FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

formannskapet

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

04.09.2008

kl. 13:00

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 34/08

IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale

Oddvar Garås

PS 35/08

Valg av vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS 2007 - 2011

Kåre Oddvar kjennerud

PS 36/08

Stortings- og sametingsvalget 2009 - valgdager

Oddvar Garås

PS 37/08

Lokale lønnsforhandlinger 2008 - Kap 3 og kap. 5 - fastsetting av økonomisk pott

Pia Øberg

PS 38/08

Framtidig skolestruktur og skolebygg/oppvekstarena

Pia Øberg – saksordfører i kommunestyret

PS 39/08

Felles strategier for areal og transport i Kongsbergregionen

Eilev Bekjorden –saksordfører i kommunestyret

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

24.07.2008

Arkiv               

026

Saksmappe     

2008/647

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

34/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommunestyre gir sin tilslutning til at Telemark fylkeskommune, samt kommunene Bø, Hol, Kviteseid, Sauherad og Ål med virkning fra 01.01.08 inngår som eiere i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS på de vilkår som fremgår av saken og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagt utkast til ny selskapsavtale.

Vedlegg:

Forslag til ny selskapsavtale

Saksopplysninger:

IKA Kongsberg ble opprett i 1992 som en kompetanseinstitusjon innenfor arkivfaget organisert som en interkommunal samarbeidsordning jf. kommunelovens § 27. Den gang med 15 medlemmer. Selskapet ble 01.01.03 omorganisert til et iks, da med 34 eiere. IKA har nå fått seks søknader om medeierskap i selskapet. Saken ble behandlet av representantskapet 23. april 2008 med følgende enstemmig vedtak:

  1. Endringer i selskapsavtalens i §§ 1 og 5 om nye eiere og eierandel, godkjennes med forbehold om søkere og eieres godkjenning.
  2. Andre endringer godkjennes.

For kommunen vil utvidelsen av eiere bety at eierandelen i selskapet vil minske noe. Utvidelsen vil ikke ha noen pratisk betydning for eiertilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet, hvor hver eier har en stemme jf selskapsavtalens § 8, 2. ledd.

Oversikt over forslag til ny eierandel (2008) og tidligere vedtatt eierandel (2007):

Eier

2008

2007

 

Eier

2008

2007

Andebu kommune

1,85

2,11

 

Nore og Uvdal kommune

1,27

1,44

Asker kommune

4,20

4,78

 

Notodden kommune

2,87

3,25

Buskerud fylkeskommune

5,30

6,03

 

Nøtterøy kommune

3,31

3,77

Bø kommune

1,91

0

 

Porsgrunn kommune

3,70

4,21

Flesberg kommune

1,22

1,39

 

Re kommune

2,43

2,76

Flå kommune

1,17

1,33

 

Ringerike kommune

3,54

4,03

Fyresdal kommune

1,17

1,33

 

Rollag kommune

1,17

1,33

Gol kommune

1,69

1,92

 

Røyken kommune

3,14

3,57

Hemsedal kommune

1,17

1,33

 

Sande kommune

2,30

2,62

Hjartdal kommune

1,17

1,33

 

Sauherad kommune

1,67

0

Hof kommune

1,35

1,54

 

Seljord kommune

1,33

1,51

Hol kommune

1,70

0

 

Sigdal kommune

1,48

1,68

Hole kommune

1,88

2,14

 

Siljan kommune

1,18

1,34

Horten kommune

3,45

3,92

 

Svelvik kommune

2,10

2,39

Hurum kommune

2,51

2,86

 

Telemark fylkeskommune

3,82

0

Kviteseid kommune

1,28

0

 

Tinn kommune

2,10

2,39

Lardal kommune

1,19

1,35

 

Tjøme kommune

1,74

1,97

Larvik kommune

3,91

4,46

 

Tokke kommune

1,21

1,37

Lier kommune

3,36

3,82

 

Tønsberg kommune

3,78

4,30

Nedre Eiker kommune

3,35

3,81

 

Vinje kommune

1,53

1,75

Nes kommune

1,47

1,67

 

Øvre Eiker kommune

3,00

3,46

Nissedal kommune

1,17

1,33

 

Ål kommune

1,77

0

Nome kommune

2,13

2,42

 

 

 

 

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til utvidelse av eiergrunnlaget i IKA Kongsberg basert på vedlagt forslag til ny selskapsavtale.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.06.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2007/1080

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Valg av vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS 2007 - 2011

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

35/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Som 2. vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS for 2007 – 2011 velges

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Kommunestyret valgte i møte 18.10.07 sak 49 Steinar Tjøntveit som representant og Ole Helge Sønåsen som vararepresentant til Buskerud Kommunerevisjon IKS for 2007 – 2011.

I henhold til selskapsavtalen skal hver representant ha to personlige vararepresentanter.

Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) påpeker at det for selskapets del er viktig at også vararepresentantene er fulltallig valgt.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at kommunestyret velger ytterligere en vararepresentant til BKR.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.06.2008

Arkiv               

011

Saksmappe     

2008/490

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Stortings- og sametingsvalget 2009 - valgdager

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

36/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

I Flesberg kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 holdes over 2 dager dvs. søndag 13. og mandag 14. september 2009.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

I statsråd 18. april er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2009 fastsatt til mandag 14. september 2009.

Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen også skal holdes valg søndag 13. september. Det har vært vanlig med 2-dagers valg på samtlige stemmesteder.

Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivningen.

Kommunestyret har i møte 31.10.02 delegert til valgstyret å oppnevne stemmestyrer og avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at tidligere praksis med 2-dagers valg opprettholdes.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.08.2008

Arkiv               

515

Saksmappe     

2008/866

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Svein Foss

Lokale lønnsforhandlinger 2008 - Kap 3 og kap. 5 - fastsetting av økonomisk pott

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

04.09.2008

37/08

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Formannskapet fastsetter potten tilsvarende en årslønnsvekst på ca. 6,34% i forbindelse med høstens lokale lønnsforhandlinger i kap. 3 og 5. Hvilken lønnsvekst det skal være innfor de enkelt kapitler avklares gjennom forhandlingene, men slik at denne totalt blir på ca. 6,3%.
  2. Lønnsøkningen gjelder fra 01.05.08, mens for kap. 3.4.1 gjelder 01.01.09.

Vedlegg:

 

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok i møte den 13.03.08 at formannskapet skal fastsette potten i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger i kap. 3 (toppledere og mellomledere) og kap. 5 (nøkkelstillinger). Disse forhandlingene skal gjennomføres den 15. oktober. I disse kapitlene er det helt og holdent en lokal lønnsdannelse i motsetning til i kap. 4 (der de fleste av de ansatte ligger) hvor det er en betydelig sentralt lønnsoppgjør.

Vurdering:

Det er vanlig i forbindelse med disse lønnforhandlingene å ta utgangspunkt i hva som har blitt resultatet i de sentrale forhandlinger i kap. 4. Disse ble gjennomført i vår og med det resultat at partene ble enige om en årslønnvekst 2007 – 2008 på 6,34% (i dette ligger bl.a. overheng fra 2007, generelt tillegg og lokal pott samt minstelønnsendringer). 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2008

Arkiv               

614

Saksmappe     

2006/761

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Framtidig skolestruktur og skolebygg/oppvekstarena

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

19/08

formannskapet

04.09.2008

38/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens vurdering i sluttrapporten fra forprosjektet (datert 06.06.08) der en konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta.

2.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens anbefalinger om å legge prosjektskissen ”Lysning” til grunn for det videre arbeidet da dette er en god løsning. Arkitektfirmaet Lille Frøens arkitekter velges som ansvarlige for det videre arbeidet med detaljplanlegging og gjennomføring.

3.      Selv om prosjektet ikke lar seg realisere umiddelbart, p.g.a. kommunens økonomiske situasjon vedtar kommunestyret prosjektet som grunnlag for den framtidige skolestrukturen.

4.      Arbeidsplanen for prosessen videre, vedtas, slik den er skissert i saksutredningen.

5.      Med bakgrunn i plassbehovet på Lampeland skole, bes rådmannen fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger på plassbehovet. Løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes allerede fra skoleåret 2009/10.

Vedlegg:

Vedlegg 1: Kommunestyresak 27/05, 21.04.05

Vedlegg 2: Utrykt vedlegg: Skolestruktur og modernisering av skolebyggene i Flesberg.  Rapport fra forstudie.  Mulighetsanalyse.  Revidert versjon datert 18.01.07. Se kommunens nettside under ”Skolebygg og skolestruktur” – ”Brukerdialog og endelig rapport” – ”Sluttrapport fra forstudie, oppdatert versjon 19.01.07

Vedlegg 3: Kommunestyresak 18/07 10.05.07

Vedlegg 4: Melding til kommunestyret 24/07 28.06.07

Vedlegg 5: Sluttrapport av forprosjekt datert 06.06.08

Saksopplysninger:

Arbeidet med å se på behovet for å ruste opp og bygge om skolene for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen har vært en lang prosess og pågått gjennom flere år. Konsulent Odd Jørgensen ble leid inn for å vurdere romsituasjonen ved skolene ut fra aktuelle behov allerede i 2004. Han ble videre prosjektleder for å utarbeide skisser og budsjettkalkyler for ombygging av skolene i forstudiet som pågikk i perioden 2005-2006.

Kommunestyret vedtok den 21.04.2005 (se vedlegg 1) et mandat for utredning av framtidig skolestruktur for grunnskolen i Flesberg kommune. Rådmannen ble av kommunestyret pekt ut til å være prosjektansvarlig for prosjektet, og kommunestyret ønsket å få utredet faglige og økonomiske konsekvenser av ulike alternativ til skolestruktur.

 

Det ble gjennomført en forstudie og utarbeidet en rapport (09.06.06) med en ren faglig analyse av behovene for å ruste opp, og bygge om skolene, for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen. Likeledes hvilke faglige og økonomiske konsekvenser dette gir for de ulike alternativene for skolestrukturen. Funksjonskrav til skolebyggene er gitt i kommunens vedtatte ”Pedagogiske plattform for grunnskolen i Flesberg kommune” (sak 93/03).

 

Rapport fra forstudien av 9. juni 2006 ble grunnlag for informasjon og dialog med politikere,

foreldre og lokalsamfunnet høsten 2006. I løpet av denne prosessen kom det inn forslag om at det var flere aktuelle alternativ for skolestrukturløsninger, og det ble holdt folkemøte 23.oktober. Revidert rapport forelå 18.januar 2007 (vedlegg 2). Den reviderte rapporten inneholdt seks alternativer til skolestruktur med vurderinger. Denne ble lagt ut på ny høring med høringsfrist 1. februar 2007.

 

Rapporten med innkomne høringsuttalelser skulle danne grunnlag for kommunestyrets beslutning av den framtidige skolestrukturen for Flesberg.

 

Kommunestyret vedtok i møte den 10.05.07 (vedlegg 3) å iverksette et forprosjekt for å utrede alternativ 6 i detalj (Ny felles barneskole på Stevningsmogen og ungdomsskole på Lampeland, i nåværende barneskoles lokaler). Hensikten med forprosjektet var å fremskaffe faktaopplysninger for å gi kommunestyret grunnlag for en endelig beslutning i saken.

Rådmannen fikk fullmakt til å igangsette forprosjektet.

 

Ungdomsskole i nåværende barneskoles lokaler ble tilstrekkelig utredet i forstudien, og ble således ikke en del av forprosjektet.

 

Det ble som melding til kommunestyret 28.06.07 (vedlegg 4) presentert et forslag til prosjektplan for forprosjektet ”Flesbergs nye felles oppvekst- og aktivitetsarena” i melding til kommunestyret 28.06.07. Resultatmål for forprosjektet var bl.a. utarbeidelse av skisseforslag for ny felles barneskole med flerbrukshall der forslaget skulle vise hvordan Flesberg kommunes nye oppvekst- og aktivitetsarena kan utvikles og kostnader knyttet til dette.  Prosjektperioden var fra august 2007 til juni 2008. Det ble gjennomført prosjektforberedelser, arkitektkonkurranse, åpne ide- og drøftingsmøter, møter i plankomiteen, økonomisk analyse, juryarbeid, distribuert informasjonsfolder til alle husstander, og skrevet sluttrapport etter forprosjektet i denne perioden (vedlegg 5).

 

Arbeidet med skolestrukturen har vært en åpen prosess, der kommunens innbyggere har hatt gode muligheter til å delta. Det ble lagt til rette for bred brukermedvirkning fra foreldre, elever, lærere, kultur- og idrettslivet, samt innbyggere generelt i gjennomføringen av prosjektet. En har kunnet følge arbeidet med skolestruktursaken kontinuerlig og hele prosjektprosessen på kommunens internettsider www.flesberg.kommune.no 

 

På grunn av spesialpedagogiske utfordringer og sprengt kapasitet på Lampeland skole fra høsten 2009 må det snarlig utredes alternative løsninger. Kommunestyret bør derfor få på bordet en sak som beskriver løsninger på de kortsiktige utfordringene i skolen knyttet til undervisning, areal og elevtall.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil ut fra en helhetsvurdering anbefale at det arbeides videre med å realisere ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. I tråd med dette foreslås dette som den fremtidige skolestrukturen i Flesberg kommune.

Forprosjektet har gitt svar på at realisering av en ny oppvekstarena lar seg gjennomføre på den aktuelle tomta. Forprosjektet, inneholdende arkitektkonkurranse, har også vist at en realisering vil gi en betydelig merverdi for hele kommunen.

Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at man nå vedtar den fremtidige strukturen, og at det jobbes aktivt videre med finansiering av prosjektet. At man ikke har nødvendig finansiering på plass i dag må ikke forsinke videre planlegging. Det er viktig å ha planer klare dersom det kommer nye virkemidler m.h.t. satsning på skolebygg. Det er likeledes viktig å sørge for forutsigbarhet for hvordan den fremtidige strukturen skal være.

 

Viktige momenter i rådmannens vurdering er at kommunens skolebygg er gamle. Det har foregått noe rehabiliteringsarbeid som følge av lekkasjer, flom og brann på Lampeland og Flesberg skoler, men behovet er fremdeles stort for å gi elevene mer tjenlige og framtidige skolelokaler ut fra dagens krav til fysisk miljø og undervisningsmetoder. Kommunen står m.a.o. foran store investeringer på dette området i løpet av noen år i uansett fall. 

 

Det er også et viktig moment i rådmannens vurdering at flertallet i foreldrerådene ved Lampeland og Flesberg skoler ønsker sterkt felles barneskole på Lampeland, da læringsmiljø og læringstilbud vil bli mer likeverdig for elevene. Læringsmiljøet og det sosiale samspillet blir mer sårbart der det er få elever på trinnet. Mange foreldre gir jevnlig uttrykk for at de håper den nye fellesskolen blir realisert så snart som mulig.

 

Fra et faglig ståsted ser en at det er gunstig å samle den pedagogiske kompetansen på ett sted da det gir større mulighet for spesialisering og felles faglig og pedagogisk utvikling. Skolen vil bli en mer attraktiv arbeidsplass for lærere. De siste par årene har vi hatt vansker med å skaffe nok kvalifiserte lærere. Det samme skjer i år, da vi ikke har fått tilstrekkelig mange søkere med godkjent utdanning. En felles skole med mulighet for større stillinger der vi også unngår at lærere må arbeide ved to skoler, vil kunne medvirke til at kommunen blir et mer attraktivt arbeidssted for pedagoger. 

 

En felles barneskole i kommunen med ca. 250-280 elever blir regnet for å være en middels til liten skole. Forskning viser at læringsresultatene generelt er noe dårligere på mindre skoler enn på større. Det er altså ikke slik at elever som går på små skoler lærer mer enn de som går på større skoler og i større klasser. Det blir hevdet at elever som går i større klasser tidlig må lære seg å arbeide mer selvstendig og ta mer ansvar for egen læring enn de elevene som går i mindre grupper. Elevenes læringsresultat i nasjonale prøver er vesentlig bedre i mange av storbyene enn i små kommuner (se www.udir.no).

 

Siden forprosjektet viser at en ny felles barneskole med flerbrukshall blir relativt kostnadskrevende med dagens priser, vil det ikke la seg gjøre for kommunen å realisere dette bygget og samtidig gjøre om nåværende Lampeland barneskole til ungdomsskole. Derfor vurderer en det slik at bygging av ny barneskole på Stevningsmogen må ha første prioritet, og planlegge for bygging av ny ungdomsskole på lengre sikt. Det vil, slik vi vurderer det i dag, ta en del år før kommunen har økonomi til å bygge ny ungdomsskole. Da vil det være mest formålstjenlig for kommunen å plassere den nye ungdomsskolen på en helt ny tomt, slik at nåværende lokaler i Lampeland skole kan brukes til andre formål.

 

Sentralt i rådmannens vurdering er det at det nå er viktig for Flesberg kommune å komme frem til en robust struktur, som både faglig og trivselsmessig kan stå frem som attraktiv og konkurransedyktig. Robust i den forstand at den kan tåle ytre endringer som følger av eks. en innføring av fritt skolevalg og endring av kommunestruktur for å nevne noen aktuelle scenarier i årene fremover. Attraktiv i den forstand at vi har gode lokaler og store nok faglige miljøer til å trekke til oss og beholde de beste faglige ressursene. Attraktiv også i den forstand at vi kan trekke til oss nye innbyggere, og med det være konkurransedyktige.

 

Ved å legge om strukturen, så dukker alltid spørsmålet opp om hva man gjør med de byggene der det ikke lenger skal være kommunal aktivitet. Hovedmålet for disse byggene må være at de ikke lenger skal belaste kommunens budsjetter, og samtidig gi en merverdi for det lokalmiljøet der de befinner seg. Det er derfor viktig at man starter så tidlig som mulig for å få til gode løsninger. Gode løsninger bør også kunne bli en del av finansieringen av den nye oppvekstarenaen.

 

Rådmannen foreslår på bakgrunn av det ovenstående at kommunestyret vedtar følgende arbeidsplan for prosessen videre:

 

Videre arbeid med kommunens oppvekst- og aktivitetsarena.

Kommunestyret gir rådmannen mandat til å utarbeide plan for videre arbeid med ny barneskole/flerbrukshall. Planen skal si noe om tidsperspektiv i videre planlegging (milepelsplan), økonomiske ressurser; herunder behov i budsjettet for 2009 og årene fremover.

 

Kommuneplanens arealdel

Ny oppvekst- og aktivitetsarena må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det må bl.a. avsettes eget areal for en framtidig ny ungdomsskole. Likeledes må en evt. skissere omregulering av eksisterende sentrumsområde (Lampeland skole).

 

Finansiering/avhending

Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for finansiering av ny oppvekst- og aktivitetsarena og avhending av eksisterende bygg.

 

Rådmannen vil videre foreslå at kommunestyret blir forelagt en sak som beskriver de kortsiktige løsningene på plassbehovet ved Lampeland skole og de konsekvenser som følger av løsningene.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.07.2008

Arkiv               

131

Saksmappe     

2008/733

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

 

En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion: Felles strategier for areal- og transportplanlegging

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

45/08

formannskapet

04.09.2008

39/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

1. Flesberg kommune gir sin tilslutning til

 

  • felles hovedmål for en bærekraftig areal- og transportplanlegging for Kongsbergregionen
  • felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, steds-, tettsteds- og byutvikling, infrastruktur og transporttilbud
  • utvikling av felles virkemidler

 

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion - strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.

 

2. Flesberg kommune ser det som hensiktsmessig at regionrådet tar initiativ til igangsetting av tiltak i 2008 i tråd med anbefalingene i nevnte rapport.

Vedlegg:

 

Sluttrapporten ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport” av 23. mai 2008. 

Saksopplysninger:

 

Innledning

 

I Kongsbergregionens strategiplan for 2003-2010 heter det: ”Vi vil ha en bærekraftig og miljøbasert utvikling. Vi vil vektlegge naturverdier ved prioriteringer. Slik kan vi videreutvikle livskraftige og profilerte bygder og miljø byer, landbruk og naturbruk - til glede for innbyggere, fritidsbeboere og gjester. Vi skal stimulere til årlig oppstart av nye virksomheter, og være nasjonalt ledende på miljø/energiteknologi”.

Videre er to av hovedmålene formulert slik;

  • Norges ledende region på miljø- og bærekraftbasert samfunnsutvikling der regionale areal-, naturbruk- og vannressursplaner er innført
  • Med sterke kommunikasjonslinjer internt og ut av regionen.

Med utgangspunkt i disse hovedmålene vedtok Regionrådet for Kongsbergregionen i mai 2007 oppstart av arbeidet med felles areal- og transportstrategier, med slikt mandat: ”Det utarbeides strategier for areal- og transport i Kongsbergregionen som legges fram til behandling i Regionrådet tidlig sommer 2008. Felles areal- og transportstrategier er viktige grunnlag for at Kongsbergregionen skal utvikles videre og nå sine målsettinger om verdiskaping og bærekraftig utvikling”. Dette mandatet ble senere utvidet med: ”Med utgangspunkt i visjonsdokumentet for regionen utformes forslag til konkrete mål for en bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen”.

 

Arbeidet med plandokumentet for felles ”Areal- og transportstrategi i Kongsbergregionen” er nå ferdig og legges fram for videre behandling i kommunene.

 

Fakta

 

Utredningsarbeidet er utført i regi av rådmannsutvalget med en representant fra hver kommune i en arbeidsgruppe. Det har vært gjennomført to strategisamlinger med bred medvirkning fra folkevalgte i alle de sju kommunene, på Bolkesjø i november 2007 og på Gaustablikk i april 2008.

 

Det framlagte plandokumentet er sluttrapporten fra dette utredningsarbeidet. Plandokumentet gir anbefalinger til mål for en bærekraftig areal- og transport utvikling, sammen med mål og tiltak innenfor de tre strategiområdene – Areal og arealutnyttelse, - Steds, tettsteds- og byutvikling, og Infrastruktur og transporttilbud.

 

Felles strategier for areal og transport i Kongsbergregionen skal bidra til å:

  • styrke regionens og de tilhørende kommunenes muligheter til gjennomslag for sine felles behov i fylkeskommunale og nasjonale prioriteringer.
  • forsterke felles plattform både innen areal/transport og miljø/bærekraft for å gi ytterligere nytte av samarbeidet mellom kommunene i regionen.
  • bidra til videreutvikling innen areal- og transport i hver av de samarbeidende kommunene.

 

Etter sluttbehandling i hver kommune, foreslås at oppfølging skjer på følgende måte:

 

Kommunene anbefales å utvikle areal- og transportområdet i tråd med anbefalte strategier og tiltak. Dette vil både gjelde revidering av kommuneplanarbeidet, øvrige kommunale planer og prosjekter. Oppfølging i kommunenes klimaplanarbeid og -tiltak vil være spesielt viktig. Oppfølgingen vil også omfatte aktiv deltagelse i de felles tiltak og prosjekter som vil bli satt i gang i form av regionale initiativ.

 

Regionrådet anbefales å følge opp anbefalte mål, strategier og tiltak i sitt løpende arbeid både overfor overordnede myndigheter, næringsliv og andre samarbeidspartnere. Rådet anbefales å sørge for at de foreslåtte fellestiltak og prosjekter blir igangsatt.

 

Prioritering av felles tiltak og prosjekter

 

Følgende av de anbefalte tiltak og initiativ foreslås igangsatt i løpet av høsten 2008:

  • Felles profileringsaktiviteter for å synliggjøre boligtilbudene i regionen.
  • Utvikle felles prinsipper for bærekraftig hyttebygging for bl.a. for å sikre en helhetlig avveiing mellom verneområder, friluftsområder og utbygging.
  • Etablere et tett samarbeid om kollektivtransport med transportetatene og kollektivtransportaktørene (videreutvikling av kollektivforum) gjennom oppstart av et forprosjekt om stamrutenett for kollektivtransport i regionen.
  • Regionrådet nedsetter politisk(e) ad-hocgruppe(r)med ansvar for felles politisk påvirkning av regionale og nasjonale myndigheter med mål om å nå bl.a. regionens felles mål om økt jernbanetilbud med intercity-kvalitet og dobbelt jernbanespor fra Drammen til Kongsberg og utbygging av E134 gjennom Kongsberg.

 

I tillegg til anbefales igangsatt felles tiltak/prosjekter innen areal og transport for å redusere klimautslippene. Dette fordi areal- og transport er den samfunnssektor som i Kongsbergregionen slipper ut mest klimagasser. (Veitrafikken bidrar med ca 50 % av de totale utslippene fra regionen).

 

Mål for en attraktiv og bærekraftig areal– og transportplanlegging i Kongsbergregionen 

 

Å styrke attraktiviteten innebærer bl.a. å utvikle gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn både for eksisterende og nye innbyggere, legge til rette for utnyttelse av regionens ressurser på en måte som tiltrekker nye virksomheter og sørge for at omverdenen oppfatter regionens lokale fortrinn. Begrepet bærekraft betegner den samlede samfunnsutvikling i økologiske, økonomiske og sosiale forhold. Bærekraft krever at det økologiske perspektiv er grunnleggende på en slik måte at den økonomiske veksten må holde seg innenfor naturens tålegrense. Bærekraft har både et lokalt og globalt perspektiv og utslipp av klimagasser står nå som en av de største utfordringene sammen med å ta vare på det biologiske mangfoldet.

 

Følgende felles hovedmål for regionen anbefales å inngå i regionens reviderte strategiplan:

  1. Vi skal drive en arealforvaltning av våre fjellområder og landbruksområder som sikrer ressursene og biologiske mangfold på lang sikt.
  2. Vi skal sikre utvikling av våre bebygde områder som ivaretar gode bomiljøer, møteplasser og grøntstruktur.
  3. Vi skal legge til rette for en transportutvikling som vil bidra til reduksjon av klimagassutslippene.
  4. Vi skal utvikle en hytte-, fritidsbolig- og reiselivsstrategi som ivaretar en langsiktig forvaltning av naturressursene.

 

Strategiområde arealbruk og arealutnyttelse

 

Dette strategiområdet omfatter den langsiktige arealforvaltning hvor kommunene selv innehar viktige virkemidler for samfunnsutviklingen bl.a. gjennom plan- og bygningsloven, kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Medvirkning fra næringsliv, grunneiere og innbyggere er sentralt.

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

  1. Sikre større sammenhengende naturområder med svært begrensede inngrep for å bidra til en langsiktig forvaltning av naturverdier, biologisk mangfold, bærekraftig næringsutvikling og for å ivareta mulighetene for rekreasjon og friluftsliv.
  2. Gjennomføre utviklingsprosjekter for en bærekraftig verdiskaping (vern i kombinasjon med bruk) i flere områder.

 

Strategiområde steds-, tettsteds- og byutvikling

 

Dette strategiområdet omfatter hvordan kommunene kan prioritere og legge til rette for sitt utbyggingsmønster, særlig lokalisering av boliger, lokalisering av offentlige tjenestetilbud og tilrettelegging for næringsarealer. Kommunenes utbyggingsmønster vil legge grunnlaget for mulig kollektivtilbud i kommunen, da et kundegrunnlag er en forutsetning for utbygging av kollektivtrafikktilbudet

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

1.      Utvikle gode lokalsamfunn og styrke tettstedene som grunnlag for økt betjening med kollektivtrafikk.

2.      Samarbeid om utvikling av større næringsarealer med vekt på effektiv arealbruk og reduksjon i transportarbeidet.

3.      Sikre at regionale og statlige funksjoner forblir i regionen og tiltrekke seg nye offentlige funksjoner til regionen.

 

Strategiområde infrastruktur og transporttilbud

 

Dette strategiområdet omfatter i hovedsak hvordan kommunene i fellesskap kan påvirke fylkeskommunene, de statlige transportetatene (Jernbaneverket og Statens vegvesen), NSB og busselskapene til å bedre infrastruktur (veg, sykkel og jernbane) og kollektivtilbudet. Kommunene har her få virkemidler utenom plan- og bygningsloven, egne driftsmidler og utviklingsprosjekter i samarbeid med statlige og regionale etater.

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

  1. Bidra til å utvikle en felles overordnet infrastruktur for bil, sykkel, buss, tog og fly med tilhørende transporttilbud, som gir grunnlag for utvikling av en attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion.
  2. Felles påvirkning av regionale og nasjonale organer (bl.a. felles innspill til NTP) for at de skal prioritere en infrastruktur for veg, buss og bane i tråd med felles mål for regionen.
  3. Påvirke og støtte opp under en sterk utvikling av kollektivtransporttilbud i regionen, innad og utad. 
  4. Samarbeide om å videreutvikle stamrutenett med buss og tog som er bundet sammen i knutepunktene Hokksund, Kongsberg og Notodden med publikumsvennlige overgangsordninger til øvrig kollektivnett, drosjer og privat transport.
  5. Bidra til at Rv 40 blir nasjonal turist- og opplevelsesveg.
  6. Påvirke og bidra til trafikksikre skoleveier og trygge bussholdeplasser.

 

Utvikling av felles kommunale virkemidler

 

Ett av suksesskriteriene er at det settes i verk felles tiltak for videre oppfølging. Dette kan skje gjennom konkrete prosjekter med forventninger om konkrete leveranser som hver enkelt kommune får nytte av.

Anbefalte felles strategier for regionen:

 

1.      Bedre samarbeid om areal- og transportutviklingen med næringsliv, grunneiere, ulike forvaltningsnivåer og andre regionale samarbeidsfora.

2.      Utvikle en bedre felles kunnskap for å sikre mer bærekraftig planutvikling i kommunene.

 

De felles areal- og transportstrategiene bør ajourføres innen utgangen av 2011, slik at regionen har en omforent felles areal- og transportstrategi i forkant av neste revidering av nasjonal transportplan (NTP). Det er videre viktig at kommunene utvikler areal- og transportområdet i tråd med anbefalte strategier og tiltak. Dette vil gjelde revidering av kommuneplaner og øvrige planer og prosjekter. Kommunene må også delta aktivt i de felles tiltak og prosjekter som vil bli satt i gang.

 

Rapporten med anbefalinger legges fram for behandling i Regionrådet og oversendes deretter til behandling i de sju kommunene samt Hjartdal som nytt medlem i Kongsbergregionen.

 

Referat fra behandling i rådmannsutvalg og regionråd

 

Regional koordinators forslag til konklusjon / innstilling:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport”

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i nevnte

rapport.

 

Behandling i rådmannsutvalget 30.05.08:

Rådmannsutvalget drøftet saken.

 

Rådmannsutvalgets konklusjon 30.05.08 sak 060/08 - tilråding til regionråd:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier

for areal og transport”

Tiltak søkes koordinert med relevante initiativ fra andre regioner/forvaltningsnivå.

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i nevnte rapport.

 

Behandling i Regionrådet den 10.06.08:

 

Regional koordinator redegjorde for saken. Regionrådet drøftet saken.

 

Regionrådets vedtak 10.06.08 sak 037/08:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier

for areal og transport”

Tiltak søkes koordinert med relevante initiativ fra andre regioner/forvaltningsnivå.

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det

bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i

nevnte rapport.

 

3. Saken sendes til behandling i kommunene.

Rådmannens vurdering:

 

Mål for bærekraft og strategier for areal og transport forsterker en felles plattform for samarbeidet i Kongsbergregionen og styrker regionens og kommunens muligheter til gjennomslag for felles behov i fylkeskommunale og nasjonale prioriteringer. Foreslåtte mål og strategier vil i stor grad være i tråd med visjon og strategier som er nedfelt i kommunens planprogram for rullering av kommuneplanen, vedtatt 8. mai 2008.

 

Rådmannen gir tilslutning til anbefalingene i rapporten ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport”.