FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

komiteen for livsløp og kultur

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

03.09.2008

NB! kl. 16.00

 

 

NB! Møtet starter kl. 16.00. Kl. 18.00 blir det kontaktmøte med Flesberg idrettsråd og Flesberg skytterlag på kommunestyresalen. (jfr. avtale på sist L/K 4.6.08)

 

I den gjeldende ”idretts- og friluftsplanen, vedtatt av kommunestyret i desember 2007, er et av tiltakene å ha kontaktmøter med idrettsrådet minst en gang årlig. 

Agenda:

  • Ta opp de tema l/K ønsker å belyse.
  • Status fra idrettsrådet/aktørene i dag på anlegg og utfordringer.
  • Informasjon om spillemidler v/adm. (digitale søknader, frister for innsending til kommunen med mer)
  • Evt. andre tema

 

Møtetidspunkt er forskyvet fra dagtid til ettermiddag/kveld – fordi lag og organisasjoner er mest tilgjengelig på kveldstid.

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 17/08

Opprettelse av felles råd for eldre og funksjonshemmede

Sondre Kosmo Paulsen

PS 18/08

Forslag til høringsuttalelse om hovedstadsprosessen. (Sykehus struktur)

Bjørg Homelien

PS 19/08

Framtidig skolestruktur og skolebygg/oppvekstarena

Odd Kåre Dalen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.08.2008

Arkiv               

033

Saksmappe     

2008/730

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Opprettelse av felles råd for eldre og funksjonshemmede

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

17/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Det opprettes et felles råd for eldre og funksjonshemmede i Flesberg kommune. Reglement for rådet vedtas. Ut valgperioden suppleres nåværende eldreråd med et medlem etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vedlegg:

Reglement for eldre og funksjonshemmede

Reglement for eldreråd

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har et etablert eldreråd i h.h.t. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08.11.91. Kommunen har ikke etablert et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Funksjon og oppgaver for begge disse rådene kan ivaretas gjennom et felles råd; noe som en del kommuner har etablert. I og med at det ikke finnes et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen, så aktualiseres spørsmålet om et felles råd når man skal etablere også dette rådet.

Etter ikrafttredelsen av nåværende kommunelov, så gjorde kommunen en grundig gjennomgang av utvalg og nemnder og en ny struktur ble vedtatt. Hovedinnhold i dette arbeidet var å forenkle strukturen, og også denne sak må vurderes i lys av dette. Hvorvidt man skal ha to separate råd eller et felles råd vil måtte avhenge av en kommunes størrelse, og mengden av saker som hører i hjemme innenfor rådenes arbeidsområde.

Eldrerådet har behandlet saken i møte den 29.05.08, og har avgitt følgende uttalelse:

”Det er flere interessegrupper som kommer innunder funksjonshemmede. De har oftest sterke organisasjoner bak seg som fremmer deres sak når de selv ikke makter det.

Hjelpetrengende eldre derimot har ingen spesielle "talerør" om de selv ikke er istand til å formidle sine behov. Dette er eldrerådets oppgave som er valgt for å ha fokus på saker som gjelder eldres levekår.

Begge grupper fortjener å bli "sett og hørt" hver for seg p.g.a. ulike interesser og behov.

Eldrerådet diskuterte saken og mener at mange saker er felles. På landsbasis anbefales det ikke at rådene blir samordnet og medlemmene som er valgt fra pensjonistforeningen ville være solidariske med den anbefalingen.

Tilgjengelighet er bare en del av felles problematikk. Slike saker kan flere råd samarbeide om.

Anbefaling:

Ber om at dere ser på om Råd for funksjonshemmede kan opprettes interkommunalt i Numedal. Det vil gi bedre representasjon utfra behov og alderssammensetting.”

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at det opprettes et felles råd for eldre og funksjonshemmede.

Et hovedmoment i rådmannens vurdering er at disse to rådene har mange sammenfallende saker, og at man i en liten kommune som Flesberg vil kunne ivareta arbeidsoppgavene for begge rådene på en god måte gjennom et felles råd. Dette følger også intensjonen i den vedtatte politiske modellen om en enkel og rasjonell struktur for nemnder, råd og utvalg.

Det er selvsagt vanskelig å gjøre endringer midt i en valgperiode, og rådmannen vil derfor anbefale at dette løses ved at eldrerådet suppleres med et medlem etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2008

Arkiv               

031

Saksmappe     

2008/888

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Forslag til høringsuttalelse om hovedstadsprosessen. (Sykehus struktur)

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

18/08

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

Viser til teksten og forslagene til svar fra kommunen.

Vedlegg:

  1. Program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst – Hovedstadsprosessen – Høring
  2. Omstillingsprogrammet område 1 Hovedstadsprosessen. Rapport område Sentrum.

Saksopplysninger:

Konkrete spørsmål til høringsinstansene og forslag til svar på spørsmålene

I denne fasen av prosessen er det ikke konkludert verken på organisering eller geografiske

plasseringer. Det er ikke foretatt beslutninger vedrørende fjerning av avdelinger, sengeposter

eller flytting av ansatte.

 

1. Det bes om synspunkter på ønsket utviklingsretning og styrende prinsipper for utvikling og omstilling av tjenestestrukturen. Vil en utvikling i den retningen Helse Sør-Øst presenterer bidra til:

En bærekraftig utvikling som sikrer god ressursutnyttelse.

At pasientenes behov settes i sentrum og befolkningens behov fortjenester av høy kvalitet sikres?

Vurdering:

 

Vurdering – forslag til svar:

 

Fra Flesberg kommunes side er følgende viktig:

Rimelig tilgjengelighet til tjenestene.  Når man har behov for sykehus tjenester så skal de være tilgjengelige innenfor en rimelig tidsavstand.  Det er et ønske/krav i regionen at Kongsberg sykehus opprettholdes som lokal sykehus der de fleste ”alminnelige”lidelser kan behandles. 

Det synes klokt å samle spesialistene i sentrale enheter for å behandle det som krever spesialist kompetanse.  For derigjennom å sikre at spesialistene får tilstrekkelig erfaring og kompetanse i spesialitetene.

 

Samhandling mellom spesialist sykehus/ sentralsykehus og med kommunene og lokalsykehusene er en utfordring ut fra at det vil være til dels store avstander - og en man ikke har naturlige felles møtepunkter, man vil ikke ha samme forståelsesgrunnlag og man styres av forskjellige budsjetthensyn.  Modellen er krevende sett i en samarbeids og samhandlings perspektiv.  Samarbeids avtaler er ikke nok.  Man må ha felles møtepunkter og felles verdi grunnlag og felles mål.  Dette er erfaringsmessig uhyre krevende.

 

Det vil være nødvendig slik man skisserer å etablere meget gode felles faste innleggelses og utskrivings rutiner.  Det er nødvendig å sørge for gode møtepunkter der problemstillinger kan tas opp og drøftes og man finner løsninger. 

 

Felles kompetanseutvikling, hospiterings ordninger er nødvendige for å sørge for omforent forståelse og respekt.

 

2. Formålet med organisering i større sykehusområder er å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. I lys av dette bes det om synspunkter på inndelingen i sykehusområder og de foreslåtte grensene for disse.

 

Forslag til svar:

Inndeling av sykehus områder virker fornuftig.

Forslaget om at sykehuset Notodden og Rjukan hører med til område Telemark og Vestfold virker naturlig. 

For pasienter som blir innlagt spesialsykehus vil det være svært lange avstander – og besøk fra pårørende og venner blir vanskelig gjort.  Det oppleves som en stor ulempe.

Ulempen vil oppveies av fordelen av trygghet for at behandlere har stor faglig kunnskap og erfaring.

 

3. Hva er det viktig at Helse Sør-Øst legger vekt på ved valg av styringsmodell innenfor

sykehusområdene? Herunder:

a) Hvilke styringsmodeller legger best til rette for å oppnå målene om å styrke lokalbaserte og spesialiserte tjenester, samhandling mellom sykehus og med kommunene, samt brukermedvirkning og pasientopplæring?

 

Forslag til svar:

Flesberg kommune mener at det må velges en styringsmodell med en ledelse som styrer utviklingen både i ett langsiktig og kortsiktig perspektiv. Den modellen er raskest, og vil mest effektivtl nå mål om å samle kompetanse og gjøre samarbeid på tvers av enheter enklere. Det er viktig med en enkel og tydelig lederstruktur.

 

For Flesberg kommune  er det viktig at et desentralisert tilbud av god kvalitet opprettholdes til behandling av de fleste lidelser, og sammensatte lidelser – og at man har lett tilgang til spesialisert behandling ved behov.

 

Gode samarbeidsavtaler med kommunene er svært avgjørende for at tilbudet skal oppleves som godt for brukerne.  EN avtale mellom helse foretak og kommune må være tilstrekkelig og må være gjeldende for alle enheter.

Helseforetak og kommuner utarbeider felles innleggelses og utskrivings rutiner basert på felles forståelse og respekt for hverandres problemstillinger.

 

b) Hva er fordeler og ulemper ved eventuell fusjon i sykehusområdene?

 

Fordeler:

·         Man får en enhetlig ledelse i ett sykehus område.  Det gir muligheter for en enhetlig styring mot samme mål.

 

·         Man kan se en fordel med at fagområder blir samlet, man får et bedre og større fagmiljø. Fagmiljøet får en videre kompetanse med bredere erfaring fra fagområdet.

 

·         Det kan bli svært lange avstander for behandling av visse tilstander.

 

Ulemper:

·         Enhver stor strukturendring betyr en stor påkjenning for de ansatte som mister forutsigbarhet, trygghet og mister kontroll over sin arbeidssituasjon.  Det skaper frustrasjon og sykdom – hvilket i sin tur er en ekstra belastning for organisasjonen og kan påvirke kvaliteten på tjenestene som skal ytes negativt. 

 

4. I høringsnotatet beskrives to modeller for sykehusområde Sentrum. I modell 1 beskrives et samlet somatisk region- og områdesykehus (Ullevål og Rikshospitalet fusjoneres). I modell 2 beskrives ett somatisk regionsykehus med landsfunksjoner og hoveddelen av regionfunksjonene (Rikshospitalet) og ett områdesykehus med multitraume og tilhørende regionfunksjoner (Ullevål). I begge modeller legges opp til tre robuste lokalsykehus.

a) Hvilken modell vil høringsinstansene anbefale?

b) Hvordan kan valgt løsning best realiseres?

c) Hvilke konsekvenser vil valgt løsning ha for utvikling av tilbudet i sykehusområdet?

d) Finnes det andre modeller som bør legges til grunn for organisering av sykehustilbudet i sykehusområde Sentrum?

 

Forslag til svar:

Flesberg kommune mener:

·         Kostnadsreduksjon må gjennomføres i område sentrum.

·         Dobbeltfunksjoner må avvikles.

·         Modell 1. med fusjon Rikshospitalet /Ullevål vil kunne bidra på den beste måten til å nå overnevnte mål.

·         Man må sikre et høyspesialisert tilbud på landsnivå – dette tilbudet legges naturlig til Ullevål/Rikshospitalet.

·         Oslo har et stort befolkningsgrunnlag som skal ha tjenester fra lokalsykehus.  3 Lokalsykehus med et omtrentlig likt befolkningsgrunnlag.

 

5. Hvilke tiltak vil best kunne bidra til å styrke rehabiliteringstilbudet i regionen? Har

høringsinstansene synspunkter på forslaget om å samle alle regionale funksjoner i ett

rehabiliteringsforetak?

 

Flesberg kommune ønsker:

·         Å samle de høyspesialiserte rehabiliterings ressursene i ett helseforetak slik som Sunnås. Sunnås sykehus er et høyspesialisert rehabiliteringstilbus og rehabiliterer de yngste og mest ressurskrevende pasientene

 

·         spesialiserte rehabiliterings tilbud er blitt redusert i for stor grad.  Spesialiserte rehabiliterings tjenester til enkelt pasienter er blitt definert som kommunens ansvar.  Det medfører et mindre godt tilbud til pasientene.  Små kommunene har ikke økonomiske ressurser til å gi de ønskede tjenester på ønsket nivå.. 

 

·         De eldste og svakeste pasientene er pr definisjon kommunens ansvar. . Flesberg kommune mener det er nødvendig med et bedre utviklet rehabiliteringstilbud på et høyere nivå til pasienter med ”vanlige lidelser”.

 

·         I en akutt periode av sykdom kan det være nødvendig med en mer aktiv og mer intens innsats enn man mestrer i kommunen.  

 

·         Ved en aktiv innsats som ikke bare er begrenset til den akutte perioden, men like mye når de akutte ting koplet til et akutt traume har roet seg ned, vil man kunne få rehabilitert flere til et liv med mestring.

 

·         Flesberg kommune mener at et utvidet rehabiliteringstilbud knyttet til lokalsykehuset vil bety et bedre rehabiliteringstilbud til befolkningen.  Det vil kunne medføre et større og bedre fagmiljø rundt rehabilitering. 

 

·         Rehabilitering har vært et område som har vært salderingspost svært lenge.  Man må styrke rehabiliteringstilbudet for å kunne gi pasienter med forskjellige lidelser en bedre mulighet for å oppnå god funksjon etter sykdom. 

 

·         En god rehabilitering som et samarbeidsprosjekt mellom lokalsykehuset og kommunen vil kunne rehabilitere flere pasienter til å kunne mestre å bo hjemme i sitt eget hjem lenger. 

 

6. I hvilken grad kan de ulike forslagene til endringer påvirke utvikling og ivaretagelse av kompetanse, fagmiljø, medarbeidernes arbeidssituasjon og arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø?

 

Forslag til svar:

Store gjennomgripende endringsprosesser er en stor utfordring til arbeidsmiljøet.  Det finnes mye forsking som bekrefter dette.

 

Rekruttering til helse og omsorgstjenestene er en felles utfordring for helseforetak og kommuner.  For å lykkes med å rekruttere må det være en proaktiv tilnærming til problemstillingen. 

Tiltak kan være:

1. økonomisk sponsing av personer som ønsker å ta høyskole utdanning.

2. etablering av egne klasser med voksne helsefagarbeidere

3. Hospitering og kursing av eksisterende personell.

4. Videreutdanningstilbud

 

– disse tiltak er godt egnet til og bør være samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak

 

7. Har høringsinstansene forslag til tiltak og løsninger som kan bidra til å styrke brukerperspektivet i omstillingsprosessen?

 

Forslag til svar:

Forsette de gode tiltak som er påbegynt. Etablering av bruker råd og pålagt bruker representasjon i forskjellige fora. 

 

8. God samhandling med kommunehelsetjenesten er avgjørende for å sikre helhetlig tilbud og god ressursutnyttelse. Det bes om synspunkter på foreslåtte innretning av tjenestene og særskilte tiltak for å styrke samhandlingen mellom nivåene.

 

Forslag til svar:

Noen tjenester krever mer ressurser for å oppnå gode resultater enn små kommuner kan håndtere selv. 

Eksempler på dette er. Akuttbehandling – Rehabilitering.

 

Store kommuner har legevakt løsninger som er gode.

Små kommuner har legevaktløsninger som er mindre gode kompromisser.

Legevakt er et felt der sykehus og kommuner burde ha samarbeid.

Man bør etablere storlegevakter med lokalisering i/på sykehus med alle muligheter for prøvetaking og røntgen undersøkelser på plass.  I tillegg bør man ha et antall observasjons plasser tilgjengelig for å sikre pasienter der man ikke helt vet diagnose, er usikker på videre forløp. 

 

Dette vil gi pasienter en større trygghet og en riktig behandling fort.  Man vil kunne forebygge feilvurderinger.  Spesielt viktig der pasientene har lang reise vei til Sykehus. 

 

Man vil kunne unngå innleggelser.

 

Dette er så krevende tiltak at kun store kommuner kan få til dette.  Mindre kommuner har lege på vakt som til enhver tid står alene med en vurdering og som legger pasienter inn i sykehus for å unngå fatale feil.

 

Et interkommunalt samarbeid kombinert med et samarbeid med Helseforetak vil gi gevinst økonomisk og faglig. 

 

Og pasienten vil være i sentrum.

 

Sentrale storlegevakter kan være et godt virkemiddel når lokalsykehusene blir ”redusert”.

 

Rehabiliterings institusjoner er lagt ned i distriktene.  Styrket rehabilitering på lokalsykehusene kan være et godt tilskudd i sentraliserings tanken. 

Rehabilitering bør foregå i nærmiljøet.  Dette for å ha god kommunikasjon og god samfunksjon  med hjemkommunene. 

Mye må tas hensyn til og tilrettelegges i hjemme situasjonen i en rehabiliterings prosess.  Nærhet og samarbeid er viktige elementer for å lykkes i arbeidet.

 

9. Er det andre problemstillinger eller løsninger høringsinstansene ønsker å påpeke?

Alternative løsningsforslag for å nå målene?

 

Forslag til svar:

Viser til overstående

 

10. For å skape god forankring og legitimitet for de løsninger som fremmes til beslutning etter høringsrunden, er det ønskelig at innspillene fra høringsinstansene er basert på brede drøftinger som skaper forankring. Høringsinstansene bes gi en kort beskrivelse av hvilken prosess som ligger bak høringssvaret.

 

Forslag til svar:

Høringsnotatet er behandlet politisk i komité for livsløp og kultur, og i kommunestyret 18. september 2008.

 

Det vises til vedlagte prosjektrapporter:

 

Omstillingsprogrammet, innsatsområde 1 – Hovedstadsprosessen - Samlet

sluttrapport

Omstillingsprogrammet innsatsområde 1 – Hovedstadsprosessen - Rapport område

Sentrum (15. juni, 2008)

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2008

Arkiv               

614

Saksmappe     

2006/761

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Framtidig skolestruktur og skolebygg/oppvekstarena

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

03.09.2008

19/08

formannskapet

 

 

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens vurdering i sluttrapporten fra forprosjektet (datert 06.06.08) der en konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta.

2.      Kommunestyret slutter seg til plankomiteens anbefalinger om å legge prosjektskissen ”Lysning” til grunn for det videre arbeidet da dette er en god løsning. Arkitektfirmaet Lille Frøens arkitekter velges som ansvarlige for det videre arbeidet med detaljplanlegging og gjennomføring.

3.      Selv om prosjektet ikke lar seg realisere umiddelbart, p.g.a. kommunens økonomiske situasjon vedtar kommunestyret prosjektet som grunnlag for den framtidige skolestrukturen.

4.      Arbeidsplanen for prosessen videre, vedtas, slik den er skissert i saksutredningen.

5.      Med bakgrunn i plassbehovet på Lampeland skole, bes rådmannen fremme en sak som beskriver forslag til kortsiktige løsninger på plassbehovet. Løsningene må være av en slik karakter at de kan iverksettes allerede fra skoleåret 2009/10.

Vedlegg:

Vedlegg 1: Kommunestyresak 27/05, 21.04.05

Vedlegg 2: Utrykt vedlegg. Skolestruktur og modernisering av skolebyggene i Flesberg.  Rapport fra forstudie.  Mulighetsanalyse.  Revidert versjon datert 18.01.07. Se kommunens nettside under ”Skolebygg og skolestruktur” – ”Brukerdialog og endelig rapport” – ”Sluttrapport fra forstudie, oppdatert versjon 19.01.07

Vedlegg 3: Kommunestyresak 18/07 10.05.07

Vedlegg 4: Melding til kommunestyret 24/07 28.06.07

Vedlegg 5: Sluttrapport av forprosjekt datert 06.06.08

Saksopplysninger:

Arbeidet med å se på behovet for å ruste opp og bygge om skolene for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen har vært en lang prosess og pågått gjennom flere år. Konsulent Odd Jørgensen ble leid inn for å vurdere romsituasjonen ved skolene ut fra aktuelle behov allerede i 2004. Han ble videre prosjektleder for å utarbeide skisser og budsjettkalkyler for ombygging av skolene i forstudiet som pågikk i perioden 2005-2006.

Kommunestyret vedtok den 21.04.2005 (se vedlegg 1) et mandat for utredning av framtidig skolestruktur for grunnskolen i Flesberg kommune. Rådmannen ble av kommunestyret pekt ut til å være prosjektansvarlig for prosjektet, og kommunestyret ønsket å få utredet faglige og økonomiske konsekvenser av ulike alternativ til skolestruktur.

 

Det ble gjennomført en forstudie og utarbeidet en rapport (09.06.06) med en ren faglig analyse av behovene for å ruste opp, og bygge om skolene, for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen. Likeledes hvilke faglige og økonomiske konsekvenser dette gir for de ulike alternativene for skolestrukturen. Funksjonskrav til skolebyggene er gitt i kommunens vedtatte ”Pedagogiske plattform for grunnskolen i Flesberg kommune” (sak 93/03).

 

Rapport fra forstudien av 9. juni 2006 ble grunnlag for informasjon og dialog med politikere,

foreldre og lokalsamfunnet høsten 2006. I løpet av denne prosessen kom det inn forslag om at det var flere aktuelle alternativ for skolestrukturløsninger, og det ble holdt folkemøte 23.oktober. Revidert rapport forelå 18.januar 2007 (vedlegg 2). Den reviderte rapporten inneholdt seks alternativer til skolestruktur med vurderinger. Denne ble lagt ut på ny høring med høringsfrist 1. februar 2007.

 

Rapporten med innkomne høringsuttalelser skulle danne grunnlag for kommunestyrets beslutning av den framtidige skolestrukturen for Flesberg.

 

Kommunestyret vedtok i møte den 10.05.07 (vedlegg 3) å iverksette et forprosjekt for å utrede alternativ 6 i detalj (Ny felles barneskole på Stevningsmogen og ungdomsskole på Lampeland, i nåværende barneskoles lokaler). Hensikten med forprosjektet var å fremskaffe faktaopplysninger for å gi kommunestyret grunnlag for en endelig beslutning i saken.

Rådmannen fikk fullmakt til å igangsette forprosjektet.

 

Ungdomsskole i nåværende barneskoles lokaler ble tilstrekkelig utredet i forstudien, og ble således ikke en del av forprosjektet.

 

Det ble som melding til kommunestyret 28.06.07 (vedlegg 4) presentert et forslag til prosjektplan for forprosjektet ”Flesbergs nye felles oppvekst- og aktivitetsarena” i melding til kommunestyret 28.06.07. Resultatmål for forprosjektet var bl.a. utarbeidelse av skisseforslag for ny felles barneskole med flerbrukshall der forslaget skulle vise hvordan Flesberg kommunes nye oppvekst- og aktivitetsarena kan utvikles og kostnader knyttet til dette.  Prosjektperioden var fra august 2007 til juni 2008. Det ble gjennomført prosjektforberedelser, arkitektkonkurranse, åpne ide- og drøftingsmøter, møter i plankomiteen, økonomisk analyse, juryarbeid, distribuert informasjonsfolder til alle husstander, og skrevet sluttrapport etter forprosjektet i denne perioden (vedlegg 5).

 

Arbeidet med skolestrukturen har vært en åpen prosess, der kommunens innbyggere har hatt gode muligheter til å delta. Det ble lagt til rette for bred brukermedvirkning fra foreldre, elever, lærere, kultur- og idrettslivet, samt innbyggere generelt i gjennomføringen av prosjektet. En har kunnet følge arbeidet med skolestruktursaken kontinuerlig og hele prosjektprosessen på kommunens internettsider www.flesberg.kommune.no 

 

På grunn av spesialpedagogiske utfordringer og sprengt kapasitet på Lampeland skole fra høsten 2009 må det snarlig utredes alternative løsninger. Kommunestyret bør derfor få på bordet en sak som beskriver løsninger på de kortsiktige utfordringene i skolen knyttet til undervisning, areal og elevtall.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil ut fra en helhetsvurdering anbefale at det arbeides videre med å realisere ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. I tråd med dette foreslås dette som den fremtidige skolestrukturen i Flesberg kommune.

Forprosjektet har gitt svar på at realisering av en ny oppvekstarena lar seg gjennomføre på den aktuelle tomta. Forprosjektet, inneholdende arkitektkonkurranse, har også vist at en realisering vil gi en betydelig merverdi for hele kommunen.

Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at man nå vedtar den fremtidige strukturen, og at det jobbes aktivt videre med finansiering av prosjektet. At man ikke har nødvendig finansiering på plass i dag må ikke forsinke videre planlegging. Det er viktig å ha planer klare dersom det kommer nye virkemidler m.h.t. satsning på skolebygg. Det er likeledes viktig å sørge for forutsigbarhet for hvordan den fremtidige strukturen skal være.

 

Viktige momenter i rådmannens vurdering er at kommunens skolebygg er gamle. Det har foregått noe rehabiliteringsarbeid som følge av lekkasjer, flom og brann på Lampeland og Flesberg skoler, men behovet er fremdeles stort for å gi elevene mer tjenlige og framtidige skolelokaler ut fra dagens krav til fysisk miljø og undervisningsmetoder. Kommunen står m.a.o. foran store investeringer på dette området i løpet av noen år i uansett fall. 

 

Det er også et viktig moment i rådmannens vurdering at flertallet i foreldrerådene ved Lampeland og Flesberg skoler ønsker sterkt felles barneskole på Lampeland, da læringsmiljø og læringstilbud vil bli mer likeverdig for elevene. Læringsmiljøet og det sosiale samspillet blir mer sårbart der det er få elever på trinnet. Mange foreldre gir jevnlig uttrykk for at de håper den nye fellesskolen blir realisert så snart som mulig.

 

Fra et faglig ståsted ser en at det er gunstig å samle den pedagogiske kompetansen på ett sted da det gir større mulighet for spesialisering og felles faglig og pedagogisk utvikling. Skolen vil bli en mer attraktiv arbeidsplass for lærere. De siste par årene har vi hatt vansker med å skaffe nok kvalifiserte lærere. Det samme skjer i år, da vi ikke har fått tilstrekkelig mange søkere med godkjent utdanning. En felles skole med mulighet for større stillinger der vi også unngår at lærere må arbeide ved to skoler, vil kunne medvirke til at kommunen blir et mer attraktivt arbeidssted for pedagoger. 

 

En felles barneskole i kommunen med ca. 250-280 elever blir regnet for å være en middels til liten skole. Forskning viser at læringsresultatene generelt er noe dårligere på mindre skoler enn på større. Det er altså ikke slik at elever som går på små skoler lærer mer enn de som går på større skoler og i større klasser. Det blir hevdet at elever som går i større klasser tidlig må lære seg å arbeide mer selvstendig og ta mer ansvar for egen læring enn de elevene som går i mindre grupper. Elevenes læringsresultat i nasjonale prøver er vesentlig bedre i mange av storbyene enn i små kommuner (se www.udir.no).

 

Siden forprosjektet viser at en ny felles barneskole med flerbrukshall blir relativt kostnadskrevende med dagens priser, vil det ikke la seg gjøre for kommunen å realisere dette bygget og samtidig gjøre om nåværende Lampeland barneskole til ungdomsskole. Derfor vurderer en det slik at bygging av ny barneskole på Stevningsmogen må ha første prioritet, og planlegge for bygging av ny ungdomsskole på lengre sikt. Det vil, slik vi vurderer det i dag, ta en del år før kommunen har økonomi til å bygge ny ungdomsskole. Da vil det være mest formålstjenlig for kommunen å plassere den nye ungdomsskolen på en helt ny tomt, slik at nåværende lokaler i Lampeland skole kan brukes til andre formål.

 

Sentralt i rådmannens vurdering er det at det nå er viktig for Flesberg kommune å komme frem til en robust struktur, som både faglig og trivselsmessig kan stå frem som attraktiv og konkurransedyktig. Robust i den forstand at den kan tåle ytre endringer som følger av eks. en innføring av fritt skolevalg og endring av kommunestruktur for å nevne noen aktuelle scenarier i årene fremover. Attraktiv i den forstand at vi har gode lokaler og store nok faglige miljøer til å trekke til oss og beholde de beste faglige ressursene. Attraktiv også i den forstand at vi kan trekke til oss nye innbyggere, og med det være konkurransedyktige.

 

Ved å legge om strukturen, så dukker alltid spørsmålet opp om hva man gjør med de byggene der det ikke lenger skal være kommunal aktivitet. Hovedmålet for disse byggene må være at de ikke lenger skal belaste kommunens budsjetter, og samtidig gi en merverdi for det lokalmiljøet der de befinner seg. Det er derfor viktig at man starter så tidlig som mulig for å få til gode løsninger. Gode løsninger bør også kunne bli en del av finansieringen av den nye oppvekstarenaen.

 

 

Rådmannen foreslår på bakgrunn av det ovenstående at kommunestyret vedtar følgende arbeidsplan for prosessen videre:

 

 

Videre arbeid med kommunens oppvekst- og aktivitetsarena.

Kommunestyret gir rådmannen mandat til å utarbeide plan for videre arbeid med ny barneskole/flerbrukshall. Planen skal si noe om tidsperspektiv i videre planlegging (milepelsplan), økonomiske ressurser; herunder behov i budsjettet for 2009 og årene fremover.

 

Kommuneplanens arealdel

Ny oppvekst- og aktivitetsarena må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det må bl.a. avsettes eget areal for en framtidig ny ungdomsskole. Likeledes må en evt. skissere omregulering av eksisterende sentrumsområde (Lampeland skole).

 

Finansiering/avhending

Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for finansiering av ny oppvekst- og aktivitetsarena og avhending av eksisterende bygg.

 

Rådmannen vil videre foreslå at kommunestyret blir forelagt en sak som beskriver de kortsiktige løsningene på plassbehovet ved Lampeland skole og de konsekvenser som følger av løsningene.

 

Reglement for råd for eldre og funksjonshemmede

Råd for eldre og funksjonshemmede i Flesberg kommune er opprettet i.h.t. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.

§1 Valg og sammensetning

Rådet skal bestå av 5 medlemmer m/personlige varamedlemmer.

2 medlemmer oppnevnes etter forslag fra lokale pensjonistforeningene. Disse skal være alderspensjonister.

2 medlemmer oppnevnes etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

1 medlem velges blant medlemmene i komiteen for livsløp og kultur.

Kommunestyret velger leder og nestleder i rådet. Medlemmet fra komiteen for livsløp og kultur skal ikke velges til leder/nestleder.

Valgene gjelder for den kommunale valgperioden.

§ 2 Arbeidsområde

Rådet er et rådgivende organ som skal ha til behandling alle saker som gjelder levevilkårene for eldre og funksjonshemmede i kommunen – dette gjelder saker omhandlet i § 3 nedenfor.

Rådet kan selv ta opp saker som berører eldre og funksjonshemmede i kommunen, men ikke saker som gjelder enkeltpersoner.

Uttalelse fra rådets møter skal følge saksdokumenter til de kommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken.

Rådet kan ikke pålegge rådmannen særskilte utredningsoppdrag.

§ 3 Saker hvor rådet har uttalerett

Følgende saker forelegges rådet til uttalelse før behandling i komiteer / formannskap / kommunestyre

-         kommuneplan

-         økonomiplan og årsbudsjett

-         boligprogram

-         reguleringsplaner

-         samferdselssaker og kommunikasjonsplaner

-         tiltak og planer i helse- og sosialsektoren

-         andre kommunale tiltak som i særlig grad berører eldre og funksjonshemmede

§ 4 Eldrerådets møter

a.       Rådet skal ha møte når lederen finner det påkrevet eller minst 2 medlemmer krever det. Møtene holdes for åpne dører.

b.      Rådet innkalles skriftlig etter vedtatt møteplan, med som regel 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes til medlemmer og varamedlemmer og andre som har møterett.

c.       Rådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelser treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens dobbeltstemme avgjørende.

d.      Ordfører og rådmann kan ta del i rådets forhandlinger. Ordføreren og rådmann kan la seg representere hhv ved et medlem av formannskapet eller en annen tjenestemann.

e.       Det skal føres protokoll. Utskrift av møteboka sendes medlemmene/varamedlemmene og andre med møterett. Medlemmene i rådet får møteprotokollen tilsendt sammen med innkalling til neste møte.

f.        Sak som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller minst 2 av forsamlingen setter seg mot at den avgjøres.

g.      Om taushetsplikt vises til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.

§ 5 Sekretariat

Rådmannen har ansvaret for at rådet har tilfredsstillende sekretariat. Sekretariatet kan i samråd med lederen innkalle andre man finner det ønskelig å rådføre seg med.

§ 6 Budsjett

Rådet disponerer eget budsjett. Anvisningsmyndighet ligger hos rådmannen.

 

 

Reglement for eldreråd

Eldrerådet i Flesberg kommune er opprettet i.h.t. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 8. november 1991.

§1 Valg og sammensetning

Eldrerådet skal bestå av 5 medlemmer m/personlige varamedlemmer.

3 av medlemmene oppnevnes blant pensjonistene etter forslag fra pensjonistforeningene. Disse skal være alderspensjonister.

1 medlem velges blant formannskapets medlemmer og 1 medlem velges blant helse- og sosialstyrets medlemmer.

Flertallet av rådets medlemmer skal være alderspensjonister i kommunen.

Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene i rådet.

Valgene gjelder for den kommunale valgperioden.

§ 2 Arbeidsområde

Eldrerådet er et rådgivende organ som skal ha til behandling alle saker som gjelder levevilkårene for eldre i kommunen – dette gjelder saker omhandlet i § 3 nedenfor.

Rådet kan selv ta opp saker som berører eldre i kommunen.

Møteprotokoll fra rådets møter skal følge saksdokumenter til de kommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken.

§ 3 Saker hvor eldrerådet har uttalerett

Følgende saker forelegges eldrerådet til uttalelse før behandling i hovedutvalg/formannskap/kommunestyre; jfr. eldrerådsloven § 3 og forskrifter

-         kommuneplan

-         langtidsbudsjett

-         årsbudsjett

-         boligprogram

-         reguleringsplaner

-         samferdselssaker og kommunikasjonsplaner

-         tiltak og planer i helse—og sosialsektoren og andre kommunale tiltak som i særlig grad berører eldre

§ 4 Eldrerådets møter

h.       Eldrerådet skal h amøte når lederen finner det påkrevet eller minst 2 meldemmer krever det. Møtene holdes for åpne dører.

i.         Eldrerådet innkalles skriftlig etter vedtatt møteplan, med som regel 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes til medlemmer og varamedlemmer og andre som har møterett.

j.         Eldrerådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelser treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens dobbeltstemme avgjørende.

k.       Ordfører og administrasjonssjef kan ta del i rådets forhandlinger. Ordføreren kan la seg representere ved et annen medlem av formannskapet, og administrasjonssjefen kan la seg representere ved en annen tjenestemann.

l.         Det skal føres protokoll som undertegnes av møteleder og protokollfører. Utskrift av møteboka sendes medlemmene/varamedlemmene og andre med møterett. Medlemmene i eldrerådet får møteprotokollen tilsendt sammen med innkalling til nestemøte.

m.     Sak som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller minst 2 av forsamlingen setter seg mot at den avgjøres.

n.       Om tushetsplikt vieses til offentlighetslovens § 5a og særlovbestemmeselr.

§ 5 Sekretariat

Sekretærfunksjonen tillegges primært rådmannskontoret. Sekretariatet kan i samråd med lederen innkalle andre man finner det ønskelig å rådføre seg med.

§ 6 Budsjett

Eldrerådet disponerer eget budsjett. Anvisningsmyndighet ligger hos rådmannen.