FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

kommunestyret

 

Møtested:

Kommunestyresalen

 

Møtedato:

19.06.2008

kl. 14:00

 

 

 

Orienteringer:

 

Kl. 14.00-14.30           ”Lys i alle glas” v/ prosjekleder Terje Halland

 kl. 14.30-15.00          Info om Numedalsutvikling v/ daglig leder Magne Pedersen

Ca. 15.00-15.30         Spørretime


 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 21/08

Meldinger

 

PS 22/08

Tertialrapport 1 - 2008

Oddvar Garås

PS 23/08

Reglement for Flesberg kommunes finansforvaltning (finansreglement)

Eilev Bekjorden

PS 24/08

Søknad om betalingsbomGampeflå - Storliveien

Gunnar Grette

PS 25/08

Justering av vedtekter for SFO 2008

Eirik Bakke Fosen

PS 26/08

Plan for kompetanseutvikling 2008

Sondre Kosmo Paulsen

PS 27/08

Valg av barnerepresentant etter PBL § 9.1

Pia Øberg

PS 28/08

Høring om sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder. Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009-2015

Anne-Liz Lande

PS 29/08

Nye regler for Caravanoppstillingsplasser i Flesberg Kommune

Arne Sørensen

PS 30/08

Gatenavn i boligfelt på Lampeland gård

Oddvar Garås

PS 31/08

Vann og avløpsgebyrer 2008 - ny modell

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 32/08

Prinsippsak eiendomsgebyr

Eilev Bekjorden

PS 33/08

Gnr 66 bnr 2-3 - søknad om utsettelse av boplikten

Knut Klev

PS 34/08

Uttalelse til forhåndsvarsel om oppheving av midlertidig fredning av deler av Numedalsbanen

Helga Bratås

PS 35/08

Kommunedelplan for Blefjell. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad.

Kåre Oddvar Kjennerud

Ps 36/08

Kommuneplanens arealdel 2003-2015. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad.

Kåre Oddvar Kjennerud

Ps 37/08

BLiNK 2 Fiberutbygging i Flesberg

Eilev Bekjorden

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.06.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/693

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

19.06.2008

21/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

a)      Generalutskrift fra kommunestyremøte 8.mai 2008

b)      Skatteinngang pr. 31.5.08

c)      Informasjon fra rådmannen ad. endringer i selskapsavtaler Kommunenes Opplæringskontor:

Kommunenes opplæringskontor i Buskerud har forslag om noen endringer i sin   selskapsavtale med eierkommunene. Rådmannen har vurdert disse endringene og ser på disse som mindre justeringer. På vegne av Flesberg kommune har således rådmannen godkjent disse endringene.

d)      Årsmelding Numedalsutvikling 2007. – Legges fram på møtet.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.05.2008

Arkiv               

153

Saksmappe     

2008/605

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Tertialrapport 1 - 2008

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

20/08

kommunestyret

19.06.2008

22/08

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Rapport for 1. tertial 2008 tas til etterretning.
  2. Inntekter fra salg av kommunal eiendom på kr. 1.074.932 disponeres til inndekning av merforbruk i investeringsregnskapet 2007 og inndekning egenkapitalinnskudd til KLP slik det er omtalt i saksopplysningene.

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Økonomisjef Anne Rudi var tilstede og orienterte.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.06.2008:

  1. Rapport for 1. tertial 2008 tas til etterretning.
  2. Inntekter fra salg av kommunal eiendom på kr. 1.074.932 disponeres til inndekning av merforbruk i investeringsregnskapet 2007 og inndekning egenkapitalinnskudd til KLP slik det er omtalt i saksopplysningene.

Vedlegg:

Tertialrapport 1 - 2008

Saksopplysninger:

Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. I tillegg til økonomi og arbeidsprogram rapporterer etatene også på målindikatorene som ble utarbeidet i forbindelse med årsbudsjett 2007. Rapporten inneholder også status på investeringsprosjekter og fraværsrapportering.

Driftsregnskap

Pr 1 tertial har vi positivt avvik i driftsregnskapet. Ser vi på vurdert avvik 31.12.2008 må vi i løpet av året klare å dekke inn 340.000 kroner for at budsjettet skal være i balanse. Dette i tillegg til utfordring ved at hele brøytebudsjettet for 2008 er brukt, og vel så det, og at vi har til dels store utfordringer i utviklingen av økt behov innen barnevern. Til dette hører også en erstatningssak som vil gi utslag i 2. tertial med drøyt 600.000 kroner.

 

Kommunens skatteanslag var i tråd med framlagt forslag til statsbudsjett. I februar 2008 fikk vi nye prognoser som tar utgangspunkt i faktisk skatteinngang for 2007. Siden resultatet for 2007 var lavere enn hva anslaget i forslag til statsbudsjett la til grunn, blir skatteinntektene lavere enn kommunes forutsetninger i vedtatt budsjettet for 2008. Det er tatt høyde for avviket i vurdert avvik pr 31.12.2008 i denne rapporten.

 

Investeringsregnskap

Salg av kommunal eiendom til 1.074.932 kroner var ikke budsjettert, og gir dermed kommunen ekstra inntekter. Inntektene foreslås brukt til inndekning av merforbruk i investeringsregnskapet 2007 på 778.958 kroner, og til å dekke varslet egenkapitalinnskudd til KLP som vil være om lag i samme størrelsesorden som i 2007, kr. 244.000 kroner. Dette medfører at kommunen for neste revisjon av økonomiplanen ikke behøver å dekke inn tidligere merforbruk, slik som det ble vedtatt ved behandling av regnskap og årsmelding 2007.

 

Fravær

Totalt sykefravær de 4 første månedene i år er redusert fra 7,81 til 5,94 % sammenliknet med de samme månedene i 2007. Reduksjonen gjelder både korttids- og langtidsfravær. Ved utgangen av 2007 var sykefraværet 7,32 %. Dette er en svært gledelig utvikling, men det må legges til at april måned ikke er kommet med fra oppvekst- og kulturetaten. Sykefraværet varierer likevel mye fra etat til etat, det største sykefraværet er i etaten for helse og omsorg med 9,63 %. Her skal det legges til at fraværet varierer innenfor etaten, og en velger å trekke frem det positive i at sykehjemmet har et lavt fravær.

 

Revidert nasjonalbudsjett

Skatteinntektene anslås i revidert nasjonalbudsjett å bli 1,1 milliard kroner høyere enn tidligere anslått samtidig som anslått kostnadsvekst er oppjustert fra 4,2 til 4,8 %. Økningen skyldes bl.a. høyere lønnsvekst enn hva som ble lagt til grunn i fjor høst. Beregninger for hva som blir konsekvensene for den enkelte kommune er ikke klare på nåværende tidspunkt, men vil bli lagt fram for politiske organer så fort den er tilgjengelig.

 

Forslag til budsjettreguleringer

Det legges ikke fram forslag til budsjettendringer i driftsregnskapet 2008, da vi ønsker å se dette i sammenheng med konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett. I investeringsregnskapet foreslås disponering av mottatte midler ved salg av kommunal eiendom.

Vurdering:

Rådmannen er tilfreds med utviklingen i 1. tertial. Merforbruk på driften vurderes i skrivende stund som håndterlig, med de forbehold som er gjort i rapporten m.h.t. vegvedlikehold og erstatningssak barnevern. Overveiende er budsjettkontroll- og disiplin god.

Det er også gledelig at sykefraværet for kommunen totalt sett har en nedadgående trend.

Det er for tidlig å få med alle konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett, samt lønnsveksten i 2008, og dette får stå som bekymringsfaktorer fremover.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

211

Saksmappe     

2008/555

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Reglement for Flesberg kommunes finansforvaltning (finansreglement)

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

21/08

kommunestyret

19.06.2008

23/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Flesberg kommunestyre vedtar det fremlagte forslag til reglement for finansforvaltning, og opphever med vedtaket eksisterende plasseringsreglement.

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Økonomisjef Anne Rudi var tilstede.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.06.2008:

Flesberg kommunestyre vedtar det fremlagte forslag til reglement for finansforvaltning, og opphever med vedtaket eksisterende plasseringsreglement.

Vedlegg:

Reglement for Flesberg kommunes finansforvaltning (finansreglement)

Saksopplysninger:

Kommunal- og regionaldepartementet har ved forskrift av 5. mars 2001 vedtatt at alle kommuner skal ha reglement for finansforvaltning. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper:

 

  • Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.
  • Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån.
  • Plassering og forvaltning av langsikte finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet til driftsformål

 

Kommunestyret skal gjennom reglement ta stilling til følgende både i forhold til forvaltningen generelt og i forhold til den enkelte forvaltningstype:

 

  • Formålet med forvaltningen
  • Generelle rammer og begrensinger for forvaltningen
  • Finansiell risiko
  • Risikospredning
  • Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter følger opp de fastlagte regler for forvaltningen.

 

Kommunestyret skal la uavhengig kompetanse vurdere de rutiner som er etablert samt reglement for finansforvaltningen.

 

Flesberg kommune har i dag bare et plasseringsreglement som ikke tilfredsstiller kravene som er satt i forskriften av 5. mars 2001.

Vurdering:

Det fremlagte forslag til reglement for finansforvaltning ivaretar etter rådmannens mening de krav Kommunal- og regionaldepartementet stiller til betryggende rutiner for vurdering av finansiell risiko og håndtering av denne type risiko. Kommunestyret skal la uavhengig kompetanse vurdere de rutiner som er etablert samt reglementet for finansforvaltningen. Det ville etter rådmannens mening være naturlig å benytte Buskerud kommunerevisjon til en slik oppgave.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

Q33

Saksmappe     

2008/40

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

SØKNAD OM BETALINGSBOMGAMPEFLÅ - STORLIVEIEN

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

8/08

kommunestyret

19.06.2008

24/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  I medhold av Veglovens § 56 samtykker kommunestyret i at det kan kreves en engangsavgift på kr. 50,- for passering av bom på Gampeflå – mot Storliveien.

2.                  Overskuddet av bompengene må benyttes til fremtidig utbedring og omlegging av veier i området, som trafikksikker avlastning av Storliveien

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Representanten Brynjulf Hansen, Ap, fremmet forslag om et nytt pkt. 3:

3. Bommen må stå åpen frem til at betalingsordning er etablert.

Ved votering gikk komiteen enstemmig inn rådmannens anbefaling inkl. repr. Hansens tilleggsforslag. Komiteen foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling inkl. repr. Hansens tilleggspkt.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

  1. I medhold av Veglovens § 56 samtykker kommunestyret i at det kan kreves en engangsavgift på kr. 50,- for passering av bom på Gampeflå – mot Storliveien.
  2. Overskuddet av bompengene må benyttes til fremtidig utbedring og omlegging av veier i området, som trafikksikker avlastning av Storliveien.
  3. Bommen må stå åpen frem til at betalingsordning er etablert.

Vedlegg:

Kartutsnitt.
            Avtale mellom grunneierne.
            Referat fra møte i Kongsberg kommune den 06.12.07.
            Søknad av 10.01.08.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Ble Fjellskog v/Roger Rustand mottatt søknad om å iverksette drift av betalingsbom plassert på Gampeflå – mot Storliveien.  (Se kartutsnitt).

Søker begrunner dette med følgende:

”Kongsberg kommune har kommet med innsigelse mot reguleringsplanen ”Pilot Nipeto” med bakgrunn i at Storliveien ikke vil tåle en særlig mye større trafikk enn det som er i dag.  Med bakgrunn i planens fortetning og oppgradering i området har grunneieren på begge sider av kommunegrensa drøftet løsninger og kommet til at betalingsbom med passe avgiftsnivå vil begrense trafikken godt.

Kongsberg kommune har trukket innsigelsen under forutsetning av at bommen etableres og settes i drift.

Grunneiere på begge sider av kommunegrensen og Kongsberg kommune har kommet frem til at pris pr. passering settes til kr. 50,-.  Dersom dette ikke begrenser trafikken tilstrekkelig så vil avgiftssatsen økes.

Det vedlegges avtaler mellom berørte grunneiere og referat fra siste møte, den 6/12 – 2007, i Kongsberg kommune mellom de berørte partene og administrasjonen i kommunen”

Flesberg kommunestyre fattet den 14.02.08 vedtak etter Pbl § 27-2 nr. 1 om å vedta reguleringsplan for GampeflåNipeto.  Under saksopplysninger står det følgende:

Kongsberg kommune plan- og næringstjenesten, datert 02.11.07:

”NYTT OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN FOR GAMPEFLÅ-NIPETO PÅ BLE. KONGSBERG KOMMUNES INNSIGELSE

Kongsberg kommunes hovedanliggende i denne saken er å forsikre seg om at trafikken på Storliveien ikke blir større enn veien kan tåle før den eventuelt blir oppgradert, dernest at området får et godt, sammenhengende hovedstl- og løypenett..

Dette er søkt løst ved at veisystemet innen planen nå blir lagt om slik at det blir mulig å komme til hyttene i sør-­vestre del av planområdet via veinettet i Flesberg, og ved at det settes opp fjernstyrte bommer på Storliveiens forlengelse inn i Flesberg, slik at trafikken kan styres ved hjelp av dem. Endelig er det en rekkefølgebestem­melse i § 3 som ikke tillater ny hyttebebyggelse i sørvestre del av planområdet før berørte grunneiere på begge sider av kommunegrensa er blitt enige om etablering av bom og bruk av Storliveien.

Aller helst ville vi hatt en direkte henvisning til at en utbedring av Storliveien skal finne sted ved overskridelse av en målbar belastning av den, men vi innser vanskeligheten med å finne fram til en slik. Som et brukbart alternativ ser vi at bestemmelsen utvides ved at det kreves at legges inn krav om planlegging og finansiering av opprusting av veien, og at kommunene også skal godkjenne ordningen. Vi finner derfor å kunne trekke inn­sigelsen dersom rekkefølgebestemmelsen får en form som:

«All ny hyttebebyggelse på gnr 141/1 og 140/9 på Gampeflåsiden forutsettes å få. adkomst via Gampeflå. Det gis i dette området ikke tillatelse til ny fritidsbebyggelse før avtale mellom berørte grunneiere på begge sider av kommunegrensa om etablering av bom er inngått, og finansiert etappeplan for opprusting og bruk av Storliveien er laget og avklart grunneierne imellom, og godkjent av kommunene.»”

På grunnlag av ovenstående er det helt nødvendig at det blir satt opp bom for å begrense trafikken slik at Kongsberg kommune kunne trekke sin innsigelse og planen kan praktiseres.

I brev av 20.02.08 finner så Kongsberg kommune å trekke sin innsigelse på grunnlag av inngåtte avtaler og oppsetting av bom som regulerer trafikken ned Storliveien.

Ettersom det er avklart gjennom reguleringsplanarbeidet at det skal settes opp bom for å regulere trafikken ned Storliveien er det nå opp til Flesberg kommune å behandle søknaden etter Veglovens § 56 der det står følgende:

”Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompenger for ferdsel på privat veg.  Kommunen skal og fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane.

Kommunen kan og fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til kjøretøyet ved unnlatt betaling av bompenger og fastsette storleiken på tilleggsavgifta.”

I kommentarene til paragrafen står det følgende:

”Det kan ikke forventes at kommunen skal foreta en omfattende prøving, men at kommunens samtykke først og fremst er en prøving av rimeligheten i å kreve bompenger på denne vegstrekningen, og størrelsen på bompengene.”

I hht inngått avtale mellom grunneierne skal bompengene benyttes til å nedbetaling av kostnader i forbindelse med etablering av bom og veier i hht avtale.  Utover dette skal nettoinntekter avsettes på egen konto som skal benyttes til fremtidig utbedring og omlegging av veier i området som trafikksikker avlastning av Storliveien.

S. Bleveg har varslet en uttalelse i sakens anledning, men denne foreligger ikke ved saksbehandlingsfristens utløp.  Det er forventet at denne vil foreligge til gruppemøtene den 2. juni.

Vurdering:

Kommunestyret skal nå behandle søknad om å få ta avgift for bompassering av bom på Gampeflå.  Etablering av bommen er nødvendig for at reguleringsplanen for Gampeflå - Nipeto skal kunne praktiseres, etter at Kongsberg kommune har nedlagt innsigelse mot den.

Rådmannen finner det derfor rimelig at avgift for bompassering settes til kr. 50,-, som er i tråd med hva som kreves for andre bompasseringer i kommunen.  Rådmannen forutsetter også at et overskuddet i fra bommen settes i ett fond for fremtidig trafikksikker avlastning av Storliveien.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

A22

Saksmappe     

2008/581

Avd                  

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Justering av vedtekter for SFO 2008

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

04.06.2008

14/08

kommunestyret

19.06.2008

25/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar forslag til endring av kommunale SFO-vedtekter.  De justerte vedtektene gjelder fra 1. august 2008.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 04.06.2008:

Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 04.06.2008:

Kommunestyret vedtar forslag til endring av kommunale SFO-vedtekter.  De justerte vedtektene gjelder fra 1. august 2008.

Vedlegg:

1)      Gjeldende vedtekter for skolefritidsordningen i Flesberg

2)      Forslag til endringer i SFO-vedtektene

Saksopplysninger:

Ny organisering av skoledagen og dårlig søkning til SFO ved Flesberg skole for kommende skoleår har reist nye spørsmål og problemstillinger knyttet til SFO-tilbudet og dermed SFO-vedtektene i kommunen. 

SFO-vedtektene angir pr i dag ikke noe minstetall elever for å opprettholde et SFO-tilbud.

En ser det vanskelig å opprettholde SFO-tilbudet ved en skole når det som følge av dårlig elevoppslutning medfører store utgifter for kommunen. Som eksempel kan nevnes at det til høsten søkes om totalt 2 og ¼ plass på Flesberg SFO.  Dersom tilbudet skulle bli opprettholdt, ville det kostet kommunen ca. kr. 210.000,-. 

Samtaler med skoleledere og ansatte i SFO har resultert i at en nå ser behov for å gjøre noen endringer og nødvendige presiseringer i gjeldende SFO-vedtekter. 

Forslag til justeringer er utarbeidet i samarbeid med rektorer og SFO-ledere ved skolene.

Endringsforslagene er skissert i vedlegg 2, der forslag til ny tekst står med kursiv skrift.

Vurdering:

Rådmannen ser det nødvendig å gjøre de presiseringer og endringer som ligger i forslaget til vedtaksendringer.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

233

Saksmappe     

2005/531

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Plan for kompetanseutvikling 2008

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

04.06.2008

13/08

kommunestyret

19.06.2008

26/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kompetanse for utvikling i grunnskolen, Plan for grunnskolene i Flesberg kommune 2008, vedtas som lokal kompetanseutviklingsplan.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 04.06.2008:

Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 04.06.2008:

Kompetanse for utvikling i grunnskolen, Plan for grunnskolene i Flesberg kommune 2008, vedtas som lokal kompetanseutviklingsplan.

Vedlegg:

Saksopplysninger:

Den nye skolereformen ”Kunnskapsløftet” ble iverksatt 01.08.06.  For å gjøre skolene best mulig i stand til å gjennomføre reformen, ble det våren 2005 utarbeidet en langsiktig kommunal plan ”Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008”. 

Stortinget bevilger øremerkede midler til kompetanseutvikling i hver kommune.  Kravet som stilles for utbetaling av midlene er at skoleeier har utarbeidet en plan for kompetanseutvikling.  Denne planen må være basert på sentrale føringer og lokale behov.

I tillegg til den langsiktige planen, skal det utarbeides en plan for det enkelte budsjettår som redegjør for konkrete tiltak og skoleeiers egenfinansiering.  Midlene utbetales når Fylkesmannen har fått melding om at planen er vedtatt

Utarbeiding av planen

Planen for 2008 er utarbeidet i samarbeid med skoleledere og hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet.   ”Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008” som ble vedtatt i kommunestyret våren 2005 danner grunnlaget for den årlige handlingsplanen.

Vesentlige behov ved den enkelte skole som ikke er tatt hensyn til i planen, har hver skole laget en egen tilleggsplan for.  Denne planen skal ikke oversendes Fylkesmannen.

Budsjett

Tiltakene under hvert delmål er ikke kostnadsberegnet, men samlet budsjett er på 240.000,- kroner, hvorav 80.000,- er kommunal egenfinansiering gjennom skolenes kursbudsjett.  I Strategisk plan 2005-2008 forutsettes at det bevilges tilsvarende beløp i hele perioden.

Vurdering:

Planen synes å tilfredsstille sentrale føringer og lokale behov. 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

15.05.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/279

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Valg av barnerepresentant etter PBL § 9.1

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

28/08

kommunestyret

19.06.2008

27/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Som Flesberg kommunes barnerepresentant i hht PBL § 9-1 oppnevnes Kristine Engell Løkamoen.

2.      Oppgaven som barnerepresentant skal ivaretas innenfor Løkamoens faste ansettelsesforhold i kommunen.

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.06.2008:

1.      Som Flesberg kommunes barnerepresentant i hht PBL § 9-1 oppnevnes Kristine Engell Løkamoen.

2.      Oppgaven som barnerepresentant skal ivaretas innenfor Løkamoens faste ansettelsesforhold i kommunen.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

 Kommunestyret skal i hht PBL § 9.1 peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget for plansaker utarbeider og behandler forslag til planer.

Ann Mari Stjernløw ble oppnevnt som barnerepresentant i møte 6. mai 1999. Det har ikke vært avsatt egne ressurser til oppgaven som barnerepresentant og Stjernløw har gitt beskjed om at hun ikke mulighet til å ivareta/prioritere denne oppgaven og ber om det oppnevnes en annen.

Barnerepresentanten skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdagen og skal ivareta barnas interesser i plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Representanten må ha kunnskap om og erfaring med barn og unge og forstå betydningen av og behovet for å legge til rette et utemiljø som er tilpasset deres behov. Barn er i denne sammenhengen alle fra 0 – 18 år.

Idet barnerepresentanten må ha kunnskap og erfaring med barn og unge, er saken diskutert med oppvekst- og kultursjefen som har forespurt og foreslår Kristine Engell Løkamoen som ny representant. Oppgaven som barnerepresentant inngår som tidligere i representantens faste ansettelse.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at det oppnevnes ny barnerepresentant etter PBL § 9.1 og at oppvekst- og kultursjefens forslag vedtas.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2008

Arkiv               

 

Saksmappe     

2007/426

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Høring om sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder. Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009-2015.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

9/08

kommunestyret

19.06.2008

28/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Flesberg kommune støtter Den Grønne Dalens høringsuttalelse til forslag til sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder og foreslår følgende tilføyelser/endringer i kapittel 4. om Numedalslågen:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske.
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold.
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Vi slutter oss til forslag til nytt kapittel 4 om Numedalslågen med innarbeidede tilføyelser jfr. punktene over (se under konklusjon).

 

Vannregionutvalget etterspør innspill på konkrete tiltak og finansieringsmuligheter som en del av denne høringsrunden. Dette får et sterkt fokus gjennom det pågående arbeidet med tiltaksanalyse for Numedalslågen, og utdypes derfor ikke nærmere i denne høringsuttalelsen.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Komiteen for næring og ressurs foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

 

Flesberg kommune støtter Den Grønne Dalens høringsuttalelse til forslag til sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder og foreslår følgende tilføyelser/endringer i kapittel 4. om Numedalslågen:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske.
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold.
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Vi slutter oss til forslag til nytt kapittel 4 om Numedalslågen med innarbeidede tilføyelser jfr. punktene over (se under konklusjon).

 

Vannregionutvalget etterspør innspill på konkrete tiltak og finansieringsmuligheter som en del av denne høringsrunden. Dette får et sterkt fokus gjennom det pågående arbeidet med tiltaksanalyse for Numedalslågen, og utdypes derfor ikke nærmere i denne høringsuttalelsen.

Vedlegg:

Høringsdokumentet ”Sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder”.

Saksopplysninger:

 

Kommunene langs Numedalslågen har fått tilsendt høringsdokumentet ”Sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder” for uttalelse. Dokumentet omfatter Vannregion 2 – Vestviken (Buskerud, Vestfold, Telemark og Oppland). De seks kommunene i Grønn Dal-samarbeidet har vurdert høringsutkastet i fellesskap, og legger med dette fram forslag til en felles høringsuttalelse til politisk behandling i sine respektive utvalg/kommunestyrer.

 

Berørte myndigheter har i 2007 jobbet med å kartlegge tilstanden i de utvalgte vannområdene, og Grønn Dal har tidligere i prosessen bidratt med innspill knyttet til problemstillinger som berører Numedalslågen. Arbeidet skal munne ut i en tiltaksplan for å oppnå god vannkvalitet i regionen, og i den sammenheng er høringsdokumentet et verktøy for å få inn mest mulig innspill til det videre arbeidet.

 

Spesielle spørsmål det ønskes innspill på:

  1. Er de viktigste problemstillingene og truslene mot økosystemet i hvert vannområde beskrevet?
  2. Er de viktigste områdene der det er behov for tiltak beskrevet?
  3. Er det forslag til konkrete tiltak og finansiering av tiltak som kan gjennomføres?
  4. Er det tiltak som bør gjennomføres men som det av ulike grunner ikke er ønskelig å utføre?
  5. Er viktige interessekonflikter belyst?

 

Høringsfristen er 1. juli 2008.

Vurdering:

 

Innspill fra Grønn Dal er innarbeidet tidligere i prosessen. De vesentligste interessene og største utfordringene for miljøforholdene i Lågen er derfor allerede beskrevet i høringsdokumentets kapittel 4. 

 

Av de nye innspillene Grønn Dal har fått til høringsdokumentet kan vi nevne følgende:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Disse punktene bør flettes inn i kapittel 4 om Numedalslågen.

 

 

Konklusjon:

 

Flesberg kommune støtter Den Grønne Dalens høringsuttalelse til forslag til sentrale problemstillinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder og foreslår følgende tilføyelser/endringer i kapittel 4. om Numedalslågen:

 

  • Sjøørret nevnes sammen med laks og ørret i punktet om næringsfiske
  • Sandkryper (Gobio gobio) nevnes under fremmede arter sammen med ørekyt.
  • Mer fokus på beredskapsmessige forhold
  • Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.
  • Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen – byggegrense mot Lågen.

 

Forslag til nytt kapittel 4 om Numedalslågen med innarbeidede tilføyelser jf. punktene over (nye formuleringer i kursiv):

 

4.         NUMEDALSLÅGEN

 

Særlige interesser

  • Vannkraft i vassdraget i Buskerud
  • Flomsikring og jordbruk på flomutsatte arealer
  • Næringsrettet fiske – spesielt laks og sjøørret i nedre deler av vassdraget og ørret i de øvre.
  • Nasjonalt laksevassdrag nedenfor Hvittingfoss.
  • Elvemusling. Betydelige forekomster nedstrøms Hvittingfoss som må ivaretas.
  • Rekreasjon, friluftsliv og reiseliv
  • Drikkevann fra grunnvannsanlegg langs hele hovedløpet.
  • Store jordvanningsinteresser, særlig sør for Kongsberg by.
  • Lågen som resipient for bosettingen i vassdragets nedslagsfelt.

 

 

Miljøutfordringer og belastningskilder

  • Vannføring, flomfare, beredskap og manøvreringsreglement. Behov for å vurdere følgende:

a)      Revurdering av manøvreringsreglementet. Bør dette revideres tidligere enn planlagt ut fra erfaringene med flommen i 2007? Det er sterke meninger, store økonomiske interesser og motsetninger i disse spørsmålene. Det bør vurderes om vi som et ledd i arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal fremskynde prosessen.

b)      Ras og erosjon. Bør innsatsen på forbygningsarbeid økes? Særlig aktuelt i nedre deler av vassdraget med marin leire (delvis kvikkleire).

c)      Tørrlagte elvestrekninger nedstrøms demninger. Skal strekningene defineres som sterkt modifiserte eller skal vi forsøke å få til en minstevannsføring for å oppnå god økologisk tilstand?

 

·                                                         Hyttebygging. Fjellområdene har i utgangspunktet god økologisk status og rent vann. Det er stor aktivitet med både nybygging og oppgradering av gamle hytter i nedslagsfeltet til Numedalslågen. Har vi kontroll på utslippene eller representerer de en forurensningsfare?

 

·                                                         Forsuring. Sur nedbør og sure bergarter bidrar til et forsuringsproblem i deler av nedbørsfeltet.

 

·                                                         Biologisk mangfold:

a)      Lågen er et nasjonalt laksevassdrag. Hvilke vannkvalitetskrav innebærer dette?

b)      Ivareta forekomstene av elvemusling. Hvilke tiltak innebærer dette?

c)      Fremmede arter. Hvilke utfordringer medfører forekomster av fremmede arter som for eksempel ørekyt (Phoxinus phoxinus) og sandkryper (Gobio gobio).

 

·         Jordbruk og spredte avløp langs Lågen nedstrøms Kongsberg og i Goksjøvassdraget representerer forurensningsfare. Er innbyggere, landbruket og kommunene villige til å gjøre nødvendige tiltak for å sikre god vannkvalitet? Hvordan skal vi angripe dette?

 

·         Lågen som drikkevannskilde og som arena for friluftsliv. Er Lågens vannkvalitet god nok? Eventuelle tiltak?

 

·         Private grunnvannsbrønner langs Lågen – flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet.

 

·         Byggegrense mot vassdraget. Større fokus på bygge og anleggstiltak langs Lågen. Mye tyder på at det er ulik praksis mellom kommunene.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

25.04.2008

Arkiv               

L14

Saksmappe     

2008/82

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Roy Sjødal

Nye regler for Caravanoppstillingsplasser i Flesberg Kommune

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

6/08

kommunestyret

19.06.2008

29/08

 

Rådmannens anbefaling:

Nye retningslinjer for caravanoppstillingplasser i Flesberg kommune vedtas som fremlagt.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Nye retningslinjer for caravanoppstillingplasser i Flesberg kommune vedtas som fremlagt.

Vedlegg: Nye regler.

Saksopplysninger:

Det er fremmet forslag om nye regler for caravanoppstillingsplasser i Flesberg kommune fra tilsynet ved Teknikk, Plan- og Ressurs. Det vil være best for alle campingplassene at det er ens regler for hele kommunen.

Det ble sendt ut skriftlig innkalling til aktuelle eiere av disse plassene med forslag til fellesmøter mellom eierne og representanter fra TPR.

Det første møte ble gjennomført 11.3.2008 og det andre møte ble holdt 11.3.2008 (se vedlegg 3 på oppmøte av eierne til caravanoppstillingsplassene).

Det ble enighet om de nye reglene på møtet den 11.3.2008 og alle fikk en frist til senest 4 .4.2008 for og innkalle til nytt møte, om det var nødvendig. Se vedlegg 2.

Det er IKKE kommet nye opplysninger i saken, eller ønske om tillegg til foreslåtte regler frem til fristen 4.4.2008 eller til dags dato.

Derfor vil forslaget være klart for politisk behandling.

Vurdering:

Fremlagt forslag er utarbeidet i felleskap mellom campingplasseierne og TPR.  Fremlagt forslag vil være til stor hjelp både for de som har plassene og til de som skal passe på reglene og vil på sikt føre til bedre byggeskikk ved plassene.

 

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

L32

Saksmappe     

2008/429

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Knut Letmolie

Gatanavn i boligfelt på Lampeland gård

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

26/08

kommunestyret

19.06.2008

30/08

 

Rådmannens anbefaling:

Vegene i boligfeltet på Lampeland gård gis følgende navn:

Setervegen

Tverrvegen

Smiuberget

Jordeskanten

Bergnabben

Vesthagan

Østhagan

Sørhagan

Nordhagan

Brøttet

Skarva

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.06.2008:

Vegene i boligfeltet på Lampeland gård gis følgende navn:

Setervegen

Tverrvegen

Smiuberget

Jordeskanten

Bergnabben

Vesthagan

Østhagan

Sørhagan

Nordhagan

Brøttet

Skarva

Vedlegg:

Kart over området der vegnavn er påført i henhold til rådmannens anbefaling

Saksopplysninger:

Delingsloven av 23. juni 1978 gir kommunen ansvaret for å tildele offisielle adresser, herav navnsetting av veger.

Boligfeltet på Lampeland gård er under opparbeidelse. Det er signalisert at søknad om oppføring av første enebolig kommer nå i vår. Det vil være en fordel å ha gatenavn på plass slik at eiendommene kan tildeles adresser fortløpende.

Etter anmodning fra Flesberg kommune har Flesberg historielag utarbeidet forslag til gatenavn i boligfeltet. Historielaget har i prosessen involvert grunneierne i området for å finne gamle stedsnavn som utgangspunkt for gatenavn. Som eksempel har det litt på østsiden av boligfeltet vært en plass som hette Hagan. Derav navnene Sørhagan, Nordhagan, Østhagan og  Vesthagan.

En annen tilnærming er å avlede gatenavnene ut i fra terrenget i området der vegen ligger. Bergnabben, Brøttet og Skarva er eksempler på dette.

Grunneier samt utbygger av boligfeltet har via historielaget deltatt i prosessen med å finne navn.

Vurdering:

Delingsloven gir en del retningslinjer ved fastsetting av adressenavn. Adressenavnet bør følge lokal navneskikk, være lett å oppfatte, lokaliserende, ikke støtende. Hvis det er mulig bør en ta utgangspunkt i eksisterende navn i området. Etter rådmannens vurdering oppfyller foreslåtte vegnavn disse retningslinjer.

Gjeldene regler for skrivemåte av stedsnavn er fulgt.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.03.2008

Arkiv               

231

Saksmappe     

2008/314

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Thor Inge Navelsaker 

Vann og avløpsgebyrer 2008 - ny modell

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

27/08

kommunestyret

19.06.2008

31/08

 

Rådmannens anbefaling:

1)      Flesberg kommune vedtar forslaget til nytt gebyregulativ for vann og avløp, som det fremgår i saken.

2)      Med virkning fra 01.01.08

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.06.2008:

  1. Flesberg kommune vedtar forslaget til nytt gebyregulativ for vann og avløp, som det fremgår i saken.
  2. Med virkning fra 01.01.08

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

 

Saksbehandler har i samarbeid med Momentum Consulting vurdert ulike alternativer for beregning av vann- og avløpsgebyr i Flesberg kommune. Bakgrunnen for å se på alternativer beregningsmetoder er todelt:

 

a) Ny sentral forskrift ”Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)” som sier at det fra og med 01.01.2008 ikke lenger vil være anledning til å beregne minstegebyr.

Dette betyr at  Flesberg kommune må avskaffe bruken av minstegebyr som i dag fremkommer ved at alle må minimum betale for et forbruk tilsvarende 100 m³ uavhengig av hva lavere eksakt forbruk er, og som er vedtatt i lokal forskrift sak 98/0013.

 

Rådmannen fremmer derfor sak å følge den nye forskriften. Dette innebærer at Flesberg kommune avskaffer bruken av minstegebyr, som i dag er uttrykt i form av et minimumsforbruk (100m3/år). Dette foreslås erstattet med et abonnementsgebyr og variabelt gebyr..

En todelt gebyrberegningsmodell med abonnementsgebyr vil være lettere å forklare for brukerne av tjenesten. Ved innføring av abonnementsgebyr synliggjør kommunen at en stor andel av utgiftene til vann- og avløpstjenesten er faste kostnader. Foreløpig legges det opp til at alle abonnenter i Flesberg kommune bærer like store andeler av de faste ugiftene, men vi kan også på sikt vekte ulike abonnentstyper. (se mer om dette under forslag til nytt gebyrregulativ.)

 

Det er viktig at kommunen holder abonnementsgebyret på et så ”lavt” nivå at det fremmer vannsparing, samtidig som abonnementsgebyret skal søke å dekke kommunens faste kostnader. Flesberg kommunes kapitalkostnader (avskrivings- og alternativkostnad) og interntjenestenes driftsutgifter kan i stor grad anses som faste kostnader. Disse kostnadene vil ikke bli påvirket i særlig grad av produksjonsvolumet. Når vi legger forventede kapitalkostnader og utgifter til interntjenester for langtidsprognosen til grunn (2008 – 2011) vil faste kostnader for utgjøre ca 15 % for vann og avløp. Disse vil naturligvis svinge i takt med investeringsnivå og kapitalkostnader på anlegg og ledningsnett.

 

b) Flesberg kommune har -etter å ha anskaffet Momentum Selvkost som beregningsverktøy for etterkalkyle på kommunale selvkosttjenester fått god oversikt over langtidsbudsjettene. I langtidsbudsjettene tas det nå hensyn til lovbestemt fondsbruk, planlagte fremtidige investeringer og en estimering av fremtidig rentenivå.

 

 

Vurdering:

Forslag til nytt gebyrregulativ

Som beskrevet i budsjettfremlegget i des 07,legges det opp til at vann og avløpsgebyrene får en 2-delt modell, med en fast del (abonnementsgebyr) og en variabel gebyr del.

 

1) Abonnementsgebyr

Vi har kommet frem til at vi ikke differensierer abonnementsgebyret mellom husholdning- og næringsabonnenter for 2008. For 2009 vil vi imidlertid se nærmere på hvorvidt enkelte bedrifter bør vektes med en høyere faktor enn de private abonnentene.  Vi vil da vurdere hvorvidt det eksisterer merkostnader i forhold til nødvendig etablering av infrastruktur (behandlingsanlegg og ledningsnett), kapasitetsbehov (toppbelastning, sprinkelanlegg og årsforbruk), og ekstra belastning av ansatte på helligdager ved at noen bedrifter har behov for større kapasitet enn hva en normalabonnement har.

 

2) Variabelt gebyr ( forbruksgebyr )

For å kunne fastsette selve kubikkprisen har vi basert oss på de siste 2 års totalforbruk hos abonnentene. Vi har stipulert at vi i 2008 fakturerer abonnentene for 79.985 m³ vann og 70.853 m³ avløp. Se tabellene nedenfor for nærmere oversikt over gebyrene til hver enkelt abonnementstype.

 

Vann  - m3

Gebyr 07

Totalgebyr 08

Diff 07 og 08

30

                 1 412

                     855

                     557

66

                 1 412

                 1 332

                       80

75

                 1 412

                 1 451

                     (39)

100

                 1 412

                 1 782

                   (370)

120

                 1 694

                 2 047

                   (353)

150

                 2 118

                 2 445

                   (327)

200

                 2 824

                 3 107

                   (283)

 

Avløp – m3

Gebyr 07

Totalgebyr 08

Diff 07 og 08

30

                 2 030

                 1 244

                     786

60

                 2 030

                 1 822

                     208

75

                 2 030

                 2 111

                     (81)

100

                 2 050

                 2 593

                   (543)

120

                 2 460

                 2 979

                   (519)

150

                 3 075

                 3 557

                   (482)

200

                 4 100

                 4 521

                   (421)

Tall i parantes er den reelle økning abonnenter med forbruk over 75m3 vil oppleve. Dette er ett resultat av at eksakt forbruk ligger til grunn, uten tidligere subsidiering av forbrukere som før måtte betale for 100m3, selv om de brukte mindre.
De med forbruk under ca 75 m3 vil oppleve en reduksjon i gebyr.

 

 

De spesifikke beløp for abonnementsgebyr og forbruksgebyr går frem av nedenstående tabeller. (merket i grå toning)

Gebyrberegning Vann

Vekting

2007

2008

Totale inntekter

 

1 169 381

1 250 000

Andel av kostnader som antas være faste (%)

 

0 %

15 %

Fast andel av gebyrinntektene (kr)

 

0

172 988

Antall private- og små nærings abonnenter

1

375

378

Antall store næringsabonnenter

1

0

0

Abonnementsgebyr for private- og små næringsabonnenter

(kr/abonnent)

0,00

457,64

Abonnementsgebyr for store næringsabonnenter

(kr/abonnent)

0,00

457,64

Antall abonnenter som leier måler

 

375

375

Leiepris måler

 

258

258

Inntekter målerleie

 

96 750,00

96 750,00

Variabel andel av gebyrinntektene (kr)

 

1 072 631

980 263

Antall kubikkmeter til fakturering (m3)

 

75 965

74 000

Forbruksgebyr for private og næring

kr/m³

14,12

13,25

Endring i abonnementsgebyr fra året før (%)

 

 

0,0 %

Endring i forbruksgebyr fra året før (%)

 

 

-6,2 %

 

Gebyrberegning Avløp

Vekting

2007

2008

Totale inntekter

 

1 426 688

1 678 000

Andel av kostnader som antas være faste (%)

 

0 %

15 %

Fast andel av gebyrinntektene (kr)

 

0

251 700

Antall private- og små nærings abonnenter

1

375

378

Antall store næringsabonnenter

1

 

 

Abonnementsgebyr for private- og små næringsabonnenter

(kr/abonnent)

0,00

665,87

Abonnementsgebyr for store næringsabonnenter

(kr/abonnent)

 

665,87

Variabel andel av gebyrinntektene (kr)

 

1 426 688

1 426 300

Antall kubikkmeter til fakturering (m3)

 

69 595

74 000

Forbruksgebyr for private og næring

kr/m³

20,50

19,27

Endring i abonnementsgebyr fra året før (%)

 

 

0,0 %

Endring i forbruksgebyr fra året før (%)

 

 

-6,0 %

 

 

I Flesberg kommune er det 100% dekning på vannmålere og abonnentene må hvert år fylle ut tilsendte avlesningskort. Tidvis er det mange som ikke leverer tilbake avlesning tross purring og telefonkontakt. Disse blir fakturert etter stipulert forbruk. I likhet med resten av Numedalskommunene, blir denne stipuleringen beregnet med 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) jfr. Beregning av BRA i Norsk standard 3940.

Gebyret fastsettes etter den BRA verdi som eksisterende bygg er registrert med nå, og etter den BRA verdi som fremkommer i bygningsregisteret heretter.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.05.2008

Arkiv               

221

Saksmappe     

2008/691

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Prinsippsak eiendomsgebyr

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

05.06.2008

29/08

kommunestyret

19.06.2008

32/08

 

Rådmannens anbefaling:

Vedtak fattet av Flesberg kommunestyre i sak 27/03, den 04.09.2003, må følges og det gis ikke anledning for hytter opp mot Kongsbergs grense å knytte seg til Kongsberg kommunes hytterenovasjon.

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Rådmannen gjorde oppmerksom på at sakstittel er feil og skal endres til:

Prinsippsak eiendomsgebyr.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 05.06.2008:

Vedtak fattet av Flesberg kommunestyre i sak 27/03, den 04.09.2003, må følges og det gis ikke anledning for hytter opp mot Kongsbergs grense å knytte seg til Kongsberg kommunes hytterenovasjon.

Vedlegg:

Forskrift, vedtekter og retningslinjer for hytterenovasjonen i Flesberg kommune.

Saksopplysninger:

Den 04.09.03, sak 27/03, vedtok Flesberg kommunestyre forskrifter, vedtekter og retningslinjer for hytterenovasjon i Flesberg kommune.  Der står det følgende:

Pkt. 1:  Det er             tvungen renovasjon for alle hytter, både for innenbygds og utenbygds-                        boende.

Pkt. 2:  For renovasjon betales det en årlig avgift som fastsettes av kommunestyret.

Pkt. 3: Abonnentene er henvist til å benytte utsatte containere eller søppelboder.             Plasseringen av disse står i tilknytning til vegkryss og hytteområder.                                Administrasjonen står fritt til å endre plassering i henhold til hensiktmessighet                  og kontrakt med renovatør.

Den 07.04.08 mottok Flesberg kommune skriftlig søknad i fra Karin Røed angående renovasjonsavgiften.  Hun skriver følgende:  ”Jeg viser til dagens telefonsamtale med Torunn Riggenholt vedrørende mottatt faktura på hytterenovasjon.  Til orientering har vi hatt hytte på eiertomt 141/3 siden 1967.  Fikk den gang skriftlig dispensasjon for Privetavfall for nedgraving på egen tomt.  (pga lang avstand til container).  Tørrsøppel tar vi med oss til Oslo.  Noe senere monterte vi snurredass og tok søppel med til parkeringsplassen på Storli hvor vi i vår brukerperiode vinter og påske parkerer Bilen,  Vi anser derfor Deres renovasjonsavgift oss uvedkommende og returnerer mottatte faktura.

Ps. Vi har i alle år benyttet Storli – Jondalen som inngangsportalen til Blefjell.  Først og fremst for å spare tid og kostnader med ½ times kortere kjøretid.  I dag er saken enda mer aktuell med hensyn til miljø.

Den 09.04.08 fatter teknisk sjef, i delegert vedtak nr. 90/08, følgende vedtak:

 

”Saken gjelder:

Brev av 04.04.08 inneholdende klage på mottatt faktura på hytterenovasjon.  Det har stått hytte på ovennevnte registreringsnummer siden 1967 og det hevdes at det har blitt gitt dispensasjon for nedgraving av privatavfall på egen tomt.  Tørrsøppel tas med til parkeringsplassen på Storli som eies og driftes av Kongsberg kommune.

Vedtak :

På delegert myndighet fra kommunestyret er fattet følgende vedtak:

Flesberg kommunestyre vedtok den 04.09.03, som sak 27/03 følgende: ”Det er tvungen renovasjon for alle hytter, både for innenbygds og utenbygdsboende.”  TPR-etaten har etter dette lagt inn alle hytter som vi har kommet over og som ikke har deltatt i renovasjonsordningen.

Søknad om fritak i fra renovasjonsordningen blir derfor ikke innvilget og tilsendt faktura må betales. Bruken av nedgraving av privatavfall må opphøre øyeblikkelig, da dette er forbudt i hht Forurensingsloven.

Vi vil også påpeke at vi ser med forundring på at dere ”gratis” benytter dere av Kongsberg kommune sin renovasjonsordning uten å betale for det og vurderer å varsle kommunene om dette.

Vedtaket kan påklages til kommunens klagenemnd, men vi vil be Dere om å betale tilsendt faktura, da kommunen har legalpant i slike gebyrer.  Dvs at vi kan ta pant i fast eiendom for å sikre oss at gebyret blir betalt.  Dersom kommunens klagenemnd fatter et positivt vedtak på en eventuell klage vil beløpet bli tilbakebetalt.  Fakturaen returneres derfor.”

Den 23.04.08 mottar så kommunen kopi av ett brev som Kongsberg kommune har skrevet til Stein og Karin Røil.  Der står det følgende:

”Viser til telefonsamtale 11.04.08 vedrørende hytterenovasjon på ovennevnte hytte.  Kongsberg kommune kan melde tilbake at dere vil knyttes til vår hytterenovasjon ved Arne Mathisens eiendom i Jondalen.  Dere vil i hht avtale pr. telefon og i ”Lov om foreldelse § 2, bli fakturert for 3 år tilbake, og fakturert en gang pr. år i ettertid”.

Røil har ikke påklaget delegasjonsvedtak 90/08 innen fristens utløp, men saken reiser ett prinsipielt spørsmål, som bør politisk behandles.  Dette fordi at det i samme område finnes flere hytter, som sikkert kan tenke seg å knytte seg til Kongsberg sin hytterenovasjon om Flesberg åpner for det.  Samtidig har Kongsberg kommune reist innsigelse mot Nipeto planen pga de ikke ønsker trafikk fra Flesberg kommune sine hytteeiere ned Storliveien og bedt om at det blir satt opp en bom på Gampeflå for å begrense trafikken.

Vurdering:

Flesberg kommunes renovasjonsordning er basert på selvkostprinsippet, der alle som har hus og hytter i kommunen, må bidra.  Med den økende avfallsmengden på fjellet er det også viktig at alle hytter bidrar, og TPR- etaten legger fortløpende hytter, som av en eller annen grunn har hatt fritak, eller ikke blitt registrer tidligere, inn under ordningen. Rådmannen mener derfor at kommunestyrevedtak av 04.09.03 om at det er tvungen renovasjon for alle hytter i kommunen og at disse skal betale en årlig avgift fastsatt av kommunestyret skal følges.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.05.2008

Arkiv               

66/2/0/0

Saksmappe     

2008/320

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 66 BNR 2-3 - SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKTEN

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

10/08

kommunestyret

19.06.2008

33/08

 

Rådmannens anbefaling:

Ivar Sandum gis med dette fritak fra boplikten på N. Haugan , Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune frem til den 01.07.09.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Ivar Sandum gis med dette fritak fra boplikten på N. Haugan , Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune frem til den 01.07.09.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene.

Vedlegg:

Sandums brev av 05.03.08.

Saksopplysninger:

Ivar Sandum, Ålesund, overtok Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune den 17.11. 1997.  Sandum hevder at han i 1997 søkte om fritak fra boplikten i 6 år, men brevet er ikke registrert som innkommende i Flesberg kommune og derfor aldri besvart.  Kommunen fanget etter hvert opp overdragelsen og i 2003, fem år etter at han overtok eiendommen, søkte Sandum på nytt om fritak i fra boplikten frem til den 01.07.08.  Den 19.06.03, sak 37/03 fattet kommunestyret følgende vedtak:

”Ivar Sandum gis med dette utsettelse fra boplikten på N. Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune, frem til den 01.01.2005.  Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av boplikten”

Vedtaket ble påklaget av Sandum og etter å ha opplyst, bla om sin arbeidssituasjon i brev av 15.03.05, fattet Flesberg kommunestyre den 21.04.05, sak 32/05, følgende vedtak:

”Ivar Sandum innvilges forlenget fritak i fra boplikten for Nordre Haugan, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune, frem til den 01.07.2008.”

I brev av 05.03.08 søker Sandum på nytt om fritak i fra boplikten frem til den 01.07.2009.  Han skriver følgende:  ”På grunn av at myndighetene i Norge ønsker at flere eldre ikke skal gå av med pensjon for tidlig, men være i arbeid lenger og at min arbeidsgiver trenger folk med min kompetanse, søker jeg herved om utsettelse med boplikten frem til 1. Juli 2009.

I brev av 15.03.05 skriver Sandum følgende:  Jeg arbeider 100% stilling ved den maritime skolen i Ålesund hvor jeg har vært siden 01.08.1992.  På grunn av alder, utdannelse og arbeidets art er det umulig å skaffe tilsvarende arbeid innen rimelig nærhet av Lyngdal.  Det vil derfor bli nødvendig for meg å gå av med pensjon hvis jeg skal flytte.

I mellomtiden fra de første gangene jeg søkte om fritak den 9. august 1997 og 7. desember 1997 har myndighetene forverret betingelsene for AFP (avtalefestet pensjon), og det er stadig å lese/høre at Norge ikke har råd til disse ”høye” pensjonene og at det er ønskelig at folk arbeider lenger før de pensjonerer seg.

Det er derfor nødvendig for meg å søke om videre utsettelse av boplikten, fordi:            

1. Myndighetene ønsker ikke at folk pensjonerer seg for tidlig.                                          2. Jeg vil miste min nåværende sjømannspensjon i din helhet.                                         3. Jeg vil gå ned ca. 54% i bruttolønn ved å pensjonere meg nå.                                     4. Jeg kan ikke tjene mer enn kr. 15.000,- pr. år før trekk i pensjon.

Jeg søker om videre utsettelse av boplikten til jeg går av med pensjon 01.07.08 og flytter da til Lyngdal.  Jeg vil fortsette å leie ut våningshuset til jeg flytter til bruket.  Driften av eiendommen med utleie av hus, hytter og tomter foregår vesentlig ved hjelp av brev, telefon og internett.

Gården, Gnr 66 Bnr 2-3 i Flesberg kommune har hele tiden vært bebodd og drevet.  Pga sentrale myndigheters forandringer i min livssituasjon hvis jeg går av med pensjon nå, søker jeg videre utsettelse av boplikten i ca. 3 år til 01.07.2008.”

Nordre Haugan er totalt på 435 daa, hvorav 20 daa er fulldyrka jordbruksareal, 359 daa er produktiv skogsareal, mens 56 daa er annet areal. 

Vurdering:

I Konsesjonslovens § 6 a står det følgende:  ”Erverver som etter § 6 første ledd nr. 1 har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig.  En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter reglene i lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.

I rundskriv M-5/2001 kan man lese følgende:

I pkt 6.4.2.2 står det følgende angående eierens livssituasjon: ”Søkerens livssituasjon er nå nevnt i loven selv.  Det er et moment som skal tillegges særlig vekt, slikt det har vært gjort i praksis frem til nå.  Livssituasjon skal som tilknytningen vei tungt, enten saken går etter odelsloven eller konsesjonsloven.  Grunnen kan være knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære eller andre sosiale forhold.  De fleste sider ved søkers livssituasjon kan komme i betraktning.”

I pkt 6.4.2.3 følgende angående bruksstørrelsen:  ”Momentet tar sikte på eiendommens totalareal.  Mest interessant i bo- og drivepliktsammenheng er imidlertid størrelsen på det produktive arealet.  Det forhold at eiendommen er stor vil tale mot fritak.  Eiendommens størrelse kan imidlertid ikke vurderes isolert.  Når en vurderer eiendommens størrelse, må det også sees hen til eiendommens avkastingsevne.”

 

I pkt 6.4.2.4 om avkastingsevne:  ”En må se på de produktive arealer som eiendommen har og arealets landbruksmessige produksjonsegenskaper.  Departementet mener en ikke bare skal legge vekt på evnen til å produsere tradisjonelle landbruksprodukter.  En må dessuten ta i betraktning andre inntektskiler for eksempel vilt, fisk, gårdsturisme, utleiehytter mv.”

Rådmannen mener at Sandum nå har hatt over 10 år på seg til å forberede tilflytting til eiendommen, slik at konsesjonsvilkårene til boplikt ved eiendommen kan bli oppfylt.  Rådmannen ønsker allikevel å imøtekomme Sandum sin søknad ved å gi han en siste frist til den 01.07.09, med å oppfylle konsesjonsvilkårene.

Rådmannen anser at driveplikten holdes i hevd, slik eiendommen drives i dag.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

13.05.2008

Arkiv               

122

Saksmappe     

2006/1454

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Uttalelse til forhåndsvarsel om oppheving av midlertidig fredning av deler av Numedalsbanen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

03.06.2008

7/08

kommunestyret

19.06.2008

34/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret slutter seg til fylkesrådmannens forslag om å oppheve den midlertidige fredningen av deler av Numedalsbanen.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 03.06.2008:

Kommunestyret slutter seg til fylkesrådmannens forslag om å oppheve den midlertidige fredningen av deler av Numedalsbanen.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Numedalsbanen er den 92,8 km lange jernbanestrekningen fra Kongsberg til Rødberg. Banen ble offisielt åpnet 19. november 1927 med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede. Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Noreverkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Det var damplokomotiv på Numedalsbanen fram til 1970. Etter det ble diesellokomotiv benyttet frem til banens nedleggelse. Numedalsbanen ble nedlagt for persontransport av Stortinget 31. desember 1988. Godstransport skulle derimot fortsatt drives på strekningen Rollag – Kongsberg. Denne strekningen er også rustet opp til 18 tonns akseltrykk.

 

Store deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehold, i så dårlig befatning at det er umulig med noen form for togdrift. Det er imidlertid noe aktivitet i form av dresinutleie og næringstrafikk på deler av banen.

 

Jernbaneverket samarbeider med Riksantikvaren om implementering av en nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. I tillegg til selve banelegemet, er det også aktuelt å verne enkelte stasjoner og bygninger i tilknytning til banene.


I påvente av fredningsvedtak, gikk Buskerud fylkeskommune den 11. september 2001 til midlertidig fredning av banestrekningen Flesberg - Rødberg med stasjoner og holdeplasser. Buskerud fylkeskommune begrunnet den midlertidige fredningen med banestrekningens høye infrastrukturverdi. Det samme gjaldt også bygninger. I påvente av at Nasjonal Verneplan ble ferdig, fant fylkeskommunen det ønskelig å gå til midlertidig fredning for å sikre at banen var intakt når endelig plan foreligger. 

Noe av foranledningen til dette var at det på det tidspunktet allerede var påført skade på banens infrastruktur, ved at skinnegangen på Rødberg bru ble asfaltert over og tekniske installasjoner på Gvammen stasjon/Nore II kraftstasjon var blitt fjernet.

På grunn av det store omfanget oppgaven med verneplanen har, vil det ta tid å få utarbeidet en komplett verneplan over alle jernbaneminnene i landet. Jernbaneverket har derfor anbefalt overfor Riksantikvaren at verneplanen blir presentert gjennom flere, tematiske delplaner som kan utarbeids og gis ut over tid. Målet er at implementering i form av planvedtak, utarbeiding av vedlikeholdsplanar og økonomiske budsjett skal foregå parallelt med at planen blir utarbeidet.

 

I fylkeskommunens vedtak om midlertidig vern ble det imidlertid lagt til grunn at forslag til verneplan for kulturminner i Jernbanen ble ferdigstilt innen rimelig tid. Det har nå gått syv år fra vedtaket om midlertidig vern. Manglende avklaring er til ulempe for berørte kommuner og et fortsatt midlertidig vernevedtak vil ikke være i samsvar med kulturminnelovens krav.

 

Selv om de materielle vilkårene for fredning fortsatt foreligger, plikter fylkesrådmannen nå å vurdere opphevelse av sitt vedtak. Før et vedtak om opphevelse fattes, må sakens parter høres.

Vurdering:

I Flesberg kommune brukes Numedalsbanen i dag til næringstransport mellom Kongsberg og Svene pukkverk. Jernbanestrekningen mellom Svene og Lampeland kan være en aktuell trase for framtidig gang- og sykkelvei. Det er viktig å få en snarlig avklaring på verneverdi og fredningsomfang, slik at kommunen kan få klargjort premissene for videre areal- og transportplanlegging og særlig for utvikling av tettstedene Flesberg, Lampeland og Svene. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret slutter seg til fylkesrådmannens forslag om å oppheve den midlertidige fredningen av deler av Numedalsbanen.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.06.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

Kommunedelplan for Blefjell. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

19.06.2008

31/08

kommunestyret

19.06.2008

35/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i kommunedelplan for Blefjell vedtatt 27. juni 2005, revidert 28.06.05/20.09.05 er i tråd med gjeldende teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA.

Vedlegg:

Bestemmelser til kommunedelplanen for Blefjell, vedtatt av kommunestyret 27. juni 2005, revidert 28.06.05/20.09.05.

Saksopplysninger:

Kommunedelplan for Blefjell med tilhørende bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret 27. juni 2005, revidert 28.06.05/20.09.05. Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet 14. juli 2006 med unntak av bestemmelsen om setervoller i § 3.2 og omfang og avgrensing av det omgjorte byggeområdet på nordre Blefjell. I bestemmelsene ble maksimalt tillatt utnyttingsgrad oppgitt i m2 BYA (bebygd areal). Dette ble praktisert inntil det i forbindelse med en klagesak til behandling hos Fylkesmannen ble oppdaget at denne utnyttingsgraden ikke var tillatt i henhold til datidens gjeldende teknisk forskrift (saksnr. 06/420).

Kommunen ble av Miljøverndepartementet anbefalt å endre utnyttingsgrad til m2 T-BRA (bruksareal) i kommunedelplanen, som var tillatt i henhold til teknisk forskrift. Dette ble gjort administrativt av kommunen 22. februar 2007. Etter dette ble den samme klagesaken tatt opp til ny behandling hos Fylkesmannen. Fylkesmannens konklusjon i brev av 15. mai 2008 var at den endrede bestemmelsen om utnyttingsgrad ikke var gyldig fordi endringen kun ble gjort administrativt og ikke gjennom høring og politisk behandling.

Konsekvensen av dette er at kommunen nå ikke har hjemmel til å styre utnyttingsgraden på Blefjell dersom man ikke kan bruke andre argumenter enn tillatt utnyttingsgrad.

Rådmannen har vært i kontakt med både Miljøverndepartementet og Fylkesmannens jurister for å finne en løsning på dette. En mulighet er å innføre midlertidig byggeforbud for de tiltak som er i strid med kommunens intensjon med oppgitt utnyttingsgrad inntil kommunedelplanen er revidert. En annen mulighet er å sende vedtaket i klagesaken tilbake til Fylkesmannen og be dem se på saken på nytt, evt. be dem sende saken til Miljøverndepartementet for om mulig å omgjøre vedtaket. Dette vil i utgangspunktet kun gjelde for den aktuelle saken. En tredje mulighet er å bekrefte at kommunens opprinnelige utnyttingsgrad som ble vedtatt i kommunedelplanen 27. juni 2005 nå skal gjelde. Dette er mulig, siden teknisk forskrift ble endret 1. juli 2007 slik at det nå er tillatt å bruke m2 BYA som tillatt utnyttelsesgrad. Dette trenger ikke høring, da det er i tråd med kommunedelplanens opprinnelige bestemmelser. Disse bestemmelsene vil da gjelde for nye saker.

Vurdering:

Kommunedelplan for Blefjell skal revideres om kort tid. Det vil likevel gå noen måneder før revidert plan kan være vedtatt. I løpet av den tida trenger kommunen et virkemiddel for å styre utnyttingsgraden på bygninger på Blefjell. Rådmannen har forstått på planutvalg og formannskap at det er et ønske om å bruke m2 BYA som ønsket utnyttingsgrad i kommune- og kommunedelplaner. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i vedtatt kommunedelplan av 27. juni 2005 er i tråd med teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA. Disse bestemmelsene blir da erstattet av de reviderte bestemmelsene av 22. februar 2007.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.06.2008

Arkiv               

 

Saksmappe     

2008/687

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplanens arealdel 2003-2015. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

19.06.2008

32/08

kommunestyret

19.06.2008

36/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i vedtatt kommuneplan av 8. mai 2003 er i tråd med teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA.

Vedlegg:

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret 8. mai 2003.

Saksopplysninger:

Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret 8. mai 2003. I disse bestemmelsene ble maksimalt tillatt utnyttingsgrad oppgitt i m2 BYA (bebygd areal). Dette ble praktisert inntil det i forbindelse med en klagesak til behandling hos Fylkesmannen ble oppdaget at denne utnyttingsgraden ikke var tillatt i henhold til datidens gjeldende teknisk forskrift (saksnr. 06/420).

Kommunen ble av Miljøverndepartementet anbefalt å endre utnyttingsgrad til m2 T-BRA (bruksareal) i arealdelen, som var tillatt i henhold til teknisk forskrift. Dette ble gjort administrativt av kommunen. Etter dette ble den samme klagesaken tatt opp til ny behandling hos Fylkesmannen. Fylkesmannens konklusjon i brev av 15. mai 2008 var at den endrede bestemmelsen om utnyttingsgrad ikke var gyldig fordi endringen kun ble gjort administrativt og ikke gjennom høring og politisk behandling.

Konsekvensen av dette er at kommunen ikke har hjemmel til å styre utnyttingsgraden dersom man ikke kan bruke andre argumenter enn tillatt utnyttingsgrad.

Rådmannen har vært i kontakt med både Miljøverndepartementet og Fylkesmannens jurister for å finne en løsning på dette. En mulighet er å innføre midlertidig byggeforbud for de tiltak som er i strid med kommunens intensjon med oppgitt utnyttingsgrad inntil kommuneplanens arealdel er revidert. En annen mulighet er å sende vedtaket i klagesaken tilbake til Fylkesmannen og be dem se på saken på nytt, evt. be dem sende saken til Miljøverndepartementet for om mulig å omgjøre vedtaket. Dette vil i utgangspunktet kun gjelde for den aktuelle saken. En tredje mulighet er å bekrefte at kommunens opprinnelige utnyttingsgrad som ble vedtatt i kommuneplanen 8. mai 2003 nå skal gjelde. Dette er mulig, siden teknisk forskrift ble endret 1. juli 2007 slik at det nå er tillatt å bruke m2 BYA som tillatt utnyttelsesgrad. Dette trenger ikke høring, da det er i tråd med kommuneplanens opprinnelige bestemmelser. Disse bestemmelsene vil da gjelde for nye saker.

Vurdering:

Kommuneplanens arealdel skal revideres. Det vil likevel gå et drøyt år før revidert plan kan være vedtatt. I løpet av den tida trenger kommunen et virkemiddel for å styre utnyttingsgraden på bygninger i kommunen. Rådmannen har forstått på planutvalg og formannskap at det er et ønske om å bruke m2 BYA som ønsket utnyttingsgrad i kommune- og kommunedelplaner. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i vedtatt kommuneplan av 8. mai 2003 er i tråd med teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA. Disse bestemmelsene blir da erstattet av de reviderte bestemmelsene av 22. februar 2007.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

 

Lampeland          

11.06.2008

 

Arkiv               

N62

 

Saksmappe     

2005/584

 

Avd                 

Rådmann

 

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

BLiNK - Bredbånd til alle i Numedal - området Berget - Svene syd

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

19.06.2008

33/08

kommunestyret

19.06.2008

37/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune stiller kr. 350.000,- til rådighet for BliNK-prosjektet øremerket utbygging av fiber i området Berget – Svene syd.

2.      Bevilgningen foretas med dekning fra fondskonto 25320901 kommuneskogfondet, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer som må følge av vedtaket.

Vedlegg:

Saksopplysninger:

Etter konkurranse høsten 2006 inngikk Numedalskommunene avtale med Numedal Fiber AS om utbygging av bredbånd i Numedal. I k.sak 28/07 vedtok Flesberg kommunestyre å godkjenne kontrakten med Numedal Fiber AS, og man vedtok også å foreta lån av kommuneskogfondet i påvente av fullfinansiering fra bl.a. statlige midler.

For å redegjøre litt for historikken, så innebar første fase av fiberutbyggingen i Numedal at de 3 Numedalskommunene inngikk en 10 års avtale med Numedal Fiber AS om kjøp av datakommunikasjon til alle kommunale institusjoner. Denne avtalen ga grunnlaget for å bygge ut stamnettet, eller motorveien om man vil. Viljen fra kommunene til å inngå så vidt langsiktige avtaler, samt risikoviljen til Numedal Fiber`s eiere, er det som i dag gjør at det er mulig å tenke bredbånd ut til den enkelte husstand. På dette området fungerer ikke markedet slik at alle får et tilbud.

BliNK 2 handler altså om utbyggingen videre til den enkelte husstand, og denne fasen er som kjent godt i gang. De offentlige virkemidlene til utbygging av bredbånd er slikt innrettet at det ikke kan gis støtte til lønnsomme områder, eller til områder som allerede faller inn under den statlige definisjonen av bredbånd. Videre innebærer avtalen mellom kommuner og utbygger i utgangspunktet at ca. 10% av de dyreste kundeenhetene ikke kunne garanteres fiber. Disse skal imidlertid kunne få bredbånd på annen måte.

I oppstarten av prosjektet ble det gjennomført 2 pilotutbygginger i Flesberg kommune, og det ble mobilisert veldig godt av lokale kundekontakter i hele bygda. Pilotutbyggingen på Lampeland ble gjennomført uten spesiell støtte fra stat og kommune; mens pilotutbyggingen på Ulland fikk midler fra småsamfunnssatsningen til staten, og kr. 675.000,- fra kommunen. Med disse pilotene har man fått erfaring med både et tettbygd og et mer spredt utbygd område.

Ut fra de tallene som fremkom under prosjekteringen som lå til grunn for kontrakten, så var det 292 kundeenheter i hele Numedal som var beregnet å være for dyre til å bygge ut med fiber. Av disse befant 147 seg i Flesberg. Ut fra kundemobilisering og andre forhold i den tiden som har gått siden avtalen ble inngått, så er bildet for vår kommune omtrent som i tabellen nedenfor. I vår kommune så er det samarbeid mellom Flesberg Elektrisitetsverk AS og Numedal Fiber AS m.h.t. prosjektering og fremdrift. Likeledes godkjennes utbyggingen av hvert område av styringsgruppen for BliNK 2-utbyggingen. Fra kommunens side sitter rådmannen i denne styringsgruppen.

Fordeling Flesberg kommune:

Område

Antall

Status

Lyngdal

84

Søkt om økt statlig finansiering

Svene sør – østsida

30

Søker kommunal finansiering nå

Kvernan - Grønbu

13

Kan bli redusert noe i antall

Spredte enkeltenheter/smågrupper

12

Ca. antall

Ikke støtteberettigede områder

8

Ca. antall

Sum Flesberg kommune

147

 

Alle disse kundeenhetene vil ikke kunne la seg utbygge med fiber med den offentlige finansieringen som er tilgjengelig i dag. Målsettingen for både prosjektet og kommunen må likevel være å få bygd ut til flest mulig i prosjektperioden.

Området Berget – Svene syd har i prosjekteringen havnet utenfor dekningsområdet for fiberutbygging, og har i prosjektet blitt definert som for dyrt til å bygge ut. Kundekontakter og interessenter fra området har vist stort initiativ for å få til en utbygging i området, og har gjennomført møter med kommunen og Numedal Fiber AS for å se på løsninger. Interessentene har gjennom ny mobilisering fått opp kundeoppslutningen til over 90%. Videre er det også planlagt 10 nye boligtomter i områder, slik at man nå opererer med 40 enheter som har behov for bredbåndsdekning. Bedriften Håvardsrud Sag og Høvleri AS befinner seg også i området, og vil måtte være uten bredbåndsdekning dersom man ikke får til en utbygging i området.

Numedal Fiber AS har prosjektert området på nytt ut fra ny kundeoppslutning, og med 40 enheter. Man har videre forutsatt kommunal medfinansiering på kr. 350.000,-, samt bidrag fra BLiNK-prosjektet, og at leverandører marginaliserer mulig fortjeneste. Til sammen vil dette gjøre at området lar seg bygge ut.

Rådmannen redegjorde i formannskapets møte den 05.06.08 for saken, og det ble aksept for å legge saken frem i kommunestyrets junimøte. Det ble i formannskapets møte bedt om en nærmere status for Lyngdal. Status for dette er i skrivende stund at det er søkt til Buskerud fylkeskommune om kr. 2 mill., og at de foreløpige signalene er at man har godt håp om å få dette beløpet. Buskerud fylkeskommune får totalt kr. 3 mill. i år av bredbåndsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Videre er det søkt om ytterligere kr. 1,3 mill. fra ”Småsamfunnssatsinga” til regjeringen. Her er det i skrivende stund ingen signaler m.h.t. utfall.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil ut fra en helhetsvurdering anbefale at det stilles til rådighet en kommunal medfinansiering på kr. 350.000,-, slik at området Berget – Svene syd kan bygges ut med fiber.

Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på at det i dette området også har blitt en veldig god kundeoppslutning. Det er en vesentlig faktor i et spleiselag, som jo fiberutbyggingen er. En kommunal medfinansiering vil bidra til at antallet enheter som ikke dekkes av utbyggingen går betydelig ned. Skulle man få tilslag på søknadene som gjelder Lyngdal, så vil man få antallet ytterligere ned.

Reservasjonen på kommunal deltakelse er at dette ikke er en kommunal primæroppgave, og at medfinansiering kan skape presedens i forhold til andre områder. Til det siste er rådmannens vurdering at man bør vurdere område for område, og at kundeoppslutning er en nøkkelfaktor for deltakelse. Fra rådmannens side er det viktig at det holdes god fremdrift sånn at mest mulig at kommunen bygges ut nå mens man er inne i prosjektperioden, og øvrig offentlige finansiering er tilgjengelig.