FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

Fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

tirsdag 25.november 2008

kl. 13:00

 

FUP skal foreta følgende befaring:

 

Kl. 11.20    Fremmøte kommunehuset.

 

Kl. 11.30    Befaring og møte med Odd Grøslie og Sigurd Lia angående klagesak.

 

Kl. 12.30    Lunsj

 

Kl. 13.00    Ordinært møte

 

Sekretær vil være teknisk sjef Jon Kåre Jonsson.

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 61/08

Meldinger 25.11.08

 

PS 62/08

Gnr 10/55 Klage på vedtak i FUP-sak 51/08 av 02.09.08

Arne Sørensen

PS 63/08

Gnr 137 Bnr 23 - Klage på kommunens vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av uthus på hytteeiendommen

Helga Brattås

PS 64/08

Gnr 117 Bnr 33 - Klage på delegert vedtak nr. 190/08.  Vedrørende tomt nr. 8.

Knut Klev

PS 65/08

Kommuneplan for Flesberg 2008- 2025. Videre prosess for planarbeid på Lampeland

Arne Sørensen. Nb! Repr. fra Fms er saksordfører.

PS 66/08

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell

Knut Klev. Nb! Repr. fra Fms. er saksordører/ legger fram saken for kst

PS 67/08

GNR 7/2 Mindre vesentlig endring av reguleringsplan, pbl § 28-1 nr 2

Brynjulf Hansen

PS 68/08

Gnr 11 Bnr 21 - Søknad om dispensasjon

Arne Grette

PS 69/08

Gnr 12/2 F89 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Anne-Liz Lande

PS 70/08

Gnr 10/11 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Gunvor Bekjorden

PS 71/08

Gnr 13/3 F27 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Anne-Liz Lande

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/45

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger 25.11.08

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

61/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a).

Saksopplysninger:

a) Innvilgede dispensasjoner 2008 - delegerte vedtak.

Vurdering:

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

10/55/0/0

Saksmappe     

2005/257

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 10/55 Klage på vedtak i FUP-sak 51/08 av 02.09.08

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

62/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar fylkesmannen i Buskerud klage til følge. Klagen er datert 09.10.08, og gjelder utvalgets vedtak i FUP-sak 51/08 av 02.09.08.

I henhold til forvaltningslovens § 42 gis klagen oppsettende virkning på gjennomføring av tiltaket.

Vedlegg:

-          FUP-sak 51/08 av 02.09.08

-          Oversiktskart

Saksopplysninger:

Kommunens faste utvalg for plansaker i møte 02.09.08, FUP-sak 51/08, vedtok enstemmig følgende:

”Planutvalget innvilger Finn Espen Bragnes sin dispensasjonssøknad datert 01.02.07, med tillegg datert 21.03.07, med mindre vesentlig endring av reguleringsplanen”.

For saksdetaljer henvises til vedlagt FUP-sak 51/08.

Fylkesmannen i Buskerud – i medhold av plan- og bygningslovens § 15 – har påklaget vedtaket i FUP-sak 51/08 av 02.09.08 ved følgende skriv:

Fylkesmannens klage, datert 09.10.08:

”Klage på vedtak om dispensasjon fra kommunedelplan for flytting av hytte ved Sandvann på Blefjell i Flesberg kommune


Flesberg kommune har gitt dispensasjon for flytting av hytte ved Sandvann på Blefjell. Eiendommen ligger innenfor byggeforbudssonen langs vannet og flyttingen innebærer at hytta kommer nærmere vannet. Fylkesmannen i Buskerud anser at dette er uheldig ut fra landskaps- og friluftsinteresser knyttet til strandområdene. Fylkesmannen på­klager vedtaket med bakgrunn i nasjonale føringer knyttet til forvaltning av vassdrags­nære arealer og faren for uheldig presedens. Vi ber om at vedtaket blir omgjort og at klagen gis oppsettende virkning.


Bakgrunn

Tidligere saksgang

Flesberg kommune oversendte den 3. september 2007 en søknad om dispensasjon for flytting av en hytte på eiendommen gnr. 10 bnr. 55 ved Sandvann på Blefjell. Hytta ønskes flyttet ca 18 meter nærmere vannet. Det fremkommer av saken at det tidligere har vært søkt om å oppføre en ny og større hytte nærmere vannet til erstatning for eksisterende hytte, men at søknaden nå er begrenset til å omfatte flytting av eksisterende hytte.

Fylkesmannen har i brev av 21. september 2007 frarådet kommunen å gi dispensasjon.

Det faste utvalget for plansaker. (FUP) i Flesberg kommune har i vedtak av 2. september 2008, FUP-sak nr. 51/08, gitt dispensasjon for den omsøkte flyttingen. Vedtaket ble oversendt Fylkesmannen ved brev av 18. september 2008, mottatt 22. september 2008.

Planstatus

Tomta har status som byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Blefjell. Hytta ligger innenfor kommunedelplanens byggeforbudssone på 75 m langs vassdrag, jfr. planbestemmelse § 1.4.

Nedre del av tomta omfattes av reguleringsplan for Fagerfjellområdet, vedtatt i 1994, der det er avsatt et 20 meter bredt belte til spesialområde for friluftsliv langs vannet. Resten av tomta inngår ikke i reguleringsplan.

Tiltaket

Eksisterende hytte ligger ca 45 meter fra Sandvann. En flytting av hytta i tråd med innvilget dispensasjon vil føre til at avstanden til strandlinjen blir redusert til ca 27 meter.

I søknaden om dispensasjon er flyttingen begrunnet med at fremtidig skiløype og turvei vil komme nær hytta og bli til stor sjenanse. Det er også vist til at grensen for det grønne beltet langs Sandvann er trukket nedenfor den omsøkte hytta i en tilgrensende reguleringsplan fra 1994. Videre blir det pekt på at denne reguleringsplanen åpner for hytter nærmere strandlinjen enn 75 meter i et hytteområde som ligger nær den aktuelle hyttetomta.

Fylkesmannens vurdering

Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastsatt som et nasjonalt mål at vassdragene skal sikres gjennom en helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser.

I Fylkesmannens tildelingsbrev for 2008 fra overordnete miljøvernmyndigheter står det at Fylkesmannen skal se til at kommunene sikrer miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen gjennom innføring av byggeforbud nærmere innsjøer og vassdrag enn 50-100 meter.

Kommunedelplanen har fastsatt at det ikke er tillatt med denne type tiltak innenfor byggeforbudssonen på 75 meter langs vassdrag. Fylkesmannen viser til at det må foreligge særlige grunner for at det skal kunne gis dispensasjon fra byggeforbudet. Vurderingen av om det fore­ligger særlige grunner må gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal­og ressursdisponeringen. Særlige grunner må vurderes opp mot nasjonale føringer for vassdrags områder og de offentlige hensyn som byggeforbudet i overordnet plan er ment å ivareta.

Administrasjonen i kommunen har ved sin behandling av saken funnet at kravet til særlige grunner for dispensasjon ikke er oppfylt. Fylkesmannen vil peke på at vedtaket om dispensa­sjon fra kommunens faste utvalg for plansaker ikke er begrunnet, og at det vil kunne gi uheldige presedensvirkninger. Vi vil også stille spørsmål ved at det i samme vedtak innvilges en mindre vesentlig endring av reguleringsplanen. Det aktuelle området for flytting av hytta inngår ikke i reguleringsplan og det fremkommer ikke hva den vedtatte endringen innebærer.

Vi forventer at kommunen fører en restriktiv dispensasjonspraksis i vassdragsområdene. En utstrakt bruk av dispensasjoner kan være uheldig ut fra overordnete offentlige hensyn som kommunedelplanen er ment å ivareta.

Ved vurderingen av saken har vi lagt vekt på nasjonale mål for vassdragsforvaltningen og de interessene som ligger til grunn for byggeforbudet i kommunedelplanen. En flytting av eksisterende hytte nærmere vannet vil etter vår oppfatning forsterke graden av privatisering i strandsonen og dermed få negative konsekvenser for allmenne friluftsinteresser. Ut fra landskaps- og rekreasjonsverdier knyttet til vassdraget og strandområdene er det en fordel at hytta ligger mer tilbaketrukket fra vannet enn nabobebyggelsen. I vassdragsområder som allerede er preget av bebyggelse, vil det være spesielt viktig å bevare de få gjenværende grønne arealene.

Det går i dag en skiløype gjennom området, jfr. gamle turkart. Så vidt vi er kjent med har behovet for større inngrep og endringer knyttet til løypa så langt ikke blitt vurdert eller behandlet av kommunen.

Søkeren peker på at det er en særlig grunn for dispensasjon at det i hyttefeltet i vest er tillatt utbygging i 75-metersbeltet. Vi vil vise til at dette er en utbygging i tråd med vedtatt reguleringsplan fra 1994 og bebyggelsesplan fra 1998 der grøntbeltet langs vannet fastsatt til 50 meter. En av de nye hyttene er ved dispensasjon i 2006 tillatt plassert ca 40 meter fra vannet (vannstand i henhold til kartgrunnlaget). Fylkesmannen fikk ikke denne saken til uttalelse, men har blitt kjent med den i forbindelse med foreliggende dispensasjonssøknad. Bakgrunnen for dispensasjonen i 2006 ble angitt å være dårlig samsvar mellom bebyggelsesplan og terreng slik at tomta måtte flyttes. I vedtaket ble det blant annet vist til at allmennhetens ferdsel allerede er sikret ved at det ligger en turvei langs vannet på nedsiden av tomta.

Fylkesmannen kan med dette ikke se at de utbyggingene som søkeren viser til er sammenliknbare med foreliggende sak. Vi vil også presisere at nasjonal politikk for vassdragsområdene har blitt tydeliggjort og innskjerpet de siste par årene.

I denne saken kan vi ikke se at det er fremsatt grunner for dispensasjon som har slik karakter eller tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn som byggeforbud skal ivareta. Vi anser at en dispensasjon vil gi uheldige signaler som kan svekke byggeforbudet og være i strid med overordnete målsettinger tilknyttet strandsonen. Byggepresset på vassdragsnære arealer er generelt stort, og kommunen har gjennom sin dispensasjonspraksis et ansvar for å stoppe en bit-for-bit gjenbygging av disse områdene.

Klage

I medhold av plan- og bygningslovens § 15 påklager Fylkesmannen kommunens vedtak av 2. september 2008, FUP-sak nr. 51/08, om dispensasjon for flytting av hytte på eiendommen gnr. 10 bnr. 55. Det vises til nasjonale føringer for forvaltningen av vassdragsnære områder og faren for uheldig presedens.

Dersom klagen ikke blir tatt til følge, ber vi om at vedtaket og eventuelt nye opplysninger i saken blir oversendt Fylkesmannen for videre ekspedisjon til Fornyings- og administrasjons­departementet. Dette departementet vil oppnevne en settefylkesmann for behandling av klagesaken.

Fylkesmannen krever i henhold til forvaltningslovens § 42 at klagen gis oppsettende virkning på gjennomføring av tiltaket. Vi ber om at eventuelle tiltakshavere og grunneiere blir orientert om dette.”

Vurdering:

Dette er fjerde gang FE. Bragnes dispensasjonssøknad er forelagt kommunens faste utvalg for plansaker til behandling etter plan- og bygningsloven. De første tre gangene etter pbl § 7, og nå etter pbl § 15.

Rådmannens anbefaling har konsekvent vært:

”Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Finn Espen Bragnes’ dispensasjonssøknad datert 01.02.07, med tillegg datert 21.03.07. Søknaden m/tillegg er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden m/tillegg inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering».”

Utvalgets vedtak har vært:

FUP-sak 76/07: ”Saken utsettes i påvente av befaring.”

FUP-sak 85/07: ”Utbygger tar kontakt med grunneier slik at planlagt utbygging blir innarbeidet i grunneiers forslag til reguleringsplan for området.”

FUP-sak 51/08: ”Planutvalget innvilger Finn Espen Bragnes sin dispensasjonssøknad datert 01.02.07, med tillegg datert 21.03.07, med mindre vesentlig endring av reguleringsplanen”.

FE. Bragnes hytte (GNR 10/55) er i område uten gjeldende reguleringsplan. Kommunen har avholdt oppstartsmøte med relevant grunneier (GNR 10/3) hvor tema var oppstart av reguleringsarbeide. Regulering hvor bl.a. FE. Bragnes hytte inngår. Kommunen har ikke mottatt fra grunneieren planmateriale til behandling (pbl § 27-1 nr 2). Utkast til forslag til reguleringskart grunneier la frem i oppstartsmøtet ivaretok ikke FE. Bragnes hytteflytting.

Rådmannen anbefaling har vært, og er, sammenfallende med Fylkesmannens vurdering i FM klage gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger» her over. Rådmannen anbefaler utvalget å ta fylkesmannen i Buskerud klage av 09.10.08 – til følge. Samt at klagen gis oppsettende virkning - fvl. § 42 - på gjennomføring av tiltaket, jf. fylkesmannens krav.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

137/23/0/0

Saksmappe     

2008/416

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 137 Bnr 23 - Klage på kommunens vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av uthus på hytteeiendommen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

63/08

 

Rådmannens anbefaling:

Fylkesmannens klage av 21.10.08 tas ikke til følge.  Flesberg kommune ber derfor om at saken oversendes Fornyings- og administrasjonsdepartementet for endelig behandling.

Vedlegg:

Saksopplysninger:

Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker fattet den 02.09.08. følgende vedtak i sak 50/08:

1.         I medhold av Pbl § 7 gis Gunnar Grette dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser angående bygging i LNF områder og byggeforbudssonen mot vassdrag, for oppføring av uthus/båthus på 22,5 m².

Rådmannen mener at det foreligger særlige grunner ved at det vil være en miljøgevinst at det etableres forsvarlig avløpsrensing fra hytta, samtidig som båt og annet utstyr ikke trens å ligge innpakket i plast høst, vinter og vår.  Rådmannen vil også mene at ettersom kommunen tidligere har innvilget lignende dispensasjoner med samme begrunnelse, vil ikke et positivt vedtak danne presedens for lignende saker.

2.         Vedtaket gis oppsettende virkning frem til Fylkesmannens klageadgang er utprøvd.

I sin uttalelse av 20.06.08 til dispensasjonssøknaden skriver Fylkesmannen følgende:

Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for oppføring av uthus og nedgraving av tank på en fritidseiendom ved Lågen i Svene. Fylkesmannen viser til at tiltaket ikke må redusere viktige landskaps-, natur- og friluftsinteresser knyttet til vassdragsnære arealer. Vi frarår kommunen å gi dispensasjon for uthus i tråd med søknaden og anbefaler at det vurderes alternativer med hensyn til lokalisering og størrelse. Det vises til nasjonale føringer for ivaretakelse av vassdragsområder og faren for uheldig presedens. Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken og vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon for oppføring av uthus. Med hensyn til ned graving av tank, har vi ingen spesielle merknader.”

Fylkesmannen har i brev av 21.10.08 klaget på kommunens vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av uthuset.  Fylkesmannen skriver følgende: (Brevet er gjengitt i sin helhet)

Flesberg kommune har gitt dispensasjon for oppføring av uthus til en hytte ved Lågen i Svene. Uthuset ligger innenfor byggeforbudssonen langs vannet. Fylkesmannen etter­lyser vurderinger av alternativer med hensyn til lokalisering og størrelse. Vi anser at en dispensasjon vil kunne føre til en uheldig presedens for oppføring av større uthus/båthus på fritid seien dommer langs Lågen. Fylkesmannen påklager vedtaket ut fra nasjonale føringer knyttet til forvaltning av vassdragsnære arealer og ber om at vedtaket blir omgjort.


Bakgrunn

Tidligere saksgang

Flesberg kommune oversendte den 5. juni 2008 en søknad om oppføring av uthus/ båthus og nedgraving av glassfibertank på eiendommen gnr. 137 bnr. 23 i Svene.

Fylkesmannen har i brev av 20. juni 2008 frarådet en dispensasjon for oppføring av uthus/ båt­hus og gjorde oppmerksom på at vi ville vurdere å påklage en eventuell dispensasjon. Vi anbefalte kommunen å vurdere alternativer med hensyn til lokalisering og størrelse. Fylkesmannen hadde ingen merknader til søknaden om nedgraving av tett glassfibertank for oppsamling av utslipp fra hytta.

Det faste utvalget for plansaker (FUP) i Flesberg kommune har i vedtak av 2. september 2008, FUP-sak nr. 50/08, gitt dispensasjon for oppføring av båthuset/ uthuset. Vedtaket ble oversendt Fylkesmannen ved brev av 4. oktober 2008, mottatt 7. oktober 2008.

Planstatus

Hytteeiendommen ligger i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommune­planens arealdel. Området ligger innenfor kommuneplanens byggeforbudssone på 75 m langs vassdrag.

Tiltaket

Det omsøkte uthuset/ båthuset er på 22,5 m² og vil ligge ca 25 meter fra elva, i samme avstand som hytta. Uthuset skal romme plass for oppbevaring av båt, ved og annet utstyr som for eksempel hagemøbler.

Fylkesmannens vurdering

Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastsatt som et nasjonalt mål at vassdragene skal sikres gjennom en helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. I Fylkesmannens tildelingsbrev for 2008 fra overordnete miljøvernmyndigheter står det at Fylkesmannen skal se til at kommunene sikrer miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen gjennom innføring av byggeforbud nærmere innsjøer og vassdrag enn 50-100 meter.

Kommuneplanen har fastsatt at det ikke er tillatt med denne type tiltak i det aktuelle området. Fylkesmannen viser til at det må foreligge særlige grunner for at det skal kunne gis dispensasjon fra byggeforbudet. Vurderingen av om det foreligger særlige grunner må gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen. Særlige grunner må vurderes opp mot nasjonale føringer for vassdragsområder og de offentlige hensyn som byggeforbudet i overordnet plan er ment å ivareta.

I kommunens vedtak er det som en særlig grunn vist til at båt og annet utstyr kan ligge i uthuset, og ikke lenger må ligge innpakket i plast i høst, vinter og vår. Det er i vedtaket også vist til at kommunen tidligere har innvilget liknende dispensasjoner med samme begrunnelse slik at et positivt vedtak ikke vil danne presedens.

Vi anser at kommunens begrunnelse er av generell karakter og at en rekke andre hyttebrukere vil kunne vise til tilsvarende grunner ved søknader om dispensasjon. Det fremkommer også av vedtaket at det allerede er skapt en presedens for slike saker, og i saksutredningen er det vist til at kommunen aksepterer bygging av tilbygg/uthus på 15 m² i forbindelse med etablering av vann og avløp.

Slik vi har oppfattet foreliggende sak er ikke uthuset nødvendig for å etablere en miljøvennlig avløpsordning. Vi anser at tiltaket vil kunne skape presedens for oppføring av uthus/ båthus i strandsonen og at dette vil være spesielt uheldig ut fra bygningens størrelse på 22,5 m². Fylkesmannen vil også presisere at nasjonal politikk for vassdragsområdene har blitt tydeliggjort og innskjerpet de siste par årene og at dette er forhold som kommunen må ta hensyn til.

Uthusets plassering nær Lågen og ved siden av hytta i forhold til elva, vil kunne øke graden av privatisering av strandområdene. En dispensasjon vil etter vår oppfatning ikke bygge opp under de offentlige hensyn som byggeforbudet i kommuneplanen skal ivareta, men føre til en uheldig presedens for oppføring av større uthus/ båthus på fritidseiendommer langs Lågen. Det er heller ikke blitt redegjort for eventuelle alternative løsninger med en mindre uthus og en mer tilbaketrukket plassering i forhold til elva.

Byggepresset på vassdragsnære arealer er generelt stort, og kommunen har gjennom dispensa­sjonsbehandlingen et ansvar for å stoppe en bit-for-bit gjenbygging av disse områdene. I denne saken kan vi ikke se at det er fremsatt grunner for dispensasjon som har slik karakter eller tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn som byggeforbudet skal ivareta.

Klage

I medhold av plan- og bygningslovens § 15 påklager Fylkesmannen kommunens vedtak av 2. september 2008, FUP-sak nr. 50/08, om dispensasjon for oppføring av uthus på 22,5 m² på eiendommen gnr. 137 bnr. 23. Det vises til nasjonale føringer for forvaltningen av vassdrags­nære områder og faren for uheldig presedens.

Dersom klagen ikke blir tatt til følge, ber vi om at vedtaket og eventuelt nye opplysninger i saken blir oversendt Fylkesmannen for videre ekspedisjon til Fornyings- og administrasjons­departementet. Dette departementet vil oppnevne en settefylkesmann for behandling av klagesaken.

Vurdering:

I sak 50/08 ble følgende vurdering lagt til grunn for rådmannens anbefaling:

”Hytta ligger skjermet til i ett lite bartreområde, omkranset av Rv. 40 på vestsiden, rasteplass for Rv 40 på nordsiden, Lågen på østsiden, liten bekkedal og jorde på sørsiden.  Avstanden til Lågen er bare 25 m., høydeforskjellen er ikke målt, men antas til å være over 5 m. Fremkommeligheten langs elvebredden begrenses av en veldig bratt elvebakke, som er tett begrodd av krattskog.  Rådmannen vil derfor anta at området er av begrenset interesse for allmennheten og fiskeinteresserte.  Rådmannen vil også anta at flomfaren er minimal pga høydeforskjellen og det faktum at skråningen ned mot Lågen er begrodd, slik at faren for erosjon er liten.

Flesberg kommune har tidligere gitt dispensasjon for oppføring av tilbygg/uthus på 15 m² i forbindelse med etablering av vann- og avløp, da kommunen regner dette som en gevinst for miljøet.  Trolig vil en slik utvidelse også bli tatt med i vedtaksform i kommende kommune/kommunedelsplaner.

Rådmannen vil også mene at det er bedre at båt og annet utstyr på tomten oppbevares i ett pent oppført uthus en innpakket i plast ett annet sted på tomten.

Det finnes ingen opptegninger i kommunen over hvor lenge det har vært hytte på eiendommen.  Total BYA er i dag på 65 m², med omsøkt uthus vil dette bli på  87,5 m².  Noe som rådmannen anser er en begrenset utbygging.

Rådmannen mener derfor at særlige grunner foreligger ved at det vil være en miljøgevinst at det etableres forsvarlig avløpsrensing fra hytta og at båt og annet utstyr ikke trens å ligge innpakket i plast høst, vinter og vår.  Kommunen har også tidligere gitt slike dispensasjoner, det vil derfor ikke danne presedens å gi en slik dispensasjon i denne sak.”

Rådmannen ser ingen grunn til å endre sin vurdering og vil derfor anbefale at fast utvalg for plansaker ikke tar fylkesmannens klage til følge.


 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

117/33/0/0

Saksmappe     

2008/484

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 117 Bnr 33 - Klage på delegert vedtak nr. 190/08.  Vedrørende tomt nr. 8.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

64/08

 

Rådmannens anbefaling:

Saken legges frem uten anbefaling til vedtak.

Vedlegg:

Kartutsnitt av 03.02.04.                                                                                                        Kartutsnitt av 16.09.04.                                                                                                        Kartutsnitt av 14.06.08.                                                                                                        Kartutsnitt av 06.10.08.         

Saksopplysninger:

Odd Grøsli klaget i brev av 14.06.08 på tilsendt nabovarsel på tomt nr. 8, beliggende på Rustandlia boligområde.  Klagen ble stilet og sendt til Friis arkitekter på Rødberg, med kopi til Flesberg kommune.  Grøsli skriver bla følgende:  ”viser til tilsendt nabovarsel med tegninger og situasjonsplan.  Etter gjennomgang av de tilsendte papirer, er det med undring jeg konstaterer at det søkes om oppføring av bolig på tomt 8. (i tidligere plan hadde denne tomt nummer 9.) Denne tomten har vi tidligere to ganger levert innsigelser på.  Våre innsigelser ble blant annet behandlet i utvalg for plansaker den 03.02.04 saksnr. 001/04. med vedtak om at tomtene 9. og 28 bør flyttes eller tas ut av planen.  Det ser for meg ut til at dette vedtaket ikke er tatt til følge i Deres nye plan.  Jeg går ut fra at dette beror på en misforståelse i Deres planforslag da tomt 8 i gammel plan er fjernet, denne tomten er allerede bebygd.  I Deres nye planforslag er da tomt nr. 8 overført til den tomt som tidligere hadde nr. 9.  Dette er slik jeg forstår, ikke i henhold til det vedtak som er gjort i planutvalget, der vedtak var flytting eller fjerning av tomten.  Håper med dette på forståelse for våre innsigelser og regner med at det blir tatt hensyn til i den videre planlegging.”

Saksbehandler ønsker å presisere at det bare er kommuner og overordnede forvaltningsorgan som kan benytte seg av innsigelse, Grøsli sin henvendelse er derfor behandlet som en klage.

Grøsli klaget i sin tid på plassering av tomtene 9 og  28.  Se kopi av kartutsnitt 1.  Fast utvalg for plansaker fattet derfor den 03.02.04, sak 0001/04, vedtak om at nevnte tomter enten måtte flyttes eller tas ut av planen.  Kommunen mottok deretter ett revidert planforslag der tomt 28 var flyttet høyere i terrenget, mens tomterekken like ovenfor veien var forskjøvet slik at det ble ett lite friområde mellom tomt 9 og veien.  På grunnlag av ovennevnte ble planen fremmet på nytt for behandling etter Pbl § 27-2 Nr. 1.  Kommunestyret fattet den 16.09.04 følgende vedtak i sak 0054/04:

1.         Med hjemmel i Pbl § 27-2 nr. 1 vedtar Flesberg kommunestyre reguleringsplan for            Rustandlia med plankart påført revisjonsdato 22.05.03 og tegnedato 01.09.04, samt             reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse sist revidert 27.08.04.

2.         Statens vegvesen sin innsigelse av 25.09.03 må være frafalt før det kan gis tillatelse      til oppstart av arbeider i reguleringsplanområdet.

3.         Det tillates ikke å bebygge flere en 10 tomter før kryss til rv. 40 må omarbeides i hht             godkjent reguleringsplan med tegningsdato 01.09.2004.

4.         Tomt 46 må omreguleres til felles lekeareal.

5.         Det må anlegges gangvei langs hovedveien rundt feltet og alle veger må være               asfaltert før en eventuell kommunal overtakelse.

Kommunestyrets krav til omregulering av tomt 46 og innregulering av gangvei langs hovedveien ble ikke fulgt opp av regulant.  Ettersom planen ikke kunne praktiseres før dette ble gjort, ble den heller ikke sendt til kunngjøring av kommunen. 

Den 08.05.08 mottar kommunen så ett brev fra ar plan & landskap der det står følgende:

”Mindre vesentlig endring av Reguleringsplan for Rustandlia boligområde - innlegging av fortau og formålsendring av tomt nr 46 til felles lekeareal, samt endring av reguleringsbestemmelsene mht takvinkel og høyde.

Plankart
Vedlagt følger endret plangrunnlag for Rustandlia boligområde. Planen er utarbeidet av Anleggsplan v/Odd Eldar Tveiten. Det er i etterkant vedtatt at det skal legges inn gangadkomst/ fortau i planen, samt at tomt nr 46 tas ut og legges som felles lekeareal. Undertegnede har på oppdrag fra grunneier bidratt med vurdering av et forslag til denne endringen, jfr. vedlagte endrede planforslag.

Det er lagt inn gangadkomst/ fortau langs med hovedadkomstvegen inn til og med tomt nr 5, samt til tomtene 31/ 45. Det er vurdert som ikke nødvendig å legge gangadkomst/ fortau til alle boligene.

I forbindelse med innlegging av fortau var det behov for mindre justeringer av vegene inn i området. Hovedvegen (Rustandbakkene) fra krysset med riksveg og opp til ny adkomstveg til tomtefeltet er trukket på det meste ca 2,5 m innover i terrenget for å unngå behov for mur ut mot riksvegen. Dette medførte behov for en økning av radien på krysset ved tomtene 4 og 5 for å sikre god tilgjengelighet for lastebil. Gangadkomsten/ fortau er ellers lagt på en side av planlagt veg, og stikkprøver på snitt tilsier at dette ikke medfører større skjæringer eller fyllinger tilknyttet vegen. Veglinjene forøvrig er kun justert med inntil 0,5 m.

Hoveddelen av tomtene i området er så store at inngrepet ikke reduserer kvaliteten nevneverdig. For tomt nr 16 og tomt nr 21 vil imidlertid byggbarheten reduseres. Her foreslås det en mindre justering av tomtegrensene nordover slik at tomtene 15 og 16 blir noenlunde like store, og tomt 21 tillegges noe areal på bekostning av nr 22 som i utgangspunktet er vesentlig større.

Endring av reguleringsbestemmelser
Utbygger i området ved Byggmester Dokken og arkitekt Nils Friis har kommet med innspill i forbindelse med reguleringsbestemmelsene for området. Dette er bakgrunnen for at disse foreslås endret.

Endringene omfatter:

·         Krav til utforming av tak som endres til skråtak med takvinkel mellom 20 og 33 grader.

·         Krav til gesims og mønehøyde på henholdsvis 6 og 9 m over gjennomsnittlig terreng, med åpning for gesims på 6 og 9 ved bruk av pulttak.

·         Delvis omstrukturering og oppdatering til dagens standard for bestemmelser

Vi håper saken snarest mulig kan tas opp til behandling. Ved behov for ytterligere opplysninger eller materiale, ta kontakt med undertegnede.”

 Fastutvalg for plansaker fatter så den 03.06.08 følgende vedtak i sak 30/08:

Med hjemmel i pbl § 28-1 nr. 2 vedtar kommunens faste utvalg for plansaker mindre vesentlig endring av reguleringsplanen for Rustandlia boligområde Gnr 117/7,8 og 119/1, jf ar plan &landskap skriv datert 08.05.08.

 

De krav som kommunestyret satte i sak 54/04 er nå oppfylte, og planen kan derfor  praktiseres og kunngjøres. Endelige vedtak i plansaker kan i henhold til pbl §§ 27-3 og 15, jf. forvaltningslovens kap. VI, påklages til departementet. Eventuelle klager skal fremsettes skriftlig og sendes innen 3 uker fra d.d.

Ovenforstående er viktig når man skal vurdere om Grøslie har rettslig klageadgang i saken.

Det skal også påpekes at etter kommunestyretsvedtak i sak 54/04 har Flesberg kommune mottatt reguleringsplankart der tomtene tidligere tomt 9 har blitt nr. 8, mens tomt nr 9 har vært fjernet i fra kartet..  Endelig oppretting av dette ble først mottatt den 06.10.08.

Etter Grøslie sitt brev av 14.06.08 ble det fattet følgende delegasjonsvedtak i sak 190/08:
Varslet gjenboer, hjemmelhaver Gnr 117/6 Odd Grøslis, innsigelse (protest), datert 14.06.08 – tas ikke til følge.  Begrunnelsen for ikke å ta innsigelsen (protesten) til følge er at den ikke er forankret i avvik fra gjeldende reguleringsplan.

Grøslie klager i brev av 05.07.08 på vedtaket og skriver bla: ”Viser til mottatt brev av 25.06.08, der min klage ikke ble tatt til følge.  Med henvisning til at boligtomt nr. 8 ikke inngår i gjeldende reguleringsplan.  Dette er direkte feil da reguleringsplanen som det her henvises til ble godkjent under den forutsetning at tomt nr. 8 og 28 ble flyttet, eller tatt ut av planen.  Viser til tidligere tilsendt dokumentasjon.  Så jeg vil med dette be om at Flesberg Kommune endrer dette vedtaket slik at den ønskede utbygging blir utført i henhold til de vedtak som tidligere er gjort av kommunestyret.”

Vurdering:

Det kan i ettertid se ut til at delegasjonsvedtak nr. 190/08 er fattet på noe sviktende grunnlag, bla ved at det på vedtakstidspunkt kunne se ut som om tomt nr. 9 var tatt helt ut av planen. 

Alle momenter i saken er nå grundig gjennomgått og rådmannens konklusjon er at Grøslie var klageberettiget på det tidspunkt, som klagen ble sendt inn.  Rådmannen ønsker derfor å overlate til fast utvalg for plansaker å foreta vurderingen om den forskyvingen som er foretatt av tomt nr. 9 ivaretar Grøslie sine interesser i tilstrekkelig grad.

Rådmannen ønsker også å gjøre oppmerksom på at Grøslie kan benytte sin rett til å påklage vedtaket etter at planen er kunngjort.

Saken legges frem til behandling uten innstilling, men dersom vedtaket går i grunneier sin favør må det fattes vedtak om oppsettende virkning til klageadgangen er utprøvd.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplan for Flesberg 2009 - 2025.

Videre prosess for planarbeid vedrørende Lampeland tettsted

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

65/08

formannskapet

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å lage en egen kommunedelplan for Lampeland.

Saksopplysninger og vurdering:

 

I løpet av arbeidet med rulleringen av kommuneplanen og spesielt i arbeidet med nærings­arealer, har det kommet flere tilbakemeldinger om behov for økt fokus på tettstedene, særlig i forhold til Lampeland. Dette har vært vektlagt som innspill fra flere næringsaktører underveis i prosessen.

De siste 10 årene har det skjedd flere viktige arealendringer på Lampeland, med blant annet byggingen av Flesbergtunet bo- og servicesenter og klargjøring av nytt tomteområde bak kommunehuset. Lampeland har med dette en tomtereserve for lang tid framover (ca 15 år) og har også gjort prinsipielle avklaringer i forhold til arealbehov knyttet til eldreomsorgen.

Utfordringene for Lampeland framover vil først og fremst være knyttet til utviklingen av Lampeland som tettsted og muligheten til å utvikle og styrke næring og handel i sentrum. Har dagens virksomheter mulighet til utvidelse? Er parkeringsløsningene i sentrum tilstrekkelige og godt løst? Hvordan stimulere til nye etableringer som kan styrke tettstedet?

Kommunen har nylig gjort et prinsippvedtak om skolestrukturen i kommunen som legger nye føringer for videre arealbruk på Lampeland. Vedtaket konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta. En slik endring vil ha betydning for tettstedet, og det bør ses nærmere på hvordan det påvirker stedet, eventuelt med andre arealimplikasjoner.

I forhold til nåværende prosess med rullering av kommuneplanens arealdel vil det være lite tid og ressurser til å gjøre grundige vurderinger for Lampeland spesielt, og det anbefales derfor å lage en egen kommunedelplan for Lampeland. Det vil ofte være behov for å trekke ut delområder i en egen prosess for å se mer detaljert på behov og muligheter enn det man får til i en overordnet plan for hele kommunen. Gjennom en kommuneplanprosess for Lampeland vil man kunne gå mer detaljert inn i muligheter og utfordringer tettstedet har, og også sikre en bredere medvirkningsprosess. En slik prosess kan i seg selv være viktig for å skape en diskusjon og bevissthet omkring hva man vil med tettstedet og hva som er de viktigste kvalitetene og mulighetene man skal bygge videre på. Flesberg kommune har en god tomtereserve og har tilrettelagt for tilflytting. Kommunen har også mange tilreisende gjester til hytter og hotell som har Lampeland som nærmeste tettsted når de er på besøk i kommunen. Både for fastboende og tilreisende har Lampeland og tilbudene her betydning.

Hvis man ikke velger å utarbeide en kommunedelplan for Lampeland, anbefales det at plankartet for Lampeland i rulleringen av kommuneplanens arealdel gjøres grovmasket med intensjoner for videre utvikling beskrevet i bestemmelsene. Kommuneplanens arealdel bør ikke fastsette detaljer for arealbruken i tettstedet uten at det har vært gjort grundigere vurderinger som gir tilstekkelig beslutningsunderlag for en slik detaljering.

Konklusjon:

I forhold til nåværende prosess med rullering av kommuneplanens arealdel vil det være lite tid og ressurser til å gjøre grundige vurderinger for Lampeland spesielt, og rådmannen anbefaler derfor å lage en egen kommunedelplan for Lampeland.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

12.11.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell 2004-2025

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

66/08

formannskapet

 

 

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med plankart datert 28. november 2007. Planbestemmelsens § 3.2 endres i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det gjøres også noen små endringer i § 3.4. Se saksopplysninger og forslag til endelige bestemmelser.
  2. Rådmannen gis fullmakt til å bearbeide og korrigere kart og bestemmelser i samsvar med dette og kommunestyrets behandling.

Vedlegg:

1.      Plankart datert 28. november 2007

2.      Planbestemmelser med justerte bestemmelser

3.      Formannskapssak 30/08: Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

4.      Høringsuttalelser innkommet under offentlig ettersyn

5.      Fylkesmannens uttalelse til kompromissforslag

Saksopplysninger og vurderinger:

Flesberg kommune har gjennomført et omfattende kommunedelplanarbeid for Blefjell, fra oppstart i mai 2003 til kommunestyrets sluttvedtak i juni 2005. Planen ble da vedtatt av kommunestyret uten at innsigelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud var løst.

Etter dette avgjorde Miljøverndepartementet innsigelsen i juli 2006.

Flesberg kommune har fra da av kunnet praktisere planen på store deler av fjellet, men det gjensto fortsatt noen endelige avklaringer med Fylkesmannens miljøvernavdeling på to av innsigelsespunktene. Dette gjaldt omfang av spredt utbygging på den nordre delen av Blefjell ved Kyrkjevatn/Hånevatn og endelige bestemmelser knyttet til seterbebyggelsen i LNF sone 2.

Før endelig avslutning av planen måtte derfor følgende avklares:

·         Bestemmelser i § 3.2. LNF sone 2 – Setervoller.

·         Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.

Kommunen ønsket å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som ble anbefalt på bakgrunn av departementets avgjørelse og prosessen etterpå. I denne prosessen har kommunen avholdt møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling og hatt samtaler med Miljøverndepartementet.

 

Formannskapet vedtok i sitt møte 19. juni 2008 å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell til ny høring (f. sak 30/08). Høringsdokumentene har bestått av plankart, planbestemmelser og referat fra politisk behandling. Høringsfristen ble satt til 20. september 2008.

Høringen har vært bekjentgjort og gjennomført på følgende måte:

  • Annonse i Laagendalsposten og på hjemmesidene.
  • Brev til offentlige instanser (lokalt, fylkesnivå, nabokommuner med mer), berørte lag og organisasjoner, hytteforeninger og berørte grunneiere.

·         Plandokumentene har i høringsperioden vært tilgjengelig på internett og til gjennomsyn på kommunehuset.

Kommunen har mottatt 9 uttalelser.

1.         Fylkesmannen i Buskerud:

Miljøvernavdelingen:

Aksepterer det reviderte forslaget til spredt hyttebygging på Nordre Ble. Mener at antallet nye hytter nå er betraktelig redusert og at hensynet til overordnet grøntstruktur er bedre ivaretatt. Fremmer innsigelse til bestemmelsen om spredt ervervsbebyggelse på setervoller. Kommer med noen planfaglige råd.

Hovedmomenter:

Rådmannens vurdering:

Innsigelse til ny bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse på setervoller.

Mener det må være mer entydig at begrensingen på inntil 15 senger er det totale antallet for hver av de ni seterområdene som er avmerket som LNF-sone 2 på plankartet. Begrepet gjenreisning av eldre bygninger er heller ikke entydig. Det forutsettes at gjenreisning kun skal skje der det fortsatt er eksisterende hustufter i terrenget. Krever at regionale myndigheter får oversendt detaljplan til uttalelse.

Rådmannen tar innsigelsen til etterretning og mener det må være mulig å tydeliggjøre bestemmelsen noe. Rådmannen utarbeider forslag til ny bestemmelse, se nedenfor.

 

Forslaget om å redusere antallet nye hytter og å redusere LNF-områdene for ny spredt hyttebebyggelse er i henhold til Miljøverndepartementets avgjørelse og ivaretar hensynet til nasjonale og regionale miljøverdier. Anbefaler at også landskapsinteresser blir nevnt som lokaliseringskriterium og at det fastsettes mer konkrete avstandskriterier.

I lokaliseringskriteriene i § 3.4 står det allerede at det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Rådmannen har likevel lagt inn landskapshensyn som et lokaliseringskriterium og supplert med at ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter.

Øvrige endringer i planbestemmelsene:

Anbefaler at det gjøres endringer i planbestemmelsen slik at utvidelser av eksisterende hytter langs vassdragene må behandles som dispensasjonssaker, alternativt at det kun tillates mindre tilbygg i forbindelse med etablering av godkjente vann- og avløpsanlegg.

Rådmannen er enig i dette. Kommunen har imidlertid vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

 

Dialog etter innsigelsen fra miljøvernavdelingen:

Rådmannen sendte forslag til ny bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse på setervoller, § 3.2, i e-post til miljøvernavdelingen datert 16. oktober 2008.

Forslag:

 Kursiv = forslag til endringer

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

 

I brev av 3. november 2008 skriver miljøvernavdelingen at innsigelsen kan trekkes under forutsetning av at planbestemmelsen vedtas slik rådmannen har foreslått 16. oktober 2008. Fylkesmannen viser til at formuleringen av bestemmelsen må forstås slik at det kun åpnes for gjenreisning av eldre bygninger på steder der det fortsatt er eksisterende hustufter i terrenget. Fylkesmannen er også opptatt av at eksisterende sengeplasser på de ulike vollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Dette er særskilt presisert for Gunnulfsbu, og Fylkesmannen ber kommunen vurdere å presisere dette, slik at det kommer tydelig fram at dette også må gjelde for de øvrige setervollene.

 

Rådmannens vurdering:

Gunnulfsbu er i en særstilling i forhold til de andre setrene på fjellet på grunn av de mange grunneierne som har hatt setervirksomhet og bygninger der. Når det nå er knyttet plankrav til all byggeaktivitet på alle setrene, har man et godt verktøy for å kvalitetssikre at planene er i tråd med både fylkesdelplanen for Blefjell og kommunedelplanens bestemmelser. Rådmannen ser ikke behov for ytterligere presiseringer til denne bestemmelsen nå.

2.         NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat):

Hovedmomenter:

Mener det er positivt at kommunen ønsker å endre byggegrensen til vassdrag fra 75 til 100 meter for nye etableringer. Ber kommunen supplere bestemmelsene i §§ 2.3 og 3.3 med at forholdet til flom og vassdragsrelatert fare også skal være ivaretatt.

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Rådmannens forslag til nye bestemmelser ble imidlertid ikke vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet har vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

3.         Villreinnenmda for Blefjell

Nemnda er betenkte til utviklingen i området mht. fortetting og økt ferdsel i sensitive korridorer og områder for villrein.

 

Rådmannens vurdering:

Foreliggende forslag er et kompromissforslag som er utarbeidet på bakgrunn av avveininger mellom natur/friluftshensyn og næringsutvikling.

 

4.         Finn Bragnes

Mener at rådmannens forslag om å begrense utvidelsesmulighetene for eksisterende hytter i 50-metersbeltet til vann og vassdrag er urimelig og medfører forskjellsbehandling.  

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Rådmannens forslag til disse restriksjonene i 50-metersbeltet til vann og vassdrag ble ikke vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet har vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

5.         Ruth Ørstein

Som grunneier har hun ingen kommentarer til de to endringene i planen. Gjør oppmerksom på at hun vil søke om å framføre traktorvei på eiendommen Juveli i Klengestøl – Tinnhovdområdet for å kunne ta ut tømmer.

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

6.         Kongsberg kommune

Konstaterer at arealene ikke vil berøre aktiviteten i tilgrensende arealer i Kongsberg kommune.

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

7.         Bergvesenet

Har ingen kommentarer til planendringene.

 

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

8.         Flesberg, Svene og Lyngdal Skogeierlag, Flesberg Bondelag

Foreslår å øke hyttestørrelsen til 130 m2 BYA og at byggegrensen mot vann og vassdrag opprettholdes på 75 meter. De mener videre at arealene øverst mot fjellet bør kunne utnyttes bedre. Skoggrensa kryper oppover og hytteeiere etterspør tomter som ligger nærmere skiløypene. Det anbefales at Blestølen områdesenter utvides. Det er stort og økende behov for aktivitetstilbud. For å tilgodese grunneierne på Nordre Ble, bør kommunen være positiv til utvikling og økt utnyttelse også i disse områdene.

 

I innspillet et det også vedlagt kart over Blestølen-området med forslag til utvidelser, samt et notat om reinens arealbruk på Blefjell i nyere tid.

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Da formannskapet i sitt møte 19. juni 2008 vedtok å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell til ny høring, ble det samtidig bestemt at man ikke skulle ta hele planområdet og alle bestemmelsene opp til ny vurdering. Det var viktig å komme i mål med de to resterende innsigelsespunktene knyttet til seterbebyggelsen og omfang og lokalisering av ny spredt hyttebebyggelse i nord. Eventuelle justeringer av plankart og bestemmer utover dette må tas ved rulleringen av arealdelen i sin helhet.

 

9.         Roar

Mener de nordlige områdene i planen må regnes som et av de få områdene i den lavalpine sone som ikke er bebygd av hytter. Mer bebyggelse her vil kunne være til hinder for de dyreartene som er avhengige av denne sonen, bl.a. elg og rein.

 

Rådmannens vurdering:

Foreliggende forslag er et kompromissforslag som er utarbeidet på bakgrunn av avveininger mellom natur/friluftshensyn og næringsutvikling.

 

 

Konklusjon:

Rådmannen anbefaler at kommunedelplanen for Blefjell vedtas med plankart datert 28. november 2007 og med bestemmelser i henhold til høringsutkastet datert 19. juni 2008, men med noen endringer i §§ 3.2 og 3.4 (endringer i kursiv).

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

§ 3.4    LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. §20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH1:     Gnr/bnr 142/2:   4 tomter

            Gnr/bnr 144/2:   3 tomter

            Gnr/bnr 145/1:   15 tomter

            Gnr/bnr 146/1:   1 tomt

SH2:     Gnr/bnr 10/1:    1 tomt

SH3:     Utgått i henhold til brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juli 2006

SH4:     Gnr/bnr 5/1:      5 tomter

 

SH5:     Gnr./bnr 138/7: 3 tomter

 

SH6:     Gnr/bnr 6/4       4 tomter

Gnr/bnr 7/1       3 tomter

SH7:     Gnr/bnr 4/1:      2 tomter

SH8:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

SH9:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

            Gnr/bnr 6/1:      2 tomter

SH10:   Gnr/bnr 2/1:      10 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

I tillegg tillates utbygging etter tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i området (gjelder eiendommene 6/4 og 5/29,30).

 


Vedtatt av Flesberg kommunestyre 27.06.05

Revidert 28.06.05/20.09.05

Nytt forslag datert 12. november 2008

                                                                                             

kommunedelplan blefjell 2004-2025
utfyllende bestemmelser til arealdelen

Bestemmelser til planen gitt med hjemmel i § 20-4.

Rettslig bindende bestemmelser er vist i ramme.

§ 1       FELLES BESTEMMELSER

 

§ 1.1    Lokalisering av bebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Kommunedelplanen gir følgende hovedføringer for lokalisering av bebyggelse:

-          Områdesentre med flere funksjoner

-          Områder for fritidsbebyggelse der videre utbygging skal tilpasses dagens utbyggingsmønster og naturforhold

-          Områder for spredt naturtilpasset fritidsbebyggelse.

Plandokumentet beskriver utviklingsmulighetene i de enkelte områdene nærmere.

Bebyggelsen skal følge hovedføringer som er lagt i kommunedelplanen for de enkelte delområdene, tilpasses eksisterende utbyggingssituasjon og gi en god funksjonell løsning i forhold til atkomstveier, stier og skiløyper.

§ 1.2    Bygningers utforming og terrengbehandling (jf. Pbl. § 20-4, b)

All ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk sett god utforming, tilpasset tradisjon og/eller eksisterende bebyggelse mht. material- og fargebruk, stilutrykk, vindussetting, byggehøyder med mer, samt tilpasses det landskap den inngår i.

Terrenginngrep for veier, vann- og avløpsanlegg og andre tiltak skal utformes på en skånsom måte. Veiskjæringer skal så langt som mulig unngås. Atkomstveier skal reguleres med en maksimal bredde på 3 meter fra veiskulder til veiskulder.

Utbyggingsområdenes naturlige vegetasjon skal så langt mulig bevares.

Andre forhold som av hensyn til landskap og terreng skal ivaretas:

·         Bygningene bør ha hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene.

·         Elektrisitetsforsyning bør føres fram i jordkabler.

·         Skjøtselstiltak med sikte på å opprettholde dagens vegetasjonsbilde bør skje i samråd mellom grunneiere og hytteeiere.

§ 1.3    Bebyggelsens størrelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. BYA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-           maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-           grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-           maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-           uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-           lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

§ 1.4    Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl. § 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 75-meters beltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

Eksisterende hytter i byggeområder og i LNF Sone 3 og 4 kan utvides i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3 forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med landskapshensyn, og natur- og friluftsinteresser.

§ 1.5    Kulturvernhensyn

Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Lov om kulturminner §§ 9 og 22.

Det er ønskelig å ta vare på alle eksisterende setervoller i planområdet. Setervoller i fjellet har egne bestemmelser om dette (§ 3.2). Kulturlandskap og bygninger på setervoller ellers i planområdet bør også vedlikeholdes. Setervoller som inngår i reguleringsplaner, skal reguleres til dette formålet.

§ 1.6    Risiko og sårbarhet

Ved regulering skal forslagstiller vurdere om området kan være utsatt for ras, skred og/eller flom. Nødvendige hensyn og tiltak skal inngå i reguleringsplanen.

§ 1.7    Trafikksikkerhet

Ved regulering skal trafikksikkerhet for skiløpere, syklende og gående ivaretas.

§ 2       BYGGEOMRÅDER

§ 2.1    Plankrav (jf. Pbl. § 20-4, a)

I områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 93 a), h), i) og j) før området inngår i godkjent reguleringsplan.

Unntatt fra plankravet er:

a)         Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder uten reguleringsplan, forutsatt at det skjer i samsvar med kommuneplanens øvrige bestemmelser.

b)         Etablering av
- atkomstveier vist i kommunedelplanen,
- stikkveier (inntil 40 m lengde) fra regulert vei, fra eksisterende byggegodkjent vei eller fra hovedveisystemet til      enkelthytter, samt
- mindre parkeringsplasser (2-3 plasser).
Det forutsettes at dette ikke medfører konflikt med naboer, nærings- og miljøinteresser og gjennomføres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

c)         Utbygging på enkelttomter som er godkjent i eldre disposisjonsplaner, forutsatt at planen har maksimalt 3 ledige tomter. Ved flere tomter kreves reguleringsplan. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen.

d)         Enkelttomter innenfor byggeområder som er kjøpt eller festet med sikte på bygging, men hittil ikke realisert. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser.

Kommunen vil legge vekt på samordning med naboeiendommer når det tas stilling til behovet for regulering jf § 30 i plan- og bygningsloven.

§ 2.2    Fortetting (jf. Pbl. § 20-4, b)

Ved fortetting med ny bebyggelse skal det tas vesentlig hensyn til eksisterende utbyggingsstruktur, landskap, vassdrag og terreng.  Tetthet skal tilpasses om landskap og eksisterende utbyggingsstruktur er egnet for mer feltmessig fortetting eller forsiktig innfylling av enkeltbygg.

Det forutsettes tett dialog med etablerte hytteeiere i området. I reguleringsplanens beskrivelse skal det redegjøres for hvordan fortettingen er tilpasset andre hensyn, samt hvordan dialog med berørte parter er gjennomført.

§ 2.3    Grøntstruktur (jf. Pbl. § 20-4, b)

I områder avsatt til byggeområder for hytter skal det innreguleres grønne strukturer. Grøntstrukturen skal omfatte:

-           Gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, vilt og bevaring av naturlandskapet.

-           Myrområder, koller og andre naturområder som er visuelt utsatt eller utgjør viktige elementer i naturlandskapet.

-           75 meters beltet langs vann og vassdrag skal være grøntområde tilgjengelig for allmennheten.

Grøntstrukturer skal kartlegges før nye utbyggingstiltak planlegges. Kartleggingen skal omfatte både selve reguleringsområdet og naturlig tilgrensende områder for å gi oversikt over sammenhengende grønne strukturer. Bl.a. myrdrag, sammenhengende kantsoner og koller er viktige elementer. Det skal i reguleringsplanens beskrivelse redegjøres for hvordan grøntstrukturen er ivaretatt.

§ 2.4    Vann og avløp, rekkefølgebestemmelse for felles vannforsyning (jf. Pbl. §20-4, b)

Vannforsyning og avløp skal etableres i henhold til lokal forskrift (vedtatt 13.06.02). Det skal kreves serviceavtale for alle anlegg med utslippstillatelse.

Valg av løsning for vannforsyning og avløp skal tilpasses resipientforholdene. Valg av løsning for vann og avløp skal avklares når utbyggingsområder reguleres.

I områder som ligger innenfor sone for felles vannforsyning tillates ikke innlegging av vann eller godkjenning av nye enkeltutslipp fra enkelthytter før behovet for felles vannforsyning er avklart og/eller det er etablert felles vannforsyning godkjent etter drikkevannsforskriften.

Berørte grunneiere og næringsdrivende, innenfor de enkelte soner for felles vannforsyning, må gjennomføre disse vurderingene i løpet av et år etter kommunedelplanens sluttbehandling.

Berørte grunneiere og næringsdrivende, innenfor de enkelte soner for felles vannforsyning, må gjennomføre disse vurderingene i løpet av et år etter kommunedelplanens sluttbehandling.

§ 2.5    Områdesentre (jf. Pbl. § 20-4, b)

Områdesentrene er områder med flere funksjoner. Det tillates her oppføring av bygg- og anlegg for service, camping, private hytter, utleieenheter, trafikkarealer og aktivitetsområder. Områdesentrene skal planlegges slik at allmennheten sikres gode utfartskorridorer og at eksisterende korridorer ikke innsnevres eller blokkeres av bebyggelse.

Det er ikke tillatt å etablere nye caravanplasser (med caravanplasser menes både områder og oppstillingsplasser). Eksisterende caravanplasser kan flyttes og relokaliseres for å gi området en bedre funksjon og estetisk tilpasning.

Som ledd i videre planlegging og utvikling av områdesentrene, skal det utarbeides forskrifter for den enkelte caravanplass. Disse skal godkjennes av kommunen.

§ 3       LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER

I alle LNF-områder er bygg og anlegg som er nødvendig for landbrukets drift tillatt. Kun veier for landbruksformål er tillatt. Tiltakene forutsettes å skje etter de rammer landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven gir.

§ 3.1    LNF Sone 1: (jf. Pbl. § 20-4, c)

I LNF-områder, som ikke inngår i LNF-områder der friluftsliv og naturvern skal være dominerende, kan det som ledd i gårdstilknyttet næringsutvikling tillates inntil 10 enkle husvære på inntil maks. BYA = 50 m² for utleie ved jakt. Nærmere lokalisering avgjøres ved søknadsbehandling. Husværene forutsettes etablert nær eksisterende veg og de skal ikke være i konflikt med natur- og friluftsinteresser. For øvrig gjelder kommunedelplanens bestemmelser.

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som en setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

§ 3.3    LNF Sone 3: Områder med egne bestemmelser for utvidelse og påbygg av eksisterende bebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, c)

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3. Det tillates ikke nye hytter.

I byggesøknad om utvidelse skal det foreligge en illustrasjon/redegjørelse for de forholdene som er beskrevet i planbestemmelsene.

§ 3.4    LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. §20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH1:     Gnr/bnr 142/2:   4 tomter

            Gnr/bnr 144/2:   3 tomter

            Gnr/bnr 145/1:   15 tomter

            Gnr/bnr 146/1:   1 tomt

SH2:     Gnr/bnr 10/1:    1 tomt

SH3:     Utgått i henhold til brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juli 2006

SH4:     Gnr/bnr 5/1:      5 tomter

 

SH5:     Gnr./bnr 138/7: 3 tomter

 

SH6:     Gnr/bnr 6/4       4 tomter

Gnr/bnr 7/1       3 tomter

SH7:     Gnr/bnr 4/1:      2 tomter

SH8:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

SH9:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

            Gnr/bnr 6/1:      2 tomter

SH10:   Gnr/bnr 2/1:      10 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

I tillegg tillates utbygging etter tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i området (gjelder eiendommene 6/4 og 5/29,30).

§ 3.5    Motorisert ferdsel i LNF-områdene

Generelt gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark. I tillegg gjelder følgende retningslinjer:

  • Motorisert ferdsel knyttet til oppkjøring/preparering av skiløyper merket på plankartet er tillatt for løypeansvarlige uten særskilte dispensasjoner.

·         Innenfor LNF-sone naturvern skal det ikke gis dispensasjoner fra lov om motorferdsel i utmark. Unntatt fra dette er at det etter spesifisert søknad kan tillates en tur per år for tilsyn/vedlikehold av husvære i fjellet.

·         Nødvendig kjøring som ledd i forvaltning av villreinstammen, drift av turistforeningens hytter og redningstjenestens arbeid er tillatt i medhold av ”nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark” § 3. Nødvendig kjøring i øvelses- og utdanningsvirksomhet forutsettes å skje i henhold til organisasjonens øvelsesprogram.

4.         OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING.

4.1       Plankrav (jf. Pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav a).

I område avsatt til råstoffutvinning kan ny, eller utvidelse av eksisterende drift, ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Som del av reguleringsplanen skal landskapsmessige og andre relevante miljøkonsekvenser utredes og vurderes. Reguleringsplanen skal ivareta andre brukerinteresser i og nær uttaksområdet. Tilstrekkelig randsone mot vassdrag forutsettes sikret ved regulering.

Unntatt fra plankravet er pågående uttak på eiendom 17/7 i Ådalen som kan gjennomføres og avsluttes i henhold til delegasjonsvedtak 114/04.

5.         STIER OG LØYPER

Sti- og løypetraseene vist på plankartet er retningsgivende, mindre korrigeringer kan foretas når dette ikke kommer i konflikt med andre hensyn. Endring av trasé for nedre stamløype gjennom byggeområdene må eventuelt skje gjennom regulering.

Enkel sykkelsti kan etableres i nedre stamløype.

Sti med høy tilretteleggingsgrad kan opparbeides med påfyll av noe drenerende masse. All tilrettelegging av stier og løype- og sykkeltraseer forutsettes å skje med landskapsmessig og terrengmessig god behandling. Ved tilrettelegging i kulturlandskapsområder og/eller åpne områder skal det vises særlig varsomhet.

Ved regulering av nye atkomstveier skal kryssing av skiløyper så langt mulig unngås. Der kryssing er nødvendig, skal sikkerhet for skiløpere tillegges stor vekt.

6.         ANDRE PLANER

6.1       Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som skal gjelde (§ 20-6, 3 ledd)

Nedenstående reguleringsplaner skal fortsatt gjelde, og gjelder foran kommunedelplanen. Bestemmelsene i kommunedelplanen skal gjelde når reguleringsplanene ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold.

Gnr/bnr:

Planområde:

Vedtatt:

Plantype:*

5/29, 5/30

Belbakken

1998

B

6/4

Søndre Juveli

2003

R

7/2

Haukeli

2007

R

7/3

Hølsetra

1986

R

7/5

Brekke

2003

R

9/3, 10/3

Fagerfjell turistsenter

1994

R

9/30, 10,35

Fagerfjell

1998

B

11/4

Væråssetra hyttegrend

1995

R

11/4

Væråssetra hyttegrend

1995

B

12/1

Gvelven feriegrend

1998

R + B

12/2

Sjuvasslia Feriesenter

1985

R

13/3

Sjuvasslia-Beinsvann

1987

R

14/3

Nordre Underberget

2003

R

15/1

Bjøråsen-caravan

1986

R

16/1, 16/2, 16/3, 17/1,2, 17/3,7

Huslende m.fl.

2003

R

17/4 og 17/6

Vestre og Nordre Åsland

2003

R

138/47

Sølvseter, Strand seterskog

2007

R

141/1

Nipeto

2003

R

140/1, 140/2, 140/7, 140/9, 141/1, 142/2

Nipeto-Gampeflå

2008

R

144/2, 146/3-4

Blestølen turistsenter/Østre Garaas

1993

R

* R - reguleringsplan, B – bebyggelsesplan

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1114

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

GNR 7/2 Mindre vesentlig endring av reguleringsplan, pbl § 28-1 nr 2

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

67/08

 

Rådmannens anbefaling:

Med hjemmel i pbl § 28-1 nr 2 vedtar kommunens faste utvalg for plansaker mindre vesentlig endring av reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Haukeli del av GNR 7/2, jf grunneier Hans Endre Fossans søknad datert 30.10.08.

Det forutsettes at:

  • Samtlige berørte rettighetshavere er varslet om planendringen, og at disse ikke protesterer.
  • Grunneier, innen rimelig tid fra utvalgets vedtak, sørger for standard leveranse hit av revidert planmateriale, revidert i hht. vedtaket.

Vedlegg:

-          Utsnitt av reguleringskartet med Fossans endringsforslag

-          Oversiktskart

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Haukeli del av GNR 7/2 i møte den 20.09.07, K-sak 39/07. Reguleringsplanen er fortetting av grunneier Fossans hyttefelt ved Blåberg på nordre Ble. Fra Fossan er mottatt følgende søknad, datert 30.10.08:

”Søknad om Mindre vesentlig endring av Reguleringsplan for Haukeli, GNR 7/2

I forbindelse med planlegging av vei fra Krakmyraveien til hytter i området har jeg hatt befaring med flere entreprenører. Det har kommet frem innspill som det er nødvendig å ta hensyn til. På vedlagt kart er endringene tegnet inn med røde streker og nummerert i hht. denne søknad. Når endringene er vedtatt vil landskapsarkitekt Anne Ribberud oversende korrigert kartverk med de endringer Flesberg kommune vedtar.

Berørte hytteeiere blir varslet om denne søknad ved rekommandert brev.

1.      Endring av veitrase fra dalbunn ved tomt nr.14, merket med rød X på kartet, mot Gråliveien. Det viser seg at fremføring av vei fra hytte nr. 7/34 mot Gråli, etter den godkjente veitrase, vil medføre store inngrep. Den vil medføre mye sprengningsarbeide, som også vil bli skjemmende i terrenget. Ved alternativ fremføring merket på kartet med rød nr. 1 vil veien bli liggende beskyttet nede i dalbunnen med vegetasjon på begge sider. Veien vil nær sagt ikke bli synlig fra noen av hyttene eller området rundt.
Jeg søker om å få benytte veimasser i de tilliggende områdene til den nye veitrase. Disse masseområdene vil bli lukket når forekomstene er hentet ut, og vil bli pusset til for gjenvekst av vegetasjon.

2.      Endring av veitrase fra dalbunnen ved tomt nr. 14 og opp til 3 hytter samt tomt nr. 14 merket på kartet med rød nr.2.
Denne bakken blir bratt og det er nødvendig å justere veien noe etter forholdene på stedet. Det kan bli nødvendig å justere plasseringen av tomt nr. 14 noe hvis veien kommer gjennom tomten slik den er tegnet inn på kartet.

3.      Veitrase til hytte nr.7/2 feste 68 samt tomt nr.13, merket på kartet med rød nr. 3

4.      For å unngå at skiløypa krysser vei oftere enn nødvendig søker jeg om at veitrasen og skiløypetrasen bytter side ved fremføring fra Krakmyraveien, merket på kartet med rød nr.4.

5.      Når veitrasen og skiløypetrasen skifter side i punkt 4 er det fornuftig å fremføre vei til tomt nr. 15 samt andre hytter, merket på kartet med rød nr.5. Dette vil fjerne den tidligere fremføringen til disse hytter og er strøket over, merket på kartet med rød nr. 6

Brev vedrørende endringer blir sendt berørte hytteeiere i området.. Eventuelle merknader ettersendes kommunen så snart som mulig.”

Vurdering:

Rådmannen anser planendringen for å være kurant forutsatt samtlige berørte rettighetshavere er varslet om planendringen, og at disse ikke protesterer.

Grunneier skal, innen rimelig tid fra utvalgets vedtak, sørge for standard leveranse hit av revidert planmateriale, revidert i hht. vedtaket.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

111/21

Saksmappe     

2008/967

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 11 Bnr 21 - Søknad om dispensasjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

68/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  I medhold av Pbl § 7 gis Magne Gaustad og Aina Aamodt dispensasjon fra arealbestemmelsene for reguleringsplan for Furulia for oppføring av garasje på 50 m²., i hht søknad av 09.09.08.  Særlige grunner er nevnt under sakens vurdering.

2.                  Magne Gaustad og Aina Aamodt må bære alle utgifter med å tilføye omsøkt areal til ovennevnte registeringsnummer.

3.                  Reguleringsplanen må ved første anledning endres i hht omsøkt endring.  Dette skal skje kostnadsfritt for Flesberg kommune.

Vedlegg:

Kartutsnitt og reguleringsplan.

Saksopplysninger:

Magne Gaustad og Aina Aamodt, Kongsberg, søker om etablering av garasje utenom tomt 19 i Furulia byggefelt.  Omsøkt plassering ligger i område regulert til lekearel for omkringliggende tomter.  Dersom dette skal kunne realiseres trengs det dispensasjon fra godkjent reguleringsplan for Furulia.

Søkere skriver følgende (brevet er referert i sin helhet):

”Vi er kjøpere av tomt nr. 19, vi synes det er en utrolig fin tomt og huset vil få en praktfull beliggenhet.  Men tomta er kupert med store høydeforskjeller.  Deler av tomta er også umulig å utnytte da den går ut i bratt skråning, hvor høydeforskjellen er på flere meter.  Skal vi beholde en flate på bakkenivå med husets boetasje for uteaktiviteter vil vi komme i konflikt med en naturlig plassering av garasje på tomta.  Det er vanskelig å plassere huset på mark annet enn antyde på plan, uten at det blir stor fyllinger og skjæringer jf. Bestemmelser til reguleringsplan for boliger Furulia § 4.5.  Da raserer vi en fin tomt.  Vi har derfor søkt hjelp av en landskapsarkitekt for å finne løsninger.  Hans konklusjon er:

-          Garasjen vil legge beslag på verdifullt flatt areal som bør brukes til uteareal, hage, i tilknytning til stuenivå.

-          Garasjen bør ligge ved innkjørsel.  Siden tomta er vanskelig å utnytte fordi den er svært kupert, kan det gjøres et forsøk på å erverve tomt fra nabo til garasjen.

Nabo i dette tilfelle er et regulert lekeområde.  Vi tok kontakt med grunneier (Tom Roger Svendsrud), for å undersøke muligheten for å utvide tomten for å oppføre en garasje på 50 m2. på fellesområdet.  Vi har forstått det slik at dette felles lekeområdet ikke blir opparbeidet, men at det er opptil beboerne i området å eventuelt utarbeide arealet.  Svendsrud hadde ingen innvendinger mot dette, men ba oss ta kontakt med kommunen.  Vi mener at utskillelse av nødvendig areal til denne garasjen, totalt 85 m2., betyr lite i lekeplassammenheng.”

I planområdet er det avsatt ett større lekeområde til lek/ ball løkke, samt 3 mindre områder som skal benyttes til lekeområde for tilstøtende tomter.  I bestemmelsene til reguleringsplanen § 8.1 står det følgende:  Felles lekeareal F1 er felles for alle boligene i planområdet.  Øvrige felles lekeareal er felles for tomter i tilhørende gruppe.

Vurdering:

Rådmannen er skeptisk til at det blir fremmet dispensasjoner for planer som nettopp er vedtatt, dette viser at planene ikke alltid er like godt gjennomtenkt.  Søknaden fra tiltakshavere inneholder heller ingen andre særlig grunner en at det er tilstrekkelig med lekeområder i området.  Dette stemmer for så vidt, da utmarka ligger like utenfor reguleringsområdet.  I tillegg stemmer det også at tiltakshaver vil ha problemer med å plassere huset på flat mark uten å opparbeide store fyllinger og skjæringer, dette kan også regnes som en særlig grunn.

Rådmannen vil derfor, under noe tvil, anbefale at fast utvalg for plansaker dispenserer fra arealbestemmelsene i reguleringsplanen for Furulia for oppføring av garasje i hht søknad av 09.09.08.  Rådmannen forutsetter at tiltakshaver bærer alle kostnader ved tilføying av nytt tomteareal og at reguleringsplanen, kostnadsfritt for Flesberg kommune, blir justert i hht de faktiske forhold ved første anledning.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

10.11.2008

Arkiv               

12/2/89/0

Saksmappe     

2008/685

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 12/2 F89 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

69/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Roy Pedersens dispensasjonssøknad, datert 02.06.08, med tegninger daterte 27.08.08.

Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 12/2 F89, Roy Pedersen, er mottatt dispensasjonssøknad. Hytten er innenfor gjeldende reguleringsplan for Sjuvasslia Feriesenter GNR 12/2 på søre Ble.

Dispensasjonssøknaden, datert 02.06.08:

”Angående søknad om utvidelse av hytte på GNR 12/2 F89

Vi søker om utvidelse av vår hytte på Gnr 12/2 F89 i Sjuvasslia. Vi har hatt hytta i snart 10 år og synes Sjuvasslia og Blefjell er drømmestedet for rekreasjon sommer som vinter for hele familien.

Vår omsøkte utvidelse vil, så vidt jeg forstår, gi et total areal større enn reguleringsplanen for Blefjell tillater. Det kreves da særskilte grunner for å innvilge en slik søknad. For oss er det absolutt en særskilt grunn at hele familien kan være sammen på hytta.

Da vi kjøpte hytta, fungerte den aldeles utmerket for vår familie, ett normalt soverom til foreldrene og ett lite soverom til hver av de to barna. Men etter hvert som barna blir eldre - i dag er de begge voksne og etablerer egne familier, endrer behovene seg.

Det er vårt ønske at hytta i Sjuvasslia fortsatt skal være et sted for hele familien, noe også våre voksne barn ønsker. Vi søker derfor om en utvidelse som innebærer at vi bygger to nye større soverom, tilpasset våre barn og barnebarn, samt legger inn et bad i ett av de "gamle" små soverommene. På den måten vil vi fortsatt kunne benytte hytta som et familiested, noe som ikke er mulig med dagens størrelse på soverommene. Vi synes det er trist dersom våre barn og deres familier ikke kan være på hytta samtidig med oss og håper derfor at vedlagte byggesøknad kan innvilges.”

I forbindelse med Pedersens dispensasjonssøknad mottok kommunen protest fra varslet hyttenabo Trond Finberg, eier av hytte GNR 12/2 F69. Protesten gjorde at Pedersen valgte å trekke dispensasjonssøknaden.

Fra Blehytter AS ble mottatt reviderte tegninger, den 09.10.08. Ny gjenpart av nabovarsel ble og mottatt. Kommunen skrev den 23.10.08 følgende skriv til Blehytter AS:

”Gnr 12/2 F89 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Med referanse til søknad om dispensasjon, datert 02.06.08, fra eier av hytte GNR 12/2 F89 Roy Pedersen. Før dispensasjonssøknad ble forelaget kommunens faste utvalg for plansaker til behandling etter plan- og bygningslovens § 7 trakk Pedersen søknaden.

Reviderte tegninger fra dere er mottatte 18.09.08 – hvor hyttens bebygd areal (BYA) etter planlagt utvidelse er redusert fra ca 115 m² til ca 111 m².

Hytten inngår i reguleringsplan for Sjuvasslia Feriesenter hvor hyttestørrelser ikke er fastsatt. Bestemmelsene i kommunedelplanen for Blefjell skal gjelde når reguleringsplanene ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold. Jf. utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen § 6.1. I medhold av samme bestemmelses § 1.3 kan hytten utvides til maks. BYA 100 m². Det forutsetter at det ikke er ført opp uthus.

I forbindelse med dispensasjonssøknaden (02.06.08) er fra hyttenabo Trond Finberg mottatt protest. Reviderte tegninger utløste ny nabovarsling, som ikke medførte ny protest.

Byggmester Harald Teksle fra Blehytter AS ved oppmøte her den 20.10.08 presiserte at Pedersen (GNR 12/2 F89) nå ønsker dispensasjonssøknaden sin forelagt utvalget med grunnlag i de reviderte tegningene (ca 111 m²). Det kan skje i utvalgets møte den 25.11.08. Partene blir av kommunen skriftlig meddelt utfallet ca 10 dager etter møte.

Trond Finberg mottar gjenpart av dette skriv, og kommunen anmoder ham til innen 2 uker fra dags dato skriftlig å meddele kommunen om hans protest står ved lag – eller ikke. Ellers anser kommunen hans protest ”trukket” pga. tegningene er blitt reviderte.

Gjenpart m/situasjonsplan og ett sett tegninger reviderte 27.08.08

-          Roy Pedersen, Solløkkasletta 3, 3233 SANDEFJORD

Gjenpart:

-          Trond Finberg, Hellinga 15, 1481 HAGAN”

Og fra Finberg er den 26.10.08 mottatt følgende skriv:

”Ang. GNR 12/2 F89 Søknad om dispensasjon, Roy Pedersen

Jeg har mottatt kopi av Deres brev til Blehytter AS av 23.10.08. Hvor De ganske riktig skriver at vi ikke har protestert på de nye endrede tegninger av ovennevnte tilbygg.

Det er imidlertid blitt skrevet et tilsvar til Blehytter AS den 1.oktober 08, som til Deres orientering følger vedlagt”.

Det er:

”Ang. tilbygg på hytta til Roy Pedersen, Sjuvasslia

I flg. avtale med eier, Roy Pedersen, aksepterer vi ovennevnte tilbygg etter de nye endrede tegninger av 27.08.08.

Forutsetningen (som også ble nevnt for eier) er imidlertid at den store furua som står på hjørnet hvor tilbygget vil komme, blir bevart, slik at den kan bryte opp den lange fasaden som vil bli mot oss.”

Vurdering:

Det fremgår av § 6.1 i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell» at bestemmelsene i kommunedelplanen skal gjelde når reguleringsplanene ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold. Med unntak av antall etasjer fastsetter reguleringsplanen for Sjuvasslia Feriesenter ikke i bestemmelse hvordan utforming av hytten skal være.

Dvs. utnyttelsen av Pedersens hyttetomt GNR 12/2 F89 styres av «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell» - § 1.3:

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

Etter planlagt utvidelse blir Pedersens hyttes BYA ca 111 m². Ca. BYA 11 m² over det tillatte.

Maks. utnyttelse kan fravikes ved utvalgets vedtak fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7. Det krever at hytteeieren kan pårope seg individuell grunn, dvs. særlige grunn i lovens forstand. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn planer og de tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Ved vurderingen av søknaden må kommunen være bevisst at en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende søknader med mindre det kan vises til en særlig grunn som er spesiell for denne konkrete saken. Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner i søknaden som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Blefjell. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv                

10/11/0/0

Saksmappe     

2008/899

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 10/11 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

70/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Elle D. Aabels og Tormod Thoresens dispensasjonssøknad datert 20.08.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra Elle D. Aabels og Tormod Thoresens er mottatt dispensasjonssøknad. Den førstnevnte er eier av hytte på eiendommen GNR 10/11. Hytten er på nordre Ble. I luftlinje ca 800 m sør av Våtvatnet og ca 450 meter øst av Tvangsætra. Hytten inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsområder hvor kun landbruksrealterte tiltak etter plan- og bygningsloven tillates.

Aabel/ Thorsen ønsker å utvide hytten, og i denne sammenheng er de avhengig av dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell.

Dispensasjonssøknaden, datert 20.08.08:

”Søknad om dispensasjon til å bygge på en hytte - Redningen, gårdnr. 10, bruknr. 11.

Vi viser till hyggelig telefonsamtale forleden dag, og legger ved skisse på det vi ønsker l bygge på.

Den eldste delen av hytta er skrøpelig og ble satt opp før siste verdenskrig. Ca. 1959 ble det bygget på noe, slik at den "gamle" delen er på ca. 43 m² brutto boflate, netto boflate 27 m² samt bod.

Vi bygget på hytta i 1994, som ble byggeanmeldt på korrekt måte. Den nye delen ble satt inntil den eldre delen, så vi får bruke begge delene på en fin måte. Den nye delen har et boarealet på 23 m². Totalt er nå hytta p 50m² netto boareal. Det er behov for noe mer.

Vi ønsker å bygge på ca. den samme størrelsen pluss noen m² til. Man vil da få plass til innvendig dusj/do samt et noe mer oppgradert kjøkken og en hyggelig stue. Det blir ikke snakk om noe avløp ut i naturen.

For å få dette tegnet, blir det en del omkostninger, som man kanskje ikke får benyttet. Vi er derfor veldige fornøyde med at vi fikk i første omgang får lov til å levere de gamle tegningene med en skisse på hvordan vi kan tenke oss at hytta skal bli.

Til tross for at det er LNF område, har vi aldri sett noe reinsdyr! Hverken vi eller mine svigerforeldre, som har eiet hytta siden september 1952. Dog har vi hatt mange hyggelige dyrebesøk!

Vedlagt følger også en del bilder som vi tok forleden dag. Der fremkommer det at skogen er tett på hytta.”

I samsvar med plan- og bygningslovens § 7 tredje ledd er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse.

Fylkesmannen i Buskerud

”Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for tilbygg til hytte på Redningen på nordre Ble i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte ved Redningen på nordre Ble. Fylkesmannen viser til at føringer i fylkesdelplanen og kommunedelplanen ikke tillater utvidelser av hytter i det aktuelle fjellområdet. Hytta ligger i en overordnet viktig grøntkorridor og innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag. Fylkesmannen anser at en eventuell dispensasjon vil føre til uheldig presedens og frarår kommunen å gi dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon og ber om å bli holdt orientert om videre vedtak.


Bakgrunn

Vi viser til kommunens brev av 13. oktober 2008 med søknad om tilbygg til en hytte på eiendommen gnr. 10 bnr. 11 øst for Tvangsætra på nordre Ble. Eksisterende hytte er oppgitt å ha et boareal på 50 m². Det søkes om et tilbygg på ca 25 m². Ut fra kartgrunnlaget er det også et uthus i tilknytning til hytta.

Området er i kommunedelplanen for Blefjell avsatt til LNF-område der friluftsliv er dominerende. Kommunedelplanen fastsetter også en byggeforbudssone på 75 m langs vann og vassdrag. Hytta ligger ca. 60 m fra et tjern.

Fylkesmannens kommentarer

I følge den overordnede kommunedelplanen er utvidelse av hytter forbudt i dette området. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra forbudet dersom det foreligger særlige grunner som taler for dette, jf plan- og bygningsloven § 7. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot de offentlige hensyn som overordnet plan er ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges liten vekt i denne vurderingen. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner i dette tilfellet. Videre må en eventuell dispensasjon begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder.

Det aktuelle området ligger i en del av fjellet der kommunedelplanen fastsetter at hytteutvidelser ikke er tillatt. Fylkesmannen vil vise til at arbeidet med kommunedelplanen for Blefjell har vært en lang og omfattende prosess der også en gjennomgang av arealer for hytteutvidelser har vært et sentralt tema. Vi anser at en eventuell dispensasjon i denne saken vil føre til en uheldig presedens som kan undergrave den overordnete planen.

Fylkesmannen vil også vise til at området i fylkesdelplanen for Blefjell er avsatt som A2­-område i fjellet. Her er det i retningslinje 1.2.1 fastsatt at eksisterende fritidsbebyggelse ikke tillates utvidet. Fylkesdelplanen skal legges til grunn for videre planlegging og forvaltning.

Hytta ligger i en overordnet viktig grøntkorridor som strekker seg fra fjellet og ned mot dalen. På hver side av denne korridoren er det tett utbygde hytteområder. Grøntkorridoren er tidligere registrert som et verdifullt landskapsområde som er lite berørt. Videre vil vi legge vekt på at hytta ligger innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag. Vi viser til Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale areal politiske føringer for forvaltning av vassdragsbelter og landskapsverdier.”

Ut fra faren for uheldig presedens og føringer fra fylkesdelplanen og kommunedelplanen, vil Fylkesmannen frarå kommunen å gi dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon og ber om å bli holdt underrettet om videre vedtak i saken.”

Fylkeskommunen:

”Nordre Blefjell - gnr 10 bnr 11 i Flesberg kommune - dispensasjon fra kommunedelplan

Buskerud fylkeskommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell i Flesberg kommune til uttalelse i henhold til plan og bygningslovens § 7.

Saken dreier seg om utvidelse av fritidshus sør for Våtvatnet på nordre Ble. Tilbygget er på 25,6 m². Hytta ligger i LNF-sone, der kun landbruksrelaterte tiltak er tillatt.

Gjennomgående er det viktig at gjeldende arealplaner ikke brytes opp ved bruk av dispensasjoner. Det er mange instanser og berørte som gjennom sin medvirkning, har et berettiget krav om at resultatet blir respektert. Det er likevel ikke hensiktsmessig ­å regulere forslag av begrenset omfang.

Søknader om dispensasjon skal begrunnes med særlige grunner knyttet til areal- og ressursdisponering. Er det et varig tiltak? Går naturverdier tapt? Bedres terrengbehandlinga? Fører tiltaket til mindre utslipp etc.?

Det bør kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Etter vårt syn synes det ikke som omsøkte tiltaket får konsekvenser av regional eller nasjonal art. Kommunen må likevel vurdere saken med lokal kjennskap til området og ut fra faren for presedens. Vi minner også om at det kan fremmes vilkår for dispensasjonen; for eksempel om materialvalg, maksimumsstørrelse, farger, toalettløsning, infiltrasjon med mer.

Automatisk fredede kulturminner:

Vi kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner på stedet, men ber om at følgende uttalelse innarbeides ved et eventuelt vedtak om dispensasjon:

«Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven § 8, 2. ledd».”

Vurdering:

I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsområder, hvor det verken er tillatt å utvide eksisterende bebyggelse - eller å føre opp nye bygninger. Dette med unnatak av landbruksrelatert bebyggelse.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon.

Det krever at søkeren kan pårope seg individuell grunn, dvs. særlige grunn i lovens forstand. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn planer, og de tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra arealdelen av gjeldende kommunedelplan for Blefjell. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Bilder av hytten med omgivelse, samt skisse av ønsket tiltak kan ses i møtet.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

13/3/27/0

Saksmappe     

2008/1012

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 13/3 F27 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

71/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Einar Enghs dispensasjonssøknad, datert 16.09.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

-          Oversiktskart

Saksopplysninger:

Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for hytteområdet Sjuvasslia på søndre Ble. Hytte på eiendommen GNR 13/3 F27 ønskes utvidet utover hva reguleringen tillater. Dispensasjonssøknaden er skrivet av en av hyttens 3 eiere Einar Engh, og er datert 16.09.08. De øvrige eiere er Berit Eng Larsen og Anne-Lise Dye.

Einar Engh skriver:

”SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK VED GNR 13/3 F27 – ­DISPENSASJON

I fm. byggemelding av tilbygg for GNR 13/3 F27 i Sjuvasslia, Blefjell, søkes det om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes arealbegrensning på 100 m² grunnflate. Grunnflate eksisterende. bygg inkludert overbygget terrasse i gavl er 71 m². (Overbygge terrasse er ca. 6m²). Tilbyggets grunnflate er 44 m². Dette gir en total grunnflate (BYA) på 115 m².

Naboer er varslet om at det vil bli søkt dispensasjon fra reguleringsplanens realbegrensning. Ingen av naboene har kommet med innvendinger til utbyggingen. Det har derimot vært mange positive tilbakemeldinger fra naboene.

Dispensasjon søkes på bakgrunn av at det pr. dato er tre familier (tre søsken) som eier hytta. For å få en mer brukervennlig hytte i forhold til dagens krav og fremtidige generasjoner, ønsker eierne å oppgradere hytta, spesielt i forhold til flere soverom og oppholdsareal.

Eksisterende hytte vil bli delvis ombygget, der et soverom tas til nytt vaskerom/ bad og et soverom tas til utvidelse av stue og kjøkken. Tilbygget vil omfatte 4 soverom og et oppholdsrom. Det bør også vektlegges at grunneier Buvald har utarbeidet forslag til reguleringsplan som i flg. Buvald skal opp til behandling høsten 2008.

I det reguleringsforslaget er det lagt inn arealutnyttelse på 130 m² (BYA).

Vi håper dette gir tilstrekkelig grunnlag for en positiv og snarlig behandling av saken. Skulle det være behov for ytterligere opplysninger hører vi gjerne fra Dem”.

Vurdering:

Hytten inngår i gjeldende reguleringsplan for Hytteområder Sjuvasslia og Beinsvatnområdet del av GNR 13/3 hvor tillatt tomteutnyttelse er maks BYA 100 m². I følge mottatte tegninger blir hyttens BYA etter planlagt utvidelse ca 116 m².

Maks. utnyttelse kan fravikes ved utvalgets vedtak fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7. Det krever at hytteeieren kan pårope seg individuell grunn, dvs. særlige grunn i lovens forstand. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn planer og de tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Ved vurderingen av søknaden må kommunen være bevisst at en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende søknader med mindre det kan vises til en særlig grunn som er spesiell for denne konkrete saken. Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner i søknaden som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Hytteområder Sjuvasslia og Beinsvatnområdet, del av GNR 13/3. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Videre gir ikke plan- og bygningsloven adgang til å dispensere i form av forskudd av en ikke vedtatt reguleringsplan. Forutsetning for praktisering av reguleringsplaner er at de er vedtatte av kommunestyret i medhold av plan- og bygningslovens § 27-2, nr 1. Fra grunneiere GNR 13/3 har kommunen nylig mottatt forslag til endring av gjeldende reguleringsplan for området. Engh, i lag med øvrige hytteeiere, må avvente utfallet av kommunens behandling av reguleringsforslaget – før det kan praktiseres.