FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

kommunestyret

Møtested:

Kommunehuset

Møtedato:

20.09.2007

kl. 17:00

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 37/07

Meldinger

 

PS 38/07

Søknad om godkjenning av privat familiebarnehage.

Paul Bratlie

PS 39/07

Reguleringsplan for Haukeli på Ble gbnr. 7/2. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 pkt. 1.

Nils Molia

PS 40/07

Plan for kompetanseutvikling 2007

Jon Olav Berget

PS 41/07

Samarbeid om Husbankens 1. linjetjeneste i Numedal og felles retningslinjer startlån

Gudveig Førle

PS 42/07

Godtgjøringer folkevalgte

Egil Langgård

PS 43/07

Psykiatri plan 2007

Odd Kåre Dalen

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.09.2007

Arkiv               

 

Saksmappe     

2007/1006

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

20.09.2007

37/07

 

Rådmannens anbefaling:

 

Saksopplysninger:

a)      Generalutskrift fra møte i kommunestyret 28.juni 2007.

b)      Skatteinngang i Flesberg pr. 31.7.07.

c)      Vedr. ny avtale mellom Flesberg kommune og Flesberg samfunnshus AL. Utskrift fra formannskapssak sak 26/07, fra møte 6.9.07.

Vedlegg:

a), b) , c)

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2007

Arkiv               

A10

Saksmappe     

2007/861

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ann Mari Stjernløw

Søknad om godkjenning av privat familiebarnehage.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

05.09.2007

21/07

kommunestyret

20.09.2007

38/07

 

Rådmannens anbefaling:

 

  1. Bergstugo familiebarnehage godkjennes for inntil 5 barn i alderen 0-6 år eller 4 barn under 3 år avhengig av behov. Det gis godkjenning for daglig oppholdstid i inntil 9 timer fra oktober 2007. Oppstart er avhengig av behov.

 

  1. Godkjenning gis under forutsetning av at eier før oppstart etablerer et samarbeid med de andre familiebarnehagene eller en vanlig barnehage.

 

  1. Godkjenning gis under forutsetning av at eier driver i samsvar med lover, forskrifter og annet regelverk som omhandler barnehagedrift.

 

  1. Det inngås samarbeidsavtale mellom eier og Flesberg kommune hvor Flesberg kommune er med på utgiftsdekning av lønn og sosiale utgifter til styrer/veileder inntil 20% stilling. Denne utgiften innarbeides i budsjett for 2008.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.09.2007:

Brev av 3.9.07, fra Odd Grøslie ble lagt fram i møtet.

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling, under forutsetning av at privatrettslige forhold blir avklart, jfr. brev av 3.9.07, sak 07/861.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.09.2007:

En forutsetning for anbefalingen er at privatrettslige forhold blir avklart, jfr. brev av 3.9.07, sak 07/861.

 

  1. Bergstugo familiebarnehage godkjennes for inntil 5 barn i alderen 0-6 år eller 4 barn under 3 år avhengig av behov. Det gis godkjenning for daglig oppholdstid i inntil 9 timer fra oktober 2007. Oppstart er avhengig av behov.

 

  1. Godkjenning gis under forutsetning av at eier før oppstart etablerer et samarbeid med de andre familiebarnehagene eller en vanlig barnehage.

 

  1. Godkjenning gis under forutsetning av at eier driver i samsvar med lover, forskrifter og annet regelverk som omhandler barnehagedrift.

 

  1. Det inngås samarbeidsavtale mellom eier og Flesberg kommune hvor Flesberg kommune er med på utgiftsdekning av lønn og sosiale utgifter til styrer/veileder inntil 20% stilling. Denne utgiften innarbeides i budsjett for 2008.

Vedlegg:        Søknad

                        Vedtekter og retningslinjer for Bergstugo familiebarnehage

                       

Saksopplysninger:

30. juli 2007 mottok Flesberg kommune søknad om godkjenning av privat familiebarnehage i søkers privathus i Svene, Bergstugo familiebarnehage. Søker kommer flyttende fra Ski kommune der hun har drevet familiebarnehage siden 2003, med unntak av et års permisjon. Vedlagt søknaden ligger forslag til vedtekter og retningslinjer for Bergstugo familiebarnehage. Det søkes om godkjenning for enkel gruppe dvs 5 barn i alderen 0-6 år eller 4 barn dersom flertallet av barna er under 3 år. Åpningstiden er i vedtektene satt til kl 0800-16.30. Arealnormen pr barn er den samme som kommunens for barn over 3 år, men noe over for barn under 3 år. Foreldrebetaling vil fastsettes med utgangspunkt i gjeldene regelverk, dvs makspris. Når det gjelder søskenmoderasjon er det nedfelt i forskrift om foreldrebetaling at barnehageeier skal få dekket disse utgiftene av det offentlige.

Barnehagen skal ha en daglig leder-en styrer som har utdanning som førskolelærer jf lov om barnehager § 17, og i familiebarnehager skal assistentene motta veiledning av en førskolelærer jf forskrift om familiebarnehager §1. Søker ønsker å leie denne tjenesten av Flesberg kommune.

I forskrift om familiebarnehager §2 står det at familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage. I særlige tilfeller kan kommunen godkjenne enkeltstående hjem som en familiebarnehage.

Familiebarnehage skal ha godkjenning hvor flere lover og forskrifter er gjeldene. Rådmannen har i den forbindelse bedt om uttalelse fra helsesøster og teknisk sjef.

Vurdering:

Flesberg kommune har i dag 1 kommunal barnehage med 3 avdelinger, 1 privat heldagsbarnehage og 2 private familiebarnehager.  Barnehageåret 2007-2008 har akkurat startet og det er i området Svene og Lampeland liten ledig kapasitet. Dagens praksis er at offentlig og private barnehager samordner opptaket med utgangspunkt i enhver families behov. Noe som også er nedfelt i lov om barnehage § 12.  Flesberg kommune skriver vedtakene for både kommunal og privat virksomhet. Det er allikevel viktig å påpeke at det er eier selv som er hovedansvarlig for markedsføring og rekruttering til egen barnehage.

Pr i dag er det ikke barn på venteliste til barnehageplass, men søker har selv et barn på 1 år.  Det skal som hovedregel være minst 2 barn i et familiebarnehagehjem dvs at en ikke kan starte med bare et barn jf forskrift om barnehager § 4.

Søker ønsker en åpningstid fra 0800-16.30. Etter rådmannens vurdering vil denne åpningstiden kunne føre til at en del har problemer med å levere barn om morgen og rekke egen jobb. Rådmannen anbefaler derfor at det gis godkjenning for inntil 9 timer daglig oppholdstid slik at eier har mulighet for å endre denne uten å sende ny søknad.

Søker ønsker å leie styrer/veiledningstjenesten av Flesberg kommune. Denne ordningen er den samme som de andre private familiebarnehagene har dvs Flesberg kommune står som arbeidsgiver og er med på utgiftsdekning. Ordningen innebærer at en bruker kommunens administrative ressurser til bla lønnsutbetalinger, arbeid knyttet til ansettelser og arbeid med refusjonskrav. Fordelen er at det er lettere å få ansatt førskolelærer da en kan kombinere stillingen med stilling i offentlig barnehage og øke stillingsprosenten. Med 3 familiebarnehager må en drøfte dette nærmere og komme frem til en praktisk gjennomførbar ordning. Søker opplyser at hun har egen vikarordning.

Familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage. Det er derfor viktig at søker før oppstart etablerer et samarbeid med de andre familiebarnehagene ev kommunens barnehage.

Rådmannen ser det som positivt at søker har erfaring fra drift av familiebarnehage. Etter nærmere vurdering bør godkjenning gis under visse forutsetninger da en under saksfremstillingen ikke har mottatt uttalelser fra aktuelle etater.

Oppstart er ønskelig fra 1. oktober, men dette forutsetter bla at opptak av barn er foretatt.  Det har heller ikke vært befaring av stedet, og dette er helt nødvendig før endelig godkjenning gis.  Søker må også levere politiattester og registrere godkjent virksomhet i Enhetsregisteret ,og er ellers ansvarlig for å gjøre seg kjent med og følge lover, forskrifter og annet regelverk som omhandler barnehagedrift.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

20.08.2007

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1114

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Reguleringsplan for Haukeli på Ble gbnr. 7/2. Sluttbehandling etter pbl § 27-2 pkt. 1.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

04.09.2007

62/07

kommunestyret

20.09.2007

39/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar med hjemmel i pbl §27-2 PKT. 1 reguleringsplan for Haukeli, gbnr 7/2, i samsvar med kart datert 12.06.07 og bestemmelser datert 25.05.07.

Behandling i fast utvalg for plansaker 04.09.2007:

Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 04.09.2007:

Kommunestyret vedtar med hjemmel i pbl §27-2 pkt.1 reguleringsplan for Haukeli, gbnr. 7/2, i samsvar med kart datert 12.06.07 og bestemmelser datert 25.05.07.

Vedlegg:

Plankart datert 12.06.07 og bestemmelser datert 25.05.07.

Saksopplysninger og vurderinger:

Planutvlaget vedtok i møte 13.02.07 8sak 18/07) å legge forslag til reguleringsplan for Haukeli, gbnr. 7/2, ut på høring. Ved behandling i i møte 12.06.07 (sak 47/07), ble det, pga store endringer, vedtatt å legge planen ut på fornyet høring.

Høringen ble kunngjort i Lp og på kommunens nettsider. Aktuelle offentlige etater og nabokommmuner, samt berørte grunneiere ble tilskrevet om høringen. Høringsfristen ble satt til 20.august.

Det er i denne siste høringen kommet inn 4 uttalelser til saken. Disse oppsummeres og kommenteres nedenfor:

Statens Vegvesen har ikke merknader.

Buskerud fylkeskommune

  • Bemerker at området fortsatt synes for tett utbyd og at det burde være avsatt større og mer sammenhengende grøntdrag mellom hyttene. De viser til sin hytteveileder med prinsipper om framtidsrettet hytteutvikling.
  • Anbefaler å endre T-BRA til BRA.

 

Rådmannen er enig i at det er ideelt sett burde være større grøntdrag inne i området. Men området er i stor grad allerede utbygd slik at en del gode korridorer i utgangspunktet er blokkert. Med de siste endringer, før siste høring, er dett likevel forbedret noe.

Ulike begreper har de siste årene blitt benyttet, og nye begreper innføres fra sentralt hold. Det har siste året vært en del diskusjon om hva som er best egnet, og konklusjonen er fortsatt litt usikker. Rådmannen mener det nå er viktig å innføre samme begrep i alle nye reguleringsplaner. Foreløpig opprettholdes T-BRA. Dersom vi vil anbefale å endre benevnelsen, vil dette blir lagt fram i møtet da saken behandles.

Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen, trekker i sin høringsuttalelse sin innsigelse. Begrunnelsen er at to tun, tre tomter og en del av en vei nå er tatt ut. Fylkesmannen mener fortsatt at planen ikke fullt ut ivaretar grøntstrukturen, men finner det altså akseptabelt. De oppfordrer til å ivareta områder for lek og rekreasjon, grønne korridorer, forbindelseslinjer og viktige landskapselement i utbyggingen. Og de anbefaler å gå igjennom planen på nytt med sikte på å ivareta lokale miljøhensyn og kvalitet i hytteområdene.

Rådmannen er glad for innsigelsen er trukket og at planen nå kan gå til sluttbehandling. Han mener den  er så vidt gjennomdrøftet at det nå er vanskelig å komme med ytterligere endringsforslag. Rådmannen har tillit til at grunneier vil utvikle området slik at kvalitetene i hytteområdet ivaretas.

Liv og Roar Mortensen ber om at deres ønske om ny tomt på deres eiendom blir imøtekommet, i samsvar med deres innspill ved forrige høring. De mener utnyttingsgraden allerede er stor, slik at en slik tomt til på deres eiendom bør gi en tilsvarende tomtereduksjon i nærområdet. De mener deres forslag er langt bedre enn enkelte av de andre tomtene. Og de mener rådmannens vurdering av dette spørsmålet er forfordeling mellom små og store eiendomsbesittere.

Rådmannen anbefaler å opprettholde planen som nå, dvs. ikke legge ei ny tomt på denne hytteeiendommen. Mange hytteiere har store tomter, og rådmannen er betenkt på å uten videre å åpne for hytte nr. 2 på slike eiendommer. Rådmannen er heller ikke enig at detter forfordeling, da grunneier har langt større areal bak hver tomt enn det denne hyttetomta her.

Konklusjon: Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen  godkjennes uten endringer etter siste høring.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

22.08.2007

Arkiv               

233

Saksmappe     

2005/531

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Plan for kompetanseutvikling 2007

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

05.09.2007

20/07

kommunestyret

20.09.2007

40/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kompetanse for utvikling i grunnskolen, Plan for grunnskolene i Flesberg kommune 2007, vedtas som lokal kompetanseutviklingsplan.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.09.2007:

Komiteen for livsløp og kultur foreslo at følgende tema tas opp i neste kompetanseplan:

Få opplæring i håndtering av adferdsproblemer, fokusere på grensesetting og tydelige voksne.

Komiteen foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med ovennevnte kommentar.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.09.2007:

Kompetanse for utvikling i grunnskolen, Plan for grunnskolene i Flesberg kommune 2007, vedtas som lokal kompetanseutviklingsplan.

Forslag til tema i neste kompetanseplan:

Få opplæring i håndtering av adferdsproblemer, fokusere på grensesetting og tydelige voksne.

Vedlegg:

  • Kompetanse for utvikling i grunnskolen: Plan for grunnskolene i Flesberg kommune 2007 og rapportering for 2006.

Saksopplysninger:

Den nye skolereformen ”Kunnskapsløftet” ble iverksatt 01.08.06.  For å gjøre skolene best mulig i stand til å gjennomføre reformen, ble det våren 2005 utarbeidet en langsiktig kommunal plan ”Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008”. 

Stortinget bevilger øremerkede midler til kompetanseutvikling i hver kommune.  Kravet som stilles for utbetaling av midlene er at skoleeier har utarbeidet en plan for kompetanseutvikling.  Denne planen må være basert på sentrale føringer og lokale behov.

I tillegg til den langsiktige planen, skal det utarbeides en plan for det enkelte budsjettår som redegjør for konkrete tiltak og skoleeiers egenfinansiering.

Midlene utbetales når Fylkesmannen har fått melding om at planen er vedtatt.  På grunn av dårlig bemanning på Oppvekstkontoret i vårsemesteret, har Flesberg kommune fått utsettelse på fristen for innsending til Fylkesmannen, som opprinnelig var 1.mai.

Utarbeiding av planen

Planen for 2007 er utarbeidet på bakgrunn av ”Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008” som ble vedtatt i kommunestyret våren 2005.  Det er gjort små endringer i forhold til målsettingene i denne planen. 

Vesentlige behov ved den enkelte skole som ikke er tatt hensyn til i planen, har hver skole laget en egen tilleggsplan for.  Denne planen skal ikke oversendes Fylkesmannen.

Budsjett

Tiltakene under hvert delmål er ikke kostnadsberegnet, men samlet budsjett er på 246.240,- kroner, hvorav 80.240,- er kommunal egenfinansiering gjennom skolenes kursbudsjett.  I Strategisk plan 2005-2008 forutsettes at det bevilges tilsvarende beløp i hele perioden.

Vurdering:

Planen synes å tilfredsstille sentrale føringer og lokale behov. 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.07.2007

Arkiv               

026

Saksmappe     

2007/847

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

Samarbeid om Husbankens 1. linjetjeneste i Numedal og felles retningslinjer startlån

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

06.09.2007

23/07

kommunestyret

20.09.2007

41/07

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Samarbeidet om felles 1.linjetjeneste for Husbanken formaliseres som utøvende funksjon knyttet til Husbankens virkemidler i de tre kommunene. Rådmennene kan inngå avtaler om bytte / kjøp av tjenester mellom kommunene.

2.      Vedlagte forslag til felles retningslinjer for bruk av startlån vedtas.

3.      Rådmannen gis fullmakt til å vurdere lånefordeling mellom bank / startlån og bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere.

Rådmannen gis fullmakt til å behandle søkere individuelt, og vurdere nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle.

Behandling i formannskapet 06.09.2007:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 06.09.2007:

1.      Samarbeidet om felles 1.linjetjeneste for Husbanken formaliseres som utøvende funksjon knyttet til Husbankens virkemidler i de tre kommunene. Rådmennene kan inngå avtaler om bytte / kjøp av tjenester mellom kommunene.

2.      Vedlagte forslag til felles retningslinjer for bruk av startlån vedtas.

3.      Rådmannen gis fullmakt til å vurdere lånefordeling mellom bank / startlån og bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere.

Rådmannen gis fullmakt til å behandle søkere individuelt, og vurdere nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle.

Vedlegg:

Forslag til felles retningslinjer for bruk av startlån i kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg (juni 2007).

Saksopplysninger:

Kommunene er 1. linje for innbyggerne som søker Husbankens tjenester. Husbankens hovedkontor ligger i Drammen (6 regionkontorer ellers i Norge). Et lite antall personer i hver av numedalskommunene har ansvaret for å hjelpe søkerne i egen kommune. De har dette arbeidet som en av mange andre oppgaver i det daglige. Mulighetene for dybdekunnskap og spesialisering på et krevende fagfelt er små. Administrasjonene i kommunene har derfor ønsket å vurdere en felles 1. linjetjeneste / et nærmere samarbeid.

Bostøtte er underlagt sentrale retningslinjer og behandling/vedtak og innebærer ikke saksbehandling lokalt, men kun formidling og veiledning.

Saker vedrørende lån og tilskudd til boligformål behandles lokalt og pr i dag slik i de 3 kommunene:

 

Vedtak delegert til

Klagebehandling:

Nore og Uvdal:

fagsjef for kommunalteknikk

kommunestyret

Rollag

formannskapet

kommunestyret

Flesberg

rådmannen

formannskapet

Samarbeid

Etter vedtak i Regionrådet for Numedal ble en av aktivitetene i videreutviklingsfasen for eServicetorget å belyse aktuelle modeller og tilrettelegge for en mulig felles 1. linjetjeneste for Husbanken i Numedal.

Flere aktuelle modeller for et samarbeid ble vurdert i 2006. Disse modellene, sammen med erfaringer fra eksisterende interkommunalt samarbeid, funksjonsamarbeid (bl.a. Felles økonomifunksjon for Numedalskommunene), nye muligheter som gis fra Husbanken (deriblant nye elektroniske verktøy) og annen offentlig satsning inngikk i vurderingene. En felles administrativ plattform (deriblant på post-sak-arkiv og sentrale støtteverktøy for formidling av tjenester, kundeoppfølging og administrasjon) har gjort det mulig å få et enda mer effektivt samarbeid mellom kommunene – og med kundene/brukerne.

Internt har det vært et klart mål å redusere sårbarhet (ved sykdom, ferieavvikling mv), mer effektiv saksbehandling og større fagmiljø. Omfanget på og antall saker gjennom året er svært forskjellig i de enkelte kommunene. Høsten 2006 ble det konkludert med at personene som er involvert på disse tjenestene, fortsatt skal være ansatt i og fungere for egen kommune, men kjøp/bytte av tjenester skal/kan gjennomføres der dette er effektivt.

Samarbeidet gjør at brukerne blant annet vil oppnå en større tilgjengelighet ved at man kan spille på fagpersoner på tvers av kommunene, opprettholde service gjennom ukedagene og året generelt, sikre bedre fagkompetanse gjennom en mulighet for at enkelte kan fordype seg mer på enkelte områder og en mer målrettet innsats (felles annonsering, systematisering av effektive tiltak mv).

Husbankens virkemidler er viktige for de det gjelder, og det har vært et klart mål fra både kommunene og Husbanken å gjøre grep for en bedre utnyttelse av disse statlige midlene.

Prosjektet felles 1. linjetjeneste for Husbanken i Numedal har allerede vist at ved en mer offensiv markedsføring av bostøtte og en effektiv oppgavefordeling mellom kommunene har dette også medført en bedre utnyttelse av ordningene fra staten i våre kommuner. Mellom 30 – 70 % større tildeling er oppnådd etter at prosjektet startet markedsføringen av bostøtteordningen (utover sentral markedsføring). Dette uten vesentlig større bruk av interne ressurser fra kommunene. Dette kan også medføre reduserte kostnader over sosialbudsjettet for kommunene, da også bostøtten skal kunne avhjelpe husstander i en midlertidig vanskelig situasjon.

Felles retningslinjer startlån

Startlån er ett av kommunenes virkemidler for å bistå unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunene har muligheten for å ta opp lån i Husbanken for videre utlån til etablering i eller opprettholdelse av nøktern og egnet bolig.

Startlån tildeles etter retningslinjer for startlån fra Husbanken og evt lokale prioriteringer og retningslinjer. Kommunene er for øvrig underlagt finansavtaleloven (kap. 3).

Da det er et mål å kunne virke på tvers av kommunene mht saksbehandling, rådgivning og fagmiljø, er det et ønske å ha hovedretningslinjene felles på tvers av de tre kommunene. Dette inkluderer også formalitetsbehandlingen. Prosjektgruppa for felles 1. linjetjeneste anbefaler at startlån underlegges felles retningslinjer. Den enkelte kommune står uansett fritt til å bestemme lånebeløp (for videreformidling) og prioriteringer utover de generelle.

Det anbefales følgende behandling av søknader om startlån i numedalskommunene:

1)      Administrativ behandling underlagt rådmann (eventuelt annen avdeling).

2)      Klagebehandling ved formannskapet (eventuelt annet utvalg).

Delegasjonsreglementet revideres i henhold til dette.

Låneforvalter

Alle tre numedalskommunene benytter ekstern låneforvalter til forvaltning av startlån (pr i dag Lindorff AS). Å gjennomføre lånevurderinger, betjeningsevne, bistand i utfylling av aktuelle lånedokumenter for tinglysning mv kan gjennomføres av kommunenes saksbehandlere forutsatt tilstrekkelig kompetanse. Alternativt kan disse tjenestene kjøpes av profesjonelle på området. Pr i dag har kommunene valgt ulikt.

Kommunene bør i fellesskap, og løpende vurdere hvorvidt man skal:

-          vurdere søkerne selv, eller kjøpe kredittvurdering og andre vurderingsparametere av andre

-          bistå søkerne i utfylling og ferdigstilling av dokumentasjon ifm låneopptak og tinglysning, eller kjøpe tjenesten av for eksempel Lindorff

-          ta rapporteringen til Husbanken selv, eller kjøpe tjenesten via Lindorff

Eksisterende retningslinjer og nye felles retningslinjer

Ordningen med startlån trådte i kraft fra 01.01.2003, og erstattet ordningen med etableringslån, kjøpslån, utbedringslån mv.

Flesberg kommunestyre vedtok følgende retningslinjer for tildeling av startlån i møte 13.02.03 sak 8:

·         Kommunen skal vurdere låntakers evne til å betale renter og avdrag.

  • Søkers økonomi vurderes slik at lån ikke innvilges, dersom dennes restøkonomi til livsopphold blir for lav.
  • Lånet skal ikke utløse behov for kommunal støtte/sosialhjelp.
  • Ved mislighold kan saken oversendes til inkasso umiddelbart.
  • Før innvilgelse av lån, skal alle utestående forhold med kommunen som skatter og avgifter være oppgjort.
  • Alle husstander med startlån forplikter seg til å søke bostøtte.
  • Kun lånesøkernes økonomi tas i betraktning ved lånevurderingen. Dersom flere i husstanden medvirker til låneopptaket, må disse stille seg solidarisk ansvarlig for lånet.
  • Kommunen skal ikke overta risiko. Den som har risiko skal fortsatt sitte med denne etter refinansiering.
  • Det settes et maks lånebeløp til en låntaker på kr. 600.000. I enkelte tilfeller vil de mest vanskeligstilte kunne få fullfinansiert, ut over maks. lånebeløp, i kombinasjon med tilskudd.
  • Renten følger til en hver tid husbankens fastrente + 0,10%

Det vises til Forskrift om startlån fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet den 02.12.2002, med hjemmel i Lov om Den Norske Stats Husbank §§ 1 og 21, og til Husbankens retningslinjer for startlån av 02.12.2002. I henhold til forskrift og retningslinjer for startlån kan kommunene utarbeide egne regler for hvordan ordningen skal praktiseres, så lenge disse ivaretar formålet og hovedintensjonene med ordningen. Kommunene kan også bruke lokalt skjønn i den enkelte lånesak, så lenge dette er sammenfallende med vilkårene fra Husbanken.

Utover de generelle retningslinjene fra Husbanken er det et ønske for 1. linjetjenesten i Numedal å kunne ha felles lokale retningslinjer (for de tre kommunene). Dette sikrer en mer enhetlig behandling og prioritering av midlene på aktuelle målgrupper. Vedlagte forslag til felles lokale retningslinjer er basert på de generelle retningslinjene, erfaringer i andre kommuner, opplevde lokale behov.

Kommentarer til enkelte av punktene i forslag til felles retningslinjer:

Pkt 5:

Kommunene har i dag unntaksvis lånt ut mer enn kr. 400.000 til en enkelt låntaker.

Flesberg har pr i dag knyttet lånerenten til fastrente, ikke flytende rente. Det anbefales å følge den flytende renten. Husbankens regler gir mulighet for et påslag på inntil 0,25 % til delvis dekning av administrasjon av låneordningen. Det foreslås et påslag på 0,10 %.

Pkt 7:

De generelle retningslinjene fra Husbanken åpner for å innvilge startlån til søkere som ikke har tenkt å bosette seg i søkerkommunen. Det har vært flere slike forespørsler. Imidlertid anbefales ikke en slik fleksibilitet, da det bør være et lokalt virkemiddel. Dessuten er det utlånskommunen som har den økonomiske risikoen for lånet.

Pkt 8:

Å kunne få en forhåndsgodkjenning (med aktuelle forbehold) gir søkeren nødvendig mulighet for å delta i ordinære salgsrunder av boliger. Dette ansees som viktig ut fra dagens marked og salgsordninger av boliger.

Pkt 9:

Kommunen bør ha rett til å overprøve en takst. Dette for å kunne hindre høy verdifastsetting på boliger som omsettes utenfor ordinær budrunde. Kommunen sitter med det økonomiske ansvaret, ofte med 2. prioritets sikkerhet på lånet.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

31.08.2007

Arkiv               

080

Saksmappe     

2007/183

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

 

Godtgjøringer folkevalgte

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

06.09.2007

24/07

kommunestyret

20.09.2007

42/07

 

Ordførers innstilling:

Det framlagte forslag til godtgjøringer for folkevalgte vedtas.

 

---------------IKKE slett denne linjen-----------her slutter innstillingen----------

Behandling i formannskapet 06.09.2007:

Repr. Gudveig Førle la fram følgende endringsforslag pkt. A, 1, stryke siste ledd av siste setning i første avsnitt: (det som foreslås strøket i kursiv).

Ordførerens stillingsstørrelse er 100.%. Resten strykes: men kan etter ordførerens eget ønske reduseres, - dog ikke med mer enn  20 %.

Repr. Gudveig Førle la fram følgende endringsforslag pkt. B:

  1. Ordførerer tilstås gratis mobiltelefon, samt kr. 3.000 i godtgjøring til internettoppkobling.

Dagens øvrige ordning opprettholdes som nytt pkt:

  1. De øvrige folkevalgte får følgende telefongodtgjøringer pr. år:

Varaordfører                                                  kr. 2.000

Komiteledere                                                 kr. 2.000

Gruppeledere for øvrig                                  kr. 2.000

Øvrige kommunestyrerepresentanter           kr. 1.000

  1. Andre folkevalgte kan få dekket utgifter til telefon etter regning.
  2. Telefongodtgjøringer utbetales samtidig med møtegodtgjørelse.

Repr. Oddvar Garås foreslo å stryke følgende setning i ”Møtegodtgjørelser til kommunale tjenestemenn. Regler og satser. Pkt. 4. Fast planutvalg og komite for næring og ressurs regnes som en komite.

Garås foreslo deretter at Fast planutvalg blir satt i gruppe II.

Det ble tilslutt votert over ordførerens anbefaling med tilleggsforslag, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 06.09.2007:

Det framlagte forslag til godtgjøringer for folkevalgte vedtas, med følgende endringer:

 

A         MØTEGODTGJØRELSER M.M

Siste setning i første avsnitt: Ordførerens stillingsstørrelse er 100.%.

 

B         TELEFONGODTGJØRELSE

1.      Ordførerer tilstås gratis mobiltelefon, samt kr. 3.000 i godtgjøring til internettoppkobling.

2.      De øvrige folkevalgte får følgende telefongodtgjøringer pr. år:

Varaordfører                                                  kr. 2.000

Komiteledere                                                 kr. 2.000

Gruppeledere for øvrig                                  kr. 2.000

Øvrige kommunestyrerepresentanter           kr. 1.000

3.      Andre folkevalgte kan få dekket utgifter til telefon etter regning.

4.      Telefongodtgjøringer utbetales samtidig med møtegodtgjørelse.

 

MØTEGODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE TJENESTEMENN

REGLER OG SATSER

 

4. Gruppene

 Gruppe I                                Gruppe II

Komiteene                              Bygetunnemnda

Kontrollutvalget                      Utvarksutvalget

                                               Fast planutvalg

Fast planutvalg og komite for næring- og ressurs regnes om en komite – strykes.

Saksopplysninger:

Saken folkevalgtes arbeidsvilkår ble behandlet i sak 21/04 25. mars 2004.

Det framgår av reglementet at dette er en sak som ”tas opp til vurdering minimum ved utgangen av hver kommunevalgperiode”

Det vedtatte dokument har følgende punkter: A. Kommunale møter, B. Opplæring og informasjon til de folkevalgte, C. Godtgjørelser, D. Bruk av kommunalt eide lokaler, E. Informasjon til andre + vedlegget Møtegodtgjørelser til kommunale tjenestemenn.(regler og satser)

I denne saken tas bare punktene Godtgjørelser og Møtegodtgjørelser til kommunale tjenestemenn.(regler og satser) opp til revisjon.

 

De andre punktene som gjelder møtereglement, informasjon mv. synes ordfører det er mer naturlig for det nye kommunestyret å vurdere.

 

De viktigste endringene som foreslås er

  • Ordførergodtgjøring knyttes opp til stortingsrepresentantenes lønn
  • Satsene for tapt arbeidsfortjeneste justeres opp med kr. 300,- pr dag.
  • Telefongodtgjørelser til folkevalgte tas bort.
  • Møtegodtgjørelser justeres opp. – se vedlegget.
  • Faste årlige godtgjørelser til ledere i utvalg og nemnder settes som et fast kronebeløp som er tilnærmet lik det man ville fått etter de gamle reglene.
  • Justering av satsene kan skje midt i valgperioden.

 

Ordførergodtgjøringen foreslås til 85% av stortingsrepresentants lønn, for tiden vil det innebære en lønn på kr. 520400,-

Ordførergodtgjøringen reguleres årlig.

Vurdering:

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

21.08.2007

Arkiv               

033

Saksmappe     

2007/936

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Psykiatriplan 2007

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

05.09.2007

22/07

kommunestyret

20.09.2007

43/07

 

Rådmannens anbefaling:

Forslag til psykiatriplan og budsjett godkjennes.

Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.09.2007:

Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.09.2007:

Forslag til psykiatriplan og budsjett godkjennes.

 

Vedlegg: Forslag til psykiatriplan og budsjett 2007.

 

Saksopplysninger:

Opptrappingsplanen for psykisk helse er en økonomisk forpliktende plan som ble vedtatt i Stortinget i 1999, og skal vare frem til 2008. Planen innebærer en styrking og omstrukturering av tjenestene til et mer desentralisert hjelpetilbud. Tiltakene skal bidra til mer mestring og selvstendighet for mennesker med psykiske lidelser.

Bakgrunnen for planen er Stortingsmelding nr. 25 Åpenhet og helhet som beskriver utfordringene i tjenestene til mennesker med psykiske lidelser. I 2005 ble det utarbeidet tydeligere mål for å kunne nå de overordnede målsettingene om faglig kvalitet, tilgjengelighet til tjenestene, brukermedvirkning, mer forebygging og økt åpenhet om psykisk helse.

Nedbyggingen av de store sentralinstitusjonene startet på 1960-tallet i tråd med utviklingen i andre vestlige land.

Behandling og tjenester skal ytes slik at folk får tilbud om hjelp og behandling nær der de bor. Målet er at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et mest mulig vanlig og selvstendig liv, og kunne mestre tilværelsen på best mulig måte. For å nå disse målene har man laget en plan for opptrapping av tjenestene i Kommunene og ved lokale sykehus.

I denne satsingen har kommunen en sentral plass i utviklingen av de psykiske helsetjenestene. Målet er at kommunens ansvar for å gi behandling, pleie og omsorg skal gjelde for mennesker med psykiske sykdommer som for alle andre. Alle mennesker har rett til velferd, sosial kontakt og å oppleve livet som meningsfylt. Sosiale rettigheter handler bl.a. om retten til egen bolig, en økonomi til å leve av, arbeid, utdanning, struktur i hverdagen, dyrke interesser sammen med andre og treffe beslutninger om egen tilværelse. Det handler om medvirkning i eget liv, brukermedvirkning.


Brukermedvirkning er senere innskjerpet i flere føringer fra myndighetene. I Rundskriv IS-1/2006, Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2006 står det bl.a., sitat: "Samarbeid med brukere/pårørende, og deres organisasjoner, både på individnivå og systemnivå er viktig for å få til gode tjenester for psykisk helsearbeid".

Hvert år har kommunene fått tilført økt tilskudd til psykisk helse. 

For å få dette tilskuddet må kommunen ha en oppdatert psykiatri plan og et eget psykiatri budsjett.  Dette skal godkjennes av kommunestyret og deretter sendes inn til Fylkesmannen før utbetaling kan finne sted.

Kommunen har hatt en Psykiatriplan i mange år.  Den er nå revidert i forhold til nye krav –

for eksempel krav om økt innsats i forhold til barn og unge, økt innsats i forhold til rus, og økt brukermedvirkning og krav om økt kompetanse for stadig å kunne behandle tyngre brukere.

Vurdering:

Se vedlagte psykiatriplan.

Tilskuddet til psykiatri i 2007 er på kr 300 000,-. 

  • To psykiatriske sykepleiere i 140% stilling har 70 brukere innskrevet til behandling.  De trenger å øke stillingen for å klare å gi brukerne de tjenestene de har krav på. Antall brukere er jevnt økende.            
  • Det meldes om stadig flere unge mennesker som har psykiske problem.  Skolene sliter med å håndtere ungdom og barn med problemer.  Sterkt behov for å øke ressurser og kompetanse i forhold til barn og unge – og rus.
  • Behov for større samhandling skole helse i disse spørsmål
  • Stort behov for å gi ansatte veiledning og øke deres kompetanse.
  • Behov for å samarbeide på tvers av kommunene for å utnytte ressurser.  Det er anbefalt fra departementet at kommunene bør ha psykolog kompetanse.  Numedals kommunene kan gå sammen om å ansette en psykolog både til å veilede annet personell og gi behandling der den typen kompetanse er påkrevd.