FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

Ekstraordinært møte i formannskapet

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

19.06.2008

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 30/08

Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

Pia Øberg

PS 31/08

Kommunedelplan for Blefjell. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 32/08

Kommuneplanens arealdel 2003-2015. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 33/08

BLiNK 2 Fiberutbygging i Flesberg

Eilev Bekjorden

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.05.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

03.06.2008

29/08

formannskapet

05.06.2008

22/08

formannskapet

19.06.2008

30/08

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan for Blefjell med revidert plankart og reviderte bestemmelser ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5.

Behandling i fast utvalg for plansaker 03.06.2008:

Representanten Knut Klev, Sp, fremmet følgende forslag til uttalelse:

 

Fast utvalg for plansaker anbefaler, enstemmig, at formannskapet vedtar rådmannens anbefaling med følgende endringer:

  • Gjenreisning av gamle seterbuer ved Gunulfsbu må vurderes bedre.
  • FUP mener at BYA egner seg bedre i spredt bebyggelse en BRA.
  • Maksimal størrelse bør endres fra 100 til 130 m². BYA.

 

Ved votering ble Klevs forslag til uttalelse enstemmig vedtatt.

Uttalelse i fast utvalg for plansaker 03.06.2008:

Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan for Blefjell med revidert plankart og reviderte bestemmelser ut til høring etter plan- og bygningslovens § 20-5 med følgende endringer:

  • Gjenreisning av gamle seterbuer ved Gunulfsbu må vurderes bedre.
  • FUP mener at BYA egner seg bedre i spredt bebyggelse en BRA.
  • Maksimal størrelse bør endres fra 100 til 130 m². BYA.

Behandling i formannskapet 05.06.2008:

Øyvind Høimyr, grunneierrepresentant i rådgivende styringsgruppe kommuneplan Blefjell, var tilstede i møtet og orienterte om notat om Gunnulfsbu. Notatet ble delt ut i møtet.

Kommuneplanlegger Jorunn Skram Trømborg var tilstede og orienterte/svarte på spørsmål.

Uttalelse fra FUP, i møte 3.6.08, ble referert.

Ordføreren fremmet følgende utsettelsesforslag:

Saken utsettes til ekstraordinært formannskapsmøte 19.juni, da det er behov for å drøfte saken nærmere i forhold flere opplysninger om setervollen Gunnulfsbu.

Formannskapet vedtok enstemmig utsettelsesforslaget.

Vedtak i formannskapet 05.06.2008:

Saken utsettes til ekstraordinært formannskapsmøte 19.juni, da det er behov for å drøfte saken nærmere i forhold flere opplysninger om setervollen Gunnulfsbu.

Vedlegg:

Brev fra Flesberg kommune med oversendelse til Miljøverndepartementet, datert 6.12.05

Brev fra Miljøverndepartementet om innsigelsen, datert 14.07.06

Brev fra Miljøverndepartementet om bestemmelsene, datert 16.02.07

Reviderte planbestemmelser, revidert 19.5.08

Revidert kartutsnitt for nordre Ble, datert 28.11.07

Revidert plankart for kommunedelplanen

Saksopplysninger:

Flesberg kommunestyre sluttbehandlet kommunedelplan for Blefjell 27. juni 2005, men planen hadde fortsatt uløste innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Innsigelsene knyttet seg til følgende forhold:

  1. Del av områdesenter ved Blestua.
  2. Byggeområde nord i planområdet (Hånavatn – Rollag grense).
  3. Bestemmelse om byggetiltak på setervoller (LNF sone 2).
  4. Felt SH3 for ny spredt fritidsbebyggelse ved Fagerfjell (LNF sone 4).

5.      Generell innsigelse på grunn av villrein.

Brev fra kommunen om planprosessen, om innsigelsespunktene og kommunens vurdering av disse ble oversendt Miljøverndepartementet i brev til Fylkesmannen 6. desember 2005 (se vedlegg).

Miljøverndepartementet avgjorde i sitt brev datert 14. juli 2006 (se vedlegg) innsigelsene til kommunedelplan for Blefjell. Kort oppsummert konkluderte departementet med at kommunen fikk medhold i spørsmålet knyttet til Blestua (pkt. 1), og delvis medhold knyttet spørsmålene om byggetiltak på setervoller (pkt. 3). Fylkesmannen fikk medhold i konflikten knyttet til de nordlige byggeområdene mot Rollag grense (pkt. 2) og i at SH3 ved Fagerfjell skulle strykes (pkt. 4).

Som konsekvens av dette ble plankartet administrativt oppdatert slik at SH3 ble strøket og hele det nordre byggeområdet ble definert som LNF-område med mulighet for spredt utbygging (jf. kartversjon datert 29.08.06). Planen har etter dette vært praktisert med unntak av på setervollene hvor bestemmelsene skulle endres noe i samsvar med innspill fra departementet, og med unntak av de nordlige områdene mot Rollag hvor det har vært forutsatt at omfanget av utbygging skulle avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Før endelig avslutning av planen må derfor følgende avklares:

  1. Bestemmelser i § 3.2 ang. LNF sone 2 – Setervoller.
  2. Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.
  3. Diverse andre justeringer.
    I ettertid har det også oppstått behov for endring knyttet til angivelse av utnyttingsgrad, og for presisering av bestemmelser i § 2.1. Dette omtales nærmere nedenfor.

 

22. april 2008 ble det avholdt møte mellom representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, beredskap-, justis- og kommunalavdeling og ordfører, leder og nestleder i planutvalget, rådmann og kommuneplanlegger i Flesberg kommune. På møtet ble forslaget om 25 nye hytter i det området som er foreslått omgjort fra byggeområde til LNF-områder for spredt hyttebebyggelse på nordre Blefjell drøftet (SH 6 – SH10, se vedlagt kart), samt bestemmelser knyttet til tiltak i seterområdene i LNF-sone 2 drøftet. Lokaliseringskriterier og byggegrense mot vann og vassdrag var også tema på møtet. Partene kom til enighet om forslaget på 25 nye hytter i henhold til revidert plankart av 28. november 2007. For å komme til enighet om bestemmelsene, har kommunen utarbeidet forslag til nye bestemmelser som har vært oversendt Fylkesmannen for en uformell forhåndshøring.

Det vurderes nå som fornuftig å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som nå anbefales på bakgrunn av Miljødepartementets avgjørelse og prosessen etterpå.

A.        Endrede bestemmelser i § 3.2. LNF Sone 2: Område for eksisterende spredt ervervsbebyggelse på setervoller (jf. pbl § 20-4 c).

Departementet forutsetter at disse endres slik at hensyn til villrein skal tas, men at også noe utbygging skal kunne tillates. Det forutsettes at omfang og lokalisering, og bruksformål tydeliggjøres, og at eventuell utbygging skal knyttes til reiseliv og ikke til fritidsbebyggelse.

Rådmannen har gjort en vurdering av ordlyden i bestemmelsene knyttet til setervollene, og anbefaler at bestemmelsen endres til:

På setervoller i sone 2 tillates restaurering av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til landskapsverdier, eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht. arkitektur, farge- og materialbruk. Dersom restaurering skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre tilbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell.

Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltaket vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Ved søknad om tilbygg som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet skal det foreligge dokumentasjon om næringsvirksomheten. Mindre tilbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BRA).

 

B.        Endret kart og endrede bestemmelser i ”byggeområdet” på nordre Ble mot Rollag

Miljøverndepartementet trakk konklusjonen at det skal være en restriktiv holdning til videre utbyggingen ved Hånavatnet pga. villrein, og tok innsigelsen fra Fylkesmannen på dette punktet til følge.

Etter dette har kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling drøftet hva dette skulle bety i praksis. Miljøvernavdelingen har vært tydelig på at området må innskrenkes, at det må være grønne korridorer som bryter opp området, og at omfanget skal være beskjedent. Kommunen ble oppfordret til å gi et forslag.

Rådmannen har drøftet denne konkretiseringen med både grunneiere og med Fylkesmannens miljøvernavdeling, og har også fått faglig bistand fra konsulentfirmaet Asplan viak.

Rådmannen presenterte på bakgrunn av dette, i møte med miljøvernavdelingen i oktober 2007, et forslag som innebar 46 nye tomter fordelt på nye LNF-soner for spredt fritidsbebyggelse for alle berørte grunneiere. De var fordelt og lokalisert ut fra hensyn til hvem som har bygd ut lite tidligere, til gamle disposisjonsplaner, til arealmessig egnethet og til gode grønne korridorer.

Miljøvernavdelingens respons på dette var følgende:

  • Antall tomter må halveres. De foreslår konkrete områder for lokalisering, i praksis innsnevring av rådmannens forslag. Alternativt foreslås en bindende bestemmelse om at ny fritidsbebyggelse skal lokaliseres maks 100 meter fra vei. Men forutsetter uansett gjennomgående grønn korridor på eiendom 6/2.
  • Ber om at lokalisering ivaretar stier, løyper, landskap og biologisk mangfold.
  • Anbefaler at planbestemmelsene endres slik at alle påbygg på eksisterende hytter i 75 meters beltet ved vann må behandles som dispensasjonssaker.
  • Fraråder tilslutt kommunens forespørsel om eventuell veg mot Tinnhovd. Spørsmålet ble reist pga. bakgrunn av innspill og ønske fra grunneier og hytteeiere i området. Miljøvernavdelingen er kritisk til dette og sier de vil vurdere en klage på dette dersom dette fremmes.

Rådmannen foreslår derfor nå en øvre ramme på 25 tomter lokalisert i samsvar med vedlagte kartutsnitt. Anbefalingen holder seg i det vesentlige innenfor miljøvernavdelingens forutsetninger. Men noen mindre avvik er gjort ut fra en helhetsvurdering med at alle grunneierne skal få tomter, og dessuten at det skal være arealer som muliggjør gode tomter. I møtet 22. april 2008 sa miljøvernavdelingen at de kunne godta dette forslaget.

Bestemmelsene anbefales endret ved en at det legges inn en ny § 3.5 som erstatning for den tidligere § 2.6. Viktige momenter i § 3.5 er:

·         I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med veg helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei og ikke komme i konflikt med grøntdrag, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som ikke er fradelte og som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 100-meterssonen til vann og vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

·         Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2, 1.3 og 3.3.

·         Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH6:               4 nye tomter på gnr/bnr 6/4 og 3 tomter på 7/1:

SH7                2 tomter på 4/1

SH8                2 tomter på 6/2

SH9:               2 tomter på 6/2 og 2 tomter på 6/1.

SH10:             10 tomter på 2/1.

Plankravet i § 2.1 forutsettes å gjelde for områdene SH6 og SH10.

De øvrige tillates bebygd direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta skal det redegjøres for plasseringen av alle tomtene.

C.        Annet:

Rådmannen anbefaler å foreslå en generell endring av kommunedelplanens bestemmelser knyttet til byggeforbudet mot vann og vassdrag. Det har gått noen år siden planforslaget var på høring første gang, og det har i den tida blitt økt fokus både fra regjering og regionale myndigheter (NVE og Fylkesmannen) på de interessene som knytter seg til strandsonen til vann og vassdrag. I 100-metersbeltet til vann og vassdrag er det viktige interesser knyttet til biologisk mangfold, allmennhetens friluftsinteresser og ikke minst knyttet til flom og samfunnssikkerhet. I nylig vedtatt planprogram for ny kommuneplan er sikring av miljøhensyn og bærekraftig perspektiv en av hovedstrategiene. Rådmannen anbefaler derfor å samkjøre bestemmelsene om byggegrense mot vassdrag på Blefjell med tilsvarende bestemmelser i kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet, som er under utarbeidelse nå. Byggeforbudssonen langs vann og vassdrag er derfor endret fra 75 til 100 meter.

Forslag til nye bestemmelser:

Fellesbestemmelse: § 1.4. Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl § 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

I byggeområdene: § 2.3. Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl. § 20-4, f)

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Eksisterende fritidsbebyggelse i 50-metersbeltet fra vann og vassdrag kan utvides med inntil BRA 15 m2 for å etablere godkjente vann- og avløpsanlegg for hytta når dette ikke kommer i konflikt med landskaps-, natur- eller friluftsinteresser. Utvidelsen forutsettes for øvrig å skje i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

I LNF-områder for spredt hyttebebyggelse: § 3.3. Byggegrense mot vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, f)

Eksisterende fritidsbebyggelse som ligger mer enn 50 meter fra vann og vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Eksisterende fritidsbebyggelse i 50-metersbeltet fra vann og vassdrag i sonene for spredt fritidsbebyggelse kan utvides med inntil BRA 15 m2 for å etablere godkjente vann- og avløpsanlegg for hytta når dette ikke kommer i konflikt med landskaps-, natur- eller friluftsinteresser. Utvidelsen forutsettes for øvrig å skje i samsvar med bestemmelsenes §§ 1.2 og 1.3.

Disse bestemmelsene innebærer noen justeringer i noen av de andre bestemmelsene, jf. §§ 2.1, 2.4, 3.4 og 3.5.

Benevnelsen for arealutnyttelse som ble benyttet ved behandling av kommunedelplanen var BYA. Det viste seg etter hvert at dette var en ugyldig benevnelse, til tross for at den ble akseptert i planbehandlingen både hos Fylkesmannen og i Miljøverndepartementet.

Etter henvendelse til departementet om dette fikk kommunen brev om at maksimal hyttestørrelse skal angis i m² T-BRA (jr. brev datert 16.02.07). Dette har imidlertid vært gjenstand for endring, men i henhold til ny veileder for grad av utnytting fra mai 2007 anbefaler rådmannen at m² BRA innarbeides og praktiseres i planens bestemmelser.

Saksbehandling knyttet opp til planens bestemmelser viser at formuleringen knyttet til plankrav og stikkveger i § 2.1 er noe uklar. Disse anbefales korrigert og presisert slik at de blir mer i samsvar med gjeldende kommuneplan.

Bestemmelsen foreslås endret til: Unntatt fra plankravet er….Etablering av ……-stikkveger (inntil 40 meters lengde) fra regulert vei eller fra hovedvegsystemet fram til enkelthytter.

Saksbehandling viser at terrassestørrelse på inntil 20 m² kan bli noe knapt. Rådmannen anbefaler at dette mykes opp noe ved at bestemmelsenes § 1.3 endres til inntil 30 . For at dette skal være en juridisk bindende bestemmelse, kan det ikke stå ”eller noe større” som tidligere foreslått, jf. Fylkesmannens uttalelse til tilsvarende bestemmelse i kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet.

 

§ 1.2 har fått en tilføyelse for å sikre at man gjennom planleggingen vurderer og prøver å ta hensyn til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Forslag til ny tilføyelse: ” Bygg og anlegg planlegges med god tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne.”

§ 1.6 om risiko og sårbarhet er justert noe for å sikre at utbygging av enkelttomter uten plan også omfattes av risiko og sårbarhetsvurderinger. Følgende tilføyelse til § 1.6 er foreslått: ”Ved utbygging av enkelttomter uten plan, skal risiko- og sårbarhetsvurderinger foretas i forbindelse med byggesaken.”

Listen over godkjente reguleringsplaner i § 6 anbefales oppdatert.

Konklusjon:

Rådmannen ønsker å få ferdigstilt og sluttbehandlet hele kommunedelplanen for Blefjell, og anbefaler å sende revidert plankart med tilhørende reviderte planbestemmelser ut på høring. På grunn av fellesferien, må vi gi noe utvidet høringsfrist, for eksempel til 15. august.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.06.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

Kommunedelplan for Blefjell. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

19.06.2008

31/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i kommunedelplan for Blefjell vedtatt 27. juni 2005, revidert 28.06.05/20.09.05 er i tråd med gjeldende teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA.

Vedlegg:

Bestemmelser til kommunedelplanen for Blefjell, vedtatt av kommunestyret 27. juni 2005, revidert 28.06.05/20.09.05.

Saksopplysninger:

Kommunedelplan for Blefjell med tilhørende bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret 27. juni 2005, revidert 28.06.05/20.09.05. Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet 14. juli 2006 med unntak av bestemmelsen om setervoller i § 3.2 og omfang og avgrensing av det omgjorte byggeområdet på nordre Blefjell. I bestemmelsene ble maksimalt tillatt utnyttingsgrad oppgitt i m2 BYA (bebygd areal). Dette ble praktisert inntil det i forbindelse med en klagesak til behandling hos Fylkesmannen ble oppdaget at denne utnyttingsgraden ikke var tillatt i henhold til datidens gjeldende teknisk forskrift (saksnr. 06/420).

Kommunen ble av Miljøverndepartementet anbefalt å endre utnyttingsgrad til m2 T-BRA (bruksareal) i kommunedelplanen, som var tillatt i henhold til teknisk forskrift. Dette ble gjort administrativt av kommunen 22. februar 2007. Etter dette ble den samme klagesaken tatt opp til ny behandling hos Fylkesmannen. Fylkesmannens konklusjon i brev av 15. mai 2008 var at den endrede bestemmelsen om utnyttingsgrad ikke var gyldig fordi endringen kun ble gjort administrativt og ikke gjennom høring og politisk behandling.

Konsekvensen av dette er at kommunen nå ikke har hjemmel til å styre utnyttingsgraden på Blefjell dersom man ikke kan bruke andre argumenter enn tillatt utnyttingsgrad.

Rådmannen har vært i kontakt med både Miljøverndepartementet og Fylkesmannens jurister for å finne en løsning på dette. En mulighet er å innføre midlertidig byggeforbud for de tiltak som er i strid med kommunens intensjon med oppgitt utnyttingsgrad inntil kommunedelplanen er revidert. En annen mulighet er å sende vedtaket i klagesaken tilbake til Fylkesmannen og be dem se på saken på nytt, evt. be dem sende saken til Miljøverndepartementet for om mulig å omgjøre vedtaket. Dette vil i utgangspunktet kun gjelde for den aktuelle saken. En tredje mulighet er å bekrefte at kommunens opprinnelige utnyttingsgrad som ble vedtatt i kommunedelplanen 27. juni 2005 nå skal gjelde. Dette er mulig, siden teknisk forskrift ble endret 1. juli 2007 slik at det nå er tillatt å bruke m2 BYA som tillatt utnyttelsesgrad. Dette trenger ikke høring, da det er i tråd med kommunedelplanens opprinnelige bestemmelser. Disse bestemmelsene vil da gjelde for nye saker.

Vurdering:

Kommunedelplan for Blefjell skal revideres om kort tid. Det vil likevel gå noen måneder før revidert plan kan være vedtatt. I løpet av den tida trenger kommunen et virkemiddel for å styre utnyttingsgraden på bygninger på Blefjell. Rådmannen har forstått på planutvalg og formannskap at det er et ønske om å bruke m2 BYA som ønsket utnyttingsgrad i kommune- og kommunedelplaner. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i vedtatt kommunedelplan av 27. juni 2005 er i tråd med teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA. Disse bestemmelsene blir da erstattet av de reviderte bestemmelsene av 22. februar 2007.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.06.2008

Arkiv               

 

Saksmappe     

2008/687

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Kommuneplanens arealdel 2003-2015. Bekreftelse av bestemmelser om utnyttingsgrad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

19.06.2008

32/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i vedtatt kommuneplan av 8. mai 2003 er i tråd med teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA.

Vedlegg:

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret 8. mai 2003.

Saksopplysninger:

Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret 8. mai 2003. I disse bestemmelsene ble maksimalt tillatt utnyttingsgrad oppgitt i m2 BYA (bebygd areal). Dette ble praktisert inntil det i forbindelse med en klagesak til behandling hos Fylkesmannen ble oppdaget at denne utnyttingsgraden ikke var tillatt i henhold til datidens gjeldende teknisk forskrift (saksnr. 06/420).

Kommunen ble av Miljøverndepartementet anbefalt å endre utnyttingsgrad til m2 T-BRA (bruksareal) i arealdelen, som var tillatt i henhold til teknisk forskrift. Dette ble gjort administrativt av kommunen. Etter dette ble den samme klagesaken tatt opp til ny behandling hos Fylkesmannen. Fylkesmannens konklusjon i brev av 15. mai 2008 var at den endrede bestemmelsen om utnyttingsgrad ikke var gyldig fordi endringen kun ble gjort administrativt og ikke gjennom høring og politisk behandling.

Konsekvensen av dette er at kommunen ikke har hjemmel til å styre utnyttingsgraden dersom man ikke kan bruke andre argumenter enn tillatt utnyttingsgrad.

Rådmannen har vært i kontakt med både Miljøverndepartementet og Fylkesmannens jurister for å finne en løsning på dette. En mulighet er å innføre midlertidig byggeforbud for de tiltak som er i strid med kommunens intensjon med oppgitt utnyttingsgrad inntil kommuneplanens arealdel er revidert. En annen mulighet er å sende vedtaket i klagesaken tilbake til Fylkesmannen og be dem se på saken på nytt, evt. be dem sende saken til Miljøverndepartementet for om mulig å omgjøre vedtaket. Dette vil i utgangspunktet kun gjelde for den aktuelle saken. En tredje mulighet er å bekrefte at kommunens opprinnelige utnyttingsgrad som ble vedtatt i kommuneplanen 8. mai 2003 nå skal gjelde. Dette er mulig, siden teknisk forskrift ble endret 1. juli 2007 slik at det nå er tillatt å bruke m2 BYA som tillatt utnyttelsesgrad. Dette trenger ikke høring, da det er i tråd med kommuneplanens opprinnelige bestemmelser. Disse bestemmelsene vil da gjelde for nye saker.

Vurdering:

Kommuneplanens arealdel skal revideres. Det vil likevel gå et drøyt år før revidert plan kan være vedtatt. I løpet av den tida trenger kommunen et virkemiddel for å styre utnyttingsgraden på bygninger i kommunen. Rådmannen har forstått på planutvalg og formannskap at det er et ønske om å bruke m2 BYA som ønsket utnyttingsgrad i kommune- og kommunedelplaner. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret bekrefter at bestemmelsene om utnyttingsgrad i vedtatt kommuneplan av 8. mai 2003 er i tråd med teknisk forskrift. Dette innebærer at utnyttingsgraden skal oppgis i m2 BYA. Disse bestemmelsene blir da erstattet av de reviderte bestemmelsene av 22. februar 2007.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.06.2008

Arkiv               

N62

Saksmappe     

2005/584

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

BLiNK - Bredbånd til alle i Numedal - området Berget - Svene syd

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

19.06.2008

 

kommunestyret

19.06.2008

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune stiller kr. 350.000,- til rådighet for BliNK-prosjektet øremerket utbygging av fiber i området Berget – Svene syd.

2.      Bevilgningen foretas med dekning fra fondskonto 25320901 kommuneskogfondet, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer som må følge av vedtaket.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Etter konkurranse høsten 2006 inngikk Numedalskommunene avtale med Numedal Fiber AS om utbygging av bredbånd i Numedal. I k.sak 28/07 vedtok Flesberg kommunestyre å godkjenne kontrakten med Numedal Fiber AS, og man vedtok også å foreta lån av kommuneskogfondet i påvente av fullfinansiering fra bl.a. statlige midler.

For å redegjøre litt for historikken, så innebar første fase av fiberutbyggingen i Numedal at de 3 Numedalskommunene inngikk en 10 års avtale med Numedal Fiber AS om kjøp av datakommunikasjon til alle kommunale institusjoner. Denne avtalen ga grunnlaget for å bygge ut stamnettet, eller motorveien om man vil. Viljen fra kommunene til å inngå så vidt langsiktige avtaler, samt risikoviljen til Numedal Fiber`s eiere, er det som i dag gjør at det er mulig å tenke bredbånd ut til den enkelte husstand. På dette området fungerer ikke markedet slik at alle får et tilbud.

BliNK 2 handler altså om utbyggingen videre til den enkelte husstand, og denne fasen er som kjent godt i gang. De offentlige virkemidlene til utbygging av bredbånd er slikt innrettet at det ikke kan gis støtte til lønnsomme områder, eller til områder som allerede faller inn under den statlige definisjonen av bredbånd. Videre innebærer avtalen mellom kommuner og utbygger i utgangspunktet at ca. 10% av de dyreste kundeenhetene ikke kunne garanteres fiber. Disse skal imidlertid kunne få bredbånd på annen måte.

I oppstarten av prosjektet ble det gjennomført 2 pilotutbygginger i Flesberg kommune, og det ble mobilisert veldig godt av lokale kundekontakter i hele bygda. Pilotutbyggingen på Lampeland ble gjennomført uten spesiell støtte fra stat og kommune; mens pilotutbyggingen på Ulland fikk midler fra småsamfunnssatsningen til staten, og kr. 675.000,- fra kommunen. Med disse pilotene har man fått erfaring med både et tettbygd og et mer spredt utbygd område.

Ut fra de tallene som fremkom under prosjekteringen som lå til grunn for kontrakten, så var det 292 kundeenheter i hele Numedal som var beregnet å være for dyre til å bygge ut med fiber. Av disse befant 147 seg i Flesberg. Ut fra kundemobilisering og andre forhold i den tiden som har gått siden avtalen ble inngått, så er bildet for vår kommune omtrent som i tabellen nedenfor. I vår kommune så er det samarbeid mellom Flesberg Elektrisitetsverk AS og Numedal Fiber AS m.h.t. prosjektering og fremdrift. Likeledes godkjennes utbyggingen av hvert område av styringsgruppen for BliNK 2-utbyggingen. Fra kommunens side sitter rådmannen i denne styringsgruppen.

Fordeling Flesberg kommune:

Område

Antall

Status

Lyngdal

84

Søkt om økt statlig finansiering

Svene sør – østsida

30

Søker kommunal finansiering nå

Kvernan - Grønbu

13

Kan bli redusert noe i antall

Spredte enkeltenheter/smågrupper

12

Ca. antall

Ikke støtteberettigede områder

8

Ca. antall

Sum Flesberg kommune

147

 

Alle disse kundeenhetene vil ikke kunne la seg utbygge med fiber med den offentlige finansieringen som er tilgjengelig i dag. Målsettingen for både prosjektet og kommunen må likevel være å få bygd ut til flest mulig i prosjektperioden.

Området Berget – Svene syd har i prosjekteringen havnet utenfor dekningsområdet for fiberutbygging, og har i prosjektet blitt definert som for dyrt til å bygge ut. Kundekontakter og interessenter fra området har vist stort initiativ for å få til en utbygging i området, og har gjennomført møter med kommunen og Numedal Fiber AS for å se på løsninger. Interessentene har gjennom ny mobilisering fått opp kundeoppslutningen til over 90%. Videre er det også planlagt 10 nye boligtomter i områder, slik at man nå opererer med 40 enheter som har behov for bredbåndsdekning. Bedriften Håvardsrud Sag og Høvleri AS befinner seg også i området, og vil måtte være uten bredbåndsdekning dersom man ikke får til en utbygging i området.

Numedal Fiber AS har prosjektert området på nytt ut fra ny kundeoppslutning, og med 40 enheter. Man har videre forutsatt kommunal medfinansiering på kr. 350.000,-, samt bidrag fra BLiNK-prosjektet, og at leverandører marginaliserer mulig fortjeneste. Til sammen vil dette gjøre at området lar seg bygge ut.

Rådmannen redegjorde i formannskapets møte den 05.06.08 for saken, og det ble aksept for å legge saken frem i kommunestyrets junimøte. Det ble i formannskapets møte bedt om en nærmere status for Lyngdal. Status for dette er i skrivende stund at det er søkt til Buskerud fylkeskommune om kr. 2 mill., og at de foreløpige signalene er at man har godt håp om å få dette beløpet. Buskerud fylkeskommune får totalt kr. 3 mill. i år av bredbåndsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Videre er det søkt om ytterligere kr. 1,3 mill. fra ”Småsamfunnssatsinga” til regjeringen. Her er det i skrivende stund ingen signaler m.h.t. utfall.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil ut fra en helhetsvurdering anbefale at det stilles til rådighet en kommunal medfinansiering på kr. 350.000,-, slik at området Berget – Svene syd kan bygges ut med fiber.

Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på at det i dette området også har blitt en veldig god kundeoppslutning. Det er en vesentlig faktor i et spleiselag, som jo fiberutbyggingen er. En kommunal medfinansiering vil bidra til at antallet enheter som ikke dekkes av utbyggingen går betydelig ned. Skulle man få tilslag på søknadene som gjelder Lyngdal, så vil man få antallet ytterligere ned.

Reservasjonen på kommunal deltakelse er at dette ikke er en kommunal primæroppgave, og at medfinansiering kan skape presedens i forhold til andre områder. Til det siste er rådmannens vurdering at man bør vurdere område for område, og at kundeoppslutning er en nøkkelfaktor for deltakelse. Fra rådmannens side er det viktig at det holdes god fremdrift sånn at mest mulig at kommunen bygges ut nå mens man er inne i prosjektperioden, og øvrig offentlige finansiering er tilgjengelig.