FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

komiteen for livsløp og kultur

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

25.04.2007

kl. 13:00

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 9/07

Meldinger

 

PS 10/07

Framtidig skolestruktur og modernisering av skolebygg

Paul Bratlie

PS 11/07

Utredning om fysioterapeut - driftstilskudd

Odd Kåre Dalen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.04.2007

Arkiv               

 

Saksmappe     

2007/411

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

25.04.2007

9/07

 

Rådmannens anbefaling:

 

Saksopplysninger:

a)      Barnehageopptaket 2007-2008 og noen tanker om framtida.

b)      Informasjonsbrev fra Buskerud fylkeskommune av 20.2.07 om Den Kulturelle Skolesekken.

c)      Handlingsplan for Den Kulturelle Skolesekken, DKS i Flesberg skoleåret 2006/07.

d)      Handlingsplan 2004-2007 ”Kulturlinken”, Den Kulturelle Oppvekstsekken, (inkl. skolenes DKS), vedtatt av kommunestyret 25.mars 2004, er pålagt revidert innen 1.1.08. Det tas sikte på politiske behandling i kommunestyret i desember 2007.

e)      Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2003-2015, vedtatt i kommunestyret 11.9.03, er pålagt revidert innen 15.1.08. Det tas sikte på en politisk behandling i kommunestyret i desember 2007.

 

Vedlegg: a), b), c)

 

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.04.2007

Arkiv               

614

Saksmappe     

2006/761

Avd                 

Oppvekst- og kulturetaten

Saksbehandler

Ragnhild Vihovde Kaldestad

Framtidig skolestruktur og modernisering av skolebygg

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

25.04.2007

10/07

kommunestyret

 

 

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok den 21.04.2005 et mandat for utredning av framtidig skolestruktur for grunnskolen i Flesberg kommune. Rådmannen ble av kommunestyret pekt ut til å være prosjektansvarlig for prosjektet og politikerne ønsket å få utredet faglige og økonomiske konsekvenser av følgende alternativ:

 

Samlokalisering av alle årskull i en skole på Lampeland

• To skoler og der felles ungdomsskole med Rollag inngår

• Opprettholdelse av dagens skolestruktur, evt. med endring av kretsgrenser og en

   organisatorisk ”sammenslåing” av skolene med felles ledelse/administrasjon

 

Det ble utarbeidet en rapport (ferdigstilt 09.06.06) med en ren faglig analyse av behovene for å ruste opp og bygge om skolene for å tilfredsstille skolefaglige krav til kvalitetsutviklingen av skolen og hvilken faglige og økonomiske konsekvenser dette gir for de ulike alternativene for skolestrukturen. Funksjonskrav til skolebyggene er gitt i kommunens vedtatte ”Pedagogiske plattform for grunnskolen i Flesberg kommune” (sak 93/03).

 

Rapport fra utredningen av 9. juni 2006 ble grunnlag for informasjon og dialog med politikere,

foreldre og lokalsamfunnet høsten 2006. I løpet av denne prosessen kom det inn forslag om at det var flere aktuelle alternativ for skolestrukturløsninger. Det ble holdt folkemøte 23.oktober og på dette møtet kom det fram et nytt forslag til skolestruktur. Dette forslaget innebærer bygging av felles barneskole på Stevningsmogen og at ungdomsskolen flytter inn i lokalene til nåværende Lampeland barneskole med de bygningsmessige endringer som er påkrevd.  I høringsrunden videre fikk vi også et nytt innspill fra Flesberg FAU, barne- og ungdomsskole.  Det foreslås her felles ny barneskole på Stevningsmogen, mens ungdomsskolen forblir i Flesberg. De to siste alternativene ble utredet på lik linje med de fire første alternativene, og revidert rapport forelå 18.januar 2007.  Den reviderte rapporten inneholdt seks alternativer til skolestruktur med vurderinger og ble lagt ut på ny høring med høringsfrist 1. februar 2007.

 

Rapporten med innkomne høringsuttalelser skal danne grunnlag for kommunestyrets beslutning av den framtidige skolestrukturen for Flesberg.

 

Oppsummering av høringsuttalelsene

 

Høringsuttalelse fra:

1. prioritet

2. prioritet

Begrunnelse

FAU v/Flesberg

barneskole

Alternativ 6

Alternativ 4

Alt. 6:

Bedre skolemiljø for lærere og elever ved større miljø, flere elever å spille på mht venner, flotte uteområder, gode lekemuligheter, god plass, fine muligheter for aktiv, innholdsrik og pedagogisk riktig skolehverdag for lærere og elever, enklere for lærere å legge opp undervisningen med ”reine” klassetrinn, likeverdig læringstilbud for alle barn i kommunen.

Alt.4:

Opprettholde nærmiljøet i Flesberg med fortsatt drift av ungdomsskolen, miljømessig gunstig med tanke på oppvarming fra Numedal Bruk, beholde dagens tilbud med svømmeundervisning i dagens skolebad, holde muligheten for sammenslåing med Rollag åpen.

Kommentarer: Det må kostnadsberegnes en svømmehall i sammenheng med flerbrukshall, bekymret for svømmetilbud til barna viss disse må kjøpes fra nabokommuner, oppfordrer til å gjennomgå etterbruk på et tidlig tidspunkt

FAU v/Flesberg

ungdomsskole

Alternativ 4

Alternativ 5

Alt. 4 og 5: Positivt med større miljø og bedre utnyttelse av lærerkrefter.

Alt. 4:

Svømmehallen bør rustes opp og brukes.  I fremtiden større mulighet for felles ungdomsskole med Rollag. Stiller spørsmålstegn ved at det blir så dyrt å ruste opp u-skolen i dette alternativet.

Alt. 5:

Kortere avstand for de minste til idrettsarena  og skogsområde.  Negativt med manglende svømmehall.

Kommentar: Uansett valg må ungene være i fokus når beslutningen fattes.

FAU v/ Lyngdal

skole

Alternativ 1

Alternativ 5

Viser til høringsuttalelse fra Lyngdal bygdeutvalg.

Kommentar: Uansett hvilke av alternativene det skal jobbes videre med, er det viktig at kommunen har egen svømmehall og at en opprusting av eksisterende, evt. bygging av ny tas med i det videre arbeidet med ny skolestruktur.

Utdannings-

forbundet

Alternativ 6

 

Likeverdig og godt læringsmiljø og mer variert læringstilbud for alle elever, mulighet for større sosialt nettverk for elevene, lettere å finne venner, samling av kompetanse som muliggjør mer spesialisering og bedre utnyttelse av tilgjengelige lærerressurser, skoleanlegg er lokalisert der tyngdepunktet i elevgrunnlag og befolkning er, barneskolen blir i nær tilknytning til attraktivt uteområde med kort vei for de minste barna – lettere å være fysisk aktiv i friminutt m.m., større uteområde enn alternativ 4 (100 flere elever på Lampeland skole vil gi begrensede muligheter for fysisk utfoldelse for elevene i 1.-7.klasse spesielt med tanke på friminutt),  nærmere flerbrukshall (lettere å forflytte en 14åring enn en 6åring til Stevningsmogen), en større SFO gir bedre tilbud til barna som er der.

Kari Maugerud

Alternativ 1

 

Ulikheter i læringsmiljøet er det i ALLE kommuner der det er flere

skoler, - kan ikke sees på som ulempe. Tryggheten til elevene blir mer ivaretatt ved små skoler, store rom, - mer uro. Norges første åpne skole som ble bygget i Østfold er den skolen i dag som er mest lukket med vegger og dører; det er ikke den eneste skolen som har gått tilbake til mindre klasserom. Spesialundervisningen ved skolene varierer sterkt fra år til år (denne utgiften bør vel ut av vurderingene). Tilrettelegging for funksjonshemmede er ikke bare å tenke i heis og ramper (Flesberg ungdomsskole har). Vi har hatt både svaksynte og hørselshemmede ved våre skoler, det må tenkes lysforhold, akustikk, teleslyngeopplegg og mindre rom. Lyngdal og Flesberg skoler er tilrettelagt for dette i dag. Vi har bibliotek på Flesberg ungdomsskole. Det vil ikke være noe problem å hente bøker fra Lampeland opp til denne avdelingen. Spill av tid og penger ved kjøring til svømmehall i annen kommune. Sett svømmehallen i Flesberg i skikkelig stand. Den er et gode, ikke bare for skolene men også for helsesportlaget og bygdefolk ellers. Samfunnshuset vil gå konkurs dersom ikke kommunen fortsetter å leie rom her for skolene. Er vi tjent med det? Etterbruk av skolebygg? Vi er ikke en bykommune. Vi må sette bosetting og trivsel i fokus for alle i bygda vår. En skole er et naturlig samlingspunkt for nærmiljøet. Vi bør tenke på våre egne innbyggere. Folk fra nabokommunen Kongsberg flytter frivillig hit med den skolestrukturen som er i dag. Det er andre faktorer som spiller en større rolle. Da 6åringene kom inn i grunnskolen, ble det gjort store forandringer byggmessig på Flesberg skole. Kan situasjonen nå virkelig være så elendig som rapporten viser? Lampeland skole har også fått nytt tilbygg og bedre plass. Tidligere skolesjef Norbye, hadde et våkent blikk for skolene i vår kommune. De var alltid godt vedlikeholdt. Hvem har ansvaret for dagens situasjon? En kan sette mange ting opp mot hverandre, og i tabellene er det tallene som skal ”skremme” oss. Alle de nevnte alternativene har sine fordeler og sine bakdeler. Jeg velger likevel å holde meg til hva mange forskere har sagt om skolevesenet. Der skårer de små skolene høyest på alle områder. Derfor ønsker jeg å beholde dagens skolestruktur i Flesberg.

Samarbeids-

utvalget ved

Lyngdal nye

barnehage

Alternativ 1

 

Det vil være med på å opprettholde bosetting og liv i bygda, for å opprettholde bosetting i kommunen er det viktig å spre bosettinga i hele kommunen, viktig at de yngste barna har kortest mulig vei til skolen, skolelokalene er godt egna, - også for framtida, barnehagen i bygda gjør det naturlig å fortsette skolen i nærmiljøet, Lyngdal skole er et godt alternativ og kvalitet er ikke avhengig av et stort antall barn, bra for små barn å føle tilknytning til nærmiljøet, ønsket er et offentlig skoletilbud i Lyngdal, selv om et privat tilbud også er en løsning, unaturlig å legge ned et tilbud bygda ønsker.

FAU v/ Lampeland skole

Alternativ 6

 

Barneskolen blir i nær tilknyting til et attraktivt uteområde, som åpner gode muligheter for et mangfold av fysiske aktiviteter  i trygge omgivelser.  En større SFO kan gi barna på SFO et bedre tilbud. Elevene tilbys et større sosialt miljø og styrker barnas sosiale læring og kompetanse. Det blir lettere å finne venner når man har flere å spille på. FAU finner det utilfredsstillende å leie lokaler til undervisning.  Elevtallet vil stige raskt og tida er knapp.  Et større læringsmiljø vil gjøre det attraktivt å bli lærer i kommunen, man vil kunne trekke til seg flere gode lærere.  Kommunen vil kunne dra nytte av å tilby en moderne skole og skolebygg. Dette vil gjøre Flesberg til en attraktiv kommune å bo i.  Dette vil være positivt for tilvekst og økte skatteinntekter for kommunen.  Tilvekst og volum av arbeidsplasser er størst i Kongsberg kommune.  Dette bør være av betydning for valg av lokalisering av skole i Flesberg, da skolens beliggenhet ift bolig og arbeid har stor korrelasjon.  Synergieffekt til næringsliv og samfunn for øvrig vil være veldig gode.  Det er viktig å ha skoleanlegg lokalisert der tyngdepunkt i elevgrunnlag og befolkning er. Det er viktig å få en flerbrukshall som alle bygdas innbyggere kan glede av.  Dette kan åpne muligheter for et kulturhus (som burde sammenfalle med at Stevningsmogen er utpekt som tusenårs sted).  Ved samarbeid med for eksempel idrettslag vil man kunne søke en del stønadsmidler og utnytte maksimalt det som kommer hele bygda til gode.

Størrelsen på Lampeland skole er bedre tilpasset elevtallet på ungdomsskolen (125 elever i 2015) enn barnetrinnet (263 elever i 2010).  Byggeprosessen vil i liten grad påvirke løpende undervisning og muliggjør en effektiv byggeprosess. 

Kommentar: Det er i forstudien ikke regnet på kostnadene  ift. bygging/forbedring av eksisterende lokaler mens undervisning skal avvikles.  Vi antar at dette kan medføre en del ekstrakostnader og forstyrrelser av undervisingen.

De økonomiske tallene er vanskelige å få sammenlignbare.  Årlige driftskostnader varierer fra 26,1 mill-28,1 mill, men man har ikke medregnet evt. Økte utgifter ved opprusting av samfunnshus i Flesberg.  Investeringskostnader varierer fra 45,8 mill-80 mill, men varighet for investert beløp varierer fra 20-45år. Tallene fra rapporten 09.06.06 er justert ift rapport 15.01.07.

Lyngdal bygdeutvalg

Alternativ 1

 

Ingen bedre skole ved å endre struktur, minkende tilflytning til Lyngdal og Flesberg, fritidsaktiviteter reduseres, ingen økonomisk gevinst.  Gode resultater ved Lyngdal skole, trygge elever, god samhandling eldre og yngre elever, alle forhold tilrettelagt for god læring. Barns skøyteferdigheter vil reduseres da skøytebanen er mye i bruk i skoletiden. Bygda preges av tilbakeflytting, terskelen for å flytte tilbake til hjembygda vil bli høyere dersom skoletilbudet bli borte, -bygda kan bli feriested istedenfor bosted. Nedlegging av skolen kan føre til lavere innbyggertall i kommunen. Ikke alle tallfakta er med i rapporten, som for eksempel problem med drift av overflødige bygninger. Flesberg og Lyngdal skole vil ikke passe inn i statistikken og prognosene som er beskrevet, da innflyttingen har gitt stabile elevtall på skolene.  Utvalget er ikk trygge på tallmaterialet som er presentert i rapporten. 

Kommentarer: Bygdene i Flesberg er så pass forskjellige at utfordringene på de ulike stedene ikke kan sammenlignes. Flesberg kommune med dagens skolestruktur har mye å tjene på ved å satse på bolyst i kommunen.  Ved markedsføring av aktive steder som har gode tilbud, vil Flesberg ha gode muligheter for økt tilflytning, som kan gi stabile og aller helst økt elevtall på alle skolene i kommunen.

Svene Idrettslag v/hovedstyret

Samlet barne- og ungdomsskole på Lampeland med treningshall.

 

Svene Idrettslag har svært begrensede muligheter til å utøve innendørs trenings-aktiviteter om vinteren, og dette utgjør en trussel for blant annet videre utvikling av fotballtilbudet. Tilgangen laget har til Flesberg Samfunnshus er minimal, og andre alternativer finnes ikke. Følgelig er behovet allerede tilstede for en treningshall, og en realisering vil måtte tuftes på kommunens samlede behov. En etablering av en samlet barne-og ungdomsskole på Lampeland vil etter Svene Idrettslags syn gi en slik mulighet, der en slik treningshall kan utgjøre et videre byggetrinn i anlegget på Stevningsmogen. I tillegg til å betjene skole og idrettslags behov for kroppsøving og trening, vil en slik hall også kunne støtte opp under ulike arrangementer i regi øvrige lag, foreninger og næringsliv.

Svene Idrettslag bruker mye av sine ressurser på ulike aktivitetstilbud til bygdas barn og ungdom, og vi ser dette som en av våre hovedoppgaver. Følgelig ville vi satt pris på om våre framtidige behov vurderes sammen med kommunens videre utbygging av skoletilbudet.

Lærerne på Flesberg skole.

Felles barneskole på Lampeland.

 

Det må også være spesialrom i den fremtidige barneskolen. Det er ulike meninger om hvor ungdomsskolen bør ligge, men denne bør ha best mulig spesialrom.

 

Alternativ 1: Opprettholdelse av dagens skolestruktur

Alternativ 2: Oppvekstsenter i Lyngdal

Alternativ 3: Ungdomsskole og barneskole i Flesberg og barneskole på Lampeland

Alternativ 4: Ungdomsskole i  Flesberg og ny felles barneskole på Stevningsmogen

Alternativ 5: Ny ungdomsskole på Stevningsmogen og felles barneskole på Lampeland

Alternativ 6: Ny felles barneskole på Stevningsmogen og ungdomsskole på Lampeland (i barneskolens lokaler).

 

 

Valg av skolestruktur og videre framdrift for fornyelse av skolebyggene

Formålet med forstudiet som er gjennomført er at det skal danne grunnlag for politikernes beslutning om den framtidige skolestrukturen i Flesberg. For at både skolefaglige, lokalsamfunnsmessige og økonomiske konsekvenser skal være belyst i beslutningsgrunnlaget, har vi utredet de ulike alternativene grundig. Det er først når skolestrukturen er besluttet at neste fase i utviklingsarbeidet (forprosjektet) bør iverksettes. I et forprosjekt skal vi detaljplanlegge hvordan skolebyggene for den valgte skolestrukturen skal realiseres, samt kostnader og finansiering. Dette skal gi politikerne et grunnlag for å beslutte omfanget av utbygginger og ombygginger som skal iverksettes og framdriftsplanene for dette (hovedprosjektet).

 

Formannskapet ble av ordføreren i møte 15.03.07, under sak 9/07 Eventuelt, presentert et forslag til fremdriftsplan. Formannskapet kom da frem til at man i kommunestyrets møte 10.05.07 skulle ta sikte på å redusere antallet alternativer fra seks til to. Videre at man skulle ta sikte på endelig vedtak i juni eller september.

 

På grunn av rådmannens inhabilitet (og derav administrasjonen) vil saken legges fram uten innstilling på hvilket alternativ for skolestruktur som bør velges, men en mener at beslutnings-grunnlaget for å velge skolestruktur er tilstrekkelig utredet slik det foreligger nå.

 

Det er så langt ikke avdekket forhold som tilsier ytterligere utredninger i prosessen med å redusere fra to til ett alternativ, men det kan tenkes at det i den politiske behandlingen 10.05.07 vil framkomme noen behov.

Dersom det ikke framkommer ytterligere behov for utredninger for å kunne velge skolestruktur ved behandling av saken den 10.05.07, bør perioden fram til juni, evt. september benyttes til å gi mandat til igangsetting av forprosjektet. Mandatet må inneholde mål, krav til innhold, organisering og framdrift samt tildeling av nødvendige ressurser. 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

12.04.2007

Arkiv               

G27

Saksmappe     

2007/429

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Utredning om fysioterapeut - driftstilskudd

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

25.04.2007

11/07

kommunestyret

10.05.2007

 

 

Rådmannens anbefaling:

Det er et opplevd behov for økte fysioterapi ressurser i Flesberg kommune.

Det anbefales at man i budsjettbehandlingen for 2008 tar med dette behovet i en total vurdering når ressursene skal fordeles.

Det anbefales at man prioriterer rehabiliteringstjenester på institusjon først og at man prioriterer et nytt driftstilskudd etter dette.

Vedlegg:

Lov om helstetjenesten i kommunen.

Saksopplysninger:

Det er en kommet en henvendelse til kommunen om at en fysioterapeut ønsker å etablere seg i nye lokaler i Søre Moen Eiendom AS. Det er et opplevd behov for økte fysioterapiressurser i Flesberg kommune.

 

Antall fysioterapeuter i Flesberg kommune i dag: 90 % fast ansatt, og 140 % med driftstilskudd.

 

Driftstilskudd: Fysioterapeuten er selvstendig næringsdrivende, men driver med avtale med kommunen og får et tilskudd fra kommunen, et driftstilskudd. 

 

En fysioterapeut kan etablere seg uten avtale med kommunen, men det innebærer at han/hun ikke har noen rettigheter i forhold til NAV. Man kan m.a.o. ikke kreve trygderefusjoner, og dette fører til at egenandelen til pasientene blir store.

 

Status i dag er at en fysioterapeut i 50 % stilling er ansatt på Flesbergtunet bo- og servicesenter. Denne har primært ansvar for fysioterapi til brukere på dagsenteret. Det vil si hjemmeboende som har dagtilbud på Flesbergtunet, og de pasientene som bor på Flesbergtunet. En fysioterapeut i 40 % stilling er ansatt i forhold til trening av funksjonshemmede barn og oppgaver innen folkehelse.

To fysioterapeuter i h.h.v. 80 % og 60 % stilling driver med kommunalt driftstilskudd. Begge har behandlingslokaler i sitt hjem. Begrensingene i disse lokalene ligger i at det ikke er mulig å behandle grupper, trening i grupper og lignende. Det mangler også noe på utstyr.

 

I følge fysioterapeutene er ventetiden i dag på 14 dager – 1 måned. En del innbyggere i kommunen har en opplevelse av at ventetiden er lenger, og søker seg til Kongsberg for å få fysioterapitjenester.

 

I Flesberg kommunes årsrapport kommer disse KOSTRA-tallene frem og illustrerer dekningen sammenlignet med våre omgivelser.

Som man vil se er det stor forskjell mellom våre naboer i Numedal og Flesberg kommune. 

 

 

Flesberg 2004

Flesberg 2005

Flesberg

2006

Gruppe 2

Rollag

Nore og Uvdal

Tinn

Fysioterapiårsverk pr. 10000 innb.

9,2

6,6

    6,7

8,9

27,3

12,3

9,2

 

Tallene ses i sammenheng med de totale habiliterings- og rehabiliteringsressursene som finnes. I Rollag kommune har man ikke ergoterapeut, mens vi i Flesberg kommune har ergoterapeut i full stilling. I Rollag tar fysioterapeutene ergoterapeutens arbeidsoppgaver. På den måten blir bildet svært annerledes.

 

Ved å ta kontakt med Norsk Fysioterapiforbund for å få mer bakgrunnsopplysninger blir det klart at det ikke finnes noen normtall på hvor mye fysioterapi som er ”nødvendig”. I dag så er dette en vurdering som blir gjort på skjønn.

 

Lovverk som regulerer tjenesten:

”Lov om helsetjenesten i kommunene” ligger som vedlegg til utredningen. I § 1-3 går det frem hvilke oppgaver kommunens helsetjeneste skal omfatte og hvilke deltjenester kommunen må ha for å løse oppgavene, deriblant fysioterapitjeneste.

 

§ 4 – 1 (privat helsevirksomhet)

”Den som vil drive praksis som allmenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor må ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke, dersom utgifter helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen. 

 

Forskrift om habilitering og rehabilitering:

Ӥ 7. Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering

Kommunen skal ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen.

Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering, jf. forskriften § 1 og § 2.

Tjenester som inngår i kommunens helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud.

Re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av brukerens boform.

For utarbeidelse av individuelle planer gjelder forskrift om individuelle planer. ”

 

Forhold som har påvirkning på fysioterapibehovet.

  1. Kort liggetid på sykehus.

-          Ved alvorlige sykdommer, blir pasientene behandlet i den akutte fasen.  Når den livstruende fasen er over blir pasientene raskt skrevet ut til kommunehelsetjenesten. En del sykdomstilfeller, for eksempel slagtilfeller, krever meget lang og intensiv rehabilitering etterpå. Det er kommunehelsetjenestens ansvar.

-          Ved bruddskader blir pasienter behandlet og skrevet ut til kommunehelsetjenesten.  Opptreningen foregår i kommunen.

 

  1. Rehabiliteringsinstitusjoner finansiert via fylket er lagt ned de siste årene. Det er kun de yngste slagpasientene som har mulighet til å få intensive opptreningsmuligheter på spesielle rehabiliteringsenheter.
  2. Kommunen har stram økonomi. Det er helt avgjørende at Helse og omsorgsetaten klarer å drive etter Leon prinsippet (lavest mulig omsorgsnivå). Det vil med andre ord si at de brukere som kan bo hjemme – skal bo hjemme. For at det skal bli mulig, er opptrening og fysioterapi helt avgjørende.
  3. Eldre og syke mennesker i institusjon har stort behov for å få trening for å opprettholde sine funksjoner.  I dag er det svært lite kapasitet til å forebygge.
  4. Stort arbeidspress hos yrkesaktive og stressreaksjoner får fysiske utslag – stort behov for fysioterapi.
  5. Krav om å være i arbeid på tross av skader /plager skaper behov for fysioterapi.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at man forsøker å prioritere midler til formålet når økonomiplanen for 2008-2011 skal behandles.

Sammenfattet kan situasjonen beskrives slik: Flesberg kommune har små fysioterapiressurser totalt sett, og kommunens innbyggere opplever at det er lang ventetid hos fysioterapeut. Fylkesnivået har lagt ned rehabiliteringsinstitusjoner, og helseforetakene skriver ut pasienter stadig tidligere. Fysioterapeutene med driftstilskudd arbeider hardt for å ”ta unna”, og har en opplevelse av at det er tilstrekkelig. Fysioterapeuten på institusjon opplever at det er for lite fysioterapikapasitet til å komme over det som ”er nødvendig” for å gi en god nok tjeneste.

Helse og omsorgtjenesten har pr. i dag ikke frie midler til å klare å lønne en ny fysioterapihjemmel. Etaten yter sine lovpålagte tjenester, og strever med å kunne holde seg innenfor budsjettet. Dersom det skal etableres mer fysioterapiressurser må dette gjøres med friske midler inn i etaten. Dersom det ikke er tilfelle må etaten redusere på andre lovpålagte tjenester for klare å holde budsjettet.

Ut fra etatens vurdering er det behov for økte fysioterapiressurser.

1.  Primært er det behov for økte ressurser i forhold til rehabilitering på sykehjemmet. 

2.  Sekundært er det behov for økte ressurser i form av økt kapasitet hos fysioterapeuter   med driftstilskudd. Dette ut fra tilbakemelding om at ventetiden hos de etablerte er innen et akseptabelt nivå, og ut fra at det finnes muligheter til å få tjenestene i Kongsberg.

 

 

BARNEHAGEOPPTAKET 2007-2008 OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA.

 

10. februar 2007 gikk fristen for årets hovedopptaket ut og medberegnet de som har søkt etter fristen kom det totalt inn 57 søknader. Det er samordnet opptak mellom private og kommunale barnehager, og alle vedtak skrives og sendes ut av Flesberg kommune. Fordelingen i år var som følgende:

 

Svene:                         Totalt 13 søknader, 7 nye søkere og 6 endringer

10 av søkerne får tilbud i Svene. 1 får 4 dager i stedet for ønsket 5 dager (fra jan-08)

                                   2 får tilbud i Lampeland (2. ønske)

1 får tilbud i Ramvik familiebarnehage (2. ønske)

Ingen ledige plasser

 

Lampeland:                 Totalt 28 søknader, 9 nye søkere og 19 endringer

                                   Alle som har søkt Lampeland som 1. ønske får innvilget dette.

                                   Ledige plasser:

·         En  3-dagersplass og tre 2-dagersplasser for barn under 3 år. (ev to 3-dagers- og seks 2-dagersplasser for barn over 3 år)

·         En 3-dagersplass for barn over 3 år.

 

Furuflata:                     6 endringssøknader

                                   Ledige plasser (ved 30 plasser i bruk):

·         Fem 5-dagersplasser for barn under 3 år, samt en 3-dagersplass (ev ti 5-dagers- og to 3-dagersplasser for barn over 3 år)

·         En 4-dagersplass for barn over 3 år

 

Lampeland

familiebarnehage:        4 endringssøknader

                                   Ledige plasser:

·         En 2-dagersplass fra august-desember 2007 som erstattes med en 5-dagersplass fra januar 2008

 

Ramvik

familiebarnehage:        Totalt 4 søknader, 3 nye søkere og 1 endring

                                   Ingen ledige plasser:

 

Lyngdal

nye barnehage:            2 nye søknader

                                   Ledige plasser:

·         Fire 5-dagersplasser for barn under 3 år (ev 8 plasser for barn over 3 år)

·         En 5-dagersplass for barn over 3 år

 

ANTALL GODKJENTE BARNEHAGEPLASSER

 

Svene:                         30

Lampeland:                  66

Furuflata:                     30

Lyngdal:                       36

Familiebarnehagene:     16

 

Totalt:                          178

 

Hvor mange barn bor det i Flesberg kommune i dag som det ikke er søkt om barnehageplass for?

 

Nedenfor er det satt opp en oversikt over antall fødte med og uten barnehageplass. Antall fødte er basert på lister fra folkeregisteret pr. 17.10.06 og opplysninger fra helsesøster 10.04.07.  Oversikten gjelder barn som er tildelt barnehageplass i løpet av barnehageåret 2007-2008. Her teller hvert barn født i 2005, 2006 og 2007 2 plasser.

 

 

 

BARNEHAGE

Født

2002

Født

2003

Født

 2004

 

Født

2005

 

Født

2006

Født

2007

Antall

barn/

plasser

SVENE, barn som har

barnehageplass/ antall plasser

11

5

4

2/4

5/10

 

27/34

LAMPELAND, barn som har

barnehageplass/antall plasser

14

15

11

6/12

7/14

1/2

54/68

FURUFLATA, barn som har

barnehageplass/antall plasser

1

6

7

3/6

0

 

17/20

LAMPELAND FAMILIEBARNEHAGE

barn som har

barnehageplass/antall plasser

 

 

 

4/8

 

 

4/8

RAMVIK FAMILIEBARNEHAGE

barn som har

barnehageplass/antall plasser

 

 

 

2/4

3/6

 

5/10

LYNGDAL, barn som har

barnehageplass/antall plasser

3

3

3

3/6

5/10

1/2

18/27

BARN/PLASSER MED BARNEHAGEPLASS

29

29

25

20/40

20/40

2/4

125/167

ANTALL FØDTE I FLESBERG

KOMMUNE, F. 2002-2007, barn/plasser

32

30

27

22/44

31/62

4/8

146/203

BARN/PLASSER DET IKKE ER SØKT BARNEHAGE- PLASS

FOR.

(tilhørende krets)

 

3

 

(alle Flesb)

1

 

(Svene)

2

 

(1 Svene+1 Lyng)

2/4

 

(beggeSvene)

11/22

 

(2 La+6 Svene+2 Fles+1Ly)

2/4

21/36

 

Slik situasjonen er nå gir vi alle nåværende søkere et tilbud om plass 2007/2008.  Det er pr i dag  21 barn tilsvarende 36 plasser som ikke har plass. Vi ser at det er størst påtrykk i Svene og Lampeland og at det er ledig kapasitet i Flesberg og Lyngdal. 

Selv om situasjonen er slik at alle søkere tilbys plass nå er det viktig å tenke fremover. Flere momenter kan innvirke på søkermengden:

 

·         Dersom foreldrebetaling senkes (makspris trinn2) er det sannsynlig at flere av de som i dag har 3 og 4 dager vil søke 5-dagersplass.

·         Dersom nye boligfelt i Svene og Lampeland realiseres vil en få tilflytting av barnefamilier.

 

På nettsiden til Kunnskapsdepartementet står følgende: ”Det tas sikte på at lovfestet rett til barnehageplass trer i kraft 1. januar 2009”.  I dagens vedtekter for Flesberg barnehage står det at vi tilstreber å tilby plass i egen skolekrets, men kommunen ser det som et akseptabelt tilbud dersom en tilbys plass i nærliggende krets.  Selv om en utnytter dagens kapasitet maks og for eksempel tilbyr familier fra Lampeland plass i Flesberg kan en få mangel på plasser dersom flere søker full plass, og en får tilflytting av barnefamilier.

 

 

Lampeland, 11.04.07

 

 

 

Ann Mari Stjernløw

barnehageleder

 

 

 

 

Buskerud

 fylkeskommune

 

1 av 2

 

Vår dato

Vår referanse

 

21.02.2007

03/01126-448

Utviklingsavdelingen

 

135.600.

Vår saksbehandler

Deres dato

Deres referanse

Mette Rønning, tlf 32808721

 

 

 

 

Adressater iflg. liste

 

 

Informasjonsbrev fra Den kulturelle skolesekken i Buskerud fylkeskommune  

 

Det har vært en travel vinter, med mye møteaktivitet, og vi har nå behov for å nå ut til alle kommunekontaktene med en del informasjon.  Mye av denne informasjonen kom i ulik grad fram på regionsmøtene.

 

Evaluering av Den kulturelle skolesekken

Buskerud fylkeskommunes høringsuttalelse til den nasjonale evalueringen av Den kulturelle skolesekken ligger nå på våre hjemmesider, www.bfk.no/skolesekken.  Alle høringsuttalelsene som har kommet inn i denne saken ligger forøvrig ute på KKDs hjemmesider.

 

Regionsmøtene

Den kulturelle skolesekken i Buskerud har nå avsluttet dette årets runde med regionsmøter.  Dette har vært svært nyttig og lærerikt for oss, - gode møter med mye innspill fra kommune- og kulturkontakter.  PowerPoint-presentasjonene som ble vist på møtene ligger nå på hjemmesidene våre.  Evalueringen av møtene kan kort oppsummeres slik:

  • Svarprosent: 78
  • 89 % mente møtet var relevant, 11 % mente at det ikke var det
  • Viktige temaer: Samarbeid kommune - fylke, helhetlig DKS-tilbud, diskusjoner, erfaringsutveksling, definering av kulturkontaktens rolle, tydeligere vinkling mot mål i lærerplanen, definisjon av kulturbegrepet
  • 88 % mente at det var gitt nok tid til innspill fra salen, 8 % mente at det ikke var det
  • 59 % mente at deres forventninger til regionsmøtet var oppfylt, 8 % mente at det ikke var det
  • Majoriteten ønsker at regionsmøtet skal arrangeres på samme sted til neste år

 

Forum for de gode ideer

Dette nettverksmøtet blir arrangert i Modum kulturhus 27. mars, kl. 10.00 – 15.30, og vi viser til tidligere utsendt e-post om dette. For mer informasjon, se hjemmesidene våre.  Vi minner om påmeldingsfristen som er 9. mars. Dette gjelder både for deltagelse på selve nettverksmøtet, og for påmelding av produksjoner til idétorget.

 

Planer og rapporter

Alle kommunene i fylket har politisk godkjente planer for Den kulturelle skolesekken. De fleste planene skal rulleres i løpet av inneværende år.  Det har kommet inn et forslag om at planene nå bør gjelde for en fireårsperiode, slik at de blir sammenfallende med kommunestyreperiodene.  Dette ble tatt opp på styringsgruppens møte 7. februar, og det kom ingen innsigelser på dette.  Den overordnede planen skal beskrive målene for Den kulturelle skolesekken i kommunen, på en slik måte at den speiler kommunens kulturelle ambisjoner.  Frist for innlevering av politisk godkjent 4-års plan er 1. januar 2008.

 

For hvert skoleår skal det utarbeides en aktivitetsplan, som kort beskriver hvilke aktiviteter som planlegges gjennomført i løpet av skoleåret.  Alle aktivitetene skal forankres i den politisk godkjente planen.  Frist for innlevering av aktivitetsplan for skoleåret er

1. september.  Utbetaling av de nasjonale spillemidlene, som fylkeskommunen fordeler ut til kommunene, skjer på grunnlag av innsendt aktivitetsplan.

 

Det skal rapporteres for bruken av spillemidler hvert år, hvor et prosjektregnskap med revisoruttalelse skal vedlegges, samt en evaluering av måloppnåelse i forhold til aktivitetsplanen. Bruk av egne kommunale midler til Den kulturelle skolesekken skal synliggjøres i rapporten.  Transportutgifter synliggjøres som egen post, og ikke under hver aktivitet.  Frist for innlevering av rapport for forrige skoleår, er 1. september.

 

Fylkeskommunen la fram forslag til ny mal for aktivitetsplan og rapportering på regionsmøtene, og det ble gitt positive tilbakemeldinger på disse fra kommunenes side.

Malene for aktivitetsplan og rapportering ligger vedlagt, og kan også finnes på våre hjemmesider.

 

Friskoler/privatskoler

På møte i styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken i Buskerud, 7. februar, ble det vedtatt at muligheten for å inkludere friskoler/privatskoler i det regionale tilbudet skal utredes.  Bakgrunnen for vedtaket er at kommunene mottar spillemidler basert på en fordelingsnøkkel som inkluderer alle elvene i grunnskolen, også de som går på friskoler/privatskoler.  Det er et av hovedprinsippene i Den kulturelle skolesekken at alle elever i grunnskolen skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud.  Vi ønsker å finne ut av hvordan de enkelte kommunene praktiserer dette i dag, og hvordan vi best kan legge til rette for dette framover.

 

Kartlegging av kommune- og kulturkontakter

Vi utarbeidet et spørreskjema for å kartlegge hvordan den enkelte kommune organiserer sitt arbeid med Den kulturelle skolesekken, og hvordan dere møter enkelte utfordringer.  Det vil være til stor hjelp for oss i vårt videre arbeid om vi kunne få svar på disse spørsmålene.  Turnéplanleggingen for høsten 2007 starter 23. mars, og med hensyn til eventuell turnélegging av friskoler/privatskoler, er det viktig at vi får inn svarene fra dere raskt.  Svarfristen er satt til 16. mars, og skjemaet sendes som vedlegg i e-post til Mette Rønning.

 

Prisøkning i abonnementsordningen

Prisene i abonnementsordningen har i lengre tid stått stille, og for å kunne imøtekomme økte utgifter, varsler vi med dette om en mindre prisøkning.  Vi vil i løpet av tidlig høst komme tilbake med konkrete tall.

 

Partnerskapsavtaler

Buskerud fylkeskommune ønsker å inngå partnerskapsavtaler med kommunene om Den kulturelle skolesekken, der både fylkets og kommunenes ansvar og forpliktelser beskrives nærmere.  Vi håper å kunne gjennomføre dette i løpet av høsten 2007.

 

Prosjekt for utvikling av arenaer

Styringsgruppen og produsentgruppen i Den kulturelle skolesekken i Buskerud ønsker å starte et pilotprosjekt for å styrke skolenes kulturarenaer.  Vi kommer tilbake med mer informasjon om dette prosjektet.

 

Vi ønsker dere et fortsatt godt vårsemester, med mange gode kunst- og kulturopplevelser!

 

Med hilsen

 

Kjersti Bærug Hulbakk  e f

Mette Rønning  

rådgiver

saksbehandler

 

 

 

 

HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) SKOLEÅRET 2006/07

 

Flesberg kommune har fått bevilget kr. 51.480 til DKS. 2006/07. I tillegg til dette brukes kommunale midler, i hovedsak dekning av bussutgifter, husleie med mer.

 

 

Tiltak

Kl.trinn

Gjennomføring

Forankring i lokal DKS plan

Kommunal egenandel = bussutg.

Spillemidler

Totalsum

DKS-Buskerud tilbud, inkl. Rikskonsertene

 

Se pkt. nedenfor

s. 9

20.000

20.000

40.000

Musikk: Jazzfigur, Flesberg og Lampeland skole

1.-7.trinn

23.januar 2007

 

 

 

 

Litteratur: Mellom to permer, Flesberg skole

8.trinn

5.februar 2007

 

 

 

 

Brageteatret: Jenta, mamman og søpla, Flesberg skole

4.-7.trinn

19.februar 2007

 

 

 

 

 

Dans: Morgenfuglen,

Flesberg skole

1.-3.trinn

 

19.mars 2007

 

 

 

 

Musikk: Gitar og fele, flesberg skole

8.-10.trinn

 

4.mai 2007

 

 

 

 

Folkemusikkdag

1-7 kl. (+ 5-åringer)

16.oktober 2006

s.9

10.000

15.000

25.000

Jul i gamle dager, Laagendalsmuseet,

1+2

Desember . 2006

s.12

2.000

1.000

3.000

Påskesangfest

1-7

30.mars 2007

s. 9

8.000

5.000

13.000

Dåsettunet, gamle leiker

1-2

12.Juni 2007

s. 12

3.000

2.000

5.000

Besøke ”Kunstnerdalen”,

3+4+5

25. Mai 2007

s.13

3.000

7.000

10.000

Middelalderprosjekt, besøke Vangestadloftet

6

14.Juni 2007

s.14, se middelalder

3.000

1.000

4.000

Besøke DronningkollenVinoren

5-6

8.juni 2007

s.14 Se gruvetur

5.000

2.000

7.000

Freia sjokoladefabrikk/teknisk museum i Oslo

7

23.mai 2007

s.15

2.000

1.000

3.000

Stilhistorie, Lågdalsmuseet

8

Våren 2007

s.16

1.000

1.000

2.000

Oslo-tur, bla Vigelandsparken og teater, evt. Nasjonalgalleriet

9

Vår 2007

 

4.000

6.000

10.000

Rjukan-tur, industri- og krigshistorie

8

juni 2007

s.16

3.000

2.000

5.000

TOTALSUM :(kr. 127.000)

 

 

 

64.000

63.000

127.000