FLESBERG KOMMUNE

Utvalg:

kommunestyret

 

Møtested:

Kommunehuset

 

Møtedato:

29.03.2007

kl. 17:00

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 7/07

Meldinger

 

PS 8/07

Legevaktstruktur i Numedal – forslag til ny legevaktstruktur

Paul Bratlie

PS 9/07

Kompetanseutviklingsplan for helse og omsorgsetaten.

Thomas Fosen

PS 10/07

Timetallsressursen 2007-2008

Jon Olav Berget

PS 11/07

Justering av vedtekter for SFO

Ole Helge Sønåsen

PS 12/07

Kulturpris - revidering av retningslinjer

Ole Kristian Ulland

PS 13/07

Middelalderuka i Numedal 2007 - deltakelse og finansiering fra Flesberg

Odd Kåre Dalen

PS 14/07

Søknad om delfinansiering av forprosjekt om bioenergi.

Nils Molia

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

19.03.2007

Arkiv               

 

Saksmappe     

2007/332

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

29.03.2007

7/07

 

Rådmannens anbefaling:

Saksopplysninger:

a)      Hovedutskrift fra kommunestyremøte 15.2.07

b)      Fra Fylkesmannen i Buskerud av 21.2.07: ”Flesberg kommune – Budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 kst.sak 61/2006 av 14.desember 2006.  Budsjett og økonomiplan er godkjent.

c)      Telemark Skattefogdkontor av 15.2.07: Kontrollrapport 2006 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Flesberg kommune.

d)      Årsrapport 2006 Kongsbergregionen

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.01.2007

Arkiv               

G21

Saksmappe     

2007/59

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Legevaktsamarbeid i Numedal – forslag til ny legevaktstruktur

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

14.03.2007

4/07

kommunestyret

29.03.2007

8/07

 

Rådmannens anbefaling:

 

Det etableres ett legevakt samarbeid i Numedal i hht saksfremstillingens alternativ nr. 2.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Uttalelse fra Eldrerådet av 8.3.07, ble delt ut.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Det etableres ett legevakt samarbeid i Numedal i hht saksfremstillingens alternativ nr. 2.

Saksopplysninger:

Bakgrunn:

Legevaktsordningen i Numedalskommunene går en utfordrende tid i møte. I Nore og Uvdal har det i flere år vært en ustabil legedekning og problematisk å organisere en tilfredsstillende vaktordning med 3-delt turnus. I Flesberg og Rollag har vi i mange år hatt en stabil legedekning med 4 faste leger som alle har inngått i en 4-delt vaktordning.

 

Situasjonen begynner nå å endre seg i Rollag og Flesberg. 3 av legene begynner å nærme seg aldersgrensen for vaktplikt; ved fylte 60 år faller denne bort. To av legene, på hhv. 58 og 57 år, har søkt om fritak fra vaktplikt, og den ene har fått dette innvilget pr. i dag. Det er skaffet fast vikar for denne ene vakthjemmelen. Den andre legen skal få sin søknad opp til ny vurdering i 2007. Ved å innvilge fritak nr. 2, vil vaktbelastingen for de gjenværende legene med dagens bemanning bli merkbart økt. En 3-delt vaktordning er ingen ønskesituasjon over tid og vil være svært sårbar ved sykdom etc. Ingen kan pålegges hyppigere enn 3-delt vaktturnus over lengre tid.

 

Situasjonen i Nore og Uvdal er i dag en 3-delt vaktordning, og bemanningen er løst ved vikariater av varierende lengde. Dette er en ustabil og lite ønskelig situasjon.

 

Det er en kjensgjerning at søkningen til distriktskommunene er liten, nettopp på grunn av den ofte store vaktbelastningen som praksisavtalen medfører. Dette er et problem og en utfordring som Lægeforeningen og NKS har sett i lengre tid og arbeider derfor med å finne alternative løsninger til dagens lokale legevaktsordninger. Løsningen synes å være sammenslåing av kommuner til større legevaktsdistrikt, noe som er gjennomført i en del områder i landet. Hittil har en slik løsning vært basert på frivillig avtale mellom kommunene, men en er forespeilet at det fra sentralt hold etter hvert blir innført et pålegg om storlegevaktsordninger i hele landet.

 

Det er imidlertid usikkert når et slikt sentralt pålegg blir gjennomført – og det er i alle tilfelle snakk om flere år fram i tid. Derfor må kommunene foreløpig finne sine egne løsninger på utfordringene, tilpasset lokale forhold.

 

Samarbeid med Kongsberg:

I Kongsberg- og Numedalsregionene har en allerede for 6 år siden sett på muligheten for en storlegevakt, gjennom et interkommunalt utvalg sammensatt av de kommunene i fylket som sogner til Kongsberg/Blefjell sykehus. Arbeidet stoppet opp, da det viste seg svært vanskelig å forene interessen til de små og store kommunene. Kommuner med stor befolknings- konsentrasjon har et høyere antall leger å sette inn i legevaktsordningen og dermed mindre å vinne på et samarbeid med små kommuner. Småkommunene har lite bidrag av leger, og byr i tillegg på en utfordring gjennom spredt befolkning og store reiseavstander. Konklusjonen på utredningen ble at administrasjonen og legene i Kongsberg ikke så nødvendige fordeler ved å påta seg ansvaret gjennom samarbeid om et større vaktdistrikt, og planene strandet på dette.

 

Da den endrede vaktsituasjonen i Rollag og Flesberg ble aktualisert våren 2006, ble det blant annet tatt ny kontakt med Kongsberg kommune v/helsesjefen, med tanke på et samarbeid om legevaktstjenesten for disse kommunene. Svaret var at det ikke er aktuelt for Kongsbergs vedkommende å inngå i et fast vaktsamarbeid med Rollag og Flesberg, uten at legevaktsbemanningen øker.

 

Løsningen med opprettelse av en bakvakt er drøftet. Dette vil medføre en større vaktbelastning for alle leger som deltar i samarbeidet fra Kongsbergs side, gjennom økt vaktfrekvens. Dette er ikke en løsning som Kongsberg kommune og legene frivillig vil gå inn i.

Det er tatt initiativ overfor Regionrådet, der Kongsberg og Numedalskommunene er representert, om et interkommunalt legevaktssamarbeid. Vurderingen av et slikt samarbeid om en storlegevakt i regionen er en administrativ og politisk prosess som vil ta tid, og en kan ikke forvente en avklaring på dette spørsmålet tidsnok til å løse den nærstående mangelen på vaktleger i våre kommuner.

Rådmannsutvalget for Kongsbergregionen behandlet initiativet fra Numedalskommunene i møte 24.11.06, sak 122/06, og konkluderer:

”På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene i saken, synes det ikke på nåværende tidspunkt være aktuelt å bringe saken videre.

Saken kan på sikt være aktuell i sammenheng med et tema som i bredere omfang ser på prehospitale tjenester, lokalsykehus/akuttfunksjon mv.”

 

Alternativet er å samarbeide med Kongsberg om å dekke enkelte vakter for å opprettholde minimum 4-delt vaktturnus i Rollag og Flesberg. Tilbudet som kom tilbake på en slik løsning, er at Kongsberg kan påta seg å leie inn vikarlege for å dekke de to Numedalskommunene på enkelte vakter. Denne legen kommer da i tillegg til den ordinære vaktlegen i Kongsberg. I tillegg beregnet Kongsberg behov for å leie inn en ekstra sykepleier i ½ - 1 stilling. Både vikarlegen og den ekstra sykepleieren må dekkes fullt ut av Rollag og Flesberg.

Dette tilbudet medfører at Rollag og Flesberg selv slipper det administrative arbeidet med å sørge for vikarleger, men koster mer enn om kommunene leier vikarlegen direkte. I tillegg til vikarlegen, kommer en ekstra kostnad til sykepleier, som vi ikke har i dag og som vi heller ikke ser behovet for å ha ved en lokal legevakt.  

Ut fra dette er ikke Kongsberg legevakt noen aktuell samarbeidspartner i dag. Etablering av en mulig regional storlegevakt vil nødvendigvis ta tid, og vi må derfor se på andre alternativ som kortsiktige løsninger.

 

Vurderinger

Lokalt i Numedal ser en tre aktuelle alternativ. Det forutsettes i alle disse, at hverdagsvaktene avvikles som i dag (dekkes lokalt i hvert vaktdistrikt). Forslagene gjelder derfor helgevaktene:

 

1.      Rollag og Flesberg fortsetter sitt lokale vaktsamarbeid med 4-delt vaktturnus, og leier inn vikar for nødvendige helgevakter. Dersom begge legene som har søkt fritak, får disse innvilget, må 2 av 4 vakter dekkes av innleid eller fast vikar.

 

2.      Det inngås et samarbeid med Nore og Uvdal om et felles vaktdistrikt for hele dalen i helgene, noe som i utgangspunktet vil føre til en 7-delt vaktordning. Rollag/Flesberg står da ansvarlig for 4 vakthelger, Nore og Uvdal for 3.

 

3.      Det innvilges ikke flere vaktfritak etter søknad, og situasjonen fortsetter som i dag med 4-delt vakt i Rollag og Flesberg, fram til mars 2009. Da vil automatisk fritak ved fylte 60 år føre til at de gjenværende vaktlegene, inkludert fast vikar, må dekke 3-delt vakt.

 

Alternativ 1 medfører at hver 2. helg må dekkes av vikar. I dag har vi mulighet for avtale med én fast vikar, bosatt i distriktet, i 4-delt vaktbelastning. Hver 4. helg må dekkes av ekstern lege og medfører økte utgifter til leie av vikarlege, inkludert reiseutgifter og bosted under vakta. Innhentede pristilbud fra vikarbyråer – og erfaringer fra tilsvarende løsninger i Nore og Uvdal – tilsier at utgiften pr. helg for en slik løsning kan bli mer enn  30.000 kr. for tilfeldige vikarer. En avtale med fast vikarlege kan føre til lavere utgift pr. vakthelg, men et vaktdistrikt som vårt, med lavt befolkningsgrunnlag og dermed liten inntjening ved aktivt vaktarbeid, vil ikke være spesielt attraktivt for utenforstående leger. Dette kan kompenseres med økt vaktgodtgjørelse, som vil drive kostnaden opp.

Løsningen medfører ingen lettelse av vaktbelastningen i forhold til dagens situasjon, og vil kunne føre til stadig nye vaktleger som er ukjente i distriktet.

 

Alternativ 2 medfører at Nore og Uvdal og Rollag/Flesberg slår sammen sine vaktressurser, både personellmessig og økonomisk. Utgiftene til vaktgodtgjørelse i helgene vil nær halveres i forhold til dagens situasjon, slik at en får en pott som kan settes av til leie av vikarleger. Dersom begge legene som har søkt fritak, får disse innvilget, må Rollag/Flesberg leie inn vikar hver 7. helg. 

Det hører med at Numedalskommunene sa opp sin avtale med Kongsberg legevakt om felles telefontjeneste fra 1. desember 2006. Fra denne dag har vi gått sammen om å kjøpe tilsvarende tjeneste fra Hjelp24. Denne tjenesten legger til rette for et naturlig samarbeid mellom alle 3 Numedalskommunene også når det gjelder legevaktstjenesten, selv om dette ikke er en forutsetningen for telefontjenesten.

Endringen av telefontjenesten medfører en betydelig økonomisk besparelse for alle kommuner. Det foreslås at disse midlene ikke fjernes fra budsjettet, men beholdes for å kunne legge til rette en tilfredsstillende legevaktstjeneste for Numedal. Ved å slå sammen den innsparte ressursen for alle 3 kommunene, åpner det for ytterligere innleiing av vikarleger med tilsvarende reduksjon av vaktbelastningen for de faste legene. Disse helgene kan med fordel legges til ubekvemme vaktperioder som jul, påske og sommerferie.

Økt antall vikarhelger i et felles distrikt med større befolkningsgrunnlag og inntjeningsmulighet for vikarer, vil kunne føre til et attraktivt tilbud med tilknytning av faste vikarer. Dette kan føre til at vi får vikarleger som blir kjente i distriktet, og ved langsiktige avtaler vil også prisen pr. helg kunne bli betydelig redusert.

De økonomiske innsparingene på vaktgodgjørelse ved fellesvakter, samt omlegging av telefontjenesten, vil gjøre det mulig å leie inn ekstra vikar i 18-20 helger pr. år. Dette betyr at antall helgevakter for de faste legene i distriktet kan utgjøre om lag 5 helger i året, med andre ord mindre enn 1 helg hver 2. måned og mer enn en halvering av dagens vaktbelastning på helg.

 

For å sikre legevaktsdekningen dersom innleid vikarlege ikke skulle møte opp, må de faste legene i dalen ha en 7-delt beredskap knyttet til oppstarten av vikarhelgene.

 

Den praktiske gjennomføring av felles legevakt for hele Numedal, har vi allerede lang erfaring med gjennom det faste helgevaktsamarbeidet hver sommer. Den største utfordringen med et så stort vaktdistrikt, er de lange avstandene og eventuelt lang responstid ved akutte utrykninger. I praksis har dette fungert greit i alle år, selv om vaktlegen har hjemmebasert vakt og oppholder seg på bostedet i beredskap. Alternativet er en sentralt plassert vaktbase/ legevaktskontor med tilstedevakt, men dette vil medføre en økt belastning for vaktlegene i forhold til dagens arbeidssituasjon gjennom langt fravær fra hjemmet og mye dødtid ved liten pasientbelastning. En legevaktssentral med tilstedevakt vil også utløse helt andre økonomiske krav i forhold til beredskapslønn og vil dermed fjerne de fordelene som fellesløsningen skisserer.

 

De siste 20 åra har vi hatt fellesvakt om sommeren, med delt vakt i dalen resten av året. Fram til begynnelsen av 80-tallet hadde vi felles vakt alle helger, med unntak av jul og påske. Innvendingen mot fellesvakt vinterstid, er lange kjøreavstander på glatte veier eller vanskelig snøføre.

 

Å løse en slik vaktsituasjon i dag, forutsetter et godt samarbeid med ambulansetjenesten i dalen. Det har etter hvert blitt en praksis – som er både faglig og praktisk velbegrunnet – å ta de pasientene til legekontoret som det er mulig eller hensiktsmessig å transportere. Dette er en løsning som en felles vaktordning også må basere seg på. Det ene hovedargumentet er effektivisering og hensiktsmessig bruk av legens tid, det andre er at en av ambulansene ofte vil befinne seg nærmere pasienten og ha kortere responstid. Ambulansepersonalet på bilene i dag har fått omfattende opplæring i akutt medisinsk behandling og kan ofte gi en god og kvalifisert førstehjelp. Ved å ha ambulanser tilgjengelige med kort responstid til de fleste innbyggerne i distriktet, øker sikkerheten og forsvarligheten ved en slik felles legevakt. Med dagens ambulansedekning, der det er stasjonert biler i Kongsberg, i Veggli og på Rødberg, vil de fleste innbyggerne i dalen kunne nåes i løpet av ½ time.

Vi er i dialog med ambulansetjenesten (PHT/AMK) for regionen og det er avholdt et drøftingsmøte. De ansvarlige for den prehospitale tjenesten er inneforstått med vårt forslag til ny ordning og ønsker å samarbeide om den framtidige legevaktstjenesten.

Den ideelle maksimumsavstanden fra legevakt/legevaktsentral til ytterkant av et vaktdistrikt er satt til 1 times kjøretid. Denne vil overskrides i en del tilfelle ved den foreslåtte ordningen. Med det skisserte samarbeidet med ambulansetjenesten, og med legehelikopteret som en mulighet i bakgrunnen, vil en kunne kompensere for de store avstandene.

For de fleste fastboende innbyggere i dalen vil responstiden for vaktlegen i alle tilfelle være innenfor 1 time. Med spredt bosetting, slik vi har det i Norge, vil avstander og beredskap være en utfordring i alle områder utenfor de tettest befolkede områdene. Det kan derfor ikke forventes at en i alle områder av landet vil klare å etablere eller opprettholde en beredskap innenfor den gitte normen, når nye legevaktsløsninger tvinger seg fram. Det må derfor aksepteres at en for noen bosettinger i enkelte situasjoner vil overskride responstiden på 1 time for legen.

 

Spørsmålet om avstander og responstid er forelagt Helsetilsynet v/ fylkeslegen i Buskerud, som påpeker at Helsetilsynet ikke har en godkjenningsmyndighet, men understreker at det er kommunenes vurdering av forsvarligheten i ordningen som må legges til grunn.

Den mangeårige erfaringen vi har med en felles legevakt for Numedal - de seinere år på sommerføre, men tidligere også vinterstid – viser at ordningen i praksis fungerer forsvarlig og tilfredsstillende. Det har, i løpet av de 30 åra vi har oversikt over, ikke blitt registrert hendelser der liv eller helse har vært i fare som en direkte følge av den felles legevaktberedskapen.

 

Praktiske løsninger knyttet til en felles legevakt i Numedal:

 

·         Det stilles leilighet til disposisjon for vaktlegen. Leiligheten ligger i Veggli, i nær avstand til Helsesenteret i Veggli og Ambulansestasjonen i Veggli. Det forutsettes at vikarlegene har dette bostedet som utgangspunkt for vakttjenesten. Leiligheten kan etter ønske også benyttes av de faste legene.

Leiligheten har nøktern standard av møbler, inventar og kjøkkenutstyr. Vaktlegen sørger selv for innkjøp av mat for seg og eventuell familie.

 

·         Det stilles legevaktsbil (4-hjulstrekk) til disposisjon for de vaktlegene som ønsker det. Bruk av legevaktsbil må avtales på forhånd. Bilen er stasjonert i Rødberg og må hentes og leveres dit.

Ved bruk av kommunal legevaktsbil, utbetales ikke kilometergodtgjørelse.

 

·         Legevaktskoffert stilles til disposisjon for de legene som ønsker det. Det må også være tilgjengelig et lager av medikamenter til vaktbruk.

Forbruk av medikamenter og eventuelt skade/tap av utstyr, belastes den enkelte lege.

Kommunelegen i Rollag har ansvar for medikamentlager.

 

·         Legekontoret i Veggli ligger sentralt i vaktdistriktet og vil være et naturlig utgangspunkt for vikarlegene. Alle legekontorene i dalen kan imidlertid brukes etter ønske og praktiske vurderinger.

 

·         Det vil være nødvendig med noe utstyrsmessig oppgradering av legekontoret i Veggli i forbindelse med bruk under legevakt. Denne oppgraderingen dekkes av kommunene. Den må baseres på medisinsk faglige vurderinger og sammenligning med standarden ved andre legevaktskontor.

Forbruksmateriell/engangsutstyr under legevakt dekkes av kommunene.

 

·         Vikarlegene bruker samme mobiltelefon under vakt. Denne stilles til disposisjon av kommunene.

 

·         Vaktlisten for de faste legene settes opp av Kommunelegen i Flesberg. Det bør i størst mulig grad tas hensyn til den enkelte leges ønske om fordeling av helgevakter.

 

·         Vikarlegene administreres av helsesjefene i Flesberg og Nore og Uvdal, med intern ansvarsfordeling (faste avtaler direkte med vikarleger; innleie av vaktlege gjennom formidlingsbyrå).

 

·         Kommunelegen i Rollag har ansvaret for at nye vikarleger får mottakelse og informasjon ved oppstart. 

 

·         I jule- og nyttårsperioden er vaktbelastningen vanligvis ikke vesentlig større enn i andre perioder om vinteren, men i påskeuka er befolkningen i Numedal betydelig økt. I påska vil det derfor ikke være kapasitet for én lege til å dekke hele dalen, slik at det da må leies inn 1 vikar for Nore og Uvdal og 1 for Rollag/Flesberg.

 

Forutsatt en felles legevaktsløsning for hele Numedal, kan journalsystemene til legekontorene i Numedal knyttes til et felles nettverk, der alle leger har tilgang til pasientjournalene i hele vaktdistriktet. Dette vil kvalitetssikre tjenesten ved at alle notater om pasientkontakter under legevakt blir tilgjengelig for fastlegen påfølgende hverdag. Kjennskap til sykehistorie, tidligere medisinsk behandling og eventuelle medikamentallergier, kan være av avgjørende betydning under en legevaktskonsultasjon. En slik on-line-løsning vil medføre en gevinst for legene ved inngåelse av en avtale om felles legevakt. Kommunene overtar ansvaret for anskaffelse, drift og vedlikehold av datautstyr, anlegg og linjer. Kommunene kjøper ikke det gamle utstyret av legene, men foretar nødvendige utskiftninger og oppgraderinger.  Bredbåndsnettverket eksisterer allerede, og ressursen eies av kommunene. Ekstrautgiftene vil blant annet avhenge av krav til server, brannmurer og drift/vedlikehold. Vurdering av nødvendig oppgradering og nyanskaffelse gjøres av kommunenes IT-avdeling, i samråd med leverandør for legekontorenes programvare.

Ved å overta ansvaret for datautstyret og driften, skal kommunene ikke betale noen godtgjørelse til legene for bruk av kontorlokaler og utstyr/inventar under legevakt, med unntak av forbruksmateriell.

Det forutsettes at dagens tilskudd til legene for opprettholdelse av legekontoret i Veggli beholdes uavkortet.

  

Alternativ 3 medfører at løsningen på utfordringen utsettes til mars 2009.

 

 Konklusjon:

Det forutsettes at hverdagsvaktene gjennomføres som i dag, med ett vaktdistrikt for Nore og Uvdal og ett for Rollag og Flesberg.

Ved 2 vaktfritak i Rollag og Flesberg, vil vaktbelastningen på hverdager stige til 3-delt turnus for de faste legene der. En kan vanskelig se at denne situasjonen vil bli bedre ved en lokal løsning som i alternativ 1, men en kan opprettholde 3-delt hverdagsvakt dersom en inngår legevaktsavtale med den legen som er bosatt i distriktet.

Nore og Uvdal har allerede denne belastningen på hverdager i dag.

 

Av de forskjellige alternative løsningene til legevaktstjeneste som har vært drøftet, synes alternativ 2, med en felles legevakt for hele Numedal, å være den mest aktuelle på kort sikt. En slik løsning kan iverksettes i løpet av relativt kort tid og åpner muligheten for å gi de fritak fra vaktplikt som det er søkt om pr. i dag.

Vaktbelastningen for de faste legene blir utvilsomt minst ved denne ordningen, selv om vaktarbeidet i hver enkelt helg blir noe større enn i dagens mindre distrikt.

Økonomisk gir løsningen et større spillerom for kommunene og åpner for å kunne frikjøpe en del vakter for de faste legene.

Alternativet inneholder også tilbudet fra kommunene om å overta ansvar for og drift av datasystemet, noe som medfører økt driftssikkerhet og kvalitetssikrer legevaktsarbeidet.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.01.2007

Arkiv               

430

Saksmappe     

2007/71

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Kompetanseutviklingsplan for helse og omsorgsetaten.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

administrasjonsutvalget

01.02.2007

4/07

kommunestyret

29.03.2007

9/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kompetanseutviklingsplanen for helse- og omsorgsetaten vedtas.

Behandling i administrasjonsutvalget 01.02.2007:

Administrasjonsutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling pkt. 1.

Administrasjonsutvalget foreslo et nytt pkt. 2:

Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer/tilpasninger av ikke-prinsipiell art.

Administrasjonsutvalget vedtok enstemmig følgende:

Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre redaksjonelle endringer i tråd med det som kom fram på møtet – før saken legges fram for kommunestyret til endelig behandling.

Anbefaling i administrasjonsutvalget 01.02.2007:

  1. Kompetanseutviklingsplanen for helse- og omsorgsetaten vedtas.
  2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer/tilpasninger av ikke-prinsipiell art.

Vedlegg:

Kompetanseutviklingsplan for helse- og omsorgsetaten

Saksopplysninger:

Helse og omsorgsetaten opplever at det svært vanskelig å rekruttere kvalifisert personell til pleie og omsorgstjenestene. 

I 2005 og 2006 har etaten lyst ut ledige stillinger for offentlig godkjent sykepleier flere ganger.  Det har ikke vært kvalifiserte søkere.  Noen av våre ansatte sykepleiere som har sluttet i denne perioden, og vi har ikke vært i stand til å erstatte disse.  Pr i dag mangler vi 2 av 3 kvelds og nattstillinger og det er svært få sykepleiere på dagtid!  Situasjonen er dramatisk, og det er ikke tegn som tyder på at situasjonen vil bli annerledes i overskuelig fremtid. 

Etter reform 94 har det blitt utdannet svært få hjelpepleiere.  Mangelen på hjelpepleiere begynner å bli merkbar. 

Vi ønsker å være offensive og legge til rette for at vi fortsatt i fremtiden skal ha tilstrekkelig kvalifisert personell.

Vurdering:

På Flesbergtunet er de sykeste og svakeste av kommunens eldre.  De er alle preget av høy alder og funksjonssvikt av forskjellig art.  I hjemmetjenestene tar man vare på de personer som har sykdommer og funksjonssvikt,  men som fortsatt ønsker og har mulighet til å bo hjemme. 

Forskrift for sykehjem krever at det skal være offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvar for sykepleier tjenesten.  Dagens beboere er så syke at for å kunne gi en forsvarlig god tjeneste er det nødvendig med kvalifisert personale. 

Flesberg kommune ønsker at tjenestene til kommunens eldre og syke skal være av en kvalitativ høy standard. For å nå det målet er man avhengig av at personalet har en god kompetanse generelt.  Det øker den faglige standard.  Det gir grunnlag for faglige drøftinger og god løsninger for den enkelte bruker.

For å nå målet om faglig forsvarlighet og god kvalitet på tjenestene ser helse og omsorgsetaten det som eneste mulighet å være offensiv og sørge for å utdanne sitt personale selv for å sikre at etaten får tilført den kompetanse som er nødvendig til en hver tid.

Etaten har derfor utarbeidet et forslag til en kompetanse utviklingsplan.  Denne har tatt høyde for alle yrkesgrupper som er ansatt i etaten, men har likevel lagt størst vekt på de yrkesgrupper som det er størst mangel på.

Forslaget innebærer en årlig ekstra kostnad pr sykepleierstudent på ca kr. 100.000,-

Det kan synes mye.  Men ut fra perspektivet om at det koster minimum kr. 20.000,- pr utlysning av ledig stilling, og at vi ikke får søkere, så vil det være en god investering.

Blir etaten tvunget til å leie inn sykepleiere via byrå for å opprettholde en lovpålagt sykepleier tjeneste  koster det kr. 3500,- pr vakt eller kr. 10.000 pr døgn.  Det blir det fort store penger av.  I tillegg til at man får ukjente sykepleiere.  Det er et ønske om faste kjente sykepleiere og den kvaliteten det innebærer for brukerne.

Det er viktig å presisere at gjennomføringen av kompetanseutviklingsplanen er avhengig av den økonomiske situasjonen. I første omgang vil det bero på om etaten har midler selv som kan omdisponeres. I neste omgang vil det være et spørsmål om prioritet ved rullering av økonomiplanen.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

27.02.2007

Arkiv               

B14

Saksmappe     

2007/278

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Timetallsressursen 2007-2008

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

14.03.2007

5/07

kommunestyret

29.03.2007

10/07

 

Rådmannens anbefaling:

Det framlagte forslag til timetallsressurs 2007-2008 vedtas som redegjort for i vedlegg 1 og 4 med følgende tilføyelse:

 

Timer til dokumenterte behov for § 5-undervisning innvilges etter søknad som et tillegg dersom oppvekstsjefen vurderer det nødvendig. En prøver så langt råd er å dekke dette

ressursbehovet innenfor skolenes rammetimetall.

 

Rammetimetallet må vurderes i lys av den økonomiske situasjonen i oppvekst- og kulturetaten.  Siden etaten er pålagt nedbemanning/nedskjæringer tilsvarende et beløp på kr. 450.000,-, kan det være nødvendig å redusere rammetimetallet på skolene noe i forhold til utkastet datert 27.02.07.

 

Vedlegg 1) Timetallsressursen 2007-2008.  Tildeling til skolene.

Vedlegg 2) Nettotimetall

Vedlegg 3) Garanti for netto minstetimetall

Vedlegg 4) Timetallsressursen 2007-2008.  Grunnlag for budsjett 2007. Timer pr uke til 

                   lærere, assistenter, administrasjonsressurs i prosent.

Vedlegg 5) Elevtall 2007-2008

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Leder Anne-Liz Lande gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endring:

Flesberg skole får en økning på 5 lærertimer.

Repr. Jon Olav Berget gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endring:

Skolene får en økning på totalt 5 timer som fordeles av oppvekst- og kultursjefen.

Ved alternativ votering mellom Landes endringsforslag og Bergets endringsforslag, foreslår komiteen med 6 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar Bergets forslag.

 

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Det framlagte forslag til timetallsressurs 2007-2008 vedtas som redegjort for i vedlegg 1 og 4 med følgende tilføyelse:

 

Timer til dokumenterte behov for § 5-undervisning innvilges etter søknad som et tillegg dersom oppvekstsjefen vurderer det nødvendig. En prøver så langt råd er å dekke dette

ressursbehovet innenfor skolenes rammetimetall.

 

Rammetimetallet må vurderes i lys av den økonomiske situasjonen i oppvekst- og kulturetaten.  Siden etaten er pålagt nedbemanning/nedskjæringer tilsvarende et beløp på kr. 450.000,-, kan det være nødvendig å redusere rammetimetallet på skolene noe i forhold til utkastet datert 27.02.07.

 

Skolene får en økning på totalt 5 timer som fordeles av oppvekst- og kultursjefen.

Saksopplysninger:

 

1. Elevtall 2007-2008 (vedl. 3)

Situasjonen vil i hovedtrekk se slik ut kommende skoleår:

           

Lyngdal skole:                          40 elever,  3-delt (som i inneværende år)

            Flesberg b.skole:          71 elever,  4-delt (som i inneværende år)

            Lampeland skole:       137 elever,  6-delt (som i inneværende år)

            Flesberg u.skole           93 elever,  5-delt (som i inneværende år)  

             Totalt                          341 elever

 

2. Utregningsgrunnlag

Utkast til timetallsressurs er utarbeidet på grunnlag av utregningsmodellen som ble vedtatt i kommunestyret 04.11.2004.  Denne bygger på at antall rammetimer regnes ut etter faktorene

A)     Antall elever pr årsverk som grunnlag for netto tildeling

B)     Tillegg for ”fådelte skoler”

C)    Garanti for nettominstetimetall/minstestandard

D)    Behovsprøvet tillegg knyttet til enkeltelevers rett til spesialundervisning, norsk 2 og morsmål

 

Grunnlag A) Antall elever pr årsverk som grunnlag for netto tildeling

Barnetrinnet: 15,5 elever pr. årsverk, 1 årsverk definert som 26 t/u

Ungdomstrinnet: 13,5 elever pr. årsverk, 1 årsverk definert som 25 t/u

 

Grunnlag B) ”Tillegg for fådelte skoler”

Skoler der flere årstrinn må tilhøre samme gruppe/klasse får et tillegg på 10% av grunnlag A

 

C) Garanti for netto minstetimetall/minstestandard

Opplæringsloven er endret vedr. organisering av undervisning.  Dette skal i utgangspunktet ikke brukes som en mulighet til å redusere timetallsressurser.  Utdanningsdirektøren i Buskerud har understreket dette med henvisning til Stortinget.

På denne bakgrunn er det utarbeidet en garanti for netto minstetimetall ut fra den enkelte skoles elevtall fordelt på årstrinn.  Lokalt legges til ”nødvendige” timer til spesialpedagogisk team, timer til byrdefull undervisning, vikarressurs, timer til kontaktlærer for elevråd, kontaktlærer/rådgiver, tilvalgsfag (u-trinn) , delingstimer, samt kroppsøving.  Økninger av minstetimetallet tas inn i garantien.

 

Garantien trer i kraft hvis summen av utregnet ressurs i grunnlag A + grunnlag B er mindre enn grunnlag C.

 

Det kan virke noe komplisert at det må regnes ut en garanti for et minstenivå basert på minstetimetall, timer skolen skal ha etter avtaleverket og timer gitt etter faglig skjønn.

 

D) Behovsprøvet tillegg knyttet til enkeltelevers rett til spesialundervisning, norsk 2 og morsmål

Oppvekst- og kultursjefen innvilger etter søknad timer til dokumentert behov for spesialundervisning, morsmål og norsk 2.   Iflg rundskriv F-12-06 blir det gitt statlig tilskudd til undervisning i morsmål og norsk 2 etter en bestemt fordelingsnøkkel.

 

3.

Timetallsressursen – tildeling til skolene (vedl. 1).

I utkast til timetallsressurs 2007-2008 foreslår vi å redusere antall kontaktlærere fra 29 til 23.  Dette antallet er regnet ut fra at kontaktlærerne skal ha ansvar for grupper på ca. 15 elever.  Det har vært ca. 10 elever pr basisgruppe på ungdomsskolen i år.  Vi mener det fullt ut er pedagogisk forsvarlig å gjøre disse endringene, noe som også skolelederne og de tillitsvalgte er innforstått med.

 

Det er ikke lenger krav til ekstra pedagog når det er over 18 elever på 1. trinn.  Ved Lampeland skole vil de til høsten få 25 elever i denne gruppa.  Det er krevende å følge opp en så stor gruppe 5 ½ -6 åringer. I tillegg til minstetimetallet (23 t) foreslår vi derfor å tildele gruppa 15 lærertimer og 8 assistenttimer i tillegg.  Det medfører at gruppa kan deles i to etter behov i undervisningen når det er to lærere til stede.  Hele gruppa kan holdes sammen i fellesaktiviteter som f eks leik, sansemotorisk trening, formingsaktiviteter, turer og samlingsstunder de 8 timene det er lærer og assistent til stede.  Timetildelingen medfører at det hele tiden er to voksne til stede i undervisningen, og en vil i større grad klare å nå målene om tilpasset opplæring og gi bedre oppfølging av elevene.

 

Det er generelt behov for noen delingstimer i andre fag enn kroppsøving/svømming og kunst/håndverk.  Siden barneskolene ikke er fulldelt, vil det være nødvendig å styrke undervisningen ved at elevene kan være i mindre grupper i noen av timene, ikke minst gjelder dette i fagene matematikk og engelsk. Som et gjennomsnitt er det foreslått å tildele 3 t/u pr trinn fra 2. til 7. årstrinn for Flesberg b.sk. og Lampeland sk.   Lyngdal får 2 t/u pr gruppe. 

 

I flg opplæringslova er det ikke påkrevd med tilleggstimer når det gjelder tilvalgsfag på ungdomstrinnet, men vi vurderer det som nødvendig.  Skolen har derfor fått tildelt en ressurs på 13 timer som kan brukes fleksibelt, på samme måte som inneværende skoleår.

 

Elevrådskontakt skal etter avtaleverket ha redusert årsrammen for undervisning, omfanget fastsettes lokalt.  Avtaleverket fastsetter ressursen til rådgivertjeneste og til lærere med byrdefull arbeidssituasjon. Den sistnevnte skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon, men den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver (jfr. særavtale SFS 2213).

 

For elever som skal gå på ungdomsskolen neste skoleår foreligger det i dag en tildeling på 55 §5-timer. Spesialundervisningen skal omorganiseres fra høsten av slik at ungdomsskolen får tildelt 45 §5-timer.  Omorganisering kan skje ved at det blir satt sammen grupper av elever med tilnærmet like utfordringer og behov, og ressursen skal brukes mer fleksibelt inn mot tilpasset opplæring.

 

Det ser ut som om at behovet for spesialundervisning er økende, vi er kjent med at 3-4 elever venter på utredning/sakkyndig vurdering ved BUP og PPT.  Dersom det blir søkt om flere §5 timer, må skolene dekke de fleste av disse innenfor egne rammer (jfr. timer ”§5 ekstra”).

 

Slik det ser ut i dag vil skolene i løpet av våren miste noen ressurskrevende brukere.  Disse har deler av året vært tildelt ca. 27 §5-timer og 33 §5-assistenttimer.

 

Elevene som hadde undervisning i norsk 2 i starten av høstsemesteret er nå flyttet fra kommunen.

 

4. Innsparinger (se grunnlag for budsjett 2007, vedlegg 2)

 

a) Reduksjon av antall kontaktlærere

Kontaktlærertillegget er, så langt vi har brakt på det rene, et funksjonstillegg.  Det betyr at tillegget faller bort når en lærer ikke innehar denne funksjonen.

 

Kontaktlærertilleggene utgjør gjennomsnittlig ca. kr. 20.000,- på årsbasis. Reduksjon av 6 kontaktlærere vil medføre en innsparing på kr. 120.000,- på årsbasis, dvs. kr. 50.000,- i budsjettåret 2007. Kontaktlærerne har også nedsatt leseplikt på 1t/u, tilsvarende 228 årstimer.  Denne ressursen blir brukt til generell styrking på trinnene og utvidelse av timeressursen til undervisning.

 

b) Reduksjon av antall §-5 timer

Å antyde noe her kan være vanskelig, for behovet for spesialundervisning kan være  uforutsigbart, særlig dersom det blir tale om innflytting av elever med spesielle behov.

Men, dersom situasjonen i skolen ikke endrer seg veldig mye når det gjelder ressurskrevende brukere, vil vi kunne spare noe her i forhold til inneværende år. I grunnlag for budsjett 2007 kan det se ut som det er realistisk å spare 10 t/u, og da har vi likevel en liten reserve i bakhånd. Denne innsparingen utgjør kr. 100.000,- for høsten 2007.

 

c) Reduksjon av assistenttimer

I følge oversikten i vedlegg 4, kan det pr i dag være realistisk å tro at vi kan gjøre noen innsparinger ved å redusere antall assistenttimer til høsten.  En reduksjon i 45 timer tilsvarer kr. 75.000,- for budsjettåret 2007.

 

5. Seniortiltak

Avtaleverket slår fast at lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8% og 12,5% fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år.  Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket.  Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

 

Dette medfører at kommunen får økte utgifter når undervisningstimene knyttet til seniortiltak skal dekkes inn.  Det har vært en del diskusjon om disse skal tas av skolen sitt rammetimetall .  Slik vi vurderer det, skal disse timene ytes ekstra fra kommunen og ikke tas av skolene sitt rammetimetall.  Det skal ikke ramme elevene sitt undervisningstilbud tilfeldig om skolen har eldre arbeidstakere, eller ikke.

Vurdering:

Lærerne og skolelederne melder om en stadig mer krevende skolehverdag.  Det er et økende antall elever som har vansker med sosialt samspill og som på ulike måter har atferdsproblem og konsentrasjonsvansker.  Det blir stilt stadig større krav til dokumentasjon og møtevirksomhet knyttet til oppfølging disse elevene.  Mange lærere vil hevde at større voksentetthet i noen grad vil bøte på disse problemene.  Derfor skal en være varsom med å skjære ytterligere ned på timetallsressursen.

 

Behovet for spesialundervisning er økende, det er en tendens en ser over hele landet.  Andel elever i Flesberg som fikk spesialundervisning lå i 2005 godt under måltallet for sammenlignbare kommuner og under landsgjennomsnittet.  Det er derfor ikke uventet at vi har hatt en økning av ressurser til §5-timer det siste året.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

28.02.2007

Arkiv               

A22

Saksmappe     

2007/285

Avd                  

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Justering av vedtekter for SFO

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

14.03.2007

6/07

kommunestyret

29.03.2007

11/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar forslag til endring av kommunale SFO-vedtekter under forutsetning av at det ikke fører til økte lønnsutgifter for personalet i skolefritidsordningen. 

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Kommunestyret vedtar forslag til endring av kommunale SFO-vedtekter under forutsetning av at det ikke fører til økte lønnsutgifter for personalet i skolefritidsordningen. 

Saksopplysninger:

Oppvekst- og kulturetaten fikk i januar brev fra FAU ved Lampeland skole vedrørende åpningstiden i skolefritidsordningen.  De peker i brevet sitt på at det for yrkesaktive og nyinnflyttede foreldre kan være vanskelig å skaffe tilsyn til barna når SFO har stengt både i romjula og påskeuka. De ønsker derfor en utvidelse av åpningstiden i skolefritidsordningen. Problemstilllingen er drøftet med leder på SFO Lampeland, tillitsvalgte og rektor.

Vedlegg:

Vedtekter for skolefritidsordningen i Flesberg kommune med forslag til endringer.

Vurdering:

Vi har stor forståelse for at enkelte foreldre kan ha behov for utvidet åpningstid i skolefritidsordningen.  Det er slik vi vurderer det, ingen praktiske eller økonomiske hindringer som står i veien for en slik utvidelse.  Det fører ikke til ekstra lønnskostnader fordi personalet i SFO etter avtale med arbeidsgiver har en fleksibel ordning for å ta ut den 5. ferieuken.  Utvidet åpningstid vil riktignok medføre noe merutgifter i forbindelse med oppvarming av SFO-lokalet. 

I samråd med leder i SFO Lampeland, tillitsvalgte og rektor anbefaler vi at elevene ved skolefritidsordningen i Flesberg kommune får et utvidet og bedre tilbud.  Iflg Line Vrenne, leder i FAU ved Lampeland skole, er det ikke mange barn dette gjelder.  Vi foreslår derfor at skolefritidsordningen ved Lampeland skole holder åpent for elever fra de tre skolene i kommunen i romjula og i påskeuka, fra skoleåret 2007-2008. 

Siste setning i vedtekter for SFO vedtatt 02.11.06 foreslås endret fra

SFO holder stengt i romjula og påskeuka” til:

 SFO ved Lampeland skole holder åpent i romjula og påskeuka for elever i Flesberg kommune dersom 5 barn eller flere har behov for det.  Åpningstiden er fra kl.07.15. til kl.16.45. Foreldrene må sende bindende påmelding for de dagene i romjula og påskeuka de ønsker å benytte seg av SFO-tilbudet”. 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.02.2007

Arkiv               

076

Saksmappe     

2007/232

Avd                 

Kulturkontoret

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Kulturpris - revidering av retningslinjer

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

14.03.2007

7/07

kommunestyret

29.03.2007

12/07

 

Rådmannens anbefaling:

Forslag til revidering av retningslinjer for kulturprisen i Flesberg kommune vedtas.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Komiteen gikk inn for rådmannens anbefaling inkludert nytt

Pkt. 7: Komiteen bestreber seg på å gjøre et enstemmig vedtak.

Pkt. 8. Komiteen bestemmer tidspunkt for utdeling av pris.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Forslag til revidering av retningslinjer for kulturprisen i Flesberg kommune vedtas, inkludert nytt  pkt. 7 og 8:

Pkt. 7: Komiteen bestreber seg på å gjøre et enstemmig vedtak.

Pkt. 8. Komiteen bestemmer tidspunkt for utdeling av pris.

Vedlegg:

  1. Eksisterende retningslinjer - pr. februar 2007
  2. Forslag til nye reviderte retningslinjer – pr. mars 2007.

Saksopplysninger:

Flesberg kommunes retningslinjer for kulturprisen ble laget i 1983, revidert i 1996 og sist endret i 2002, da beløpet på prisen ble justert til å bli kr. 20.000.

Flesberg kommune har gått over fra å ha DnBNOR som bankforbindelse til Nes Prestegjelds Sparebank, i likhet med Rollag og Nore og Uvdal. Dette har medført at DnBNOR har sagt opp sitt samarbeid med Flesberg kommune om kulturprisen. I stedet har det blitt etablert en tilsvarende ny forbindelse med Nes Prestegjelds Sparebank. Banken ønsker et samarbeid og er med på en deling av prisbeløpet. Forslag til revidering av retningslinjer har blitt forelagt banksjefen, som ikke har noen forslag til endringer.

I den forbindelse mener rådmannen at det var aktuelt å vurdere dagens retningslinjer og har kommet fram til et nytt revidert forslag, litt mer oppdatert mht språkbruk og innhold. Det har også blitt lagt vekt på å skille praktiske detaljer fra retningslinjene for tildeling. Det vil i stedet bli laget interne rutiner for praktisk gjennomføring, i stedet for at slike detaljer står i selve dokumentet. Andre kommunes retningslinjer har blitt sett på og vurdert i denne arbeidsprosessen og vi har plukket litt fra andre der vi mener det har vært formålstjenlig.

Vurdering:

Rådmannen foreslår fortsatt at prisbeløpet skal være kr. 20.000, og at dette beløpet første gangen skal vurderes i 2010, da samarbeidsavtalen med Nes Prestegjelds Sparebank skal tas opp på nytt. Rådmannen mener at det nye reviderte forslaget vil bidra til en ryddigere og mer profesjonell tildelingsprosess.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.02.2007

Arkiv               

C30

Saksmappe     

2007/236

Avd                 

Kulturkontoret

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Middelalderuka i Numedal 2007 - deltakelse og finansiering fra Flesberg

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

14.03.2007

8/07

kommunestyret

29.03.2007

13/07

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Flesberg kommune er medarrangør av Middelalderuka i Numedal 2007.
  2. Flesberg kommunes andel til budsjettet er kr. 50.000,- som posteres   11405.237.375-000 med dekning over kommunestyrets disposisjonspost.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

Komiteen foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling inkl. et nytt pkt. 3:

3. Midler til Middelalderuka 2008 innarbeides i budsjett for 2008.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 14.03.2007:

  1. Flesberg kommune er medarrangør av Middelalderuka i Numedal 2007.
  2. Flesberg kommunes andel til budsjettet er kr. 50.000,- som posteres   11405.237.375-000 med dekning over kommunestyrets disposisjonspost.
  3. Midler til Middelalderuka 2008 innarbeides i budsjett for 2008.

Saksopplysninger:

Middelalderuka i Numedal har blitt gjennomført årlig siden år 2000 i regi av numedalskommunene i samarbeid med Fortidsminneforeningen, Lågdalsmuseet, private gårdeiere, lag og foreninger, næringsliv og enkeltpersoner. Middelalderuka har blitt en festival som har som mål å vise turister og fastboende glimt fra Numedals kulturhistorie, med særlig fokus på middelalder, men også mer generelt vise kultur- og naturperler.

Numedalskommunene tok ansvar for uka gjennom kommunestyrevedtak 69/05, av 15.12.05, der det slås fast at gjennomføring av middelalderuka og drifting av nettstedet visitmiddelalderdalen.no er kommunens konkrete ansvar.

I forbindelse med budsjettarbeidet mot årsbudsjett 2007 og økonomiplan 2008-2010, ble det administrativt lagt inn ressurser til begge disse formålene, men på grunn av at alle nye tiltak  ble strøket, ble det ikke lagt inn midler til selve gjennomføringen av middelalderuka. Da budsjettet ble vedtatt  av kommunestyret 14.12.06, var det derfor ikke avsatt noe til ”uka”.

Saken blir derfor tatt opp igjen nå, da programkomiteen holder på å planlegge sitt arbeid, med forbehold i påvente av kommunestyrevedtak for Flesberg kommunes del. Det er derfor viktig å få avklart Flesberg kommunes deltakelse og finansiering, før programmet ”spikres” og går i trykken.

Kommunene har lagt opp til en ramme/ambisjonsnivå på opptil kr. 428.000 i budsjett/finansiering for årets uke, men dette er avhengig av hvilke inntekter som kommer inn. Det legges opp til et nøkternt program, som avpasses i forhold til økonomiske rammer.

Avsatt på budsjettet pr. idag:

·         Avsatt fra 2006:                                            kr. 48.0000

·         Avsatt på budsjettet Rollag kommune:        kr. 80.000

·         Avsatt på budsjettet Nore og Uvdal:                        kr. 50.000

Totalt kr.                                                             Kr. 178.000

 

Dersom Flesbergs andel blir vedtatt er det avsatt kr. 228.000 i egenkapital pr. 29.3.07.

Regnskap for 2006 viser en utgift på ca. kr. 265.000.

Eksterne søknader:

·         Rup-midler.

Det ble søkt om kr. 100.000 i rup-midler (regionale utviklingsmidler) i desember 2006, men ved Regionrådets anbefaling 6.2.07, ble det foreslått at søknaden fikk 0,- i tilskudd, da de mente at det ble søkt om driftsmidler.

·         Nes Prestegjelds Sparebank: Det er pr. 31.1.07 søkt om kr. 20.000 fra banken.

·         Festivalstøtte fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavd. Pr. 15.2.07 er det søkt om kr. 100.000 i festivalstøtte. Søknad ble sendt fordi søknaden om rup-midler ble negativ. Hovedutvalget for kultur behandler søknader om støtte i møte 22.mars.

Dersom søknadene om eksterne midler ikke gir omsøkt resultat, så avpasses nivået på programmet deretter.

Vurdering:

Middelalderuka er et viktig regionalt arrangement i sommersesongen for å presentere Numedal på en positiv måte.

Rådmannen mener det er viktig for alle aktører i middelalderuka at det blir en avklaring om Flesberg kommunes deltakelse og finansiering i middelalderuka så fort som mulig.

Dette av hensyn til planlegging i forkant og for å ha stabile rammebetingelser å jobbe i forhold til. Det er derfor beklagelig at det ikke ble en avklaring i desember 2006, men slik budsjettsituasjonen forelå, var det ikke mulig. Rådmannen tar sikte på at nåværende prosess i 2006/07 skal unngås for fremtiden og legger til grunn kommunestyrets vedtak fra 15.12.2005, om kommunens ansvar for ”uka så lenge kommunestyret ikke fatter et annet vedtak.

 

Når det gjelder konkret vurdering av årets uke, vil rådmannen anbefale at kommunen deltar, slik at de andre institusjonene i Flesberg som vanligvis er involvert, det være seg Kirken, private gårdeiere, lag og foreninger og andre – også blir med. Rådmannen foreslår en kommunal egenandel til å dekke utgifter til kr. 50.000,- som dekkes over kommunestyrets disposisjonspost. Dette er i tråd med Rollag og Nore og Uvdals bidrag. Dersom det skulle bli et eventuelt overskudd på ”ukas” regnskap, vil dette blir overført til år 2008.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.02.2007

Arkiv               

223

Saksmappe     

2006/1248

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Narve Lid 

Søknad om delfinansiering av forprosjekt om bioenergi.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

13.03.2007

3/07

kommunestyret

29.03.2007

14/07

 

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune ser positivt på forprosjektet ” Bondevarme i Numedal 2007-2017”, og innvilger søknaden til Viken Skog BA om støtte med kroner 50 000 i kommunalt tilskudd. Kommunen vil også bidra med egeninnsats til registrering av aktuelle prosjekter i kommunen. Det forutsettes at forprosjektet fullfinansieres.

Tilskuddet belastes kto. 14901.141.325, kommunestyrets disposisjonspost og utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgiftene.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 13.03.2007:

 

Representanten Hansen fremmet forslag om å utsette saken til retningslinjer/vedtekter for slike prosjekter er vedtatt av kommunestyret.

Utsettelsesforslaget falt med 4 mot 3 stemmer.

 

Representanten Molia fremmet følgende tilleggsforslag:

Tilskuddet gis under forutsetning av at alle kommunene støtter prosjektet.

 

Ved votering foreslår  komiteen mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Molias  tilleggsforslag.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 13.03.2007:

Flesberg kommune ser positivt på forprosjektet ” Bondevarme i Numedal 2007-2017”, og innvilger søknaden til Viken Skog BA om støtte med kroner 50 000 i kommunalt tilskudd. Kommunen vil også bidra med egeninnsats til registrering av aktuelle prosjekter i kommunen. Det forutsettes at forprosjektet fullfinansieres.

Tilskuddet belastes kto. 14901.141.325, kommunestyrets disposisjonspost og utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgiftene.

Tilskuddet gis under forutsetning av at alle kommunene støtter prosjektet.

Saksopplysninger:

Det søkes om delfinansiering av forprosjekt ”Bondevarme i Numedal 2007-2017”

Prosjektansvarlig er Viken skog BA og prosjektleder er Numedal forsøksring. For å fullfinansiere prosjektet søkes hver av Numedalskommune om kr 50 000 i tilskudd samt 45 dagsverk i egeninnsats.

Forprosjekt ”Bondevarme i Numedal 2007-2017 er en videreføring av forstudien ”Treprogram for Numedal” som konkluderte med at ”massevirke – bioenergi” er et av to satsningsområder fremover. Treprogrammet anbefalte også å gjennomføre et pilotprosjekt med dette tema. Prosjektleder besøkte sist høst alle kommunestyrene i dalen med orientering om planene, og det er dette det nå søkes om midler til.

Bondevarmeprosjektet skal:

  • Bidra til at energibrukere i Numedal får lavere energipriser og et mer fleksibelt energisystem mer uavhengig av olje-og elpris, ved økt bruk av bioenergi.
  • Lage oversikt over de mest aktuelle prosjektene, prioritere og bidra til at 3 prosjekter blir gjennomført.
  • Bidra til å styrke næringsgrunnlaget for skogbruket gjennom å skape større etterspørsel etter virke.
  • Bidra til på sikt å redusere gjengroing gjennom økt avvirkning til bioenergiproduksjon.
  • Gjennom kurs og ekskursjoner øke kompetansen og motivasjonen blant energibrukere, skogeiere og entreprenører i Numedal.
  • Bistå i utarbeidelse av langsiktige avtaler mellom varmekjøper og varmeleverandør.

 

Forprosjektets mål er å:

  • Registrere markedet for ” Bondevarme” i Numedal
  • Registrere interessen blant skogeiere/bønder
  • Legge til rette for tilbud for varmeleverandører på konkrete prosjekt
  • Utarbeide forslag til varmeavtaler – tilpasset leverandør/kunde
  • Utarbeide prosjektplan for et hovedprosjekt som går over 3-5 år.

 

Organisering:

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Viken skog, skogeierlagene og Numedals- kommunene. Prosjektets varighet er ca 1 år. Prosjektansvarlig er Viken Skog v/ regionleder, og prosjektleder er Numedal Forsøksring v/ Dag Lislien.

Kostnader:

Prosjektet har en kostnadsramme på 915 000,-. Kommunenes andel av dette er en egeninnsats i form av 45 dagsverk og 50 000,- i tilskudd fra hver kommune. Egeninnsatsen er verdsatt til 104 000 fra hver kommune. Kommunens egeninnsats vil i hovedsak dreie seg om å kartlegge mulige prosjekter og bygg egnet for biovarme.

Finansiering:

 

Tilskudd

Egeninnsats

Sum tilskudd/egeninnsats

Numedalskommunene

150 000

312 000

462 000

Enova

228 000

 

228 000

Innovasjon Norge

100 000

 

100 000

Viken Skog BA

50 000

 

50 000

Fylkesmannen i Buskerud

75 000

 

75 000

Sum

603 000

312 000

915 000

Vurdering:

Det er svært positivt at det nå blir satt i gang et forprosjekt med tema massevirke – bioenergi i Numedal.

Vi har etter hvert blitt avhengig av El- kraft som energikilde til oppvarming. Forbruket av strøm har økt mens kraftproduksjonen har vært stabil de siste åra. Dette har også ført til høyere strømpriser.

Som et alternativ til dette har myndighetene nå definert bioenergi som et satsningsområde fremover.

St.meld. nr. 29 (1999) har følgende hovedmålsetting for energibruken i Norge:

  • Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke.
  • El-avhengigheten skal reduseres.

Skogeiere i dalen har opplevd at det til tider har vært avsetningsproblemer på massevirke, og i tillegg har dette tømmeret vært lågt prisa. Dette har igjen ført til at skogeiere ikke har utnytta potensialet for avvirkning.

Landbruket står overfor store endringer og utfordringer. Behovet for landbruksrelatert næringsutvikling i Numedal er viktig for å sikre rekruttering og videreutvikling av uutnyttede ressurser.

Prosjekter som ”Bondevarme i Numedal” vil forhåpentligvis kunne gi bedre avsetningsmuligheter for massevirke og forbedret økonomi for enkeltskogeieren.

Rådmannen anbefaler derfor å gi kroner 50 000 i kommunalt tilskudd til forprosjekt ”Bondevarme i Numedal 2007-2017” samt å bidra med egeninnsats til registrering av aktuelle bygg og prosjekter i kommunen.