FLESBERG KOMMUNE

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

02.09.2008

kl. 13:00

 

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 45/08

Felles strategier for areal og transport i Kongsbergregionen

Arne Sørensen

PS 46/08

Gnr 110/132 Klage på delegert vedtak nr 160/08

Gunvor Bekjorden

PS 47/08

Gnr 17/8 F27 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Gunnar Grette

PS 48/08

Gnr 16/1 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Anne-Liz Lande

PS 49/08

Gnr 138/4 F7 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Knut Klev

PS 50/08

Gnr 137 Bnr 23 - Søknad om dispensasjon etter Pbl § 7

Helga Brattås

PS 51/08

Gnr 10/55 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Arne Sørensen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.07.2008

Arkiv               

131

Saksmappe     

2008/733

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jorunn Skram Trømborg

 

 

En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion: Felles strategier for areal- og transportplanlegging

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

45/08

formannskapet

 

 

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

1. Flesberg kommune gir sin tilslutning til

 

  • felles hovedmål for en bærekraftig areal- og transportplanlegging for Kongsbergregionen
  • felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, steds-, tettsteds- og byutvikling, infrastruktur og transporttilbud
  • utvikling av felles virkemidler

 

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion - strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.

 

2. Flesberg kommune ser det som hensiktsmessig at regionrådet tar initiativ til igangsetting av tiltak i 2008 i tråd med anbefalingene i nevnte rapport.

Vedlegg:

 

Sluttrapporten ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport” av 23. mai 2008.  

Saksopplysninger:

 

Innledning

 

I Kongsbergregionens strategiplan for 2003-2010 heter det: ”Vi vil ha en bærekraftig og miljøbasert utvikling. Vi vil vektlegge naturverdier ved prioriteringer. Slik kan vi videreutvikle livskraftige og profilerte bygder og miljø byer, landbruk og naturbruk - til glede for innbyggere, fritidsbeboere og gjester. Vi skal stimulere til årlig oppstart av nye virksomheter, og være nasjonalt ledende på miljø/energiteknologi”.

Videre er to av hovedmålene formulert slik;

  • Norges ledende region på miljø- og bærekraftbasert samfunnsutvikling der regionale areal-, naturbruk- og vannressursplaner er innført
  • Med sterke kommunikasjonslinjer internt og ut av regionen.

Med utgangspunkt i disse hovedmålene vedtok Regionrådet for Kongsbergregionen i mai 2007 oppstart av arbeidet med felles areal- og transportstrategier, med slikt mandat: ”Det utarbeides strategier for areal- og transport i Kongsbergregionen som legges fram til behandling i Regionrådet tidlig sommer 2008. Felles areal- og transportstrategier er viktige grunnlag for at Kongsbergregionen skal utvikles videre og nå sine målsettinger om verdiskaping og bærekraftig utvikling”. Dette mandatet ble senere utvidet med: ”Med utgangspunkt i visjonsdokumentet for regionen utformes forslag til konkrete mål for en bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen”.

 

Arbeidet med plandokumentet for felles ”Areal- og transportstrategi i Kongsbergregionen” er nå ferdig og legges fram for videre behandling i kommunene.

 

Fakta

 

Utredningsarbeidet er utført i regi av rådmannsutvalget med en representant fra hver kommune i en arbeidsgruppe. Det har vært gjennomført to strategisamlinger med bred medvirkning fra folkevalgte i alle de sju kommunene, på Bolkesjø i november 2007 og på Gaustablikk i april 2008.

 

Det framlagte plandokumentet er sluttrapporten fra dette utredningsarbeidet. Plandokumentet gir anbefalinger til mål for en bærekraftig areal- og transport utvikling, sammen med mål og tiltak innenfor de tre strategiområdene – Areal og arealutnyttelse, - Steds, tettsteds- og byutvikling, og Infrastruktur og transporttilbud.

 

Felles strategier for areal og transport i Kongsbergregionen skal bidra til å:

  • styrke regionens og de tilhørende kommunenes muligheter til gjennomslag for sine felles behov i fylkeskommunale og nasjonale prioriteringer.
  • forsterke felles plattform både innen areal/transport og miljø/bærekraft for å gi ytterligere nytte av samarbeidet mellom kommunene i regionen.
  • bidra til videreutvikling innen areal- og transport i hver av de samarbeidende kommunene.

 

Etter sluttbehandling i hver kommune, foreslås at oppfølging skjer på følgende måte:

 

Kommunene anbefales å utvikle areal- og transportområdet i tråd med anbefalte strategier og tiltak. Dette vil både gjelde revidering av kommuneplanarbeidet, øvrige kommunale planer og prosjekter. Oppfølging i kommunenes klimaplanarbeid og -tiltak vil være spesielt viktig. Oppfølgingen vil også omfatte aktiv deltagelse i de felles tiltak og prosjekter som vil bli satt i gang i form av regionale initiativ.

 

Regionrådet anbefales å følge opp anbefalte mål, strategier og tiltak i sitt løpende arbeid både overfor overordnede myndigheter, næringsliv og andre samarbeidspartnere. Rådet anbefales å sørge for at de foreslåtte fellestiltak og prosjekter blir igangsatt.

 

Prioritering av felles tiltak og prosjekter

 

Følgende av de anbefalte tiltak og initiativ foreslås igangsatt i løpet av høsten 2008:

  • Felles profileringsaktiviteter for å synliggjøre boligtilbudene i regionen.
  • Utvikle felles prinsipper for bærekraftig hyttebygging for bl.a. for å sikre en helhetlig avveiing mellom verneområder, friluftsområder og utbygging.
  • Etablere et tett samarbeid om kollektivtransport med transportetatene og kollektivtransportaktørene (videreutvikling av kollektivforum) gjennom oppstart av et forprosjekt om stamrutenett for kollektivtransport i regionen.
  • Regionrådet nedsetter politisk(e) ad-hocgruppe(r)med ansvar for felles politisk påvirkning av regionale og nasjonale myndigheter med mål om å nå bl.a. regionens felles mål om økt jernbanetilbud med intercity-kvalitet og dobbelt jernbanespor fra Drammen til Kongsberg og utbygging av E134 gjennom Kongsberg.

 

I tillegg til anbefales igangsatt felles tiltak/prosjekter innen areal og transport for å redusere klimautslippene. Dette fordi areal- og transport er den samfunnssektor som i Kongsbergregionen slipper ut mest klimagasser. (Veitrafikken bidrar med ca 50 % av de totale utslippene fra regionen).

 

Mål for en attraktiv og bærekraftig areal– og transportplanlegging i Kongsbergregionen 

 

Å styrke attraktiviteten innebærer bl.a. å utvikle gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn både for eksisterende og nye innbyggere, legge til rette for utnyttelse av regionens ressurser på en måte som tiltrekker nye virksomheter og sørge for at omverdenen oppfatter regionens lokale fortrinn. Begrepet bærekraft betegner den samlede samfunnsutvikling i økologiske, økonomiske og sosiale forhold. Bærekraft krever at det økologiske perspektiv er grunnleggende på en slik måte at den økonomiske veksten må holde seg innenfor naturens tålegrense. Bærekraft har både et lokalt og globalt perspektiv og utslipp av klimagasser står nå som en av de største utfordringene sammen med å ta vare på det biologiske mangfoldet.

 

Følgende felles hovedmål for regionen anbefales å inngå i regionens reviderte strategiplan:

  1. Vi skal drive en arealforvaltning av våre fjellområder og landbruksområder som sikrer ressursene og biologiske mangfold på lang sikt.
  2. Vi skal sikre utvikling av våre bebygde områder som ivaretar gode bomiljøer, møteplasser og grøntstruktur.
  3. Vi skal legge til rette for en transportutvikling som vil bidra til reduksjon av klimagassutslippene.
  4. Vi skal utvikle en hytte-, fritidsbolig- og reiselivsstrategi som ivaretar en langsiktig forvaltning av naturressursene.

 

Strategiområde arealbruk og arealutnyttelse

 

Dette strategiområdet omfatter den langsiktige arealforvaltning hvor kommunene selv innehar viktige virkemidler for samfunnsutviklingen bl.a. gjennom plan- og bygningsloven, kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Medvirkning fra næringsliv, grunneiere og innbyggere er sentralt.

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

  1. Sikre større sammenhengende naturområder med svært begrensede inngrep for å bidra til en langsiktig forvaltning av naturverdier, biologisk mangfold, bærekraftig næringsutvikling og for å ivareta mulighetene for rekreasjon og friluftsliv.
  2. Gjennomføre utviklingsprosjekter for en bærekraftig verdiskaping (vern i kombinasjon med bruk) i flere områder.

 

Strategiområde steds-, tettsteds- og byutvikling

 

Dette strategiområdet omfatter hvordan kommunene kan prioritere og legge til rette for sitt utbyggingsmønster, særlig lokalisering av boliger, lokalisering av offentlige tjenestetilbud og tilrettelegging for næringsarealer. Kommunenes utbyggingsmønster vil legge grunnlaget for mulig kollektivtilbud i kommunen, da et kundegrunnlag er en forutsetning for utbygging av kollektivtrafikktilbudet

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

1.      Utvikle gode lokalsamfunn og styrke tettstedene som grunnlag for økt betjening med kollektivtrafikk.

2.      Samarbeid om utvikling av større næringsarealer med vekt på effektiv arealbruk og reduksjon i transportarbeidet.

3.      Sikre at regionale og statlige funksjoner forblir i regionen og tiltrekke seg nye offentlige funksjoner til regionen.

 

Strategiområde infrastruktur og transporttilbud

 

Dette strategiområdet omfatter i hovedsak hvordan kommunene i fellesskap kan påvirke fylkeskommunene, de statlige transportetatene (Jernbaneverket og Statens vegvesen), NSB og busselskapene til å bedre infrastruktur (veg, sykkel og jernbane) og kollektivtilbudet. Kommunene har her få virkemidler utenom plan- og bygningsloven, egne driftsmidler og utviklingsprosjekter i samarbeid med statlige og regionale etater.

 

Anbefalte felles strategier for regionen:

  1. Bidra til å utvikle en felles overordnet infrastruktur for bil, sykkel, buss, tog og fly med tilhørende transporttilbud, som gir grunnlag for utvikling av en attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion.
  2. Felles påvirkning av regionale og nasjonale organer (bl.a. felles innspill til NTP) for at de skal prioritere en infrastruktur for veg, buss og bane i tråd med felles mål for regionen.
  3. Påvirke og støtte opp under en sterk utvikling av kollektivtransporttilbud i regionen, innad og utad. 
  4. Samarbeide om å videreutvikle stamrutenett med buss og tog som er bundet sammen i knutepunktene Hokksund, Kongsberg og Notodden med publikumsvennlige overgangsordninger til øvrig kollektivnett, drosjer og privat transport.
  5. Bidra til at Rv 40 blir nasjonal turist- og opplevelsesveg.
  6. Påvirke og bidra til trafikksikre skoleveier og trygge bussholdeplasser.

 

Utvikling av felles kommunale virkemidler

 

Ett av suksesskriteriene er at det settes i verk felles tiltak for videre oppfølging. Dette kan skje gjennom konkrete prosjekter med forventninger om konkrete leveranser som hver enkelt kommune får nytte av.

Anbefalte felles strategier for regionen:

 

1.      Bedre samarbeid om areal- og transportutviklingen med næringsliv, grunneiere, ulike forvaltningsnivåer og andre regionale samarbeidsfora.

2.      Utvikle en bedre felles kunnskap for å sikre mer bærekraftig planutvikling i kommunene.

 

De felles areal- og transportstrategiene bør ajourføres innen utgangen av 2011, slik at regionen har en omforent felles areal- og transportstrategi i forkant av neste revidering av nasjonal transportplan (NTP). Det er videre viktig at kommunene utvikler areal- og transportområdet i tråd med anbefalte strategier og tiltak. Dette vil gjelde revidering av kommuneplaner og øvrige planer og prosjekter. Kommunene må også delta aktivt i de felles tiltak og prosjekter som vil bli satt i gang.

 

Rapporten med anbefalinger legges fram for behandling i Regionrådet og oversendes deretter til behandling i de sju kommunene samt Hjartdal som nytt medlem i Kongsbergregionen.

 

Referat fra behandling i rådmannsutvalg og regionråd

 

Regional koordinators forslag til konklusjon / innstilling:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport”

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i nevnte

rapport.

 

Behandling i rådmannsutvalget 30.05.08:

Rådmannsutvalget drøftet saken.

 

Rådmannsutvalgets konklusjon 30.05.08 sak 060/08 - tilråding til regionråd:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier

for areal og transport”

Tiltak søkes koordinert med relevante initiativ fra andre regioner/forvaltningsnivå.

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i nevnte rapport.

 

Behandling i Regionrådet den 10.06.08:

 

Regional koordinator redegjorde for saken. Regionrådet drøftet saken.

 

Regionrådets vedtak 10.06.08 sak 037/08:

 

1. Det gis tilslutning til:

– felles hovedmål for bærekraftig areal og transport for Kongsbergregionen

– felles strategier for områdene arealbruk og arealutnyttelse, sted-, tettesteds- og

byutvikling, infrastruktur og transporttilbud

– utvikling av felles virkemidler

i tråd med rapporten om ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier

for areal og transport”

Tiltak søkes koordinert med relevante initiativ fra andre regioner/forvaltningsnivå.

 

2. Regionens hovedmål innen miljø- og bærekraft videreutvikles i tråd med det

bærekraftsbegrep og de prinsipp for bærekraftig samfunnsutvikling som er anbefalt i

nevnte rapport.

 

3. Saken sendes til behandling i kommunene.

Rådmannens vurdering:

 

Mål for bærekraft og strategier for areal og transport forsterker en felles plattform for samarbeidet i Kongsbergregionen og styrker regionens og kommunens muligheter til gjennomslag for felles behov i fylkeskommunale og nasjonale prioriteringer. Foreslåtte mål og strategier vil i stor grad være i tråd med visjon og strategier som er nedfelt i kommunens planprogram for rullering av kommuneplanen, vedtatt 8. mai 2008.

 

Rådmannen gir tilslutning til anbefalingene i rapporten ”En attraktiv og bærekraftig Kongsbergregion – strategier for areal og transport”.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.08.2008

Arkiv               

110/132/0/0

Saksmappe     

2007/1138

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson

 

Gnr 110/132 Klage på delegert vedtak nr 160/08

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

46/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge Kai Roger Klevens og Chathrin Evjens klage på delegert vedtak 160/08, og opprettholder vedtaket. Klagen er datert 02.07.08.

Grunnen for at klagen ikke tas til følge er at den inneholder ikke momenter som tilsier at kommunen skal omgjøre sitt delegasjonsvedtak 160/08.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Kommunen har mottatt klage på delegert vedtak nr 160/08, av 11.06.08. Vedtaket gjaldt behandling av naboprotest fra varslete gjenboere Kai Roger Kleven og Chathrin Evjen hjemmelhavere på GNR 110/133; Høljeplassvegen 20, 3623 Lampeland. De i lag med andre naboer, og gjenboere, var blitt varslet om oppføring av enebolig på GNR 110/132; Høljeplassvegen 10. Øvrige naboer og gjenboere samtykket i varslingen, enten passivt eller aktivt. Klevens og Evjens naboprotest ble behandlet av kommunen og i delegert vedtak 160/08 ikke tatt til følge.

Kommunens delegert vedtak nr 160/08, av 11.06.08:

”Saken gjelder:

Klage/ protest på søknad om tillatelse til tiltak (pbl § 93) – nybygg enebolig, datert 02.10.07. Søker Øko Bygg AS, tiltakshaver Per Sigurd Larsson. Begge med adresse Flesberg sentrum, 3620 Flesberg. Klage/ protest er mottatt fra varslete gjenboere, hjemmelhavere og boligeiere på GNR 110/133; Kai Roger Kleven og Cathrin Evjen, Høljeplassvegen 20, 3623 Lampeland. Klagen/ protesten er datert 03.06.08, og gjengis her:

”Klager på byggesøknad på eiendom gnr. 110 bnr. 132

Viser til tidligere korrespondanse angående byggetillatelse på ovennevnte eiendom. Vi hadde da ikke mottatt noe varsel på bygging her. Vi ble da i ettertid kontaktet og måtte da skrive under på et nabovarsel, opplyser at vi ikke samtykket til tiltaket. Jeg kontaktet da kommunen om å få ut diverse dokumenter for å se hva som skulle bygges her. Jeg fikk tegninger og kart over eiendommen, jeg har ikke fått vedtaket og situasjonsplan som viser plassering av huset.

Jeg har nå på bakgrunn av de dokumenter jeg har fått utlevert fra kommunen kommet frem til at dette bygget sett fra min side vil fremtre som meget monumental, dvs. fasade vest mot vår eiendom. Dette bygget er ikke tilpasset omgivelsene i det hele tatt etter vår vurdering.

Dessuten så vil vi også vite om det søkt dispensasjon i forhold til utnytelse av eiendommen. Ved beregning av BYA skal det vel være bebygd areal samt biloppstillings plasser for hver bo enhet. Da dette er to boenheter utløser vel dette minimum 4 biloppstillingsplasser. Dvs. at det da skal vel være med 2 biloppstillingsplasser utvendig også i denne beregningen på 2 x 18 m², dvs. 36 m². Jeg har da kommet frem til at boligen med 2 innvendig plasser for bil samt to utvendig blir totalt bya på 189 m².

Tomtens areal etter det jeg har fått opplyst er på 720 m². Det blir da en utnyttelse på 26 % noe som da er i strid med reguleringsplanen som tillater 20 % utnyttelse.

Jeg mener at dette bygget må omprosjekters og at det velges en hustype som er bedre tilpasset omgivelsene.

Dersom det er gitt byggetillatelse her så må vel den behandles på nytt da det er kommet inn nye opplysninger i saken, samt at jeg har vel også klagerett på et eventuelt vedtak fra kommunen om byggetillatelse på dette bygget.

Ser frem til et raskt svar på min klage.”

Det fremgår av byggesakens situasjonskart at Larssons bolig er planlagt plassert på hans tomt GNR 110/132 i samsvar med det reguleringsplanen legger opp til. Terrenglinjer på fasadetegninger viser tilfredsstillende terrengtilpasning. Tomtens terreng og reguleringsbestemmelsenes § 2 åpner for bolig bestående av hoved- og underetasje. 3-tre av Larssons nærmeste naboer, GNR 110/127, GNR 110/126 og GNR 100/133, har boliger bestående av hoved- og underetasje. Larssons bolig skiller seg ikke ut i så måte.

I følge eiendomsregisteret GAB er Larssons tomt (GNR 110/132) 708 m². I følge søknadstegningene blir Larssons bolig bebygde areal ca (BYA) 144 m². I følge MD rundskriv 19/90 defineres «Grunnflate» (reguleringsbestemmelsene § 3) som bebygd areal (BYA) etter NS-3940. 20 % av 708 er ca 142.

Boligfeltets reguleringsplan (område A Lampeland) er vedtatt av fylkesmannen i Buskerud 08.06.77. Parkeringsareal i beregningsgrunnlag for grad av utnytting inngikk i planer igangsatte etter 01.07.07, jf. forskrift av 26.01.07 nr 96.

Klagers ønske om at Larssons bolig omprosjekteres imøtekommes ikke. Med unntak av marginal overskridelse av utnyttelsesgrad fraviker Larssons bolig ikke boligfeltets reguleringsplan. Det er ikke grunnlag til å ta klagen/ protesten til følge. Det gis ikke oppsettende virkning i påvente av eventuell klagebehandling

Vedtak:

På delegert myndighet fra kommunestyret er fattet følgende vedtak:

Hjemmelhavere GNR 110/133 Kai Roger Klevens og Cathrin Evjens klage/ protest, datert 03.06.08, tas ikke til følge. Begrunnelse for ikke å ta klagen/ protesten til følge er at med unntak av marginal overskridelse av utnyttelsesgrad fraviker Larssons bolig (GNR 110/132) ikke boligfeltets reguleringsplan. Det gis ikke oppsettende virkning i påvente av en eventuell klagebehandling

Klageadgang:

Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

Klagen skal sendes skriftlig til Flesberg kommune. Angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når du mottok dette brevet.

Roger Kleven og Chathrin Evjen klage på vedtaket, datert 02.07.08:

”Sak: Klage på byggesøknad Gnr 110/132.

Ref: Vårt brev av 03.06.08. med Deres svar 2007/1138-0 saksbeh: JKJ, mottatt 14/6-08.

I denne saken mener vi det er gjort så mange innlysende saksbehandlingsfeil at en ny runde med nabovarsler må til. Dette skriver seg fra:

A.     At ikke kommunen har orden på sine eiendomsregistre, slik at vi som etablerte boligeiere har fått mulighet til felles protest når nabovarsel foreligger. Varsling har skjedd fra oktober 2007 til mai 2008, hvor vi plutselig oppdaget en gravemaskin på nevnte tomt, og nabo­varsel ikke mottatt. Har i ettertid kontaktet de som allerede har skrevet under på nabovarsel, og gjort disse oppmerksom på hva som egentlig skjer, og hvis dette går en ny runde, blir nok utfallet forandret. Dette mener vi er ett viktig punkt når det gjelder slike saker spesielt, her er det egentlig snakk om fjerning av ett friområde.

B.     Angående tomtestørrelse og BYA, så vil vi vite hva som egentlig er tomtestørrelsen. Det veksler tydeligvis mellom 720 og 708 kvm, hva er riktig? Er det minste arealet riktig, så er vel vårt regnestykke angående biloppstillingsplasser og antall boenheter enda mer relevant. Vi kunne godt godtatt ett mer nedsenket/mindre monumentalt bygg på tomta, og mener at bygg av denne størrelse og fasadeløsning ikke hører hjemme i dette boligmiljøet. Dette kommer vi til å anke så langt vi kan, og media er jo ett fint hjelpemiddel i slike saker.

Som siste del av anke, vil vi ta frem dette med økt trafikk fra 2 til 3 boenheter i ett allerede trafikkert område uten snumuligheter. Med dette mener vi at kommunens hensyn til barn og ungdom i dette området blir oversett. I vårt nærområde (omkrets 5-600m) er det minst 12­ – 15 barn-ungdom under 16 år, disse leker ofte i gata og på gjenværende tomtearealer, sommer som vinter. Med "hybelhus" på nevnte tomt/ tidligere "friareale", blir problemet enda større. Mange av barna er i alder fra 2 år og oppover, og vil nok savne "lekeplassen" sin, samtidig som vi ser faren med økt trafikk ikke er ubetydelig.

Vi inviterer gjerne ordfører og andre ansvarlige i kommunen til en befaring”.

I tillegg Roger Kleven og Chathrin Evjen er klagen signert av 12 andre personer fra boligfeltet. Ferieavvikling gjorde at kommunen kunne ikke ta stilling til påstandene i klagen, og ved skriv til entreprenør Øko Bygg AS, datert 11.07.08, innførte midlertidig byggestans. Byggestans som ble opphevet ved følgende skriv av 06.08.08 fra kommunen til entreprenør Øko Bygg AS:

”Med referanse til kommunens igangsettingstillatelse, datert 24.04.08, og etterfølgende byggestans (pbl § 113) pga. mangelfull nabovarsling. Samt kommunens skriv av 11.07.08 m/vedlagt kopi av fellesskriv fra beboere i området.

Etter avviklet ferie har vi hatt anledning til grundig vurdering av sakens status, og den er som følger:

Deres nabovarsling er i samsvar med kommunens nabooppgave, datert 01.10.07. Nabooppgave som beklagelig er mangelfull. Straks kommunen ble oppmerksom på manglende nabovarsling ble ved kommunens skriv av 22.05.08 innført øyeblikkelig byggestans i påvente av tilstrekkelig nabovarsling etter pbl § 94.

Fra naboer (gjenboer) mottok kommunen en protest (klage). Øvrige naboer/gjenboere samtykket i tiltak enten aktivt eller passivt. I sitt vedtak 160/08 tok kommunen ikke naboprotesten til følge. Vedtaket er påklaget, og klagen blir etter forvaltningsloven behandlet av kommunens faste utvalg for plansaker. Det fremgår av kommunens vedtak 160/08 at verken protest eller klage gis oppsettende virkning.

Med unntak av mangelfull nabovarsling dannet deres byggesøknad realt grunnlag for kommunens igangsettingstillatelse av 24.04.08. Søknadstegninger, mottatte 04.03.08 er i korrekt målestokk 1:100.
Med unntaka av dokumentasjon over utøveres kvalifikasjoner er det ansvarlig søkers ansvar at kvalitetskontrollere i regi av plan- og bygningsloven samtlige dokumenter før oversendelse til kommunen. Der i blant pbl § 94.

Kommunens igangsettingstillatelse av 24.04.08 – er igjen aktiv.”

Vurdering:

Øko Bygg AS nabovarsling var i samsvar med kommunens nabooppgave, datert 01.10.07. Nabooppgave som beklagelig var mangelfull. Straks kommunen ble oppmerksom på manglende nabovarsling ble ved kommunens skriv av 22.05.08 innført øyeblikkelig byggestans i påvente av tilstrekkelig nabovarsling etter pbl § 94.

Fra naboer (gjenboer) mottok kommunen en protest (klage). Det var fra gjenboere Kai Roger Kleven og Chathrin Evjen hjemmelhavere på GNR 110/133; Høljeplassvegen 20, 3623 Lampeland. Øvrige naboer/gjenboere samtykket i tiltak enten aktivt eller passivt. I sitt vedtak 160/08 tok kommunen ikke Kleven/Evjen naboprotest til følge.

Med unntak av mangelfull nabovarsling dannet Øko Bygg AS byggesøknad realt grunnlag for kommunens igangsettingstillatelse av 24.04.08. Søknadstegninger, mottatte 04.03.08 er i korrekt målestokk 1:100.

Unntatt dokumentasjon over utøveres kvalifikasjoner er det ansvarlig søkers (her Øko Bygg AS) ansvar at kvalitetskontrollere i regi av plan- og bygningsloven samtlige dokumenter før oversendelse til kommunen. Der i blant pbl § 94 (nabovarsling).

Etter rådmannens vurdering er klagen ikke anført momenter som tilsier at den skal tas til følge. Kai Roger Klevens og Chathrin Evjens klage er derfor å avvise.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.08.2008

Arkiv               

17/8/27/0

Saksmappe     

2008/704

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 17/8 F27 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

47/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Svein Børre Wilhelmsens dispensasjons-søknad, datert 01.07.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

-          Oversiktskart

-          S.59 i veileder ”Grad av utnytting” T-1459

Saksopplysninger:

Fra Svein Børre Wilhelmsen er mottatt dispensasjonssøknad, datert 01.07.08. Søknaden gjelder hytte GNR 17/8 F27, som eies av Torun Feen Wilhelmsen. Hytten er på søre Ble, i lia mellom Blestølen og Blestua.

Dispensasjonssøknaden:

”Dispensasjonssøknad utvidelse av hytte gnr/bnr 17/8 feste 27

Viser til tidligere korrespondanse og oversender herved vår vurdering av begrepet "gesims" og en subsidiær søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for området.

Årsaken til at hytta kommer i konflikt med bestemmelsene er at det i planbestemmelsene ikke er definert øvre og nedre gesimshøyde som er aktuelt for pulttak. Det er vel i hovedsak tenkt på saltak når reguleringen ble gjort. Det er i mange kommuner definert at øvre gesims likestilles med mønehøyde, eller det er definert eget nivå for den øvre gesims. Det er også flere kommuner som beskriver tillatt maksimal høyde over gjennomsnittlig planert terreng, som da ville gi lik behandling av forskjellige takformer.

Den visuelle oppfattelsen av høyde vil ikke virke forskjellig for de to takformene.

En kommentar til definisjonen på gesims og hvordan det blir oppfattet. På et saltak er det jo pr. definisjon like høye gesimser som mønet, hvis man ser på gavlene, men her ser man bort fra at dette, fordi det er så innarbeidet at man bruker laveste gesims og mønehøyde. Det er i veiledningen til teknisk forskrift, også vist med tegning at gesimsmål er fra laveste gesims på saltak og det er vist mønehøyde. For pulttak er det derimot ikke en tilsvarende tegning, så her bruker man definisjonen på gesims og bruker den også for øvre høyde på gesims. Dette synes vi er "diskriminerende" for pulttaket, som jo er en gammel anerkjent takform i Norge.

Vi har lest mye om dette temaet i portalen til BE og det er ingen entydighet om hva som er riktig, men det fremgår klart at man ønsker mangfold i utformingen av byggverk i Norge og BE anbefaler derfor at det gis dispensasjon på bakgrunn av det visuelle inntrykk av størrelse og volum.

Vi synes vår arkitekt har løst formen på hytta veldig bra og gitt den et fint uttrykk, som er litt mer spennende enn vanlig. Dette har vi også tatt som tilbakemelding fra naboer til hytta.

På bakgrunn av ovenstående ber vi derfor om at kommunen vurderer på nytt om tiltaket kan godkjennes uten dispensasjon, eller subsidiært søkes det herved om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene slik at øvre gesims blir tillatt med samme høyde som mønehøyde.”

Forut skrev kommunen følgende:

”Din søknad om «Enkle tiltak» vedrørende tilbygg til hytte er 09.06.08 registrert hos kommunen. Tiltaket kan ikke behandles som søknad etter plan- og bygningslovens (pbl) § 95b - enkle tiltak - fordi tiltaket bryter med utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. Forutsatt nødvendig dispensasjon gis vil tiltaket bli behandlet som en ordinær «ett-trinns søknad» etter pbl § 93. Det innebærer bl.a. at tiltaket ikke kan igangsettes før det foreligger skriftlig igangsettingstillatelse fra kommunen.

Tiltaket bryter bestemmelsenes følgende punkter 1.2, 1.3 og 2.1. Det siste punktet forutsatt det ikke kan dokumenteres at planlagt stikkveg anlegges fra byggegodkjent veg.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon.

I tillegg til det mottatte består dispensasjonssøknad av:

·         Skriv hvor det fremkommer hva søkes dispensasjon fra, og søkers særlige grunner.

·         ”Gjenpart av nabovarsel”* hvor det fremkommer at samtlige naboer, inklusivt grunneiere, er særskilt varslet om behov for dispensasjon. Kopi av dispensasjonssøknaden vedlegges varslingen.

Etter at relevant gebyrregning er bekreftet betalt** forelegges dispensasjonssøknaden kommunens faste utvalg for plansaker til behandling.

*”Skjemaer for «Nabovarsel» og «Gjenpart av nabovarsel» finnes på www.be.no

**Sendes først når kommunen har mottatt komplett dispensasjonssøknad.”

Vurdering:

Hytten inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. Når hytteutvidelsen ble prosjektert, den 02.06.08, tillot kommunedelplanen for Blefjell utnyttelsesgrad T-BRA = 100 m² på tomten. Det ble av kommunestyret endret til maks. BYA = 100 m², den 19.06.08. I følge mottatte tegninger blir hytten etter planlagt utvidelse T-BRA ca 98 m², og BYA ca 110 m². Skjønn tilsier at dette forhold ikke krever dispensasjon.

Det som krever dispensasjon fra utfyllende bestemmelser til kommunedelplanens arealdel er hyttens gesimshøyde og utforming etter planlagt utvidelse. I følge mottatte tegninger blir hyttens gesimshøyde ca 3,9 meter (snitt). Kommunedelplanen tillater maks 3,5 meter. Hvordan gesimshøyde på forskjellige taktyper, inkludert pultak, er definert fremgår av veileder ”Grad av utnytting” T-1459 s.59. Kommunen i e-post av 27.06.08 minnet SB. Wilhelmsen på veilederen – uten at det har påvirket innholdet i hans dispensasjonssøknad skrivet 4 dager senere.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at – forutsatt det foreligger særlig grunn til det - kan kommunens faste utvalg for plansaker etter konkret søknad dispensere bl.a. kommunedelplanens plankrav. «Særlige grunner» vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Ved vurderingen av søknaden må kommunen være bevisst at en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende søknader med mindre det kan vises til en særlig grunn som er spesiell for denne konkrete saken. Rådmannen kan ikke se at SB Wilhelmsens dispensasjonssøknad er anført særlige momenter, som tilsier at kommunen skal via dispensasjon bryte med innarbeidet byggeskikk på Blefjell. Derfor fraråder rådmannen planutvalget å gi dispensasjon i hht SB Wilhelmsens søknad.

Begrunnelse for avslag er at hytten etter planlagt utvidelse ikke er tilpasset lokal tradisjon/ eksiterende bebyggelse. Det er krav i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell»; § 1.2:

All ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk sett god utforming, tilpasset tradisjon og/eller eksisterende bebyggelse mht. material- og fargebruk, stilutrykk, vindussetting, byggehøyder med mer, samt tilpasses det landskap den inngår i.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.08.2008

Arkiv               

16/1/0/0

Saksmappe     

2008/680

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 16/1 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

48/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 – dispenserer i hht. Inger Huslende Landverks søknad, datert 04.06.08.

Utvalget forutsetter at hytten/ tomten innarbeides i første revisjon av gjeldende reguleringsplan for området. Hvor den reguleres til det formål som fremgår av dispensasjonssøknaden.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra hjemmelhaveren av GNR 16/1, Inger Huslende Landsverk, er mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 04.06.08:

”GNR 16/1. Dispensasjonssøknad etter PBL § 7. Oppføring av tømmerstue ved Blestua

Tiltakshaver; Inger Huslende Landsverk

I hht. plan og bygningsloven § 7 søkes det om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan 4 -2003 Blestua, Borge kiosk om riving av eksisterende bygning og oppføring av en eldre tømmerbygning på samme grunn, som vist på vedlagt situasjonskart.

Området er i reguleringsplanen definert som landbruksområdet. Bygget er i kommunens GAB-register registrert som fritidsbygg.

Omsøkt tiltak ligger 50 meter i nordøstlig retning fra Blestua og ønskes brukt av eier i forbindelse med driften av denne.

Bakgrunn
Eksisterende bygg ble i sin tid satt opp for bruk til overnatting/ lager i forbindelse med driften av Blestua og har i de senere årene forfalt sterkt. Vinkelbygget som er vist på kartverket er falt ned og senere revet.

Området ved Blestua er i gjeldende reguleringsplan avsatt til næringsformål. For tiden jobbes det med en ny reguleringsplan der området til næringsformål foreslås utvidet til å omfatter omsøkt tiltak.

Fremtidig bruk
Nåværende eier skal fra høsten overta ansvar for driften av Blestua. I den forbindelse trenger familien oppholds-/ overnattingsmuligheter.

Tiltakshaver ønsker om å rive resten av bygningsmassen på tomta, samt å sette opp en gammel tømmerbygning med et nytt inngangsparti i bindingsverk (se vedlagte tegninger).

Totalt BYA er 65,4 m², gjeldende reguleringsplan for fritidsbebyggelse sier maks. 100m² BYA.

Bygget er forsøkt utformet i samsvar med lokal byggeskikk og kommuneplanens bestemmelser mht husform, materialer, takform, taktekking med mer.

Avløpet er planlagt tilkoblet til BLEVA as sitt nye anlegg.

Særlige grunner
Eier og driver av Blestua ønsker å bruke bygget i forbindelse med opphold under driften av Blestua og annen næringsvirksomhet i området. I perioder kan oppholdet på fjellet bli av lengre varighet og med intensive arbeidsdager som av praktiske grunner krever at også familien er tilstedet. Dette medfører at familien trenger en privat sone for opphold og overnatting.

Tømmerbygget som er revet kommer fra gården og ønskes brukt til dette formålet.

Eksisterende bygning fremstår i dag som lite tiltalende og ikke i samsvar med estetiske bestemmelser og lokal byggeskikk. Bygningen er i dårlig forfatning og trenger en vesentlig rehabilitering (se vedlagt foto).

Ved gjennomføring av tiltaket sikres vern mot forurensing og avfall i hht forurensingsloven. Dette er spesielt viktig i dette område som har stor verdi for allment friluftsliv og tilknytning til turistvirksomheten.

Landbruks- og allmenne friluftsinteresser blir ikke berørt av tiltaket.

Tømmerbygningen ligger for tiden lagret på gården i Flesberg og ønskes satt opp i sommer. Håper på en snarlig og velvillig behandling.”

Vurdering:

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at – forutsatt det foreligger særlig grunn til det - kan kommunens faste utvalg for plansaker etter konkret søknad dispensere bl.a. fra reguleringsplan. «Særlige grunner» vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Ved vurderingen av søknaden må kommunen være bevisst at en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende søknader med mindre det kan vises til en særlig grunn som er spesiell for denne konkrete saken.

Rådmannen anser at det foreligger tilstrekkelig særlig grunn til å gi omsøkt dispensasjon. Blestua har viktig lokalsamfunnsmessig betydning, og tiltaket vil være med på å styrke driftsgrunnlaget. Samtidig vil stygt skur vike plass for estetisk tiltalende hytte av beskjeden størrelse.

Dispensasjon vil ikke skape uheldig presedens pga. særlig grunn som er spesiell for denne konkrete saken. Naboer har samtykke i tiltaket, være seg aktivt eller passivt.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.08.2008

Arkiv               

138/4/7/0

Saksmappe      

2008/291

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 138/4 F7 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

49/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Håkon Slettens dispensasjonssøknad, datert 01.04.08. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

- Oversiktskart

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 138/4 F7, Håkon Sletten, er mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 01.04.08:

”Vedr.: GNR 138/4 F7 – Søknad om dispensasjon

Jeg viser til tidligere innsendt melding om tiltak datert 24.02.08 samt Deres brev av 19.03.08.

Det søkes med dette om dispensasjon for oppføring av nytt anneks på ca 27 m², jf kommunedeleplanens arealdel som tillater anneks med T-BRA maks 15 m² forutsatt at T-BRA for tomten ikke overskrider 100 m².

Hytta på tomten er på ca 55 m² med et uthus i dag på ca 10 m². Ved å utvide uthuset til ca 27 m² vil tomtens T-BRA fortsatt ligge godt under 100 m².

Kommunedeleplanens arealdel godtar en utvidelse av hovedbygningen opp til 100 m², dvs. tilbygg på ca 45 m² uten dispensasjonssøknad. Det burde derfor være rimelig grunn til å godta utvidelse av dagens uthus med ca 17 m² fra 10 m² til 27 m². Tomten vil fortsatt ha en liten bygningsmasse og uthuset vil ligge innenfor 30 m² som er en normal størrelse på uthus.”

Slettens hytte (GNR 138/4 F7) er på Søndre Ble i hyttefeltet Fjell og Strand. Hyttefeltet inngår ikke i gjeldende reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til ”Byggeområder” hvor følgende bestemmelse gjelder:

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

Dvs. uthus/ anneks maks BYA = 15 m²

Slettens søknad er forfattet før kommunestyret i vedtak erstattet T-BRA med BYA. I Slettens tilfelle er forskjellen på T-BRA og BYA relativt liten. Det er først ved flerre etasjes bygg at forskjellen er stor.

Vurdering:

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at – forutsatt det foreligger særlig grunn til det - kan kommunens faste utvalg for plansaker etter konkret søknad dispensere bl.a. kommunedelplanens plankrav. «Særlige grunner» vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

I følge kommunens arkiv utgjør Slettens hytte BYA ca 61 m². Annekset ville utgjøre omtrent halve hytten. På Flesbergs del av Ble har praksisen vært at på hver tomt kan være en hytte + ett uhus/ anneks. Hvor proporsjonene er som i bestemmelsen gjengitt her over.

Ved vurderingen av søknaden må kommunen være bevisst at en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende søknader med mindre det kan vises til en særlig grunn som er spesiell for denne konkrete saken. Rådmannen kan ikke se at Slettens dispensasjonssøknad er anført særlige momenter, som tilsier at kommunen skal via dispensasjon bryte med innarbeidet byggeskikk på Blefjell. Derfor fraråder rådmannen planutvalget å gi dispensasjon i hht Slettens søknad.

I følge arkivert tegning av Slettens hytte vil det være like kurant å utvide den som hvilken annen hytte på Blefjell.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.08.2008

Arkiv               

137/23/0/0

Saksmappe     

2008/416

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 137 Bnr 23 - Søknad om dispensasjon etter Pbl § 7

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

50/08

 

Rådmannens anbefaling:

1.         I medhold av Pbl § 7 gis Gunnar Grette dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser angående bygging i LNF områder og byggeforbudssonen mot vassdrag, for oppføring av uthus/båthus på 22,5 m².

Rådmannen mener at det foreligger særlige grunner ved at det vil være en miljøgevinst at det etableres forsvarlig avløpsrensing fra hytta, samtidig som båt og annet utstyr ikke trens å ligge innpakket i plast høst, vinter og vår.  Rådmannen vil også mene at ettersom kommunen tidligere har innvilget lignende dispensasjoner med samme begrunnelse, vil ikke et positivt vedtak danne presedens for lignende saker.

2.         Vedtaket gis oppsettende virkning frem til Fylkesmannens klageadgang er utprøvd.

Vedlegg:

Søknad med tegninger og kartutsnitt fra Gunnar Grette.

Saksopplysninger:

Gunnar Grette, Svene, søker i brev av 06.04.08 om dispensasjon for å legge inn vann- og kloakk, samt å sette opp uthus/båthus ved ovennevnte registreringsnummer.  Teknisk sjef har valgt å behandle spørsmålet om å legge inn vann og kloakk, som en utslippsak, og har derfor i delegert vedtak av 09.07.08, sak 210/08 fattet følgende vedtak:  Flesberg kommune gir med dette utslipptillatelse for avløpsvann til tett tank ved Gnr 137 Bnr 23 i Flesberg kommune.  Tanken skal tømmes minimum en gang hvert år og det kreves nivåvarsling for tett tank.

Grette skriver følgende når det gjelder uthus/båthus: ”Jeg søker om å sette opp et uthus/båthus som vist på skisse.  Uthuset skal bygges helt lik hytta, med samme panel, takplater, takvinkel, vinduer og beis.  Utvendig mål blir på 4,5 x 5,0 m.  Gesimshøyden blir på 2m, mønehøyde 3,5m, dette blir 22,5 m².  Hytta har utvendige mål på 10 x 6,5m, dette vil si 65 m².  Jeg får da ett brutto bebygd areal på tomta på 87,5 m².  Hytta er bygd på egen tomt som er på 2500 m², med strandlinje og båtplass.  Hytta skal hovedsakelig fyres med ved, og det er derfor ønskelig med uthus slik at vi kan holde veden tørr.  Vi ønsker også å lagre båten og hagemøblene inne.  Vi slipper da å lagre dette under plast og presenninger forskjellige steder på tomten, fordi dette ikke er pent å se på.”

Søknaden er i hht bestemmelsene i Pbl § 7 sendt på høring til overordnede forvaltningsorgan.

Fylkesmannen i Buskerud har kommet med følgende uttalelse (gjengis i sin helhet):

Uttalelse til søknad om dispensasjon for oppføring av uthus og nedgraving av glassfibertank på hytte eiendom ved Lågen i Svene i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for oppføring av uthus og nedgraving av tank på en fritidseiendom ved Lågen i Svene. Fylkesmannen viser til at tiltaket ikke må redusere viktige landskaps-, natur- og friluftsinteresser knyttet til vassdragsnære arealer. Vi frarår kommunen å gi dispensasjon for uthus i tråd med søknaden og anbefaler at det vurderes alternativer med hensyn til lokalisering og størrelse. Det vises til nasjonale føringer for ivaretakelse av vassdragsområder og faren for uheldig presedens. Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken og vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon for oppføring av uthus. Med hensyn til ned graving av tank, har vi ingen spesielle merknader.


Fylkesmannen har i brev av 5. juni 2008 mottatt søknad om oppføring av uthus/båthus og nedgraving av glassfibertank på eiendommen gr. 137 bnr. 23 i Svene. Det omsøkte uthuset er på 22,5 m og vil ligge ca 25 meter fra elva, i samme avstand som hytta. Uthuset skal romme plass for oppbevaring av båt, ved og annet utstyr. Glassfibertanken skal være en tett tank for oppsamling av utslipp i forbindelse med innlegging av vann og avløp i hytta,

Omsøkte tiltak ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Området ligger innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag.

I følge kommunens overordnede plan er bygging i dette området forbudt. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra dette forbudet dersom det foreligger særlige grunner som taler for dette, jf plan- og bygningsloven § 7. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot de offentlige hensyn som overordnet plan er ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges liten vekt i denne vurderingen. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlige grunner i dette tilfellet. Videre må en eventuell dispensasjon begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i samme området eller i andre områder.

Fylkesmannen vil vise til at vassdragsnære områder er attraktive for allment friluftsliv. Generelt vil nye inngrep langs vassdrag kunne redusere landskaps- og rekreasjonsverdien. I Stortingsmelding m. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom en helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser.

I byggeforbudssonen langs vassdraget må det ikke gis tillatelse til tiltak som reduserer allmennhetens muligheter for friluftsliv og rekreasjon eller som får negative virkninger for vassdragsnatur og landskap.

Fylkesmannen anser at uthusets plassering nær Lågen og ved siden av hytta i forhold til elva, vil kunne virke privatiserende på strandområdene. En dispensasjon for nytt uthus i tråd med søknaden vil etter vår oppfatning ikke bygge opp under de offentlige hensyn som byggefor­budet i kommuneplanen skal ivareta. Vi anser videre at bygningens størrelse må begrenses. En dispensasjon i denne saken vil kunne føre til en uheldig presedens for oppføring av nye store uthus/båthus på fritidseiendommer langs Lågen. Vi ber med dette om at det foretas nærmere vurderinger av eventuelle alternative lokaliseringer, for eksempel på baksiden av hytta i forhold til elva, samt at størrelsen på uthuset blir redusert.

Fylkesmannen viser til at det skjer en gradvis gjenbygging av strandområdene gjennom en bit-for-bit-utbygging. Ut fra dette ber vi om at kommunen fører en restriktiv dispensasjons­

praksis i byggeforbudssonen langs vassdrag og vil frarå at det gis dispensasjon for nytt uthus i ­tråd med søknaden. Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken og vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon.

Fylkesmannen har ingen spesielle merknader til søknaden om nedgraving av tett glassfiber­tank, forutsatt at området blir istandsatt på en god måte.

Buskerud fylkeskommune (gjengis i sin helhet):

Det søkes om oppføring av nytt uthus og nedlegging av tank.  Vi antar at dette er et ledd i å legge inn vann og avløp i hytta.  Det innebærer at det må søkes om utslipptillatelse samt byggetillatelse for denne tanken.  I denne sammenheng må fare for utslipp i Lågen selvsagt vurderes. 

Disse tiltakene er i strid med kommuneplanens arealdel og byggegrense mot vassdrag.  Det er allerede gitt dispensasjon for oppføring av en hytte etter at den gamle brant ned.  Uthuset vil få en grunnflate på 22m².

Dersom det skal gis dispensasjon må det foreligge særlige grunner.  Vi kan ikke umiddelbart se at det foreligger særlige grunner.  I slike saker er det viktig å legge til grunn hvilken praksis kommunen har i denne type saker.  Her er det allerede gott en dispensasjon.  Kommunen burde tidligere ha vært klar over at på et eller annet tidspunkt vil det bli aktuelt med oppføring av uthus.

Konklusjon

I vurderingen av denne saken er det viktig å legge til grunn tidligere praksis i denne type saker.  Dersom det ikke foreligger tidligere praksis vil denne saken kunne skape presedens for lignede saker i fremtiden.

NVE (gjengis i sin helhet):

Det planlegges å bygge et uthus i tilknytning til hytte 25 meter fra Lågen.  Numedalslågen er ett stort vassdrag med nasjonal interesse.  Kommunen bør derfor være restriktiv med å tillate nyetableringer i 100 metersbeltet langs Lågen.  I St. meld. Nr. 56 (2006 – 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand oppfordres det til å sikre miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen ve å innføre byggeforbud langs vassdrag og innsjøer på 50 – 100 meter.  Bedret tilgjengelighet for allmennheten langs vassdrag er et arealpolitisk mål.

Kommunen må gjøre en vurdering av om det foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon fra byggegrensen mot vassdraget, jf pbl § 7.  Kommunen må videre vurdere om tiltaket ligger utsatt for flom eller annen vassdragsrelatert fare, jf NVEs retningslinjer for planleggig og utbygging i fareområder langs vassdrag.

Vurdering:

Hytta ligger skjermet til i ett lite bartreområde, omkranset av Rv. 40 på vestsiden, rasteplass for Rv 40 på nordsiden, Lågen på østsiden, liten bekkedal og jorde på sørsiden.  Avstanden til Lågen er bare 25 m., høydeforskjellen er ikke målt, men antas til å være over 5 m. Fremkommeligheten langs elvebredden begrenses av en veldig bratt elvebakke, som er tett begrodd av krattskog.  Rådmannen vil derfor anta at området er av begrenset interesse for allmennheten og fiskeinteresserte.  Rådmannen vil også anta at flomfaren er minimal pga høydeforskjellen og det faktum at skråningen ned mot Lågen er begrodd, slik at faren for erosjon er liten.

Flesberg kommune har tidligere gitt dispensasjon for oppføring av tilbygg/uthus på 15 m² i forbindelse med etablering av vann- og avløp, da kommunen regner dette som en gevinst for miljøet.  Trolig vil en slik utvidelse også bli tatt med i vedtaksform i kommende kommune/kommunedelsplaner.

Rådmannen vil også mene at det er bedre at båt og annet utstyr på tomten oppbevares i ett pent oppført uthus en innpakket i plast ett annet sted på tomten.

Det finnes ingen opptegninger i kommunen over hvor lenge det har vært hytte på eiendommen.  Total BYA er i dag på 65 m², med omsøkt uthus vil dette bli på  87,5 m².  Noe som rådmannen anser er en begrenset utbygging.

Rådmannen mener derfor at særlige grunner foreligger ved at det vil være en miljøgevinst at det etableres forsvarlig avløpsrensing fra hytta og at båt og annet utstyr ikke trens å ligge innpakket i plast høst, vinter og vår.  Kommunen har også tidligere gitt slike dispensasjoner, det vil derfor ikke danne presedens å gi en slik dispensasjon i denne sak.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.08.2008

Arkiv               

10/55/0/0

Saksmappe     

2005/257

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 10/55 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

02.09.2008

51/08

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Finn Espen Bragnes’ dispensasjonssøknad datert 01.02.07, med tillegg datert 21.03.07. Søknaden m/tillegg er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden m/tillegg inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurdering”.

Vedlegg:

-          FUP-sak 85/07

Saksopplysninger:

Saken har to ganger tidligere vært forelagt utvalget. Den 23.10.07, som FUP-sak 76/07, og 27.11.07, som FUP-sak 85/07. Utvalget vedtok først å utsette saken i påvente av befaring. Etter befaring vedtok utvalget følgende:

”Utbygger tar kontakt med grunneier slik at planlagt utbygging blir innarbeidet i grunneiers forslag til ny reguleringsplan for området.”

FE. Bragnes har henvendt seg til kommunen og bedt om at dispensasjonssøknaden hans blir av kommunens faste utvalg for plansaker formelt behandlet. Dvs. at utvalget enten gir ham dispensasjon i hht. søknaden – eller avslår søknaden slik han kan få saken prøvd hos fylkesmannen i form av klagebehandling etter forvaltningsloven.

Finn Espen Bragnes eier av GNR 10/55; hytte og hyttetomt, ved Sandvatn på nordre Ble ønsker å rive hytten og før opp en ny hytte på tomten nærmere Sandvatn. I luftlinje er hyttens avstand til vannet ca 45 meter. ”Erstattingshyttens” avstand til vannet blir ca 27 meter. I følge Bragnes er eksisterende hytte i såpass dårlig stand at riving og gjenreising vil være mest hensiktsmessig.

Hyttefeltet er utbygd etter utgått disposisjonsplan. Med unntak av de siste meterne ned mot Sandvatnet er tomten, i forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell, i område avsatt til «Byggeområder». Strandlinjen rundt Sandvatnet er i reguleringsplanen for Fagerfjell regulert «Friluftsområde».
Med hjemmel i § 1.3 i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell» kan hytter i «Byggeområder» utvides til maks (bebygd areal) BYA = 100 m² – forutsatt det ikke er annen bebyggelse på tomten. Dvs. tomteutnyttelsen må ikke overskride BYA = 100 m².

Kommunen har befart tomten og foretatt utvendige målinger av bebyggelsen. I tillegg til hytten (ca 50 m²) er på tomten anneks (ca 10 m²) og skur (ca 6 m²). Fra eksisterende hytte er god utsikt ut over vannet.

Å erstatte eksisterende hytte med mer moderne hytte er i forhold til plan- og bygningsloven § 93-sak – forutsatt tomteutnyttelsen ikke bryter med § 1.3 i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell». Ny lokalisering av ”erstattingshytte” krever dispensasjon fra § 1.4 i Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell

§ 1.4     Byggegrense mot vassdrag (§ 20-4, f)

Ny nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 75-meters beltet langs vann og vassdrag (definert som vannflater og elver).

Eksisterende hytter i byggeområder og i LNF Sone 3 og 4 kan utvides i samsvar med bestemmelsene i §§ 1.2 og 1.3 forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med landskapshensyn, og natur- og friluftsinteresser.

Erstattingshytte på stedet hvor eksisterende hytte står krever kun vanlig byggesaks-behandling forutsatt alt skjer i samsvar med «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell».

I hht. plan- og bygningslovens § 7 siste ledd er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse. Uttalesene foreligger og gjengis i saken, men først Bragnes’ dispensasjonssøknad, datert 01.02.07

”Søknad Gnr. 10, Bnr. 55 Flesberg Kommune om dispensasjon for flytting av hytte nærmere enn 75 meter fra vann/vassdrag, samt søknad om dispensasjon for å bygge større grunnflate enn begrensninger i "Kommunedelplan for Blefjell - 2004-2025" vedtatt av kommunestyret 27.06.05.

Jeg viser til tidligere brev omkring vårt ønske om å flytte hytta "Bragebu" og samtidig bygge på med en ny fløy. Det er nå sendt ut brev/nabovarsel i henhold til vedlagte liste. Alle har fått kopi av de vedlagte tegninger sammen med nabovarselet.

Siden mine brev med spørsmål om flytting ble sendt, har behovet for en slik flytting aktualisert seg ved den omlegging av helårsvei og opparbeidelse av ny skiløype som nå pågår ved Sandvann i den eldre del av hyttebebyggelsen.

Ved valg av ny trase for skiløype og fremtidig turvei rundt vannet, ble det valgt å ta hensyn til de andre hyttene og deres beliggenhet. De ligger alle på en "byggelinje" langs vannet, hvor den alternative trase som ville være mellom hyttene og vannet. Den ville ligge rett i forkant av hyttene og samtidig ødelagt mye av vegetasjon og naturlig terreng i vannkanten.

Det ble derfor valgt å legge den skiløypa nedenfor den nye helårsveien (veien ligger bak de 3 trestammene i bildet), et valg til stor fordel for alle andre hytter, men løype/gangvei blir liggende i vår hyttevegg (til venstre i bilde) og vil bli til stor sjenanse for oss.

Beklager at dette er et dårlig bilde. Der det nå er hugget har tidligere vært en tett og opprinnelig skog som skjermer hytta fra trafikk langs veien.

Foruten "konflikt" mellom vår hytte og skiløype/tursti, mener vi også at følgende forhold bør tillegges vekt når man vurderer å gi en dispensasjon for plassering innenfor 75 meters beltet:

Den eldre hyttebebyggelsen langs hele nord og østenden av Sandvann ligger uten unntak ca. 17-23 meter fra vannet. Kun Bragebu avviker en slik plassering.

Det er også på det nye hyttefeltet oppført hytte som kun ligger ca, 23 meter fra vannet, og da med en langt mer eksponert og opphøyet/synlig beliggenhet i forhold til vannet og ferdsel langs vannet, enn hva Bragebu vil ligge. Også i helt nye byggesaker har man i hyttefeltet valgt å gi tillatelse til å fravike både 75 meters og 50 meters plassering fra vannet.

Når det gjelder størrelse større enn 100 m² BYA, er dette begrunnet i behov og et ønske om å søke a bevare den gamle hytta.

Vi er nå 2-3 generasjoner som bruker hytta samtidig. Hytta tilhørte opprinnelig min farmor, som kjøpte denne etter å ha først å ha leiet hytta som nå tilhører Barlindhaug 2 hytter østenfor Bragebu, på åremål helt fra 1930 tallet.

Vi er nå 4. generasjon som ønsker å benytte Blefjell og ønsker å ha hytte her. Hvis vi nå skal oppgradere, har vi et stort ønske om å bygge noe som også gjør at hytta også blir brukt av de som vokser til.

Hytta søkes å bli 2-delt, hvor mine foreldre skal kunne disponere den gamle delen som "sin gamle hytte", mens vi i vår familie foreløpig benytter den nye delen.

I forhold til størrelse har vi valgt å se på de hytter som er oppført på det nye hyttefeltet mellom oss og hotellet. Der tillater man en BYA - eks. overbygde terrasser på 130 m². Tomtestørrelsene er kun ca 1 mål.

Vi har nå kjøpt tomten av Barlindhaug og tomten er ca. 3 mål. I forhold til den utnyttelse som tillates i det nye feltet, og hyttefelt ellers, vil den utnyttelse vi søker om bli svært beskjeden.

For at dette skal se minst mulig ut vil hytta beises svart og det legges torvtak eller skifer. For at påbygget skal se mest mulig "riktig" ut i forhold til gamlehytta som er laftet rundtømmer, har vi søkt å utforme dette som man gjorde i gamle dager med kombinasjon av stav/laft og naturstein.

For oss vil det uansett være nødvendig å rive ned gamlehytta for å sette den opp på nytt. Den er veldig sliten med akutt behov for å skifte alle pilarer, peisfundament og det må legges om hele taket.

Vårt ønske er derfor også å kunne utføre dette smart og effektivt - ved først å bygge en ny grunnmur på et nytt sted, sa flytte hytta.

Å bytte alle pilarer, rive peisen og støpe nytt fundament mens hytta står oppe, samtidig som andre store vedlikeholdsoppgaver må gjøres, blir unødig kostbart og tidkrevende.”

------

”Til Naboer av Bragebu-Sandvann

Vedr. Gnr. 10, Bnr. 55 i Flesberg Kommune søknad om dispensasjon for flytting av hytte nærmere enn 75 meter fra vann/vassdrag, samt søknad om dispensasjon for å bygge større grunnflate enn begrensninger i "Kommunedelplan for Blefjell-2004-2025" vedtatt av kommunestyret 27.06.05.

Vi har nå et generasjonsskifte hos oss hvor vi ønsker å tilpasse oss forskjellige forhold. Hytta der den ligger i dag ligger rett oppi ny trase for skiløypen, som må flyttes som en konsekvens av helårsveien. Vi ønsker oss nå lengre vekk fra vei og løype.

Hytta er dessverre i svært dårlig forfatning. Hovedproblemet er at alle pilarene må skiftes og hele fundamentet til peisen må byttes. Det er også nødvendig å legge om hele taket, noe som gjør det aktuelt å se på mer omfattende løsninger enn kun utbedring der den står.

Vi har derfor et ønske om å flytte oss nærmere vannet på samme byggelinje som all annen av den eldre hyttebebyggelsen rundt syd og østsiden av Sandvann. Det er av hensyn til de andre hyttene at man har valgt å ikke legge skiløypa langs vannet, siden en slik plassering ville være til sjenanse for alle dere "andre" hytteeiere.

For at dette skal kunne fungere som en 2(3)-generasjonshytte - søker vi om å flytte den gamle hytta mot vannet, men samtidig bygger på en ny fløy. Dette er tenkt å kunne gi plass til både den eldre og yngre generasjon, hvor man samtidig har sin egen "private" del.

For at den nye og gamle delen skal harmonere beste mulig vil vi forsøke å benytte litt av de gamle påbyggingstradisjoner, hvor vi har kombinert stav og laft med naturstein. Det planlegges torv eller skifter på tak.

Vi håper at de vedlagte tegninger gir et inntrykk av hva vi planlegger. Om De har spørsmål kan arkitekt Thony Pold kontaktes på tlf 92089914 eller på t.pold@online.no

Fylkesmannen i Buskerud uttalelse til Bragnes dispensasjonssøknad:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon for riving av hytte og oppføring av ny ved Sandvann på nordre Ble i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt søknad om dispensasjon for flytting av hytte ved Sandvann på Blefjell. Hytta ligger innenfor byggeforbudssonen langs vannet. Fylkes­mannen frarår kommunen å gi dispensasjon av hensyn til natur- og friluftsinteresser tilknyttet vassdragsnære arealer.


Fylkesmannen har i brev av 3. september 2007 mottatt søknad om dispensasjon fra kommune­delplanen for oppføring av hytte innen forbyggeforbudssonen langs vassdrag på eiendommen gnr. 10 bnr. 55. Arealet er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til byggeområde for eksis­terende fritidsbebyggelse. Den nye hytta vil bli liggende ca 27 meter fra vannet. Eksisterende hytte som ønskes flyttet, ligger i dag 45 meter fra vannet.

Fylkesmannen minner om at dispensasjon kun kan gis i saker der det foreligger særlige grun­ner. Vurderingen av om det forligger særlige grunner skal gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen samt intensjonen i overordnet plan.

Kommunen må ut fra sin lokale kjennskap til området vektlegge allmenne interesser. Tiltaket må ikke føre til økt privatisering av strandsonen, redusere mulighetene for rekreasjon langs vannet eller gi negative landskaps virkninger. Videre forutsetter vi at tiltaket ikke kommer i konflikt med hensyn tilknyttet biologisk mangfold. Fylkesmannen viser blant annet til nasjo­nale mål for forvaltning av vassdragsnære arealer og landskap, jfr. Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Fylkesmannen forventer at kommunen fører en restriktiv dispensasjonspraksis i vassdrags­områder. Utstrakt bruk av dispensasjoner kan være uheldig ut fra overordnete offentlige hen­syn som kommuneplanen er ment å ivareta. En flytting av hytta nærmere vannet vil måtte vur­deres på samme måte som bygging av en ny hytte i i et område med byggeforbud langs vass­drag, og kan føre til en uheldig presedens for behandling av slike saker. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må derfor kunne begrunnes godt ut fra konkrete forhold tilknyttet akkurat denne saken.

Fylkesmannen kan ikke se at det er vist til noen særlig grunn for å gi dispensasjon i henhold til § 7 i plan- og bygningsloven for dette tiltaket. Vi vil med dette frarå kommunen å gi dis­pensasjon, og vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken.”

Buskerud fylkeskommunes uttalelse til Bragnes dispensasjonssøknad:

”Gnr. 10 bnr. 55 ved Sandvatn på nordre Ble - søknad om dispensasjon for riving og oppsetting av ny hytte.

Det søkes om riving, flytting og oppføring ny av hytte ved Sandvatn, Nordre Ble. Det ble også tidligere søkt om oppføring av tilbygg til hytta, men denne delen av søknaden er frafalt. Den eksisterende hytta er på ca. 50 m2. Det er også et anneks og et uthus på tomta.

Hytta er tenkt flyttet slik at den kommer til å ligge 27 meter fra vannet. Dagens hytte ligger ca. 45 meter ­fra vannet. Dette hytteområde er bygd ut etter dispensasjonsplan, men det kommer ikke fram hva denne disposisjonsplanen heter eller når den er vedtatt. Disposisjonsplaner er en plantype som er utgått, og som bør erstattes med reguleringsplaner. I kommuneplanens arealdel er dette området avsatt som byggeområde hvor det kan oppføres hytter med et maksimalt bruttoareal på 100 m².

Ut i fra det tilsendte materialet er det vanskelig å se hvordan avgrensingen av byggområdet i kommuneplanens arealdel er fastsatt. Søker henviser også til en reguleringsplan. Under vurderingen av denne saken er det viktig å komme fram til hva som er plangrunnlaget for behandlingen av denne søknaden.

Den overordna føringen i kommuneplanen er uansatt at en sone på 75 meter i forhold til vannet skal opprettholdes. Hytta ligger i dag innenfor denne sonen, og i forhold til den nye søknaden blir den bare liggende 27 meter fra vannet. Dersom det skal gis dispensasjon i dette tilfellet, må dette begrunnes ut ifra særlige grunner. Vi kan ikke se at det i dette tilfellet foreligger særlige grunner. Det at hytta må rives og gjenoppbygges på grunn av skader, kan ikke anses som særlig grunn. Dersom hytta hadde blitt gjenoppbygget på samme sted, kunne denne saken vært behandlet som ordinær byggesak.

I denne saken er det viktig å opprettholde kommuneplanen intensjon om fastsettelsen av et belte rundt vannet. Dette er også begrunnet ut ifra hensynet til allmennheten og tilgang til rekreasjonsareal. Hvis det gis dispensasjon kan dette føre til presedensvirkninger i forhold til andre saker. Dette området har allerede en ganske tung utbygging av hytter, og det er i denne sammenhengen viktig at sonen langs vannet tas vare på som et frilufts- og rekreasjonsareal.”

Bragnes’ øvrige papirer, bilder, m.m., kan ses i møtet.

Vurdering:

Utfyllende bestemmelser til kommunedelplanen for Blefjell vil kun kunne fravikes for den enkelte hytteeier ved vedtak fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7. Det krever at hytteeieren kan pårope seg individuell grunn, dvs. særlige grunner i lovens forstand.

For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn kommunedelplanen og de tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan dispenseres bl.a. fra kommunedelplaner. "Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Etter rådmannens og sektororganenes vurdering er det ikke anført særlige grunner i Finn Espen Bragnes’ dispensasjonssøknad, som kan gi grunnlag for dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Blefjell. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.