om serveringsbevilling- Tor Mikkelsen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.11.2008

23/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Tor Mikkelsen ved firmaet Kokken Tor gis serveringsbevilling fra og med 14.12,08 til og med 31.12.2011 i Flesberg Veksthus lokaler i Svene, avgrenset til kantine/fellesarealer, samt uteområde i vest.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Tor Mikkelsen ved firmaet Kokken Tor søker 14.9.08 om serveringsbevilling for lokaler i Flesberg Veksthus, nærmere bestemt i kantine/fellesarealer, møterom og uteområde mot Vest i forbindelse med cateringvirksomhet, søndagsbuffeer og matservering til bestilte møter.

Søknaden er oversendt til lensmannen, sosialsjefen og Mattilsynet til uttalelse.

Ingen av uttalepartene har noen merknader til søknaden.

Skatteattest er mottatt fra skatteetaten.

Det er også innhentet leieavtale mellom Tor Mikkelsen og Flesberg Veksthus. I den forbindelse har vi fått inn saksopplysning om at søker må leie kantine/fellesareal på linje  med andre leietakere på Søre Moen Eiendom. Han skriver opp de datoer han ønsker å leie i deres journal og vil da bli prioritert i henhold til denne.

Søker har dokumentasjon på avlagt og bestått prøve etter serveringsloven.

I påvente at politisk saksbehandling, søkte Mikkelsen om midlertidig serveringsbevilling 27.10.08 for å drive søndagsbuffeer og servering på møter i perioden 2.11-14.12.08.

Midlertidig serveringsbevilling i spisesal/fellesarealer til søndagsbuffeer og avtalt møteservering i den omsøkte perioden ble gitt som delegert vedtak 29.10.08.

Vurdering:

Det som gjør søknaden noe ekstraordinær er at Flesberg Veksthus er et forretningslokale og ikke et serveringssted i utgangspunktet. Samt at søker ikke har faste lokaliteter for å drive næring, men må søke om bruk av kantine/fellesareal fra anledning til anledning.

Rådmannen legger vekt på at uttalepartene går inn for søknaden og at dette er en ytterligere positiv næringsvirksomhet på Flesberg Veksthus. Rådmannen går inn for å gi serveringsbevilling, avgrenset til kantine/fellesareal med inngang gjennom hoveddør, samt uteområde med sittegruppe mot vest.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.11.2008

Arkiv               

061

Saksmappe     

2008/1221

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og MOT

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.11.2008

24/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune inngår vedlagte samarbeidsavtaler med MOT.

2.      Rådmannen gis fullmakt til å finne dekning for kostnadene innenfor vedtatte budsjettrammer.

Vedlegg:

Samarbeidsavtale om Lokalsamfunn med MOT og Flesberg kommune

Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og MOT

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har hatt besøk av MOT der organisasjonen presenterte seg og der formålet var å etablere kommunen som en MOT-kommune. På møtet deltok fra kommunens side ordfører, varaordfører, rådmann, kulturkonsulent, rektor Flesberg barne- og ungdomsskole, og ungdomskontakt.

 

MOT er en ideell landsdekkende stiftelse som driver holdningsskapende arbeid med

fokus på verdier, valg og tro på egne krefter – i skole og fritidssammenheng. Møtedeltakerne var samstemte i at idègrunnlaget og arbeidsmetodikken til MOT samsvarer veldig godt med det forebyggende arbeid som allerede gjøres i skole og lokalsamfunn. Likeledes at dette samsvarer med målsettinger i kommuneplanen. En ba på den bakgrunn om at kommunen fikk seg forelagt et avtalesett, slik at man kunne vurdere MOT som partner i et helhetlig program for holdningsskapende arbeid.

 

MOT er en ideell frivillig stiftelse som driver holdningsskapende arbeid. Ideen er å gjøre ungdom mer bevisste til å gjøre egne valg, slik at de mestrer egne liv. Oppfordringen til stiftelsen er: ”Vis mot – ta egne valg”. Visjonen er et varmere og tryggere oppvekstmiljø.

 

Grunntankene til MOT er:

Bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet.

Styrke ungdoms mot til å ta vare på seg selv og hverandre.

Jobbe holdningsskapende med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter.”

 

Grunnleggende utgangspunkt til MOT er:

Mot er den viktigste egenskapen et menneske har. Mennesket er skjørt og sårbart - og er et produkt av sin oppvekst og sine omgivelser. Mennesket er robust og motstandsdyktig - og kan bestemme sin egen fremtid uavhengig av sin fortid.”

 

Grunnverdiene er: MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei.

I navnet MOT ligger det styrke i dobbelt forstand. Det handler om egenskapen å vise mot – å stå for noe. Og det handler om å være mot noe som er negativt, uheldig eller farlig.

 

Arbeidet i MOT er i hovedsak rettet mot ungdom i aldersgruppa 12 – 20 år. Det er denne aldersgruppen som er mål for det forebyggende arbeidet. I første omgang kan en jobbe som en MOT-skole. I et mer overordnet perspektiv kan en også jobbe med forebyggende arbeid på nivå to:

”Lokalsamfunn med MOT”. Det bærer i seg en høyere grad av forpliktelse, der kommunene arbeider mer intensivt og forpliktende i hele lokalsamfunnet. Grunnverdiene; MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei, gjelder ikke bare ungdom.

Stiftelsen samarbeider med over hundre kommuner i landet, og stiftelsen har ca. 650 lokalt utdannede medarbeidere; såkalte MOT-informatører.

 

Hva skjer i en MOT-skole og i et ”Lokalsamfunn med MOT”?

På en ungdomsskole blir det i løpet av 8. – 10. klasse arrangert 15 besøk i klassen fra MOT. Her er det distriktsleder i MOT, som sammen med to lokale informatører som står for programmet. De to kommunale informatørene blir utdannet gjennom først en tre-dagers samling, deretter ved et dagskurs hvert år vi er med i MOT.

 

”MOT i ungdomsskolen er et helhetlig pedagogisk program der elevene møter MOT 15 ganger over 3 år. Alle besøkene har forskjellig innhold, og tar sikte på å skape et godt miljø gjennom å bevisstgjøre og trene ungdommene i samhandling og kommunikasjon, i det å sette grenser for seg selv, og respektere andres grenser, i det å fokusere på det positive og rose seg selv og andre, skape mestringsfølelse og gi hverandre følelser av å være betydningsfulle og verdifulle.”

 

I tillegg blir det møte med foreldre, møte for personalet på skolen og ungdom i 9. klasse blir utdannet til å bli fadder for elever i 7. klasse. Det blir lokalt utdannet to ”informatører” som skal være aktive rettledere for MOT-arbeidet. Disse informatørene er helst en lærer og en annen kommunalt ansatt.

Programmet ”Lokalsamfunn med MOT” kommer i tillegg, uten ekstra kostnader dersom en kommune vil det. Her blir fokuset løftet til å se på trivsel, ungdom og oppvekst i et mer helhetlig perspektiv i lokalsamfunnet. En av de to kommunale informatørene må være MOT-administrator. Da vil vi få (gratis) kursdager for politikere og kommunalt ansatte. Lag og organisasjoner som gir tilbud til ungdom, vil også få gratis kurs. Ideen er å styrke samhandlingen mellom det ungdommene lærer på skolen, og trenere, ledere og livet i organisasjonene i lokalsamfunnet.

 

Økonomiske konsekvensar

Medlemskontingenten til MOT er på kr 40.000 i året. I tillegg en kostnad på kr. 10.000 på hver av de to lokale informantene. Arbeidet de to lokale informantene skal gjøre er beregnet til å utgjøre på ca. 10% stilling. Denne stillingsressursen

skal benyttes til lokalt arbeid, og lokal deltakelse i de 15 undervisningsøktene som blir gjennomført på skolen.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at Flesberg kommune inngår avtale med MOT og blir en MOT-kommune.

Begrepet ”forebyggende” omfatter svært mange av de positive aktivitetene vi allerede har i kommunen. En god skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, ungdomsklubb og ungdommens kulturmønstring, for å nevne noe, favnes av begrepet. En god skole har også forebyggende effekt, ved å skape et godt læringsmiljø og trivsel mellom elever og voksne. Men: Forebygging er også systematisk arbeid med å endre holdninger og praksis hos både voksne og ungdom.

Samtidig trenger vi tiltak til å løse utfordringer og problemer som ikke kan løses gjennom kommunale tjenester. Det som gjør MOT attraktiv som samarbeidspartner er at man ikke tar for seg vold, alkohol, mobbing, narkotika, uvettig kjøring m.v. som særskilte temaer.

Grepet er i stedet å ta tak i verdiene om menneskesynet hos ungdommen selv. Kjerneverdiene i alt forebyggende arbeid er i realiteten å vise mot; det å bry seg – og det å tørre å si nei i en utfordrende og frigjørende epoke som ungdomstida er.

Rådmannen ser samarbeid med stiftelsen MOT som et svært positivt tiltak, både for

ungdommene våre, og Flesberg kommune som lokalsamfunn. En samarbeidsavtale med MOT er, etter rådmannens vurdering, et viktig verktøy for å nå viktige deler av kommuneplanens visjon og mål.

Rollag kommune er også invitert til å bli MOT-kommune, og ved positivt vedtak der, ser rådmannen det som naturlig å se på et mulig samarbeid mellom de to kommunene på dette området.

Kostnaden samarbeidsavtalen innebærer anbefaler rådmannen løses innenfor eksisterende ressursrammer.