FLESBERG KOMMUNE

 

 

 

Utvalg:

Kommunestyret

 

Møtested:

Kommunehuset, Lampeland

 

Møtedato:

18.09.2008

kl. 17:00

 

Orienteringer:

  • Sak 39 v/NAV-leder Widar Stoltz
  • Bygdearkivet  presenterer seg og sitt arbeid
  • Info om Flesberg skole og vedlikeholdsbehov/plan for vedlikehold
  • Informasjon om styrevervregisteret til KS

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 38/08

Meldinger

 

PS 39/08

Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommune etter kommunelovens § 28b

 

PS 40/08

Framtidig skolestruktur og skolebygg/oppvekstarena

Pia Øberg

PS 41/08

Felles strategier for areal og transport i Kongsbergregionen

Eilev Bekjorden

PS 42/08

Forslag til høringsuttalelse om hovedstadsprosessen. (Sykehus struktur)

Bjørg Homelien

PS 43/08

Søknad om tilskudd til bygging av infrastruktur for mobilsender på Ulland

Arne Sørensen

PS 44/08

Høring: Et desentralisert og dyktig politi

 

PS 45/08

Opprettelse av felles råd for eldre og funksjonshemmede

Sondre Kosmo Paulsen

PS 46/08

IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale

Oddvar Garås

PS 47/08

Valg av vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS 2007 - 2011

Kåre Oddvar Kjennerud

PS 48/08

Stortings- og sametingsvalget 2009  - valgdager

Oddvar Garås

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.09.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/961

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

18.09.2008

38/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a, b, c, d

 

Saksopplysninger:

a)      Utskrift fra kommunestyremøte 19.6.08.

b)      Brev fra Fylkesmannen i Buskerud av 16.6.08: Flesberg kommune – vurdering av kommunens økonomiske situasjon – økonomiplan 2008-2011.

c)      Brev fra Buskerud fylkeskommune, fylkesrådmannen av 4.7.08: Vedtak om oppheving av midlertid fredning- Numedalsbanen.

d)      Brev fra Riksantikvaren til Jernbaneverket-infrastruktur Bane Eiendom av 26.8.08, med kopi til fylkeskommunen: Vedtak om midlertidig fredning av Numedalsbanen fra Flesberg til Rødberg.

Vurdering:

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.09.2008

Arkiv               

026

Saksmappe     

2008/913

Avd                 

Sosial- og barneverntjenesten

Saksbehandler

Widar Stoltz

Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommune etter kommunelovens § 28b

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

20/08

kommunestyret

18.09.2008

39/08

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommune etter kommunelovens § 28b vedtas. Av dette følger at Flesberg kommune er vertskommune og administrativt ansvarlig i avtaleperioden.
  2. Rådmannen i Flesberg får delegert all myndighet etter lov om barneverntjenester og kap 5, 5A og 6, i tillegg enkelte §§ etter kap 4, i lov om sosiale tjenester (dette følger av den til en hver tid gjeldende organiseringen av sosialtjenesten), introduksjonsloven, gjeldsrådgivning og husbankens bostøtteordning fra Rollag kommune.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

Helse- og sosialsjef Widar Stoltz orienterte om saken.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

  1. Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommune etter kommunelovens § 28b vedtas. Av dette følger at Flesberg kommune er vertskommune og administrativt ansvarlig i avtaleperioden.

 

  1. Rådmannen i Flesberg får delegert all myndighet etter lov om barneverntjenester og kap 5, 5A og 6, i tillegg enkelte §§ etter kap 4, i lov om sosiale tjenester (dette følger av den til en hver tid gjeldende organiseringen av sosialtjenesten), introduksjonsloven, gjeldsrådgivning og husbankens bostøtteordning fra Rollag kommune.

Vedlegg:

  1. Samarbeidsavtale – Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 28 B.
  2. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), kap. 5. Interkommunalt samarbeid.

Saksopplysninger:

Flesberg og Rollag kommuner har siden 1.januar 2003 hatt en interkommunal sosial- og barneverntjeneste. Samarbeidet har vært forankret i lov om forsøk i offentlig forvaltning og har vært prosjektorganisert og hatt en varighet på 5 år. Begge kommunene har vært fornøyd med samarbeidet og ønsker å videreføre det, men trenger en ny lovmessig forankring.

 

Kommuneloven §§ 28 a-k trådte i kraft 1. januar 2007 og gir kommuner hjemmel til å overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. Lovgivers siktemål var å lage en samarbeidsmodell om vil gjøre det forsvarlig å delegere kompetanse/myndighet til en vertskommune, rettsikkerhetsmessig og i forhold til folkevalgt innflytelse. Fordelene ved et slikt samarbeid er de samme som også definerte grunnlaget for prosjektet i 2003: større og mer robust fagmiljø, økt trivsel, bedre driftssikkerhet m.m.

 

Det er to former for vertskommunesamarbeid; administrativt vertskommunesamarbeid (uten nemnd) etter kommunelovens § 28 b og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens § 28 c. I begge former vil samarbeidskommunene delegere myndighet til vertskommunen som skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser.

 

Vertskommunesamarbeidet vil ikke være et eget rettssubjekt, men være underlagt de enkelte samarbeidskommunenes instruksjons- og

omgjøringsmyndighet. Det skal for et vertskommunesamarbeid opprettes en skriftlig

samarbeidsavtale som vedtas av kommunestyret, kommunelovens § 28 e.

 

Figur 5.1 Administrativt vertskommunesamarbeid

 

Vurdering:

Kommunene har allerede et godt innarbeidet samarbeid og har i perioden drevet en tjeneste med stabilt fagmiljø og forsvarlig drift. Det handler derfor i størst mulig grad om å finne en videre driftsform som er egnet til denne typen tjenester.

 

Som et ledd i denne prosessen kommer også etableringen av NAV i Numedal. Dette inkluderer de tidligere statlige områdene trygd og aetat i tillegg til de kommunale tjenestene sosial, husbank, gjeld, rus, introduksjonsordning og barnevern.

 

Det er som tidligere nevn to måter å organisere vertskommunesamarbeid på; med og uten nemnd. Adgangen til å delegere myndighet er videre i vertskommunesamarbeid med nemnd, da man også kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak i saker av prinsipiell betydning. Saker etter de lovverk som den kommunale sosial- og barneverntjenesten forvalter kan i enkelte tilfeller være preget av komplisert skjønn, men kan ikke sies å være av prinsipiell karakter.

 

Det er også vurdert om interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27; der styrings og beslutningsmyndighet overføres til et styre, kunne være aktuelt, men lov om barneverntjenester åpner ikke for en slik organisering. Det er også slik at de nye tilføyelsene i kommuneloven om vertskommunesamarbeid nettopp har kommet på bakgrunn av at dette vurderes til å være en mer hensiktsmessig samarbeidsform kommuner i mellom.

 

Staten og kommunene Flesberg og Rollag vil inngå egne samarbeidsavtaler i forhold til stat/kommune samarbeidet i forbindelse med NAV som vil få juridisk forankring i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14. Samtidig skal altså Rollag inngå samarbeidsavtale med Flesberg etter kommunelovens § 28b og definere hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som er lagt til dette samarbeidet.

 

Av dette følger det også at rådmannen i Rollag må delegere sin myndighet på de aktuelle områdene til rådmannen i Flesberg. Han vil så delegere det videre til NAV leder.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2008

Arkiv               

614

Saksmappe     

2006/761

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Framtidig skolestruktur og skolebygg/oppvekstarena

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

19/08

formannskapet

04.09.2008

38/08

kommunestyret

18.09.2008

40/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens vurdering i sluttrapporten fra forprosjektet (datert 06.06.08) der en konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta.

2.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens anbefalinger om å legge prosjektskissen ”Lysning” til grunn for det videre arbeidet da dette er en god løsning. Arkitektfirmaet Lille Frøens arkitekter velges som ansvarlige for det videre arbeidet med detaljplanlegging og gjennomføring.

3.      Selv om prosjektet ikke lar seg realisere umiddelbart, p.g.a. kommunens økonomiske situasjon vedtar kommunestyret prosjektet som grunnlag for den framtidige skolestrukturen.

4.      Arbeidsplanen for prosessen videre, vedtas, slik den er skissert i saksutredningen.

5.      Med bakgrunn i plassbehovet på Lampeland skole, bes rådmannen fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger på plassbehovet. Løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes allerede fra skoleåret 2009/10.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

Komiteen gikk enstemmig inn for rådmannens anbefaling med følgende forslag til endringer/tillegg (i kursiv):

Pkt. 2.

2. Kommunestyret slutter seg til plankomiteens anbefalinger om å legge prosjektskissen ”Lysning til grunn fr det videre arbeidet. Da dette er en god løsning.

…. Arkitektfirmaet Lille Frøens arkitekter velges som ansvarlige for det videre arbeid med detaljplanlegging og gjennomføring i nært samarbeid med oppdragsgiver.

Pkt. 4

...med følgende  tillegg under pkt. arbeidsplan:

Tillegg under pkt. Videre arbeid med kommunens oppvekst- og aktivitetsarena

Planen forelegges kommunestyret i desember 2008.

Tillegg under pkt. Finansiering/avhending

Kommunestyret nedsetter denne gruppen i desember 2008.

Pkt. 5.

… Løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes så snart som mulig og senest skoleåret 2009/10.

Tillegg:

Komiteen anbefaler at elever fra samme trinn går på samme skole.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

1.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens vurdering i sluttrapporten fra forprosjektet (datert 06.06.08) der en konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta.

2.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens anbefalinger om å legge prosjektskissen ”Lysning” til grunn for det videre arbeidet. Arkitektfirmaet Lille Frøens arkitekter velges som ansvarlige for det videre arbeidet med detaljplanlegging og gjennomføring i nært samarbeid med oppdragsgiver.

3.      Selv om prosjektet ikke lar seg realisere umiddelbart, p.g.a. kommunens økonomiske situasjon vedtar kommunestyret prosjektet som grunnlag for den framtidige skolestrukturen.

4.      Arbeidsplanen for prosessen videre, vedtas, slik den er skissert i saksutredningen, med følgende  tillegg under pkt. arbeidsplan:

Tillegg under pkt. Videre arbeid med kommunens oppvekst- og aktivitetsarena

Planen forelegges kommunestyret i desember 2008.

Tillegg under pkt. Finansiering/avhending

Kommunestyret nedsetter denne gruppen i desember 2008.

5.      Med bakgrunn i plassbehovet på Lampeland skole, bes rådmannen fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger på plassbehovet. Løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes så snart som mulig og senest skoleåret 2009/10.

Komiteen anbefaler at elever fra samme trinn går på samme skole.

Behandling i formannskapet 04.09.2008:

Komiteen for livsløp og kulturs behandling av saken av 3.9.08 ble delt ut i møtet.

Repr. Eilev Bekjorden foreslo følgende endringer i komiteens anbefaling:

Pkt. 2 – strykes.

Pkt 3 – strykes.

Pkt. 4: Tillegg: Administrasjonen får fullmakt til å endre planens innhold i henhold til pkt. 2.

Pkt. 5: Komiteens siste setning – strykes.

Repr. Oddvar Garås foreslo følgende i pkt 2:

Siste setning strykes.

Votering:

Pkt. 1:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar komiteens anbefaling.

Pkt 2:

Det ble først votert mellom komiteens endringsforslag og Bekjordens endringsforslag, der komiteens anbefaling ble vedtatt med 5 mot 1 stemme.

Det ble deretter votert alternativt mellom komiteens anbefaling og Garås sitt endringsforslag, der formannskapet med 3 mot 2 stemmer foreslår at kommunestyret vedtar Garås sitt forslag.

Pkt. 3

Ved alternativ votering mellom komiteens anbefaling pkt. 3 og Bekjordens forslag, foreslår formannskapet med 4 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar komiteens anbefaling.

Pkt. 4

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar komiteens anbefaling med Bekjordens tillegg.

Pkt. 5

Ved alternativ votering mellom komiteens anbefaling pkt. 5 og Bekjordens endringsforslag, foreslår formannskapet med 4 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar komiteens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 04.09.2008:

1.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens vurdering i sluttrapporten fra forprosjektet (datert 06.06.08) der en konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta.

2.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens anbefalinger om å legge prosjektskissen ”Lysning” til grunn for det videre arbeidet.

3.      Selv om prosjektet ikke lar seg realisere umiddelbart, p.g.a. kommunens økonomiske situasjon vedtar kommunestyret prosjektet som grunnlag for den framtidige skolestrukturen.

4.      Arbeidsplanen for prosessen videre, vedtas, slik den er skissert i saksutredningen, med følgende tillegg under pkt. Videre arbeid med kommunens oppvekst- og aktivitetsarena

Planen forelegges kommunestyret i desember 2008.

Tillegg under pkt. Finansiering/avhending

Kommunestyret nedsetter denne gruppen i desember 2008.

5.      Med bakgrunn i plassbehovet på Lampeland skole, bes rådmannen fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger på plassbehovet. Løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes så snart som mulig og senest skoleåret 2009/10.

Komiteen anbefaler at elever fra samme trinn går på samme skole.

Vedlegg:

Vedlegg 1: Kommunestyresak 27/05, 21.04.05

Vedlegg 2: Utrykt vedlegg: Skolestruktur og modernisering av skolebyggene i Flesberg.  Rapport fra forstudie.  Mulighetsanalyse.  Revidert versjon datert 18.01.07. Se kommunens nettside under ”Skolebygg og skolestruktur” – ”Brukerdialog og endelig rapport” – ”Sluttrapport fra forstudie, oppdatert versjon 19.01.07

Vedlegg 3: Kommunestyresak 18/07 10.05.07

Vedlegg 4: Melding til kommunestyret 24/07 28.06.07

Vedlegg 5: Sluttrapport av forprosjekt datert 06.06.08

Saksopplysninger:

Arbeidet med å se på behovet for å ruste opp og bygge om skolene for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen har vært en lang prosess og pågått gjennom flere år. Konsulent Odd Jørgensen ble leid inn for å vurdere romsituasjonen ved skolene ut fra aktuelle behov allerede i 2004. Han ble videre prosjektleder for å utarbeide skisser og budsjettkalkyler for ombygging av skolene i forstudiet som pågikk i perioden 2005-2006.

Kommunestyret vedtok den 21.04.2005 (se vedlegg 1) et mandat for utredning av framtidig skolestruktur for grunnskolen i Flesberg kommune. Rådmannen ble av kommunestyret pekt ut til å være prosjektansvarlig for prosjektet, og kommunestyret ønsket å få utredet faglige og økonomiske konsekvenser av ulike alternativ til skolestruktur.

 

Det ble gjennomført en forstudie og utarbeidet en rapport (09.06.06) med en ren faglig analyse av behovene for å ruste opp, og bygge om skolene, for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen. Likeledes hvilke faglige og økonomiske konsekvenser dette gir for de ulike alternativene for skolestrukturen. Funksjonskrav til skolebyggene er gitt i kommunens vedtatte ”Pedagogiske plattform for grunnskolen i Flesberg kommune” (sak 93/03).

 

Rapport fra forstudien av 9. juni 2006 ble grunnlag for informasjon og dialog med politikere,

foreldre og lokalsamfunnet høsten 2006. I løpet av denne prosessen kom det inn forslag om at det var flere aktuelle alternativ for skolestrukturløsninger, og det ble holdt folkemøte 23.oktober. Revidert rapport forelå 18.januar 2007 (vedlegg 2). Den reviderte rapporten inneholdt seks alternativer til skolestruktur med vurderinger. Denne ble lagt ut på ny høring med høringsfrist 1. februar 2007.

 

Rapporten med innkomne høringsuttalelser skulle danne grunnlag for kommunestyrets beslutning av den framtidige skolestrukturen for Flesberg.

 

Kommunestyret vedtok i møte den 10.05.07 (vedlegg 3) å iverksette et forprosjekt for å utrede alternativ 6 i detalj (Ny felles barneskole på Stevningsmogen og ungdomsskole på Lampeland, i nåværende barneskoles lokaler). Hensikten med forprosjektet var å fremskaffe faktaopplysninger for å gi kommunestyret grunnlag for en endelig beslutning i saken.

Rådmannen fikk fullmakt til å igangsette forprosjektet.

 

Ungdomsskole i nåværende barneskoles lokaler ble tilstrekkelig utredet i forstudien, og ble således ikke en del av forprosjektet.

 

Det ble som melding til kommunestyret 28.06.07 (vedlegg 4) presentert et forslag til prosjektplan for forprosjektet ”Flesbergs nye felles oppvekst- og aktivitetsarena” i melding til kommunestyret 28.06.07. Resultatmål for forprosjektet var bl.a. utarbeidelse av skisseforslag for ny felles barneskole med flerbrukshall der forslaget skulle vise hvordan Flesberg kommunes nye oppvekst- og aktivitetsarena kan utvikles og kostnader knyttet til dette.  Prosjektperioden var fra august 2007 til juni 2008. Det ble gjennomført prosjektforberedelser, arkitektkonkurranse, åpne ide- og drøftingsmøter, møter i plankomiteen, økonomisk analyse, juryarbeid, distribuert informasjonsfolder til alle husstander, og skrevet sluttrapport etter forprosjektet i denne perioden (vedlegg 5).

 

Arbeidet med skolestrukturen har vært en åpen prosess, der kommunens innbyggere har hatt gode muligheter til å delta. Det ble lagt til rette for bred brukermedvirkning fra foreldre, elever, lærere, kultur- og idrettslivet, samt innbyggere generelt i gjennomføringen av prosjektet. En har kunnet følge arbeidet med skolestruktursaken kontinuerlig og hele prosjektprosessen på kommunens internettsider www.flesberg.kommune.no 

 

På grunn av spesialpedagogiske utfordringer og sprengt kapasitet på Lampeland skole fra høsten 2009 må det snarlig utredes alternative løsninger. Kommunestyret bør derfor få på bordet en sak som beskriver løsninger på de kortsiktige utfordringene i skolen knyttet til undervisning, areal og elevtall.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil ut fra en helhetsvurdering anbefale at det arbeides videre med å realisere ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. I tråd med dette foreslås dette som den fremtidige skolestrukturen i Flesberg kommune.

Forprosjektet har gitt svar på at realisering av en ny oppvekstarena lar seg gjennomføre på den aktuelle tomta. Forprosjektet, inneholdende arkitektkonkurranse, har også vist at en realisering vil gi en betydelig merverdi for hele kommunen.

Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at man nå vedtar den fremtidige strukturen, og at det jobbes aktivt videre med finansiering av prosjektet. At man ikke har nødvendig finansiering på plass i dag må ikke forsinke videre planlegging. Det er viktig å ha planer klare dersom det kommer nye virkemidler m.h.t. satsning på skolebygg. Det er likeledes viktig å sørge for forutsigbarhet for hvordan den fremtidige strukturen skal være.

 

Viktige momenter i rådmannens vurdering er at kommunens skolebygg er gamle. Det har foregått noe rehabiliteringsarbeid som følge av lekkasjer, flom og brann på Lampeland og Flesberg skoler, men behovet er fremdeles stort for å gi elevene mer tjenlige og framtidige skolelokaler ut fra dagens krav til fysisk miljø og undervisningsmetoder. Kommunen står m.a.o. foran store investeringer på dette området i løpet av noen år i uansett fall. 

 

Det er også et viktig moment i rådmannens vurdering at flertallet i foreldrerådene ved Lampeland og Flesberg skoler ønsker sterkt felles barneskole på Lampeland, da læringsmiljø og læringstilbud vil bli mer likeverdig for elevene. Læringsmiljøet og det sosiale samspillet blir mer sårbart der det er få elever på trinnet. Mange foreldre gir jevnlig uttrykk for at de håper den nye fellesskolen blir realisert så snart som mulig.

 

Fra et faglig ståsted ser en at det er gunstig å samle den pedagogiske kompetansen på ett sted da det gir større mulighet for spesialisering og felles faglig og pedagogisk utvikling. Skolen vil bli en mer attraktiv arbeidsplass for lærere. De siste par årene har vi hatt vansker med å skaffe nok kvalifiserte lærere. Det samme skjer i år, da vi ikke har fått tilstrekkelig mange søkere med godkjent utdanning. En felles skole med mulighet for større stillinger der vi også unngår at lærere må arbeide ved to skoler, vil kunne medvirke til at kommunen blir et mer attraktivt arbeidssted for pedagoger. 

 

En felles barneskole i kommunen med ca. 250-280 elever blir regnet for å være en middels til liten skole. Forskning viser at læringsresultatene generelt er noe dårligere på mindre skoler enn på større. Det er altså ikke slik at elever som går på små skoler lærer mer enn de som går på større skoler og i større klasser. Det blir hevdet at elever som går i større klasser tidlig må lære seg å arbeide mer selvstendig og ta mer ansvar for egen læring enn de elevene som går i mindre grupper. Elevenes læringsresultat i nasjonale prøver er vesentlig bedre i mange av storbyene enn i små kommuner (se www.udir.no).

 

Siden forprosjektet viser at en ny felles barneskole med flerbrukshall blir relativt kostnadskrevende med dagens priser, vil det ikke la seg gjøre for kommunen å realisere dette bygget og samtidig gjøre om nåværende Lampeland barneskole til ungdomsskole. Derfor vurderer en det slik at bygging av ny barneskole på Stevningsmogen må ha første prioritet, og planlegge for bygging av ny ungdomsskole på lengre sikt. Det vil, slik vi vurderer det i dag, ta en del år før kommunen har økonomi til å bygge ny ungdomsskole. Da vil det være mest formålstjenlig for kommunen å plassere den nye ungdomsskolen på en helt ny tomt, slik at nåværende lokaler i Lampeland skole kan brukes til andre formål.

 

Sentralt i rådmannens vurdering er det at det nå er viktig for Flesberg kommune å komme frem til en robust struktur, som både faglig og trivselsmessig kan stå frem som attraktiv og konkurransedyktig. Robust i den forstand at den kan tåle ytre endringer som følger av eks. en innføring av fritt skolevalg og endring av kommunestruktur for å nevne noen aktuelle scenarier i årene fremover. Attraktiv i den forstand at vi har gode lokaler og store nok faglige miljøer til å trekke til oss og beholde de beste faglige ressursene. Attraktiv også i den forstand at vi kan trekke til oss nye innbyggere, og med det være konkurransedyktige.

 

Ved å legge om strukturen, så dukker alltid spørsmålet opp om hva man gjør med de byggene der det ikke lenger skal være kommunal aktivitet. Hovedmålet for disse byggene må være at de ikke lenger skal belaste kommunens budsjetter, og samtidig gi en merverdi for det lokalmiljøet der de befinner seg. Det er derfor viktig at man starter så tidlig som mulig for å få til gode løsninger. Gode løsninger bør også kunne bli en del av finansieringen av den nye oppvekstarenaen.

 

Rådmannen foreslår på bakgrunn av det ovenstående at kommunestyret vedtar følgende arbeidsplan for prosessen videre:

 

Videre arbeid med kommunens oppvekst- og aktivitetsarena.

Kommunestyret gir rådmannen mandat til å utarbeide plan for videre arbeid med ny barneskole/flerbrukshall. Planen skal si noe om tidsperspektiv i videre planlegging (milepelsplan), økonomiske ressurser; herunder behov i budsjettet for 2009 og årene fremover.

 

Kommuneplanens arealdel

Ny oppvekst- og aktivitetsarena må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det må bl.a. avsettes eget areal for en framtidig ny ungdomsskole. Likeledes må en evt. skissere omregulering av eksisterende sentrumsområde (Lampeland skole).

 

Finansiering/avhending

Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for finansiering av ny oppvekst- og aktivitetsarena og avhending av eksisterende bygg.

 

Rådmannen vil videre foreslå at kommunestyret blir forelagt en sak som beskriver de kortsiktige løsningene på plassbehovet ved Lampeland skole og de konsekvenser som følger av løsningene.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.07.2008

Arkiv               

131

Saksmappe     

2008/733

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

 

En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion: Felles strategier for areal- og transportplanlegging

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

45/08

formannskapet

04.09.2008

39/08

kommunestyret

18.09.2008

41/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

1. Flesberg kommune gir sin tilslutning til

 

  • felles hovedmål for en bærekraftig areal- og transportplanlegging for Kongsbergregionen
  • felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, steds-, tettsteds- og byutvikling, infrastruktur og transporttilbud
  • utvikling av felles virkemidler

 

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion - strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.

 

2. Flesberg kommune ser det som hensiktsmessig at regionrådet tar initiativ til igangsetting av tiltak i 2008 i tråd med anbefalingene i nevnte rapport.

Behandling i fast utvalg for plansaker 02.09.2008:

FUP gikk enstemmig inn for rådmannens anbefaling med følgende understreking i pkt. 1.

Følgende 4 områder må prioriteres i denne planen:

  • RV 40
  •  Hytteområder
  •  Næringsarealer
  •  Boligområder

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 02.09.2008:

1. Flesberg kommune gir sin tilslutning til

 

  • felles hovedmål for en bærekraftig areal- og transportplanlegging for Kongsbergregionen
  • felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, steds-, tettsteds- og byutvikling, infrastruktur og transporttilbud
  • utvikling av felles virkemidler

 

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion - strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.

Følgende 4 områder må prioriteres i denne planen:

  • RV 40
  • Hytteområder
  • Næringaqrealer
  • Boligområder

 

2. Flesberg kommune ser det som hensiktsmessig at regionrådet tar initiativ til igangsetting av tiltak i 2008 i tråd med anbefalingene i nevnte rapport.

Behandling i formannskapet 04.09.2008:

Planutvalgets behandling av saken i møte 2.9.08, ble delt ut.. Formannskapet signaliserte at de påregnet å komme med forslag til endringer i kommunestyret.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar planutvalgets anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 04.09.2008:

1. Flesberg kommune gir sin tilslutning til

 

  • felles hovedmål for en bærekraftig areal- og transportplanlegging for Kongsbergregionen
  • felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, steds-, tettsteds- og byutvikling, infrastruktur og transporttilbud
  • utvikling av felles virkemidler

 

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion - strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.

 

Følgende 4 områder må prioriteres i denne planen:

  • RV 40
  • Hytteområder
  • Næringslokaler
  • Boligområdet.

 

2. Flesberg kommune ser det som hensiktsmessig at regionrådet tar initiativ til igangsetting av tiltak i 2008 i tråd med anbefalingene i nevnte rapport.

Vedlegg:

 

Sluttrapporten ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.  

Saksopplysninger:

 

Innledning

 

I Kongsbergregionens strategiplan for 2003-2010 heter det: ”Vi vil ha en bærekraftig og miljøbasert utvikling. Vi vil vektlegge naturverdier ved prioriteringer. Slik kan vi videreutvikle livskraftige og profilerte bygder og miljø byer, landbruk og naturbruk - til glede for innbyggere, fritidsbeboere og gjester. Vi skal stimulere til årlig oppstart av nye virksomheter, og være nasjonalt ledende på miljø/energiteknologi”.

Videre er to av hovedmålene formulert slik;

  • Norges ledende region på miljø- og bærekraftbasert samfunnsutvikling der regionale areal-, naturbruk- og vannressursplaner er innført
  • Med sterke kommunikasjonslinjer internt og ut av regionen.

Med utgangspunkt i disse hovedmålene vedtok Regionrådet for Kongsbergregionen i mai 2007 oppstart av arbeidet med felles areal- og transportstrategier, med slikt mandat: ”Det utarbeides strategier for areal- og transport i Kongsbergregionen som legges fram til behandling i Regionrådet tidlig sommer 2008. Felles areal- og transportstrategier er viktige grunnlag for at Kongsbergregionen skal utvikles videre og nå sine målsettinger om verdiskaping og bærekraftig utvikling”. Dette mandatet ble senere utvidet med: ”Med utgangspunkt i visjonsdokumentet for regionen utformes forslag til konkrete mål for en bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen”.

 

Arbeidet med plandokumentet for felles ”Areal- og transportstrategi i Kongsbergregionen” er nå ferdig og legges fram for videre behandling i kommunene.

 

Fakta

 

Utredningsarbeidet er utført i regi av rådmannsutvalget med en representant fra hver kommune i en arbeidsgruppe. Det har vært gjennomført to strategisamlinger med bred medvirkning fra folkevalgte i alle de sju kommunene, på Bolkesjø i november 2007 og på Gaustablikk i april 2008.

 

Det framlagte plandokumentet er sluttrapporten fra dette utredningsarbeidet. Plandokumentet gir anbefalinger til mål for en bærekraftig areal- og transport utvikling, sammen med mål og tiltak innenfor de tre strategiområdene – Areal og arealutnyttelse, - Steds, tettsteds- og byutvikling, og Infrastruktur og transporttilbud.

 

Felles strategier for areal og transport i Kongsbergregionen skal bidra til å:

  • styrke regionens og de tilhørende kommunenes muligheter til gjennomslag for sine felles behov i fylkeskommunale og nasjonale prioriteringer.
  • forsterke felles plattform både innen areal/transport og miljø/bærekraft for å gi ytterligere nytte av samarbeidet mellom kommunene i regionen.
  • bidra til videreutvikling innen areal- og transport i hver av de samarbeidende kommunene.

 

Etter sluttbehandling i hver kommune, foreslås at oppfølging skjer på følgende måte:

 

Kommunene anbefales å utvikle areal- og transportområdet i tråd med anbefalte strategier og tiltak. Dette vil både gjelde revidering av kommuneplanarbeidet, øvrige kommunale planer og prosjekter. Oppfølging i kommunenes klimaplanarbeid og -tiltak vil være spesielt viktig. Oppfølgingen vil også omfatte aktiv deltagelse i de felles tiltak og prosjekter som vil bli satt i gang i form av regionale initiativ.

 

Regionrådet anbefales å følge opp anbefalte mål, strategier og tiltak i sitt løpende arbeid både overfor overordnede myndigheter, næringsliv og andre samarbeidspartnere. Rådet anbefales å sørge for at de foreslåtte fellestiltak og prosjekter blir igangsatt.

 

Prioritering av felles tiltak og prosjekter

 

Følgende av de anbefalte tiltak og initiativ foreslås igangsatt i løpet av høsten 2008:

  • Felles profileringsaktiviteter for å synliggjøre boligtilbudene i regionen.
  • Utvikle felles prinsipper for bærekraftig hyttebygging for bl.a. for å sikre en helhetlig avveiing mellom verneområder, friluftsområder og utbygging.
  • Etablere et tett samarbeid om kollektivtransport med transportetatene og kollektivtransportaktørene (videreutvikling av kollektivforum) gjennom oppstart av et forprosjekt om stamrutenett for kollektivtransport i regionen.
  • Regionrådet nedsetter politisk(e) ad-hocgruppe(r)med ansvar for felles politisk påvirkning av regionale og nasjonale myndigheter med mål om å nå bl.a. regionens felles mål om økt jernbanetilbud med intercity-kvalitet og dobbelt jernbanespor fra Drammen til Kongsberg og utbygging av E134 gjennom Kongsberg.

 

I tillegg til anbefales igangsatt felles tiltak/prosjekter innen areal og transport for å redusere klimautslippene. Dette fordi areal- og transport er den samfunnssektor som i Kongsbergregionen slipper ut mest klimagasser. (Veitrafikken bidrar med ca 50 % av de totale utslippene fra regionen).

 

 

Mål for en attraktiv og bærekraftig areal– og transportplanlegging i Kongsbergregionen 

 

Å styrke attraktiviteten innebærer bl.a. å utvikle gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn både for eksisterende og nye innbyggere, legge til rette for utnyttelse av regionens ressurser på en måte som tiltrekker nye virksomheter og sørge for at omverdenen oppfatter regionens lokale fortrinn. Begrepet bærekraft betegner den samlede samfunnsutvikling i økologiske, økonomiske og sosiale forhold. Bærekraft krever at det økologiske perspektiv er grunnleggende på en slik måte at den økonomiske veksten må holde seg innenfor naturens tålegrense. Bærekraft har både et lokalt og globalt perspektiv og utslipp av klimagasser står nå som en av de største utfordringene sammen med å ta vare på det biologiske mangfoldet.

 

Følgende felles hovedmål for regionen anbefales å inngå i regionens reviderte strategiplan:

  1. Vi skal drive en arealforvaltning av våre fjellområder og landbruksområder som sikrer ressursene og biologiske mangfold på lang sikt.
  2. Vi skal sikre utvikling av våre bebygde områder som ivaretar gode bomiljøer, møteplasser og grøntstruktur.
  3. Vi skal legge til rette for en transportutvikling som vil bidra til reduksjon av klimagassutslippene.
  4. Vi skal utvikle en hytte-, fritidsbolig- og reiselivsstrategi som ivaretar en langsiktig forvaltning av naturressursene.

 

Strategiområde arealbruk og arealutnyttelse

 

Dette strategiområdet omfatter den langsiktige arealforvaltning hvor kommunene selv innehar viktige virkemidler for samfunnsutviklingen bl.a. gjennom plan- og bygningsloven, kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Medvirkning fra næringsliv, grunneiere og innbyggere er sentralt.

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

  1. Sikre større sammenhengende naturområder med svært begrensede inngrep for å bidra til en langsiktig forvaltning av naturverdier, biologisk mangfold, bærekraftig næringsutvikling og for å ivareta mulighetene for rekreasjon og friluftsliv.
  2. Gjennomføre utviklingsprosjekter for en bærekraftig verdiskaping (vern i kombinasjon med bruk) i flere områder.

 

Strategiområde steds-, tettsteds- og byutvikling

 

Dette strategiområdet omfatter hvordan kommunene kan prioritere og legge til rette for sitt utbyggingsmønster, særlig lokalisering av boliger, lokalisering av offentlige tjenestetilbud og tilrettelegging for næringsarealer. Kommunenes utbyggingsmønster vil legge grunnlaget for mulig kollektivtilbud i kommunen, da et kundegrunnlag er en forutsetning for utbygging av kollektivtrafikktilbudet

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

1.      Utvikle gode lokalsamfunn og styrke tettstedene som grunnlag for økt betjening med kollektivtrafikk.

2.      Samarbeid om utvikling av større næringsarealer med vekt på effektiv arealbruk og reduksjon i transportarbeidet.

3.      Sikre at regionale og statlige funksjoner forblir i regionen og tiltrekke seg nye offentlige funksjoner til regionen.

 

 

Strategiområde infrastruktur og transporttilbud

 

Dette strategiområdet omfatter i hovedsak hvordan kommunene i fellesskap kan påvirke fylkeskommunene, de statlige transportetatene (Jernbaneverket og Statens vegvesen), NSB og busselskapene til å bedre infrastruktur (veg, sykkel og jernbane) og kollektivtilbudet. Kommunene har her få virkemidler utenom plan- og bygningsloven, egne driftsmidler og utviklingsprosjekter i samarbeid med statlige og regionale etater.

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

  1. Bidra til å utvikle en felles overordnet infrastruktur for bil, sykkel, buss, tog og fly med tilhørende transporttilbud, som gir grunnlag for utvikling av en attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion.
  2. Felles påvirkning av regionale og nasjonale organer (bl.a. felles innspill til NTP) for at de skal prioritere en infrastruktur for veg, buss og bane i tråd med felles mål for regionen.
  3. Påvirke og støtte opp under en sterk utvikling av kollektivtransporttilbud i regionen, innad og utad. 
  4. Samarbeide om å videreutvikle stamrutenett med buss og tog som er bundet sammen i knutepunktene Hokksund, Kongsberg og Notodden med publikumsvennlige overgangsordninger til øvrig kollektivnett, drosjer og privat transport.
  5. Bidra til at Rv 40 blir nasjonal turist- og opplevelsesveg.
  6. Påvirke og bidra til trafikksikre skoleveier og trygge bussholdeplasser.

 

 

Utvikling av felles kommunale virkemidler

 

Ett av suksesskriteriene er at det settes i verk felles tiltak for videre oppfølging. Dette kan skje gjennom konkrete prosjekter med forventninger om konkrete leveranser som hver enkelt kommune får nytte av.

Anbefalte felles strategier for regionen:

 

1.      Bedre samarbeid om areal- og transportutviklingen med næringsliv, grunneiere, ulike forvaltningsnivåer og andre regionale samarbeidsfora.

2.      Utvikle en bedre felles kunnskap for å sikre mer bærekraftig planutvikling i kommunene.

 

De felles areal- og transportstrategiene bør ajourføres innen utgangen av 2011, slik at regionen har en omforent felles areal- og transportstrategi i forkant av neste revidering av nasjonal transportplan (NTP). Det er videre viktig at kommunene utvikler areal- og transportområdet i tråd med anbefalte strategier og tiltak. Dette vil gjelde revidering av kommuneplaner og øvrige planer og prosjekter. Kommunene må også delta aktivt i de felles tiltak og prosjekter som vil bli satt i gang.

 

Rapporten med anbefalinger legges fram for behandling i Regionrådet og oversendes deretter til behandling i de sju kommunene samt Hjartdal som nytt medlem i Kongsbergregionen.

 

Referat fra behandling i rådmannsutvalg og regionråd

 

Regional koordinators forslag til konklusjon / innstilling:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport”

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i nevnte

rapport.

 

Behandling i rådmannsutvalget 30.05.08:

Rådmannsutvalget drøftet saken.

 

Rådmannsutvalgets konklusjon 30.05.08 sak 060/08 - tilråding til regionråd:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier

for areal og transport”

Tiltak søkes koordinert med relevante initiativ fra andre regioner/forvaltningsnivå.

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i nevnte rapport.

 

Behandling i Regionrådet den 10.06.08:

 

Regional koordinator redegjorde for saken. Regionrådet drøftet saken.

 

Regionrådets vedtak 10.06.08 sak 037/08:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier

for areal og transport”

Tiltak søkes koordinert med relevante initiativ fra andre regioner/forvaltningsnivå.

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det

bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i

nevnte rapport.

 

3. Saken sendes til behandling i kommunene.

 

Rådmannens vurdering:

 

Mål for bærekraft og strategier for areal og transport forsterker en felles plattform for samarbeidet i Kongsbergregionen og styrker regionens og kommunens muligheter til gjennomslag for felles behov i fylkeskommunale og nasjonale prioriteringer. Foreslåtte mål og strategier vil i stor grad være i tråd med visjon og strategier som er nedfelt i kommunens planprogram for rullering av kommuneplanen, vedtatt 8. mai 2008.

 

Rådmannen gir tilslutning til anbefalingene i rapporten ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport”.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2008

Arkiv               

031

Saksmappe     

2008/888

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Forslag til høringsuttalelse om hovedstadsprosessen. (Sykehus struktur)

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

18/08

kommunestyret

18.09.2008

42/08

 

Rådmannens anbefaling:

Viser til teksten og forslagene til svar fra kommunen.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

Komiteen gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endringer:

Flytte pkt. under 3b fra fordeler til ulemper:

Det kan bli svært lange avstander for behandling av visse tilstander.

Pkt. 4. 3.kulepunkt flyttes til å bli 1.kulepunkt:

Modell 1. med fusjon Rikshospitalet/Ullevål vil kunne bidra på den bsete måten til å nå ovennevnte mål.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

Viser til teksten og forslagene til svar fra kommunen, med følgende endringer:

Flytte pkt. under 3b fra fordeler til ulemper:

Det kan bli svært lange avstander for behandling av visse tilstander.

Pkt. 4. 3.kulepunkt flyttes til å bli 1.kulepunkt:

Modell 1. med fusjon Rikshospitalet/Ullevål vil kunne bidra på den bsete måten til å nå ovennevnte mål.

Vedlegg:

  1. Program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst – Hovedstadsprosessen – Høring
  2. Omstillingsprogrammet område 1 Hovedstadsprosessen. Rapport område Sentrum.

Saksopplysninger:

Konkrete spørsmål til høringsinstansene og forslag til svar på spørsmålene

I denne fasen av prosessen er det ikke konkludert verken på organisering eller geografiske

plasseringer. Det er ikke foretatt beslutninger vedrørende fjerning av avdelinger, sengeposter

eller flytting av ansatte.

 

1. Det bes om synspunkter på ønsket utviklingsretning og styrende prinsipper for utvikling og omstilling av tjenestestrukturen. Vil en utvikling i den retningen Helse Sør-Øst presenterer bidra til:

En bærekraftig utvikling som sikrer god ressursutnyttelse.

At pasientenes behov settes i sentrum og befolkningens behov fortjenester av høy kvalitet sikres?

 

Vurdering:

 

Vurdering – forslag til svar:

 

Fra Flesberg kommunes side er følgende viktig:

Rimelig tilgjengelighet til tjenestene.  Når man har behov for sykehus tjenester så skal de være tilgjengelige innenfor en rimelig tidsavstand.  Det er et ønske/krav i regionen at Kongsberg sykehus opprettholdes som lokal sykehus der de fleste ”alminnelige”lidelser kan behandles. 

Det synes klokt å samle spesialistene i sentrale enheter for å behandle det som krever spesialist kompetanse.  For derigjennom å sikre at spesialistene får tilstrekkelig erfaring og kompetanse i spesialitetene.

 

Samhandling mellom spesialist sykehus/ sentralsykehus og med kommunene og lokalsykehusene er en utfordring ut fra at det vil være til dels store avstander - og en man ikke har naturlige felles møtepunkter, man vil ikke ha samme forståelsesgrunnlag og man styres av forskjellige budsjetthensyn.  Modellen er krevende sett i en samarbeids og samhandlings perspektiv.  Samarbeids avtaler er ikke nok.  Man må ha felles møtepunkter og felles verdi grunnlag og felles mål.  Dette er erfaringsmessig uhyre krevende.

 

Det vil være nødvendig slik man skisserer å etablere meget gode felles faste innleggelses og utskrivings rutiner.  Det er nødvendig å sørge for gode møtepunkter der problemstillinger kan tas opp og drøftes og man finner løsninger. 

 

Felles kompetanseutvikling, hospiterings ordninger er nødvendige for å sørge for omforent forståelse og respekt.

 

2. Formålet med organisering i større sykehusområder er å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. I lys av dette bes det om synspunkter på inndelingen i sykehusområder og de foreslåtte grensene for disse.

 

Forslag til svar:

Inndeling av sykehus områder virker fornuftig.

Forslaget om at sykehuset Notodden og Rjukan hører med til område Telemark og Vestfold virker naturlig. 

For pasienter som blir innlagt spesialsykehus vil det være svært lange avstander – og besøk fra pårørende og venner blir vanskelig gjort.  Det oppleves som en stor ulempe.

Ulempen vil oppveies av fordelen av trygghet for at behandlere har stor faglig kunnskap og erfaring.

 

 

3. Hva er det viktig at Helse Sør-Øst legger vekt på ved valg av styringsmodell innenfor

sykehusområdene? Herunder:

a) Hvilke styringsmodeller legger best til rette for å oppnå målene om å styrke lokalbaserte og spesialiserte tjenester, samhandling mellom sykehus og med kommunene, samt brukermedvirkning og pasientopplæring?

 

Forslag til svar:

Flesberg kommune mener at det må velges en styringsmodell med en ledelse som styrer utviklingen både i ett langsiktig og kortsiktig perspektiv. Den modellen er raskest, og vil mest effektivtl nå mål om å samle kompetanse og gjøre samarbeid på tvers av enheter enklere. Det er viktig med en enkel og tydelig lederstruktur.

 

For Flesberg kommune  er det viktig at et desentralisert tilbud av god kvalitet opprettholdes til behandling av de fleste lidelser, og sammensatte lidelser – og at man har lett tilgang til spesialisert behandling ved behov.

 

Gode samarbeidsavtaler med kommunene er svært avgjørende for at tilbudet skal oppleves som godt for brukerne.  EN avtale mellom helse foretak og kommune må være tilstrekkelig og må være gjeldende for alle enheter.

Helseforetak og kommuner utarbeider felles innleggelses og utskrivings rutiner basert på felles forståelse og respekt for hverandres problemstillinger.

 

b) Hva er fordeler og ulemper ved eventuell fusjon i sykehusområdene?

 

Fordeler:

·         Man får en enhetlig ledelse i ett sykehus område.  Det gir muligheter for en enhetlig styring mot samme mål.

 

·         Man kan se en fordel med at fagområder blir samlet, man får et bedre og større fagmiljø. Fagmiljøet får en videre kompetanse med bredere erfaring fra fagområdet.

 

·         Det kan bli svært lange avstander for behandling av visse tilstander.

 

Ulemper:

·         Enhver stor strukturendring betyr en stor påkjenning for de ansatte som mister forutsigbarhet, trygghet og mister kontroll over sin arbeidssituasjon.  Det skaper frustrasjon og sykdom – hvilket i sin tur er en ekstra belastning for organisasjonen og kan påvirke kvaliteten på tjenestene som skal ytes negativt. 

 

4. I høringsnotatet beskrives to modeller for sykehusområde Sentrum. I modell 1 beskrives et samlet somatisk region- og områdesykehus (Ullevål og Rikshospitalet fusjoneres). I modell 2 beskrives ett somatisk regionsykehus med landsfunksjoner og hoveddelen av regionfunksjonene (Rikshospitalet) og ett områdesykehus med multitraume og tilhørende regionfunksjoner (Ullevål). I begge modeller legges opp til tre robuste lokalsykehus.

a) Hvilken modell vil høringsinstansene anbefale?

b) Hvordan kan valgt løsning best realiseres?

c) Hvilke konsekvenser vil valgt løsning ha for utvikling av tilbudet i sykehusområdet?

d) Finnes det andre modeller som bør legges til grunn for organisering av sykehustilbudet i sykehusområde Sentrum?

 

Forslag til svar:

Flesberg kommune mener:

·         Kostnadsreduksjon må gjennomføres i område sentrum.

·         Dobbeltfunksjoner må avvikles.

·         Modell 1. med fusjon Rikshospitalet /Ullevål vil kunne bidra på den beste måten til å nå overnevnte mål.

·         Man må sikre et høyspesialisert tilbud på landsnivå – dette tilbudet legges naturlig til Ullevål/Rikshospitalet.

·         Oslo har et stort befolkningsgrunnlag som skal ha tjenester fra lokalsykehus.  3 Lokalsykehus med et omtrentlig likt befolkningsgrunnlag.

 

 

5. Hvilke tiltak vil best kunne bidra til å styrke rehabiliteringstilbudet i regionen? Har

høringsinstansene synspunkter på forslaget om å samle alle regionale funksjoner i ett

rehabiliteringsforetak?

 

Flesberg kommune ønsker:

·         Å samle de høyspesialiserte rehabiliterings ressursene i ett helseforetak slik som Sunnås. Sunnås sykehus er et høyspesialisert rehabiliteringstilbus og rehabiliterer de yngste og mest ressurskrevende pasientene

 

·         spesialiserte rehabiliterings tilbud er blitt redusert i for stor grad.  Spesialiserte rehabiliterings tjenester til enkelt pasienter er blitt definert som kommunens ansvar.  Det medfører et mindre godt tilbud til pasientene.  Små kommunene har ikke økonomiske ressurser til å gi de ønskede tjenester på ønsket nivå.. 

 

·         De eldste og svakeste pasientene er pr definisjon kommunens ansvar. . Flesberg kommune mener det er nødvendig med et bedre utviklet rehabiliteringstilbud på et høyere nivå til pasienter med ”vanlige lidelser”.

 

·         I en akutt periode av sykdom kan det være nødvendig med en mer aktiv og mer intens innsats enn man mestrer i kommunen.  

 

·         Ved en aktiv innsats som ikke bare er begrenset til den akutte perioden, men like mye når de akutte ting koplet til et akutt traume har roet seg ned, vil man kunne få rehabilitert flere til et liv med mestring.

 

·         Flesberg kommune mener at et utvidet rehabiliteringstilbud knyttet til lokalsykehuset vil bety et bedre rehabiliteringstilbud til befolkningen.  Det vil kunne medføre et større og bedre fagmiljø rundt rehabilitering. 

 

·         Rehabilitering har vært et område som har vært salderingspost svært lenge.  Man må styrke rehabiliteringstilbudet for å kunne gi pasienter med forskjellige lidelser en bedre mulighet for å oppnå god funksjon etter sykdom. 

 

·         En god rehabilitering som et samarbeidsprosjekt mellom lokalsykehuset og kommunen vil kunne rehabilitere flere pasienter til å kunne mestre å bo hjemme i sitt eget hjem lenger. 

 

.

 

6. I hvilken grad kan de ulike forslagene til endringer påvirke utvikling og ivaretagelse av kompetanse, fagmiljø, medarbeidernes arbeidssituasjon og arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø?

 

Forslag til svar:

Store gjennomgripende endringsprosesser er en stor utfordring til arbeidsmiljøet.  Det finnes mye forsking som bekrefter dette.

 

Rekruttering til helse og omsorgstjenestene er en felles utfordring for helseforetak og kommuner.  For å lykkes med å rekruttere må det være en proaktiv tilnærming til problemstillingen. 

Tiltak kan være:

1. økonomisk sponsing av personer som ønsker å ta høyskole utdanning.

2. etablering av egne klasser med voksne helsefagarbeidere

3. Hospitering og kursing av eksisterende personell.

4. Videreutdanningstilbud

 

– disse tiltak er godt egnet til og bør være samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak

 

7. Har høringsinstansene forslag til tiltak og løsninger som kan bidra til å styrke brukerperspektivet i omstillingsprosessen?

 

Forslag til svar:

Forsette de gode tiltak som er påbegynt. Etablering av bruker råd og pålagt bruker representasjon i forskjellige fora. 

 

8. God samhandling med kommunehelsetjenesten er avgjørende for å sikre helhetlig tilbud og god ressursutnyttelse. Det bes om synspunkter på foreslåtte innretning av tjenestene og særskilte tiltak for å styrke samhandlingen mellom nivåene.

 

Forslag til svar:

Noen tjenester krever mer ressurser for å oppnå gode resultater enn små kommuner kan håndtere selv. 

Eksempler på dette er. Akuttbehandling – Rehabilitering.

 

Store kommuner har legevakt løsninger som er gode.

Små kommuner har legevaktløsninger som er mindre gode kompromisser.

Legevakt er et felt der sykehus og kommuner burde ha samarbeid.

Man bør etablere storlegevakter med lokalisering i/på sykehus med alle muligheter for prøvetaking og røntgen undersøkelser på plass.  I tillegg bør man ha et antall observasjons plasser tilgjengelig for å sikre pasienter der man ikke helt vet diagnose, er usikker på videre forløp. 

 

Dette vil gi pasienter en større trygghet og en riktig behandling fort.  Man vil kunne forebygge feilvurderinger.  Spesielt viktig der pasientene har lang reise vei til Sykehus. 

 

Man vil kunne unngå innleggelser.

 

Dette er så krevende tiltak at kun store kommuner kan få til dette.  Mindre kommuner har lege på vakt som til enhver tid står alene med en vurdering og som legger pasienter inn i sykehus for å unngå fatale feil.

 

Et interkommunalt samarbeid kombinert med et samarbeid med Helseforetak vil gi gevinst økonomisk og faglig. 

 

Og pasienten vil være i sentrum.

 

Sentrale storlegevakter kan være et godt virkemiddel når lokalsykehusene blir ”redusert”.

 

Rehabiliterings institusjoner er lagt ned i distriktene.  Styrket rehabilitering på lokalsykehusene kan være et godt tilskudd i sentraliserings tanken. 

Rehabilitering bør foregå i nærmiljøet.  Dette for å ha god kommunikasjon og god samfunksjon  med hjemkommunene. 

Mye må tas hensyn til og tilrettelegges i hjemme situasjonen i en rehabiliterings prosess.  Nærhet og samarbeid er viktige elementer for å lykkes i arbeidet.

 

 

9. Er det andre problemstillinger eller løsninger høringsinstansene ønsker å påpeke?

Alternative løsningsforslag for å nå målene?

 

Forslag til svar:

Viser til overstående

 

10. For å skape god forankring og legitimitet for de løsninger som fremmes til beslutning etter høringsrunden, er det ønskelig at innspillene fra høringsinstansene er basert på brede drøftinger som skaper forankring. Høringsinstansene bes gi en kort beskrivelse av hvilken prosess som ligger bak høringssvaret.

 

Forslag til svar:

Høringsnotatet er behandlet politisk i komité for livsløp og kultur, og i kommunestyret 18. september 2008.

 

Det vises til vedlagte prosjektrapporter:

 

Omstillingsprogrammet, innsatsområde 1 – Hovedstadsprosessen - Samlet

sluttrapport

Omstillingsprogrammet innsatsområde 1 – Hovedstadsprosessen - Rapport område

Sentrum (15. juni, 2008)

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.08.2008

Arkiv               

223

Saksmappe     

2008/556

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Søknad om tilskudd til bygging av infrastruktur for mobilsender på Ulland

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

02.09.2008

11/08

kommunestyret

18.09.2008

43/08

 

Rådmannens anbefaling:

Søknaden fra oppsitterne på Ulland, ved Knut Klev og Magne Madsen, om et tilskudd på kr. 35.000,-, innvilges. Tilskuddet bevilges med dekning fra næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 02.09.2008:

Repr. Knut Klev ble erklært inhabil i saken. 6 representanter tilstede.

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 02.09.2008:

Søknaden fra oppsitterne på Ulland, ved Knut Klev og Magne Madsen, om et tilskudd på kr. 35.000,-, innvilges. Tilskuddet bevilges med dekning fra næringsfondet.

Vedlegg:

Søknad av 16.05.08 fra oppsitterne på Ulland

Saksopplysninger:

Oppsitterne på Ulland representert ved Knut Klev og Magne Madsen søker i brev av 16.05.08 om et tilskudd på kr. 35.000,- til dekning av kostnader ved innkjøp av materiell. Dette er nødvendig materiell for å reise en mobilmast, slik at Telenormobil kan installere og drifte en GSM-sender.

Det henvises i sin helhet til den vedlagte søknaden som beskriver formål med søknad og en detaljert kostnadskalkyle.

Selv om denne type tiltak ikke er direkte omtalt i regelverket for kommunens nærings- og utviklingsfond vurderer rådmannen tiltaket som godt innenfor regelverkets formål.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at søknaden innvilges.

Mobildekning tar de fleste i dag som en selvfølge over det ganske land, men slik er det ikke på Ulland. Med god egeninnsats har man nå greid å få til en intensjonsavtale med Telenormobil der man gjennom et spleiselag skal få på plass en GSM-sender. Rådmannen vurderer det som svært viktig både utviklingsmessig og sikkerhetsmessig å få etablert denne senderen på Ulland.

Det kan selvsagt reises prinsipielle spørsmål ved at innbyggere og kommune skal løse samfunnsoppgaver som andre i prinsippet bør løse, men rådmannen anbefaler å la dette ligge. Sånn som i andre viktige saker for lokalsamfunnet, for eksempel bredbåndsutbyggingen i Numedal, så er det lokale spleiselag mellom innbyggere, kommune, næringsliv og ideelt sett medfinansiering fra andre, som gir de gode løsningene. Rådmannen mener det er svært positivt at det også denne gang er lokale initiativ i samarbeid med kommunen som løser viktige samfunnsoppgaver. Spleiselag er en god modell.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.09.2008

Arkiv               

X31

Saksmappe     

2007/1431

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Høring: Et desentralisert og dyktig politi

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

40/08

kommunestyret

18.09.2008

44/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Saken legges fram uten forslag til anbefaling.

Behandling i formannskapet 04.09.2008:

Saken ble lagt direkte fram for behandling i møtet. Høringsfristen er 15.9.08.

Repr. Oddvar Garås la fram følgende forslag:

Flesberg kommune går inn for å opprettholde dagens ordning.

 

Formannskapet vedtok enstemmig Garås sitt forslag.

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 04.09.2008:

Flesberg kommune går inn for å opprettholde dagens ordning.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

I brev av 24.06.08 ber Sønder Buskerud politidistrikt om Flesberg kommunes tilslutning til forslag til endring av distriktsgrensene for lensmannskontorene og politistasjonene og organisere politidistriktet i fire geografiske driftsenheter. Høringsbrevet følger vedlagt.

I korthet går endringsforslaget ut på at politidistriktet foreslår å organisere distriktet i fire driftsenheter. Det er i dag fire vaktregioner i Søndre Buskerud og det er disse samarbeidssonene som foreslå omgjort driftsenheter.

 

·         En politistasjon (driftsenhet) for kommunene Kongsberg, Flesberg og Rollag. Ett felles tjenestested plassert i Kongsberg.

 

·         En politistasjon (driftsenhet) for kommunene Drammen, Sande og Svelvik.  Ett felles tjenestested plassert i Drammen.

 

·         Et felles lensmannskontor (driftsenhet) for kommunene Nedre Eiker og Øvre Eiker. Ett felles tjenestested.

 

·         Et felles lensmannskontor (driftsenhet) for kommunene Lier, Røyken og Hurum. Ett felles tjenestested.

 

Endringsforslaget begrunnes med samfunnsendringer og kriminalitetsutviklingen og politiets evne til å møte de utfordringene endringene fører til. Forutsetning for å møte disse nye utfordringene er at politiet har tilstrekklige ressurser, riktig organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling. Rekrutteringsproblemer er også en av begrunnelsene, de senere årene har det vært vanskeligere å rekruttere til de mindre lensmannsdistriktene. De mange driftsenhetene (lensmannskontor og politistasjoner) og de forskjellige størrelsene på driftsenhetene er også en ledelsesutfordring. De ønsker at lensmannsdistriktene bør ha en størrelse som sikrer tilstreklig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse. 

 

Alternativ modell: Regionsmodellen.

Hvis Søndre Buskerud politidistrikt ikke får tilslutning til den foreslåtte organisasjonsmodellen vil politidistriktets ledelse måtte se på alternativer til dagens organisering. Organiseringen innebærer en formalisert regionsmodell i hver av de fire vaktregionene. Denne modellen har vært gjennomført i 12 av landets politidistrikt. Erfaringene så langt er gode.

 

Denne organisasjonsmodellen berører driftsstrukturen. Antall lensmannsdistrikter og lensmenn opprettholdes som i dag, men en lensmann/politisjef pålegges et koordinerende, administrativt ansvar for flere tjenesteenheter i en region. Denne lensmannen/politisjefen vil være driftsleder for flere driftsenheter lensmannskontorer/politistasjonen og møter i politimesterens ledergruppe. De øvrige lensmenn i driftsenheten fritas for disse oppgavene. Lensmannens straffeprosessuelle og sivilrettslige funksjoner endres ikke.

 

Politimesteren bestemmer hvilke ansvar og hvilke myndighet driftslederen skal ha innen for ledelse, koordinering, budsjett- og resultatansvar osv.

 

Formålet med endringsforslaget er å gi et bedre tjenestetilbud for innbyggerne i Søndre Buskerud, og styrke politidistriktets evne til en mer effektiv kriminalbekjempelse.

Vurdering:

Hovedinnhold i forslaget som er sendt på høring er at kommunen er bedt om å gi sin tilslutning til  følgende:

1.      Vil kommunen gi sin tilslutning til en organisatorisk sammenslåing (endring av distriktsgrensene) med ett eller flere lensmannsdistrikter?

2.      For kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier, Røyken og Hurum; har kommunene noen synspunkter på hvor en stedsplassering av sammenslåtte lensmannskontor kan være aktuell, og hvilke vilkår legger kommunene til grunn for en stedsplassering av eventuelt sammenslåtte lensmannskontor.

3.      Har kommunen synspunkter på den alternative regionsmodellen?

 

En endret organisering vil medføre færre lensmannskontor og dermed færre lokale politiledere. Det vil også kunne føre til større avstand til en skranke for Flesberg kommunes innbyggere. Det å ha sitt eget lensmannskontor har innbyggerne følt trygt og godt. Ved større driftsenheter vil lokalkunnskapen, tilhørigheten og engasjementet bli endret. Ved endringsforslaget vil Flesberg lensmannsdistrikt forsvinne og vi vil få en politistasjon for Rollag, Flesberg og Kongsberg med tjenestested på Kongsberg. Det er vanskelig å si hvilke praktiske endringer dette vil føre til.

 

Ved regionsmodellen vi lensmannsdistriktet bestå, men noe endrede arbeidsoppgaver.

 

Kommunens politikere har tidligere gitt signaler der man har understreket viktigheten av å beholde Flesberg som eget lensmannsdistrikt, og det er dette ønsket som nå må vurderes opp mot de foreslåtte endringene.

 

Behovet for effektivisering m.h.t. ressursbruk er det som har igangsatt dette arbeidet. Det er lett å skjønne at man innenfor alle samfunnssektorer er nødt til å lete etter effektive måter å løse samfunnsoppgavene på. For Flesberg kommune, så er man nødt til å vurdere forslagene til effektivisering opp mot hva man totalt sett har av ressurser til samfunnssikkerhet og beredskap totalt sett. Dette blir derfor en politisk vurdering av hva som er mest tjenlig for kommunens innbyggere.

 

Rådmannen legger derfor saken fram uten forslag til anbefaling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.08.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/730

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Opprettelse av felles råd for eldre og funksjonshemmede

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

17/08

kommunestyret

18.09.2008

45/08

 

Rådmannens anbefaling:

Det opprettes et felles råd for eldre og funksjonshemmede i Flesberg kommune. Reglement for rådet vedtas. Ut valgperioden suppleres nåværende eldreråd med et medlem etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

Uttalelse fra Flesberg Pensjonistforening (styremøte 11.8.08), ble delt ut.

Leder Nils Molia la fram følgende utsettelsesforlslag:

Saken utsettes, jfr. uttalelse fra Flesberg Pensjonistforening.

Det ble deretter votert over utsettelsesforslaget som falt med 4 mot 3 stemmer. Saken ble deretter realitetsbehandlet.

Komiteen gikk inn for følgende endring/tillegg i reglement for eldre og funksjonshemmede:

§ 1 Valg og sammensetning

4.ledd:  Nåværende forslag:

1 medlem velges blant medlemmene i komiteen for livsløp og kultur.

Tillegg/endring: Det velges 2 varamedlemmer fra komiteen for livsløp og kultur.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med komiteens endring i reglement for eldre og funksjonshemmede, § 1.Valg og sammensetning, 4.ledd.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.09.2008:

Det opprettes et felles råd for eldre og funksjonshemmede i Flesberg kommune. Reglement for rådet vedtas med følgende endring: § 1.Valg og sammensetning, 4.ledd: Det velges 2 varamedlemmer fra komiteen for livsløp og kultur.

Ut valgperioden suppleres nåværende eldreråd med et medlem etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vedlegg:

Reglement for eldre og funksjonshemmede

Reglement for eldreråd

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har et etablert eldreråd i h.h.t. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08.11.91. Kommunen har ikke etablert et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Funksjon og oppgaver for begge disse rådene kan ivaretas gjennom et felles råd; noe som en del kommuner har etablert. I og med at det ikke finnes et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen, så aktualiseres spørsmålet om et felles råd når man skal etablere også dette rådet.

Etter ikrafttredelsen av nåværende kommunelov, så gjorde kommunen en grundig gjennomgang av utvalg og nemnder og en ny struktur ble vedtatt. Hovedinnhold i dette arbeidet var å forenkle strukturen, og også denne sak må vurderes i lys av dette. Hvorvidt man skal ha to separate råd eller et felles råd vil måtte avhenge av en kommunes størrelse, og mengden av saker som hører i hjemme innenfor rådenes arbeidsområde.

Eldrerådet har behandlet saken i møte den 29.05.08, og har avgitt følgende uttalelse:

”Det er flere interessegrupper som kommer innunder funksjonshemmede. De har oftest sterke organisasjoner bak seg som fremmer deres sak når de selv ikke makter det.

Hjelpetrengende eldre derimot har ingen spesielle "talerør" om de selv ikke er istand til å formidle sine behov. Dette er eldrerådets oppgave som er valgt for å ha fokus på saker som gjelder eldres levekår.

Begge grupper fortjener å bli "sett og hørt" hver for seg p.g.a. ulike interesser og behov.

Eldrerådet diskuterte saken og mener at mange saker er felles. På landsbasis anbefales det ikke at rådene blir samordnet og medlemmene som er valgt fra pensjonistforeningen ville være solidariske med den anbefalingen.

Tilgjengelighet er bare en del av felles problematikk. Slike saker kan flere råd samarbeide om.

Anbefaling:

Ber om at dere ser på om Råd for funksjonshemmede kan opprettes interkommunalt i Numedal. Det vil gi bedre representasjon utfra behov og alderssammensetting.”

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at det opprettes et felles råd for eldre og funksjonshemmede.

Et hovedmoment i rådmannens vurdering er at disse to rådene har mange sammenfallende saker, og at man i en liten kommune som Flesberg vil kunne ivareta arbeidsoppgavene for begge rådene på en god måte gjennom et felles råd. Dette følger også intensjonen i den vedtatte politiske modellen om en enkel og rasjonell struktur for nemnder, råd og utvalg.

Det er selvsagt vanskelig å gjøre endringer midt i en valgperiode, og rådmannen vil derfor anbefale at dette løses ved at eldrerådet suppleres med et medlem etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

24.07.2008

Arkiv               

026

Saksmappe     

2008/647

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

34/08

kommunestyret

18.09.2008

46/08

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommunestyre gir sin tilslutning til at Telemark fylkeskommune, samt kommunene Bø, Hol, Kviteseid, Sauherad og Ål med virkning fra 01.01.08 inngår som eiere i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS på de vilkår som fremgår av saken og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagt utkast til ny selskapsavtale.

Behandling i formannskapet 04.09.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 04.09.2008:

Flesberg kommunestyre gir sin tilslutning til at Telemark fylkeskommune, samt kommunene Bø, Hol, Kviteseid, Sauherad og Ål med virkning fra 01.01.08 inngår som eiere i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS på de vilkår som fremgår av saken og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagt utkast til ny selskapsavtale.

Vedlegg:

Forslag til ny selskapsavtale

Saksopplysninger:

IKA Kongsberg ble opprett i 1992 som en kompetanseinstitusjon innenfor arkivfaget organisert som en interkommunal samarbeidsordning jf. kommunelovens § 27. Den gang med 15 medlemmer. Selskapet ble 01.01.03 omorganisert til et iks, da med 34 eiere. IKA har nå fått seks søknader om medeierskap i selskapet. Saken ble behandlet av representantskapet 23. april 2008 med følgende enstemmig vedtak:

  1. Endringer i selskapsavtalens i §§ 1 og 5 om nye eiere og eierandel, godkjennes med forbehold om søkere og eieres godkjenning.
  2. Andre endringer godkjennes.

For kommunen vil utvidelsen av eiere bety at eierandelen i selskapet vil minske noe. Utvidelsen vil ikke ha noen pratisk betydning for eiertilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet, hvor hver eier har en stemme jf selskapsavtalens § 8, 2. ledd.

Oversikt over forslag til ny eierandel (2008) og tidligere vedtatt eierandel (2007):

Eier

2008

2007

 

Eier

2008

2007

Andebu kommune

1,85

2,11

 

Nore og Uvdal kommune

1,27

1,44

Asker kommune

4,20

4,78

 

Notodden kommune

2,87

3,25

Buskerud fylkeskommune

5,30

6,03

 

Nøtterøy kommune

3,31

3,77

Bø kommune

1,91

0

 

Porsgrunn kommune

3,70

4,21

Flesberg kommune

1,22

1,39

 

Re kommune

2,43

2,76

Flå kommune

1,17

1,33

 

Ringerike kommune

3,54

4,03

Fyresdal kommune

1,17

1,33

 

Rollag kommune

1,17

1,33

Gol kommune

1,69

1,92

 

Røyken kommune

3,14

3,57

Hemsedal kommune

1,17

1,33

 

Sande kommune

2,30

2,62

Hjartdal kommune

1,17

1,33

 

Sauherad kommune

1,67

0

Hof kommune

1,35

1,54

 

Seljord kommune

1,33

1,51

Hol kommune

1,70

0

 

Sigdal kommune

1,48

1,68

Hole kommune

1,88

2,14

 

Siljan kommune

1,18

1,34

Horten kommune

3,45

3,92

 

Svelvik kommune

2,10

2,39

Hurum kommune

2,51

2,86

 

Telemark fylkeskommune

3,82

0

Kviteseid kommune

1,28

0

 

Tinn kommune

2,10

2,39

Lardal kommune

1,19

1,35

 

Tjøme kommune

1,74

1,97

Larvik kommune

3,91

4,46

 

Tokke kommune

1,21

1,37

Lier kommune

3,36

3,82

 

Tønsberg kommune

3,78

4,30

Nedre Eiker kommune

3,35

3,81

 

Vinje kommune

1,53

1,75

Nes kommune

1,47

1,67

 

Øvre Eiker kommune

3,00

3,46

Nissedal kommune

1,17

1,33

 

Ål kommune

1,77

0

Nome kommune

2,13

2,42

 

 

 

 

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til utvidelse av eiergrunnlaget i IKA Kongsberg basert på vedlagt forslag til ny selskapsavtale.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.06.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2007/1080

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Valg av vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS 2007 - 2011

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

35/08

kommunestyret

18.09.2008

47/08

 

Rådmannens anbefaling:

Som 2. vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS for 2007 – 2011 velges

Behandling i formannskapet 04.09.2008:

Formannskapet foreslo enstemmig følgende:

Som 2.vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS for 2007-2011 velges Jan Morten Bringsrud.

Anbefaling i formannskapet 04.09.2008:

Som 2.vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS for 2007-2011 velges Jan Morten Bringsrud.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Kommunestyret valgte i møte 18.10.07 sak 49 Steinar Tjøntveit som representant og Ole Helge Sønåsen som vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS for 2007 – 2011.

I henhold til selskapsavtalen skal hver representant ha to personlige vararepresentanter.

Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) påpeker at det for selskapets del er viktig at også vararepresentantene er fulltallig valgt.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at kommunestyret velger ytterligere en vararepresentant til BKR.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.06.2008

Arkiv               

011

Saksmappe     

2008/490

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Stortings- og sametingsvalget 2009 - valgdager

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

36/08

kommunestyret

18.09.2008

48/08

 

Rådmannens anbefaling:

I Flesberg kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 holdes over 2 dager dvs. søndag 13. og mandag 14. september 2009.

Behandling i formannskapet 04.09.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Vedtak / Anbefaling i formannskapet 04.09.2008:

I Flesberg kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 holdes over 2 dager dvs. søndag 13. og mandag 14. september 2009.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

I statsråd 18. april er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2009 fastsatt til mandag 14. september 2009.

Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen også skal holdes valg søndag 13. september. Det har vært vanlig med 2-dagers valg på samtlige stemmesteder.

Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivningen.

Kommunestyret har i møte 31.10.02 delegert til valgstyret å oppnevne stemmestyrer og avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at tidligere praksis med 2-dagers valg opprettholdes.