FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

24.04.2007

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 28/07

Gnr 141 bnr 15 - klage på vedtak fattet av fast utvalg for plansaker i sak 1/07

Terje Sandbæk

PS 29/07

Gnr 11 bnr 20 - klage på vedtak fattet av fast utvalg for plansaker i sak 5/07

Brynjulf Hansen

PS 30/07

Gnr 10/1 F12  Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Arne Bergan

PS 31/07

Gnr 90/23 Klage på vedtak i FUP-sak 8/07 av 30.01.07

Terje Sandbæk

PS 32/07

Gnr 17/8 F6 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Sofie Skrudland Skjold

PS 33/07

Gnr 94/8 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Nils Molia

PS 34/07

Gnr 6/2 Søknad om dispensasjon, pbl  § 7

Anne Bekkhus

PS 35/07

Gnr 146/29 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Arne Bergan

PS 36/07

Gnr 6/1 F45 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Sofie Skrudland Skjold

PS 37/07

Gnr 138/55 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Nils Molia

PS 38/07

Gnr 141 bnr 1 - søknad om dispensasjon for bygging av vei

Terje Sandbæk

PS 39/07

Gnr 12 bnr 1 - dispensasjon for bygging av mikrokraftverk i lnf område

Nils Molia

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.04.2007

Arkiv               

141/15/0/0

Saksmappe     

2005/1325

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 141 bnr 15 - klage på vedtak fattet av fast utvalg for plansaker i sak 1/07

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

28/07

 

Rådmannens anbefaling:

Grunneier Asbjørn Løvstad sin klage på vedtak i sak 1/07 tas til følge.  Hytteeier Atle Haugen gis ikke utslipptillatelse for separatutslipp ved gnr 141 bnr 15 i Flesberg kommune.

Vedlegg:        Grunneier Asbjørn Løvstad sitt brev av 27.02.07.                                                               Hytteeier Atle Haugen sitt brev av 18.02.07.                                                                       Miljøverndepartementet sitt brev av 22.03.07.

Saksopplysninger:

Teknisk sjef fattet i delegasjonsvedtak 435/06 følgende vedtak gjeldende Atle Haugen sin søknad om utslipptillatelse ved gnr 141 bnr 15 i Flesberg kommune:  ”Søknad om utslipptillatelse fra ovennevnte registreringsnummer blir å avslå.”

Vedtaket ble påklaget av Atle Haugen og Fast utvalg for plansaker behandlet klagen i møte den 30.01.06, som sak 1/07.  Rådmannen hadde da følgende anbefaling til vedtak:  ”Atle Haugen sin klage over delegasjonsvedtak 435/06 blir å avslå.”  Følgende vedtak ble fattet:  Representanten Sandbæk fremmet følgende alternative forslag: ”Atle Haugen sin klage over delegasjonsvedtak 435/06 blir imøtekommet og Atle Haugen innvilges utslipptillatelse.  Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Sandbæks alternative forslag, ble Sandbæks forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer”.

Vedtaket er nå påklaget av grunneier Asbjørn Løvstad.

Ettersom fritidsbebyggelse etter Pbl § 82 er fritatt fra tilknytningsplikten etter pbl § 65 Vannforsyning og pbl § 66 Avløp har Fylkesmannen i Buskerud i samråd med flere grunneiere på Ble og Flesberg kommune bedt Miljøverndepartementet om en avklaring av spørsmålet om tilknytning av hytter til felles avløpsanlegg med hjemmel i plan- og bygningsloven.

I svarbrev av 22.03.07 skriver Miljøverndepartementet følgende (hele brevet vedlegges):  denne bakgrunn mener Miljøverndepartementet at det kan gis reguleringsbestemmelser om felles avløpsordninger i et hytteområde og fastsettes at nye hytter får plikt til å knytte seg til disse ordningene ved innlegging av vann i gamle hytter.  Dessuten vil eksisterende hytter med ulovlig innlagt vann også kunne pålegges slik plikt til å knytte seg til felles avløpsanlegg.  På denne måten vil det være et vilkår for å legge inn vann i hyttene at det foretas tilknytning til felles avløpsanlegg.  For eksisterende hytter med innlagt vann vil imidlertid slike nye reguleringsbestemmelser ikke få betydning.”

Asbjørn Løvstad har påklaget saken i brev av 27.02.07 (hele brevet vedlegges).  Løvstad påpeker i sitt brev at Fast utvalg for plansaker har fattet et vedtak som uten nærmere begrunnelse gir Atle Haugen utslipptillatelse for separatutslipp på gnr 141 bnr 15.  Løvstad påpeker også at det viktigste i saken er forholdet til offentlig lovverk og at Atle Haugen må rette seg etter dette.  Løvstad avslutter sitt brev med følgende:  ”Jeg ber om at klagen behandles å nytt i det faste utvalg for plansaker og videresendes til Fylkesmannen i Buskerud.”  

Atle Haugen har i brev av 19.02.07 kommet med opplysninger til sak – Bnr 141 Bnr 15.  (hele brevet vedlegges).  Haugen påpeker at han kjøpte tomta på fjellet under den forutsetning at det skulle være en selveiertomt, som han kunne bestemme over selv for å slippe uønskede kostnader.  Han avslutter sitt brev med følgende:  ”Jeg må ennå en gang presisere min forundring over at privatpersoner kan bygge og drifte slike anlegg ut fra egen premisser og behov, kun av den hensikt å skape egen vinning, og i tillegg påtvinge tilkobling til alle gamle og eksisterende hytteeiere som ønsker å oppgradere den sanitære standarden.

Saksbehandler har valgt bare å skrive ett utdrag av Løvstad og Haugen sine brev.  For fullstendig innsyn i brevene, så ligger disse som vedlegg.  Saksbehandler er også av den formening at Miljøverndepartementets brev av 22.03.07 legger så klare føringer for hvordan saken bør behandles at det ikke er rom for andre tolkninger i sakens anledning.

Vurdering:

I saksbehandlers vurdering i FUP sak 1/07 er det lagt til grunn at hytteeier Atle Haugen må rette seg etter gjeldende reguleringsbestemmelser der det står følgende i pkt 5.:  ”Det skal utarbeides en helhetlig vann- og avløpsplan for området basert på hydrogeologiske undersøkelser.  For de områdene hvor det planlegges fellesanlegg for vann- og avløp, tillates det ikke enkeltløsninger.”

Når man nå kjenner Miljøverndepartementets avklaring i spørsmålet, så viser det seg at dette var en riktig vurdering.  Rådmannen vil derfor anbefale at Asbjørn Løvstad sin klage tas til følge.

Ettersom begge parter har påklaget, vil saken, uansett utfall bli oversendt Fylkesmannen til avgjørelse.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

04.04.2007

Arkiv               

11/20/0//0

Saksmappe     

2005/807

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 11 bnr 20 - klage på vedtak fattet av fast utvalg for plansaker i sak 5/07

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

29/07

 

Rådmannens anbefaling:

1.         Mette og Truls Langaard sin klage på vedtak fattet av Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker den 30.1.2007 i sak 5/07 blir å avslå.  Grunngivningen for å gi dispensasjon finnes under sakens vurdering.

2.         Vedtaket fattet i sak 5/07 gis oppsettende virkning til klageadgangen er utprøvd.

Vedlegg:        Mette og Truls Langaard sin klage av 28.02.07.                                                                  Advokatfirma Bjørg Berge sitt skriv med plantegninger av 29.03.07.                                Atle Haugen sin kommentar, side 2, av 29.03.07.          

Saksopplysninger:

Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker fattet den 30.01.07 følgende vedtak i sak 5/07.  Vedtaket er påklaget av hyttenabo Mett og Truls Langaard.

1.         Astrid og Jan Tronrud gis med dette dispensasjon/tillatelse fra bestemmelsene for            Væråssetra hyttegrend for følgene tiltak:

            a.         Kjeller/pumpehus sammen med forhøyet grunnmur.

            b.         Dispensasjon for å heve tak på hems med 21 cm.

            c.         Dispensasjon for å utvide terrasse med 1,0 m (eller 6,0 m².).  Overskytende                   terrasse må fjernes.

            d.         Dispensasjon/tillatelse til å dekke tversgående bjelke på sørøstlige fasade                       med liggende panel fra mønet og 1,0 m. ned.

Som vilkår for dispensasjonene/tillatelsene stilles følgende vilkår:

2.         Astrid og Jan Tronrud gis ikke dispensasjon/tillatelse for:

            a.         Oppføring av uthus på eiendommen, da dispensasjoner/tillatelser gitt i pkt 1                    overstiger arealbegrensinger gitt i bestemmelsene for Væråssetra hyttegrend.

            b.         Det gis ikke tillatelse til å flytte inspeksjonsluke til loft fra innvendig hems til                      yttervegg.

            c.         Langs syd-øst vegg må det gjennomføres terrengoppfylling med beplanting i                  form av stedegne vintergrønne trær og busker, så langt dette lar seg                               forene med inngang til kjeller/pumpehus.  Tronrud må innen 60 dg fra                              vedtaksdato legge frem en plan for teknisk etat i Flesberg kommune som viser              hvordan pålegget er tenkt løst.

Mette og Truls Langaard skriver bla i sitt brev av 28.02.07 (brevet vedlegges i sin helhet):  ”I all den stund det for bygningskyndige må ha vært enkelt å måle ut at hytta på Gnr 11 Bnr 20 har gått fra hytte med ”lav hems”, til i byggeforskriftene definisjonen av etasjer – hytte i to etasjer, ønsker vi med dette å protestere på dispensasjonen.  Våre første innsigelser i saken skjedde på ett tidspunkt hvor naboeiendommen kun hadde fått opp deler av konstruksjonen (fremdeles var et enkelt råbygg), og allerede på dette tidspunkt burde det vært mulig å avdekke oppståtte situasjon og forhindret det som ar skjedd.  Vi gjorde første skriftlige henvendelse til Flesberg kommune første halvdel av mars 2002.  Kopi av denne maildialog følger vedlagt.

Vi har i våre tidligere henvendelser hevdet at den oppførte hytten er i strid med planbestemmelsene, ref. bl.a hytte oppført i 1 etasje, dog med mulighet for lav hems.  Videre er det inntatt begrensinger om maksimal boflate på 100 kvm.  Det er nå brakt på de rene at den oppførte bebyggelse på Gnr 11 Bnr 20 er i strid med planbestemmelsene, vi viser til arealbeskrivelser og kontrollmål, definisjonsbeskrivelser som fremkommer i kontrollmålene som ble foretatt og fremkommer i kommunens notat av 03.01.07, arkivnr 11/20/0/0, side 2 og 3.

Til tross for reguleringsplanens regler om bebyggelse på maksimal boflate på 100 kvm og tillates oppført over en etasje med mulighet for lav hems er resultatet at det nå er en hytte på 119,5 kvm boflate, og hytta er nå å regne som en hytte over to etasjer.

Tiltakshaver er overlatt ansvaret for at bebyggelsen er innenfor tillatelser og regulerings- bestemmelser.  Videre skal tiltakshaver legge frem fullstendige og korrekte opplysninger samt føre kontroll for at eiendommen holdes innenfor godkjente rammer.  I denne saken er det på det rene at uten våre henvendelser i saken – ville vår nabo sannsynligvis fortsatt med sine arbeider, uten andre begrensinger enn sine egne.  Vi mener at det ikke foreligger særlig grunn til å meddele dispensasjon i denne saken, da vi allerede på det tidspunktet våre første henvendelser til kommunen ble gjort, burde ha gitt tiltakshaver nok signaler til at saken burde kontrolleres, og at korrigerende tiltak kunne blitt iverksatt.  Saksdokumentasjonen viser at nabo har blitt innklaget og pålagt korrigeringer en rekke ganger siden byggestart.  Kommunens opplysning av 03.01.07 om at denne ved en inkurie har godkjent tegninger fritar ikke tiltakshaver for kontroll av at eiendommen holdes innenfor godkjente rammer.  Det synes også lite naturlig at det i ettertid skal innrømmes ytterligere dispensasjoner for takhøyder og arealutvidelser slik at bebyggelsen skal bli lovlig.”

Langaard kommer videre i sitt brev inn på pbl § 7 og hva som regnes med uttrykket ”særlige grunner” og hva dette må sees i forhold til.  Langaard avslutter med å vise til NOU fra 1982 der står følgende så side 16: ”Uttrykket – særlige grunner – må ses i forhold til det offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom bygningsloven.  Nabomessige hensyn kan også komme inn ved bygningsmyndighetenes behandling.  I den enkelte dispensasjonssak må det ut i fra fintensjonene i vedkommende bestemmelse foretas en konkret og reel vurdering av faktiske forhold i saken.  Foreligger det en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt.”

Langaard avslutter sitt brev med følgende:  ”I all den stund vi har gjort og forsøkt å peke på avvikende forhold og benyttet oss av de kanaler lovverket setter for oss som nabo, rettet henvendelser til de kommunale bygningsmyndigheter, mener vi at dispensasjoner i denne saken vil falle særdeles uheldig ut til ulempe for oss.  Vi fastholder vårt syn at slik naboeiendommen i dag fremstår, gjør den vår eiendom mindre attraktiv.

Langaard har seners den 29.03.07 oversendt mail til Flesberg kommune med følgende kommentarer:  ”Som kommentar til Flesberg kommunes forslag til dispensasjon/tillatelse til gnr 11 Bnr 20 kommenteres følgende:

Ønsker ikke at det gjøres ytterligere terrengforhøyning da dette ikke vil gi noe mindre voluminntrkk, heller tvert i mot.  Det vil også kunne medføre at enda mer overflatevann vil bli ledet mot oss.

At det ikke foreligger noen særlige grunner til at kjeller/pumpehus trenger forhøyet grunnmur -  skaper bare ytterligere høydeinntrykk for vår eiendom.  Adkomst til kjeller kan løses ved luke – terreng fylles opp.

At det ikke foreligger noen særlig grunn for å få tillatelse til å utvide terrasse med 6 kvm – at den ulovlig bygde terrasse må fjernes i sin helhet.

Dersom vedtaket blir stående:

At nabo må oppføre og holde en skigard mellom eiendommene (kan kanskje være det beste tiltaket for å skape avstand og redusere det voluminøse inntrykket noe – visuelt sett).

At Flesberg kommune ved innvilgelse av slik dispensasjon derved også vil måtte akseptere og godkjenne tilsvarende tiltak dersom vi eller andre hytteeiere i området vil ønske å gjennomføre slike.

At kommunen må forutsette at det blir tinglyst følgende bestemmelser som heftelser/plikt på 11/20.

1.                  at loft over stue aldri skal kunne innredes verken til bod eller rom.

2.                  at eiendommen ikke kan protestere på eventuelle utvidelsestiltak 11/19 måtte byggemelde hva angår økning av takhøyde, etc. – så lenge bebyggelse på 11/19 ikke blir høyere eller større enn bebyggelsen på 11/20 – målt etter samme prinsipper som er lagt til grunn ved beregning av arealer for 11/20 i tvistesak/dispensasjonssak.

3.                  at eiendommen kun skal benytte den atkomsten som i dag er etablert nord for bebyggelsen.

Flesberg kommunes kommentar til punktene 1 – 3.

Pkt 1.  Pr i dag har ikke Tronrud fått noen tillatelse til å innrede bod eller rom over stuen,           men Flesberg kommune kan ikke sette som ett vilkår i tillatelsen at det skal tinglyses en bestemmelse som gjør at Tronrud ikke kan søke om tillatelse etter Pbl for dette             på et senere tidspunkt-.

Pkt 2.  Flesberg kommune kan heller ikke her sette krav, som gjør at partenes retter og            plikter etter plan- og bygningsloven blir satt til side.

Pkt. 3. Dette er ett privatrettslig forhold som er kommunen likegyldig.

Advokatfullmektig Torunn Haug i advokatfirmaet Bjørn Berge har på vegne av Jan Trorud den 29.03.07 oversendt brev med kommentar til Langaard sitt brev sammen med plantegning som viser retting av Tronrud sin hytte i hht vedtak fattet av fast utvalg for plansaker.  Torunn Haug skriver bla følgende (brevet vedlegges i sin helhet): ”

1. Klage

Klager anfører at hytten er oppført i strid med gjeldende planbestemmelser, og slik sett er lovstridig.  Det anføres videre at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon.

Det anføres også at klager fremolder sine synspunkter på et så vidt tidlig stadium i saken at det burde ha gitt: ”tiltakshaver nok signaler til at saken burde kontrolleres , og at korrigerende tiltak kunne blitt iverksatt”.

Tiltakshavers kommentar:

Tiltakshavers rettsgrunnlag for oppføring av hytten, er kommunens godkjenningsvedtak.  Det er dette utgangspunktet kommunen må ta, og har tatt, i sin vurdering av hvorvidt Tronrud har holdt seg innenfor gjeldende bestemmelser.  Det at kommunen ved en ”inkurie” besluttet godkjenning, tiltross for at tegningene hadde mål som gikk noe utenfor gjeldende planbestemmelser, er en glipp som ikke Tronrud kan lastes for.

Tegningene er godkjent av kommunen, og det er således disse tegningene Tronrud har forholdt seg til ved oppføringen av hytten.

Spørsmålet har så videre dreid seg om hvorvidt hytten er høyere enn godkjente tegninger.

Det har i den etterfølgende prosess vært utført flere målinger – med noe ulikt resultat.  Årsaken kan synes å være at målsatte tegninger ikke korresponderer 100 % med tekstdelen og beregningen i søknaden.  Imidlertid omhandler denne divergensen utelukkende innvendige må,. ikke utvendig høyde på hytta.  Det bemerkes i denne forbindelse at klager ikke på noen måte berøres av disse innvendige målene.

Høyden på bygget fra bjelkelaget er identiske med godkjente tegninger, men selve grunnmuren kan enkelte steder synes noe høy.  Det er ved befaring konstatert at dette har vært nødvendig, sett hen til terrenget.  Et par steder var det fjell opp til ca 20 cm fra bjelkelaget.

Det er dette forhold kommunen har vektlagt når de i sitt siste vedtak gir Tronrud medhold.

Når det gjelder tidsaspektet i saken, er det riktignok slik at kommunen tok kontakt med Tronrud for oppmåling den 24.05.2002, jf brev datert 27.05.2002.  Det ble ikke påpekt avvik når det gjelder hyttas høyde, men det ble stilt spørsmål ved innvendig mål i hems, noe en altså i ettertid har konstatert beror på en glipp i forbindelse med godkjenningen.  Tronrud hadde derfor ingen grunn til å stanse arbeidene eller endre hytta.  Tronrud fikk ingen informasjon om at denne målingen ble foretatt på bakgrunn av klage. 

Første gang Tronrud hevder å bli gjort kjent med at det forelå klage ved at han fikk oversende e-post datert 11.7.2005 fra Truls og Mette Langaard.

For øvrig vises til mine anførsler i brev datert 10.7.2006, idet en ber om at Flesbergs kommunes vedtak datert 30.1.2007 opprettholdes.

2. Plan

Når det gjelder plan for effektuering av kommunens pålegg, vises til vedlagte plantegning, hvor det fremgår konkret hva Tronrud vil gjøre i form av terrengoppfylling og beplanting.  Planen vil bli gjennomført innen 15.2.2007.

Det kan opplyses at det var i forbindelse med utgraving av tomta at det viste seg at fjellet gikk ca 2 m rett ned, ca 3 m fra der den sørøstlige muren skulle stå.  Etter hvert ble det innsig av vann i dette feltet, noe som resulterte i at Tronrud var nødt til å anskaffe pumpe.   Tronrud opplyser at det stadig er innsig av vann, så pumpen brukes jevnlig.  For å få tilgang til denne ble det laget luke-dør.”

Vurdering:

Som beskrevet i sak 5/07 synes det som om grunnmuren på deler av bygget er ca 30 cm høyere enn reguleringsplanen/igangsettingstillatelsen tillater.  I tillegg har hytta fått ett større målbart areal på loftet pga byggesaksbehandler, ved en inkurie, har godkjent målbare arealer på loftsetasjen.

Etter pbl § 113 har kommunen, som bygningsmyndighet, adgang til å krev retting av ulovlige byggearbeider.  I hht pbl § 116 b skal de sanksjoner som kommunen utferdiger stå i rimelig forhold til ulovligheten.  Kommunen kan også komme i erstatningsansvar etter pbl § 116, dersom det i medhold av pbl blir utferdiget sanksjoner mot tiltakshaver, dersom denne har utført arbeidene i samsvar med tillatelse etter pbl § 93, eller handlet i god tro.  På grunn av uforholdsmessigheten mellom kostnadene og hva man oppnår med tiltaket ved å gi pålegg om retting, ble det i sak 5/07 fremmet anbefaling om dispensasjon på vilkår.

Etter pbl § 7 er det opp til kommunens faste utvalg for plansaker, når særlige grunner foreligger, å gi dispensasjon fra bestemmeleser i pbl og dispensasjoner fra arealdelen i kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan.  Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta, men også reelle og faktiske forhold i saken må vurderes.  Foreligger det en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis.  De særlige grunner som taler for dispensasjon, må naturligvis ligge innenfor rammen av loven.  Rådmannen har i Tronrud tilfelle vurdert saken slik at det å pålegge Tronrud retting etter pbl § 113 vil påføre Tronrud uforholdsmessige utgifter sett i lys de ulovligheter som et begått. Jf  pbl § 116 b og at dette er rettferdiggjør dispensasjonen.

At kommunen ved en inkurie har gitt Tronrud godkjenning for loftsetasje med målbare arealer og nå innvilger dispensasjon, vil ikke kunne danne presedens etter pbl for hvordan lignende saker skal behandles i fremtiden.

Når det gjelder Langaard sitt trepunktskrav, som han ønsker at skal tinglyses, så har begge parter retter og plikter etter plan- og bygningsloven og kommunen kan ikke sette som vilkår at disse skal bortfalle i særskilte tilfeller.  Trolig vil et slikt vedtak være en rettslig nullitet.

Når det gjelder planlagt jordfylling hos Tronrud, med beplantning, så er denne planlagt i mindre karakter, som etter saksbehandler mening ikke vil føre til økt avrenning mot Langaard sin hytte.  En naturtilpassning med beplantning vil også etter saksbehandlers mening passe bedre inn i terrenget eller en skigard i området.

Rådmannen kan derfor ikke se at det har kommet frem nye momenter i saken som gjør at innstillingen bør endres.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.04.2007

Arkiv               

10/1/12/0

Saksmappe     

2007/96

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 10/1 F12 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

30/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Wenche Garnås Nikolaisen dispensasjonssøknad datert 05.02.07. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurdering”.

Saksopplysninger:

Fra Wenche Garnås Nikolaisen eier av hytte 10/1 F2 ved Våtvatnet på Fagerfjell (nordre Ble) er mottatt «Melding om tiltak», pbl § 86a med følgende følgeskriv:

”Vedr.: Hytte / Fagerfjell, Gnr 10 Bnr 1 Festenr 12

Jeg viser til møte med hr. Antonsen den 24. november 2006 hvor planer for en liten endring av eksisterende hytte v/Våtvann på Fagerfjell ble fremlagt. Endringen består i at taket på annekset heises slik at det blir plass til en hems over denne delen. I tillegg ønsker jeg å bygge på en liten redskapsbod, men ikke større enn at maks areal blir respektert.

Som avtalt oversender jeg nødvendige papirer:

-          Melding om tiltak

-          Situasjonskart

-          Tegninger

-          Gjenpart av nabovarsel.

Skulle det være spørsmål knyttet til søknaden, kan jeg treffes på mobil tlf. 412 31 830.

Jeg håper på et positivt svar!

Kommunen svarte slik:

Gnr 10/1 F12 Vedr. melding om tiltak - tilbygg til hytte

Din ”Melding om tiltak” etter plan- og bygningslovens (pbl) § 86 a vedrørende tilbygg til hytte er 18.01.07 registrert hos kommunen. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og kan derfor ikke behandles som ”Melding om tiltak” etter pbl § 86a. Forutsatt kommunens faste utvalg for plansaker gir nødvendig dispensasjon utstedes igangsettings-tillatelse etter pbl § 93. Inntil det skjer må intet bygge- eller grunnarbeide utføres

Grunnen for at tiltaket krever dispensasjon er at hytten er i område uten reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til byggeområder hvor følgende bestemmelse gjelder:

§ 1.3, jf. § 6.1.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-               inntil 100m² bebygd areal (BYA) for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-   grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-               maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-               uthus/anneks inntil 15m² kan bygges forutsatt at total BYA 100 m² ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-   lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20m².

Bebygd areal (BYA) er hyttens ytre mål ved kledning. Hvis sokkel ligger utenfor bygningens fasadeliv, gjelder sokkelen som begrensing. Bygningsdelen utenfor fasadeliv måles fra konstruksjonens utside (eksklusive takrenner, rekkverk og lignende). Overbygd terrasse og eller overbygd inngangsparti regnes også som bebygd areal.

Etter utvidelser blir hyttens bebygde areal (BYA) ca 105 m² og gesimshøyde på den enkelte fasade ca 4,20 meter – forutsatt flatt terreng.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

I tillegg til mottatt materiale består dispensasjonssøknad av:

§         Skriv hvor det fremkommer hva søkes dispensasjon fra og søkers særlige grunner.

§         ”Gjenpart av nabovarsel”* hvor det fremkommer at samtlige naboer, inklusivt grunneiere, er særskilt varslet om behov for dispensasjon.

§         Fasadetegninger i 2 eksemplar i målestokk 1:50 med eksisterende og fremtidig terrenglinjer inntegnet.

Det hender at uthus eller anneks ikke fremkommer av kommunens kartverk. Hvis det er tilfellet hos deg, da oppgi BYA i dispensasjonssøknaden.

Etter at relevant gebyrregning er betalt** forelegges dispensasjonssøknad kommunens faste utvalg for plansaker til behandling.

*”Blanketter for ”Nabovarsel” og ”Gjenpart av nabovarsel” finnes på kommunens nettside.

**Sendes først når kommunen har mottatt komplett dispensasjonssøknad.

Vedlegg:

-          Utfyllende bestemmelser til kommunedelplanens arealdel

 

Gjenpart m/Utfyllende bestemmelser til kommunedelplanens arealdel:

-          Norske Fjellhus AS, 3620 FLESBERG

Nikolaisen søker dispensasjon ved følgende skriv, datert 05.02.07:

Jeg viser til Deres brev av 22. januar 2007. Jeg søker herved om dispensasjon fra:

                                I.      Tillatt krav til gesimshøyde.

                              II.      Tillatt krav til BYA.

Punkt I   :           Gesimshøyde:

På hjørnet mot syd/øst er det fjell i dagen tett oppunder hytta som fortsetter å stige syd/øst­over. I hjørnet mot nord/øst, nord for redskapsboden, skal det graves ned en tank for avløp. Her er det for det meste løsmasse som igjen vil bli fylt naturlig opp mot veggen (mot en steinrekke) som etableres for eksempel 20 cm fra veggen for å beskytte denne. Det fylles også opp på sydsiden (her går det veldig lite masse) mot trapp til inngang.

Gesimshøyden skulle da være nærmere kravet.

Hytta ligger på ei "hylle" i ytterkant av en kolle og har bare ei hytte mot nord (som ligger langt bak og mye høyere i terrenget) å forholde seg til. Slik vil det vel også forbli i fremtiden.

Punkt Il:             BYA

I og med at taket kun heises over anneksdelen - dvs. det skjer ingen utvidelse av BYA i forbindelse med denne endringen, så betyr dette at det er redskapsboden som det må søkes om dispensasjon for. Basert på den type måling som blir lagt til grunn fra kommunens side, så utgjør redskapsboden ca. 4,5 m² av BYA.

Hytta har vært i vår families eie helt fra den ble bygd dvs. ca. 27 år. I alle disse årene har vi hatt et problem med oppbevaring av tørrmat og annen mat, redskap og utstyr osv. Til dette formålet har vi brukt en liten innvendig bod, men oppbevaring av matvarer sammen med alt annet nødvendig utstyr og redskap har ikke vært en tilfredsstillende løsning. Det har i alle år vært snakket om å foreta en endring, men det er først i forbindelse med de øvrige arbeidene som vi ønsker å gjøre, at vi nå ser muligheten til å få satt opp en ønsket redskapsbod.

Det kan nevnes at større ting som trillebår, uteredskap etc. har blitt lagt under hytta, men dette utstyret ruster og blir ødelagt. Hjulet på trillebåra blir stadig ødelagt og nytt må kjøpes inn. Hvis det hadde vært en kort og enkel vei fra parkeringsplassen til hytta, så ville ikke dette problemet vært like stort. Da kunne vi ha fraktet redskap hjemmefra etter behov, men avstanden på ca. 800 m fra parkeringsplassen til hytta blir for lang, og ønsket om å oppbevare den mest brukte redskapen på hytta har økt med årene. I tillegg har vi pr. i dag også oppbevaring av parafinkanner på doen noe som er svært lite tilfredsstillende. En redskapsbod, som skissert, vil løse disse praktiske problemene for oss, og vi kan i stedet bruke den lille innvendige boden til det den er tiltenkt til, dvs. oppbevaring av matvarer som kan lagres over tid og ferskvarer som vi bruker mens vi er på hytta.

Redskapsboden, slik den er tegnet, ligger i bakkant av hytta mot nord og vil ikke være synlig for noen turgåere. Tror heller ikke at nabohytta vil se stort til den da terrenget stiger en del tett innpå hytta mot nord. Jeg mener å kunne hevde at denne lille boden ikke vil sjenere noen.

Som vedlegg følger som anmodet nye fasadetegninger med inntegnede terrenglinjer. Nåværende terrenglinje fremkommer som stiplet linje mens fremtidige terrenglinjer fremkommer som hel strek.

Jeg håper at ovennevnte grunner kan aksepteres og at en dispensasjon for den ønskede redskapsboden kan innvilges!”

Vurdering:

Nikolaisen hytte 10/1 F2 er ved Våtvatnet på Fagerfjell (nordre Ble). Området er ikke regulert. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til «LNF sone 4 » hvor det ikke skal skje reguleringer. Eksisterende hytter kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med følgende bestemmelse:

1.3           Bebyggelsens størrelse (§ 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. T-BRA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. T-BRA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. T-BRA = 15 m² kan bygges forutsatt T-BRA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

*Tillatt bruksareal (T-BRA) omfatter bruksareal for alle måleverdige plan (gulv) + bruksareal for areal under takutstikk, som er mer enn 1,0 m innenfor ytterkant av takutstikk.

Etter kommunens skriv til Nikolaisen er bestemmelsen (§ 1.3) blitt endret ved MD’ skriv av 16.02.07. BYA er erstattet med T-BRA. Endringen er ikke negativ for Nikolaisen fordi i følge hennes tegninger medfører ønsket utvidelse BYA ca 105 m² og T-BRA ca 102 m². Utvidelsen gir gesimshøyde ca 4,2 meter og mønehøyde ca 5,2 meter (forutsatt lav grunnmur).

Hyttens tilbygg/påbygg krever dispensasjon for følgende overskridelser av § 1.3 T- BRA ca 2 m² og gesimshøyde ca 0,7 meter. T-BRA fraviket er marginalt, og vil neppe ha konsekvenser for kommunens forvaltning av kommunedelplanen for Blefjell. Men å legge til rette for hytter med gesimshøyde +/- 4,2 meter vil i praksis åpne for dominerende oppstuguhytter vilkårlig på Blefjell. Om denne hytten, pga. sin beliggenhet og karakter, ikke vil dominere – vil i det store bildet være ren tilfeldighet.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

I plan- og bygningslovens forstand inneholder ikke Nikolaisens søknad særlige grunner. I allmenn forstand inneholder søknaden generelle grunner – grunner vi alle kan ha.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.04.2007

Arkiv               

90/23/0/0

Saksmappe     

2006/901

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 90/23 Klage på vedtak i FUP-sak 8/07 av 30.01.07

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

31/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar Preben Skjøtts klage (23.02.07) på vedtak i FUP-sak 8/07 til følge og – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 – dispenserer fra kommuneplanens arealdel i hht. Skjøtts søknad, datert 03.09.06, på følgende vilkår:

  • Kommunen må motta reviderte tegninger av hytten slik den skal fremstå etter utvidelse. Tegningene må være estetisk tilfredsstillende etter teknisk sjefs vurdering.

Vedlegg:

-          FUP-sak 8/07

Saksopplysninger:

Kommunens faste utvalg for plansaker i møte den 30.01.07, FUP-sak 8/07, behandlet dispensasjonssøknad fra Preben Skjøtt eier av hytte GNR 90/23 ved Buserud i Lyngdal. I forhold til arealdelen av kommuneplanen for Flesberg er hytten i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, hvor det verken er tillatt å utvide eksisterende bebyggelse eller å føre opp nye bygninger. Dette med unntak av landbruksrelatert bebyggelse. Skjøtt er følgelig avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen for å kunne gjennomføre planlagt utvidelse av hytten.

Utvalget følgte rådmannens anbefaling og fattet følgende vedtak (FUP-sak 8/07):

”Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Preben Skjøtts dispensasjonssøknad datert 03.09.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”. Men under rullering av kommuneplanen inneværende år åpner man for muligheten for oppgradering av hytter i LNF områder.

Avslaget begrunnes med at søknaden ikke inneholder særlige grunner, men generelle grunner, jf. sektororganenes uttalelser, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig avsnitt ”Vurderinger.”

 

Innenfor lovfestet frist mottok kommunen fra Skjøtt følgende klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 8/07:

”KLAGE PÅ FUP- SAK 8/07 - SØKNAD OM DISPENSASJON ETTER § 7 I PLAN ­OG BYGNINGSLOVEN I FORBINDELSE MED OPPFØRING AV TILBYGG PÅ HYTTE - EIENDOMMEN GBNR. 90/23 I FLESBERG KOMMUNE.

Vedtak i sak 8/07 er mottatt 08.02.07.

Før jeg gir en nærmere begrunnelse for klagen, ønsker jeg og kommenterer innholdet i kommunens saksutredning og uttalelser fra overordnet forvaltningsmyndighet. I tillegg gis noen faktiske opplysninger.

Faktiske opplysninger:

·         I 2005 ble eiendommen gbnr. 90/23 fradelt som hytteeiendom. Tomtens areal er på ca.2,8 dekar.

·         Hyttetomten ligger langs fylkesvei 63, og har egen avkjørsel fra fylkesveien.

·         Tomtens beliggenhet framgår av vedlagte situasjonsplan. I luftlinje er det ca. 100 m til et større hytteområde (Bruserud), som i kommuneplanens arealdel er båndlagt til hytteformål.

·         Planlagt tilbygg er på ca. 9 m². For å beholde nåværende takvinkel på sidebygningen blir snitthøyden ca.1,65 m. Tilbygget skal kun benyttes til oppbevaring av ved. Alternativt må veden ligge ute med overdekning av plast eller annet materiale.

·         I forbindelse med utforming av tilbygget er det lagt stor vekt på en plassering, som naturlig følger eksisterende terreng.

·         Skog på egen eiendom mot nord er bevart som en buffersone mot landbruksformål. Mot vest og syd er noe vegetasjon fjernet for å bedre lys- og solforhold.

·         Bruttoareal på hytten er 64,2 m².

·         Det er ikke turstier eller skiløyper i nærheten av eiendommen.

Kommentarer til uttalelse fra overordnet forvaltningsmyndighet:

Fylkesmannens miljøvernavdeling oppgir hyttens grunnflate til ca. 80-85m². Dette er feil. Hvis arealet på hytta har betydning for saken burde miljøvernavdelingen ha sjekket nærmere med kommunen.

Det opplyses videre at det er få andre hytter i området. En åpenbar feilvurdering. Kommuneplanens arealdel viser tydelig at hytteeiendommen ligger i umiddelbar tilknytning til et større hytteområde.

Det nevnes også at kommunen skal sørge for at nye tiltak gis en estetisk utforming i forhold til byggeskikk og landskap osv. Dette er en selvfølge og blir ivaretatt ved å følge § 2 og § 3 i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel.

Fylkeskommunens utviklingsavdeling har ingen spesielle kommentarer til saken, men nevner at i "dette område" av kommuneplanes arealdel er det særdeles strenge vilkår til LNF ­området. Jeg har sjekket denne påstand med kommunens planlegger, som mener at området ikke er noe mer spesielt enn andre områder som omfattes av § 4.1 i utfyllende bestemmelser.

Ingen av forvaltningsorganene mener at det foreligger særlige grunner for å kunne gi dispensasjon. Det er ikke gitt noen begrunnelse for synspunktet.

Kommentar til § 4.1 LNF - områder i utfyllende bestemmelser og pbl § 7.

Jeg siterer fra § 4.1: " Ny bolig- og fritidsbebyggelse, samt utvidelse av slik eksisterende bebyggelse, er i utgangspunktet ikke tillatt. Eventuelle tiltak krever dispensasjon etter pbl § 7.

·         Kommunen vil søke å etablere rutiner for rask og enkel behandling av søknader om utvidelse/påbygg av eksisterende boliger og fritidsbebyggelse, når tiltaket er i samsvar med planbestemmelsenes §§ 2 og 3, og ikke kommer i konflikt med landbruks, natur ­og friluftshensyn. "

Jeg forutsetter at utfyllende bestemmelser har vært gjenstand for en grundig politisk vurdering innen de ble vedtatt i 2003. Det er nærliggende å tro at ny bolig- og fritidsbebyggelse ikke var ønskelig i lnf-områder, men at mindre byggetiltak kunne aksepteres hvis de ble utført i samsvar med planbestemmesenes § 2 og § 3.

Det foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlige myndigheter til § 4.1 i utfyllende bestemmelser. De er derfor også innforstått med at kommunen i dag kan utarbeide retningslinjer for mindre byggesaker.

Hvorfor det ikke er utarbeidet enkle regler for nevnte tiltak kjenner jeg ikke til, men det viktigste må jo være å benytte de bestemmelser man har innenfor gjeldene regelverk til å godkjenne enkle byggesøknader etter en fornuftig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Antagelig må § 7 i pbl benyttes for å oppfylle kravene i § 4.1, selv om bestemmelsen ikke er juridisk bindende. Det er i hvert fall den praksis kommunen benytter.

Myndighet til å gi dispensasjon er gitt til det faste utvalg for plansaker. Ved dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt anledning til å uttale seg.

For å kunne gi dispensasjon etter § 7 må det foreligge "særlige grunner". Her har saksbehandler i saksutredningen for min søknad gitt en omfattende redegjørelse som sikkert er i samsvar med plan- og bygningsloven. Fasit har ingen og det vil alltid være kommunens faste planutvalg som på selvstendig grunnlag foretar en vurdering om det foreligger en overvekt av "særlige grunner", slik at dispensasjon eventuelt kan innvilges, eller avslåes når slike grunner ikke foreligger.

Administrasjon, fylkeskommune og statlige myndigheter kan gi faglige råd. I spesielle saker kan selvfølgelig kommunens vedtak bli påklaget til departementet. I mindre byggesaker som er uten offentlig interesse, vil en klage aldri bli tatt til følge.

I kommentarutgaven til plan- og bygningsloven er det under § 7 nevnt at "særlige grunner" må ses i forhold til de offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon, er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponerings­hensyn. Foreligger det en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis.

I hver enkelt dispensasjonssøknad må det foretas en reell vurdering av de faktiske forhold. Det holder ikke med å fastslå at det ikke foreligger særlige grunner. Vedtaket må begrunnes.

Begrunnelse for klagen:

Jeg mener at fylkeskommunen og statlig myndighet har gitt feil opplysninger i saken, som kan ha medvirket til et negativt vedtak i planutvalget. Det framgår tydelig av ovenstående utredning hvilke punkter det gjelder.

Korrigerte arkitekttegninger datert 16.11.07 av hytte og tilbygg ble ikke vedlagt sakspapirene. Kan ha betydning i forhold til kommentarer om at tilbygget er estetisk uakseptabelt.

Jeg er litt usikker på den tilføyelse som kom inn under behandlingen av saken i planutvalget. Det nevnes her at kommuneplanen skal rulleres i 2007 og at man her vil åpne for muligheten for oppgradering av hytter i LNF - områder. Den mulighet har kommunen allerede i eksisterende kommuneplan jfr. andre avsnitt under § 4.1. Jeg synes likevel det er positivt at planutvalget ser at nåværende praksis ved behandling av mindre byggetiltak ikke er akseptabel. Kommunens administrasjon bruker unødvendig lang tid til saksbehandling og for politikere må "særlige grunner "etter § 7 være en nesten umulig oppgave å forstå og tolke på rett måte.

I nedenstående skal jeg presiserer hvilke særlige grunner jeg mener skal legges til grunn for at kravet til en overvekt av særlige grunner er tilstede:

·         Tilbygget er lite og samlet bebygd areal vil fortsatt være beskjedent.

·         Hyttetomten er fradelt som egen enhet og grenser til beferdet fylkesvei med egen avkjørsel. ­

·         Hytta ligger i umiddelbar tilknytning til hyttefelte t "Bruserud", som i kommunens arealdel er båndlagt til hytteformål.

·         Utvidelsen av bebyggelsen vil skje i samsvar med planbestemmesene i § 2 og § 3 i arealdelen til kommuneplan.

·         Bygningens plassering tilsier at en utvidelse av hytta ikke vil ha betydning for naboer i området.

·         Tilbygget vil ikke virke skjemmende eller få uheldig virkning for landbruk og friluftsinteresser.

Jeg er kjent med at planutvalget har godkjent en større utvidelse av hytte i samme område under sak 20/07. Oppgitte særlige grunner er i hovedsak de samme som jeg har lagt til grunn for min søknad. Det er rimelig å anta at det her er foretatt en forskjellsbehandling. Verken kommuneplanens arealdel eller bestemmelser til planen viser at denne hytte ligger i et lnf­område som skal behandles annerledes enn det generelle under § 4.1. Det er heller ikke nevnt i saksutredningen at det er tilfellet.

Sluttkommentar:

Jeg håper at planutvalget ser at det at det i saken foreligger en overvekt av særlige grunner etter pbl § 7, slik at klagen tas til følge.

Jeg ber om følgende vedlegges klagen:

·         Tegninger daterte 16.11.07

·         Situasjonskart datert 19.02.07”

Vurdering:

Kommuneplanens rammer er strenge mht. utvidelser av fritidsbebyggelse i rene LNF-områder, der dette her ikke er tillatt uten dispensasjon. Men kommuneplanens § 4.1 sier også at det skal søkes å etablere rutiner for rask og enkel behandling av søknader om utvidelser/påbygg av eksisterende boliger og fritidsbebyggelse når dette er innenfor de rammer som er i bestemmelsene eller (§§ 2 og 3) og ikke kommer i konflikt med landbruks-, natur- og/eller friluftshensyn. Dette har dessverre ikke kommunen fått gjennomført, og det ligger nå mest til rette for å ta opp dette spørsmålet i nær forestående rullering av arealdelen av kommuneplanen.

I lys av dette, og etter en nærmere vurdering av saken og klagen, anbefaler rådmannen at klagen imøtekommes. Viktige grunner for dette er:

-         Utvidelsen er meget forsiktig på et areal som er allerede disponert til formålet

-         Hytta ligger relativt nær annen hyttebebyggelse på Buserud, og representerer ikke inngrep og uheldig belastning i uberørt naturområde.

Rådmannen anbefaler utvalget å ta klagen til følge og gi Preben Skjøtt relevant dispensasjonen for relevant utvidelse av hytten, på følgende vilkår:

§         Kommunen må motta reviderte tegninger av hytten slik den skal fremstå etter utvidelse. Tegningene må være estetisk tilfredsstillende etter teknisk sjefs vurdering.


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

05.04.2007

Arkiv               

17/8/6/0

Saksmappe     

2007/346

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 17/8 F6 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

32/07

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker avslår Andersens dispensasjonssøknad, datert 18.03.07, Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”saksopplysninger”.

Avslagets begrunnelse

  • Søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7.
  • Dispensasjon i hht. søknaden danner presedens, som har ødeleggende virkning på kommunens arealforvaltning. For øvrig henvises til sakens avsnitt ”vurdering”.

Vegen vil eventuelt kunne realiseres ved private regulering.

Vedlegg:

-          Søkers kartutsnitt med vegforlengelsen inntegnet. Kartutsnittet er i målestokk 1:2000 og er datert 09.03.07.

Saksopplysninger:

Det foreligger dispensasjonssøknad fra Arild Andersen eier av hytte GNR 17/8 F6 på grunneier Jon Olav Lias grunn på søre Ble. Andersen ønsker å forlenge eksisterende veg med ca 120 meter frem til sin hytte.

Andersens dispensasjonssøknad, datert 18.03.07:

”Vedlegg til dispensasjonssøknad. Vedr. gnr. 17, bnr. 8 feste nr. 6.

Jeg vil gjerne forlenge nåværende hytte vei med ca 120m fram til min tomt, det er i dag ikke mulig å ta seg inn med bil, så vi parkerer i enden av veien sammen med nabo Myhre Gnr 17 bnr 8 feste nr. 35. Vi er flittige brukere av hytta og blir eldre og ønsker kunne kjøre inn til hytta. Det er en grei sak å få fram vei uten vesentlige inngrep i naturen.

Mine to naboer Myhre og Bøyesen Gnr 17 bnr 8 feste nr. 43 er også interessert i vei fram til eiendommene sine.

Det søkes samtidig om parkeringsplasser ved hver av hyttene for to biler. Se vedlegg D-2. Jeg håper på et positivt svar slik at vi fortsatt kan tilbringe mye av vår fritid på herlige Blefjell.”

Vurdering:

Områdets utgått disposisjonsplan er ikke erstattet med reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til «Byggeområder» hvor i medhold av § 2.1 pkt. b i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell» kommunen kan godkjenne stikkveger frem til enkelthytter – maks. lengde 40 meter.

2.1   Plankrav (§ 20-4, a)

I områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 93 a), h), i) og j) før området inngår i godkjent reguleringsplan.

Unntatt fra plankravet er:

a)            Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder uten reguleringsplan, forutsatt at det skjer i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser.

b)            Etablering av
- adkomstveier vist i kommunedelplanen,
- stikkveier (inntil 40 m lengde) fra regulert vei, fra eksisterende byggegodkjent vei eller fra hovedveisystemet til enkelthytter, samt
- mindre parkeringsplasser (2-3 plasser).
Det forutsettes at dette ikke medfører konflikt med naboer, nærings- og miljøinteresser og gjennomføres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

c)            Utbygging på enkelttomter som er godkjent i eldre disposisjonsplaner, forutsatt at planen har maksimalt 3 ledige tomter. Ved flere tomter kreves reguleringsplan. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser. Tomter som er lokalisert i konflikt med landskapshensyn, natur- og friluftsinteresser og/eller i 75-meters beltet ved vassdrag kan først bebygges etter omlokalisering godkjent av kommunen.

d)            Enkelttomter innenfor byggeområder som er kjøpt eller festet med sikte på bygging, men hittil ikke realisert. Tiltaket forutsettes å skje i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser.

Kommunen vil legge vekt på samordning med naboeiendommer når det tas stilling til behovet for regulering jf § 30 i plan- og bygningsloven.

Vegbygging er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens § 93 pkt. j. Tiltaket krever derfor enten regulering eller dispensasjon fra plankravet.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

"Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold knyttet til alder er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Søknaden er derfor å avslå.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.04.2007

Arkiv               

94/8/0/0

Saksmappe     

2006/1388

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 94/8 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

33/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Ole Kåre Bergeruds dispensasjonssøknad datert 03.01.07. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, jf. sektororgans uttalelse, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Videre vil dispensasjon i hht. Bergeruds søknad gå på tvers av kommuneplanens arealforvaltning og kraftig forringe kommuneplanen som kommunens viktigste styringsverktøy innenfor det området.

Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Saksopplysninger:

Eier av gården Kvernan (GNR 94/8) Ole Kåre Bergerud ønsker å fradele 1,8 daa fra gården til formål boligtomt – ca 300 meter SØ av gårdsplassen. Kvernan ligger langs fylkesveg 134 mellom tettstedene Lampeland og Lyngdal. I hht. kommuneplanens arealdel er planlagt boligtomt i LNF-områder hvor i utgangspunktet kun tillates landbruksrelaterte tiltak etter plan- og bygningslovens § 93 – deling, bygging, etc.

For å tilrettelegge for delingen søker Bergerud kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjonssøknaden er datert 03.01.07, og lyder slik:

Søknad om dispensasjon fra forbudet mot å bygge bolig i et område avsatt til landbruk, natur og friluftsliv.

”Vi, Marit Lier og Ole Kåre Bergerud, ønsker å bygge ny bolig i umiddelbar nærhet av tunet på gården Kvernan hvor jeg, Ole Kåre, nå bor.

Vi ønsker å skille ut en tomt til boligen, og den ønskede tomten ligger i et område som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. Tomten vi ønsker er 1,8 mål stor, ligger i et skogsområde nær fylkesveien, og den vil ikke påvirke skogsdriften i området rundt. Tomten ligger nydelig til, og er relativt vernet for trafikkstøyen fra tunge biler på fylkesveien.

Kvernan er det en tradisjonsrik mølle som fortsatt er i litt drift, og jeg er den eneste som kan betjene denne møllen. Kulturhistorisk sett er det også viktig at møllen fortsatt er i bruk.

Kvernan er det to bolighus: I det ene bor min mor, og vil forhåpentligvis gjøre det i mange år framover. I det andre bor jeg og mine sønner, og en eller flere av dem ønsker å fortsette bo der framover også. Det er ikke et hus som egner seg for flere generasjoner/familier.

Ingen av mine sønner er i stand til å overta gården nå.

Når vi nå skal etablere oss sammen, trenger vi et sted å bo. Marit må av helsemessige årsaker bo et sted som er lettstelt og har god tilgjengelighet. Og jeg må bo i nærheten av gården hvis jeg skal kunne ivareta den og holde møllen i en viss drift fremover også.

Derfor søker vi om dispensasjon fra byggeforbudet i området, slik at vi kan bosette oss her.”

I samsvar med plan- og bygningslovens § 7 tredje ledd ble dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse før søknaden forelegges kommunens faste utvalg for plansaker til behandling. Uttalelsene foreligger og lyder slik:

Fylkesmannen i Buskerud:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling til boligformål ved Kvernan i Flesberg kommune


Fylkesmannen har fått oversendt til uttalelse en søknad om dispensasjon for fradeling til boligtomt. Arealet er avsatt til LNF -formål i kommuneplanens arealdel.

Fylkesmannen frarår kommunen å gi dispensasjon ut fra hensynet til en samordnet areal- og transportplanlegging.


Fylkesmannen har ved brev av 8. februar 2007 fått oversendt til uttalelse en søknad om dispensasjon for fradeling av en parsell til boligformål fra gnr. 94 bnr. 8. Parsellen ligger i LNF -område i kommuneplanen.

Kommunen er kjent med at dispensasjon bare kan gis i saker der det foreligger særlige grunner, og at et eventuelt vedtak om dispensasjon må være godt begrunnet ut fra dette. Vurderingen av om det forligger særlige grunner skal gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen samt intensjonen i overordnet plan.

Ut fra et landbruksfaglig synspunkt kan vi ikke se at søknaden kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av regional eller nasjonal verdi, da tomta ikke er lokalisert på dyrka eller dyrkbar mark, og heller ikke lokalisert slik at den vil skape vesentlige konflikter med drift av de tilgrensende landbruksarealene.

Fylkesmannen viser til at ny boligbygging i området nøye må vurderes forhold til tilgjengeligheten til offentlig og privat service, kollektivtrafikk og trygg skolevei. Videre må det legges vekt på ønsket utvikling av bosettingsmønsteret i tråd med intensjonen i kommune­planens arealdel. Vi viser i denne forbindelse også til de Rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen kan ikke se at den aktuelle boligen vil få en gunstig lokalisering ut fra ovennevnte hensyn.

Kommunen må være bevisst at en dispensasjon for fradeling vil kunne skape en uheldig presedens for tilsvarende søknader i området dersom det ikke kan vises til særlige grunner som er spesielle for denne saken. Ytterligere utbygging av boliger i dette området vil bidra til å undergrave den ønskete bolig- og tettstedsutviklingen som er fastsatt i overordnet plan.

Fylkesmannen vil med dette frarå kommunen å gi dispensasjon i saken av hensyn til overordnete føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging.

Ut fra nærheten til fylkesveien må kommunen vurdere og ivareta støyforholdene i tråd med grenseverdiene i tabell 2 i Miljøverndepartementets retningslinje T -1442 om støy i areal­planleggingen. Kommunen må også vurdere parsellens lokalisering i forhold til eventuelle lokale natur,- landskaps- og friluftsinteresser.

Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen;

Gnr. 94 bnr. 8 - søknad om dispensasjon - uttalelser.

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen arealdel for å kunne fradele en tomt på ca 1,8 daa. Denne tomta ligger ca 300 meter fra gårdstunet på Kvernan gård. Fradeling av en tomt her vil ikke komme i konflikt med selve tunet på gården eller gårdsdrifta.

Vurdering.

I dette området er det forbud mot deling av bygging bortsett fra når det gjelder bygninger som er forbundet med stedbunden næring. Søker anfører at han ønsker å bo så nær gårdstunet som mulig for å kunne drive en verneverdig mølle. Dette vil sannsynligvis ikke være grunn nok til at dette skal komme under stedbunden næring. Dersom det skal gis dispensasjon må dette begrunnes i forhold til særlige grunner.

Nyere tids kulturminner

Den foreslåtte tomta ligger 300m fra gårdstunet og endringen vil ikke ha noen innvirkning på tunet. Nyere tids kulturminner har derfor ingen innvendinger mot tiltaket.”

Statens vegvesen:

Fv 134 - Uttalelse til søknad  om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt fra gnr 94 bnr 8 i Flesberg kommune

Viser til brev av 08.02.2007.

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan ens arealdel for fradeling av boligtomt i LNF­sone. Tomten skal ha adkomst fra privat adkomstveg til fylkesvegen.

Det fremgår av søknaden at omsøkte bolig er tiltenkt den som driver rnøllevirksomhetenKvernan Mølle i dag. Det er uheldig at boliger som har en tilknytning til en driftsenhet ikke plasseres i tilknytning til denne driftsenheten. Det være seg kårboliger på et gårdsbruk, eller som i dette tilfellet en bolig for den som driver mølla. Dette fører til at den "interne trafikk" det naturlig vil være mellom bolig og driftsenhet skjer via den offentlige vegen.

Vegvesenet er generelt tilbakeholdne med å anbefale at det dispenseres fra kommuneplanene. Vi mener dette er med på å undergrave de mål man søker å oppnå gjennom det arbeidet som er lagt ned i kommuneplanen. Når det i dette tilfellet heller ikke synes å fremkomme "særlige grunner" som kan gi grunnlag for å dispensere, vil vi i dette tilfellet ikke anbefale at det dispenseres fra kommuneplanen.”

Vurdering:

Etter rådmannens og sektororgans vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra arealdelen av gjeldende kommuneplan for Flesberg. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan dispenseres bl.a. fra kommuneplaner. "Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

For øvrig henvises til sektororganenes uttaler gjengitte i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Bergeruds behov for nytt husvære må kunne løses ved enten ombygging av den ene av gårdens to eksisterende boliger eller ved oppføring av kårbolig på gårdsplassen. Det siste alternativet vil eventuelt utløse behov for riving av sekundært byggverk.

Det presiseres at dispensasjon i hht. Bergeruds søknad går på tvers av kommuneplanens arealforvaltning og vil kraftig forringe kommuneplanen som kommunens viktigste styringsverktøy innenfor det området.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

05.04.2007

Arkiv               

6/2/0/0

Saksmappe     

2007/227

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 6/2 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

34/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Torun Næss Østmos dispensasjonssøknad datert 07.02.07. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, jf. sektororgans uttalelse, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Videre vil dispensasjon i hht. søknaden være uheldige presedens for andre søknader i dette området.

Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Saksopplysninger:

Fra Torun Næss Østmo har kommunen mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 07.02.07:

”Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens § 7. Bygging av hytte i ikke regulert område Gnr. 6 Bnr. 2

I forbindelse med familieskifte av Gnr.6 / Bnr.2: Midt Juveli til Berit Juvelid, ble det gitt en hyttetomt til hver gjenlevende søsken.

Dette gjelder Viel Næss, Gudrun Gjellerud og Agot Midtstigen (alle født Juvelid).

Jeg, Torun Næss 0stmo har fått tomteretten av min mor Viel Ness.

Siden Midt Juvelid er min mors barndomshjem, samt at jeg også har tilbrakt mye tid her i min egen barndom og som voksen, ønsker hele familien å beholde/etablere et fremtidig samlingssted til denne hjemplassen.

Dette ønsker jeg å oppnå gjennom søknad om bygging av hytte.

Det er også mitt håp at realiseringen av en hytte i Midt Juveli skal la seg gjennomføre innen en tidsramme som gjør det mulig også for mine foreldre å kunne oppleve. (mine foreldre, Viel og Sverre Næss er nå 86 / 87 år gamle)

Området er ikke regulert for hyttebygging, og derfor denne dispensasjonssøknaden for byggetillatelse utenom regulert område.

Hvis denne søknaden skulle få et positivt resultat, så vil byggingen skje innen gjeldende byggebestemmelser for kommunen, ref. Kommunedelplan Blefjell 2004-2025 ­Utfyllende bestemmelser til arealdelen.

Jeg har også innhentet samtykke fra Berit Juveli (grunneier) om både dispensasjonssøknad og lokalisering (se vedlagte nabovarsel).

Jeg ville sette stor pris på å bli kontaktet ved senere behandling av denne søknaden, spesielt for å kunne gi eventuelle tilleggsopplysninger samt hvorfor det er så viktig for meg og min familie at denne søknaden skal få et positivt resultat.”

Området er uten reguleringsplan i nærheten av Kyrkjevatnet på nordre Ble. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er området LNF Sone 4 (SH6) hvor, med noen unntak av mindre tiltak etter pbl § 86a, kun landbruksrealterte tiltak tillates. Østmo er følgelig avhengig av dispensasjon (pbl § 7) fra kommunedelplanens arealdel.

Det foreligger relevant samtykke fra hjemmelhaver GNR 6/2 Berit Juveli.

I samsvar med plan- og bygningslovens § 7 tredje ledd oversendte kommunen dispensasjonssøknaden til sektormyndighetene til uttalelse. Sektormyndighetenes, dvs. fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunens utviklingsavdeling, uttalelser foreligger.

Fylkesmannens miljøvernavdeling:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon for oppføring av hytte ved Kyrkjevatnet på Blefjell i Flesberg kommune


Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for ny hytte på nordre Ble. Fylkesmannen anser at tiltaket vil komme i konflikt med viktig grøntstruktur og Miljøverndepartementets godkjenning av kommunedelplanen. En dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens. Miljøvernavdelingen vil vurdere å påklage et eventuelt vedtak om dispensasjon.


Fylkesmannen har ved brev av 12. mars 2007 fått oversendt en søknad om dispensasjon for oppføring av ny hytte i nærheten av Kyrkjevatnet på eiendommen gnr. 6 bnr. 2.

Miljøverndepartementet har ved sitt vedtak av kommunedelplanen for Blefjell, brev av 14.07.06, uttalt at utbygging av områdene fra Hånavatnet og nord til Rollag skal begrenses ut fra nærheten til villreinens leveområder. Arealet er gjennom departementets vedtak derfor tatt ut av planen som byggeområde.

Dispensasjon kan kun gis i saker der det foreligger særlige grunner. Vurderingen av om det forligger særlige grunner skal gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen samt intensjonen i overordnet plan. Det må i denne saken legges spesiell vekt på Miljøverndepartementets føringer tilknyttet kommunedelplanen, overordnet grøntstruktur, friluftsliv, landskap og biologisk mangfold.

Den omsøkte hytta vil ligge i et område som i liten grad er preget av hyttebebyggelse. Hytta vil bli liggende for seg selv i en grøntkorridor som går mellom Kyrkjevatnet og østover mot viktige naturområder ved Langåsen.

Fylkesmannen anser at en dispensasjon for oppføring av en hytte vil være i strid med overordnet plan og viktig grøntstruktur. Fylkesmannen vil også vise til den uheldige presedens som en dispensasjon vil kunne få for andre søknader i dette området. Miljøvernavdelingen vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon og ber om å bli holdt orientert: om videre vedtak i saken.

Ut fra oversendelsesbrevet kan det se ut til at kommunedelplanen er endret i tråd med Miljøverndepartementets vedtak. Vi vil i så fall be om å få oversendt det endelige plankartet med bestemmelser.”

Fylkeskommunens utviklingsavdeling:

”Gnr. 6 bnr. 2 - søknad om dispensasjon - uttalelser.

Det søkes om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell. Det omsøkes område ligger i et område LNF - sone 4 hvor det med noen unntak av mindre tiltak kun er tillatt med tiltak som er knyttet til landbruk.

Denne kommunedelplanen er utarbeid og vedtatt i kommunestyret, samt godkjent av Miljøverndepartementet. I dette tilfellet er arealbruken klar, og det samme gjelder også bestemmelsene. I dette tilfellet foreligger det ikke særlige grunner for at det kan gis dispensasjon. Fordi denne planen også er ganske nylig vedtatt, vil det være lite fornuftig allerede nå å åpne for dispensasjoner. Dette vil undergrave planen. Planen har vært gjennom en meget grundig behandling, og det vil ikke være riktig å åpne for dispensasjoner. Dessuten vil dette kunne åpne for presedens.”

Vurdering:

Etter rådmannens og sektororgans vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra arealdelen av gjeldende kommuneplan for Flesberg. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan dispenseres bl.a. fra kommunedelplaner. "Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

For øvrig henvises til sektororganenes uttaler gjengitte i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Kommunen skal i samråd med fylkesmannen fastsette antall og lokalisering av spredt hytter i dette området (i kommunedelplan for Blefjell definert som LNF, SH6). Tomten vil bli vurdert nærmere som ledd i dette.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.04.2007

Arkiv               

146/29/0/0

Saksmappe     

2007/3

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 146/29 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

35/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår advokatfirmaet Engeseth Mikalsen, v/SM. Skøien, dispensasjonssøknad, datert 26.12.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Området (GNR 146/6) inngår i forslag til fellesreguleringsplan, som er til behandling i kommunen. Omsøkt dispensasjon vil sabotere det arbeidet. Tomten kan for øvrig bygges etter gjeldende plan eller etter ny plan etter at den er vedtatt.

Saksopplysninger:

Fra advokatfirma Engeseth Mikalsen, v/SM. Skøien, har kommunen mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 26.11.06:

”SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM AREAL OG HØYDER, HYTTEBYGG, GBNR. 146/29

Det vises til rivesøknad og byggesøknad, begge av 22.12.2006, fra Byggmester Dokken på vegne av Kjell Skatvedt.

Bestemmelser om areal for frittliggende hytte:

I kommunedelplan for Blefjell forutsettes at størrelsen på hytter skal fastsettes i reguleringsplan (jf. punkt 1.3). For gbnr. 146/29 gjelder reguleringsplan "Blestølen turistsenter" fra 1994. Her er det imidlertid ikke inntatt bestemmelser om bebyggelsens størrelse.

I kommunedelplanen er det fastsatt bestemmelser om areal for hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplan (jf. punkt 1.3). Maksimalgrensen er 100 m².

Det antas at arealgrensen som er fastsatt i kommunedelplanen vil bli gjort gjeldende i området for "Blestølen turistsenter" i det ikke er fastsatt arealgrenser i nevnte reguleringsplan.

Bestemmelser om høyder forfrittliggende hytte:

I reguleringsplanens § 4 er det fastsatt at maks byggehøyde skal være 2,5 m fra topp grunnmur til raft.

* * *

I henhold plan- og bygningsloven § 7 første ledd søkes om dispensasjon fra kommunedelplan Blefjell og reguleringsplan for Blestølen turistsenter for hytte på gbnr. 146/29 mht. areal og maks høyde.

Skatvedt ønsker å bygge en hytte i 1½ etg. (en etg. med "oppstugu"). Det vises til byggesøknadens tegninger og beskrivelser.

På hyttas hoveddel er gesimshøyden beregnet til ca 2,4 m og krever således ikke dispensasjon. Mønehøyden på hyttas hoveddel er beregnet til ca 4,03 m og krever ikke dispensasjon.

På "oppstugu" vil mønehøyden bli 6,10 m. og gesimshøyden 4,66 m. Disse høyder antas å forutsette dispensasjon, jf. ovenfor.

Det søkes tillatelse til bygging av inntil 150 m2 BYA.

Begrunnelse for søknaden:

Skatvedt har lang tilknytning til området gjennom at han har oppholdt seg på hytte i området jevnlig siden 1981. Skatvedt har stor familie med barn og barnebarn og ønsker mulighet til å kunne samle alle på hytta.

Det finnes allerede flere hytter i området med tilsvarende og større areal og høyder.

Skatvedt er videre kjent med at flere av områdets grunneiere planlegger en ny reguleringsplan med arealgrense 150 m2 BYA og mønehøyde 6 m. Det antas at det vil komme utbygging i større skala av hytter av denne størrelsen.

Dimensjoner og høyder som omsøkt må kunne sies å ha blitt normal hyttebygging med dagens krav til areal og utrustning.

På vegne av Skatvedt anføres at det gjennom allerede tidligere innvilgede byggetillatelser i området er etablert en praksis for hytter med de høyder og arealer som er omsøkt her. Det ville derfor være usaklig forskjellsbehandling om Skatvedt ikke skulle få tillatelse til omsøkte dispensasjoner.

* * *

Varsling av naboer og gjenboere følger av byggesøknadens dokumenter.”

Vurdering:

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan Kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn kommunedelplanen og de tilhørende bestemmelser til kommunedelplanens arealdel er ment å ivareta.”

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra områdets reguleringsplan og kommunedelplan for Flesberg kommune. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Kommunen har for tiden til behandling ett dusin hyttereguleringsforslag. Der i blant fellesreguleringsforslag for GNR 146/6 og tre andre grunneiendommer ved Blestølen. Store deler av planområdet preges av tradisjonell hyttebebyggelse etablert gjennom de siste 50 år. Det sier seg selv hvilken negativ konsekvens omsøkt dispensasjon ville få for den omfattende regulering kommunen står overfor. Det er faktisk via regulering en fastsetter hvilke krav som stilles til maksimalstørrelser og høyder på fremtidig bebyggelse i de forskjellige områder.

Kommentarer til dispensasjonssøknaden:

«Det finnes allerede flere hytter i området med tilsvarende og større areal og høyder.

Skatvedt er videre kjent med at flere av områdets grunneiere planlegger en ny reguleringsplan med arealgrense 150 m2 BYA og mønehøyde 6 m. Det antas at det vil komme utbygging i større skala av hytter av denne størrelsen».

  Dispensasjonssøknaden gjelder relevant reguleringsplan og kommunedelplanen av 27.06.05.

  Reguleringsforslag er ett forslag inntil det er vedtatt. Det som vedtas er sjelden eksakt det som var foreslått.


I følge mottatte tegninger er hyttens T-BRA ca 172 m². Forutsatt meget lav grunnmur er gesimshøyde ca 5,5 meter og mønehøyde ca 6,6 meter. (Tegningene kan ses i utvalgsmøtet.)

Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell, § 1.3:

1.3           Bebyggelsens størrelse (§ 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. T-BRA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. T-BRA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. T-BRA = 15 m² kan bygges forutsatt T-BRA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.04.2007

Arkiv               

6/1/45/0

Saksmappe     

2007/321

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 6/1 F45 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

36/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 – dispenserer fra utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell i hht. Kjeldsbergs søknad av 07.04.07.

Saksopplysninger:

Fra Inger- og Svein Kjeldsberg eiere av hytte GNR 6/1 F45 ved Kyrkjevatnet på nordre Ble er mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 07.04.07:

”Gnr. 6/1 F45 Søknad om dispensasjon – tilbygg til hytte.

Undertegnede søker med dette om dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel. Søknaden gjelder tilbygg til hytte gnr. 6/1 F45 i Klengstølgrenda på nordre del av Blefjell.

I bestemmelsene som gjelder for dette området står det om bebyggelsenes størrelse: ”Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene.”
”Hytter som utvides kan ha følgende størrelse. Maks T-BRA= 100 kvm for hoved-bygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser.”

I møte med Ørn Antonsson, tirsdag 3. april ble jeg gjort oppmerksom på at T-BRA ikke må overskride 100 kvm. for hele tomta. I vårt tilfelle fins det ikke noen oppmålt tomt, bare et festepunkt, og det er svært mye plass mellom hyttene i området. Beregninger med innsendte tegninger gir en svært beskjeden overskridelse av T-BRA når annekset er medregnet.

Siden hytta ble satt opp midt på 90 tallet har familien vokst. Vår eldste datter har fått tre barn som nå er 8, 9 og 11 år gamle. Hytta har 2 soverom. Det er derfor umulig for oss å være på hytta samtidig i ferier og helger. Vi ser det som svært viktig å kunne tilbringe tid på Blefjell samtidig og har derfor planlagt en beskjeden utvidelse av hytta med 2 soverom. Utvidelsen er planlagt ved å forlenge hytta nordover. Opprinnelig stil er beholdt.

Området har spredt hyttebebyggelse. Planlagt utvidelse vil ikke bli synlig fra andre hytter i området og vil ikke komme i konflikt med frilufts- og miljøinteresser.

Vi håper på velvillig behandling av søknaden.”

Den 12.03.07 mottok kommunen fra Kjeldsberg ”Melding om tiltak” (pbl § 86 a). Meldingen gjaldt 21 m² tilbygg til hans 72 m² hytte. [T-BRA]

Kommunen reagerte slik på meldingen:

”Gnr 6/1 F45 Vedr. melding om tiltak - tilbygg til hytte

Din ”Melding om tiltak” etter plan- og bygningslovens (pbl) § 86a vedrørende tilbygg til hytte, er 12.03.07 registrert hos kommunen. Tiltaket krever dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel og kan ikke behandles som ”Melding om tiltak” etter pbl § 86a. Forutsatt kommunens faste utvalg for plansaker gir nødvendig dispensasjon utstedes igangsettingstillatelse etter pbl § 93. Inntil det skjer må intet melde- eller søknadspliktig tiltak utføres.

Grunnen for at tiltaket krever dispensasjon er at hytten er i område uten reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til ”Byggeområder” hvor følgende bestemmelse gjelder:

1.3              Bebyggelsens størrelse (§ 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. T-BRA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. T-BRA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-  grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. T-BRA = 15 m² kan bygges forutsatt T-BRA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-  lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

*Tillatt bruksareal (T-BRA) omfatter bruksareal for alle måleverdige plan (gulv) + bruksareal for areal under takutstikk, som er mer enn 1,0 m innenfor ytterkant av takutstikk.

I følge tegningene blir hyttens T-BRA etter planlagt utvidelse ca 93 m². I følge kommunens arkiv er uthusets T-BRA ca 12 m². Dvs. totalt T-BRA blir ca 105 m².

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan Kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan.

Dispensasjonssøknad består av:

§         Skriv hvor det fremkommer hva søkes dispensasjon fra og søkers særlige grunner.

§         ”Gjenpart av nabovarsel” hvor det fremkommer at samtlige naboer, inklusivt grunneiere, er varslet om innholdet i dispensasjonssøknaden.

§         Situasjonsplan..

§         Tegninger av hytten etter planlagt endring – alt mottatt.

Etter at relevant gebyrregning er betalt** forelegges dispensasjonssøknad ”Kommunens faste utvalg for plansaker” til behandling.

*”Blanketter for ”Nabovarsel” og ”Gjenpart av nabovarsel” finnes på kommunens nettside.

**Sendes først når kommunen har mottatt komplett dispensasjonssøknad.

Vedlegg:

-          Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell”

Vurdering:

Dette er meget beskjedent fravik (5 m²) fra maks. tomteutnyttelse. Det fremkommer av mottatte tegninger at dette dreier seg om lav og beskjeden hytte, som ønskes utvidet i lengden med 3,3 meter. Utvidelse som ikke påvirker hyttens eksteriør. Det er ikke mottatt reaksjoner fra varslede naboer. Alt dette + det som fremkommer i dispensasjonssøknaden gjør at det er særlige grunner til å gi dispensasjon. Enkelt og greit fordi det ikke er noen grunn til ikke å gjøre det.


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

24.02.2007

Arkiv               

138/55/0/0

Saksmappe     

2006/1253

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 138/55 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

37/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 – dispenserer fra utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell i hht. Andresens søknad av 20.11.06.

Saksopplysninger:

Fra Per Grønneberg Andresen eiere av Fosseter GNR 138/55 på søre Ble sørvest av Nipetoflå mottok kommunen søknad om oppføring av vogn- og sleaskjul. Følgende skriv var vedlagt søknaden:

”Søknad om tillatelse til oppføring av vogn- og  sleaskjul på Fosseter 138/55

På vegne av min sønn Pål Helsing, som ved forskudd på arv har overtatt min tidligere eiendom 138/55 Fosseter, søker jeg om tillatelse til oppføring av et bygg på ca. 16,5 kvm. for oppbevaring av ting som ikke egner seg til oppbeva­ring innendørs; så som snøfreser, trillebår, biltilhenger etc., og som kan benyt­tes som carport ved lengre opphold på setra.

Pål Helsing er tidligere godkjent av kommunen som byggansvarlig da de øvrige hus på Fosseter ble oppført, konf. J.nr. 94/00279, Ark. nr. L42/&79/. Han be­finner seg for tiden i Aberdeen i Skottland som daglig leder av Aker Kvaerner UK, men fra midten av neste måned er han tilbake i Norge på sin nye adresse; Tanumveien 91, 1341 Slependen.

Vedlagt følger tegninger av bygget og dets plassering i terrenget. Jeg har etter fattig evne prøvet å antyde at bygget får torvtak, på lik linje med de øvrige byg­ninger i setertunet.

Jeg står gjerne til tjeneste om det skulle være spørsmål som ønskes besvart.”

Kommunen i svarskriv gjorde Andresen oppmerksom på at tiltaket krever dispensasjon fra areadelen av kommunedelplanen for Blefjell. Andresen søker dispensasjon ved følgende skriv datert 20.11.06:

”Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel for oppføring av vogn- og sleaskjul på Fosseter gnr. 138/55

Langs Strandalveien ligger to av de gamle setrene til Numedalsgårdene Foss (Fossetra) og Strand (Strandsetra), samt Jondalsgården Narverud (Narverudsetra). Sammen med Kløvnatt­setra i samme område (nå bare hustuftene igjen) har dette vært et område for et aktivt seter­liv.

Det har vært et mål for meg (som har hørt Kristine Narverud synge for kuene når hun tok dem ut på beite) så langt det er mulig å ta vare på setermiljøet, selv om all drift nå er nedlagt. I samarbeid med grunneier (Toralf Kasa) er den gamle setervollen ryddet og jeg holder den fri for busker og kratt, som nær hadde overgrodd området. Jeg har fått oppført gamle hus, det eldste fra 1700-tallet, alle tjærebeisede og med torvtak. Husene er små og lave, og utgjør i utvendig målt areal mer enn byggenormen for fritidshus, men tunet er beskjedent i boareal og langt fra prangende. Nedenfor følger et par bilder som jeg håper kan illustrere hvordan Foss­setra presenterer seg mot Strandalsveien.

Jeg ser av kommunedelplanen pkt. 3.2 at det er særlige bestemmelser for setervoller. Punk­tets krav til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge og material­bruk imøtekommes fullt ut og jeg håper på vegne av søker; min sønn Pål Helsing at dispensa­sjon kan gis.

Både Fossetra og Strandsetra ligger forholdsvis langt fra de respektive gårder. Det inspirerte meg til følgende lille limerick:

Ei ensom budeie på Fossetra,

i Flesberg kalt "Smellvakker-Petra",

hu satt der så sur

og blåste på lur.

Gutta orka'ke gå ei hel mil etter' a”

Vurdering:

Området er ikke regulert og i forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er Fosseter i område avsatt til «Byggeområder». Hvor kommunedelplanens tillatt grad av utnytting ikke tillater ytterligere bygningsvolum. I følge mottatte tegninger har vogn- og sleaskjulet form av carport og er eksteriørmessig tilpasset setervollens bygningsmiljø og kulturlandskap mht. arkitektur og materialbruk. Det utgjør kun T-BRA 7 m².

Rådmannen anbefaler utvalget å gi omsøkt dispensasjon. Fraviket er marginalt. Setervollens bygningsmiljø og kulturlandskap mht. arkitektur og materialbruk, er av det sjeldne.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.04.2007

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2005/1195

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 141 BNR 1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV VEI

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

38/07

 

Rådmannens anbefaling:

Asbjørn Løvstad gis med dette dispensasjon etter Pbl § 7 for bygging av vei innenfor Nippeto hyttefelt i hht søknad av 05.02.07 og kart datert 13.06.05.  Veien er bygd uten tillatelse fra bygningsmyndighetene, men ettersom veien er tegnet inn på felles reguleringsplan for området, som nå er under behandling, finner rådmannen ingen grunn til at dispensasjon ikke skal innvilges.

Vedlegg:

            Asbjørn Løvstad sin melding av 13.06.05 med kartutsnintt.                                                Asbjørn Løvstad sitt brev av 21.12.06.                                                                                Flesberg kommune sitt brev av 05.02.07.

Saksopplysninger:

Den 13.06.05 mottar Flesberg kommune brev fra grunneier Asbjørn Løvstad inneholdende melding om tiltak på Nipeto hyttefelt.  Løvstad varsler om planlagt bygging av tre veiparseller innenfor reguleringsplanen.  Formålet med byggingen er tilrettelegging for ytterligere hyttebygging, samt bygging av vei til renseanlegg som er under prosjektering av Asplan Viak.  Den siste parsellen er ikke inntegnet på godkjent reguleringsplan.  Løvstad ber om at meldingen blir håndtert så raskt som mulig da det viktig for han å komme i gang med veiearbeidene snarest mulig med tanke på fremdriften for en generell tilrettelegging av nye tomter og til hensyn av vann- og avløpsanlegget for området.

Pga ferieavvikling går tiden frem til den 19.08.05 før byggesaksbehandler Ørn Antonsson gjør Løvstad oppmerksom på at vegbyggingen er søknadspliktig etter Pbl. § 93 og at Løvstad trenger dispensasjon etter Pbl § 7 for bygging av veitrase som ikke er inntegnet på godkjent reguleringsplan.

Høsten 2006 blir så etaten klar over at den tredje veiparsellen ned til planlagt renseanlegg er bygd uten bygningsmyndighetenes godkjennelse.  Asbjørn Løvstad blir så tilskrevet i brev av 22.11.06 og gitt en rommelig frist til å redegjøre for hvorfor veien var bygd uten nødvendige tillatelser.

I brev av 21.12.06 (vedlegges i sin helhet) skriver Løvstad bla: ”Jeg opplyste i meldingen at den tredje veien ikke var med på reguleringsplanen, bare på forslag til ny felles reguleringsplan utarbeidet av Asplan Viak AS 13.04.2005.  Planen var ikke fremmet til formell behandling på dette tidspunktet, men jeg antok at veien kunne legges inn på kartet ved første revisjon. 

Jeg opplyste også at den aktuelle veien måtte bygges av hensyn til fremdrift ved VA anlegget og bad om at meldingen ble håndtert så raskt som mulig.

Veiarbeidet ble igangsatt ca. 1. august og arbeidet ble gjennomført i løpet av ca. 2 uker – før jeg mottok brev fra Flesberg kommune om saken datert 19.08.05.  Veien ble bygget ved tilkjøring av masser fra Ådalen, både sprengt stein og naturgrus.

Jeg trodde at tiltaket kunne gjennomføres på bakgrunn av melding og forutsatte at kommunen hadde en normal frist til å gjøre innsigelser eller be om ytterligere opplysninger/krev søknad.  Arbeidet ble derfor igangsatt ca 6 uker etter at melding var sendt da jeg ikke hadde mottatt noen form for tilbakemelding, selv ikke om jeg spesifikt hadde bedt om dette.

Jeg beklager på det sterkeste at jeg har utført arbeid i strid med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, men arbeidet ble utført i god tro.  Jeg vil også påpeke at meldingen som ble sendt inn i god tid inneholdt alle nødvendige opplysninger om den tredje parsellen, og at jeg måtte kunne forvente at kommunen reagerte i løpet av 6 uker.  Jeg mener også at tiltaket hadde en slik viktighet at det ville blitt gitt dispensasjon etter pbl § 7.  Hytteeiere i området har ikke hatt innvendinger til veiarbeidet da de har kjent til at det var nødvendig av hensyn til bygging av grøftenettet og renseanlegg for VA.  Etter at arbeidet var ferdig fant jeg ikke grunn til å besvare brevet fra kommunen.”

Saksbehandler svarer bla følgende i brev av 04.01.07 (vedlegges i sin helhet):  I veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK)  § 9 står det følgende:  ”Utføring av mindre tiltak på bebygd eiendom kan behandles som melding etter pbl. § 86 a.  Forutsetningen er at nabovarsel er sendt, at tiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i medhold av pbl. og at kommunen eller nabo ikke krever at sakene behandles som søknad. I SAK § 9 a – e beskrives hvilke tiltak dette er:

a)         Tilbygg.                                                                                                                     b)            Frittliggende bygning.                                                                                               c)            Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel.                                                                 d)         Skilt, reklameinnretninger og lignende.                                                                 e)         Antennesystem.

Reglene i SAK er saksbehandlingsregler som det ikke kan dispenseres fra.  Det betyr at når tiltak ikke oppfyller de aktuelle kriterier i pbl. § 86 a med forskrifter, er det ikke en meldingssak.  Da skal det behandles etter reglene om søknadsbehandling.”

Bygging av veien er derfor ikke en meldingssak og skal derfor underlegges vanlig søknadsbehandling. 

Ett annet forhold er at veien ikke er tegnet inn på gjeldende reguleringsplan, jeg går ut fra at du kjenner Pbl så godt at du er klar over at det burde vært søkt om dispensasjon for bygging av veien. 

Vi kan heller ikke se at veien er blitt tilstrekkelig varslet gjennom nabovarsel til berørte hytteeiere og naboeiendommer.

Ett siste alvorlig forhold et at Gudmund Kjenås ikke har søkt om ansvarsrett eller lokal godkjenning for bygging av veien.  Det skulle være unødvendig å påpeke at Flesberg kommune sin godkjenning av ovennevnte skulle ha vært på plass før veibyggingen ble påbegynt.

Vi vil derfor kreve at det blir søkt om dispensasjon for bygging av veien.  Etter at vi mottar nødvendig dokumentasjon, som listet opp i vårt brev fra Ørn Antonsson av 19.08.05, vil vi fremme saken for kommunens Faste utvalg for plansaker.  Dersom vi ikke mottar slik søknad innen den 05.02.07 vil vi fremme pålegg i saken etter Pbl § 113.

Vi er klar over at veien er tegnet inn på forslag til ny reguleringsplan, men vi kan ikke akseptere at tiltak blir utført uten tillatelse fra plan- og bygningsmyndighetene, selv om det foreligger planer som gjør at tiltaket kanskje blir godkjent en gang i fremtiden.  Som du sikkert kjenner til er det stor byggeaktivitet på fjellet og mengden av planer som ligger til behandling skulle tilsi at aktiviteten bare vil øke.  Vi er derfor helt avhengige av at aktørene forholder seg til enhver tid gjeldene lover og forskrifter og vi vil påpeke ethvert brudd som vi blir klar over.”

I brev av 05.02.07 (vedlegges i sin helhet) søker Asbjørn Løvstad om dispensasjon for bygging av vei.  Han skriver bla følgende:  Jeg viser til brev fra Flesberg kommune datert 04.01.2007 med krav om å søke dispensasjon for bygging av vei, utført i 2005 innenfor Nippeto hyttefelt.

Jeg viser til min opprinnelige melding om veibygging datert 13.06.2005, brev fra Flesberg kommune 19.08.2005 og 22.11.2006 og mitt tilsvar av 21.12.2006.”

Vurdering:

Flesberg kommune har i brev av 04.01.07 påpekt viktigheten av at kommunen ikke kan akseptere at tiltak blir utført uten tillatelse fra plan- og bygningsmyndighetene.  Flesberg kommunestyre har også påpekt viktigheten ved ett slikt arbeide bla ved å opprette en ny stilling som tilsynsingeniør i felleskap med Rollag kommune.

Dersom Løvstad hadde søkt om dispensasjon for veien i 2005, så er det et åpent spørsmål om dette ikke ville ha blitt innvilget pga av veien ville ha vært nødvendig frem til planlagt renseanlegg.  Veien er nå også inntegnet på felles reguleringsplan for området, som nå er førstegangsbehandlet av FUP.  Selv om rådmannen ser alvorlig på forholdet, så ser han ingen grunn til ikke å innvilge dispensasjon, da veien etter all sannsynlighet vil bli godkjent gjennom forslag til ny reguleringsplan.

FUP skal nå kun ta stilling til dispensasjonspørsmålet.  Dersom dispensasjon blir innvilget må Løvstad betale saksbehandlingsgebyr for tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i medhold av pbl.  For tiden er gebyret på kr. 6.500,-. Byggesøknaden bil bli behandlet administrativt.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

03.04.2007

Arkiv               

S11

Saksmappe     

2005/138

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 12 bnr 1 - dispensasjon for bygging av mikrokraftverk i lnf område

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

24.04.2007

39/07

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  Thor Gjellerud gis, i medhold av pbl § 7, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av mikrokraftverk med inntaksdam, rørfremføring og kraftverksbygg i LNF- område beliggende mellom beinsvannet og N. Gjellerud.  Begrunnelsen for hvorfor dispensasjon er gitt fremgår av sakens vurdering.

2.                  Vannstandsendringene i Beinsvannet må ikke overskride 30 cm.  Nedre vannstandsnivå i Beinsvannet (LRV) defineres av høgda på fjellterskelen på utløpet.  Regulering under dette nivå som følge av mikrokraftverket, anses å komme i konflikt med allmenne interesser i Beinsvannet.  Maksimalt vannstandsnivå (HRV) skal ikke overskride 30 cm. over fjellterskelen.  Damkrona må tilpasses dette nivået.

3.                  Som følge av elvas beskaffenhet og den berørte elvestrengens lengde, settes minstevannføringen nedstrøms inntaket til 35 l/sek.  Dette av hensyn både til et ”føre- var” prinsipp i forhold til generelt biologisk mangfold i og langs elvestrekningen, men også at elva huser lokal ørret.

4.                  Vanninntaket i demningen må utformes slik at Beinsvannet ikke kan tappes under nivået på fjellterskelen, inkludert en overtopping tilsvarende 35 l/sek.

5.                  Rørledningen forutsettes gravd ned i grøft med best mulig terrengmessig tilpassing  og overdekking av stedelig masse.  Rørtraseens bredde må begrenses til det høgst nødvendige.  De første 115 m fra Beinsvannet legges vannrøret åpent, men tilpasses terrenget på en mest mulig diskré måte., eventuelt med overdekking av stein.

6.                  Dersom man under byggearbeidene finner automatisk fredete kulturminner må arbeidet stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles jf. kulturminneloven § 8 – 2 ledd.

7.                  De privatrettslige forhold rundt uttak av vann og vannstandsendringer i Beinsvannet må være avklart før byggetillatelse kan gis.

8.                  Vedtaket gis oppsettende virkning til klageadgangen er utprøvd.

 

Vedlegg:        Fylkesmannen i Buskerud sitt vedtak av 04.08.06.                                                             Buskerud Fylkeskommune sin uttalelse av 06.12.06.                                                         Fylkesmannen i Buskerud sin uttalelse av 18.01.07.

Saksopplysninger:

Saken har blitt behandlet av Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker tidligere, men ettersom Fylkesmannen i Buskerud i vedtak av 04.08.06 tok klagene til Ottar Dyrebu og Margot Hjalland til følge må saken behandles på nytt.  Følgende vedtak ble fattet av Fylkesmannen:  ”Klagen tas til følge.  I medhold av forvaltningslovens § 34 fjerde ledd oppheves vedtak av Flesberg kommune, datert 27. juni 2005.  Saken hjemvises til ny behandling.  Fylkesmannens vedtak endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 28 tredje ledd.

I vedtak av 27.06.05, sak 35/05 fattet fast utvalg for plansaker følgende vedtak:

1.         Thor Gjellerud gis, i medhold av Pbl § 7, dispensasjon fra kommuneplanens             arealdel for bygging av mikrokraftverk med inntaksdam, rørfremføring og kraftsverkbygg i LNF- område beliggende mellom Beinsvannet og N. Gjellerud.

2.         Før byggetillatelse kan gis må melding fra NVE om at detaljplanene er                    godkjente forelegges Flesberg kommune.

3.         Vedtaket gis oppsettende virkning til klagernes klageadgang er utprøvd.

Vedtaket ble påklaget av Ottar Dyrebu og Margot Hjalland og den 25.04.06, sak 28/06 fattet FUP følgende vedtak:

 

1.                  Advokatfirmaet Bentzen sin klage over vedtak fattet av Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker i sak 35/05, den 27.06.05, blir av avslå og vedtaket opprettholdes.

2.                  Vedtaket gis oppsettende virkning til saken er behandlet av overordnet forvaltningsorgan.

Fylkesmannen har følgende kommentar (vedlegges i sin helhet) til kommunens saksbehandling.  Uttalelse fra statlig sektormyndighet.

”Kommunen har dispensert fra LNF formålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av minikraftverket.  For at dispensasjon fra plan skal kunne gis, må det i henhold til plan- og bygningslovens § 7 foreligge ”særlige grunner”.  Det fremgår ikke av saken hvilke særlige grunner kommunen har lagt til grunn som kan tilsi at det gis dispensasjon fra LNF formålet i kommuneplanens arealdel.

Den del av kommunens vedtak som gjelder dispensasjonen fra plangrunnlaget er imidlertid ikke påklaget.  Klager anfører at de ikke har noe å innvende mot at det er gitt dispensasjon for bygging av minikraftverk i vassdraget.

Det følger av forvaltningslovens § 34 at klageinstansen kan prøve alle sider av saken.  Fylkesmannen finner grunn til å prøve kommunens saksbehandling i forbindelse med dispensasjonsvedtaket.  Ved søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt høve til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis.  Formålet med dette er at kommunen skal få et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt ”særlige grunner” foreligger.  Jf. forvaltningslovens §§ 17 første ledd hvor det fremgår at saken skal være så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak.

Uttalelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling til NVE av 4. november 2004 omhandler konsesjonsøknaden.  Den inneholder ingen uttalelse fra miljøvernavdelingen som miljøvernmyndighet ihht. plan- og bygningslovens § 7.

Ved søknad om dispensasjon fra LNF formålet vi fylkesmannens miljøvernavdeling kunne anse sitt saksområde som direkte berørt.  Det forhold at statlige sektormyndigheter i denne saken ikke er gitt anledning til å uttale seg, må etter fylkesmannens vurdering anses som en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningslovens § 41.  Det påklagede vedtak av 2. desember 2005 ,må derfor anses ugyldig.

Fylkesmannen opphever derfor vedtaket med hjemmel i forvaltningslovens § 34 fjerde ledd og hjemviser saken til ny behandling.”

Flesberg kommune har derfor oversendt søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for bygging av mikrokraftverk i Beinsvasselva til statlige sektormyndigheter.

Buskerud fylkeskommune har i brev av 02.01.07 (vedlegges i sin helhet)  kommet med følgende uttalelse:  

”Inntaket til dette kraftverket er Beinsvannet.  Her ligger det inntaksdam som stammer helt tilbake til sølvverkstida.  Dammen er ombygd i 1980, men må rustes opp eller bygges om uansett om det bygges kraftverk eller ikke. Rørgate skal graves ned og vil ligge langs eksisterende landbruksvei.  I dette tilfellet gjelder det ikke nye inngrep i naturen.  Dammen ligger der men denne må opprustes med inntak og ventiler.  Rørgaten skal graves ned og terrenget vil gro igjen.  Det synlig inngrepet vil være kraftstasjonsbygningen.  Når det gjelder denne, bør det legges opp til en god utforming av bygget.

Fylkesmannen og NVE har allerede kommet fram til at dette tiltaket ikke vil være i strid med allmenne interesser.  Det er tidligere gitt dispensasjon slik at kommunen må ha kommet fram til at det foreligger særlige grunner til dette.  Dersom det installeres en generator som kan fungere i tilfelle deler av nettet faller ut, kan kraftverket være viktig i en beredskapssituasjon.  Ytelsen vil være på 810 kw.

Vi kjenner ikke til automatiske fredete kulturminner langs traseen, og ettersom rørgaten blir liggende i godkjent eksisterende landbruksvei har vi ingen merknader til tiltaket.”

Fylkesmannen i Buskerud har kommet med følgende uttalelse:

”Spørsmålet om konsesjonsplikt etter § 8 i vannressursloven for det planlagte kraftverket er tidligere vurdert av NVE og Fylkesmannen.  Vi har i brev av 26. mai 2004 til NVE uttalt at tiltaket ikke kommer i konflikt med vesentlige allmenne interesser, eller at det er behov for tillatelse etter forskrift om tekniske fiskekultiveringstiltak og inngrep i vassdrag under følgende forutsetninger:

1.         Vannstandsendringene i Beinsvannet må ikke overskride 30 cm.  Nedre                                     vannstandsnivå i Beinsvannet (LRV) defineres av høgda på fjellterskelen på utløpet.              Regulering under dette nivå som følge av mikrokraftverket, anses å komme i      konflikt med allmenne interesser i Beinsvannet.  Maksimalt vannstandsnivå (HRV)     skal ikke overskride 30 cm. over fjellterskelen.  Damkrona må tilpasses dette nivået.

2.         Som følge av elvas beskaffenhet og den berørte elvestrengens lengde, settes                minstevannføringen nedstrøms inntaket til 35 l/sek.  Dette av hensyn både til et ”føre-   var” prinsipp i forhold til generelt biologisk mangfold i og langs elvestrekningen, men også at elva huser lokal ørret.

3.         Vanninntaket i demningen må utformes slik at Beinsvannet ikke kan tappes under         nivået på fjellterskelen, inkludert en overtopping tilsvarende 35 l/sek.

4.         Rørledningen forutsettes gravd ned i grøft med best mulig terrengmessig tilpassing        og overdekking av stedelig masse.  Rørtraseens bredde må begrenses til det høgst           nødvendige.  De første 115 m fra Beinsvannet legges vannrøret åpent, men tilpasses terrenget på en mest mulig diskré måte., eventuelt med overdekking av stein.

5.         Det forutsettes at eventuelle konflikter med private interesser til Beinsvannet i forhold    til uttak av vann vannstandsendringer osv. avklares med berørte parter.

6.         Eventuelle konflikter i forhold til kulturminner avklares med fylkeskommunen.

Fylkesmannen har i forbindelse med konsesjonssaken foretatt en vurdering av tiltakets virkninger for naturvern, friluftsliv og biologisk mangfold.  Vi har konkludert med at det ikke vil oppstå vesentlige ulemper på grunn av utbyggingen, og har følgelig ikke merknader til at det gis dispensasjon fra kommuneplanen for gjennomføring av tiltaket.

For å sikre at de allmenne hensyn i området blir ivaretatt må det imidlertid settes som vilkår i kommunes vedtak som sikrer at forutsetningen i punktene 1 – 6 blir etterfulgt.  Det bør videre fra kommunens side settes som vilkår om utforming, material- og fargebruk for kraftsverksbygget som sikrer god tilpassning til landskapet.”  

Partene er på vanlig måte varslet om at Flesberg kommune nå vil fremme saken på nytt, uten at kommunen har fått inn noen ny uttalelse.

Ettersom kommunes forutsetninger for behandling av saken ikke har endret seg vesentlig gjengis sak 35/05:

Thor Gjellerud søker om dispensasjon for bygging av mikrokraftverk i LNF- område fra Beinsvannet/N. Gjellerud.  Mikrokraftverket består av inntaksdam i sydenden av Beinsvannet, rørgate fra vannet ned til fylkesvei ved Nordre Gjellerud sag (ca 2 km,) og kraftverksbygg. 

Gjellerud skriver følgende:  "Jeg søker om dispensasjon fra kommunedelplanen til å grave rørgate fra Beinsvannet til fylkesvei v/Nordre Gjellerud sag (ca. 2.000 m.)  150 m fra dammen og nedover vil rørene bli lagt på fundamenter p.g.a. vanskelige terrengforhold.  Rørgata vil bli liggende i godkjent, eksisterende landbruksvei.  kraftstasjonsbygget er skissert inn på vedlagt kart."

Det er på vanlig måte sendt ut nabovarsel i saken og to av naboene, Margot Hjalland og Ottar Dyrebu har engasjert rådgiver i eiendomsspørsmål, Olav Klever, til å utarbeide protest på vegne av seg. 

Konklusjonen som Klever trekker i protest fra Margot Hjalland er følgende (protesten vedlegges i sin helhet som vedlegg):  "Som det fremgår av det ovenfor så er bnr. 3 utskilt fra bnr.2 i 1862 og bnr. 4 fra bnr. 3 s.å.  Det er ikke tinglyst noen fallrettigheter til gnr. 12, bnr 1 som Kongsberg Sølvverk leide bort til Christopher Sjulsen Berget.  I 1911 skjøtet Kongsberg Sølvverk dette tilbake til eieren av gnr. 12, bnr 1.  Etter dette har du fallrettighetene i Beinvasselva på den del av elva som ligger på din eiendom.  Skal Tor Gjellerud nyttiggjøre seg disse må han betale for det.  

På vegne av Ottar Dyrebu (legges ved i sin helhet) er konklusjonen følgende: "I 1864 var det en grensegang (se Oppgangsforretning av 2. nov 1864 - 23 sept. 1865, tingl. 2. nov. 1865) mellom Kongsberg Sølvverk og Kjøstel Gjellerud om grense for det Kongsberg Sølvverk skulle leie bort, men på grunn av snø ble dette utsatt til neste år.  Grensegangen fortsatte den 23. sept. 1865, og nå var naboene med, Ole G. Væraas, Paul K. Gjellerud og Kjøstel G. Gjellerud foruten J.O. Lange og O.A. Langerud på vegne av Kongsberg Sølvverk.  Hvis Kongsberg Sølvverk eide noe på andre eiendommer og som de leide bort, så burde det vært tatt med i grensegangen i 1865.  Leiekontrakten omfatter bare vannfall på Nordre Gjellerud sin eiendom.  Thor Gjellerud, eier av gnr. 12, bnr. 1, må dokumentere bedre at han har fallrettighetene på din eiendom før bygging kan igangsettes, eller du kan kreve erstatning for din fallrettighet og han kan starte bygging.

NVE har i vedtak av 05.04.05 fattet følgende vedtak (legges ved som vedlegg : "Med hjemmel i vannressursloven § 18 og delegering til NVE fra Olje- og energidirektoratet av 19. desember 200, vedtar NVE at tiltaket ikke trenger konsesjon etter vannressursloven § 8.  Vedtaket er ikke gjeldende før NVE har godkjent detaljplanene for tiltaket.

Følgende forutsetninger gjelder for vedtaket.

  • Tiltaket utføres i samsvar med de planer som utbygger har lagt fram.  I tillegg må det lages en detaljert plan for inntaksarrangementet og slipping av restvannføring.
  • Inntaket må utformes slik at det minst slippes forbi en vannføring på 35 l/s.  Er det naturlige tilsiget mindre, slippes tilsiget.
  • Arbeidet må startes opp senest 5 år fra vedtaksdato og fullføres innen ytterligere 5 år, jf. vannressurslovens §§ 18 og 27.

Adkomstvegen til inntaket og kraftstasjonen, samt trykkrørets trase, ligger i hovedsak utenfor vassdraget.  Krav til atkomstveg og rørgatens trase utenfor vassdraget, overlates derfor til kommunens behandling etter plan- og bygningsloven".

Fylkesmannen i Buskerud har i tillegg kommet med følgende konklusjon i sin uttalelse til NVE (legges ved som vedlegg): "Vi gjør for øvrig oppmerksom på at anlegget er tenkt plassert i et LNF- område i kommunedelplanen for Flesberg med forbud mot bygge- og anleggstiltak som ikke er en del av jordbruksdriften.  Det må derfor utarbeides egen reguleringsplan eller søkes om dispensasjon fra kommunens bestemmelser før byggearbeidene igangsettes.

Ettersom protestene fra Margot Hjalland og Ottar Dyrebu reiser spørsmål om fallrettighetene har dette vært forelagt kommunens advokat for juridisk betraktning.  Blaauw Evensen skriver følgende: ” I utgangspunktet vil en byggetillatelse ikke ta stilling til om tillatelsen krenker byggeservitutter eller andre private rettsforhold, herunder for eksempel naboens vern etter nabolovgivningen.  Visse privatrettslige forhold er likevel relevante etter plan- og bygningsloven.  Kommunen må således ta stilling til om det foreligger lovlig adkomst og avløp, jfr. Pbl. § 66, om det foreligger tilgang til drikkevann, jfr. § 70.  (privatrettslige forhold kan også være relevante ved kommunens utøvelse av skjønn.

Kommunen må derfor vurdere om innsigelsene fra de to grunneierne medfører at retten til adkomst, avløp og vanntilgang er tilstrekkelig sikret eller ikke.  Hvis den ikke er det, kan kommunen ikke gi byggetillatelse før denne er sikret”

På tilleggspørsmål fra saksbehandler har Blaauw Evensen bekreftet at klagere må gis klageadgang på en positiv behandling av Gjellerud sin dispensasjonssøknad i saken.

Vurdering:

Ettersom overordnede sektororganer hadde uttalt seg til søknaden tidligere var saksbehandler i den tro at det ikke var nødvendig med en ny høring.  Dette var feil da sektororganene hadde uttalt seg til mikrokraftverket og ikke til dispensasjon fra bestemmelsene i kommunedelplanen for oppføring av mikrokraftverk i LNF område.

 

Fakta i saken er at Thor Gjellerud har fått tillatelse av NVE til å bygge mikrokraftveket, under forutsetning av at NVE godkjenner detaljplanene for tiltaket.  Flesberg kommune skal nå på nytt ta stilling til om Thor Gjellerud skal gis dispensasjon for bygging av anlegget, som er tenkt plassert i et LNF- område i kommuneplanen.  Dersom kommunens faste utvalg for plansaker velger å gi Gjellerud dispensasjon må byggesaken behandles senere på administrativt nivå.

 

Verken Fylkesmannen i Buskerud eller Buskerud fylkeskommune har innvendig til tiltaket.  Fylkesmannen setter imidlertid en del krav, som nå er tatt med i vedtaks form, og som vil være absolutte krav som tiltakshaver må rette seg etter.  Utbygging av mikrokraftverk er ett ønsket satsningsområde for å øke energitilførselen og som fylkeskommunen nevner i sitt brev kan kraftverket være viktig i en beredskapssituasjon.

 

Utenom de første 115 meterne vil rørgata ikke være synlig i terrenget.  Rørgata skal i tillegg følge en tidligere godkjent landbruksvei ned mot kraftverket og terrenginngrepet vil derfor ikke være av vesentlig art.  Når det gjelder bruk av materialer og tilpasning av kraftverksbygg, så må dette skje gjennom byggetillatelsen.

 

Rådmannen mener derfor at det foreligger særlige grunner som gjør at kommunen kan gi dispensasjon etter pbl § 7 for bygging av mikrokraftverket.  Når det gjelder fallrettighetene er rådmannen av den formening at dette er ett privatrettslig forhold, som partene må avklare seg imellom.  Rådmannen vil imidlertid følge Fylkesmannens råd og kreve at fallrettighetene og uttak av vann i fra Beinsvannet er avklart før byggetillatelse kan gis.

Saken legges med dette frem for politisk behandling.