FLESBERG KOMMUNE

 

 

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

12.06.2007

kl. 13:00

 

 

BEFARING

Kl. 08.30        Fremmøte kommunehuset

Kl. 08.45        Befaring Ole Kåre Bergerud

Kl. 09.15        Avreise fjellet

Kl. 09.45        Befaring masseuttak Gunstein Garaas

K. 10.15         Befaring (ulovlige) veier hos Oddmund Huslende og Anders Borge, kommer etter                      planen, som disp sak i neste møte

K. 10.45         Avreise til Våtvannet

Kl. 11.15        Befaring hytte tilhørende Wenche Garnås Nikolaisen.

Kl. 12.30        Lunch

Alle tider er cirka tider.

Til de av medlemmene som jeg ikke har fått varslet ennå, så blir det ekstraordinært møte i FUP tirsdag 26. juni kl. 13.00.

Møtet er nødvendig slik at vi får kjørt unna flest mulig saker før sommerferien.

 

Med hilsen

Flesberg kommune

Jon Kåre Jonsson

Teknisk sjef

 


 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 41/07

Gnr 8/1 Rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu

Terje Sandbæk

PS 42/07

Gnr 5/2 F20 Klage på vedtak i FUP-sak 23/07

Anne Bekkhus

PS 43/07

Gnr 138/17 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Sofie Skjold Skrudland

PS 44/07

Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet til offentlig ettersyn - pbl § 20-5

Nils Molia

PS 45/07

GNR 146 BNR 3,4 – søknad om dispensasjon

Arne Bergan

PS 46/07

GNR 9 BNR 4 – dispensasjon for båtnaust med varmestue

Brynjulf Hansen

PS 47/07

Reguleringsplan for Haukeli på Ble - gnr/bnr 7/2.  Behandling etter offentlig ettersyn.

Nils Molia

PS 48/07

Sølvseter på Strand seterskog gnr/bnr 137/47. Pbl §27-2 pkt. 1 - sluttbehandling av reguleringsendring.

Nils Molia

PS 49/07

Gnr 119/2 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Arne Bergan

PS 50/07

Gnr 94/8 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

Anne Bekkhus

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

27.05.2007

Arkiv               

8/1/0/0

Saksmappe     

2005/2012

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 8/1 Rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

41/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge grunneier Terje Homeliens klage på kommunens delegerte vedtak nr. 83/06. Klagen er datert 29.03.06.

Kommunens avslag i delegert vedtak nr. 83/06 av 10.03.06 – opprettholdes. Verken søknaden eller klagen inneholder momenter som tilsier at kommunedelplanens (for Blefjell) krav om bebyggelsesplan skal fravikes.

Godkjenning vil være retningsgivende og derfor skade forvaltning av kommunedelplanen.

Vedlegg

-          FUP-sak 36/06

-          Homeliens foto av eisen

Saksopplysninger:

Fra grunneier Terje Homelien er mottatt følgende søknad:

”Søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu.

Vedlagt er bilder av den gamle eise på Gunnulfsbu som er i dårlig forfatning og skjemmende på setervollen. Jeg søker derfor om å få restaurere denne eisa og sette den i brukbar stand.

Ønsker å sette den opp i stavlaft med 6” og 8” tømmer, villmarkspanel og med torvtak, sli at den blir lik de andre bygningene der. Grunnplanet blir nøyaktig det samme som i dag, dvs. 6,67 m².

Se vedlagt kart og skisser.”

Søknaden ble av Flesberg kommune avslått ved følgende delegasjonsvedtak nr. 83/06, datert 10.03.06

”Gnr 8/1 Søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu

Med referanse til din søknad av 19.12.05, mottatt 21.12.05. Etter anmodning fra styret av Gunnulfsbu sameie v/formann Øyvind Høimyr ble behandling av søknaden utsatt til i dag. Dette for å gi sameiet Gunnulfsbu høve til å ta stilling til søknaden i sitt årsmøte. Relevant referat fra møtet ble mottatt her 03.03.06. Der fremkommer at møtedeltakerne ikke har innvendinger til søknaden.

I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er Gunnulfsbu i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsliv (LNF) sone 2, hvor følgende utfyllende bestemmelse gjelder:

”På setervoller i Sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Dersom restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep.

Gunnulfsbuene kreves det bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres.”

Det foreligger ikke vedtatt bebyggelsesplan for Gunnulfsbu – følgelig avslås søknaden.

Avslagets begrunnelse:

Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell hjemler ikke godkjenning av: restaurering, gjenreising, erstatningsbygg – på Gunnulfsbu uten at det skjer i medhold av gjeldende bebyggelsesplan.

Gunnulfsbu er ett av stedene på Blefjell Flesberg kommune og fylkesmannen i Buskerud ikke er enig om forvaltningen av. Inntil miljøverndepartementet har uttalt sitt om forvaltningen vil det ikke være aktuelt med igangsetting av arbeide med bebyggelsesplan for Gunnulfsbu.

Etter plan- og bygningslovenes § 15 og kap. VI i forvaltningsloven kan vedtaket påklages. Klagefristen er 3 uker + postgang fra dags dato. Klage vil medføre ny behandling her og i tilfelle klagen ikke tas til følge oversendes saken fylkesmannen som avgjør saken endelig.”

Innen fristen ble mottatt følgende klage fra Homelien, datert 29.03.06:

”Klage på avgjørelse angående søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu.

I henhold til søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu, hvor Flesberg kommune har avslått søknaden på grunnlag av Kommunedelplan for Blefjell må det være en misforståelse mellom kommune og Blefjellplanen.

Dette ikke er ett nybygg men kun restaurering av en gammel eise som står der i dag.

I Kommunedelplan for Blefjell står det (se side 42) "På setervoller i Sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og matrialbruk. Dersom restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten."

I dag står det en gammel eise som er meget stygg, (se bilder i søknaden), som jeg ønsker å restaurere med de samme mål (størrelse) se tegninger, slik at den blir lik den eksisterende bebyggelse (bilder vedlegg 2og3), noe som burde være til fordel for andre befarende og meg selv, og som anbefales i Kommunedelplan for Blefjell.

Med hensyn til bebyggelsesplan for Gunnulfsbu setervoll skal vel denne gjelde de nye seterhus for de andre sameiepartene og ikke vedlikehold og restaurering av en tidligere bebyggelse.

Fylkesmannen har akkurat godkjent oppføring av et lite uthus for Arne Ørstein (GNR 7/3) på Gunnulfbusetervoll, se vedlagt bilde (vedlegg 1). Da er det vel slik å forstå at det ikke er denne type bebyggelse Fylkesmannen har ment skal være i bebyggelses-planen for Gunnulfsbu.

Med hensyn til gårdtillknyttet næringsvirksomhet har "Brekke GNR 8/1" drevet med salg av brus kaffe og andre kioskvarer på Gunnulfsbu og Vasshølet siden 1965 da det var min bestefar som drev og etter han har jeg fortsatt med det som en service for skiløpere og hyttefolk i vintersesongen, noe som gjør at folk og barn har Gunnulfsbu som et mål å gå til. Se bilder fra Bleløpet 2006 hvor det var fullt av folk (Vedlegg 4).

Jeg håper Flesberg kommune får ett annet syn på saken etter å ha lest dette, og håper på en snarlig og grei, positiv behandling.”

I samsvar med forvaltningsloven ble Homeliens klage forelagt kommunens faste utvalg for plansaker til behandling i møte den 13.06.06, som FUP-sak 36/06. Rådmannens anbefaling lød:

”Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge grunneier Terje Homeliens klage på kommunens delegerte vedtak nr. 83/06. Klagen er datert 29.03.06.

Kommunens avslag i delegert vedtak nr. 83/06 av 10.03.06 – opprettholdes. Verken søknaden eller klagen inneholder momenter som tilsier at kommunedelplanens (for Blefjell) krav om bebyggelsesplan skal fravikes.

Godkjenning vil være retningsgivende og derfor skade forvaltning av kommunedelplanen.”

Utvalgets vedtak i FUP-sak 13.06.06 lød:

”Repr. Nils Molia la fram følgende forslag: Saken oversendes til overordnende sektormyndighet for uttalelse før saken ferdigbehandles.”

Saken ble sendt fylkesmannen og fylkeskommunen. Følgende uttalelse er mottatt fra fylkesmannen:

”Søknad om dispensasjon fra kommuneplan for rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu på Blefjell i Flesberg kommune


Fylkesmannen bar fått oversendt søknad om dispensasjon for gjenreising av en gammel eise på Gunnulfsbu. I henhold til Miljøverndepartementets godkjenning av kommune­delplanen for Blefjell, skal det foretas en nærmere avklaring av tiltak i området og en endring av planbestemmelsene. Inntil det er foretatt helhetlige vurderinger av ønsket utvikling på setervollen og utarbeidet en bebyggelsesplan, vil Fylkesmannen fraråde kommunen å gi dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon.


Vi viser til kommunens brev av 24. januar 2006. Det søkes om dispensasjon for gjenreising av gammel eise på gnr. 8 bnr. 1. Kommunen har tidligere avslått søknaden, men har etter klage fra grunneier bedt om en uttalelse fra Fylkesmannen før saken behandles på nytt.

Fylkesmannen vil innledningsvis beklage den lange tiden det har tatt for oss å besvare denne saken. Dette skyldes at saken først ble oppfattet som en klagesak og ikke som en sak som var sendt sektormyndighetene for uttalelse.

Tiltaket ligger i et område som er avsatt som LNF -sone 2 - seterområder i kommunedelplanen for Blefjell. Det er stilt krav om bebyggelsesplan for Gunnulfsbuene før tiltak kan gjennom­føres. Spørsmål om tiltak på setervollene har vært et sentralt tema i kommunedelplanprosessen. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til gjenreisning av bygninger. Miljø­verndepartementet har ved sitt vedtak i saken, brev av 14. juli 2006, vist til at setervollene som viktige kulturmiljøer skal kunne ivaretas og utvikles. Departementet presiserer at bestemmelsene må endres slik at det på en klarere måte må tas hensyn til villreinen og at omfang, lokalisering og bruks formål for bebyggelsen må avklares.

Fylkesmannen viser til at dispensasjon bare kan gis i saker der det foreligger særlige grunner. Vurderingen av om det forligger særlige grunner skal gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen samt intensjonen i overordnet plan. Kommunen må i denne saken spesielt vurdere intensjonen i kommunedelplanen for Blefjell og de forhold som vektlegges i Miljøverndepartementets avgjørelse i saken.

Fylkesmannen anser at det vil være uheldig å gi tillatelse til tiltak i dette området før det er foretatt en helhetlig gjennomgang og vurdering i tråd med Miljøverndepartementets avgjørelse. Planbestemmelsen for området er så langt ikke revidert, og det er heller ikke utarbeidet en bebyggelsesplan. Videre vil en dispensasjon kunne skape en uheldig presedens.

Fylkesmannen vil ut fra dette frarå kommunen å gi dispensasjon. Vi vil vurdere å påklage en eventuell dispensasjon, og ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken.”

Vurdering:

Homeliens søknad bryter med kommunedelplanen for Blefjell. Tiltaket krever dispensasjon fra kommunedelplanens krav om bebyggelsesplan.

Homelien skriver i klagen at en av de andre grunneierne i Gunnulfsbu sameiet, Arne Ørstein, har av fylkesmannen akkurat fått godkjent oppføring av et lite uthus på Gunnulfsbusetervoll. Når det gjelder Ørsteins sak, da er historikken denne:

I 2003 mottok kommunen følgende forespørsel fra Ørstein:

”Vil med dette forspørre om mulighet til å sette opp en kombinert utedo og vedskjul på inntil 10 m²Gunnulfsbua GNR 7/3 i Flesberg kommune tilhørende sameiet. Husværet har i dag ingen toalettløsning og vi mener at en utedo vil være en god løsning.”

Kommunen oversendte forespørselen til fylkesmannen og fylkeskommunen for uttalelse – ved følgende skriv:

”GNR 7/3 VEDR. FORESPØRSEL OM BYGGING AV VEDSKJUL/UTEDO TIL SETERBUA PÅ GUNNULFSBU pA BLEFJELL I FLESBERG KOMMUNE

Kommunen har mottatt forespørsel fra grunneier Arne 0rstein om muligheter til å sette opp (bygge) kombinert utedo og vedskjul på inntil 10 m² ved hans seterbua på Gunnulfsbu (sameie, GNR 7/3, mfl.) på Blefjell i Flesberg kommune.

Ørsteins seterbua har i dag ingen toalettløsning.

Do-løsning er påkrevd og spørsmålet er krever tiltaket dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell. Gunnulfsbu er i hht. kommunedelplanen i "Fjellområder" hvor følgende bestemmelse "gjelder":

"Innenfor fjellområdene er oppføring av ny fritidsbebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende ikke tillatt. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til dette formål."

For øvrig kan opplyses at Gunnulfsbu er en setervoll i LNF-område. Noen få av setrene er i såpass god stand at de er til glede og nytte for de forskjellige grunneierne, som for eksempel grunneier Arne 0rstein med familie.

I tilfelle tiltaket krever dispensasjon (fra kommunedelplanen for Blefjell) da ber Flesberg kommune om relatert uttalelse i hht. pbl § 7 fra fylkesmannen og fra fylkeskommunen, som får gjenpart av dette skrivet. Før eventuell behandling i kommunens faste utvalg for plansaker.”

Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte at de ikke ville gå imot en dispensasjon forutsatt Ørsteins tiltak ble gitt en god utforming og tilpasning til naturlandskapet.
Fylkeskommunen konkluderte med at det burde gis dispensasjon for bygging av vedskjul/utedo.

Kommunen ga siden Ørstein relevant dispensasjon, den 24.05.05:

”Gnr 7/3 Dispensasjon (pbl § 7) i medhold av K-sak 29/05

Med referanse til din forespørsel om mulighet til å sette opp en kombinert utedo og vedskjul på inntil 10 m²Gunnulfsbu, GNR 7/3, på Blefjell. Tiltaket krever dispensasjon fra overordnet plan og ble derfor i samsvar med plan- og bygningslovens § 7 oversendt sektororganene til uttalelse.

Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte:

”Seterområdene ved Gunnulfsbu innehar viktige verdier tilknyttet kulturlandskapet. Vi forutsetter at utforming og plassering i terrenget tar tilstrekkelige hensyn til det omkringliggende kulturlandskapet og kulturmiljøet tilknyttet setervollen. Setervollen ligger også i et område med store friluftsinteresser, og utedoen/vedskjulet må ikke plasseres til sjenanse for bruken av sti- og løypenett.

På denne bakgrunn vil vi ikke motsette oss at det gis dispensasjon for oppføring av utedo/vedskjul på inntil 10 m², forutsatt en god tilpassning til kulturlandskapet samt hensyn til rekreasjonsinteresser.”

Liknende uttalelse er også mottatt fra fylkeskommunen.

Forutsatt miljøvernavdelingenes uttalelse etterleves; gis i medhold av kommunestyrevedtak i K-sak 29/05, nødvendig dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen for oppføring av utedo/vedskjul i samsvar med din forespørsel av 28.01.03, og situasjonskart av 18.01.05.

Tiltakets beskjedne karakter, uttalelser fra øvrige rettighetshavere, -fylkesmannen og -fylkeskommunen, tilsier at kommunedelplanens krav om bebyggelsesplan før tiltak gjennomføres på Gunnulfsbu – ikke er relevant.

Vi minner om at dimensjonerende snølast (NS-3491-3) i Flesberg kommune er 4,5 kN/m², dvs. 450 kg/m²

Er arbeidet ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn 3 måneder bortfaller retten til å bygge i henhold til meldingen, jf. pbl § 96. Tiltaket må da meldes på nytt, eller det må søkes om tillatelse etter pbl § 93.”

Relevant godkjenning fra de øvrige rettighetshavere på Gunnulfsbu var alt gitt.

Ørstein hadde elementært behov  for dispensasjon. Homelien ønsker å erstatte fallferdig skurlignende konstruksjon (jf. mottatt bilde) med en ny konstruksjon.

Rettslig bindende bestemmelse 3.2 i utfyllende bestemmelser til arealdelden av kommunedelplanen for Blefjell – krever bebyggelsesplan for Gunnulfsbu før tiltak kan gjennomføres. I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan når særlige grunner foreligger, gis dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

Bygningsmyndigheten vurderte at Ørsteins tilfelle som særlig i plan- og bygningslovens forstand. Bygningsmyndigheten vurderer ikke Homliens søknad som særlig i plan- og bygningslovens forstand. Som dispensasjonssøknad ville den derfor også være å avslå.

Rådmannen mener Homeliens klage ikke inneholder momenter som tilsier at klagen skal tas til følge.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

27.05.2007

Arkiv               

5/2/20/0

Saksmappe     

2006/420

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 5/2 F20 Klage på vedtak i FUP-sak 23/07

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

42/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge Odd-Einar Christophersens klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 23/07, av 13.03.07 – og opprettholder sakens vedtak. Klagen er datert 30.03.07.

Grunnen for at klagen ikke tas til følge er at den inneholder ikke momenter som tilsier at det foreligger særlige grunner til å dispensere etter plan- og bygningslovens § 7 i hht. Christophersens dispensasjonssøknad av 23.03.06. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurdering”.

Det er anledning til å fremme forslag til reguleringsplan for å oppnå høgere grad av utnytting enn hva kommunedelplan for Blefjell åpner for.

Vedlegg:

-          FUP-sak 44/06, FUP-sak 56/06 og FUP-sak 23/07

Saksopplysninger:

Odd-Einar Christophersen eier av hytte med GNR 5/2 F20 planlegger utvidelse av hytten og i denne forbindelse søkte han kommunen om dispensasjon fra utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. Kommunens faste utvalg for plansaker i møte 19.06.06, FUP-sak 44/06, avslo Christophersens dispensasjonssøknad ved følgende vedtak:

”Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Odd-Einar Christophersen dispensasjonssøknad datert 23.03.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurdering”.”

Christophersen klaget vedtaket innen utløp av lovfestet frist ved skriv datert 26.06.06. Kommunens faste utvalg for plansaker i møte 05.09.06, FUP-sak 56/06, behandlet Christophersens klage og vedtok følgende:

”Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke Odd-Einar Christophersens klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 44/06 til følge, og opprettholder sakens vedtak.

Grunnen for at klagen ikke tas til følge er at den inneholder ikke momenter som tilsier at det foreligger særlige grunner til å dispensere etter plan- og bygningslovens § 7 i hht. Christophersens dispensasjonssøknad av 23.03.06.”

Klagen, og sakens øvrige papirer, ble av kommunene oversendt fylkesmannen til klagebehandling etter forvaltningsloven. Fylkesmannen ved følgende skriv av 26.01.07 meddelte kommunen utfallet av sin klagebehandling:

”Flesberg kommune - gnr 5/2 Blefjell. Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan. Klage på vedtak av 19. juni 2006. Klager: Odd Einar Christophersen.

VEDTAK

Klagen tas til følge. I medhold av forvaltningsloven § 34 fjerde ledd oppheves vedtak av Flesberg kommune, datert 19. juni 2005, sak 44/06, Saken hjemvises til ny behandling.

Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 28 tredje ledd.

Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt her 8. november 2006.

Sakens bakgrunn
Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for oppføring av tilbygg på eiendommen gnr 5 bnr 2, f20.

Flesberg kommune, ved planutvalget, avslo søknaden i vedtak av 19. juni 2006, sak 44/06. Det ble i vedtaket vist til at hytta med tilbygg vil få en høyere grad av utnytting enn hva kommunedelplan for Blefjell åpner for.

Vedtaket er påklaget av Odd-Einar Christophersen i brev av 23. mars 2006. Det blir i klagen bla anført at det foreligger særlige grunner som ihht,. plan- og bygningsloven § 7 gir grunnlag for å dispensere fra grad av utnytting angitt i kommunedelplanen.

Det vises bla. til at begrensningen i grad av utnytting slår uheldig ut for eksisterende hytter i en etasje, som ikke lar seg bygge på i høyden. Dette anføres å være en usaklig forskjellsbehandling i forhold til nye hytter. Det vises videre til at kommunen ikke har foretatt en konkret vurdering av hyttas beliggenhet, forholdet til fjellområdene mm.

Fylkesmannen vil vise til klagen i sin helhet som forutsettes kjent.

Klagen ble behandlet av planutvalget i møte 5. september 2006, sak 56/06 som ikke fant grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Planutvalget fant ikke særlige grunner som kunne tilsi at det ble gitt dispensasjon fra kommunedelplanen.

Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningslovens § 15, jf. Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementets rundskriv av 01.07.86.

Fylkesmannens merknader
Oppføring av tilbygg er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslovens § 93 første ledd bokstav a.

Den aktuelle eiendommen ligger innenfor et område som i kommunedelplan for Blefjell, godkjent av Miljøverndepartementet 14. juli 2006, er avsatt til byggeområde, med underformål fritidsbebyggelse.

Det fremgår at hytta før utvidelse er på ca 110m2 BYA, mens den etter utvidelse vil være på ca. 165 m2 BYA. Kommunen har lagt til grunn at oppføring av tilbygg på tomten forutsetter at det gis dispensasjon fra planbestemmelsene pkt. 1.3 om totalt bebygd areal.

Av planbestemmelsene pkt. 1.3 følger det at hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

"inntil 100 m2 bebygd areal (BYA) for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser."

Fylkesmannen vil bemerke at det av veileder til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap 2, fremgår at det er tre begreper som skal benyttes ved fastsettelse av grad av utnytting. Alle bygger på Norsk Standard 3940. Andre begreper enn de som er definert i forskriften kan ikke brukes.

Av § 3-2 i teknisk forskrift fremgår følgende beregningsmåter:

a) Prosent bebygd areal (%-BYA)

b) Tillatt bruksareal (T-BRA)

c) Prosent tomteutnyttelse (%- TU)

Den beregningsmåten som er valgt i kommunedelplan for Blefjell, hvor grad av utnytting er angitt i antall kvadratmeter ( m2 ), er ikke i samsvar med de tre beregningsmåtene som er angitt i teknisk forskrift kap Ill.

Ved kommuneplaner som relativt detaljert styrer arealutnyttelsen ved å ligge nært opp til reguleringsplaner i innhold, og som legger til rette for utbygging direkte i medhold av kommuneplanen, kan ikke bygningsstørrelse styres ved bestemmelse om totalt bebygd areal i kvadratmeter. En slik bestemmelse, som i realiteten vil angi grad av utnytting av tomten, ville heller ikke kunne påklages, jf. at kommunestyrets vedtak om å godkjenne kommuneplanens arealdel ikke kan påklages.

Den del av planbestemmelsen pkt. 1.3 som omhandler grad av utnytting har ikke hjemmel i teknisk forskrift, og må derfor anses ugyldig. Bestemmelsene kan derfor ikke gi hjemmel for å regulere grad av utnytting innenfor pIanområdet. Tiltakshavers søknad om oppføring av tilbygg kan derfor ikke avslås med hjemmel i bestemmelsene til i kommunedelplan for Blefjell pkt. 1.3.

Fylkesmannen finner grunn til å bemerke at det samme problem gjør seg gjeldende ved bestemmelsen om grad av utnytting i kommuneplanens arealdel § 3.3. Her er beregningsmåten angitt i m2 BYA og er således heller ikke i samsvar med TEK § 3-2.

Når den hjemmel kommunen har truffet vedtaket på grunnlag av er ugyldig, må dette føre til at også vedtaket anses ugyldig. Kommunens vedtak må etter dette oppheves og hjemvises til ny behandling.

Fylkesmannen vil tilføye at plan- og bygningsloven § 20-4 ikke inneholder noe krav om at kommuneplanens arealdel skal fastsette utnyttingsgrad. Kommunedelplanen vil derfor ikke være ugyldig. Men dersom kommunen har valgt å ha en bestemmelse som styrer bygningsvolumet på tomta, så må denne utformes i samsvar med teknisk forskrift kap III dersom den skal kunne anvendes som avslagshjemmel.

Plankravet i plan bestemmelsen pkt. 2.1.
Fylkesmannen vil vise til planbestemmelsene pkt. 2.1 om plankrav. Av bestemmelsen bokstav a fremgår det at utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse, i områder uten reguleringsplan, er unntatt fra plankravet. Dette forutsetter imidlertid at utvidelsen skjer i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmer.
Det betyr at dersom kommunen endrer planbestemmelsene pkt. 1.3 i tråd med TEK § 3-2, vil en søknad som den foreliggende også måtte behandles som dispensasjon fra plankravet, dersom søknaden overskrider planenes rammer. Det bør dessuten opplyses søker at det er anledning til å fremme forslag om reguleringsplan for eiendommen.

Kommunen har i disse områdene anledning til nedlegge midlertidig forbud mot deling og byggearbeid, dersom kommunen ønsker å endre planbestemmelsene ved omregulering. Ved slik eventuell omregulering og endring av planbestemmelsene pkt. 1.3, vil aktuelle søknad også forutsette dispensasjon fra plankravet som følger av planbestemmelsene pkt. 2.1, jf. bokstava.

Konklusjon:
Kommunens vedtak av 19. juni 2006, sak 44/06, oppheves og saken hjemvises til ny behandling.”

Kommunen henvendte seg til Miljøverndepartementet som skrev følgende til kommunen, den 16.02.07:

Endring av utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Blefjell

Vi viser til Miljøverndepartementets vedtak av 14. juli 2006, vedrørende innsigelse til kommunedelplan for Blefjell, Flesberg kommune.

Det viser seg nå at de utfyllende bestemmelsene til planen angir maksimal hytte størrelse i m² BYA Riktig angivelse skal være m² T-BRA.

Vi forutsetter at kommunen endrer de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel slik at størrelsen på fritidsboliger blir korrekt angitt i henhold til lovverket.”

Teknisk forskrift kap. III Grad av utnytting - § 3-5 Tillatt bruksareal (T-BRA)

Tillatt bruksareal for bebyggelse for en tomt angis i m2 og skrives T-BRA = 00 m2. Bruksarealet beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, men med følgende endringer:

§         Uinnredete bygningsvolumer som tilfredsstiller standardens krav til høyde og bredde inngår i beregningsgrunnlaget.

§         Det skal ikke gjøres fradrag for kanaler, sjakter, skillevegger og tykke innervegger.

§         For bygning med etasjetall over 3,0 m, beregnes tillatt bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver 3 m.

§         Overbygd, åpent areal (OPA) mer en 1,0 m innenfor kant av takoverdeking går inn i beregningsgrunnlaget.

§         For bruksareal under terreng, se § 3-7.

Tilføyd ved forskrift 24 feb 1997 nr. 146, i kraft 1. juli 1997

Christophersen klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 44/06:

”GNR. 5, BNR. 2, FESTE NR. 20: KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM DISPENSASJON I HENHOLD TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN § 7

Jeg har mottatt Flesberg kommunes avslag på min dispensasjonssøknad i brev datert 23. juni 2006 den 26. juni 2006. Kommunens vedtak påklages.

Det vesentlige poeng i min dispensasjonssøknad er overhode ikke behandlet. Kommunestyrets vedtak om maksimal utvidelsesmulighet for hytter i området uten reguleringsplan vil i praksis innebære en betydelig forskjellsbehandling av nye, forhold til gamle hytter. Nye hytter kan med en vedtatt BYA på 100 kvm. og en maksimal gesimshøyde på inntil 3,5 meter få et effektivt boareal på opp i mot 200 kvm. Gamle hytter med begrensede muligheter for påbygging av 2.etg. vil ikke kunne få et boareal som overstiger BYA, d.v.s. 100 kvm. Dette er en diskriminerende forskjellsbehandling og et vesentlig inngrep i utnyttelsesmulighetene for eksisterende hytter. Jeg kan ikke akseptere at Flesberg kommune på denne måten griper inn i vår mulighet for å utbygge eiendommen med en størrelse vi ellers kunne oppnådd med et nybygg i planområdet. Å knytte en mulighet for å oppnå en høyere utnyttelse til en fullstendig regulering av området, er å påføre eiere av enkelteiendommer en urimelig byrde for å kunne oppnå en rettighet og mulighet som ellers tilligger nye, ubebygde eiendommer.

Det må etter mitt skjønn være tilstrekkelig "særlig grunn" til å dispensere at min hytte (og andre eksisterende hytter) rammes urimelig og utilsiktet av den generelle arealbegrensning som er innført.

I kommunens vurdering av dispensasjonssøknaden kommer det bl.a. til uttrykk at "å dispensere i henhold til Christophersens søknad vil i realiteten slå beina unna praktisering av kommunestyrevedtaket". Jeg finner denne delen av begrunnelsen fullstendig usakelig, men allikevel som et uttrykk for det som egentlig er kommunens begrunnelse for ikke å godkjenne dispensasjonssøknaden. Kommunen har overhode ikke vurdert mine konkrete anførsler som går på hyttas beliggenhet, området, forholdet til fjellområdene osv. Jeg oppfatter kommunens vedtak som et uttrykk for en generell uvilje mot å dispensere fra et nylig fattet kommunestyrevedtak av frykt for hvilke konsekvenser dette kan få ved senere behandling. Jeg tror ikke Flesberg kommune overhode har vurdert konsekvensene for eksisterende bebyggelse av de innførte arealbegrensninger som jeg har påpekt i min dispensasjonssøknad. Det kan ikke være slik at kommunen "ved et pennestrøk" kan innføre en arealbegrensning som medfører en slik forskjellsbehandling mellom gamle og nye eiendommer og i hvert fall ikke uten å åpne for dispensasjoner der det er gode grunner til det.

Med henvisning til ovenstående og dispensasjonssøknaden med begrunnelse påklages Planutvalgets vedtak. Jeg ønsker å få en rettslig prøving av Flesberg kommunes vedtak om arealbegrensning og konsekvensene dette har for eksisterende hyttebebyggelse. I denne forbindelse imøteser jeg Flesberg kommunes og eventuelt Fylkesmannens behandling av klagesaken.”

Utvalget vedtok enstemmig rådmannens anbefaling i FUP-sak 23/07, vedtaket lød:

”Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge Odd-Einar Christophersens klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 44/06, og opprettholder sakens vedtak. Klagen er datert 26.06.06.

Grunnen for at klagen ikke tas til følge er at den inneholder ikke momenter som tilsier at det foreligger særlige grunner til å dispensere etter plan- og bygningslovens § 7 i hht. Christophersens dispensasjonssøknad av 23.03.06. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurdering”.

Det er anledning til å fremme forslag til reguleringsplan for å oppnå høgere grad av utnytting enn hva kommunedelplan for Blefjell åpner for.”

FUP-sak 23/07 - ny behandling av Christophersens klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 44/06, i lag med sakens øvrige papirer, ble av kommunene oversendt fylkesmannen til klagebehandling etter forvaltningsloven. Fylkesmannen ved følgende skriv av 26.04.07 meddeler kommunen dette:

”Flesberg kommune - gbnr 5/2 feste 20 på Blefjell - Klage over avslag på søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell - Klager Odd Einar Christophersen.

Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt her 29. mars 2007.

Ved fylkesmannens vedtak av 26. januar 2007 ble kommunens vedtak av 19. juni 2005 opphevet og saken ble returnert for ny behandling i kommunen. Dette innebærer at det ikke foreligger noe gyldig vedtak i saken.

Kommunens vedtak i planutvalget 13. mars 2007, sak 23/07, "Gnr 5/2 F20 Klage på vedtak i FUP sak 44/06 - ny behandling," blir derfor å anse som nytt vedtak.

Vedtaket er imidlertid ikke utstyrt med klageadgang. Fylkesmannen har mottatt brev av 10. april med vedlegg fra Odd-Einar Christophersen. Dette brevet må anses som en klage på kommunen vedtak av 13. mars 2007.

Vedlagt følger kopi av klage datert 10. april 2007 med vedlegg.

Kommunen har ikke tatt stilling til klageanførslene. Saken returneres derfor kommunen for forberedende klagebehandling i hht. plan- og bygningsloven § 15 tredje ledd.”

I tiden Christophersens klage var til behandling hos fylkesmannen mottok kommunen følgende to skriv fra ham:

Først dette skriv, datert 30.03.07:

”GNR. 5, BNR. 2, FESTE NR. 20: KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM DISPENSASJON I HENHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 7

Jeg har 26. mars 2007 mottatt Flesberg kommunes siste vedtak datert 13. mars 2007 (møtedato) vedrørende min dispensasjonssøknad datert 23. mars 2006. Denne saken er tidligere gjort til gjenstand for omfattende skriv og behandling gjennom min dispensasjonssøknad, kommunens avslag i møte 19. juni 2006, min klage datert 26. juni 2006, kommunens behandling i møte i Fast Utvalg for Plansaker 15. september 2006, Fylkesmannens vedtak om å ta klagen til følge og oppheve kommunens vedtak meddelt i brev 26. januar 2007 og senest kommunens nye behandling av dispensasjonssøknaden (klagebehandling ?) i møte 13. mars 2007. Til kommunens siste vedtak skal jeg bemerke:

1.      Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak 19. juni 2006 om ikke å gi dispensasjon og henviste saken til ny behandling. Det kan på dette grunnlag ikke være riktig av Flesberg kommune å behandle saken på nytt som klage idet det formelt ikke foreligger et gyldig lovlig vedtak som er/kan påklages. Jeg krever derfor prinsipalt at dispensasjonssøknaden behandles på nytt av Flesberg kommune og at det fattes et lovlig vedtak som eventuelt kan påklages på vanlig måte.

Subsidiært gjøres uansett anførslene nedenfor gjeldende i forbindelse med sakens videre behandling i Flesberg kommune og eventuelt av Fylkesmannen.

2.      Grunnlaget for Fylkesmannens vedtak om å gi min opprinnelige klage medhold og oppheve kommunens avslag på dispensasjonssøknaden ble overhode ikke gjort til gjenstand for behandling av Planutvalget i Flesberg kommune i møte 13. mars 2007. Når Fylkesmannen gjennom sitt vedtak i klagesaken har kjent den del av kommuneplanbestemmelsen punkt 1.3 som omhandler grad av utnytting ugyldig, er jeg noe overrasket over denne etterfølgende behandling. Jeg forstår det slik at Flesberg kommune i samråd med Miljøverndepartementet rett og slett har rettet planbestemmelsen punkt 1.3 slik at denne nå er bragt i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for utforming av kommunplanens areal del. Hvordan en ugyldig bestemmelse gjennom en rent administrativ feilretting kan omgjøres til en gyldig bestemmelse er ikke lett å forstå. Dette desto mer fordi en arealberegning etter prinsippet BYA i de aller fleste tilfeller vil lede til et helt annet resultat enn en beregning etter TBRA slik det nå er innført i kommunedelplanen for Blefjell. I realiteten innebærer dette at man innfører en helt ny beregningsregel uten at denne gjøres til gjenstand for normal og fullverdig politisk behandling, høring eller lignende. Når jeg har stilt meg tvilende til Flesberg kommunes praktisering av en areal begrensing på 100 kvm. BYA blir jeg ikke mindre skeptisk når man foretar en "feilretting" og derigjennom uten videre innfører en arealbegrensing på 100 kvm. TBRA som i praksis faktisk er en helt annen arealbegrensing både for hytter på en og på to etasjer enn den opprinnelige. Når den opprinnelige arealbegrensingsregel ifølge Fylkesmannen er ugyldig må kommunen foreta en ny, sakelig og fullstendig vurdering av hvilken arealbegrensingsregel (både beregningsmåte og den rene kvadratmeterbegrensing) som skal gjelde for kommunedelplanen.

3.      Når det gjelder konkrete anførsler til Planutvalgets siste behandling viser jeg for så vidt til det jeg tidligere har fremsatt med de endringer som måtte være en direkte følge av at arealbegrensingsreglene nå synes å være endret.

I tillegg vil jeg anføre at Flesberg kommunes forståelse av dispensasjonsreglene må bero på en misforståelse av kravet til "særlige grunner" i plan- og bygningslovens § 7. Rådmannen anfører i sin vurdering i forbindelse med forrige klagebehandling at en dispensasjon etter "plan- og bygningslovens § 7 krever at hytteeieren kan påberope seg individuell grunn, d.v.s. særlige grunner i lovens forstand". Etter min oppfatning må det være tilstrekkelig, slik Rådmannen videre anfører, at det foreligger tilstrekkelig begrunnelse/særlige grunner "dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller …….." osv.

Jeg viser til Ot.prp. nr. 56 (1984-85) til Plan- og bygningslovens s. 101 som utdyper dispensasjonsadgangen i § 7:"De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke areal- og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan …….osv.".

Under Planutvalgets behandling kom det frem at også flere av utvalgets medlemmer har sett at den arealbegrensning som er innført er uhensiktsmessig og unødvendig "stram" og at dette vil bli revurdert ved rullering av planen. Man åpner også for høyere utnyttelse ved behandling av reguleringsplaner. Dette innebærer at eksisterende hytter (som er bygget ut i henhold til dagjeldende planer) ikke kan bygges ut større enn 100 m² TBRA uten en kostbar og omfattende reguleringsplanbehandling eller vente på rulleringen av kommune( del)planen (!). Nettopp i denne situasjonen skulle det være tilstrekkelig "særlige grunner" til å dispensere dersom den omsøkte arealutvidelsen ligger innenfor den utnyttelse man etter en konkret vurdering av et reguleringsforslag ville godkjent og fordi de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende.

Flesberg kommune åpner for at man gjennom regulering vil kunne få vurdert tomteutnyttelse og arealer som går ut over en begrensing på 100 kvm. TBRA (eller BYA). Samtidig innfører man en arealbegrensing for uregulerte byggeområder med en dispensasjonsadgang som ikke legger til grunn de samme vurderingskriterier for utnyttelse og arealbegrensinger som man benytter i reguleringssaker. I praksis innebærer dette en forskjellsbehandling mellom arealutnyttelsesmuligheter i regulerte områder i forhold til uregulerte byggeområder som faktisk er bygget ut allerede i henhold til gjeldende plankrav. Når Flesberg kommune ikke løser denne forskjellsbehandlingen gjennom behandlingen av dispensasjonssøknader er alle, også hytter som ligger i godkjente byggeområder og som er oppført i følge dagjeldende planer, henvist til å gjennomføre og søke om fullstendig regulering. Flesberg kommune påfører med dette eiere av eksisterende hytter en urimelig og fullstendig unødvendig kostnad og merarbeid som lett kan løses ved at vurderingskriteriene for dispensasjonssøknader fra arealbegrensingsregelen gjøres identiske med de vurderingskriteriene som benyttes i reguleringssaker.

Avslutningsvis vil jeg til arealutnyttelsen knytte en kommentar til kommunens opplysninger om hyttetettheten i "vårt" område. Vi er 22 hytter innenfor en radius på 660 meter, d.v.s. et snitt på 62 da/hytte og 8 hytter innenfor en radius på 170 meter, d.v.s. 11,34 da/hytte. Det er med andre ord meget god plass og vår hytte er til overmål innerst i feltet. Det burde være areal- og utnyttelsesmessig helt ukomplisert å gi en dispensasjon og ikke påføre oss helt unødvendige omkostninger med en reguleringssak for å få bygge på.

Jeg imøteser behandling av ovenstående.”

Siden dette skriv, datert 10.04.07:

”GNR. 5. BNR. 2, FESTE NR. 20: KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM DISPENSASJON I HENHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 7

Jeg viser til tidligere korrespondanse vedrørende ovennevnte, senest mitt brev datert 30. mars 2007.

I følge siste skriv fra Flesberg kommune er tillatt bruksareal (T-BRA) på vår nåværende hytte beregnet til ca 100 kvm. Jeg har kontrollmålt dette i følge min oppfattning av reglene for beregning av T -BRA og kommet til at bruksarealet må være betydelig lavere. Dette er av vesentlig betydning for vår søknad idet det etter min oppfatning synes "å være rom for" en utbygging på ca 12 kvm. innenfor kommunedelplanens nåværende arealbegrensning.

Med henvisning til ovenstående ber jeg om å få kommunens nærmere forklaring på hvordan man er kommet frem til en T-BRA på 100 kvm. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at "mellombygget" mellom våre to hytter er et åpent areal med en "åpen" levegg mot nord. Leveggen er åpen (ca 25 cm.) oppe og nede og har "profilerte hull" midt i veggen. Etter min oppfatning gjør dette at mellombygget helt klart er et åpent areal som i meget liten grad (40 cm. x 5 meter) skal inngå i bruksarealet. Dersom det er nødvendig vil vi eventuelt fjerne denne leveggen slik at arealet under enhver omstendighet er åpent og skal medregnes kun med en mindre del.”

Det første avventet fylkesmannens klagebehandling Det andre ble besvart ved kommunens skriv av 20.04.07:

”Med referanse til ditt skriv av 10.04.07, mottatt 11.04.07.

Vedlagt oppgave over hyttens T-BRA. Se for øvrig ”MD-T 1205 Grad av utnytting”, som bl.a. er tilgjengelig på Internett.”

Vurdering:

Christophersens hytte (GNR 5/2 F20) er på nordre Ble med atkomst fra store Bleveg. Hytten er i område uten reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten i område avsatt til «Byggeområder» hvor følgende bestemmelse gjelder:

1.3          Bebyggelsens størrelse (§ 20-4, b)

Størrelse på hytter skal fastsettes i reguleringsplan. Det kan tillates hytter med varierende størrelse tilpasset situasjonen i de enkelte områdene. Uthus/anneks kan tillates opp til maks. T-BRA = 30 m² på eiendommen/tomta.

Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser:

-              maks. T-BRA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser

-              grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter

-              maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng)

-              uthus/anneks maks. T-BRA = 15 m² kan bygges forutsatt T-BRA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter.

-              lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m².

I følge mottatte tegninger fra Norske Fjellhus AS har Christophersens hytte (slik den fremstår i dag) tillatt bruksareal (T-BRA) ca 100 m². Etter planlagt utvidelse ville T-BRA bli ca 151 m².

Kommentarer til Christophersens klageskriv av 26.06.06:

”Det vesentlige poeng i min dispensasjonssøknad er overhode ikke behandlet. Kommunestyrets vedtak om maksimal utvidelsesmulighet for hytter i området uten reguleringsplan vil i praksis innebære en betydelig forskjellsbehandling av nye, forhold til gamle hytter. Nye hytter kan med en vedtatt BYA på 100 kvm. og en maksimal gesimshøyde på inntil 3,5 meter få et effektivt boareal på opp i mot 200 kvm. Gamle hytter med begrensede muligheter for påbygging av 2.etg. vil ikke kunne få et boareal som overstiger BYA, d.v.s. 100 kvm. Dette er en diskriminerende forskjellsbehandling og et vesentlig inngrep i utnyttelsesmulighetene for eksisterende hytter. Jeg kan ikke akseptere at Flesberg kommune på denne måten griper inn i vår mulighet for å utbygge eiendommen med en størrelse vi ellers kunne oppnådd med et nybygg i planområdet. Å knytte en mulighet for å oppnå en høyere utnyttelse til en fullstendig regulering av området, er å påføre eiere av enkelteiendommer en urimelig byrde for å kunne oppnå en rettighet og mulighet som ellers tilligger nye, ubebygde eiendommer.

Det må etter mitt skjønn være tilstrekkelig "særlig grunn" til å dispensere at min hytte (og andre eksisterende hytter) rammes urimelig og utilsiktet av den generelle arealbegrensning som er innført.”

Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan, mens reguleringsplan er mer detaljert plan. Kommuneplanens arealdel gir ikke adgang til å stille direkte vilkår for utbygging og arealbruk i samme utstrekning som i reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser. Av kommune-delplanens planbestemmelse § 2.1 (Plankrav) bokstav a fremgår det at utvidelse av eksisterende fridtidsbebyggelse i «byggeområder» uten reguleringsplan, er unntatt fra plankravet. Dette forutsetter imidlertid at utvidelsen skjer i samsvar med kommunedelplanens øvrige bestemmelser.

Plan- og bygningslovens § 20-4 andre ledd bokstav b hjemler kommunen å bestemme i planens «byggeområder» tomteutnyttelse / grad av utnytting (jf. byggeforskriftene), byggehøyde og andre former for styring av bygningens størrelse og form m.v. samt formingsbestemmelser, på samme måte som det kan gjøres i en reguleringsplan. Dette gir mulighet til å tilpasse ny bebyggelse til eksisterende preg.

Fylkesmannen skriver i sin klagebehandling bl.a. ”Det bør dessuten opplyses søker at det er anledning til å fremme forslag om reguleringsplan for eiendommen.”
I FUP-sak 44/06 står bl.a. ”Andre størrelser på hytter kan fastsettes gjennom reguleringsplan. Hvorvidt der er aktuelt å regulere området, og da bl.a. endre hyttestørrelser må hytteeier ta opp med grunneier.”

I Ot.prp. nr. 56 (1984-85) s. 101 uttrykkes således at det ikke skal være en kurant sak å fravike planer. Dispensasjonsmyndighet må ikke brukes på slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Endringer av betydning i arealdisponering bør følgelig ikke foretas gjennom dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommune- og respektive reguleringsplanlegging.

”Kommunen har overhode ikke vurdert mine konkrete anførsler som går på hyttas beliggenhet, området, forholdet til fjellområdene osv. Jeg oppfatter kommunens vedtak som et uttrykk for en generell uvilje mot å dispensere fra et nylig fattet kommunestyrevedtak av frykt for hvilke konsekvenser dette kan få ved senere behandling. Jeg tror ikke Flesberg kommune overhode har vurdert konsekvensene for eksisterende bebyggelse av de innførte arealbegrensninger som jeg har påpekt i min dispensasjonssøknad. Det kan ikke være slik at kommunen "ved et pennestrøk" kan innføre en arealbegrensning som medfører en slik forskjellsbehandling mellom gamle og nye eiendommer og i hvert fall ikke uten å åpne for dispensasjoner der det er gode grunner til det.”

Innen radius av 170 meter har Christophersen 8 hyttenaboer og innen radius av 660 meter 22 naboer – dette i luftlinje. Grunneieren (GNR 5/2) kan i medhold av kommunedelplanen via regulering fortette området ytterligere. Bl.a. i lys av kommunedelplanens arealdel gir lokalisering av Christophersens hytte ikke grunnlag til å innvilge hans dispensasjonssøknad.

Kommentarer til Christophersens klageskriv av 30.03.07:

Grunnlaget for Fylkesmannens vedtak om å gi min opprinnelige klage medhold og oppheve kommunens avslag på dispensasjonssøknaden ble overhode ikke gjort til gjenstand for behandling av Planutvalget i Flesberg kommune i møte 13. mars 2007. Når Fylkesmannen gjennom sitt vedtak i klagesaken har kjent den del av kommuneplanbestemmelsen punkt 1.3 som omhandler grad av utnytting ugyldig, er jeg noe overrasket over denne etterfølgende behandling. Jeg forstår det slik at Flesberg kommune i samråd med Miljøverndepartementet rett og slett har rettet planbestemmelsen punkt 1.3 slik at denne nå er bragt i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for utforming av kommuneplanens areal del. Hvordan en ugyldig bestemmelse gjennom en rent administrativ feilretting kan omgjøres til en gyldig bestemmelse er ikke lett å forstå. Dette desto mer fordi en arealberegning etter prinsippet BYA i de aller fleste tilfeller vil lede til et helt annet resultat enn en beregning etter TBRA slik det nå er innført i kommunedelplanen for Blefjell. I realiteten innebærer dette at man innfører en helt ny beregningsregel uten at denne gjøres til gjenstand for normal og fullverdig politisk behandling, høring eller lignende. Når jeg har stilt meg tvilende til Flesberg kommunes praktisering av en areal begrensing på 100 kvm. BYA blir jeg ikke mindre skeptisk når man foretar en "feilretting" og derigjennom uten videre innfører en arealbegrensing på 100 kvm. TBRA som i praksis faktisk er en helt annen arealbegrensing både for hytter på en og på to etasjer enn den opprinnelige. Når den opprinnelige arealbegrensingsregel ifølge Fylkesmannen er ugyldig må kommunen foreta en ny, sakelig og fullstendig vurdering av hvilken arealbegrensingsregel (både beregningsmåte og den rene kvadratmeterbegrensing) som skal gjelde for kommunedelplanen.

Etter å ha lest FUP-sak 23/07 vil de fleste få tilstrekkelig med sunne svar på disse spørsmål. I tillegg rettet kommunen følgende uttalelse fra fylkesmannen:

”Den beregningsmåten som er valgt i kommunedelplan for Blefjell, hvor grad av utnytting er angitt i antall kvadratmeter ( m2 ), er ikke i samsvar med de tre beregningsmåtene som er angitt i teknisk forskrift kap Ill.”

Ved å minne om at ”Tillatt bruksareal for bebyggelse for en tomt angis i m2, og skrives T-BRA = 00 m2.”

Utfyllende bestemmelser til kommunedelplanen for Blefjell vil kun kunne fravikes for den enkelte hytteeier ved vedtak fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7. Det krever at hytteeieren kan pårope seg individuell grunn, dvs. særlige grunner i lovens forstand.

For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn kommunedelplanen og de tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan dispenseres bl.a. fra kommunedelplaner. "Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner verken i Christophersens dispensasjonssøknaden eller hans etterfølgende klager, som kan gi grunnlag for dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Blefjell. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

28.05.2007

Arkiv               

138/17/0/0

Saksmappe     

2007/302

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 138/17 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

43/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 – dispenserer fra arealdelen av kommunedelplanen for i hht. Sverre Gaasruds dispensasjonssøknad, datert 03.05,07. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Rådmannens anbefaling begrunnes i sakens avsnitt ”Vurdering”.

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 138/17 mottok kommunen, den 07.03.07, følgende skriv:

”Søknad om å bygge ut på hytta.

I fjor høst kjøpte jeg hytta av min far Svein Gaasrud. Dette er en gammel familiehytte som min farfar satte opp for ca. 80 år siden.

Det er blitt bygd på litt å årene som har gått, men ikke noe dramatisk. Sist gang var vel ca.25 år siden. Etter samtale med Flesberg Kommune ble det opplyst om at tidligere tilbygg ikke er meldt inn.

Jeg ønsker nå at ting blir gjort riktig og sender derfor denne søknaden med tegninger av hvordan hytta er i dag og hvordan jeg ønsker at den skal bli.

Det er snakk om å bygge på ca.40 m2 som skal inneholde 3 soverom og en gang. Dette betyr at det blir nytt tak på deler av hytta samt av vi river en liten bod som står på nordveggen. Her vil det nye tilbygget komme.

Hytta har ikke strøm og vann henter vi i brønnen 50 m unna.

Det er sendt nabovarsel til alle 4 tilstøtende grunneiere. Utbyggingen vil ikke bli særlig synlig for noen av naboene, da det er tenkt bygd bakover og på baksiden av hytta.

Hvis alt går etter planen ønskes det byggestart i Mai 2007.”

Skrivet er supplert med ”Melding om tiltak”, tegninger og ”Gjenpart av nabovarsel”.

Kommunen skrev følgende til Gaasrud:

”Med referanse til din melding om tiltak, mottatt 07.03.07. Tiltaket kan ikke behandles som melding fordi det krever dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell. Forutsatt det foreligger relevant dispensasjon vil tiltaket bli behandlet etter pbl § 93 og vil kreve skriftlig igangsettingstillatelse utstedet av kommunen.

Hytten er i område uten reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er GNR 138/17 i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, hvor det verken er tillatt å utvide eksisterende bebyggelse - eller å føre opp nye bygninger. Dette med unnatak av landbruksrelatert bebyggelse.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

Dispensasjonssøknad består av:

§         Skriv hvor det fremkommer hva søkes dispensasjon fra og søkers særlige grunner.

§         ”Gjenpart av nabovarsel”* hvor det fremkommer at samtlige naboer, inklusivt grunneiere, er varslet om innholdet i dispensasjonssøknaden.

§         Tegninger (planer, snitt og fasader) i eksakt målestokk 1:100, eller 1:50. Tegningene skal være fagmessig utførte. Terrenglinjer skal vises på fasadetegningene. Plan- og fasadetegningene skal vise hele bygningen etter endring.

§         Av situasjonsplan (kartutsnitt) i målestokk 1:1000 skal fremkomme hvilken side hytten er tenkt utvidet.

Etter at relevant gebyrregning er betalt** og fylkeskommunen og statlige myndigheter*** er gitt høve til å uttale seg forelegges dispensasjonssøknad kommunens faste utvalg for plansaker til behandling.

*”Skjemaer for ”Nabovarsel” og ”Gjenpart av nabovarsel” finnes på kommunens nettside.

**Sendes først når kommunen har mottatt komplett dispensasjonssøknad.

***Ved dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller fra pbl lovs §§ 17-2 og 23 skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt høve til å uttale seg før dispensasjon gis.

Vedlegg:

-          Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell

-          Situasjonskart i målestokk 1:1000

-          Fagmessig utførte tegninger – Illustrasjon

-          Gebyrregning”

Gaasrud svarte:

”Vedr. Deres ref. 2007/302

Jeg bekrefter å ha mottatt deres svar med ref 2007/302 angående min henvendelse om tilbygg på hytte. Undertegnede vil først erkjenne å ha sendt dokumenter hvor det varierer på størrelsen på tilbygget. Jeg beklager dette, men korrekte mål er tilsvarende 30m2 fordelt på 3 soverom.

Dere skriver i Deres brev av 12.mars at hytta ligger i et område uten reguleringsplan. Samt at området i forhold til kommunedelsplanen for Blefjell er avsatt til landsbruks, natur og friluftsområdet og at det verken er tillatt å utvide eksisterende bygg eller å føre opp nye bygg.

Jeg har full forståelse for at man vil skjerme Blefjell og snaufjellsområdene rundt, men min hytte ligger i Valdersområdet eller Lindbogrenda, med skogsbilvei fra Belgen.

Det er ingen vei eller løypeforbindelse til Blefjell eller hytte områdene ved Nipeto/Blestølen. Det er kun 4 andre hytter langs den 6 km lange veien som begynner ved Belgen og ender 300 meter forbi min hytte. Et tilbygg på 30m2 til en totalstørrelse på under 90m2 kan umulig være til sjenanse for noen. Det er knapt synlig fra veien.

På vedlagte foto tatt fra syd, stående på veien vil man ikke kunne se tilbygget som kommer bak hytta. Når man ser omgivelsene kan man forstå min oldefar som kalte hytta "Granlia" da han satte den opp i 1926.

Dere skriver i Deres brev at man i følge lov kan søke om dispensasjon når det foreligger særlige grunner og sitat" men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gis dispensasjon" sitat slutt.

Jeg er i tvil om det vil være noen grunn for meg å søke om dispensasjon. Dette da min grunn for søknad om tilbygg trolig ikke oppfyller disse krav.

Min grunn for å bygge ut er kun for å få normale soveforhold på hytta. I dag er det 2 hemser på hytta som ikke er beboelig om vinteren, grunnet altfor høy varme.

Jeg har siden jeg var liten gutt vært med min far på denne hytta og jeg håper mine barn vil overta denne tradisjonen, dette er i dag blitt en liten utfordring da familien teller 4 og at forholdene ikke ligger helt til rette. Håper på forståelse for mine synspunkter, noe annet vil bli en tragedie for videre bruk av hytta.

Jeg anmoder således om at dere tar min opprinnelige søknad opp til ny behandling da jeg tror min hytte ligger såpass avsides at et lite påbygg ikke blir synlig for noen forbipasserende.”

Siden ble følgende dispensasjonssøknad mottatt fra Gaasrud. Søknaden er datert 03.05.07:

”Jeg bekrefter å ha mottatt deres svar med ref 2007/302 angående min henvendelse om tilbygg på hytte. Saken gjelder påbygg på hytte med Gnr. 138/17

Hytta ligger i et område uten reguleringsplan, hvor det ikke er tillatt med påbygg på hytter. Jeg søker om dispensasjon fra dette med følgende grunner..

1.      Hytta ligger i et område hvor det kun er 3 naboer innen flere mils omkrets.

2.      Ingen av disse naboene har klaget etter å ha mottatt rekommandert brev med nabovarseI 3/3-07.

3.      Det er meget vanskelig å se eventuelt påbygg fra veien, da utbyggingen vil skje på baksiden av hytta.

4.      Det er ingen vei som forbinder området hytta ligger i med Ble-området om sommeren.

5.      Det er ingen skiløyper som forbinder området hytta ligger i med Ble-området om vinteren.

6.      Hytta som en gang var brukt som varmehytte for fløtere i Lågen, ble flyttet opp på denne tomten av min farfar som kjøpte den 11 juni 1926. Jeg ønsker å beholde denne hytta i familien for all fremtid.

7.      Uten tilbygg med nye soverom vil det bli vanskelig å bruke hytta som den fremstår i dag. Jeg har nå familie med 2 barn og hemsen er altfor varm om kvelden/nettene. Og denne må brukes da det i dag bare er et soverom med en køyeseng i. Hytta vil dessverre bli solgt om vi ikke kan bygge ut nye soverom.

8.      Hytta er i dag på 61 m2 og tegningene for det nye tilbygget viser at vi ønsker å bygge ut 32m2. Totalt vil "den nye hytta" ha en grunnflate på 93m2. Hemsen har ikke ståhøyde.

Kopi av denne dispensasjonssøknaden blir sendt til alle naboer/grunneiere. Gebyr pålydende kr.37S0.00 for dispensasjonssøknad er betalt 3 mai 2007.

Ser frem til å høre fra Dem.”

Vurdering:

Kommunedelplanens rammer er strenge mht. utvidelser av fritidsbebyggelse i rene LNF-områder, der dette her ikke er tillatt uten dispensasjon. Men kommuneplanens § 4.1 sier også at det skal søkes å etablere rutiner for rask og enkel behandling av søknader om utvidelser/påbygg av eksisterende fritidsbebyggelse når dette er innenfor de rammer som er i bestemmelsene eller (§§ 2 og 3) og ikke kommer i konflikt med landbruks-, natur- og/eller friluftshensyn. Dette har dessverre ikke kommunen fått gjennomført, og det ligger nå mest til rette for å ta opp dette spørsmålet i nær forestående rullering av arealdelen av kommuneplanen.

I lys av dette anbefaler rådmannen at dispensasjonssøknaden imøtekommes. Viktige grunner for dette er:

-         Utvidelsen fra T-BRA ca 54 m² til T-BRA 83 m² er forsiktig på et areal som er allerede disponert til formålet, og den gir heller ikke uheldige konsekvenser for friluftsinteresser eller landbruksformål.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

14.05.2007

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/64

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet til offentlig ettersyn - pbl § 20-5

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

44/07

 

Rådmannens anbefaling:

Det faste utvalg for plansaker anbefaler formannskapet å vedta å legge kommunedelplan for Vatnebrynvatnet ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 20-5. Planforsalget består av planbeskrivelse og konsekvensutredning, planbestemmelser og plankart, datert 29. mai 2007. Planprogram ligger vedlagt planutredningen.

Vedlegg:

Forslag til kommunedelplan for Vatnebrynvatnet, datert 29.05.07, med planbeskrivelse og konsekvensutredning, plankart og bestemmelser.

Saksopplysninger:

Da kommunestyret sluttbehandlet kommuneplan for Flesberg i 2003, ble det vedtatt å utarbeide kommunedelplaner for henholdsvis Blefjell og Vatnebrynvatnet. Blefjell har vært arbeidskrevende og høyt prioritert, mens Vatnebrynvatnet stadig har blitt nedprioritert.

Det foreligger nå et forslag til kommunedelplan for Vatnebrynvatnet.

Planprosess:

Rådmannen hadde i april 2004 et oppstartsmøte med grunneierne om dette planarbeidet. Arbeidet ble varslet i presse og med brev til offentlige organer og berørte interesseorganisasjoner. Siden har det pågått en prosess med løpende dialog med grunneierne. Men arbeidet har altså stadig blitt noe skjøvet ut i tid.

Ny forskrift om konsekvensutredninger fra 1. april 2005 ”innhentet” planarbeidet. Det ble som følge av dette utarbeidet et enkelt planprogram for planarbeidet. Denne ble kunngjort og sendt statlige og fylkeskommunale etater til høring. Merknadene til planprogrammet er søkt ivaretatt i det videre planarbeidet.

Planprosessen er ytterligere oppsummert i planrapportens kapitel 3.

AsplanViak på Kongsberg har vært konsulent i arbeidet med planprogram, konsekvensvurderinger og ferdigstilling av selve planen.

Planforslag:

Planforslaget søker å balansere ønsker om utbygging med hensyn til naturvern, friluftsinteresser, kulturvern og landbruk.

Det er delte meninger mellom grunneierne om man skal åpne for mer utbygging i dette området. Noen ønsker mer utbygging enn det som nå foreslås, mens andre ønsker å bevare området slik det er uten ytterligere utbygging.

Planrapportens kapitel 3 viser på kartskisse tidlig innsendte forslag til utbyggingsområder. Kriteriene som er lagt til grunn for valg av løsninger og beskrivelse av løsningen er beskrevet i kapitel 4. Totalt åpnes det for inntil 42 nye hytter, dels i mindre byggeområder og dels som spredt utbygging. Det forslås mulighet for noen spredte boliger i Ligrenda og ved Kvernan. Videre anbefales at alt etablerte hytter får mulighet for utvidelse.

Kapitel 5 oppsummerer de viktigste konsekvensene av planforslaget.

Vurdering:

Det har vært relativt tett dialog og mange muligheter for innspill for grunneierne undersveis i denne prosessen. Regionale myndigheter har så langt vært involvert gjennom planprogrammet. Merknader fra disse er oppsummert i planrapporten.

Grunneierne fikk i april i år oversendt forslag (datert 30.03.07) til planbeskrivelse og konsekvensutredning, plankart og bestemmelser med uttalefrist 10. mai. Kommunen mottok som ledd i dette 7 merknader. Mange av disse merknadene er helt eller delvis imøtekommet, men det er også ønsker som av faglige grunner ikke er imøtekommet. Særlig Bjørn Ola Skalstad er skuffet over få tomter på sin eiendom, mens Torbjørn Bringe mener det ikke burde åpnes for noen videre utbygging.

Grunneiere, offentlige myndigheter og enhver som er interessert vil få mulighet til å uttale seg når planen kunngjøres og sendes ut på høring.

Rådmannen mener planforslaget gir mulighet for utvikling i området samtidig som valg av løsninger i tilstrekkelig grad ivaretar landbrukshensyn, miljøhensyn og det særpreg som området har. Rådmannen anbefaler at forslag til planrapport, kart og bestemmelser datert 29.05.07 legges ut til offentlig ettersyn.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

28.05.2007

Arkiv               

146/3/0/0

Saksmappe     

2007/389

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 146 BNR 3,4 - søknad om dispensasjon

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

45/07

 

Rådmannens anbefaling:

Fast utvalg for plansaker, i medhold av Pbl § 7, innvilger ikke dispensasjon for å kunne benytte masseuttak beliggende i Ådalen på gnr 146 bnr 3,4 i påvente av en godkjent reguleringsplan for området.  Et positivt vedtak vil ikke være i tråd med hvordan en lignende sak har vært behandlet, samtidig som ett slikt vedtak kan føre til uønskede konsekvenser, dersom overordnede forvaltningsorgan skulle gå imot masseuttaket i høringsrunden til varslet reguleringsplan.

Vedlegg: 

To kartutsnitt.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune ble sommeren 2006 klar over at grunneier Gunstein Garaas hadde åpnet opp grustak i Ådalen, uten at det var gitt godkjenning fra plan- og bygningsmyndighetene til dette.  Grustaket ligger i LNF- område i arealdelen både til den gamle og nye kommunedelplanen for Blefjell.  Kommunen kjenner til at det vår/sommer 2006 ble kjørt ut en god del masse fra området pga klager på støy og støv fra hyttenaboer.  Kommunen sjekket ikke på det tidspunkt hvor massene kom fra.

Gunstein Garaas har i møte med kommunen redegjort for hva som er utført og kommunen har akseptert at masseuttaket innarbeides i en ny reguleringsplan for området.

ar plan & landskap v/Anne Ribberud søker nå på vegne av Gunstein Garaas om dispensasjon for tillatelse til masseuttak på ovennevnte registreringsnummer i påvente av reguleringsplan for Fritidsbebyggelse.

Ribberud skriver følgende (brevet er referert i sin helhet): Gunstein Garaas har på sin eiendom på Blefjell et eksisterende masseuttak med gode masser for vegbygging.  Uttaket ligger nordøst for fritidsbebyggelsen på eiendommen ned mot Ådalselva.  Dette uttaket vil omfattes av pågående reguleringsplanarbeid, uttaket er omtalt i varslingsbrevet for planarbeidet.  Reguleringsplanarbeidet vil imidlertid ta tid før det er godkjent, og det er stort behov for masser til utbyggingsarbeider i nærheten dette sommerhalvåret.  Det søkes derfor om dispensasjon for å kunne benytte uttaket denne sommeren i påvente av en godkjent reguleringsplan.

Reguleringsplanmaterialet vil mer i detalj gjøre rede for den endelig utforming av området etter uttak.  Det vil også fastsettes bestemmelser form fastslår hvordan området skal istandsettes og endelig utforming ift nærliggende fritidsbebyggelse

Behov for masser

Det er stort behov for masser på fjellet til pågående utbyggingsprosjekter.  Transport av masser er en vesentlig utgift og det er også miljømessig gevinst å hente på kortest mulig transportavstand.

Adkomst

Det er etabler veg til uttaket.

Terrengforhold og vegetasjon:

På denne eiendommen er terrenget formet som et lite framstikk ned mot Ådalselva.  ET uttak av masser vil bare ta inn dette framstikket og terrenget vil etter endt uttak føye seg naturlig inn i landskapet.  Grusmassene kan taes ut både fra oversida mot fjellet og fra nedsida ved Ådalselva.  Skisse med nye koter er vedlagt.

Området er nylig uthogd, og det vil være naturlig å revegetere med spredt vegetasjon etter endt uttak.  Fritidsbebyggelsen i bakkant tilsier at det ikke vil være naturlig med tett skog i dette området.

Avløpsanlegg:

Grusmassene i området er egnet for bruk i renseanlegg.  Det er i reguleringsplanarbeidet tenkt avsette areal for renseanlegg i dette området og grustaket vil kunne tilrettelegge terrenget for dette.

Forholdet til omkringliggende eksisterende og planlagt bebyggelse

Området ligger i nedkant av eksisterende fritidsbebyggelse, og det er ikke innsyn til uttaksområdet fra bebygde områder.

Det søkes herved om dispensasjon for å kunne benytte området som masseuttak inntil reguleringsplanen som er under utarbeidelse behandles.  Planen vil bli sendt inn til behandling i Flesberg kommune i løpet av våren 2007.

Flesberg kommune har i en sak som ligner, grustak ved Haugen i Svene, påpekt at masser ikke kan tas ut av området før reguleringsplanen er godkjent.

Vurdering:

Masseuttaket er åpnet opp i ett LNF område uten Flesberg kommunes godkjennelse.  Anne Ribberud påpeker at reguleringsplan for området vil bli oversendt Flesberg kommune i løpet av våren 2007.  Behandling av en ny reguleringsplan der masseuttaket er inkludert vil medføre at planen blir lagt ut på høring for naboer og overordnede forvaltningsorgan.  Ennå har ingen av disse hatt anledning til å uttale seg til planen.  Rådmannen finner av den grunn ikke å kunne gå inn for søknaden om dispensasjon, da dette kan føre til uante konsekvenser, ved for eksempel at Fylkesmannens Miljøvernavdeling skulle ha innsigelser/merknader mot planen og masseuttaket.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2007

Arkiv               

9/4/0/0

Saksmappe     

2005/680

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 9 BNR 4 - dispensasjon for båtnaust med varmestue

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

46/07

 

Rådmannens anbefaling:

1.         Henrik Vinger gis med dette, i medhold av Pbl § 7, dispensasjon for båthus med varmestue inkludert nøktern innredning med pipe og vedovn.

2.         Dispensasjonen gis under forutsetning at Vinger må dokumentere at båten får plass       under naustet.

3.         Båtnaustet er kun til personlig benyttelse og kan ikke leies ut.

Vedlegg: 

Tegning av båtnaust.

Saksopplysninger:

Fast utvalg for plansaker fattet den 31.5.2005, sak 19/05, følgende vedtak: 

”Henrik Vinger legger fram søknad med tegning på hvordan hytta kan endres tilbake til båtnaust innen den 01.9.2005.”

Etter vedtaket har det vært ett par runder mellom Vinger og kommunen, før Vinger den 10.7.2006 leverte endelig forslag til hvordan hytta kan endres tilbake til båtnaust.

Etter at tegningene ble levert ble etaten oppmerksom på en ny veileder kalt Landbruk Pluss fra  Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet.  (Landbruk Pluss er en samlebetegnelse på arbeidet med modernisering og nye strategier i landbrukspolitikken som skal bidra til utviklingen av ny næringsaktivitet og bosetting knyttet til landbruket.  I Landbruk pluss står det følgende om naust, rorbuer, jakt- og fiskebuer, jakttårn mv.)

Der står det følgende:

”Følgende inngår i landbruksbegrepet:  Hvis bygningen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnøringen.  Utleie deler av året tillatt.

Følgende inngår ikke i landbruksbegrepet:  Hvis bruken i hovedsak er knyttet til turisme, frilufts- eller fritidsaktivitet og bærplukking, jakt eller fritidsfiske som kun utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning.”

Etter en grundig vurdering har etaten kommet frem til at Vinger sitt båtnaust ikke kan defineres under Landbruk Pluss og må derfor behandles på vanlig måte.

Hyttenabo Anne Grete Hafslia har bla hevdet at Vinger ikke bruker ”båtnaustet” selv, men at det permanent, eller i perioder, er bortleid.

Vinger på sin side har vist til at Flesberg kommune tidligere har godkjent ”båtnaust”, som senere er innredet for overnatting.  Dette er som kjent ”båtnaust”, som ligger inn på Blefjell og ikke like ved helårsvei som er tilfelle for vinger sitt ”båtnaust”.

Vurdering:

FUP befarte hytta før møtet den 31.5.2005.  Dessverre foreligger det ingen notater fra befaringen, men det ble bla diskutert hva som skulle til for at Vinger kunne beholde båtnaustet med en viss form for innredning.  Saksbehandler ønsker derfor å utforme vedtak basert på hva som ble diskutert under befaringen.

Spørsmålet er i hvor stor grad bygningsmyndighetene skal tillate at ”båtnaustet” blir innredet slik at det er mulig å oppholde seg i bygningen.  Dersom bygningsmyndighetene skal gi mulighet til opphold i bygningen må man videre vurdere grad av innredning og om det skal gis tillatelse til pipe, slik at det blir mulig å varme seg i rommet.

Saksbehandler har, under tvil, kommet frem til å gi dispensasjon for en viss grad av innredning med muligheter til å ha varme i rommet, under visse forutsetninger.

Saken legges med dette frem til politisk behandling

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2007

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/1114

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Reguleringsplan for Haukeli på Ble - gnr/bnr 7/2. Behandling etter offentlig ettersyn.

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

47/07

 

Rådmannens anbefaling:

Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for Haukeli på Ble, del av gbnr. 7/2, (datert 25.05.07) ut til offentlig ettersyn etter pbl §27-1, pkt.2.

Vedlegg:

Planutvalgsak 18/07, vedtak om offentlig ettersyn.

Revidert plankart og bestemmelser, datert 25.05.07

Saksopplysninger og vurderinger:

Det faste utvalg for plansaker vedtok i sitt møte 13.02.07, sak 18/07, å legge forsalg til reguleringsplan for Haukeli på Ble gnr/bnr. 7/2 ut til offentlig ettersyn etter pbl §27-1, pkt. 2.

Planen var til høring fram til 15. april. Høringen ble kunngjort i Laagendalsposten og aktuelle offentlige etater, nabokommuner, interesseorganisasjoner og berørte hytteeiere ble tilskrevet om høringen. Kommunen har mottatt 9 uttalelser. Disse oppsummeres og kommenteres fortløpende nedenfor.

 

Nr

Oppsummering av uttalelsene:

Rådmannens vurdering:

1.   

Statens Vegvesen

har ikke merknader da dette ikke direkte berører riks- og fylkesveger. Har tillit til at kommunen ivaretar trafikale hensyn til framkommelighet, sikkerhet og miljø.

Tas til etterretning.

2.   

Mattilsynet påpeker at det er lagt inn 6 vannposter og at det legges opp til separate anlegg og kun mindre fellesanlegg. Mattilsynet presiserer at man bør legge opp til fellesløsninger der det er mulig. Minner om krav til godkjenning av systemer som leverer til mer enn 20 hytter.

Dette er ivaretatt i planforslagets bestemmelser § 5.3.

3.   

Buskerud fylkeskommune

a)      mener det er uklart hvilken plan som har vært på høring, og at planen av den grunn kanskje må ut på ny høring.

b)      Er enig i rådmannens konklusjoner i mht. endringer av planen.

c)      Har noen planfaglige kommentarer, uten forslag til endring.

d)      Påpeker at grunnvannsbrønner bør vises på plankartet

e)      Kulturvernsiden fastslår at de ikke har funnet automatisk fredede kulturminner. Av andre kulturminner som er registrert mener de ikke er av særlig verdi. Minner om at det bør med en bestemmelse om dersom man under arbeidet kommer over fredede kulturminner så må arbeidet stanses.

a)      Rådmannen beklager dersom dette har blitt uklart. Men planutvalget la forslagstillers plan ut til høring, mens rådmannens vurderinger og anbefalinger kun skulle vedlegges. Denne planen må uansett ut til ny høring.

b)      Tas til etterretning.

c)      Tas til etterretning.

d)      Disse er i tilstrekkelig grad vist.

e)      Rådmannen ser ingen grunn til å kartfeste nevnte kulturminner. §7 ivaretar det hensynet fylkeskommunen påpeker.

 

4.   

Fylkesmannen i Buskerud har innsigelse. Anser at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensyn til grøntstruktur og landskap, og at dette kommer i konflikt med intensjonen i kommunedelplanen og nasjonale miljøpolitiske føringer. Påpeker også en del andre forhold.

Fylkesmannen

a)      - fremmer innsigelse til tomtene 19, 21 og 22, og tunene 3 og 9, med tilhørende atkomstveger.
- fremmer også innsigelse til veg over myrområdet i vest.

b)      anbefaler å ta tomt 18 og tunene 10 og 11 ut av planen, samt tomt 13 og tun 7 og veg i nordvest.

c)      anbefaler å redusere antall kryssinger mellom skiløype og bilveg. 

d)      anbefaler å ta bort oppløft på bygninger i åpnet landskap (tomt 8 og 9) og å redusere utnyttingsgraden på Anebuseter.

 

a)      Innsigelsen til tomtene 19, 21 og 22, og tunene 3 og 9, med tilhørende atkomstveger er i samsvar med rådmannens vurderinger før offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at dette følges opp, både fordi det faglig sett gir en bedre løsning, og fordi det løser denne delen av innsigelsen.
Rådmannen er enig i at denne vegen er konfliktfylt i forhold til skiløype, men den er sterkt ønsket fra forslagstiller både pga. vegutløsning for tomter og tun langs denne vegen og pga. grustak i enden av vegen. Som et kompromiss foreslår rådmannen at ”hovedveien” til tun, hytter og grustak på andre siden av myra opprettholdes, mens avstikker til hytter langs myra begrenses til stikkveg til f. 65. Samtidig foreslås tomt 12 tatt ut herfra og flyttet til tidligere serviceareal (se merknad 6). Rådmannen håper fylkesmannen med dette forslaget vil trekke innsigelsen til dette punktet.

b)      Rådmannen er enig i at utnyttingsgraden her blir stor, men ut fra en samlet vurdering finner rådmannen at disse tomtene og tunene bør kunne opprettholdes. Viktig moment er at de ikke er omstridt blant etablerte hytteeiere.

c)      Rådmannen er enig i at det er alt for mange kryssinger, men dersom hyttene skal få veg må disse kryssingen skje.

d)      Mulighet for oppløft for tomt 8 og 9 anbefales tatt ut av bestemmelsene. Anebuseter anbefales redusert til 150 m².

5.   

Gudmund Sørensen eier tomt 7/22 og ønsker regulert inn mulighet for ytterligere 3 enheter på denne tomta. Tomta er på 5,6 da.

 

Området har allerede en så stor utnyttingsgrad at å etterkomme dette ønsket burde møtes med tilsvarende reduksjon andre steder i planområdet. Rådmannen vil ikke anbefale det. Å dele opp større tomter på denne måten reiser også et prinsipielt spørsmål, da dette kan være aktuell problemstilling for mange med store tomter.

6.   

Åsmund Johansen (7/2-71) protesterer mot å legge et to-etasjes servicebygg i Krakkmyrveien, som er et rolig hytteområde.
Mener også denne tomta er kommet nærmere de enn tidligere. For øvrig bestrider de ikke hyttetun rett under deres tomt.

Et serviceanlegg vil generere trafikk, og kan derfor være uheldig på en liten veg inne i hytteområdet. Etter dialog med forslagstiller foreslår rådmannen at dette serviceområdet flyttes til et ubebygd areal ved hovedveien, nær avkjøringen til Krakkmyra. Tidligere serviceareal anbefales som ny hyttetomt for nr. 12.

7.   

Roar Mortensen (7/27) påpeker at området totalt vil skifte karakter ved den planlagte fortetting med store hytter innimellom relativt små 60- og 70-talls hytter.

a)      Mener areal- og høydestørrelser må tilpasses de eksisterende.

b)      Er svært kritisk til tomtene 8 og 9 (omtaler de som 11 og 12 pga. tidligere nummerering) da deres plassering, høyder og arealstørrelse vil ta deres utsyn mot fjellet og kreve mye ny veg.

c)      Ber om å få regulert inn ei ny tomt på sin 4,5 da. store tomt.

 

Reguleringen vi utvilsomt endre området. Men en modernisering av Blefjell ble vedtatt i kommunedelplanen. Utfordringen nå er å få dette til slik at både etablerte og nye hytteeiere kan trives.

a)      Rådmannen vurderer det slik at dette området bør kunne tåle 150 m² T-BRA inklusiv uthus per tomt. Rådmannen har tidligere anbefalt at eksisterende hytter får bestemmelser på samme nivå (og ikke mindre enn de nye, slik forslagsstiller legger opp til).

b)      Rådmannen anbefaler at på tomtene 8 og 9 ikke skal bebygges med oppløft. Dette anbefales igjen.

c)      Frarådes, jfr. tilsvarende ønske fra Gudmund Sørensen (merknad 5).

8.   

Grete og Rune Iversen (7/2-86) stiller seg svært positive til planene som nå foreligger, og ser særlig fram til muligheten for veg fram til hytta. Men de ber om at foreslått vegtrasé ved deres tomt forskyves noen meter unna hytta deres.

 

Dette er samme veg som fylkesmann har innsigelse til deler av. Rådmannen mener denne veien bør få bli bygget. (Se merknad 4a). Den ønskede forskyvning er uproblematisk og anbefales gjennomført.

9.   

Anne Ribberud, på vegne av grunneier, sier at en del av de forslagene rådmannen fremmet, men som ikke ble lagt ut til offentlig ettersyn, var fornuftige, og foreslår nå en del av disse selv.

a)      foreslår å innlemme 2 grustak og tilhørende bestemmelser i planen

b)      ønsker å legge inn område(r) for eventuelt felles renseanlegg

c)      endring av reguleringsbestemmelsene:

§2.2 – suppleres mht. maks. 2,5 m utenfor bygning skal kunne planeres.

§2.3

– bestemmelser om byggehøyder, oppløft, størrelser for eksisterende hytter, og anneks foreslås endret som rådmannen foreslo i sak 18/07.

- foreslår å øke utnyttelsen fra 450 til 500 m² T-BRAtuntomtene

- rådmannens forslag om grunnmurshøyder foreslås tatt inn.

- §2.4 rådmannens forslag om terreng foreslås tatt inn forutsatt at den praktiseres med fornuft.

d)      Tiltakshaver ønsker ikke å fjerne tomtene som rådmannen foreslo fjernet.

 

a)      Rådmannen anbefaler, som i sak 18/07, at grustakene innarbeides på plankart og bestemmelser.

b)      Rådmannen anbefaler denne endringen.

c)      Rådmannen fraråder å øke utnyttelsen på tunene da dette vil gi store bygningsvolum. Anbefaler derfor å opprettholde forslagsstillers opprinnelige forslag.
Alle andre forslag her anbefales imøtekommet. De er i det alt vesentlige i samsvar med rådmannens forslag og er argumentert for i sak 18/07.

d)      Rådmannens vurdering av tomter går fram av sak 18/07. Se ellers kommentarer ovenfor knyttet til fylkesmannen.

 

 

Generelt sett er det kommet relativt beskjedent med innspill under høringen. Det kan være et resultat av at grunneier har hatt en lang og grundig prosess med sine etablerte hytteeiere.

I tillegg gjentar rådmannen følgende anbefaling til endring fra forrige sak:

Tomtenummerering:
Alle hyttetomter i planen bør få en entydig nummerering, også gamle etablerte tomter. Rådmannen anbefaler at dette korrigeres før nytt offentlig ettersyn.

Manglende byggeområde og eiendomsgrenser.
Ei eksisterende hytte er lagt i friluftsområde og ikke i byggeområde. Dette er tatt opp med forslagsstiller. Det er en forglemmelse, og anbefales endret.

Noen tomter er fradelt, og eiendomsgrensene her bør vises på kartet.

Konklusjon og oppsummering:

Kart og bestemmelser er korrigert i samsvar med rådmannens anbefalinger ovenfor og vises i versjon datert 25.05.07. Endringene er så vidt omfattende at det er nødvendig med ny høring etter pbl §27-1, pkt. 2.

Alle innsigelsespunkter, med unntak av vei over myr mellom tun 6 og tun 8, er med det løst. Rådmannen håper fylkesmannen vil trekke innsigelsen på dette punktet med det kompromisset som nå er foreslått. Dette vil bli avklart i høringen.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

16.05.2007

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/86

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Sølvseter på Strand seterskog gnr/bnr 137/47. Pbl §27-2 pkt. 1 - sluttbehandling av reguleringsendring.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

48/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar med hjemmel i pbl §27-2 pkt.1 å endre reguleringsplan for gnr/bnr. 138/47 Sølvseter på Strand Seterskog i samsvar med kart revidert 27.03.07 og bestemmelser revidert 27.03.07.

Vedlegg:

Planutvalgssak 22/07

Planbeskrivelse datert 19.12.06, plankart datert 27.03.07 og bestemmelser datert 29.03.07.

Saksopplysninger:

Reguleringsplan for Sølvseter ble opprinnelig vedtatt i 2001 for utbygging av 8 tun for utleie til større bedrifter som ønsket møtested utenfor bedriften. Næringsprosjektet viste seg vanskelig å realisere og planen ble i 2006 endret slik at tunene skulle kunne bebygges både for næringsformål og for privateide hytter. Ved videre detaljplanlegging viste det seg imidlertid at utbygger ønsket større byggeareal og mulighet for større bygg enn det reguleringsplanen la opp til. Det ble følgelig behov for ytterligere endring av reguleringsplanen.

Planutvalget fattet i møte 13.03.07, i sak 22/07, vedtak om offentlig ettersyn av revidert plan. I forhold til tiltakshavers forslag ble ett tun (tun 5) strøket fordi hvert enkelt tuns arealer nå var blitt betydelig større og grøntstrukturen i området betydelig redusert i forhold til gjeldende plan for området. Likedan var utnyttingsgraden økt vesentlig. Se sak 22/07.

Saken har vært til offentlig ettersyn i perioden 1. april – 10. mai. Det er kommet inn 4 merknader.

Statens Vegvesen uttaler at denne saken ikke direkte berører riks- eller fylkesveger og de har derfor ikke merknader til planforslaget. De har tillit til at kommunen ivaretar trafikale hensyn som fremkommelighet, sikkerhet og miljø.

Mattilsynet presiserer at man bør legge opp til felles vannforsyning, og unngå enkeltløsninger med egen brønn for hver hytte. Minner om kravene til godkjenning av vannforsyningssystemer som leverer til mer enn 20 hytter.

Fylkesmannens miljøvernavdeling bemerker at denne utbyggingen er større enn det som er vanlig på Blefjell, at deler av området er eksponert og at landskapsmessige hensyn må tillegges stor vekt. Mener kommunen bør vurdere om byggeområdene kan reduseres noe. De slutter seg til at et av tunene er tatt ut av planen.

Asplan Viak, på vegne av tiltakshaver Ole Jonny Dokken, fremmer forslag om å ta halve tun 5 inn igjen i planen. Dette tunet hadde opprinnelig 4 tomter, men foreslås nå med 2. Vil med dette få med to svært attraktive tomter, samtid som man får en grønn korridor.

Vurdering:

Merknader fra Vegvesenet tas til etterretning. Mattilsynets kommentar om felles vannforsyning er i varetatt i planbestemmelsenes §5.

Fylkesmannens forslag om å redusere byggearealene er fornuftig da noen av tunene er uforholdsmessig store og byggenes plassering er vist i terrenget. Dette har ingen praktisk betydning. Hvor det skal bygges framgår av GPS-innmålte peler satt i terrenget og av bestemmelsene. Rådmannen ser derfor ingen grunn til endring.

Rådmannen fraråder å øke antall tomter igjen. Dette området har en meget høy utnytting og mulighet for større hytter en noe annet sted i kommunen.

Konklusjon:

Rådmannen anbefaler at planutvalg og kommunestyre sluttbehandler planen etter pbl §27-2 pkt.1, og vedtar planen uten endringer etter offentlig ettersyn.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2007

Arkiv               

119/2/0/0

Saksmappe     

2007/542

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 119/2 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

49/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker – avslår Grettes dispensasjonssøknad av 17.04.07.

Avslagets begrunnelse er at ytterligere delinger til boligformål i dette område er av samfunnsmessige årsaker best realiserte etter godkjent reguleringsplan. Videre vil godkjenning være retningsgivende og derfor skade forvaltning av kommuneplanen. Se før øvrig sakes avsnitt ”Vurdering”.

Saksopplysninger:

Fra grunneierne på GNR 119/2 Gunnar-, Arne og Jan Arild Grette er mottatt følgende dispensasjonssøknad. Søknaden er datert 17.04.07.

”SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS KRAV OM REGULERINGSPLAN

Vi, Gunnar, Arne og Jan Arild Grette søker herved om dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan på GNR. 119, BNR. 2. Som særlige grunner kan nevnes: her på dette området har det før blitt skilt ut 2 tomter i tilknytning til boligfeltet i Svene, med vann- og avløpssystem tilknyttet det kommunale nettet. Vi ønsker nå å utvide dette lille bo-området med en tredje tomt til Øyvind Grette med vegrett i eksisterende veg.

I samarbeid med Age Mørken, Trond Surlien og Thor Inge Navelsaker, har vi funnet ut at eksisterende løsning på vann og kloakk er tilrettelagt, og har kapasitet nok til en husstand til. For nærmere opplysninger angående dette, ta kontakt med Thor Inge Navelsaker.

For å få plassert huset på en gunstig måte i forhold til terreng, veg, vann og kloakk, er tomtens ønskede grenseforløp inntegnet slik den er.”

Vurdering:

Tomten Grette ønsker å opprette vil være tett inntil Svene boligfelt fra øst. De to eksisterende boligtomtene Grette nevner i dispensasjonssøknaden er opprettet (fradelte) før dagens kommuneplan ble gjort gjeldende. I forhold til kommuneplanens arealdel vil den nye tomtens 2 daa fordele seg noenlunde jevnt på kommuneplanens arealdel «Byggeområder» og «Landbruks- natur- og friluftsområder». For disse områder gjelder følgende bestemmelser.

Byggeområder:

”I områder avsatt til Byggeområder kan arbeider og tiltak som nevnt i pbl §§ 86 b og 93 ikke finne sted før området inngår i gjeldende reguleringsplan.”

Landbruks-, natur- og friluftsområder:

”I alle LNF-områder er bygg og anlegg som er nødvendig for landbrukets drift tillatt. Tiltakene forutsettes å skje etter de rammer landbrukslovgivingen og plan- og bygningsloven gir, samt etter planbestemmelsene i §§ 2 og 3.

Ny bolig- og fritidsbebyggelse, samt utvidelse av slik eksisterende bebyggelse, er i utgangspunktet ikke tillatt. Eventuelle tiltak krever dispensasjon etter pbl § 7.”

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

Kommunen ved sin behandling skal foreta konkret vurdering av hvorvidt det foreligger grunner som taler for en dispensasjon. Slike særlige grunner skal primært knyttes opp mot den konkrete areal- og ressursutnyttelsen og intensjonen i overordnet plan. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må være godt begrunnet for å unngå at det skapes en uheldig presedens.

Dispensasjon i hht. Grettes søknad vil skape en uheldig presedens som vil vanskeliggjøre praktisering av gjeldende kommuneplan. Kommuneplan er kommunens arealdisponeringsplan vedtatt av kommunestyret og må ikke fravikes via dispensasjon som vil åpne for strukturendring, det kan bli konsekvensen her. Videre delinger på dette sted må ikke skje uten at området i sin helhet er regulert.

Den 31.01.06, FUP-sak 2/06 behandlet og avslo kommunens faste utvalg for plansaker parallell søknad med samme begrunnelse.

Sektormyndighetene; fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunens utviklingsavdeling er ikke oversendt saken til uttalelse i hht. plan- og bygningslovens § 7. Det skyldes at rådmannen innstiller på avslag.

I Fylkesmannens veileder for behandling av dispensasjonssaker opplyser at dersom administrasjonen har innstilt på avslag i en dispensasjonssak, og saken av den grunn ikke har vært oversendt sektormyndighetene til uttalelse, kan ikke planutvalget innvilge søknaden før de berørte sektormyndigheter er hørt. Dette innebærer at i slike tilfeller må saken utsettes. Videre presiseres det at det er særlig viktig å påse at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet når planutvalgets vedtak går på tvers av administrasjonens opprinnelige innstilling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2007

Arkiv               

94/8/0/0

Saksmappe     

2006/1388

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 94/8 Søknad om dispensasjon, pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

12.06.2007

50/07

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Ole Kåre Bergeruds dispensasjonssøknad datert 03.01.07. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner, jf. sektororgans uttalelse, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Videre vil dispensasjon i hht. Bergeruds søknad gå på tvers av kommuneplanens arealforvaltning og kraftig forringe kommuneplanen som kommunens viktigste styringsverktøy innenfor det området.

Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg:

-          FUP-sak 33/07

-          e-post av 21.05.07 fra Marit Lier og Ole Kåre Bergerud

Saksopplysninger:

Eier av gården Kvernan (GNR 94/8) Ole Kåre Bergerud ønsker å fradele 1,8 daa fra gården til formål boligtomt – ca 300 meter SØ av gårdsplassen. Kvernan ligger langs fylkesveg 134 mellom tettstedene Lampeland og Lyngdal. I hht. kommuneplanens arealdel er planlagt boligtomt i LNF-områder hvor i utgangspunktet kun tillates landbruksrelaterte tiltak etter plan- og bygningslovens § 93 – deling, bygging, etc.

For å tilrettelegge for delingen søker Bergerud kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjonssøknaden er datert 03.01.07, og lyder slik:

Søknad om dispensasjon fra forbudet mot å bygge bolig i et område avsatt til landbruk, natur og friluftsliv.

”Vi, Marit Lier og Ole Kåre Bergerud, ønsker å bygge ny bolig i umiddelbar nærhet av tunet på gården Kvernan hvor jeg, Ole Kåre, nå bor.

Vi ønsker å skille ut en tomt til boligen, og den ønskede tomten ligger i et område som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. Tomten vi ønsker er 1,8 mål stor, ligger i et skogsområde nær fylkesveien, og den vil ikke påvirke skogsdriften i området rundt. Tomten ligger nydelig til, og er relativt vernet for trafikkstøyen fra tunge biler på fylkesveien.

Kvernan er det en tradisjonsrik mølle som fortsatt er i litt drift, og jeg er den eneste som kan betjene denne møllen. Kulturhistorisk sett er det også viktig at møllen fortsatt er i bruk.

Kvernan er det to bolighus: I det ene bor min mor, og vil forhåpentligvis gjøre det i mange år framover. I det andre bor jeg og mine sønner, og en eller flere av dem ønsker å fortsette bo der framover også. Det er ikke et hus som egner seg for flere generasjoner/familier.

Ingen av mine sønner er i stand til å overta gården nå.

Når vi nå skal etablere oss sammen, trenger vi et sted å bo. Marit må av helsemessige årsaker bo et sted som er lettstelt og har god tilgjengelighet. Og jeg må bo i nærheten av gården hvis jeg skal kunne ivareta den og holde møllen i en viss drift fremover også.

Derfor søker vi om dispensasjon fra byggeforbudet i området, slik at vi kan bosette oss her.”

I samsvar med plan- og bygningslovens § 7 tredje ledd ble dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse før søknaden forelegges kommunens faste utvalg for plansaker til behandling. Uttalelsene foreligger og lyder slik:

Fylkesmannen i Buskerud:

”Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling til boligformål ved Kvernan i Flesberg kommune


Fylkesmannen har fått oversendt til uttalelse en søknad om dispensasjon for fradeling til boligtomt. Arealet er avsatt til LNF -formål i kommuneplanens arealdel.

Fylkesmannen frarår kommunen å gi dispensasjon ut fra hensynet til en samordnet areal- og transportplanlegging.


Fylkesmannen har ved brev av 8. februar 2007 fått oversendt til uttalelse en søknad om dispensasjon for fradeling av en parsell til boligformål fra gnr. 94 bnr. 8. Parsellen ligger i LNF -område i kommuneplanen.

Kommunen er kjent med at dispensasjon bare kan gis i saker der det foreligger særlige grunner, og at et eventuelt vedtak om dispensasjon må være godt begrunnet ut fra dette. Vurderingen av om det forligger særlige grunner skal gjøres i forhold til konkrete hensyn og avveininger tilknyttet areal- og ressursdisponeringen samt intensjonen i overordnet plan.

Ut fra et landbruksfaglig synspunkt kan vi ikke se at søknaden kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av regional eller nasjonal verdi, da tomta ikke er lokalisert på dyrka eller dyrkbar mark, og heller ikke lokalisert slik at den vil skape vesentlige konflikter med drift av de tilgrensende landbruksarealene.

Fylkesmannen viser til at ny boligbygging i området nøye må vurderes forhold til tilgjengeligheten til offentlig og privat service, kollektivtrafikk og trygg skolevei. Videre må det legges vekt på ønsket utvikling av bosettingsmønsteret i tråd med intensjonen i kommune­planens arealdel. Vi viser i denne forbindelse også til de Rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen kan ikke se at den aktuelle boligen vil få en gunstig lokalisering ut fra ovennevnte hensyn.

Kommunen må være bevisst at en dispensasjon for fradeling vil kunne skape en uheldig presedens for tilsvarende søknader i området dersom det ikke kan vises til særlige grunner som er spesielle for denne saken. Ytterligere utbygging av boliger i dette området vil bidra til å undergrave den ønskete bolig- og tettstedsutviklingen som er fastsatt i overordnet plan.

Fylkesmannen vil med dette frarå kommunen å gi dispensasjon i saken av hensyn til overordnete føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging.

Ut fra nærheten til fylkesveien må kommunen vurdere og ivareta støyforholdene i tråd med grenseverdiene i tabell 2 i Miljøverndepartementets retningslinje T -1442 om støy i areal­planleggingen. Kommunen må også vurdere parsellens lokalisering i forhold til eventuelle lokale natur,- landskaps- og friluftsinteresser.

Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen;

Gnr. 94 bnr. 8 - søknad om dispensasjon - uttalelser.

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen arealdel for å kunne fradele en tomt på ca 1,8 daa. Denne tomta ligger ca 300 meter fra gårdstunet på Kvernan gård. Fradeling av en tomt her vil ikke komme i konflikt med selve tunet på gården eller gårdsdrifta.

Vurdering.

I dette området er det forbud mot deling av bygging bortsett fra når det gjelder bygninger som er forbundet med stedbunden næring. Søker anfører at han ønsker å bo så nær gårdstunet som mulig for å kunne drive en verneverdig mølle. Dette vil sannsynligvis ikke være grunn nok til at dette skal komme under stedbunden næring. Dersom det skal gis dispensasjon må dette begrunnes i forhold til særlige grunner.

Nyere tids kulturminner

Den foreslåtte tomta ligger 300m fra gårdstunet og endringen vil ikke ha noen innvirkning på tunet. Nyere tids kulturminner har derfor ingen innvendinger mot tiltaket.”

Statens vegvesen:

Fv 134 - Uttalelse til søknad  om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt fra gnr 94 bnr 8 i Flesberg kommune

Viser til brev av 08.02.2007.

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan ens arealdel for fradeling av boligtomt i LNF­sone. Tomten skal ha adkomst fra privat adkomstveg til fylkesvegen.

Det fremgår av søknaden at omsøkte bolig er tiltenkt den som driver rnøllevirksomhetenKvernan Mølle i dag. Det er uheldig at boliger som har en tilknytning til en driftsenhet ikke plasseres i tilknytning til denne driftsenheten. Det være seg kårboliger på et gårdsbruk, eller som i dette tilfellet en bolig for den som driver mølla. Dette fører til at den "interne trafikk" det naturlig vil være mellom bolig og driftsenhet skjer via den offentlige vegen.

Vegvesenet er generelt tilbakeholdne med å anbefale at det dispenseres fra kommuneplanene. Vi mener dette er med på å undergrave de mål man søker å oppnå gjennom det arbeidet som er lagt ned i kommuneplanen. Når det i dette tilfellet heller ikke synes å fremkomme "særlige grunner" som kan gi grunnlag for å dispensere, vil vi i dette tilfellet ikke anbefale at det dispenseres fra kommuneplanen.”

Vurdering:

Etter rådmannens og sektororgans vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra arealdelen av gjeldende kommuneplan for Flesberg. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan dispenseres bl.a. fra kommuneplaner. "Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

For øvrig henvises til sektororganenes uttaler gjengitte i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Bergeruds behov for nytt husvære må kunne løses ved enten ombygging av den ene av gårdens to eksisterende boliger eller ved oppføring av kårbolig på gårdsplassen. Det siste alternativet vil eventuelt utløse behov for riving av sekundært byggverk.

Det presiseres at dispensasjon i hht. Bergeruds søknad går på tvers av kommuneplanens arealforvaltning og vil kraftig forringe kommuneplanen som kommunens viktigste styringsverktøy innenfor det området.