FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

formannskapet

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

14.06.2007

kl. 13:00

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 13/07

BLiNK - Bredbånd til alle i Numedal - finansiering og godkjenning av avtale

Egil Langgård

PS 14/07

Budsjettjusteringer - tertialrapport 1 - 2007

Thomas Fosen

PS 15/07

Årsregnskapet for Flesberg kommune 2006

Oddvar Garås

PS 16/07

Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet til offentlig ettersyn - pbl §20-5

Eilev Bekjorden

PS 17/07

Planprogram for kommuneplan for Flesberg 2008 - 2015

Gudveig Førle

PS 18/07

Gnr 39 bnr 23 - søknad om kjøp av tilleggsareal

Thomas Fosen

PS 19/07

Gnr 113 bnr 3 - søknad om erverv av kommunalt areale

Gudveig Førle

 

NB! Det vil bli 1 tilleggssak – som sendes/legges fram til gruppemøtene 11.juni.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2007

Arkiv               

N62

Saksmappe     

2005/584

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

BLiNK - Bredbånd til alle i Numedal - finansiering og godkjenning av avtale

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

13/07

kommunestyret

28.06.2007

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      I påvente av fullfinansiering, og som risikoavlastning i oppstarten, innvilges prosjektet ”BliNK – Bredbånd til alle i Numedal” et betinget tilskudd i form av et rammebeløp på kr. 6.000.000,- Dette i tråd med det som følger av saksutredningen og kontrakten.

2.      Til delvis dekning av bevilgningen foretas det et lån fra fondskonto 25320901 Kommuneskogfondet på inntil kr. 4.250.000,-. Eventuelt behov for ytterligere finansiering i 2007/08 innarbeides i økonomiplanen og vurderes opp mot eventuell ekstern finansiering.

3.      Kontrakten mellom Numedalskommunene og utbygger; Numedal Fiber AS, godkjennes og er den som regulerer utbyggingen av bredbånd i Numedal. Ordføreren gis fullmakt til å undertegne kontrakten.

4.      Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer som følger av vedtaket.

Vedlegg:

Kommunestyresak 48/06 av 21.09.06

Sammendrag prosjektbeskrivelse

Avtale om utbygging (er unntatt offentlighet og sendes ikke ut)

Saksopplysninger:

Det vises til vedlagte utskrift av k.sak 48/06 der det ble fattet et intensjonsvedtak sammen med Nore og Uvdal og Rollag kommune om kommunal delfinansiering av prosjektet ”BLiNK – Bredbånd til alle i Numedal”.

Det vises videre til den bakgrunnsinformasjon som har tilflytt kommunestyret etter dette vedtak – senest i kommunestyrets møte 10.05.07:

BLiNK-satsingen i Numedal har utviklet seg til å omfatte flere prosjekter. I siste trinn har en utviklet grunnlaget for hovedprosjektet ”BLiNK/Bredbånd til alle i Numedal (BLiNK/BBTA)”. Hovedmålsettingen for dette prosjektet bygger på vedtaket i kommunestyrene om BLiNK ved årsskiftet 2004/2005 hvor ambisjonen var full bredbåndsdekning i Numedal. Seinere er dette harmonisert med Regjeringen’s Soria Moria erklæring om den digitale allemannsretten, og målet i denne om bredbåndstilbud til alle innen utgangen av 2007. Kommunestyrene fattet i august/september 2006 prinsippvedtak vedr. sin egen deltakelse i finansieringen av BLiNK/BBTA.

Gjennom forprosjektet er det iverksatt pilotutbygging for å teste og innhente erfaringer vedr. teknologi, prosjektgjennomføring, kundeoppslutning, kostnader og tilrettelegging for brukertjenester. Det er fattet beslutning om pilotutbygging i områdene Lampeland og Ulland i Flesberg, Prestmoen-Fulsås-Paradisgrenda i Rollag og Tunhovd i Nore og Uvdal. På Lampeland og i Tunhovd er løsningen nå satt i ordinær drift, for de kundene som har gjort nødvendige forberedelser for å knytte seg til.

Det ble høsten 2006 lyst ut en konkurranse med forhandling vedr. utbyggingen, med tilbudsfrist 16.10.2007. Oppdraget er avgrenset til utbygging av aksessnett for bredbånd for husstander og mindre private virksomheter innenfor de områder i Numedal som ikke har noe tilfredsstillende bredbåndstilbud. Konkurransen gjelder i praksis tilgang til offentlig støtte til en slik utbygging. De ble mottatt 3 tilbud innen fristen, men et tilbud ble avvist på grunn av vesentlige formelle mangler i forhold til konkurransegrunnlaget. Kommunenes forhandlingsutvalg, hvor rådmennene har vært representert, gikk så i dialog med de gjenværende to tilbyderne:

·         Numedal Fiber AS

·         Telenor Norge AS

Telenor har tilbudt en såkalt kundeinitiert xDSL-utbygging (dvs. med offentlig støtte) av de telesentralene (7 av i alt 15) som mangler slik løsning i Numedal, men dette ville bare gitt en bredbåndsdekning på inntil 72 % for Numedal som helhet. Dette er således ikke vurdert som å være noe alternativ sett i forhold til dekningsmålet, og ville snarere utgjort en hindring for å oppnå en løsning i de resterende områdene. Det ble da innledet forhandlinger med Numedal Fiber, som har tilbudt en løsning som i hovedsak er fiberbasert og som kan bidra til den dekning som er forutsatt. Forhandlingsutvalget innstilte i slutten av mars 2007 på at kontrakt tildeles Numedal Fiber AS og en gikk i reelle kontraktsforhandlinger etter dette.

Utbyggingen har en beregnet investeringskostnad på 31,4 mill. kroner. Samlet prosjektkostnad med prosesskostnader og egeninnsats (hovedsaklig fra kundenes side) er beregnet til 35,9 mill kroner.

I konkurransegrunnlaget ble det forutsatt at den offentlige støtten skulle gis i form av en såkalt ”betinget lån” med en ettergivelsesklausul knyttet til kundevolum/inntektsgrunnlag ved avtaleperiodens utløp. Under forhandlingene har det imidlertid blitt enighet om at støtten i stedet kan gis i form av et ”betinget tilskudd” med en tilbakebetalingsklausul knyttet til utbyggingens lønnsomhet vurdert etter en 10-årsperiode. For kommunene utgjør disse alternativene i praksis liten forskjell, mens det har stor betydning for avskrivningsgrunnlaget, og dermed egenkapitalutviklingen, hos utbygger at støtten formelt sett gis som tilskudd.

Da kommunestyrene behandlet prinsippsaken om finansiering til BLiNK/BBTA høsten 2006, var det angitt et offentlig støttebehov i form av betinget lån på inntil 31 mill. kroner. Takket være den omfattende kundemobiliseringen som ble gjennomført på initiativ fra ildsjeler blant innbyggerne høsten 2006 (hovedaksjonen fant sted i november), samt erfaringene fra pilotene, kunne en ny finansieringsmodell utvikles tidlig i 2007 med et beregnet offentlig støttebehov til selve utbyggingen på under det halve, dvs. 15 mill. kroner. Det er i tillegg beregnet et finansieringsbehov på kr. 800 000,- til prosesskostnader.

I sin behandling høsten 2006 vedtok også kommunene at det kunne ytes et områdetilskudd (i størrelsesorden kr. 1 000,- pr. kundeenhet) til kundene i de områdene hvor kundeoppslutningen overstiger 60 %.

For ytterligere generell info henvises det til prosjektbeskrivelsen (vedlegges).

Nærmere om ”betinget tilskudd”

Formålet med den offentlige støtten på 15 mill. kroner er å være en del av startfinansieringen og en risikoavlastning for utbygger, og ikke å være et tilskudd til en mulig lønnsom investering. Kommunene betinger seg derfor tilbakebetaling av deler av tilskuddet, dersom de støttede utbyggingsområdene viser seg å gi lønnsomhet for utbygger.

En kontrakt med utbygger er tenkt å ha en varighet på inntil 15 år, som samsvarer med den aktuelle avskrivningstiden for investeringene i fysisk infrastruktur. Den avtalte modellen er da at kravet om tilbakebetaling nedskrives med 1/15 av tilskuddet hvert år i 10 år.  Etter 10 år gjøres opp regnskap for de støttede områders lønnsomhet. Dersom disse områdene da viser seg å være lønnsomme, plikter utbygger å tilbakebetale de siste 5 mill. kroner av tilskuddet over de resterende 5 år av avtaleperioden. Utbygger gis anledning til å tilbakebetale beløpet og si opp avtalen etter 10 år dersom forholdene ligger til rette for dette.

Hytteområder i nærheten av de utbygde husstandsområdene vil kunne være en lønnsom utbygging for seg selv. Kommunene er opptatt av at ikke en slik lønnsom utbygging subsidieres. Det økonomiske resultatet fra utbygde hytteområder skal derfor telle med i vurderingen ovenfor, når det gjelder å se om utbyggingen er lønnsom.

Det er en forutsetning at utbygger har åpne kalkyler og regnskaper overfor kommunene når det gjelder utbygging og resultat av disse områdene, og at ingen hytteområder utbygges uten at det er en lønnsomhet i det enkelte hytteområde. Det antas å være stor interesse blant hytteeiere en del steder i kommunene, og utbygger forplikter seg til å foreta de utbygginger mot hytteområder som kan gjøres med lønnsomhet.

For å sikre en ekstra innsats fra utbygger i å selge inn bredbånd til husstandene, har kommunene vurdert å la en andel (1-2 MNOK) av tilskuddet være unntatt tilbakebetalingsplikt, dersom utbygger oppfyller høyere kundeoppslutning enn 80 % etter 3 år. Det etableres i så fall en skala for sammenhengen mellom unntaket av tilbakebetalingsplikt og oppnådd kundeoppslutning fra 80 til 100 %.

Reglene for utbetaling og tilbakebetaling av betinget tilskudd knyttes opp mot utrullingsplanen, som følger som bilag til kontrakten. Her angis det hvilke områder som er støtteberettiget og den prioriterte rekkefølgen for utbygging. Prioriteringen vil i hovedsak baseres på faktisk kundeoppslutning i det enkelte området. Det er enighet om at de områdene som er aller dyrest å bygge ut, i utgangspunktet må tilbys en annen løsning enn fiber. Dette vil omfatte opptil 300 kundeenheter samlet for hele Numedal.

Avtalen om betinget tilskudd forutsetter at kommunene bærer ansvaret/risikoen for det samlede offentlige støttebeløpet og at utbygger bærer ansvaret/risikoen for utbyggingskostnaden og kundeoppslutningen.

Finansiering

Opplegget beskrevet for ”betinget tilskudd” innebærer altså at kommunene i Numedal påtar seg ansvaret for at det stilles til rådighet 15 mill. kroner i startfinansiering til utbyggingen. Begrunnelsen er at en skal unngå at arbeidet med å skaffe ekstern finansiering skal forsinke prosessen unødig. Som angitt kan inntil 1/3 av dette beløpet bli tilbakebetalt innen avtaleperiodens utløp.

Prosesskostnadene på kr. 800 000,- er allerede fullfinansiert gjennom bevilgninger fra Buskerud fylkeskommune i henholdsvis oktober 2006 og februar 2007. Buskerud fylkeskommune bevilget i februar 2007 også kr. 500 000,- til selve utbyggingen.

Kommunene har dessuten muligheten til å prioritere at midler fra andre regionale finansieringsordninger øremerkes dette formålet de nærmeste åra framover. Dette kan evt. omfatte:

·         Regionale utviklingsmidler (tidl. RUP)

·         Næringsretta utviklingstiltak, dvs. kompenasjonsordningen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift (gjelder nå bare Rollag kommune)

·         Regionale midler til påfyll av kommunale næringsfond (ca. kr. 550 000,- er foreslått tildelt Numedal via Kongsbergregionen for 2007).

·         Fylkesmannens skjønnsmidler

 

Staten ved Forskningsrådet’s HØYKOM-program er søkt om 7,5 mill. kroner i støtte prosjektet. Søknaden er som kjent avslått, men Numedalsutvikling IKS har påklaget saksbehandlingen da en mener vedtaket er fattet på feil grunnlag. Klagesaken ventes avgjort i midten av mai 2007. Et eventuelt medhold i klagen vil likevel ikke utløse noen umiddelbar bevilgning da midlene som har vært avsatt for 2007 allerede er disponert. Det er kommet tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett, og det vil bli fremmet fornyet søknad.

En bevilgning på så mye som 7,5 mill. kroner fra HØYKOM vurderes uansett som urealistisk, men hvis vi likebehandles med andre områder burde et beløp i størrelsesorden 5 mill. kroner være innen rekkevidde. Å lykkes med å oppnå en slik bevilgning herfra anses likevel å kreve tung politisk oppfølging, da vi erfarer at Staten vegrer seg for å støtte fiberbaserte løsninger som hos oss. Dette arbeidet er iverksatt med innsats fra politikere både på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Utfordringen er å oppnå god nok bredde og samordning av innsatsen.

Når det gjelder fordelingen kommunene i mellom har det så langt vært nevnt at en angir en andel av summen som en grunnfinansiering som fordeles likt kommunene, samt en variabel del som beregnes i forhold til for eksempel folketall, antall prosjekterte kundeenheter eller prosjektert utbyggingskostnad i hver kommune.

Pilotutbyggingen

Under kontraktsforhandlingene ble det vedtatt at pilotområdene, selv om utbyggingen i noen av disse allerede nærmer seg fullført, skal omfattes av kontrakten. Støttebehovet til pilotutbyggingen er beregnet til å ligge på 5 mill. kroner, avhengig av endelig løsning i noen områder. Det kommunale støtteandelen utgjør ca. 50 % av dette.

For det enkelte område kan vi oppsummere følgende status:

·           Lampeland:          Ingen offentlig støtte til selve utbyggingen

·           Ulland:                 Støttebehov kr. 1 276 000,-. Her har Numedalsutvikling IKS i samråd med Flesberg kommune garantert for en kommunal andel på
kr. 676 000,-. Dette forutsettes behandlet sammen med den generelle saken om kommunal bevilgning til BLiNK/BBTA. Resten er dekket av eksterne midler.

·           Rollag:                 Støttebehov kr. 574 000,-. Rollag kommune har bevilget kr. 300 000,- til prosjektet, resten er dekket av eksterne midler.

·           Tunhovd:             Endelig støttenivå avhenger av hvilket opplegg som til slutt vedtas for Grefsgardområdet. Opprinnelig kostnadsoverslag for fiberframføring til Grefsgard ligger på nær 1,5 mill. kroner, men dette forventes å kunne reduseres betydelig ved en eventuell omlegging av høyspentlinja dit. Nore og Uvdal kommune har imidlertid garantert for kr. 1 160 000,- i støtte til fase 1 av utbyggingen, som gjelder resten av Tunhovdområdet. Kr. 800 000,- av dette kan dekkes av eksterne midler. Resterende støtte vil måtte dekkes av Nore og Uvdal kommune.

 

Det planlegges også en mulig tidlig utrulling i andre deler av Numedal. Her er det foreløpig ikke mottatt noe tilbud. Det vil kunne være ledige eksterne midler til å støtte en slik utbygging over forprosjektet, gitt at Flesberg kommune dekker opp sin andel til Ulland-utbyggingen.

 

Kommunal behandling

Kommunestyret må i saken ta stilling til Flesberg kommunes finansielle bidrag til at utbyggingen av bredbånd i Numedal kan fortsette. D.v.s. at hele Numedal med unntak av ca. 300 kundeenheter kan tilbys en fiberbasert løsning i utbyggingsperioden. Hvis kommunestyret kommer til at man skal delta i denne finansieringen må man implisitt i vedtaket om finansielt bidrag også fatte vedtak om aksept av avtale mellom utbygger Numedal Fiber AS og kommunene i Numedal. Videre må kommunestyret ta stilling til på hvilken måte finansieringen skal skje.

For Flesberg kommune vil et betinget tilskudd til delvis finansiering av prosjektet dreie seg om å stille til disposisjon kr. 5.000.000,-, og i tillegg kr. 676.000,- som kommunens andel til pilot Ulland. Disse størrelsene er ikke innarbeidet i kommunens økonomiplan, og det er en stor utfordring for Flesberg som ROBEK-kommune å skulle stille så store beløp til disposisjon.

I forhold til fremdriftsplan, så legger en opp til at de 3 kommunene har behandlet denne saken før sommeren. Likeledes at Numedal Fiber AS og de 4 eierne av Numedal Fiber også skal ha gjort sine vedtak før sommeren. Etter en lang, og dels krevende forhandlingsperiode der mange aktørers behov skal avstemmes, er avklarende vedtak nå nødvendig i forhold til fremtidig utbygging av bredbånd i Numedal. Dette handler bl.a. om mulighetene for offentlig støtte til ulønnsomme områder, utbyggers risikovilje og mobilisering av kunder.

 

Finansieringsmuligheter

Det er i hovedsak 2 muligheter for kommunen til å løse denne finansieringsutfordringen på: 1) Gjennom låneopptak og 2) Finne annen finansiering som eks. bruk av fond eller lån av fond.

Låneopptak til dette formålet er ikke inne i økonomiplanen, slik den foreligger i dag, og låneopptak vil derfor kreve særskilt godkjenning av fylkesmannen med tilhørende justering av økonomiplanen.

Vurdering:

Rådmannen har foretatt en helhetsvurdering av saken, og vil anbefale at Flesberg kommune stiller til disposisjon et rammebeløp på kr. 6.000.000,- som et betinget tilskudd til prosjektet ”BliNK – Bredbånd til alle i Numedal”. Rådmannen anbefaler videre at ordføreren gis fullmakt til å underskrive kontrakt med Numedal Fiber AS om utbyggingen.

Prinsipp

Rådmannen har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på at infrastrukturbygging i denne størrelsesorden, og av så vital betydning for bosetting og næringsutvikling, i utgangspunktet burde fordre statlig medvirkning. Vi vet alle at bredbåndskapasitet allerede i dag er avgjørende for om innbyggere og virksomheter vil være lokalisert i et område. Når det frem til nå ikke har vært mulig å få til tilstrekkelig statlig medfinansiering til en fiberbasert utbygging så stilles kommunen, etter rådmannens vurdering, overfor valget om midlertidig å overta statens rolle i en samfunnsviktig oppgave. Analogien må være at det ikke er naturlig og riktig av kommunen å bygge riksveger; men samtidig er det umulig for ansvarlige lokalpolitikere å se på at områder i en kommune skal forbli uten riksvegforbindelse. En understrekning av denne tankerekken er vel det faktum at staten faktisk bidrar i finansieringen av pilotutbyggingen på Ulland via virkemidlene i ”Småsamfunnsatsinga”.

Rådmannen erkjenner selvsagt at man definerer bredbånd ulikt når dekningsgraden for et område skal måles, men finner det samtidig uakseptabelt at noen områder faller helt utenfor. Videre er forståelsen vår at fiberbaserte løsninger tilhører fremtiden for innbyggere, utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Fra rådmannens ståsted så hjelper det m.a.o. lite å ha tilnærmet 100 % dekning med bredbånd dersom ikke bredbåndet har kapasitet som dekker fremtidens behov. Pilotutbyggingene har vist oss noe av fremtidens bredbåndskapasitet allerede, og man bør ikke lures til å gå for løsninger med lavere kapasitet hvis vi skal ha litt perspektiver og vekstmuligheter for fremtiden.

Rådmannen anser denne spesifikke utbyggingen som den viktigste utbyggingsoppgaven i forhold til om Numedal skal være levedyktig som bo- og arbeidsområde også i årene fremover. Ja, faktisk mye større enn mer lokale saker som eks. diskusjon om skolestruktur og lokalisering av omsorgstjenestene m.v. Sentraliseringskraften i forhold til hvem som har reelt bredbånd, og hvem som ikke har bredbånd, vil være avgjørende for hvor folk vil bo og jobbe.

Rådmannen konkluderer derfor med at i mangel av tilstrekkelig statlig medfinansiering, så bør kommunene stille opp med betinget tilskudd som risikoavlastning for utbygger. Så får en håpe at tilleggsbevilgningene fra revidert nasjonalbudsjett og andre kilder etter hvert kan avlaste kommunenes deltakelse.

Kontrakt og avtale med utbygger

Det er et omfattende avtaleverk som er forhandlet frem, og det følger opp de prinsippene som følger av saksopplysningene m.h.t. betinget tilskudd, tilbakebetalingsklausuler m.v. Avtaleverket sikrer utbyggers behov for risikoavlastning i områder som ikke vil være lønnsom på den ene siden. På den andre siden sikrer avtalen kommunene en rask utbygging (eget bilag – utrullingsplan) til husstander/næringsliv i Numedal med en fremtidsrettet løsning. Avtaleverket sikrer også kommunene via tilbakebetalingsklausuler dersom områder over tid skulle bli lønnsomme. Likeledes sikrer avtalen minimum av kapasitet, oppe-tid og servicenivå i forhold til teknisk løsning. Rådmannen vil anbefale at avtalen godkjennes og at ordføreren gis fullmakt til å underskrive på vegne av kommunen.

Finansiering

Av mulige finansieringsløsninger anser rådmannen låneopptak som den minst ønskelige, og også den mest vanskelige i forhold til behovet for fremdrift. Kommunens økonomiske situasjon tilsier ikke nye låneopptak uten at dette er grundig vurdert, og sett helhetlig på i økonomiplansammenheng. Rådmannen vil derfor anbefale at Flesberg kommune stiller til disposisjon et betinget tilskudd på en litt annen måte.

Behovet for risikoavlastning for utbygger vil ikke forfalle umiddelbart, og i sin helhet ved kontraktsinngåelse, men vil utløses etter hvert som område for område oppnår tilstrekkelig kundeoppslutning. Men: Utbygger må ha sikkerhet for at kapitalen fins i utbyggingsperioden. Rådmannen vil derfor foreslå en løsning som dels stiller kapital tilgjengelig umiddelbart, og dels via kommende rullering av økonomiplanen.

Rådmannen vil foreslå at kommunen stiller et rammebeløp på kr. 6.000.000,- til disposisjon som et betinget tilskudd. Herav er kr. 5.000.000,- til hovedutbygging, og kr. 676.000,- til pilotutbygging på Ulland. Hovedutbygging og piloter ses i sammenheng. Restmidler på kr. 324.000,- stilles til disposisjon for tiltak innen Flesberg kommune. Eks. kan dette være med på å løse randsoneproblematikk for husstander som er av de ca. 300 der utbygging med fiber anses for dyrt i dag. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og må vurderes av kommune, utbygger og de aktuelle husstandene.

Konkret vil rådmannen foreslå at kommunestyret låner av et av kommunens egne fond: Et ubundet investeringsfond kto. 25320901 ”Kommuneskogfondet” til delvis dekning av bevilgningen. Fondets størrelse er i dag på kr. 4.251.147,-. Rådmannen vil anbefale at det resterende innarbeides som en forpliktelse ved rulleringen av økonomiplanen. Det innebærer i verste fall at ca. 1,8 mill. kr. må innarbeides enten som låneopptak eller bruk av andre fond. Målt opp mot viktigheten av bredbåndsutbyggingen, så vil det være realistisk å få dette til fordelt på 2 – 3 års horisont. En skal også understreke at kr. 6.000.000,- er et maksimalbeløp all den tid bidrag fra statlige og/eller andre virkemidler vil redusere behovet for den kommunale bevilgningen.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2007

Arkiv               

153

Saksmappe     

2007/647

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Budsjettjusteringer - tertialrapport 1 - 2007

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

14/07

kommunestyret

28.06.2007

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Rapport for 1. tertial tas til etterretning.

2.      Følgende budsjettreguleringer gjennomføres:

Skatteanslaget reduseres

900 000

Rammetilskudd økes

- 3 050 000

Tilleggsavsetning til årets lønnsoppgjør

1 300 000

Konsesjonskraftinntekter reduseres

500 000

Lampeland skole

300 000

Oppfølging av tiltak innen skole, jfr. revidert nasjonalbudsjett

50 000

 

0

 

Investeringsprosjekter som ikke ble fullført i 2006 bes overført til 2007 med samme finansiering som i 2006. Dette gjelder prosjektene:

 

808 Rehabilitering kommunale bygg 300.000 kroner

812 Utskifting PCB-armatur 255.234 kroner

821 Flesberg vannverk 1.200.000 kroner

Vedlegg:

Rapport for 1. tertial 2007

Saksopplysninger:

Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. I tillegg til økonomi og arbeidsprogram rapporterer etatene også på målindikatorene som ble utarbeidet i forbindelse med årsbudsjett 2007. Rapporten inneholder også status på investeringsprosjekter og fraværsrapportering.

 

Vurdering:

Kommunens driftsregnskap pr 30. april har totalt sett et lite mindreforbruk. Det foreslås ingen korrigeringer av etatenes driftsrammer i denne tertialrapport.

 

Konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett og nye prognoser på rammetilskuddet for 2006 er omtalt i rapporten. Prognosene utarbeidet av sentrale myndigheter viser at Flesberg kommunes anslag på skatteinntekter/rammetilskudd kan økes med 2,15 millioner kroner.

 

Årets sentrale lønnsoppgjør i kap 4 har en ramme på 4,8 %. Dersom det som forhandles lokalt skal ha samme ramme vil dette til sammen utgjør 3,9 millioner kroner på årsbasis inkl pensjon og avgift for Flesberg kommune. For 2007 vil virkningen være 2,6 millioner kroner. I budsjettet 2007 er det avsatt 1,3 millioner kroner til dekning av lønnsoppgjør i året. Ved full kompensasjon til etatene må det avsettes ytterligere 1,3 millioner kroner i 2007.

 

Konsesjonskraftinntekter. Kommunen har inngått avtale med Flesberg elektrisitetsverk. Avtalen omfatter kjøp av egen kraft til eget bruk til selvkost. Overskytende kraft selges på markedet og overskuddet blir fordelt mellom kommunen og everket etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Pga lav markedspris har vi ikke oppnådd budsjetterte inntekter til nå i år. Rådmannen foreslår derfor at inntektsnivået reduseres med 500.000 kroner.

 

Etter vannlekkasjen i vinter på Lampeland skole, der gymsalen måtte totalrenoveres, dekker forsikringen det aller meste av utgiftene. Nytt varme- og ventilasjonsanlegg må kommunen imidlertid dekke selv. Det samme gjelder nytt opplegg for scene på gymsalen. Kostnadene til dette beløper seg til ca. kr. 300.000,-. Rådmannen anbefaler at dette dekkes gjennom en budsjettjustering, da ny varme- og ventilasjonsløsning vil være energisparende og gi en god løsning for gymsalen på skolen.

 

Jfr. revidert nasjonalbudsjett bevilges det ekstra midler til gratis frukt og grønt i skoler med ungdomstrinn og styrking av rådgivningstjenesten i ungdomsskolen. Rådmannen foreslår at rammen til oppvekst og kulturetaten økes med 50.000 kroner til dette formålet.

Med bakgrunn i ovenstående foreslår rådmannen følgende budsjettreguleringer:

 

Skatteanslaget reduseres

900 000

Rammetilskudd økes

- 3 050 000

Tilleggsavsetning til årets lønnsoppgjør

1 300 000

Konsesjonskraftinntekter reduseres

500 000

Lampeland skole

300 000

Oppføling av tiltak innen skole, jfr revidert nasjonalbudsjett

50 000

 

0

 

Gjeldende regnskapsforskrifter krever at alle årsdisponeringer er budsjettert i regnskapsåret. Dette gjelder også investeringsregnskapet. De prosjekter som ikke ble ferdigstilt i 2006 må derfor ha nytt vedtak i 2007. Rådmannen ber om at følgende tre prosjekter med finansiering gjennomføres i 2007:

 

  • 808 Rehabilitering kommunale bygg 300.000 kroner
  • 812 Utskifting PCB-armatur 255.234 kroner
  • 821 Flesberg vannverk 1.200.000 kroner

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2007

Arkiv               

210

Saksmappe     

2006/1088

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Årsregnskapet for Flesberg kommune 2006

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

15/07

kommunestyret

28.06.2007

 

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året 2006.

2.      Årsrapport for året 2006 tas til orientering.

3.      Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet disponeres slik:

 

Mindreforbruk driftsregnskapet

        3 175 369

 

Disponering:

 

Avsetning bundne driftsfond oppmålingstjenesten

-392 060

Inndekning investeringsregnskap 2004/2006

-595 181

Inndekning rest merforbruk 2003

-201 818

Inndekning delvis merforbruk 2004

-1 986 310


Vedlegg:

1.      Regnskapsdokumentet for 2006

2.      Årsrapport 2006

3.      Kontrollutvalgets uttalelse

Saksopplysninger:

Årsrapport og årsregnskap 2006 for Flesberg kommunekasse fremlegges med dette for behandling.


Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) fastslår i sin § 24 nr. 2 at alle kommuner skal ansette en regnskapskyndig person med faglig ansvar for regnskapet. Denne funksjonen omtales vanligvis som "Fagsjef for regnskap".

 

I Flesberg kommune utøver økonomisjefen funksjonen som fagsjef for regnskap.

 

Fagsjef for regnskap skal avlegge årsregnskap for 2006 innen 15.februar 2007. Etter dette avgir revisjonen sin revisjonserklæring. Deretter skal kontrollutvalget avgi en uttalelse. Før kontrollutvalget avgir sin uttalelse til årsregnskapet skal også årsrapporten foreligge.

 

Årsregnskapet fremmes som sak for formannskapet. På bakgrunn av denne saken, revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse, avgir formannskapet innstilling til kommunestyret som foretar den endelige behandlingen av årsregnskapet innen 1. juli.

 

Med dette framlegges Flesberg kommunes årsregnskap og årsrapport for 2006. Resultatregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,1 millioner kroner.

Vurdering:

Rådmannen har utarbeidet årsrapport for 2006. Årsrapporten skal gi de folkevalgte, innbyggerne og administrasjonen en kortfattet oversikt over de oppgaver det er arbeidet med siste år og hvilke resultater som er oppnådd. Årsrapporten bør bidra som grunnlag for politiske vedtak om fremtidige mål og satsningsområder, samtidig som den vil være viktig i arbeidet med evaluering av våre oppgaver og vår måte å løse oppgavene på.

 

Driftsregnskapet framlegges med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,1 millioner kroner. Driften i etatene har totalt sett gått tilnærmet i balanse, selv om det variere mye fra etat til etat. Det store positive avviket skyldes i hovedsak økt skatteinngang, merinntekter på salg av konsesjonskraft og momskompensasjon på investeringer. Detaljer kommenteres i rådmannens årsmelding.

 

Netto driftsresultat viser kommunens handlefrihet i forhold til avsetninger og egenkapital til investeringer. Netto driftsresultat er i 2006 5,3 millioner kroner og utgjør 4 % av kommunens totale inntekter. Dette er en økning på 4,8% fra 2005.

 

Budsjettert inndekning av tidligere underskudd med 2,9 millioner kroner er gjennomført.

 

Selvkostområder gjelder vann, avløp, renovasjon, slam, byggesak, kart og oppmåling og feiing jfr note 17 i regnskapsdokumentet. Områdene vann, feiing og byggesak har ikke full inndekning med gebyrinntekter, mens det for avløp er avsatt 16.355,- kroner til selvkostfond. Kart og oppmåling har i 2006 dekningsgrad på 128% og det må avsettes 392.060 kroner til selvkostfond. Dette ble ikke gjort i regnskapet 2006, men må gjøres ved disponering av årets mindreforbruk.

 

Investeringsregnskapet for 2006 er avsluttet med et udekket finansieringsbehov på 385.338,- kroner. Dette gjelder bl.a. egenkapitaltilskudd til KLP som ikke var budsjettert.

 

Revisjonsberetningen inneholder to merknader.

Den ene merknaden gjelder kommunens budsjettpraksis i investeringsregnskapet. Dette gjelder konkret tre prosjekter som ikke er ferdigstilt eller påbegynt, men bevilget penger til i 2006. Dette gir budsjettavvik i investeringsregnskapet. Disse prosjektene skal gjennomføres i 2007.

 

Den andre merknaden gjelder disponeringer ved regnskapsavslutningen som ikke er basert på budsjettvedtak. Dette gjelder regnskapsføring av mindreforbruk i 2002 på 1 million kroner som er ført til delvis dekning av merforbruk i 2003. Denne internføringen var ikke budsjettert og gir dermed budsjettavvik. Dette påvirker likevel ikke resultatet.

 

Rådmannen foreslår at årets mindreforbruk3.175.369 kroner disponeres slik:

 

Disponering:

 

Avsetning bundne driftsfond oppmålingstjenesten

-392 060

Inndekning investeringsregnskap 2004/2006

-595 181

Inndekning rest merforbruk 2003

-201 818

Inndekning delvis merforbruk 2004

-1 986 310

 

Kontrollutvalgets uttalelse og regnskapsdokumentet med revisjonsberetning følger vedlagt.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2007

Arkiv               

143

Saksmappe     

2005/64

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet til offentlig ettersyn - pbl §20-5

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

16/07

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å legge ut kommunedelplan for Vatnebrynvatnet ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 20-5. Planforsalget består av planbeskrivelse og konsekvensutredning, planbestemmelser og plankart, datert 29. mai 2007. Planprogram ligger vedlagt planutredningen.

Vedlegg:

Forslag til kommunedelplan for Vatnebrynvatnet, datert 29.05.07, med planbeskrivelse og konsekvensutredning, plankart og bestemmelser.

Saksopplysninger:

Da kommunestyret sluttbehandlet kommuneplan for Flesberg i 2003, ble det vedtatt å utarbeide kommunedelplaner for henholdsvis Blefjell og Vatnebrynvatnet. Blefjell har vært arbeidskrevende og høyt prioritert, mens Vatnebrynvatnet stadig har blitt nedprioritert.

Det foreligger nå et forslag til kommunedelplan for Vatnebrynvatnet.

Planprosess:

Rådmannen hadde i april 2004 et oppstartsmøte med grunneierne om dette planarbeidet. Arbeidet ble varslet i presse og med brev til offentlige organer og berørte interesseorganisasjoner. Siden har det pågått en prosess med løpende dialog med grunneierne. Men arbeidet har altså stadig blitt noe skjøvet ut i tid.

Ny forskrift om konsekvensutredninger fra 1. april 2005 ”innhentet” planarbeidet. Det ble som følge av dette utarbeidet et enkelt planprogram for planarbeidet. Denne ble kunngjort og sendt statlige og fylkeskommunale etater til høring. Merknadene til planprogrammet er søkt ivaretatt i det videre planarbeidet.

Planprosessen er ytterligere oppsummert i planrapportens kapitel 3.

AsplanViak på Kongsberg har vært konsulent i arbeidet med planprogram, konsekvensvurderinger og ferdigstilling av selve planen.

Planforslag:

Planforslaget søker å balansere ønsker om utbygging med hensyn til naturvern, friluftsinteresser, kulturvern og landbruk.

Det er delte meninger mellom grunneierne om man skal åpne for mer utbygging i dette området. Noen ønsker mer utbygging enn det som nå foreslås, mens andre ønsker å bevare området slik det er uten ytterligere utbygging.

Planrapportens kapitel 3 viser på kartskisse tidlig innsendte forslag til utbyggingsområder. Kriteriene som er lagt til grunn for valg av løsninger og beskrivelse av løsningen er beskrevet i kapitel 4. Totalt åpnes det for inntil 42 nye hytter, dels i mindre byggeområder og dels som spredt utbygging. Det forslås mulighet for noen spredte boliger i Ligrenda og ved Kvernan. Videre anbefales at alt etablerte hytter får mulighet for utvidelse.

Kapitel 5 oppsummerer de viktigste konsekvensene av planforslaget.

Vurdering:

Det har vært relativt tett dialog og mange muligheter for innspill for grunneierne undersveis i denne prosessen. Regionale myndigheter har så langt vært involvert gjennom planprogrammet. Merknader fra disse er oppsummert i planrapporten.

Grunneierne fikk i april i år oversendt forslag (datert 30.03.07) til planbeskrivelse og konsekvensutredning, plankart og bestemmelser med uttalefrist 10. mai. Kommunen mottok som ledd i dette 7 merknader. Mange av disse merknadene er helt eller delvis imøtekommet, men det er også ønsker som av faglige grunner ikke er imøtekommet. Særlig Bjørn Ola Skalstad er skuffet over få tomter på sin eiendom, mens Torbjørn Bringe mener det ikke burde åpnes for noen videre utbygging.

Grunneire, offentlige myndigheter og enhver som er interessert vil få mulighet til å uttale seg når planen kunngjøres og sendes ut på høring.

Rådmannen mener planforslaget gir mulighet for utvikling i området samtidig som valg av løsninger i tilstrekkelig grad ivaretar landbrukshensyn, miljøhensyn og det særpreg som området har. Rådmannen anbefaler at forslag til planrapport, kart og bestemmelser datert 29.05.07 legges ut til offentlig ettersyn.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2007

Arkiv               

143

Saksmappe     

2007/644

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Planprogram for kommuneplan for Flesberg 2008 - 2015

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

17/07

 

Rådmannens anbefaling:

Formannskapet vedtar å sende Planprogram for Flesberg 2008 – 2025 på høring.

Vedlegg:

Planprogram for kommuneplan for Flesberg 2008 – 2025, datert 29.05.07.

Saksopplysninger:

Det er utarbeidet et forslag til planprogram der nær forestående kommuneplanarbeid er skissert og satt i sammenheng. Hovedelementene er:

  • Foreløpige visjoner og strategier for Flesberg 2008 – 2025, basert på siste halvårs planprosess i nær dialog mellom kommunens politikere, administrasjon og KS-konsult.
  • Rammer for rullering av arealdelen og nødvendige konsekvensvurderinger som ledd i dette.
  • Kort vurdering av andre kommunedelplaner som nå foreslås gjennomført.

Vurdering:

Kommunens politikere og administrasjon har siste halvåret i samarbeid med KS-konsult arbeidet mye med den langsiktige samfunnsdelen. Scenarier, visjoner og etter hvert strategier har stått sentralt. Siden vi står foran kommunevalg og nytt kommunestyre til høsten, mener rådmannen det er fornuftig å oppsummere arbeidet så langt.

Det er uansett behov for et planprogram for arealdelen. Rådmannen mener derfor det er hensiktsmessig å innarbeide de foreløpige konklusjonene mht. visjon og strategier i dette. Det vil gi mulighet for dialog og innspill fra regionale myndigheter og fra lokalbefolkning før prosessen startes opp igjen etter vedtak om planprogram.

Ny forskrift om konsekvensutredninger, vedtatt 1. april 2005, gjelder der kommuneplanens arealdel angir utbyggingsformål. Det forutsettes at det ved oppstart av planleggingen skal utarbeides et planprogram som etter høring fastsettes av planmyndigheten (kommunen). Videre forutsettes at det ved utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn skal redegjøres for konsekvenser av planforslaget. En viktig del av planprogrammet er derfor å skissere rammer for gjennomføring av arealdelen, samt vurdering av aktuelle tema for konsekvensvurderinger.

Selv om denne forskriften kun omfatter arealdelen, mener rådmannen det er hensiktsmessig å se arealdelen og annet kommuneplanarbeidet i sammenheng.

Rådmannen anbefaler at planprogram, datert 29.05.07, legges ut til høring i samsvar med forskriftens krav.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

24.05.2007

Arkiv               

39/23/0/0

Saksmappe     

2006/1052

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 39 bnr 23 - søknad om kjøp av tilleggsareal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

18/07

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Jes Ole Baalerud gis anledning til å kjøpe inntil 325 m²., som tilleggsareal til Gnr 39/23, fra Gnr 39/19 tilhørende Flesberg kommune til en pris av kr. 35,- pr. m².

2.      Jes Ole Baalerud må bære alle omkostninger i forbindelse med kjøpet.

Vedlegg:

            Kartskisse

Saksopplysninger:

Jes Ole Baalerud søker om å få kjøpe ett 270 m². stort areal fra gnr 39/19 tilhørende Flesberg kommune, som tilleggsareal til gnr 39/23 - Bjørklivegen 11 i Flesberg.

Baalerud skriver følgende:  ”Grunnen er at jeg ønsker å bygge garasje på eiendommen.  Det er ingen egnet plass for dette på den tomten jeg nå har.  Behovet for garasje er stort både for beboerne av huset og til forskjønnelse for naboene, da biler, ved og annet løsøre nå må stå ute.”

Arealet er i kommuneplanen avsatt til friområde.

Vurdering:

Saksbehandler har befart området og funnet at deler av omsøkt område beliggende mellom kommunal vei og e-verk stolpe har vært tatt i bruk av tidligere eiere.  Område beliggende mellom e-verk stolpe og bekk består hovedsakelig av kratt og vegetasjon.  Selv om området i kommuneplanen er avsatt til friområde finner saksbehandler ingen innvendinger mot å endre bruken av området, da det allerede er delvis privatisert og delvis dårlig egnet som friareal.

Omsøkt areal munner ut i en spiss mot kommunal vei.  Saksbehandler syns at dette er uheldig og vil anbefale at arealet mellom e-verk stolpe og kommunal vei utvides med inntil 55 m²., slik at området blir mer rektangulært og ikke så trangt inn mot kommunal vei.  Rådmannen vil derfor foreslå at Baalerud får erverve inntil 325 m². av gnr 39/19 til en pris av kr. 35,- pr m².  Lignede arealer på Lampeland er solgt for kr. 45,- pr m².  Rådmannen vil derfor anbefale at lignende arealer i Flesberg selges for kr. 10,- under denne pris.

Det totale areal som Baalerud får erverve vil fremkomme etter oppmåling og Baalerud må bære alle omkostninger i forbindelse med ervervet.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

25.05.2007

Arkiv               

113/3/0/0

Saksmappe     

2006/1124

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

Gnr 113 bnr 3 - søknad om erverv av kommunalt areal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

14.06.2007

19/07

 

Rådmannens anbefaling:

            1.         Søre Moen Eiendom gis anledning til å kjøpe kommunens arealer på Gnr 113                Bnr 3 beliggende vest for rv 40 til en pris av kr. 18,- pr m².

            2.         Søre Moen Eiendom må bære alle kostnader i forbindelse med kjøpet.

Vedlegg:

            Kartskisse.

Saksopplysninger:

Styret i Søre Moen Eiendom har gjort vedtak om å fremme søknad om kjøp av part av Gnr 113 Bnr 3, tilhørende Flesberg kommune.  Omsøkt areal ligger vest for rv 40 og er av saksbehandler målt til ca. 6.000 m². på tilsendt kartskisse.

Styret i Søre Moen Eiendom begrunner søknaden med at ett slikt erverv vil være en naturlig del av utviklingen av Søre Moen Eiendom AS

Arealet er i kommuneplanen avsatt til friområde.

Vurdering:

Rådmannen har ingen innvendinger til at Søre Moen Eiendom erverver omsøkt areal, som en videre utvikling av området.  Rådmannen vil også foreslå at prisen settes til kr. 18,- pr. m²., pga dette er en pris som har vært benyttet tidligere for dyrket mark beliggende utenfor regulerte boligområder.

En positiv behandling av kommunestyret vil bare være første skritt på en overdragelse, da Søre Moen Eiendom, pga arealets størrelse og endring av bruk, er avhengig av konsesjonsbehandling og behandling etter jordloven for fradeling av området.  Avhengig av søkers planer kan det også være snakk om endring av kommuneplanens arealdel.

Rådmannen vil anbefale at Søre Moen Eiendom bærer alle kostnader ved overdragelsen

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 

 

VEDLEGG:

FLESBERG KOMMUNE

 

 

Lampeland          

28.08.2006

Arkiv               

N62

Saksmappe     

2005/584

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

BLiNK - Bredbånd til alle i Numedal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

07.09.2006

14/06

kommunestyret

21.09.2006

48/06

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune stiller seg bak BLiNK-prosjektets målsetting om bredbånd til alle i Numedal.

Flesberg kommune vil sammen med Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune være med på kommunal delfinansiering av prosjektet i form av kommunale låneopptak under forutsetning av statlig rentestøtte eller lignende. Øvre ramme for låneopptak av de 3 kommunene samlet settes til inntil 31 millioner kroner.

Flesberg kommune støtter prinsippet om områdetilskudd for å øke kundeoppslutningen. Områdetilskuddet utbetales først ved minimum 60 % kundeoppslutning.

Behandling i formannskapet 07.09.2006:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 07.09.2006:

Flesberg kommune stiller seg bak BLiNK-prosjektets målsetting om bredbånd til alle i Numedal.

Flesberg kommune vil sammen med Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune være med på kommunal delfinansiering av prosjektet i form av kommunale låneopptak under forutsetning av statlig rentestøtte eller lignende. Øvre ramme for låneopptak av de 3 kommunene samlet settes til inntil 31 millioner kroner.

Flesberg kommune støtter prinsippet om områdetilskudd for å øke kundeoppslutningen. Områdetilskuddet utbetales først ved minimum 60 % kundeoppslutning.

 

Behandling i kommunestyret 21.09.2006:

Kommunestyret vedtok enstemmig formannskapets anbefaling.

Vedtak i kommunestyret 21.09.2006:

Flesberg kommune stiller seg bak BLiNK-prosjektets målsetting om bredbånd til alle i Numedal.

Flesberg kommune vil sammen med Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune være med på kommunal delfinansiering av prosjektet i form av kommunale låneopptak under forutsetning av statlig rentestøtte eller lignende. Øvre ramme for låneopptak av de 3 kommunene samlet settes til inntil 31 millioner kroner.

Flesberg kommune støtter prinsippet om områdetilskudd for å øke kundeoppslutningen. Områdetilskuddet utbetales først ved minimum 60 % kundeoppslutning.

Vedlegg:

Prosjektbeskrivelse BliNK/Bredbånd til alle i Numedal
Saksopplysninger:

Saken gjelder kommunal viljeserklæring om at Flesberg kommune sammen med Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune ønsker å realisere hovedprosjektet i ”BliNK/Bredbånd til alle i Numedal” forutsatt statlig støtte i form av rentestøtte og lignende.
I praksis vil Numedalskommunene samlet garantere for kommunalt låneopptak på inntil 31 millioner kroner. BLiNK er kostnadsberegnet til ca. 71 millioner kroner.

En omfattende prosjektbeskrivelse av BliNK/Bredbånd til alle i Numedal foreligger som vedlegg til saken. Rådmannen velger å trekke ut viktige punkter i prosjektbeskrivelsen som belyser saken, mens hele prosjektbeskrivelsen må leses for å få med detaljene i dette omfattende prosjektet.

”Numedal, en sårbar region

Numedal består av typiske distriktskommuner med total ca. 6500 innbyggere og ca. 1200 bedrifter. 72% av bedriftene er uten ansatte. 18 % har 1-4 ansatte og bare 10% mer enn 4 ansatte. I fjellområdene er det over 8 000 hytter.
Den sårbare næringsstrukturen er truet gjennom sterkt synkende sysselsetting innen landbruket, og et fåtall konkurranseutsatte hjørnesteinsbedrifter.

Dalføret, og særlig de to øvre kommunene, er preget av synkende folketall både på grunn av netto utflytting og lave fødselstall. Nedgangen i folketall var i perioden 1985-2006 på gjennomsnittlig 7% og var størst i Nore og Uvdal med 14%. Nedgangen i fødselstallet har vært særlig merkbar etter årtusenskiftet. Sammenliknet med perioden 1996-2000 har antall levendefødte i de tre kommunene i perioden 2001-2005 gått ned med gjennomsnittlig 20%.

Etablering av nye arbeidsplasser er helt nødvendig for å ungdom skal bli værende i bygdene, og for at folk utenfra kan finne det interessant å flytte til området.

Bredbånd er kritisk infrastruktur

En framtidsrettet bredbåndsinfrastruktur anses i dag som helt nødvendig for økonomisk utvikling, effektiv tjenesteyting, samt reduksjon av avstandsulemper i distrikts-Norge.

Numedal har hatt et dårlig fungerende bredbåndsmarked med høye utbyggingskostnader pr. kunde, noe som innebærer høy økonomisk risiko for potensielle utbyggere. Fram mot årsskiftet 2004/2005 var hele Numedal en hvit flekk på det nasjonale bredbåndskartet. Etter dette har Telenor bygd ut 7 av 15 telesentraler med ADSL. Numedal er likevel et av områdene i Norge med svakest bredbåndstilbud, med en beregnet ADSL-dekning42% for Flesberg, 51% for Nore og Uvdal og 83% for Rollag kommune. Med utgangspunkt innbyggertallet skulle dette gi et veid gjennomsnitt i størrelsesorden 50 – 55% dekning for hele dalføret.

Gjennom BLiNK-prosjektet gjennomførte Numedalskommunene i 2005 en anbudskonkurranse vedr. bredbåndskapasitet til egne formål, hvor kontrakt ble tildelt energiselskapene i Numedal gjennom det nyetablerte selskapet Numedal Fiber AS. Dette har utløst byggingen av 160 km nytt fiberbasert stamnett gjennom dalføret og dekning til alle aktuelle kommunale tjenesteder. Den nye ”elektroniske motorveien” gjennom Numedal ble høytidlig åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete 4. april 2006.

Kommunene vil i kjølvannet av dette bidra aktivt til at det etableres et avansert tilbud av bredbåndstjenester for husstander og private virksomheter i hele Numedal. Ambisjonen er å tilrettelegge for framføring av optisk fiber til praktisk talt alle som ønsker dette. Det har siden april/mai 2006 pågått et forprosjekt, som bl.a. omfatter en prosjektering av utbyggingen samt konkrete testutbygginger.

Problemstilling
Numedal har fortsatt betydelige områder som er hvite flekker på bredbåndskartet. Så mye som mellom 40 og 50% av kundeenhetene mangler ennå bredbåndstilbud. Dette gjelder områder hvor det er begrenset eller ingen bedriftsøkonomisk lønnsomhet i å bygge ut aksessnett for bredbånd. Det nye fiberbaserte stamnettet gir nye muligheter, både kapasitets- og kvalitetsmessig, men forventes ikke uten videre å bidra til å nå dekningsmålene, verken lokalt eller nasjonalt, uten betydelig offentlig medvirkning.

Både for å demme opp for den negative befolkningsutviklingen, bidra til generell næringsutvikling samt øke realiseringen av gevinstpotensialet i øvrige regionale utviklingsprosjekter, lanseres nå bredbåndsprosjektet ”BLiNK/Bredbånd til alle i Numedal”. Ambisjonen er fiber­framføring til praktisk talt alle bedrifter og husstander i Numedal, samt tilrettelegging for et avansert tilbud av bredbåndstjenester til brukerne.

Med henvisning til målsettingene omkring ”digital allemannsrett” i Regjeringen’s Soria Moria erklæring, har en invitert statlige myndigheter til å delta i et spleiselag for å realisere prosjektet. Staten bes bidra med midler som kan disponeres som rentestøtte til kommunale låneopptak. Buskerud fylkeskommune bes også bidra til prosjektet med tilskuddsmidler øremerket prosess og etterspørselsstimulering. Det kan hevdes at satsing på bredbånd som virkemiddel i distriktspolitikken, er blant de tiltakene som vil ha høyest samfunnsøkonomisk avkastning i Norge i dag.

Denne prosjektbeskrivelsen danner underlag for finansieringssøknader til prosjektet.

Omfang og avgrensning

Prosjektet skal omfatte framføring av fiberkabel gjennom husveggen for praktisk talt alle hustander og bedrifter som ønsker det i Numedalskommunene. I noen få mindre områder, hvor det viser seg praktisk eller økonomisk umulig å føre fram fiber, skal det vurderes andre teknologialternativer. Det skal videre etableres et tjenestenett med tilfredsstillende Internettaksess. Dette skal gi et fulltjeneste bredbåndsnett med tilgang til avanserte bredbåndstjenester (”multi play”), inkl. telefoni og TV, over fiberaksessene. Det vil stilles krav om et såkalt ”åpent nett” (jfr. kap. 5.1, pkt. 5), samt en tilfredsstillende løsning for drift og brukerstøtte.

Prosjektet gjennomføres i perioden oktober 2006 – desember 2007.  Det er gjort en kostnadsberegning som viser en total utbyggingskostnad på i alt 70 mill. kroner ekskl. mva for en fullskala fiberutbygging, samt en ramme på 2,95 mill. kroner til prosesskostnader for prosjektet.

Finansieringsmodellen forutsetter at kommunene bidrar til finansieringen gjennom låneopptak i størrelsesorden 30 mill. kroner, forutsatt statlig rentestøtte. Det søkes om et bidrag på 15 mill. kroner over statlige finansieringsordninger, som i hovedsak skal kunne disponeres til dekning av rentekostnader på kommunale lån, tatt opp med avdragsfrihet og løpetid på 10 år.”

                        
Prosjektets nytteverdi knytter seg til følgende forhold:
- bosetting

- næringsutvikling og sysselsetting
- offentlig tjenestetilbud, herunder skoletilbud
- gevinstrealisering av regionale utviklingsprosjekter

”Ambisjonen med BLiNK er å føre fiber helt fram gjennom veggen hos praktisk talt alle husstander og bedrifter gjennom en samordnet utbygging for hele Numedal. Prosjektet er lansert som en mulig nasjonal fiberpilot.

 

Finansieringen av hovedprosjektet er basert på en spleiselagsmodell med bidrag fra utbygger, kundene og offentlige aktører.

Finansieringskilde

Beløp, mill. kroner

Utbygger

29

Kundebidrag

10

Kommunalt låneopptak

31

SUM

70

 
Tilskudd for å knytte seg til bredbåndet kan være en effektiv måte å øke kundegrunnlaget og således redusere behovet for kommunal medfinansiering.
Ved en økning av kundeoppslutningen fra 50 til 60 % blir det kommunale lånebehovet redusert med 7-8 mill. kroner. Et områdetilskudd på for eksempel kr. 1 000,- pr. kunde representerer i dette tilfellet en totalkostnad i størrelsesorden 1,7 mill. kroner hvis dette gjelder hele Numedal. Netto reduksjon i lånebehovet blir da på ca. 6 mill. kroner. Det skulle således ikke representere noen risiko å etablere en slik ordning. Erfaringen fra pilotene tilsier at dette er et effektivt virkemiddel, som altså kan gi høy effekt pr. innsatt krone.

 

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune stiller seg bak utbyggingen av bredbånd til alle i Numedal i form av kommunalt låneopptak sammen med de andre Numedalskommunene forutsatt statlig medfinansiering som skissert ovenfor. Endelige detaljer må tas i etterkant av svar på søknad om statlige midler.

 

Sannsynligvis er det få utviklingssaker i Flesberg kommune som kan konkurrere i viktighet mot utbygging av et fiberbasert bredbånd til alle innbyggere og næringsliv i Numedal.

 

Utbygging av bredbånd vil sørge for at også innbyggere og næringsliv i Numedal blir gitt de samme mulighetene som om de var bosatt og etablert i sentrale strøk. Bredbåndsteknologien kan på enkelte områder bidra til å redusere ”fysiske” avstander. Et godt bredbåndstilbud vil bidra til å gi innbyggerne gode tjenester fra enten det offentlige eller andre leverandører. Lokalt næringsliv gis muligheten til å konkurrere med næringsliv både i inn- og utland om oppdrag og lokalisering (jf. differensiert arbeidsgiveravgift). Bredbånd kan bidra til økt bruk av kommunens mange hytter ettersom enkelte vil velge å jobbe fra hytta. Dette vil igjen gi positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Med den kapasiteten som det legges opp til prosjektet, så vil innbyggere og næringsliv i Numedal skaffe seg et fortrinn foran en del andre regioner.

 

Rådmannen mener at Flesberg kommune bør stille seg positive til at BLiNK lokker med redusert tilknytningsavgift for å sikre størst mulig oppslutning blant innbyggere og næringsliv om tilknytning til bredbåndsnettet. For øvrig stiller rådmannen seg bak argumentasjonen som er gitt i prosjektbeskrivelsen.