FLESBERG KOMMUNE

Utvalg:

Kommunestyret

 

Møtested:

Kommunehuset

 

Møtedato:

torsdag 11.desember 2008

kl. 13.00

 

Kl. 13.00: Lampeland barnehage synger julesanger.

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

PS 53/08

Meldinger

 

PS 54/08

Kortsiktig løsning skolestruktur

Nils Molia

PS 55/08

Årsbudsjett 2009 - økonomiplan 2009-2012

Pia Øberg

PS 56/08

Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet 2008 - overføring til 2009

Pia Øberg

PS 57/08

Etableringstilskudd Latrans A/S - fornyet søknad

Arne Sørensen

PS 58/08

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell

Oddvar Garås

PS 59/08

Søknad om serveringsbevilling- Tor Mikkelsen

Odd kåre Dalen

PS 60/08

Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og MOT

Bjørg Homelien

PS 61/08

Gnr 129 Bnr 1 - Søknad om konsesjon

Knut Klev

PS 62/08

Gnr 129 Bnr 6 - Søknad om deling av grunneiendom

Knut Klev

PS 63/08

Tilbud - opparbeidelse av vei, vann og avløp - Skartumlia øst

Eilev Bekjorden

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.12.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/1293

Avd                  

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

11.12.2008

53/08

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a, b, c.

Saksopplysninger:

a)      Utskrift fra kommunestyremøte 6.11.2008

b)      Protokoll fra kontrollutvalgets møte 9.september 2008.

c)      Nytt fra Kongsbergregionen 19.11.2008.

Vurdering:

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

614

Saksmappe      

2006/761

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Kortsiktig løsning skolestruktur

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.11.2008

22/08

kommunestyret

11.12.2008

54/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Midlertidig skolestruktur for Flesberg kommune som innebærer at 1.-4.trinn går på Lampeland skole og 5.-7. trinn går på Flesberg skole fra høsten av 2009, vedtas slik den fremgår av saksutredningen.

  1. Dette vedtas som en midlertidig løsning med en prøveperiode på 3 år med påfølgende evaluering.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 26.11.2008:

Repr. Nils Molia, sp, la fram følgende endringsforslag:

  1. Skoleåret 2009/10 går 7.klassetrinn fra hele kommunen på Flesberg skole. De andre klassetrinna blir fordelt på sine skoler.
  2. Parallelt med utredning av finansieringsplan for ny skole på Stevningsmogen utredes også de praktiske og økonomiske konsekvenser av at det settes som krav at maksimal reisetid pr. dag, inkl. ventetid, for lever i småskolen (1-4 trinn) skal være 1 time, for elever i mellomtrinn/ungdomsskole 1,5 time ved følgende alternativ for midlertidig skolestruktur for Flesberg kommune:

a)      Løsning som innebærer at 1-4 trinn går på Lampeland skole og 5-7 trinn går på Flesberg skole.

b)      Løsning som innebærer at elevene fra Lyngdal skole og 7.klasse fra Lampeland overføres til Flesberg skole.

c)      Løsning som innebærer at 7.trinn fra hele kommunen går på Flesberg skole og de andre klassetrinna forblir på sine skoler.

  1. Praktiske, økonomiske, pedagogiske og sosiale konsekvenser v de ulike alternativ skal være synliggjort i saksframlegget.
  2. Foreldreutvalgene ved de tre skolene og lærernes organisasjoner skal trekkes aktivt inn i utredningsprosessen og gis tilstrekkelig tid til at saken kan undergis forsvarlig behandling i disse organ.
  3. For den løsning rådmannen anbefaler skal det i samarbeid med transportøren utarbeides en transportplan der det framgår hvordan elevenes helse, miljø og sikkerhet ivaretas under skoleskyssen. Transportplan skal legges fram for kommunestyret sammen med saksframlegget.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Molias endringsforslag, foreslår komiteen med 4 mot 3 stemmer at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 26.11.2008:

  1. Midlertidig skolestruktur for Flesberg kommune som innebærer at 1.-4.trinn går på Lampeland skole og 5.-7. trinn går på Flesberg skole fra høsten av 2009, vedtas slik den fremgår av saksutredningen.
  2. Dette vedtas som en midlertidig løsning med en prøveperiode på 3 år med påfølgende evaluering.

Vedlegg:

  1. Notat fra FAU ved Lampeland skole
  2. Uttalelse angående midlertidig skolestruktur fra FAU ved Flesberg skole
  3. Høringsutkast fra Utdanningsforbundet
  4. Forslag fra FAU ved Lyngdal skole
  5. ”Angående økt skoleskyss som følge av ny skolestruktur”– fra Ivar Lien, FAU Flesberg skole, FAU Lyngdal skole og FAU Lampeland skole.

Saksopplysninger:

I kommunestyrevedtak av 18.09.08 blir rådmannen bedt om å fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger for skolestruktur med bakgrunn i plassbehovet ved Lampeland skole. Videre blir det i vedtaket sagt at løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes så snart som mulig og senest skoleåret 2009/10, og en legger til grunn at elever fra samme trinn går på samme skole.

 

Elevtallet ved Lampeland skole har vært jevnt stigende de siste årene. Det vil til høsten være minimum 164 elever ved skolen.

 

Samtidig med at elevtallet har økt, har både skoleledelse og lærere jevnlig gitt uttrykk for at skolen har plassproblem. Plassproblemene skyldes først og fremst at klasserommene er for små, men også at en mangler plass når store klasser må deles i fag, temaopplegg og i spesialundervisning.

 

Det har også vært et økende antall barn på skolefritidsordningen (SFO), med til sammen 82 barn på Lampeland SFO dette skoleåret. Deres romsituasjon ble betydelig forverret i fjor som følge av at en måtte ta i bruk barnas leike-/arbeidsrom til undervisning. Personalet i SFO gir uttrykk for at de pr. i dag ikke har en tilfresstillende romløsning.

 

I tillegg til plassbehovet ved Lampeland skole har det de siste årene vært en del uro rundt kretsgrensene i kommunen. Oppvekstetaten har fått flere henvendelser og hatt møte med foreldre som ønsker å bytte skole fordi de ønsker et større skole- og læringsmiljø for barna sine. Flere pedagoger gir også uttrykk for at de ønsker å arbeide i et større fagmiljø. I små fagmiljø vil det være en del lærere som opplever det særlig krevende å undervise i flere fag enn de formelt har kompetanse i. 

 

Det er også en realitet at det er svært vanskelig å skaffe nok kvalifiserte lærere i kommunen.  Mange pedagoger hevder at det er mindre attraktivt å søke seg til små skoler.

 

Forslag til kortsiktig løsning for skolestruktur

1.- 4. trinn går på Lampeland skole og 5.- 7. trinn går på Flesberg skole. 

Ingen skoledrift i Lyngdal.

 

Med utgangpunkt i kommunestyrevedtaket om å samle elever på samme trinn skisseres her forslag til kortsiktig løsning for skolestruktur med konsekvenser som omhandler elevtall/organisering, lokaler/romløsninger, læringsmiljø, fagmiljø/kompetanse, skyssulemper og økonomi.

 

Antall elever på barnetrinnet og organisering ved sammenslåing av trinn

Trinn

 

 

2009/2010

(2010/11)

(2011/12)

Organisering 2009/2010

Lærerdekning

1

Flesberg

10

8

6

 

 

 

Lampeland

17

14

13

 

 

 

Lyngdal

3

4

3

 

 

 

Totalt

30

(26

22)

  2 basisgrupper á 15 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

2

Flesberg

3

10

8

 

 

 

Lampeland

26

17

14

 

 

 

Lyngdal

5

3

4

 

 

 

Totalt

34

(30

26)

 2 basisgrupper á 17 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

3

Flesberg

6

3

10

 

 

 

Lampeland

29

26

17

 

 

 

Lyngdal

5

5

3

 

 

 

Totalt

40

(34

30)

 2 basisgrupper á 20 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

4

Flesberg

15

6

3

 

 

 

Lampeland

28

29

26

 

 

 

Lyngdal

3

5

5

 

 

 

Totalt

46

(40

34)

 2 basisgrupper á 23 elever

2 pedagoger

 

 

150

(130

112)

 

 

 

5

Flesberg

7

15

6

 

 

 

Lampeland

24

28

29

 

 

 

Lyngdal

7

3

5

 

 

 

Totalt

38

(46

40)

 2 basisgrupper á 19 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

6

Flesberg

10

7

15

 

 

 

Lampeland

19

24

28

 

 

 

Lyngdal

3

7

3

 

 

 

Totalt

32

(38

46)

 2 basisgrupper á 16 elever

2 pedagoger

 

 

 

 

 

 

 

7

Flesberg

11

10

7

 

 

 

Lampeland

23

19

24

 

 

 

Lyngdal

8

3

7

 

 

 

Totalt

42

(32

38)

 2 basisgrupper á 21 elever

2 pedagoger

 

 

112

(116

124)

 

 

Barnetrinnet vil ved en slik organisering få 17 kontaktlærere. Det innebærer at hver kontaktlærer får et hovedansvar for 15 elever. Dette er i samsvar med Utdanningsforbundets krav til organisering av kontaktlærer-ressursen.

 

Lokaler og romplan

 

Lampeland

 

 

 

Lyngdalsfløya

SFO-rom

 

Hovedbase

 

1 klasserom

4. trinn (23)

Basisgruppe

 

1 klasserom

4. trinn (23)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

2 grupperom

 

Grupper inntil 4 elever

 

 

 

 

1. etg.

1 klasserom

1. trinn (15)

Basisgruppe

 

1 klasserom

1. trinn (15)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

Gamle biblioteket

      3. trinn (20)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

1 klasserom

3. trinn (20)

Basisgruppe

 

 

 

 

2. etg

1 klasserom

2. trinn (16)

Basisgruppe

 

1 klasserom

2. trinn (17)

Basisgruppe + spesialundervisning

 

1 grupperom

1 elev

Spesialundervisning

 

1 grupperom

1 elev

Spesialundervisning

 

Musikkrom

Disponibel for alle trinn

Spesialrom, musikk/drama/sansemotorikk

 

Kunst og håndverk

Base

Disponibel for alle trinn

Spesialrom/grupperom

 

Bibliotek

Disponibel for alle trinn

Lesegrupper

 

Flesberg

 

 

 

Nyoppussa avdeling

barneskolefløya

Base

2 lokaler

6. trinn (32)

Basisgrupper/ hel gruppe/ smågrupper/spesialundervisning

Resten av barneskolefløya

Base

4 klasserom

2 grupperom

5. trinn (38)

Basisgrupper/ hel gruppe/ smågrupper/spesialundervisning

Kjelleren på ungdomsskolen.

Nye lokaler

Base

1 stort  lokale 2 grupperom

7. trinn (42)

 

 

Basisgrupper/hel gruppe/

smågrupper/spesialundervisning

Ungdomsskolens

spesialrom

 

Disponible for alle trinn

 

 

Skal elevene fra samme trinn samles på samme skole, har vi i praksis bare ett reelt alternativ, nemlig å samle småskoletrinnet på Lampeland skole og mellomtrinnet på Flesberg skole. Det er ikke nok plass på skolene til å fordele trinnene annerledes enn det som er skissert ovenfor. 

Fordeler for Lampeland skole

Ø      For Lampeland skole vil dette alternativet medføre mindre og jevnere elevgrupper, og på den måten gi større læringsareal pr. elev i baserommene.

Ø      Mindre elevgrupper gir større rom for mer fleksibel og variert undervisning. Dette vil gi skolen bedre mulighet til å gi tilpasset opplæring, og medvirke til at personalet i større grad kan nå målene i læreplanen.

Ø      Mindre elevgrupper vil gi personalet mulighet for bedre tilrettelegging av spesialundervisning.

 

Ulempe for Flesberg skole

Ø      Skolen må ta i bruk sin nye base for 7. trinn. Denne var opprinnelig tenkt for ungdomstrinnet.

 

Læringsmiljø

·         Kommunen tilbyr et likeverdig læringsmiljø til elever på samme trinn .

·         Fulldelte ”klasser” med jevne elevgrupper vil i større grad sette skolene i stand til å nå våre kommunale mål; ”Skolen skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev”. Vår felles pedagogiske plattform kan bli et mer dominerende styringsverktøy.

·         Undervisningen vil i stor grad foregå trinnvis, og ikke som nå med flere trinn sammen.  Det forenkler arbeidet med planlegging av læringsaktiviteter.

·         De to skolene kan i større grad legge til rette for aktivitet som er mer aldersadekvat.

·         Elever på samme alder får et større sosialt miljø. Det gir større mulighet for at alle kommunens elever får jevnaldrede å leke med.

·         1.-4. trinn vil være samlet på et sted. Alle elevene på disse trinnene i kommunen får et likt tilbud, inkludert skolefritidsordning på den skolen de faktisk går på.

·         Mer stabilitet over SFO- tilbudet. I tillegg til at vi ikke har SFO-ordning på Flesberg skole inneværende skoleår, er det også slik at elevene i Lyngdal SFO må være på Lampeland SFO i feriene.

·         Elevene fra de små skolene vil få flere å leke med på SFO.

·         Muligheter for å lage en utvidet SFO med tilbud om fritidsaktiviteter innenfor SFO-tiden,  f.eks: korps, allidrett og lignende.

·         På en 1-4- skole vil en kunne legge enda bedre til rette for et ute-/leikemiljø for de minste.

·         Pedagogene på de laveste trinnene vil kunne fokusere på småskolepedagogikk.

·         I forbindelse med svømming for de minste kan dagen planlegges slik at en samarbeider med mellomtrinnet om lesestunder, lekestunder og lignende.

·         Alle de minste elevene i kommunen vil få tilbud om leksehjelp av Frivillighetssentralen

·         Alle kommunens elever fra 5.-7. trinn vil kunne få mulighet til økt tid i svømmehallen.

·         5.-7. trinn vil få tilgang til ungdomsskolens spesialrom.

·         5.-7. trinn vil dra nytte av ungdomsskolens faglærere.

·         5.-10. trinns- elever/ lærere vil ha tilgang til helsesøster en gang i uka.

·         Alle de eldste elevene vil få mulighet til å bruke en rådgiver/sosiallærer.

·         Hele kommunens mellomtrinn vil kunne få prøve ut pedagogikken sin i nye skolearealer før en ny skole står klar. Den nye basen i barneskolefløyen på Flesberg skole er utformet slik vi har lagt inn i kravspesifikasjon for nytt skoleanlegg.

·         Undervisningsutstyr beregnet på en aldersgruppe, og vil kunne benyttes av alle kommunens elever (i stedet for at det ligger på en skole og blir benyttet av et lite mindretall)

·         Det beste fra alle tre skolene vil kunne komme flere elever til gode.

·         IKT–veilederne vil få konsentrert arbeidet sitt på to skoler, noe som vil være ressursbesparende og gi lærere og elever et bedre veilednings- og opplæringstilbud innen IKT. 

·         Lampeland skole mister mangfoldet i aldersgrupper. Det samme gjelder barnetrinnet på Flesberg.

·         Lyngdal mister skoletilbud i bygda si.

 

Fagmiljø

·         Større fagmiljø på skolene.

·         Skolene kan i større grad utnytte de ulike pedagogenes sterke sider og fagkompetansen kan utnyttes bedre ved at to pedagoger samarbeider om undervisning på hvert trinn.

·         Lærerne vil kunne konsentrere fagkunnskapen sin mer, og gi et bedre tilbud til elever med utvidede behov.

·         Lærere/assistenter kan dele erfaringer og utveksle kunnskap i et større miljø.

·         Lærerne vil i større grad slippe å undervise i fag de opplever seg mindre kompetente i.

·         Pedagogene kan i større grad konsentrere seg om et klassetrinn av gangen.

·         Et større fagmiljø vil være en mer attraktiv arbeidsplass.

·         Lærere/assistenter kan lære mye av hverandre, noe som vil være et godt grunnlag for arbeidsprosessen inn mot ny skole.

 

Kommunetilhørighet

·         Samling av trinn på samme skole kan virke samlende for kommunen, og dermed bidra til mer vi-holdning i lokalmiljøet

 

Skyssulemper

·         Flere elever blir avhengige av skoleskyss.

·         De minste elevene ved Lyngdal og Flesberg skoler får større skyssulemper

·         En del elever som bor i ytterkantene av kommunen og som har lang reisevei i dag, vil på 5.–7. trinn få ca. 15. minutters lengre reisetid til og fra skolen.

 

Administrasjon

·         Effektivisering av administrative oppgaver knyttet til planlegging, plandokument og

      rapportering både på skole- og kommunenivå.

·         Arbeid med planlegging og gjennomføring av undervisningsvirksomhet i kommunen blir mer oversiktlig og helhetlig.

·         Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring blir noe mindre arbeidskrevende.

 

Økonomi

·         Mer kostnadseffektiv løsning enn i dag.

·         Kommunen vil ved sammenslåing av trinn kunne spare kr. 820.000,- i 2009 og ca. kr. 1,8 millioner i 2010. I disse summene ligger følgende:

Ø      Reduksjon i rammetimetallet ved at trinnene får to pedagoger på hvert trinn hele undervisningstiden, men styrkingstimer som følge av at skolene var fådelte, faller bort. 

Ø      Reduserte utgifter til teknisk drift av Lyngdal skole tilsvarende kr. 110.000,- i 2009 og kr. 300.000,- i 2010. 

Ø      Innsparinger på kr. 150.000,- ved bare å ha en skolefritidsordning i kommunen.

Ø      Økte skyssutgifter på kr. 290.000,- i 2009 og kr. 680.000,- i 2010 (ut fra nåværende utregningsmodell).

Ø      Økt administrasjonsressurs ved Flesberg skole tilsvarende 20 % stilling på grunn av  økt antall elever ved skolen.

 

Andre forslag:

 

Noen trinn går på Lyngdal skole

En er fra komiteen for Livsløp og kultur bedt om å se på muligheten av at noen av trinnene i kommunen går på Lyngdal skole. Ut fra lokaler og romsituasjon i Lyngdal skole vil en i praksis bare kunne samle et og et halvt trinn på denne skolen. Det vil si ca. 50 elever. Det vil ikke være plass nok, verken til småskoletrinnet eller mellomtrinnet.

 

Lokaler Lyngdal skole

 

SKOLE

ANTALL/

TYPE ROM

Max antall elever pr rom

Organisering

Lyngdal

1 klasserom

18

Basisgruppe

 

1 klasserom

18

Basisgruppe

 

1 klasserom

15

Basisgruppe

 

Sløydrom

10 (disponibelt for alle trinn)

Spesialundervisning/gruppe

 

Kunst/hånverk

10 (disponibelt for alle trinn)

Spesialundervisning/gruppe

 

Kjøkken / bibliotek

 

Gruppe

Elevene fra Lyngdal skole og 7. klasse fra Lampeland overføres til Flesberg skole

Det er kommet forslag fra FAU ved Lampeland skole om å flytte elevene fra Lyngdal til Flesberg skole, i tillegg til at 7. trinn fra Lampeland også overføres dit. Dette vil medføre at vi i noen grad flytter plassproblemene over til Flesberg skole. Elevtallet vil da bli 96 elever ved barneskolen, fordelt på 7 trinn. Det blir en grei størrelse på gruppene, bortsett fra at 2. og 3. trinn på 19 elever må gå sammen i flere fag. Skal Flesberg skole ta imot 1.-7. trinn fra to  skolekretser, blir gruppene større enn i dag, læringsarealene pr. trinn mindre, og en får liten mulighet til å gjøre undervisningen mer fleksibel og variert.

 

Dette vil bli en dårligere løsning, både for elever og lærere, enn om Flesberg skole har elever konsentrert til mellomtrinnet. Det vil også bli et enda større press på spesialrommene dersom en skal ha alle trinnene i barneskolen samlet her. Skolen vil mangle arealer til SFO den tiden det foregår undervisning på mellomtrinnet. En vil miste mange av de pedagogiske og personalmessige fordelene ved en slik løsning, sammenlignet med det å samle alle elevene i kommunen på trinn.


Vurdering:

Etter rådmannen sin vurdering er det eneste reelle alternativet som imøtekommer kommunestyret sitt vedtak fra 18.09.08 om å samle elever fra samme trinn på samme skole, å samle småskoletrinnet på Lampeland og mellomtrinnet på Flesberg. I tillegg til at dette er en kostnadseffektiv løsning, vurderer skoleledelsen ved de tre skolene, Utdanningsforbundet, Flesberg FAU og et stort flertall av lærerne denne løsningen til å gi det best kvalitative læringsmiljøet for elevene. Flertallet i FAU ved Lampeland skole var også for å samle elevene på trinn, da vi tidligere hadde høringsprosess på skolestruktur, riktignok da som begrunnelse for å bygge en ny fellesskole på Stevningsmogen. De samme pedagogiske begrunnelsene vil fortsatt gjelde, selv om vi samler trinnene på to skoler.

 

For Lampeland skole blir elevtallet redusert fra 164 elever (minimum) til 150 elever. Det blir færre elever på skolen, men den største gevinsten ligger i at gruppene blir jevnere og mindre. Som følge av at gruppene blir mindre vil det bli færre elever pr. voksen, og det gir mulighet for å legge til rette for en mer variert og fleksibel undervisning. Skolens fysiske rammer for tilrettelegging av tilpasset undervisning blir sterkt vektlagt i læreplanen. Når elevene er samlet på fire trinn, blir behovet for deling redusert sammenlignet med det å ha 7 trinn samlet. Det meste av delingsbehovet blir allerede ivaretatt ved at en har to pedagoger på hvert trinn, og hver basisgruppe har sitt baserom. I dag bruker skolen 9 klasserom (inkludert SFO-rommet), mens den nye ordningen vil føre til at en tar i bruk 8 klasserom.

 

Den største ulempen med denne ordningen er at flere barn i kommunen blir avhengige av å ta buss til skolen, og en del av elevene vil få lengre skolevei enn de har nå. Det er relativt mange elever i Flesberg kommune som allerede er avhengige av skoleskyss. Inneværende år er det 204 av elevene (1.-10. trinn) som har skoleskyss til og fra skolen. Ved sammenslåing av trinn vil ytterligere 96 elever ha krav på skyss. Vi ser helt klart at dette kan bli en belastning for enkelte elever, særlig de som har lengst reisevei. Heldigvis er disse elevene i mindretall.

 

Det vil derfor være viktig at vi får gode skyssordninger for elevene som medfører at reisetiden blir så kort som mulig. I tillegg vil det være viktig å følge opp sikkerhetsmessige tiltak på bussene for at elevene skal være trygge. Dette må gjøres i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og Vestviken Kollektivtrafikk. Etter at Nettbuss overtok skoleskyssen i kommunen, har vi dessverre hatt flere klager på rutiner knyttet til transporten.  Dette er ved flere anledninger meldt fra om både til Fylkeskommunen og busselskapet, og vi får tilbakemeldinger om at dette skal bedres.

 

For å oppveie noe av ulempene med skyss for elevene, vil det være viktig å vektlegge fysisk aktivitet i begynnelsen av skoledagen.  Undervisningstiden på barnetrinnet blir utvidet med to timer neste skoleår, og Kunnskapsdepartementet har bestemt at denne tiden skal brukes til fysisk fostring. Ved enda større bevissthet og vektlegging av fysisk aktivitet i skolen, vil forholdene kunne legges til rette for at elevene blir mer opplagt til læringsarbeid. Skolene vil også i større grad kunne medvirke til å fremme elevenes helse. 

 

Skolene må også sette i verk tiltak for å sikre en myk overgang for elevene, og sette av tid til at barna fra de ulike skolene blir godt kjent med hverandre. Det må legges til rette for positive fellesopplevelser i starten av skoleåret, bl.a. gjennom ”Til ditt eget beste-samlinger” og turer.

 

Det må også avsettes tid i personalet til planlegging og samarbeid om overgang til ny skolestruktur. En må tidlig i vårsemesteret få avklart hvordan personalet skal fordeles på skolene. Det må videre settes av tid til samtaler om læringssyn og felles pedagogisk plattform på det nye barnetrinnet. Ny personalsammensetning vil kreve arbeid med å utvikle felles holdninger, og skape et eierforhold til læringsarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. En må vektlegge et lærende fellesskap, og de ansatte må få være med å planlegge flytting og ha innflytelse på sin nye arbeidssituasjon. Det må også gjøres opp status i forhold til læremidler, bøker, utstyr og digitale hjelpemidler.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.11.2008

Arkiv               

145

Saksmappe     

2008/743

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Årsbudsjett 2009 - økonomiplan 2009-2012

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

27.11.2008

46/08

kommunestyret

11.12.2008

55/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden 2009 – 2012, samt årsbudsjettet for 2009, vedtas. Økonomiplanen vedtas som kommunens forpliktende plan i forhold til å dekke inn akkumulerte regnskapsunderskudd.

2.      I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere.

3.      For budsjett-terminen 2009 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr. 1.000,- av takstverdien.

4.      Midler på ”bundne driftsfond – renter” avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året.

5.      Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen.

6.      Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

7.      Det foretas låneopptak på inntil kr. 7.700.000,- til finansiering av investeringer i 2009. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement.

8.      Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger.

Behandling i formannskapet 27.11.2008:

Økonomisjef Anne Rudi var tilstede.

Uttalelse fra Flesberg eldreråd ble delt ut og tatt til etterretning.

Varaordfører Pia Øberg, Ap,  fremmet følgende tillegg/endringsforslag pkt. 1:

·         Investeringer kapittel 5 side 39
Turvei Lampeland – Flesberg Veksthus. m/lys endres til Gang og sykkelvei Lampeland – Flesberg Veksthus m/lys og igangsettes allerede i 2009
Derfor foreslås det å bevilge kr 50 000 i 2009, kr 700.000 i 2010 og kr 750.000 i 2011.
Inndekning: Øke låneopptaket tilsvarende med kr. 50.000 i 2009.

·         Helse og omsorgstjenesten Arbeidsprogram
Flesbergtunet har nå vart i drift i 5 år. Kommunestyret ønsker en evaluering av funksjonaliteten til Tunet i forhold til dagens behov. Dette med hensyn til eventuelle endringer/utvidelse som bør inn i langtidsbudsjettet. Rapport ferdig til budsjettbehandlingen for 2010.

·         NAV – Sosial og barnevernstjenesten Arbeidsprogram
Handlingsplan vold i nære relasjoner.

Repr. Bjørg Homelien, H, la fram forslag til et nytt punkt 7: (pkt. 7og 8 forskyves til pkt. 8 og 9)

Nytt punkt 7.

”For å oppnå et netto driftsresultat på min. 3 % i økonomiplanperioden (f.o.m. 2010) settes det ned en arbeidsgruppe i 2009 bestående av rådmann, økonomisjef, formannskap og representanter fra de ansatte. Arbeidsgruppens mandat er å foreslå tiltak som bringer netto driftsresultat på minimum 3 % f.o.m. 2010.

Arbeidsgruppen blir også tillagt mandat til å nøye følge utviklingen i blant annet skatteinngangen slik at budsjett kan justeres fortløpende.

Dette med bakgrunn i den usikre finansielle situasjonen Norge er inne i.”

VOTERING:

Det ble først votert over hver enkelt tillegg/endringsforslag hver for seg.

Pkt. 1. Forslag fra varaordfører Pia Øberg:

Investeringer, turvei.

Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar Øbergs forslag.

Helse og omsorgstjenesten, Arbeidsprogram. Flesbergtunet

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Øbergs forslag.

NAV – Sosial og barnevernstjenesten. Arbeidsprogram, handlingsplan vold i nære relasjoner.

Formannskapet  vedtok enstemmig at forslaget tas med i innstillingen.

Forslag fra Bjørg Homelien, H,  Nytt pkt. 7

Formannskapet foreslår enstemmig kommunestyret vedtar Homeliens forslag.

Det ble til slutt votert over rådmannens anbefaling med ovennevnte endringer.

Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 27.11.2008:

 

1.       

Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden 2009 – 2012, samt årsbudsjettet for 2009, vedtas med endringer:

·         Investeringer kapittel 5 side 39
Turvei Lampeland – Flesberg Veksthus. m/lys endres til Gang og sykkelvei Lampeland – Flesberg Veksthus m/lys og igangsettes allerede i 2009
Derfor foreslås det å bevilge kr 50 000 i 2009, kr 700.000 i 2010 og kr 750.000 i 2011.
Inndekning: Øke låneopptaket tilsvarende med kr. 50.000 i 2009.

·         Helse og omsorgstjenesten Arbeidsprogram
Flesbergtunet har nå vart i drift i 5 år. Kommunestyret ønsker en evaluering av funksjonaliteten til Tunet i forhold til dagens behov. Dette med hensyn til eventuelle endringer/utvidelse som bør inn i langtidsbudsjettet. Rapport ferdig til budsjettbehandlingen for 2010.

·         NAV – Sosial og barnevernstjenesten Arbeidsprogram
Handlingsplan vold i nære relasjoner.

Økonomiplanen vedtas som kommunens forpliktende plan i forhold til å dekke inn akkumulerte regnskapsunderskudd

2.       

I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere

3.       

For budsjett-terminen 2009 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr. 1.000,- av takstverdien

4.       

Midler på ”bundne driftsfond – renter” avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året.

5.       

Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen.

6.       

Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner

7.       

For å oppnå et netto driftsresultat på min. 3 % i økonomiplanperioden (f.o.m. 2010) settes det ned en arbeidsgruppe i 2009 bestående av rådmann, økonomisjef, formannskap og representanter fra de ansatte. Arbeidsgruppens mandat er å foreslå tiltak som bringer netto driftsresultat på minimum 3 % f.o.m. 2010.

Arbeidsgruppen blir også tillagt mandat til å nøye følge utviklingen i blant annet skatteinngangen slik at budsjett kan justeres fortløpende.

Dette med bakgrunn i den usikre finansielle situasjonen Norge er inne i.

8.       

Det foretas låneopptak på inntil kr. 7.750.000,- til finansiering av investeringer i 2009. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement.

9.       

Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger.

Vedlegg:

Budsjett 2009 – økonomiplan 2009-2012

Saksopplysninger:

Det vises i sin helhet til vedlegg til saken.

Vurdering:

Det vises i sin helhet til vedlegg til saken.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

153

Saksmappe     

2008/605

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet 2008 - overføring til 2009

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

27.11.2008

47/08

kommunestyret

11.12.2008

56/08

 

Rådmannens anbefaling:

Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2008, og overføres til budsjettåret 2009. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 9,7 millioner kroner.

Behandling i formannskapet 27.11.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 27.11.2008:

Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2008, og overføres til budsjettåret 2009. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 9,7 millioner kroner.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Investeringsprosjekter i 2008 som ikke er ferdigstilt innen 31.12.2008. Det bes om at rest bevilgning i disse prosjektene overføres til 2009. Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i årsbudsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor bevilge restmidlene på nytt i det året investeringen blir ferdigstilt.

Vurdering:

Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2008 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i 2008. Det bes om at resterende bevilgning pr 31.12.2008 overføres fra 2008 til 2009 med opprinnelig finansiering.

 

Nedenfor vises oversikt over prosjektene med rest bevilgning pr. 11. november. Rest bevilgning vil endres i perioden fram til 31.12.2008. Hvor stor bevilgning som skal overføres fra 2008 til 2009 er derfor ikke kjent på nåværende tidspunkt.

 

 

Prosjekt

Prosjekt (T)

Budsjett

Regulert

Regnskap

Rest

 

 

2008

2008

11.11.2008

Overf. 2009

701

BLINK/Bredbånd til alle i Numedal

0

4 250 000

676 000

3 574 000

803

Kartverk

300 000

0

33 047

266 953

815

Vannbeh.anlegg Lampeland m/ledningsoverf.

500 000

0

0

500 000

821

Fl. vannverk

1 000 000

1 500 000

63 689

2 436 311

822

Ly. vannverk

400 000

0

0

400 000

823

Rehabilitering VA-ledninger Flesberg/Lampeland

500 000

0

0

500 000

836

Ly avløp-ledningsnett

250 000

238 311

18 750

469 561

853

Brann/innbruddalarm

0

317 066

13 251

303 815

877

Trafikksikkerhetsplan

150 000

0

26 906

123 094

879

Veg Skartumlia inkl vann/avløp

500 000

447 212

6 094

941 118

881

Ny renovasjonsordning Blefjell- forprosjekt

250 000

0

0

250 000

 

 

 

 

 

9 764 852

 

 

 

 

 

 

990

Bruk av ubundne investeringsfond

 

 

 

-3 574 000

990

Bruk av lån

 

 

 

-6 190 852

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

223

Saksmappe     

2007/66

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Etableringstilskudd Latrans A/S - fornyet søknad

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

25.11.2008

12/08

kommunestyret

11.12.2008

57/08

 

Rådmannens anbefaling:

Sak om etableringstilskudd fra Latrans A/S, k.sak 69/07, gis en ny behandling.

Latrans A/S v/Jan Grønboengen innvilges støtte med kr. 75.000,- til etableringen av uttak av grus på Haugen gård. Støtten gis som tilskudd og bevilges med dekning fra næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 25.11.2008:

Repr. Anne-Liz Lande, FrP,  la fram følgende endringsforslag:

Kommunestyret avslår søknaden pga om at det her er tale om allerede eksisterende bedrifter som utvider og det faktum at virksomhetene er i konkurranse med allerede eksiterende bedrifter.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Landes forslag, foreslår komiteen enstemmig at kommunestyret vedtar Landes forslag.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 25.11.2008:

Kommunestyret avslår søknaden pga om at det her er tale om allerede eksisterende bedrifter som utvider og det faktum at virksomhetene er i konkurranse med allerede eksiterende bedrifter.

Vedlegg:

Utskrift av møtebok kommunestyret 13.12.07, sak 69/07

Saksopplysninger:

Kommunestyret behandlet i møte den 13.12.07 søknad om etableringstilskudd fra Latrans A/S. Kommunestyret fattet i saken følgende vedtak:

”Tilskudd innvilges ikke, pga her er det tale om en allerede eksisterende bedrift som utvider, og det faktum at virksomheten er i konkurranse med allerede eksisterende bedrifter, skulle tilsi at søknaden avslås.”

Vedlagt saken følger utskrift av møtebok der saksopplysning, vurdering og anbefaling fra rådmann og komite fremgår. P.g.a. en feil fra rådmannens side ble ikke underrettet søker på et tidlig tidspunkt, og først høsten 2008 har en fra søkers side tatt kontakt for å få en klargjøring av grunnlaget for avslag. Rådmannen har i møte med søker gitt åpning for fornyet behandling dersom det forelå nye opplysninger som kunne påvirke grunnlaget for avslag.

I brev av 06.10.08 søkes det om en fornyet behandling av saken, og fra brevet gjengis følgende:

”Det ser ut til at hovedgrunnen til avslaget var at det er en eksisterende bedrift som søker, og sett fra Deres ståsted kan vi forstå dette. Saken er imidlertid at Latrans A/S var et rent transportfirma som ikke har vært i drift på veldig mange år. Det er jo forbundet med store etableringskostnader å starte et nytt selskap, så dette fant vi helt unødvendig.

I vår søknad av 11/1-07 redegjorde vi for våre planer om leveranser, og vi kan ikke forstå at dette konkurrerer med noen eksisterende bedrift i Flesberg. Svene Pukkverk A/S har jo helt andre produkter enn oss. Det har for øvrig i det siste dukket opp nye analyser av grusen på Haugen som gjør at vi ser enda større potensiale for anlegget. Dette krever imidlertid ytterligere investeringer som gjør at vi muligens må alliere oss med utenbygds investor.

Vår nevnte søknad inneholder også en oppstilling over nødvendig driftsmateriell, og et eventuelt tilskudd fra Dem er jo i dette tilfelle et svært lite beløp. Vi ser imidlertid slik på det at Flesberg kommune ser positivt på planene, og at det gir oss en oppmuntring til å fortsette driftsutviklingen.

Vi ber ifølge dette om at vår søknad blir tatt opp til ny behandling.”

Politisk nivå må på bakgrunn av det foranstående ta stilling til om nye opplysninger gir grunnlag for fornyet behandling.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at saken gis en ny behandling. Rådmannen vil fastholde utredning og anbefaling i k.sak 69/07 (vedlagt).

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.11.2008

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/68

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

Sluttbehandling av kommunedelplan for Blefjell 2004-2025

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

25.11.2008

66/08

formannskapet

27.11.2008

48/08

kommunestyret

11.12.2008

58/08

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med plankart datert 28. november 2007. Planbestemmelsens § 3.2 endres i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det gjøres også noen små endringer i § 3.4. Se saksopplysninger og forslag til endelige bestemmelser.
  2. Rådmannen gis fullmakt til å bearbeide og korrigere kart og bestemmelser i samsvar med dette og kommunestyrets behandling.

Behandling i fast utvalg for plansaker 25.11.2008:

Repr. Knut klev la fram følgende forslag til uttalelse:

Formannskapets vedtak av 19.6.08 opprettholdes, sammen med at BYA endres fra 100 m2 til 130 m2. I tillegg anbefaler FUP at arealet for lave terrasser endres til 30 m2.

Ved votering ble Klevs forslag til uttalelse enstemmig vedtatt.

Uttalelse i fast utvalg for plansaker 25.11.2008:

Formannskapets vedtak av 19.6.08 opprettholdes, sammen med at BYA endres fra 100 m2 til 130 m2. I tillegg anbefaler FUP at arealet for lave terrasser endres til 30 m2.

Behandling i formannskapet 27.11.2008:

Uttalelse fra FUP ble delt ut i møtet.

Repr. Oddvar Garås, Sp, fremmet følgende endringsforslag (likelydende med FUP).

Formannskapets vedtak av 19.6.08 opprettholdes, sammen med at BYA endres fra 100 m2 til 130 m2. Arealet for lave terrasser endres til 30 m2.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Garås sitt endringsforslag, foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 27.11.2008:

1.                  Kommunestyret vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med plankart datert 28. november 2007. Planbestemmelsens § 3.2 endres i samsvar med rådmannens kompromissforslag, basert på dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det gjøres også noen små endringer i § 3.4. Se saksopplysninger og forslag til endelige bestemmelser.

2.                  Rådmannen gis fullmakt til å bearbeide og korrigere kart og bestemmelser i samsvar med dette og kommunestyrets behandling.

Vedlegg:

1.      Plankart datert 28. november 2007

2.      Planbestemmelser med justerte bestemmelser

3.      Formannskapssak 30/08: Kommunedelplan for Blefjell. Planendringer og nytt offentlig ettersyn

4.      Høringsuttalelser innkommet under offentlig ettersyn

5.      Fylkesmannens uttalelse til kompromissforslag

Saksopplysninger og vurderinger:

Flesberg kommune har gjennomført et omfattende kommunedelplanarbeid for Blefjell, fra oppstart i mai 2003 til kommunestyrets sluttvedtak i juni 2005. Planen ble da vedtatt av kommunestyret uten at innsigelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud var løst.

Etter dette avgjorde Miljøverndepartementet innsigelsen i juli 2006.

Flesberg kommune har fra da av kunnet praktisere planen på store deler av fjellet, men det gjensto fortsatt noen endelige avklaringer med Fylkesmannens miljøvernavdeling på to av innsigelsespunktene. Dette gjaldt omfang av spredt utbygging på den nordre delen av Blefjell ved Kyrkjevatn/Hånevatn og endelige bestemmelser knyttet til seterbebyggelsen i LNF sone 2.

Før endelig avslutning av planen måtte derfor følgende avklares:

·         Bestemmelser i § 3.2. LNF sone 2 – Setervoller.

·         Kart og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.

Kommunen ønsket å gjennomføre en høring til berørte parter av de konkretiseringer av planen som ble anbefalt på bakgrunn av departementets avgjørelse og prosessen etterpå. I denne prosessen har kommunen avholdt møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling og hatt samtaler med Miljøverndepartementet.

 

Formannskapet vedtok i sitt møte 19. juni 2008 å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell til ny høring (f. sak 30/08). Høringsdokumentene har bestått av plankart, planbestemmelser og referat fra politisk behandling. Høringsfristen ble satt til 20. september 2008.

Høringen har vært bekjentgjort og gjennomført på følgende måte:

  • Annonse i Laagendalsposten og på hjemmesidene.
  • Brev til offentlige instanser (lokalt, fylkesnivå, nabokommuner med mer), berørte lag og organisasjoner, hytteforeninger og berørte grunneiere.

·         Plandokumentene har i høringsperioden vært tilgjengelig på internett og til gjennomsyn på kommunehuset.

Kommunen har mottatt 9 uttalelser.

1.         Fylkesmannen i Buskerud:

Miljøvernavdelingen:

Aksepterer det reviderte forslaget til spredt hyttebygging på Nordre Ble. Mener at antallet nye hytter nå er betraktelig redusert og at hensynet til overordnet grøntstruktur er bedre ivaretatt. Fremmer innsigelse til bestemmelsen om spredt ervervsbebyggelse på setervoller. Kommer med noen planfaglige råd.

Hovedmomenter:

Rådmannens vurdering:

Innsigelse til ny bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse på setervoller.

Mener det må være mer entydig at begrensingen på inntil 15 senger er det totale antallet for hver av de ni seterområdene som er avmerket som LNF-sone 2 på plankartet. Begrepet gjenreisning av eldre bygninger er heller ikke entydig. Det forutsettes at gjenreisning kun skal skje der det fortsatt er eksisterende hustufter i terrenget. Krever at regionale myndigheter får oversendt detaljplan til uttalelse.

Rådmannen tar innsigelsen til etterretning og mener det må være mulig å tydeliggjøre bestemmelsen noe. Rådmannen utarbeider forslag til ny bestemmelse, se nedenfor.

 

Forslaget om å redusere antallet nye hytter og å redusere LNF-områdene for ny spredt hyttebebyggelse er i henhold til Miljøverndepartementets avgjørelse og ivaretar hensynet til nasjonale og regionale miljøverdier. Anbefaler at også landskapsinteresser blir nevnt som lokaliseringskriterium og at det fastsettes mer konkrete avstandskriterier.

I lokaliseringskriteriene i § 3.4 står det allerede at det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Rådmannen har likevel lagt inn landskapshensyn som et lokaliseringskriterium og supplert med at ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter.

Øvrige endringer i planbestemmelsene:

Anbefaler at det gjøres endringer i planbestemmelsen slik at utvidelser av eksisterende hytter langs vassdragene må behandles som dispensasjonssaker, alternativt at det kun tillates mindre tilbygg i forbindelse med etablering av godkjente vann- og avløpsanlegg.

Rådmannen er enig i dette. Kommunen har imidlertid vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

 

Dialog etter innsigelsen fra miljøvernavdelingen:

Rådmannen sendte forslag til ny bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse på setervoller, § 3.2, i e-post til miljøvernavdelingen datert 16. oktober 2008.

Forslag:

 Kursiv = forslag til endringer

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

 

I brev av 3. november 2008 skriver miljøvernavdelingen at innsigelsen kan trekkes under forutsetning av at planbestemmelsen vedtas slik rådmannen har foreslått 16. oktober 2008. Fylkesmannen viser til at formuleringen av bestemmelsen må forstås slik at det kun åpnes for gjenreisning av eldre bygninger på steder der det fortsatt er eksisterende hustufter i terrenget. Fylkesmannen er også opptatt av at eksisterende sengeplasser på de ulike vollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Dette er særskilt presisert for Gunnulfsbu, og Fylkesmannen ber kommunen vurdere å presisere dette, slik at det kommer tydelig fram at dette også må gjelde for de øvrige setervollene.

 

Rådmannens vurdering:

Gunnulfsbu er i en særstilling i forhold til de andre setrene på fjellet på grunn av de mange grunneierne som har hatt setervirksomhet og bygninger der. Når det nå er knyttet plankrav til all byggeaktivitet på alle setrene, har man et godt verktøy for å kvalitetssikre at planene er i tråd med både fylkesdelplanen for Blefjell og kommunedelplanens bestemmelser. Rådmannen ser ikke behov for ytterligere presiseringer til denne bestemmelsen nå.

2.         NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat):

Hovedmomenter:

Mener det er positivt at kommunen ønsker å endre byggegrensen til vassdrag fra 75 til 100 meter for nye etableringer. Ber kommunen supplere bestemmelsene i §§ 2.3 og 3.3 med at forholdet til flom og vassdragsrelatert fare også skal være ivaretatt.

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Rådmannens forslag til nye bestemmelser ble imidlertid ikke vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet har vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

3.         Villreinnenmda for Blefjell

Nemnda er betenkte til utviklingen i området mht. fortetting og økt ferdsel i sensitive korridorer og områder for villrein.

 

Rådmannens vurdering:

Foreliggende forslag er et kompromissforslag som er utarbeidet på bakgrunn av avveininger mellom natur/friluftshensyn og næringsutvikling.

 

4.         Finn Bragnes

Mener at rådmannens forslag om å begrense utvidelsesmulighetene for eksisterende hytter i 50-metersbeltet til vann og vassdrag er urimelig og medfører forskjellsbehandling.  

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Rådmannens forslag til disse restriksjonene i 50-metersbeltet til vann og vassdrag ble ikke vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet har vedtatt at slike og andre nødvendige endringer i bestemmelsene skal tas ved rulleringen av arealdelen som helhet.

5.         Ruth Ørstein

Som grunneier har hun ingen kommentarer til de to endringene i planen. Gjør oppmerksom på at hun vil søke om å framføre traktorvei på eiendommen Juveli i Klengestøl – Tinnhovdområdet for å kunne ta ut tømmer.

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

6.         Kongsberg kommune

Konstaterer at arealene ikke vil berøre aktiviteten i tilgrensende arealer i Kongsberg kommune.

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

7.         Bergvesenet

Har ingen kommentarer til planendringene.

 

Rådmannens vurdering:

Tas til etterretning.

 

8.         Flesberg, Svene og Lyngdal Skogeierlag, Flesberg Bondelag

Foreslår å øke hyttestørrelsen til 130 m2 BYA og at byggegrensen mot vann og vassdrag opprettholdes på 75 meter. De mener videre at arealene øverst mot fjellet bør kunne utnyttes bedre. Skoggrensa kryper oppover og hytteeiere etterspør tomter som ligger nærmere skiløypene. Det anbefales at Blestølen områdesenter utvides. Det er stort og økende behov for aktivitetstilbud. For å tilgodese grunneierne på Nordre Ble, bør kommunen være positiv til utvikling og økt utnyttelse også i disse områdene.

 

I innspillet et det også vedlagt kart over Blestølen-området med forslag til utvidelser, samt et notat om reinens arealbruk på Blefjell i nyere tid.

 

Rådmannens vurdering:

Synspunktene tas til etterretning. Da formannskapet i sitt møte 19. juni 2008 vedtok å sende forslag til kommunedelplan for Blefjell til ny høring, ble det samtidig bestemt at man ikke skulle ta hele planområdet og alle bestemmelsene opp til ny vurdering. Det var viktig å komme i mål med de to resterende innsigelsespunktene knyttet til seterbebyggelsen og omfang og lokalisering av ny spredt hyttebebyggelse i nord. Eventuelle justeringer av plankart og bestemmer utover dette må tas ved rulleringen av arealdelen i sin helhet.

 

9.         Roar

Mener de nordlige områdene i planen må regnes som et av de få områdene i den lavalpine sone som ikke er bebygd av hytter. Mer bebyggelse her vil kunne være til hinder for de dyreartene som er avhengige av denne sonen, bl.a. elg og rein.

 

Rådmannens vurdering:

Foreliggende forslag er et kompromissforslag som er utarbeidet på bakgrunn av avveininger mellom natur/friluftshensyn og næringsutvikling.

 

Konklusjon:

Rådmannen anbefaler at kommunedelplanen for Blefjell vedtas med plankart datert 28. november 2007 og med bestemmelser i henhold til høringsutkastet datert 19. juni 2008, men med noen endringer i §§ 3.2 og 3.4 (endringer i kursiv).

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

§ 3.4    LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. §20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH1:     Gnr/bnr 142/2:   4 tomter

            Gnr/bnr 144/2:   3 tomter

            Gnr/bnr 145/1:   15 tomter

            Gnr/bnr 146/1:   1 tomt

SH2:     Gnr/bnr 10/1:    1 tomt

SH3:     Utgått i henhold til brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juli 2006

SH4:     Gnr/bnr 5/1:      5 tomter

 

SH5:     Gnr./bnr 138/7: 3 tomter

 

SH6:     Gnr/bnr 6/4       4 tomter

Gnr/bnr 7/1       3 tomter

SH7:     Gnr/bnr 4/1:      2 tomter

SH8:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

SH9:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

            Gnr/bnr 6/1:      2 tomter

SH10:   Gnr/bnr 2/1:      10 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

I tillegg tillates utbygging etter tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i området (gjelder eiendommene 6/4 og 5/29,30).


Vedtatt av Flesberg kommunestyre 27.06.05

Revidert 28.06.05/20.09.05

Nytt forslag datert 12. november 2008

                                                                                             

kommunedelplan blefjell 2004-2025
utfyllende bestemmelser til arealdelen

Bestemmelser til planen gitt med hjemmel i § 20-4.

Rettslig bindende bestemmelser er vist i ramme.

§ 1       FELLES BESTEMMELSER

 

§ 1.1    Lokalisering av bebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Kommunedelplanen gir følgende hovedføringer for lokalisering av bebyggelse:

-          Områdesentre med flere funksjoner

-          Områder for fritidsbebyggelse der videre utbygging skal tilpasses dagens utbyggingsmønster og naturforhold

-          Områder for spredt naturtilpasset fritidsbebyggelse.

Plandokumentet beskriver utviklingsmulighetene i de enkelte områdene nærmere.

Bebyggelsen skal følge hovedføringer som er lagt i kommunedelplanen for de enkelte delområdene, tilpasses eksisterende utbyggingssituasjon og gi en god funksjonell løsning i forhold til atkomstveier, stier og skiløyper.

§ 1.2    Bygningers utforming og terrengbehandling (jf. Pbl. § 20-4, b)

All ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk sett god utforming, tilpasset tradisjon og/eller eksisterende bebyggelse mht. material- og fargebruk, stilutrykk, vindussetting, byggehøyder med mer, samt tilpasses det landskap den inngår i.

Terrenginngrep for veier, vann- og avløpsanlegg og andre tiltak skal utformes på en skånsom måte. Veiskjæringer skal så langt som mulig unngås. Atkomstveier skal reguleres med en maksimal bredde på 3 meter fra veiskulder til veiskulder.

Utbyggingsområdenes naturlige vegetasjon skal så langt mulig bevares.

Andre forhold som av hensyn til landskap og terreng skal ivaretas:

·         Bygningene bør ha hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene.

·         Elektrisitetsforsyning bør føres fram i jordkabler.

·         Skjøtselstiltak med sikte på å opprettholde dagens vegetasjonsbilde bør skje i samråd mellom grunneiere og hytteeiere.

§ 1.3    Bebyggelsens størrelse (jf. Pbl. § 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. BYA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-           maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-           grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-           maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-           uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-           lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

§ 1.4    Byggegrense mot vassdrag (jf. Pbl. § 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 75-meters beltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

Eksisterende hytter i byggeområder og i LNF Sone 3 og 4 kan utvides i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3 forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med landskapshensyn, og natur- og friluftsinteresser.

§ 1.5    Kulturvernhensyn

Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Lov om kulturminner §§ 9 og 22.

Det er ønskelig å ta vare på alle eksisterende setervoller i planområdet. Setervoller i fjellet har egne bestemmelser om dette (§ 3.2). Kulturlandskap og bygninger på setervoller ellers i planområdet bør også vedlikeholdes. Setervoller som inngår i reguleringsplaner, skal reguleres til dette formålet.

§ 1.6    Risiko og sårbarhet

Ved regulering skal forslagstiller vurdere om området kan være utsatt for ras, skred og/eller flom. Nødvendige hensyn og tiltak skal inngå i reguleringsplanen.

§ 1.7    Trafikksikkerhet

Ved regulering skal trafikksikkerhet for skiløpere, syklende og gående ivaretas.

§ 2       BYGGEOMRÅDER

§ 2.1    Plankrav (jf. Pbl. § 20-4, a)

I områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 93 a), h), i) og j) før området inngår i godkjent reguleringsplan.

Unntatt fra plankravet er:

a)         Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder uten reguleringsplan, forutsatt at det skjer i samsvar med kommuneplanens øvrige bestemmelser.

b)         Etablering av
- atkomstveier vist i kommunedelplanen,
- stikkveier (inntil 40 m lengde) fra regulert vei, fra eksisterende byggegodkjent vei eller fra hovedveisystemet til      enkelthytter, samt
- mindre parkeringsplasser (2-3 plasser).
Det forutsettes at dette ikke medfører konflikt med naboer, nærings- og miljøinteresser og gjennomføres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

c)         Utbygging på enkelttomter som er godkjent i eldre disposisjonsplaner, forutsatt at planen har maksimalt 3 ledige tomter. Ved flere tomter kreves reguleringsplan. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen.

d)         Enkelttomter innenfor byggeområder som er kjøpt eller festet med sikte på bygging, men hittil ikke realisert. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser.

Kommunen vil legge vekt på samordning med naboeiendommer når det tas stilling til behovet for regulering jf § 30 i plan- og bygningsloven.

§ 2.2    Fortetting (jf. Pbl. § 20-4, b)

Ved fortetting med ny bebyggelse skal det tas vesentlig hensyn til eksisterende utbyggingsstruktur, landskap, vassdrag og terreng.  Tetthet skal tilpasses om landskap og eksisterende utbyggingsstruktur er egnet for mer feltmessig fortetting eller forsiktig innfylling av enkeltbygg.

Det forutsettes tett dialog med etablerte hytteeiere i området. I reguleringsplanens beskrivelse skal det redegjøres for hvordan fortettingen er tilpasset andre hensyn, samt hvordan dialog med berørte parter er gjennomført.

§ 2.3    Grøntstruktur (jf. Pbl. § 20-4, b)

I områder avsatt til byggeområder for hytter skal det innreguleres grønne strukturer. Grøntstrukturen skal omfatte:

-           Gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, vilt og bevaring av naturlandskapet.

-           Myrområder, koller og andre naturområder som er visuelt utsatt eller utgjør viktige elementer i naturlandskapet.

-           75 meters beltet langs vann og vassdrag skal være grøntområde tilgjengelig for allmennheten.

Grøntstrukturer skal kartlegges før nye utbyggingstiltak planlegges. Kartleggingen skal omfatte både selve reguleringsområdet og naturlig tilgrensende områder for å gi oversikt over sammenhengende grønne strukturer. Bl.a. myrdrag, sammenhengende kantsoner og koller er viktige elementer. Det skal i reguleringsplanens beskrivelse redegjøres for hvordan grøntstrukturen er ivaretatt.

§ 2.4    Vann og avløp, rekkefølgebestemmelse for felles vannforsyning (jf. Pbl. §20-4, b)

Vannforsyning og avløp skal etableres i henhold til lokal forskrift (vedtatt 13.06.02). Det skal kreves serviceavtale for alle anlegg med utslippstillatelse.

Valg av løsning for vannforsyning og avløp skal tilpasses resipientforholdene. Valg av løsning for vann og avløp skal avklares når utbyggingsområder reguleres.

I områder som ligger innenfor sone for felles vannforsyning tillates ikke innlegging av vann eller godkjenning av nye enkeltutslipp fra enkelthytter før behovet for felles vannforsyning er avklart og/eller det er etablert felles vannforsyning godkjent etter drikkevannsforskriften.

Berørte grunneiere og næringsdrivende, innenfor de enkelte soner for felles vannforsyning, må gjennomføre disse vurderingene i løpet av et år etter kommunedelplanens sluttbehandling.

Berørte grunneiere og næringsdrivende, innenfor de enkelte soner for felles vannforsyning, må gjennomføre disse vurderingene i løpet av et år etter kommunedelplanens sluttbehandling.

§ 2.5    Områdesentre (jf. Pbl. § 20-4, b)

Områdesentrene er områder med flere funksjoner. Det tillates her oppføring av bygg- og anlegg for service, camping, private hytter, utleieenheter, trafikkarealer og aktivitetsområder. Områdesentrene skal planlegges slik at allmennheten sikres gode utfartskorridorer og at eksisterende korridorer ikke innsnevres eller blokkeres av bebyggelse.

Det er ikke tillatt å etablere nye caravanplasser (med caravanplasser menes både områder og oppstillingsplasser). Eksisterende caravanplasser kan flyttes og relokaliseres for å gi området en bedre funksjon og estetisk tilpasning.

Som ledd i videre planlegging og utvikling av områdesentrene, skal det utarbeides forskrifter for den enkelte caravanplass. Disse skal godkjennes av kommunen.

§ 3       LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER

I alle LNF-områder er bygg og anlegg som er nødvendig for landbrukets drift tillatt. Kun veier for landbruksformål er tillatt. Tiltakene forutsettes å skje etter de rammer landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven gir.

§ 3.1    LNF Sone 1: (jf. Pbl. § 20-4, c)

I LNF-områder, som ikke inngår i LNF-områder der friluftsliv og naturvern skal være dominerende, kan det som ledd i gårdstilknyttet næringsutvikling tillates inntil 10 enkle husvære på inntil maks. BYA = 50 m² for utleie ved jakt. Nærmere lokalisering avgjøres ved søknadsbehandling. Husværene forutsettes etablert nær eksisterende veg og de skal ikke være i konflikt med natur- og friluftsinteresser. For øvrig gjelder kommunedelplanens bestemmelser.

§ 3.2    LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på setervoller (jf. Pbl. § 20-4, c)

På setervoller i sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 senger pr. setervoll. Bygningene kan ikke brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap.

Gunnulfsbu skal regnes som en setervoll, og eksisterende sengeplasser på vollen må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på næringsvirksomheten. Mindre påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Bebyggelsesplan må sendes regionale myndigheter til uttalelse.

§ 3.3    LNF Sone 3: Områder med egne bestemmelser for utvidelse og påbygg av eksisterende bebyggelse (jf. Pbl. § 20-4, c)

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3. Det tillates ikke nye hytter.

I byggesøknad om utvidelse skal det foreligge en illustrasjon/redegjørelse for de forholdene som er beskrevet i planbestemmelsene.

§ 3.4    LNF Sone 4: LNF-områder hvor det tillates spredt hyttebygging (jf. Pbl. §20-4, c)

Dette er områder med fradelte, men ikke bebygde tomter, eller godkjente, påbegynte disposisjonsplaner som kan utbygges etter kommunedelplanens bestemmelser.

I disse områdene skal det gjennomføres en mer spredt og tradisjonell utbyggingsstruktur. Dette innebærer hytter med relativt enkel standard, god avstand mellom hyttene, samt lavere andel med vei helt fram til hyttene. Det skal legges meget stor vekt på terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ny fritidsbebyggelse må plasseres nær eksisterende vei, maks 100 meter og ikke komme i konflikt med grøntdrag, landskapshensyn, biologisk mangfold eller skiløyper. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-metersbeltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen, jf. § 2.1.c.

Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3.

Ny utbygging tillates i henhold til følgende:

SH1:     Gnr/bnr 142/2:   4 tomter

            Gnr/bnr 144/2:   3 tomter

            Gnr/bnr 145/1:   15 tomter

            Gnr/bnr 146/1:   1 tomt

SH2:     Gnr/bnr 10/1:    1 tomt

SH3:     Utgått i henhold til brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juli 2006

SH4:     Gnr/bnr 5/1:      5 tomter

 

SH5:     Gnr./bnr 138/7: 3 tomter

 

SH6:     Gnr/bnr 6/4       4 tomter

Gnr/bnr 7/1       3 tomter

SH7:     Gnr/bnr 4/1:      2 tomter

SH8:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

SH9:     Gnr/bnr 6/2:      2 tomter

            Gnr/bnr 6/1:      2 tomter

SH10:   Gnr/bnr 2/1:      10 tomter

Plankravet i § 2.1 gjelder for områdene SH6 (gnr 6/4 der tidligere reguleringsplan må revideres) og SH10. Øvrige tomter kan bebygges direkte etter kommunedelplanens bestemmelser. I byggesøknaden knyttet til den første hytta på den enkelte eiendom skal det redegjøres for plasseringen av øvrige tomer innenfor SH-området.

I tillegg tillates utbygging etter tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i området (gjelder eiendommene 6/4 og 5/29,30).

§ 3.5    Motorisert ferdsel i LNF-områdene

Generelt gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark. I tillegg gjelder følgende retningslinjer:

  • Motorisert ferdsel knyttet til oppkjøring/preparering av skiløyper merket på plankartet er tillatt for løypeansvarlige uten særskilte dispensasjoner.

·         Innenfor LNF-sone naturvern skal det ikke gis dispensasjoner fra lov om motorferdsel i utmark. Unntatt fra dette er at det etter spesifisert søknad kan tillates en tur per år for tilsyn/vedlikehold av husvære i fjellet.

·         Nødvendig kjøring som ledd i forvaltning av villreinstammen, drift av turistforeningens hytter og redningstjenestens arbeid er tillatt i medhold av ”nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark” § 3. Nødvendig kjøring i øvelses- og utdanningsvirksomhet forutsettes å skje i henhold til organisasjonens øvelsesprogram.

4.         OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING.

4.1       Plankrav (jf. Pbl § 20-4, 2. ledd, bokstav a).

I område avsatt til råstoffutvinning kan ny, eller utvidelse av eksisterende drift, ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Som del av reguleringsplanen skal landskapsmessige og andre relevante miljøkonsekvenser utredes og vurderes. Reguleringsplanen skal ivareta andre brukerinteresser i og nær uttaksområdet. Tilstrekkelig randsone mot vassdrag forutsettes sikret ved regulering.

Unntatt fra plankravet er pågående uttak på eiendom 17/7 i Ådalen som kan gjennomføres og avsluttes i henhold til delegasjonsvedtak 114/04.

5.         STIER OG LØYPER

Sti- og løypetraseene vist på plankartet er retningsgivende, mindre korrigeringer kan foretas når dette ikke kommer i konflikt med andre hensyn. Endring av trasé for nedre stamløype gjennom byggeområdene må eventuelt skje gjennom regulering.

Enkel sykkelsti kan etableres i nedre stamløype.

Sti med høy tilretteleggingsgrad kan opparbeides med påfyll av noe drenerende masse. All tilrettelegging av stier og løype- og sykkeltraseer forutsettes å skje med landskapsmessig og terrengmessig god behandling. Ved tilrettelegging i kulturlandskapsområder og/eller åpne områder skal det vises særlig varsomhet.

Ved regulering av nye atkomstveier skal kryssing av skiløyper så langt mulig unngås. Der kryssing er nødvendig, skal sikkerhet for skiløpere tillegges stor vekt.

6.         ANDRE PLANER

6.1       Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som skal gjelde (§ 20-6, 3 ledd)

Nedenstående reguleringsplaner skal fortsatt gjelde, og gjelder foran kommunedelplanen. Bestemmelsene i kommunedelplanen skal gjelde når reguleringsplanene ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold.

Gnr/bnr:

Planområde:

Vedtatt:

Plantype:*

5/29, 5/30

Belbakken

1998

B

6/4

Søndre Juveli

2003

R

7/2

Haukeli

2007

R

7/3

Hølsetra

1986

R

7/5

Brekke

2003

R

9/3, 10/3

Fagerfjell turistsenter

1994

R

9/30, 10,35

Fagerfjell

1998

B

11/4

Væråssetra hyttegrend

1995

R

11/4

Væråssetra hyttegrend

1995

B

12/1

Gvelven feriegrend

1998

R + B

12/2

Sjuvasslia Feriesenter

1985

R

13/3

Sjuvasslia-Beinsvann

1987

R

14/3

Nordre Underberget

2003

R

15/1

Bjøråsen-caravan

1986

R

16/1, 16/2, 16/3, 17/1,2, 17/3,7

Huslende m.fl.

2003

R

17/4 og 17/6

Vestre og Nordre Åsland

2003

R

138/47

Sølvseter, Strand seterskog

2007

R

141/1

Nipeto

2003

R

140/1, 140/2, 140/7, 140/9, 141/1, 142/2

Nipeto-Gampeflå

2008

R

144/2, 146/3-4

Blestølen turistsenter/Østre Garaas

1993

R

* R - reguleringsplan, B – bebyggelsesplan

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.11.2008

Arkiv               

U63

Saksmappe     

2008/932

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Søknad om serveringsbevilling- Tor Mikkelsen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.11.2008

23/08

kommunestyret

11.12.2008

59/08

 

Rådmannens anbefaling:

Tor Mikkelsen ved firmaet Kokken Tor gis serveringsbevilling fra og med 14.12,08 til og med 31.12.2011 i Flesberg Veksthus lokaler i Svene, avgrenset til kantine/fellesarealer, samt uteområde i vest.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 26.11.2008:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 26.11.2008:

Tor Mikkelsen ved firmaet Kokken Tor gis serveringsbevilling fra og med 14.12,08 til og med 31.12.2011 i Flesberg Veksthus lokaler i Svene, avgrenset til kantine/fellesarealer, samt uteområde i vest.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Tor Mikkelsen ved firmaet Kokken Tor søker 14.9.08 om serveringsbevilling for lokaler i Flesberg Veksthus, nærmere bestemt i kantine/fellesarealer, møterom og uteområde mot Vest i forbindelse med cateringvirksomhet, søndagsbuffeer og matservering til bestilte møter.

Søknaden er oversendt til lensmannen, sosialsjefen og Mattilsynet til uttalelse.

Ingen av uttalepartene har noen merknader til søknaden.

Skatteattest er mottatt fra skatteetaten.

Det er også innhentet leieavtale mellom Tor Mikkelsen og Flesberg Veksthus. I den forbindelse har vi fått inn saksopplysning om at søker må leie kantine/fellesareal på linje  med andre leietakere på Søre Moen Eiendom. Han skriver opp de datoer han ønsker å leie i deres journal og vil da bli prioritert i henhold til denne.

Søker har dokumentasjon på avlagt og bestått prøve etter serveringsloven.

I påvente at politisk saksbehandling, søkte Mikkelsen om midlertidig serveringsbevilling 27.10.08 for å drive søndagsbuffeer og servering på møter i perioden 2.11-14.12.08.

Midlertidig serveringsbevilling i spisesal/fellesarealer til søndagsbuffeer og avtalt møteservering i den omsøkte perioden ble gitt som delegert vedtak 29.10.08.

Vurdering:

Det som gjør søknaden noe ekstraordinær er at Flesberg Veksthus er et forretningslokale og ikke et serveringssted i utgangspunktet. Samt at søker ikke har faste lokaliteter for å drive næring, men må søke om bruk av kantine/fellesareal fra anledning til anledning.

Rådmannen legger vekt på at uttalepartene går inn for søknaden og at dette er en ytterligere positiv næringsvirksomhet på Flesberg Veksthus. Rådmannen går inn for å gi serveringsbevilling, avgrenset til kantine/fellesareal med inngang gjennom hoveddør, samt uteområde med sittegruppe mot vest.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

11.11.2008

Arkiv               

061

Saksmappe     

2008/1221

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og MOT

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.11.2008

24/08

kommunestyret

11.12.2008

60/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune inngår vedlagte samarbeidsavtaler med MOT.

2.      Rådmannen gis fullmakt til å finne dekning for kostnadene innenfor vedtatte budsjettrammer.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 26.11.2008:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 26.11.2008:

1.                  Flesberg kommune inngår vedlagte samarbeidsavtaler med MOT.

2.                  Rådmannen gis fullmakt til å finne dekning for kostnadene innenfor vedtatte budsjettrammer.

Vedlegg:

Samarbeidsavtale om Lokalsamfunn med MOT og Flesberg kommune

Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og MOT

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har hatt besøk av MOT der organisasjonen presenterte seg og der formålet var å etablere kommunen som en MOT-kommune. På møtet deltok fra kommunens side ordfører, varaordfører, rådmann, kulturkonsulent, rektor Flesberg barne- og ungdomsskole, og ungdomskontakt.

 

MOT er en ideell landsdekkende stiftelse som driver holdningsskapende arbeid med

fokus på verdier, valg og tro på egne krefter – i skole og fritidssammenheng. Møtedeltakerne var samstemte i at idègrunnlaget og arbeidsmetodikken til MOT samsvarer veldig godt med det forebyggende arbeid som allerede gjøres i skole og lokalsamfunn. Likeledes at dette samsvarer med målsettinger i kommuneplanen. En ba på den bakgrunn om at kommunen fikk seg forelagt et avtalesett, slik at man kunne vurdere MOT som partner i et helhetlig program for holdningsskapende arbeid.

 

MOT er en ideell frivillig stiftelse som driver holdningsskapende arbeid. Ideen er å gjøre ungdom mer bevisste til å gjøre egne valg, slik at de mestrer egne liv. Oppfordringen til stiftelsen er: ”Vis mot – ta egne valg”. Visjonen er et varmere og tryggere oppvekstmiljø.

 

Grunntankene til MOT er:

Bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet.

Styrke ungdoms mot til å ta vare på seg selv og hverandre.

Jobbe holdningsskapende med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter.”

 

Grunnleggende utgangspunkt til MOT er:

Mot er den viktigste egenskapen et menneske har. Mennesket er skjørt og sårbart - og er et produkt av sin oppvekst og sine omgivelser. Mennesket er robust og motstandsdyktig - og kan bestemme sin egen fremtid uavhengig av sin fortid.”

 

Grunnverdiene er: MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei.

I navnet MOT ligger det styrke i dobbelt forstand. Det handler om egenskapen å vise mot – å stå for noe. Og det handler om å være mot noe som er negativt, uheldig eller farlig.

 

Arbeidet i MOT er i hovedsak rettet mot ungdom i aldersgruppa 12 – 20 år. Det er denne aldersgruppen som er mål for det forebyggende arbeidet. I første omgang kan en jobbe som en MOT-skole. I et mer overordnet perspektiv kan en også jobbe med forebyggende arbeid på nivå to:

”Lokalsamfunn med MOT”. Det bærer i seg en høyere grad av forpliktelse, der kommunene arbeider mer intensivt og forpliktende i hele lokalsamfunnet. Grunnverdiene; MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei, gjelder ikke bare ungdom.

Stiftelsen samarbeider med over hundre kommuner i landet, og stiftelsen har ca. 650 lokalt utdannede medarbeidere; såkalte MOT-informatører.

 

Hva skjer i en MOT-skole og i et ”Lokalsamfunn med MOT”?

På en ungdomsskole blir det i løpet av 8. – 10. klasse arrangert 15 besøk i klassen fra MOT. Her er det distriktsleder i MOT, som sammen med to lokale informatører som står for programmet. De to kommunale informatørene blir utdannet gjennom først en tre-dagers samling, deretter ved et dagskurs hvert år vi er med i MOT.

 

”MOT i ungdomsskolen er et helhetlig pedagogisk program der elevene møter MOT 15 ganger over 3 år. Alle besøkene har forskjellig innhold, og tar sikte på å skape et godt miljø gjennom å bevisstgjøre og trene ungdommene i samhandling og kommunikasjon, i det å sette grenser for seg selv, og respektere andres grenser, i det å fokusere på det positive og rose seg selv og andre, skape mestringsfølelse og gi hverandre følelser av å være betydningsfulle og verdifulle.”

 

I tillegg blir det møte med foreldre, møte for personalet på skolen og ungdom i 9. klasse blir utdannet til å bli fadder for elever i 7. klasse. Det blir lokalt utdannet to ”informatører” som skal være aktive rettledere for MOT-arbeidet. Disse informatørene er helst en lærer og en annen kommunalt ansatt.

Programmet ”Lokalsamfunn med MOT” kommer i tillegg, uten ekstra kostnader dersom en kommune vil det. Her blir fokuset løftet til å se på trivsel, ungdom og oppvekst i et mer helhetlig perspektiv i lokalsamfunnet. En av de to kommunale informatørene må være MOT-administrator. Da vil vi få (gratis) kursdager for politikere og kommunalt ansatte. Lag og organisasjoner som gir tilbud til ungdom, vil også få gratis kurs. Ideen er å styrke samhandlingen mellom det ungdommene lærer på skolen, og trenere, ledere og livet i organisasjonene i lokalsamfunnet.

 

Økonomiske konsekvensar

Medlemskontingenten til MOT er på kr 40.000 i året. I tillegg en kostnad på kr. 10.000 på hver av de to lokale informantene. Arbeidet de to lokale informantene skal gjøre er beregnet til å utgjøre på ca. 10% stilling. Denne stillingsressursen

skal benyttes til lokalt arbeid, og lokal deltakelse i de 15 undervisningsøktene som blir gjennomført på skolen.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at Flesberg kommune inngår avtale med MOT og blir en MOT-kommune.

Begrepet ”forebyggende” omfatter svært mange av de positive aktivitetene vi allerede har i kommunen. En god skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, ungdomsklubb og ungdommens kulturmønstring, for å nevne noe, favnes av begrepet. En god skole har også forebyggende effekt, ved å skape et godt læringsmiljø og trivsel mellom elever og voksne. Men: Forebygging er også systematisk arbeid med å endre holdninger og praksis hos både voksne og ungdom.

Samtidig trenger vi tiltak til å løse utfordringer og problemer som ikke kan løses gjennom kommunale tjenester. Det som gjør MOT attraktiv som samarbeidspartner er at man ikke tar for seg vold, alkohol, mobbing, narkotika, uvettig kjøring m.v. som særskilte temaer.

Grepet er i stedet å ta tak i verdiene om menneskesynet hos ungdommen selv. Kjerneverdiene i alt forebyggende arbeid er i realiteten å vise mot; det å bry seg – og det å tørre å si nei i en utfordrende og frigjørende epoke som ungdomstida er.

Rådmannen ser samarbeid med stiftelsen MOT som et svært positivt tiltak, både for

ungdommene våre, og Flesberg kommune som lokalsamfunn. En samarbeidsavtale med MOT er, etter rådmannens vurdering, et viktig verktøy for å nå viktige deler av kommuneplanens visjon og mål.

Rollag kommune er også invitert til å bli MOT-kommune, og ved positivt vedtak der, ser rådmannen det som naturlig å se på et mulig samarbeid mellom de to kommunene på dette området.

Kostnaden samarbeidsavtalen innebærer anbefaler rådmannen løses innenfor eksisterende ressursrammer.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.11.2008

Arkiv               

129/1/0/0

Saksmappe     

2008/1056

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 129 Bnr 1 - Søknad om konsesjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

25.11.2008

13/08

kommunestyret

11.12.2008

61/08

 

Rådmannens anbefaling:

  1. I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Christian Ringnes, Jegerveien 15, 0777 Oslo, konsesjon på erverv av Aslaksrud, Gnr 129 Bnr 1 i Flesberg kommune.
  2. Christian Ringnes gis i hht til samme lov frist i ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak i fra boplikten.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 25.11.2008:

Komiteen anbefaler enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 25.11.2008:

1.                  I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Christian Ringnes, Jegerveien 15, 0777 Oslo, konsesjon på erverv av Aslaksrud, Gnr 129 Bnr 1 i Flesberg kommune.

2.                  Christian Ringnes gis i hht til samme lov frist i ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak i fra boplikten.

Vedlegg:

Søknad om konsesjon, underskrevet 22.08.08.                                                                  Kartutsnitt.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Invida v/Dag Åsmund Bilstad mottatt søknad på vegne av Christian Ringnes om erverv av ovennevnte eiendom.  Bilstad anfører følgende:

 

”Formålet med kjøpet er å kunne drifte og utvikle eiendommen Aslaksrud med omsøkt tilleggsjord. Søker har over lengre tid brukt mye tid og ressurser på oppbygging av hyttetunet som er beliggende på fraskilt tomt fra Bråta gård. Kjøpet her vil gjøre det ennå mer attraktivt å investere tid og ressurser i området, for både søker selv og hans familie.

Hyttetunet ligger i umiddelbar nærhet til omsøkte eiendom og i tilknytning til et planlagt nytt gårdstun med bolighus, nye driftsbygninger og ny stall for gården Aslaksrud, nord-vest for hyttetunet. Dagens gårdstun på Aslaksrud vil fungere som kårbolig til eiendommen og bebos av selgerne ut deres levetid.

Driftsbygningene på Aslaksrud er viktige for kulturlandskapet og historien, men av liten nytte for dagens landbruk eller aktuelle tilleggsnæringer. Fylkesvegen går for øvrig også tvers gjennom gårdstunet, med de ulemper dette medfører.

De to parseller som søkes tilføyd Aslaksrud etter fradeling fra naboeiendommen, Bjørvasskogen samt makeskifte med Bråta gård, jf. egen jordskiftesak, vil bidra til en god arrondering på gården Aslaksrud, samt også for de to naboeiendommene. Omforent kjøpesum vil oppveie tap av areal og ressursgrunnlag for framtiden.  Grunnlaget for omforent kjøpesum fremgår av vedlagte takster fra Øverby.

Kjøpet av tilleggsjorda er en nødvendighet for å oppfylle søkers ønske om å gjenoppbygge gårdstun for Aslaksrud, nær der det opprinnelige tunet for den gamle Bråta gård lå. Der tunet en gang lå, ligger i dag kun to små hytter. Disse ble for flere år siden kjøpt av søker. Dette som ledd i å sikre en framtidig mulighet for utvikling av området og eiendommen. Tunet på dagens Bråta gård ligger for øvrig der tunet for den nå ikke lengre bestående gården Myra en gang lå.

Kjøpet av tilleggsjorda innebærer en tilnærming mot historiske og opprinnelige eiendomsforhold, helt tilbake til 17-1800-tallet, når hele Bjørvasskogen faktisk hørte til nettopp Aslaksrud.

Søker har over mange år hatt et samarbeid med May og Magne Madsen og deres familie på Bråta gård. Trenings- og opplæringstilbudet, de fysiske fasilitetene med oppstallingsmuligheter, ridestier, baneanlegg og kompetansen deres på Islandshest har blitt benyttet av familien Ringnes i hele perioden. Nå gir kjøpet en mulighet for en ytterligere videreutvikling av ridetilbudet i området på de to landbrukseiendommene, sett i sammenheng. Kjøpet av tilleggsjorda vil gi grunnlag for et utvidet tilbud av ridestier i området, og det kan være aktuelt med ytterligere utvikling av bygg og fasiliteter for dette i området. 

Dette gir et viktig grunnlag for fortsatt utvikling av næring i området, nødvendig vedlikehold og videreutvikling av gårdene og kulturlandskapet i området. Sist, men ikke minst vil det gi grunnlag for å sikre eller helst kunne øke innbyggertallet på Ulland. Dette er et mål for kommunen, og et mål for innbyggerne i grenda. Kjøpet av eiendommen Aslaksrud og de to naboparsellene skjer etter en omforent interesse og avtale mellom alle involverte i saken.

I henhold til kjøpekontrakt har selger og selgers hustru rett til, så lenge begge eller en av dem lever, å disponere våningshus, kårbolig og samtlige øvrige bygninger på eiendommen Aslaksrud, gnr 129 bnr 1. Salget til Ringnes skjer etter et sterkt ønske fra selgerne, men de er samtidig opptatt av fortsatt å kunne bo på eiendommen ut sin levetid. Kjøpers intensjon er å bosette seg på eiendommen når det er bygd nytt tun for Aslaksrud, på det opprinnelige tunet for Bråta gård. Avtalen mellom partene sikrer likevel kontinuerlig bosetning på eiendommen siden selgerne blir boende der. Kjøper vil allerede fra overtakelsen drive eiendommen gjennom egen innsats og leie av egnet utstyr og personell, eventuelt gjennom langtids leiekontrakt til nabobruk. ”

Forstkandidat Hans Otto Øverby har utført en verdivurdering av eiendommen.

Eiendommen Aslaksrud, gnr. 129, brn. 1 i Flesberg kommune eies av Alf E. Jensrud. Eiendommen har adresse Ramberg LP. 3614 Kongsberg. Den er beliggende ved fylkesveg ca. 15 km nord for Kongsberg sentrum. Eiendommen består av 1 teig, som deles av fylkesvegen.  Det er odel på eiendommen, samt bo- og driveplikt.

 

Arealets størrelse er på 331,5 daa, hvorav 32,5 daa er dyrket jord, 204 daa produktiv skog og 95 daa annet areal.

I skogbruksplanen er det oppgitt følgende: Hogstklasse I; 3 %, hogstklasse II; 42 %, hogstklasse III; 18 %, hogstklasse IV; 17 %, hogstklasse V; 20 %.  43 % høy bonitet (17 og høyere), 57 % middels bonitet (11 og 14).

På gården finnes følgende:                                                                                                                         Våningshus i 1. etg, grunnflate 110 m².                                                                               Kårbolig i 1. etg., grunnflate 100 m².                                                                                   Låve fra 1799 med grunnflate på 186 m².                                                                        Stabbur på 26 m².                                                                                                                Grillhytte, bilgarasje, traktorgarasje og vognskjul.

Salgssummen er satt til kr. 2.100.000,-. 

Vurdering:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

1.      om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

2.      om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

3.      om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

4.      om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Rådmannen anser at salgssummen på eiendommen er forsvarlig etter pkt 1 og finner heller ingen grunn til å stille spørsmål med søkers formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

1.      fremtidige generasjoners behov

2.      landbruksnæringen

3.      behovet for utbyggingsgrunn

4.      hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

5.      hensynet til bosettingen

Søker må rette seg etter de krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.  Rådmannen mener at dette er det sentrale spørsmålet i vurderingen av saken.  Rådmannen ser ingen problemer med at Christian Ringnes vil drifte eiendommen på en meget forsvarlig måte dersom konsesjon gis, men boplikten må i hht gjeldene lovverk avklares innen ett år.

Rådmannen ser også positivt på den utviklingen som Christian Ringnes har bidratt med ved å være med å utvikle hestesenteret hos May og Magne Madsen på Bråta gård.  Dersom Ringnes gjør alvor av sine planer på Ulland, vil dette være med på å styrke lokalsamfunnet på Ulland og hele Flesberg kommune.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.11.2008

Arkiv               

129/6/0/0

Saksmappe     

2008/1059

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 129 Bnr 6 - Søknad om deling av grunneiendom

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

25.11.2008

14/08

kommunestyret

11.12.2008

62/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  I medhold av Jordlovens § 12 gir med dette Flesberg kommunestyre delingssamtykke for fradeling av skogeiendom på ca. 251 daa fra Gnr 129 Bnr 6 i Flesberg kommune.

2.                  Alle utgifter i forbindelse med fradelingen skal bæres av kjøper.

3.                  I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Christian Ringnes, Jegerveien 15, 0777 Oslo, konsesjon på erverv av ca. 251 daa fra Gnr 129 Bnr 6.

4.                   Christian Ringnes gis i hht samme lov frist i ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak i fra boplikten.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 25.11.2008:

Komiteen anbefaler enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 25.11.2008:

1.                  I medhold av Jordlovens § 12 gir med dette Flesberg kommunestyre delingssamtykke for fradeling av skogeiendom på ca. 251 daa fra Gnr 129 Bnr 6 i Flesberg kommune.

2.                  Alle utgifter i forbindelse med fradelingen skal bæres av kjøper.

3.                  I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gis Christian Ringnes, Jegerveien 15, 0777 Oslo, konsesjon på erverv av ca. 251 daa fra Gnr 129 Bnr 6.

4.                   Christian Ringnes gis i hht samme lov frist i ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak i fra boplikten.

Vedlegg:

            Søknad om deling av grunneiendom.                                                                                 Søknad om konsesjon.                                                                                                          Kartusnitt.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har fra Invida v/Dag Åsmund mottatt søknad, på vegne av  Christian Ringnes, om fradeling og konsesjon for ett skogsparti på ca. 251 daa tilhørende eiendommen Bjørvasskogen.  Skogspartiet ligger mellom Aslaksrud og Bråta gård.  For at kommunestyret kan behandle søknaden må Christian Ringnes få innvilget konsesjon for kjøp av Aslaksrud, Gnr 129 Bnr 1.

Bilstad anfører bla følgende:

 

”Formålet med kjøpet er å kunne drifte og utvikle eiendommen Aslaksrud med omsøkt tilleggsjord. Søker har over lengre tid brukt mye tid og ressurser på oppbygging av hyttetunet som er beliggende på fraskilt tomt fra Bråta gård. Kjøpet her vil gjøre det ennå mer attraktivt å investere tid og ressurser i området, for både søker selv og hans familie.

Hyttetunet ligger i umiddelbar nærhet til omsøkte eiendom og i tilknytning til et planlagt nytt gårdstun med bolighus, nye driftsbygninger og ny stall for gården Aslaksrud, nord-vest for hyttetunet. Dagens gårdstun på Aslaksrud vil fungere som kårbolig til eiendommen og bebos av selgerne ut deres levetid.

Driftsbygningene på Aslaksrud er viktige for kulturlandskapet og historien, men av liten nytte for dagens landbruk eller aktuelle tilleggsnæringer. Fylkesvegen går for øvrig også tvers gjennom gårdstunet, med de ulemper dette medfører.

De to parseller som søkes tilføyd Aslaksrud etter fradeling fra naboeiendommen, Bjørvasskogen samt makeskifte med Bråta gård, jf. egen jordskiftesak, vil bidra til en god arrondering på gården Aslaksrud, samt også for de to naboeiendommene. Omforent kjøpesum vil oppveie tap av areal og ressursgrunnlag for framtiden.  Grunnlaget for omforent kjøpesum fremgår av vedlagte takster fra Øverby.

Kjøpet av tilleggsjorda er en nødvendighet for å oppfylle søkers ønske om å gjenoppbygge gårdstun for Aslaksrud, nær der det opprinnelige tunet for den gamle Bråta gård lå. Der tunet en gang lå, ligger i dag kun to små hytter. Disse ble for flere år siden kjøpt av søker. Dette som ledd i å sikre en framtidig mulighet for utvikling av området og eiendommen. Tunet på dagens Bråta gård ligger for øvrig der tunet for den nå ikke lengre bestående gården Myra en gang lå.

Kjøpet av tilleggsjorda innebærer en tilnærming mot historiske og opprinnelige eiendomsforhold, helt tilbake til 17-1800-tallet, når hele Bjørvasskogen faktisk hørte til nettopp Aslaksrud.

Søker har over mange år hatt et samarbeid med May og Magne Madsen og deres familie på Bråta gård. Trenings- og opplæringstilbudet, de fysiske fasilitetene med oppstallingsmuligheter, ridestier, baneanlegg og kompetansen deres på Islandshest har blitt benyttet av familien Ringnes i hele perioden. Nå gir kjøpet en mulighet for en ytterligere videreutvikling av ridetilbudet i området på de to landbrukseiendommene, sett i sammenheng. Kjøpet av tilleggsjorda vil gi grunnlag for et utvidet tilbud av ridestier i området, og det kan være aktuelt med ytterligere utvikling av bygg og fasiliteter for dette i området. 

Dette gir et viktig grunnlag for fortsatt utvikling av næring i området, nødvendig vedlikehold og videreutvikling av gårdene og kulturlandskapet i området. Sist, men ikke minst vil det gi grunnlag for å sikre eller helst kunne øke innbyggertallet på Ulland. Dette er et mål for kommunen, og et mål for innbyggerne i grenda. Kjøpet av eiendommen Aslaksrud og de to naboparsellene skjer etter en omforent interesse og avtale mellom alle involverte i saken.”

Forstkandidat Hans Otto Øverby har utført en verdivurdering av skogsparsellen.

Eiendommen Bjørvasskogen G.nr. 129, bnr. 6 i Flesberg kommune eies av Laila Kristin Sand. Eiendommen har adresse Ulland, Ramberg LP. 3614 Kongsberg og er beliggende ca. 14 km nord for Kongsberg sentrum. Dette er en skogeiendom som strekker seg fra Aslaksrud nordøst til Bjørvannet.

Omsøkt skogteig består av skog og myrer beliggende under en bratt ås, kalt Brattåsen.  Det består av en bratt liside og flate skogsbestand omgitt av myrer og vann.  Anslått produktivt areal er ca. 185 daa av ett totalareal på ca. 251 daa.  Den har overvekt av gammel og hostmoden skog.  Skogen er lettdrevet og har korte driftsveglengder.  Naturlig atkomst er fra Bråta.

Verdien for eiendommen er satt til kr. 150.000,-.

All den tid det søkes om fradeling av en del av en større eiendom, er det nødvendig med godkjenning i hht Jordlovens § 12.

I Jordlovens § 12 står følgende: ”Eigendom som er nytta eller kan nyttas til jordbruk eller skogbruk kan ikke delast utan samtykke fra departementet.  I dette tilfelle er slik myndighet delegert til kommunen.”

I rundskriv M-4/2003 står det bla følgende:

De lovbestemte vilkår for å gi delingssamtykke

Vilkårene for å gi delingssamtykke følger av § 12 annet ledd som lyder:

”Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.”

Det er bare adgang til å gi samtykke dersom ett av lovens to vilkår er oppfylt. Deling det ikke er gitt samtykke til, kan ikke lovlig gjennomføres. En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet ”kan”. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt i vurderingen. Oppramsingen er ikke uttømmende, jf. uttrykket ”mellom anna”.

(Departementet i dette tilfelle er kommunestyret, som har fått delegert slik fullmakt)

Omsøkt område er i kommuneplanen avsatt til LNF område.

Dersom kommunestyret går inn for deling av eiendommen er ervervet konsesjonspliktig og det vil hvile odel på eiendommen, samt bo- og driveplikt.

Det er sendt ut nabovarsel om delingen uten at det har kommet inn noen protester.

Rådmannen har valgt å behandle begge søknadene i en og samme sak.

Vurdering:

Mange av de samme argumentene vil gjelde i denne saken, som i konsesjonssaken for Aslaksrud. 

For å kunne innvilge delingssamtykke etter Jordlovens § 12 må minst ett at lovens to kriterier være oppfylte:

  • Dersom samfunnsinteresser taler for det.
  • Dersom deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eiendommen kan gi (gjenværende eiendom).

Dersom man ser på den avkastningen, som omsøkt skogteig kan gi, er denne med sin beliggenhet vanskelig driftbar uten at man må gå over Aslaksrud eller Bråta gård sine eiendommer. Skogteigen vil derfor være av liten betydning for eiendommen, som fortsatt er av en betydelig størrelse, gjennom salget gis det også kompensasjon for det tap eier måtte ha.

For Ulland vil det være en samfunnsmessig styrke dersom Christian Ringnes gjør alvor av planene sine på Ulland.  Rådmannen mener derfor at begge lovens kriterier er oppfylte og vil derfor anbefale at kommunestyret gir delingssamtykke etter Jordloven § 12.

For behandling av konsesjonssøknaden gjelder følgende:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

5.      om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

6.      om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

7.      om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

8.      om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Rådmannen anser at salgssummen på eiendommen er forsvarlig etter pkt 1 og finner heller ingen grunn til å stille spørsmål med søkers formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

6.      fremtidige generasjoners behov

7.      landbruksnæringen

8.      behovet for utbyggingsgrunn

9.      hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

10.  hensynet til bosettingen

Søker må rette seg etter de krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.  Rådmannen mener at dette er det sentrale spørsmålet i vurderingen av saken.  Rådmannen ser ingen problemer med at Christian Ringnes vil drifte eiendommen på en meget forsvarlig måte dersom konsesjon gis, men boplikten må i hht gjeldene lovverk avklares innen ett år.

Rådmannen ser også positivt på den utviklingen som Christian Ringnes har bidratt med ved å være med å utvikle hestesenteret hos May og Magne Madsen på Bråta gård.  Dersom Ringnes gjør alvor av sine planer på Ulland, vil dette være med på å styrke lokalsamfunnet på Ulland og hele Flesberg kommune.

Under forutsetning av at deligsamtykke gis vil rådmannen vil derfor også anbefale at Christian Ringnes gis konsesjon for kjøp av skogteig på ca. 251 daa fra Gnr 129 Bnr 6

 

Saken legges med dette frem til politisk behandling

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.11.2008

Arkiv               

Q18

Saksmappe      

2008/1162

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Tilbud - opparbeidelse av vei, vann og avløp - Skartumlia øst

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

27.11.2008

50/08

kommunestyret

11.12.2008

63/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  Flesberg kommune innleder forhandlinger med Kongsberg Entreprenør, med tanke på å avdekke eventuelle merarbeider i tilbudet, og for å få avklart muligheten til å låse endelig tilbudssum.

2.                  Rådmannen gis delegert myndighet til å vedta endelig tilbud.

 

Behandling i formannskapet 27.11.2008:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 27.11.2008:

1.                  Flesberg kommune innleder forhandlinger med Kongsberg Entreprenør, med tanke på å avdekke eventuelle merarbeider i tilbudet, og for å få avklart muligheten til å låse endelig tilbudssum.

2.                  Rådmannen gis delegert myndighet til å vedta endelig tilbud.

Vedlegg:        Kontrollregning.

Saksopplysninger:

For opparbeidelse av ca. 450 meter med hovedvei, inkludert vann- vann og avløp fra Skartumlia til Furulia, har kommunen mottatt 5 anbud fra følgende entreprenører:

1.         Kongsberg Entreprenør:        kr. 2.911.048,-.

2.         Sønstegaard:                         kr. 2.989.250,-.

3.         Isachsen Entreprnør              kr. 2.995.912,-.

4.         Latrans/O.K.Lie                      kr. 3.120.725,-.

5.         Lobben & Skinstad                 kr. 3.340.225,-.

Alle summer er eks mva og kontrollregnet Fjellrens As, v/Odd Roar Sæther.

For vurdering og antakelse av tilbud, står det følgende i tilbudsdokumentene:

Pkt. 6.6 Vurdering av kriterier for valg av anbud.

                        Ved vurdering vil det bli tatt hensyn til:                                                                                a) Anbudssum inkl. antatt pris på stipulerte regningsarbeider, forbehold,                           påslagsprosenter, opsjoner, drifts- og vedlikeholdskostnader.

                        b) Øvrige kriterier:                                                                                                                1) Antatt kvalitet på leveranse på bakgrunn av tilbudte løsninger, materialer                    m.v., tilbyders maskinpark, dokumentere personellressurser og referanser.                  2) Leveringstid og fremdrift.

Det tilbud vil bli valgt som anses mest fordelaktig for byggherren.  Dersom et tilbud har så lav pris at den står i åpenbart misforhold til det som skal leveres, og tilbyderen ikke kan gi tilfredsstillende begrunnelse for dette, kan tilbudet forkastes.

                       

6.7 Antakelse

Blant anbyderne som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene vil oppdragsgiver innkalle anbyder som har gitt det mest økonomisk fordelaktige anbudet til evt avklarende møte.

Møtet ledes normalt av oppdragsgivers prosjektleder.  Prosjektlederen har ikke fullmakt til å binde byggherren.  Anbyder kan ikke kreve noen form for kompensasjon dersom byggherren før kontraktinngåelse ønsker å justere omfanget av arbeidene i konkurransegrunnlaget.  Anbyder kan heller ikke kreve noen form for kompensasjon dersom oppdragsgiver velger å forkaste samtlige mottatte anbud.

Flesberg kommune har i budsjettperioden avsatt kr. 1 mill i 2008, 2009 og 2010.  Pr. 2 tertial er det brukt kr. 59.000,- til utarbeidelse av tilbudsdokumenter.  Her skal det også nevnes at tilbudet ble utlyst i 2008.  Da kom det kun inn ett tilbud, som bla ble avist pga det sprengte kostnadsrammen.  Det er derfor ett omarbeidet tilbud, som nå er lyst ut på nytt.  Tilbudsdokumentene er utarbeidet av Fjellrens As.

Kongsberg Entreprenør sitt tilbud er på kr. 2.911.048,- + mva.  Dvs totalt på kr. 3.638.810,-, men kommunen vil gjennom momskompensasjon få tilbakeført hele momsen på kr. 727.768,-.

Det er ikke avsatt midler til uforutsett og det vil være urealistisk ikke å tro at slike arbeider vil dukke opp, men dette vil være likt for alle tilbudsinnbydere.  Rådmannen mener derfor at kommunen skal prøve å inngå en avtale med laveste tilbyder om å låse tilbudsummen, eventuelt må det etterbevilges en sum til eventuelt etter avklarende møte med laveste tilbyder.

Vurdering:

Rådmannen anser at alle tilbydere er godt kvalifisert til å gjøre arbeidet som er utlyst.  God anbudsskikk tilsier derfor at kommunen skal velge Kongsberg Entreprenør, som er laveste tilbyder.   Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen inngår forhandlinger med Kongsberg Entreprenør for å avklare eventuelle ekstraarbeider i tilbudet, med tanke på å låse dette på en fast sum.  Rådmannen vil be om å få delegert myndighet til å anta endelig fremforhandlet tilbudssum.

 

 

Vedlegg k.sak 57/08

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.10.2007

Arkiv               

223

Saksmappe     

2007/66

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Søknad om etableringstilskudd - Latrans A/S

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

23.10.2007

9/07

komiteen for næring og ressurs

27.11.2007

11/07

kommunestyret

13.12.2007

69/07

 

Rådmannens anbefaling:

Latrans A/S v/Jan Grøboengen innvilges støtte med kr. 75.000,- til etableringen av uttak av grus på Haugen gård. Støtten gis som tilskudd og bevilges med dekning fra næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 23.10.2007:

Representanten Knut Klev fremmet følgende forslag:

Saken utsettes da den mangler retningslinjer for næringsfondet og oversikt over næringsfondets størrelse og fordi den ble oversendt med liten tidsfrist.

Klevs utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak i komiteen for næring og ressurs 23.10.2007:

Saken utsettes da den mangler retningslinjer for næringsfondet og oversikt over næringsfondets størrelse og fordi den ble oversendt med liten tidsfrist.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 27.11.2007:

Representanten Marstein fremmet følgende endringsforslag:

 

Tilskudd innvilges ikke, pga her er det tale om en allerede eksisterende bedrift som utvider, og det faktum at virksomheten er i konkurranse med allerede eksisterende bedrifter, skulle tilsi at søknaden avslås.

 

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Marsteins endringsforslag, foreslår komiteen for næring og ressurs enstemmig at kommunestyret vedtar Marsteins forslag.

 

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 27.11.2007:

Tilskudd innvilges ikke, pga her er det tale om en allerede eksisterende bedrift som utvider, og det faktum at virksomheten er i konkurranse med allerede eksisterende bedrifter, skulle tilsi at søknaden avslås.

Vedlegg:

Søknad fra Latrans A/S

Saksopplysninger:

Latrans A/S søker i brev av 11.01.07 om etableringstilskudd til investering i forbindelse med oppstart av uttak av grus på Haugen gård.

Søknaden har ikke blitt behandlet før p.g.a. rådmannens sykdomsfravær tidligere d.å., og også fordi alle søknader til næringsfondet ble stilt i bero i påvente av nye retningslinjer for næringsfondet.

I søknaden fremgår begrunnelsen for søknaden, og sysselsettingsmålet med etableringen er 2 - 4 personer. Søker og søknad er også sjekket mot offentlige registre, og tilfredsstiller de formkrav som settes til søker. Videre er alle formalia, som nevnt i søknaden, m.h.t. godkjent reguleringsplan for området, på plass. Beløpsgrense for denne type støtte er etter det nye regelverket kr. 100.000,- og kan som hovedregel ikke overstige 50% av det totale kapitalbehov for et prosjekt.

Latrans A/S er et firma som har eksistert lenge. I forhold til kommunens nye regelverk for ”Utviklings- og næringsfondet” er ordinær utvidelse av eksisterende virksomhet et område som normalt ikke kan støttes. Det samme gjelder virksomhet som kommer i direkte konkurranse med allerede etablerte virksomheter i kommunen.

Begge disse forholdene er i denne sak forhold som må gis en skjønnsmessig vurdering og avklaring.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Latrans A/S innvilges støtte med kr. 75.000,-.

Rådmannen har i tillegg til regelverket vurdert etableringen opp mot tidligere etableringssøknader, antatt sysselsettingseffekt og det totale investeringsbehovet i sin anbefaling om støtte.

Rådmannen vurderer ikke denne saken som en ”ordinær utvidelse” (ref. regelverket) av eksisterende virksomhet, og vurderer som følge av det at søknaden kan anbefales. Når det gjelder markedsforholdene, så finnes det konkurrerende virksomhet i kommunen i dag. Her vil det måtte bli en politisk vurdering av om dette totalt ekskluderer kommunal etableringsstøtte, eller om man vurderer markedet som ”stort nok” til en ny aktør. Rådmannen heller i sin vurdering til det siste.

Når det gjelder beløpsgrense (50%) målt mot investeringsbehov, så er ikke dette en problemstilling all den tid kommunal støtte utgjør en svært liten del av den totale etableringskostnaden.