FLESBERG KOMMUNE

Utvalg:

kommunestyret

Møtested:

kommunehuset

Møtedato:

30.03.2006

kl. 17:00

 

Etter spørretimen vil Prosjektledelsen i eServicetorget presentere/orientere om kommunens nye nettsider som kom i drift 15. mars d.å.

 

Saksliste

 

Saksordfører

PS 11/06

Meldinger

 

PS 12/06

Søknad om etableringstilskudd Stiftelsen Dokka Gård - treningsstudio Søre Moen Eiendom

Nils Molia

PS 13/06

Søknad om tilskudd til drift og utvidelse av ridesenter - Maylen Larsen

Arne Bergan

PS 14/06

Arbeidstid - ansatte i Flesberg kommune

Gudveig Førle

PS 15/06

Helse- og omsorgsetaten - nye stillingshjemler

Paul Bratlie

PS 16/06

Forslag om salg av aksjer i BUVA AS

Oddvar Garås

PS 17/06

GNR 9 BNR 11 – reguleringsplan for Hankerud, 2 gangs behandling PBL 27-2 NR. 1

Terje Sandbæk

PS 18/06

IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale

Thomas Fosen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

21.03.2006

Arkiv               

 

Saksmappe     

2006/394

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

30.03.2006

11/06

 

Rådmannens anbefaling:

 

Saksopplysninger:

a)      Hovedutskrift fra kommunestyremøte 16.2.06

b)      Bygdetunnemnda 2003-2007 – suppleringsvalg

Valgnemnda fattet i møte 16.3.06, sak 1, flg. Vedtak:

            Som medlem av bygdetunnemnda velges: Ingrid Liv Bjerke og Knut Holtan.

Bygdetunnemnda består nå av: Astri Rindem – leder, Harald Vatnebryn – nestleder, Arvid Rugland, Arnt Bakke, Grethe Rudi, Ingrid Liv Bjerke, Knut Holtan og grunneier.

c)      Protokoll fra kontrollutvalgets møte 6.2.06

d)      Fra Den Grønne Dalen til Statens forurensingstilsyn 7.3.06: Høringsuttalelse vedrørende forskrift om rammer for vannforvaltningen – gjennomføring av rammedirektivet for vann i Norge.

Vedlegg:

a) c) d)

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2006

Arkiv               

223

Saksmappe     

2006/276

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Søknad om etableringstilskudd Stiftelsen Dokka Gård - treningsstudio Søre Moen Eiendom

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

14.03.2006

8/06

kommunestyret

30.03.2006

12/06

 

Rådmannens anbefaling:

Stiftelsen Dokka Gård innvilges et etableringstilskudd på kr. 50.000,- til dekning av kostnader ved etablering av treningsstudio på Søre Moen Eiendom. Tilskuddet bevilges over næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 14.03.2006:

Morten Johannessen, som er en av søkerne om etableringstilskudd, møtte ved møtets begynnelse. Han fikk lov til å orientere om søknaden og svarte på spørsmål. 

Repr. Terje Sandbæk, FrP, foreslo følgende: Søknaden avslås. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Sandbæks forslag, foreslår komiteen med 4 mot 3 stemmer at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 14.03.2006:

Stiftelsen Dokka Gård innvilges et etableringstilskudd på kr. 50.000,- til dekning av kostnader ved etablering av treningsstudio på Søre Moen Eiendom. Tilskuddet bevilges over næringsfondet.

Vedlegg:

Søknad av 20.02.06 med vedlegg
(kostnadsoverslag garderobe og treningsstudio. Budsjett SDG treningsstudio)

Saksopplysninger:

Stiftelsen Dokka Gård søker i brev av 20.02.06 om etableringstilskudd til garderobe for etablering av treningsstudio på Søre Moen Eiendom.

Søknaden inneholdende kostnadsoverslag og budsjett for etableringen følger i vedlegg til saken. Som det fremgår av søknaden søkes det om et kommunalt tilskudd til garderobedelen av treningsstudioet. Den øvrige del av etableringen løses gjennom egen finansiering, egeninnsats og i samarbeid med eieren Søre Moen Eiendom.

I søknaden fremholdes det at etablering av et treningsstudio i kommunen vil være et meget positivt innslag for mange brukergrupper i kommunen. Fra eiersiden på Søre Moen Eiendom er det uttrykt at etableringen er sterkt ønsket og i veldig godt samsvar med de planene man har for bygget.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at søknaden innvilges med et tilskudd på kr. 50.000,-.

Sentralt i rådmannens vurdering er det at denne etableringen vil tjene flere positive formål i kommunen. På den ene siden vil den bidra til å gi et tilbud som ikke finnes i dag i kommunen. På den andre siden vil den styrke driftsgrunnlaget for både Stiftelsen Dokka Gård og være et positivt bidrag i de videre planene til Søre Moen Eiendom på dette området. Til det siste hører det med at man allerede har etablert fotterapeut og frisør i bygget, og at et treningsstudio er en fin tilvekst i retning av et velværesenter.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.03.2006

Arkiv               

223

Saksmappe     

2006/62

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Søknad om tilskudd til drift og utvidelse av ridesenter - Maylen Larsen

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

14.03.2006

9/06

kommunestyret

30.03.2006

13/06

 

Rådmannens anbefaling:

Stalltoppen v/Maylen Larsen innvilges investeringstilskudd på kr. 70.000,-. Tilskuddet bevilges over næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 14.03.2006:

Repr. Anne Marie Løvlid fratrådte som inhabil. Kåre Kjennerud, ap, tiltrådte som varamann.

Repr. Terje Sandbæk, FrP, la fram følgende forslag: Søknaden avslås.

Repr. Arne Bergan, Ap, gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endring: ----50.000,-….

Det ble først votert over Sandbæks forslag, som falt med 1 stemme.

Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Bergans forslag, foreslår komiteen med 4 mot 3 stemmer (med leders dobbeltstemme) at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Repr. Sandbæk unnlot å stemme. 

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 14.03.2006:

Stalltoppen v/Maylen Larsen innvilges investeringstilskudd på kr. 70.000,-. Tilskuddet bevilges over næringsfondet.

Vedlegg:

Søknad og budsjett for 2005/06  fra Maylen Larsen.

Saksopplysninger:

Maylen Larsen søker i brev mottatt 13.01.06 om et tilskudd på kr. 265.000,- for å utvide og realisere planene om ridesenter.

Larsen beskriver i søknaden den frustrasjonen og de vanskeligheter hun har opplevd p.g.a. manglende oppfølging fra kommunen i forhold til uttalelse i forbindelse med søknad om godkjenning av ridesenteret fra Mattilsynet. Søker begrunner også en svært vanskelig økonomisk periode for seg selv, og senteret, med nettopp denne manglende oppfølgingen. Rådmannen har overfor både søker og kommunestyret sterkt beklaget kommunens håndtering av denne saken, og har ingen vanskeligheter med igjen å beklage sterkt at ikke kommunen fulgte opp med å avgi uttalelse til Mattilsynet.

Mattilsynet har godkjent rideskolen, og virksomheten har vært i gang siden høsten 2005. Målsettingen er fortsatt å utvikle Stalltoppen til å inkludere aktiviteter rettet mot barn og ungdom i nærområdet. Primært ønsker man å tilrettelegge en besøksgård med flere typer dyr der barnehager og barneskoler kan tilbringe en dag for å gjøre seg kjent med dyrene, lær litt om stell, samt ri og kjøre med hest. Samtidig skal også driften rettes mot barn med spesielle behov som kan ha nytte av omgang med dyr og mestring av aktiviteter relatert til hest.

Av søknaden fremgår det at for å kunne drive forskriftsmessig, samt tilby disse aktivitetene, så trenger man følgende:

Isolasjonsboks som ikke er i tilknytning til stall:                    stipulert kostnad kr.  50.000,-

Toalett med vask og rennende vann:                                   stipulert kostnad kr.  50.000,-

Varmestue:                                                                           stipulert kostnad kr. 165.000,-

Søker erkjenner at dette er en stor søknadssum, men søker likevel om tilskudd primært. Alternativt et noe mindre tilskudd, og tilsagn på kommunalt lån for det resterende beløpet.

Det opplyses i søknaden at søker har tatt trener-1-utdanning i regi av Norges Rytterforbund, og også avlagt teoretisk eksamen for fagbrev i hestefaget.

Søker er tidligere innvilget kr. 12.000,- i etableringstilskudd fra kommunen.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Stalltoppen v/Maylen Larsen innvilges et investeringstilskudd på kr. 70.000,-.

Rådmannen har i sin vurdering av saken stor forståelse for den vanskelige oppstarten kommunen kan ha forårsaket gjennom sin håndtering av godkjenningsprosessen. Likevel må denne næringssaken vurderes opp mot praksisen kommunen har i forhold til tilsvarende søknader om etableringsstøtte. D.v.s. se den kommunale støtten i sammenheng med sysselsettingseffekt, egenfinansiering og egeninnsats opp mot omsøkt beløp. Kommunen har bl.a. de senere år ikke gitt støtte til noen etableringer utover kr. 100.000,-. I forhold til alternativet i søknaden med å gi tilsagn om kommunalt lån, så er selvsagt dette en mulighet, men dette har heller ikke vært benyttet i nyere tid.

Rådmannen vurderer tiltaket som en positiv tilvekst næringsmessig, selv om tilsvarende virksomhet finnes fra før i kommunen. På den bakgrunn ser rådmannen det som naturlig å støtte etableringen noe, men ikke fullt ut da søknadssummen overstiger det som har vært vanlig for denne type saker.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

01.03.2006

Arkiv                

403

Saksmappe     

2006/294

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Svein Foss

Arbeidstidsbestemmelser for ansatte i Flesberg kommune

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

administrasjonsutvalget

16.03.2006

8/06

kommunestyret

30.03.2006

14/06

 

Rådmannens anbefaling:

Eksisterende arbeidstidsbestemmelser, herunder ordningen med betalt spisepause i Flesberg kommune, opprettholdes.

Behandling i administrasjonsutvalget 16.03.2006:

Administrasjonsutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i administrasjonsutvalget 16.03.2006:

Eksisterende arbeidstidsbestemmelser, herunder ordningen med betalt spisepause i Flesberg kommune, opprettholdes.

Saksopplysninger:

Kommunestyret har gjort vedtak om at arbeidstiden for kommunalt ansette skal vurderes med den hensikt evt. å ta bort den betalte spisepausen.

Spørsmålet om arbeidstid har flere ganger vært behandlet i kommunestyret.  Bl.a. gjorde kommunesytet i desember 1996 følgende vedtak:

  1. I det det vises til saksutredningen går Flesberg kommune over på ordning med betalt spisepause for de kommunalt ansatte.  Arbeidstiden blir etter dette kl. 08.00 – 15.30 året rundt for alle som ikke arbeider turnus. Reglementet for fleksitid endres tilsvarende.
  2. En forutsetning for ordningen er at arbeidstakerne står til disposisjon i spisepausen fortrinnsvis ved at kontorene kan holdes åpne.
  3. Ordningen trer i kraft straks.

Bakgrunnen for at saken ble tatt opp den gang, var i første rekke en vurdering av at ordningen som inntil da hadde vært med langdag på torsdagene, ikke lenger virket etter hensikten. I 1996 var en av motforestillingene mot betalt spisepause at en da ville få krav om økning av stillingshjemlene. Resultatet ble ikke slik, snarere tvert i mot, jfr. den nedbemanningsprosess som har skjedd de siste årene.

Hovedårsaken til at saken ble tatt opp på nytt i 2000/01, var at de som arbeidet turnus på Flesbergheimen, bare delvis hadde betalt spisepause. Dvs. at de ansatte på sykeavdelingen hadde betalt spisepause på kveld/natt- og på helgevakter, men ikke på dagtid (p.g.a. turnusordning er arbeidstiden her 35½  t/uke, mot 37 ½  t/uke for øvrig i kommunen). Under behandlingsprosessen framkom det et uttrykt ønske fra kommunestyret om å komme fram til en ordning hvor alle ansatte var likestilte m.h.t. arbeidstidsvilkår. Driftsleder ved sykehjemmet beregnet at en slik omlegging ville innebære et behov for en økning på ca. 0,65% årsverk for å få turnusen til å gå opp. Etter at saken hadde vært utsatt flere ganger, gjorde kommunestyret i møte den 03.05.01 slikt vedtak:

  1. Alle kommunalt ansatte med minst 5 ½ t arbeidsdag i Flesberg kommune får betalt spisepause fra 1. juli 2001.
  2. Dekning av kostnader kr. 177.000 (inkl. sosiale utgifter) tas opp under budsjettjusteringen høsten 2001.

Vurdering:

Dette er åpenbart en sak som både politikere og ansatte har vært opptatt av. På bakgrunn av de innspill som har kommet ved tidligere behandling, er det liten tvil om at de ansatte ønsker en ordning med betalt spisepause. 

Ut fra en totalvurdering, vil rådmannen anbefale at en opprettholder dagens ordning.  Ved å gå tilbake til den gamle ordningen på sykehjemmet, vil en sannsynligvis kunne spare like mye som ekstrakostnaden ble beregnet til i 2001, dvs. i underkant at kr. 200.000,-.  Rådmannen har imidlertid ingen problem med å følge kommunestyrets utrykkelige målsetting om å likestille alle ansatte. 

Når det gjelder øvrige ansatte, kan ikke rådmannen se at det er vesentlig å spare på å innføre ubetalt spisepause. For det første vil man bryte opp med en ordning som har fungert godt både for arbeidsgiver og arbeidstakere. Til tross for nedbemanning innenfor de arbeidstakergrupper dette omfatter, så kan man ikke si annet enn at både arbeidsmengde, kompleksitet og krav til kvalitet har økt i den perioden ordningen har fungert. Dette har, etter rådmannens vurdering, blitt løst på en tilfredsstillende måte. Sett i sammenheng med at det har vært betydelige endringsprosesser bl.a. med å ta i bruk nye teknologiske løsninger, så har det vært stilt store krav til fleksibilitet for kommunens ansatte. Denne viljen til fleksibilitet er det, etter rådmannens vurdering, viktig å ta vare på og vi ser at det gir resultater.

 Dernest er det uklart i hvilken grad en omlegging faktisk vil være ressursbesparende.  Vel vil de ansatte måtte være til stede  ½ time lengre hver dag, men samtidig vil de kunne gå fra arbeidsplassen sin i matpause som om de hadde fri. Denne type avbrudd synes lite servicevennlig overfor publikum og kan bidra til ineffektivitet.  Slik ordningen fungerer i dag, må de ansatte være tilgjengelig for arbeidsgiver i matpausen ved behov.  Dette er en ordning som fungerer tilfredsstillende og det skjer ikke sjeldent at publikum får svar på spørsmål i de ansattes matpause i stedet for at de må ringe opp igjen.

Vi vet at for eksempel Kongsberg kommune for en tid tilbake vurderte ordningen med ubetalt spisepause, men valgte å opprettholde ordningen med betalt spisepause.  Rådmannen konkluderer med at ulempene med å innføre en ordning med ubetalt spisepause kan synes større enn å opprettholde dagens ordning med betalt spisepause.

Dersom kommunestyret skulle være innstilt på å innføre en ordning med ubetalt spisepause, må saken drøftes nærmere med de ansattes organisasjoner i h.h.t. hovedavtalens bestemmelser før endelig vedtak kan fattes i saken.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

23.02.2006

Arkiv               

410

Saksmappe     

2006/290

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Svein Foss

Helse- og omsorgsetaten - nye stillingshjemler

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

administrasjonsutvalget

16.03.2006

7/06

kommunestyret

30.03.2006

15/06

 

Rådmannens anbefaling:

  1. Midlertidige engasjementstillinger under ansvar 441 – Eldre/funksjonshemmede, gjøres om til faste stillinger
  2. Stillingshjemlene på 0,75% og 0,56% dekkes innenfor etatens vedtatte budsjettrammer.

Behandling i administrasjonsutvalget 16.03.2006:

Administrasjonsutvalget foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i administrasjonsutvalget 16.03.2006:

  1. Midlertidige engasjementstillinger under ansvar 441 – Eldre/funksjonshemmede, gjøres om til faste stillinger
  2. Stillingshjemlene på 0,75% og 0,56% dekkes innenfor etatens vedtatte budsjettrammer.

Saksopplysninger:

Det har gjennom flere år vært bygd opp tjenestetilbudet for funksjonshemmede i Flesberg. Flere har i de siste årene avsluttet videregående opplæring og behovet for kommunalt tilrettelagt dag-/ arbeidstilbud har økt. Vi har igjennom de to siste årene fått ansvaret for dagtilbudet til to personer. Det er laget et tilrettelagt tilbud for disse to noe som også er lagt inn i budsjettet både for 2005 og 2006. Det er alltid i en startfase usikkerhet om tilbuds- og bemanningsbehov i slike saker. Vi har nå hatt god tid til å prøve ut dette og behovet for disse tjenestene er av varig karakter og dermed kommer også behovet for å opprette faste stillingshjemler.

Budsjettmessig er lønnsmidlene til disse (til nå midlertidige) stillingene plassert på to forskjellige steder under ansvar 441 – Eldre/funksjonshemmede. Dette skyldes at den ene bor i Ungbo og budsjettmessige plassert der, mens den andre bor hos foreldre og budsjettmessig holdt utenom lønnsmidlene til Ungbo.

Vurdering:

På bakgrunn av ovennevnte er det behov for å opprette følgende stillingshjemler:

  1. 0,75% stilling/årsverk
  2. 0,56% stilling/årsverk

For nærmere å synliggjøre bakgrunnen for behovet for den nye stillingshjemlen på 75%, vises til sak som var opp til politisk behandling i 2004, jfr. vedlegg.  

 

Stillingen på 56% er i hovedsak knyttet til arbeidstilbud i kantina på Flesbergtunet. Denne arbeidslederen tilrettelegger i hovedsak for arbeidsoppgaver i kantina, men også andre oppgaver tilknyttet Flesbergtunet.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.03.2006

Arkiv               

255

Saksmappe     

2006/306

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Forslag om salg av aksjer i BUVA AS

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

16.03.2006

4/06

kommunestyret

30.03.2006

16/06

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune selger sine aksjer i BUVA AS i tråd med felles fremforhandlet aksjekjøpsavtale med Eurofins.

 

2.      Styret i BUVA AS gis melding om vedtaket, og styreleder får fullmakt til å signere avtalen på vegne av Flesberg kommune.

Behandling i formannskapet 16.03.2006:

Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 16.03.2006:

  1. Flesberg kommune selger sine aksjer i BUVA AS i tråd med felles fremforhandlet aksjekjøpsavtale med Eurofins.

 

  1. Styret i BUVA AS gis melding om vedtaket, og styreleder får fullmakt til å signere avtalen på vegne av Flesberg kommune.

Saksopplysninger:

 

Bakgrunn:

BUVA AS ble stiftet 13.05.1992 med firmanavnet Buskerud Vann- og Avløpssenter AS. Selskapet var en direkte videreføring av Vannanalyselaboratoriet som Fylkesmannen etablerte i 1976 og Driftsassistansen for vann og avløpsanlegg i Buskerud som først ble etablert som et prøveprosjekt  i 1978 og videreført som fast ordning fra 1983 gjennom et spleiselag mellom kommunene i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og med faglig støtte fra Fylkesmannen i Buskerud.

 

I forbindelse med statens etablering av Mattilsynet, overtok BUVA AS virksomheten ved de tidligere kommunale næringsmiddellaboratoriene for Drammensregionen, Hallingdal og Ringerike fra 2004. Laboratorievirksomheten for Ringeriksområdet, ble samlokalisert med virksomheten i Drammen etter avtale med kommunene som tidligere drev næringsmiddellaboratoriet i Hønefoss. 

Firmanavnet ble endret til BUVA AS etter vedtak på generalforsamlingen våren 2005, da styret i samsvar med selskapets strategiplan, planla ytterligere vekst for selskapet utenfor Buskeruds grenser.

På ekstraordinær generalforsamling høsten 2005, fikk styret fullmakt til å gjennomføre en rettet emisjon mot Søndre Vestfold Mat- og Miljøanalyser IKS (SVM IKS) med utstedelse av 722 nye aksjer. Fra 01.01.2006 er den operative virksomheten til SVM IKS integrert i BUVA AS.

Eierne i BUVA AS har vært samtlige kommuner i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Gjennom aksjeemisjonen, er også SVM IKS aksjonær. SVM IKS eies av Andebu, Lardal, Larvik, Sandefjord og Stokke kommuner.

BUVA har hovedkontor i Drammen med avdelingslaboratorier på Gol og i Larvik. Selskapet ble etablert som et regionalt kompetansesenter for å bistå kommunale og private eiere av vann- og avløpsanlegg samt forurensere i Buskerud. I selskapets strategi, er formålet  utviklet seg fra å være et regionalt kompetansesenter ved etableringen til nå å være ledende leverandør i Norge av tjenester innenfor virksomhetsområdene vannets kretsløp, næringsmidler og miljøoppgaver.

 

Pr. i dag er BUVA det eneste selskapet i Norge som både tilbyr laboratorieanalyser og rådgivningstjenester med rådgivere som samlet har bred spisskompetanse innenfor BUVAs virksomhetsområder. BUVA har i perioden fra 2002 utviklet seg positivt. Budsjettert omsetning i 2006 er kr 20,5 mill kroner, dvs. nesten 3 ganger omsetningen i 2002 samtidig som resultatutviklingen har vært god. I 2002 var egenkapitalen tapt, men per 31.12.2005 er egenkapitalen i BUVA AS 1,95 mill kr og aksjekapitalen er fullt reetablert.

 

Inntil Mattilsynets etablering og laboratoriebransjens omorganisering i store deler av Norge, har dette markedet i løpet av meget kort tid endret seg kraftig. Alle næringsmiddellaboratorier hadde naturlige monopol på de tjenestene som de lokalt kunne tilby. Nå konkurranseutsettes laboratorietjenestene i langt større grad og store, internasjonale laboratoriekjeder deltar aktivt med lave enhetspriser i konkurranse med lokale laboratorier.

 

Av kommunalt eide laboratorievirksomheter, har både LabNett AS og BUVA AS klart å vokse ved overtagelse av andre virksomheter i løpet av de siste par årene. Begge disse virksomhetene har sett nødvendigheten av å etablere større enheter slik at produksjonen kan effektiviseres og ikke minst de administrative kostnadene kan reduseres. LabNett AS fikk imidlertid på et negativt driftsresultat i 2004 på 6,8 mill kr og tapte all egenkapital. De er refinansiert i løpet av 2005 ved at to investeringsselskaper har gått inn med ny egenkapital og tilført selskapet ytterligere finansiering, samtidig som avdelingene i Oslo, Lillehammer og  Levanger er avviklet.

 

De fleste mindre laboratorievirksomhetene sliter nå sterkt med dårlig økonomi og det forventes nå enda sterkere konkurranse fra de større aktørene i markedet. I utredningsarbeidet forut for etableringen av Mattilsynet, ble det hevdet at antallet laboratorier ville bli redusert fra ca 70 til 10–20 laboratorievirksomheter i løpet av 5 år, da kapasiteten i markedet er for stor. I forbindelse med etablering av det statlige Mattilsynet, er ansvaret for å ta prøver skjøvet over til næringsmiddelvirksomhetenes egenkontroll. Dette har medført på at volumet av prøver som tilsynet tidligere bestilte, har gått kraftig ned. Etableringen av nytt innkjøpsreglement i Staten hvor innkjøp konkurranseutsettes, har dessuten senket prisene på Mattilsynets analyser.  BUVA AS har likevel vunnet fram i tildelinger av oppdrag fra Mattilsynet i samarbeid med SVM IKS i Larvik og Fjellab på Rjukan.

 

I løpet av det siste året har det vært en markant tilspissing i konkurransesituasjonen mellom laboratorieselskaper som opererer på det norske markedet. Konkurransen om kundene hardner og store aktører i markedet må forventes å bruke lave priser som et taktisk virkemiddel i en periode for å ta markedsandeler og redusere antallet konkurrenter. Styret i BUVA har i denne sammenheng gjennomført en grundig SWOT-analyse for bedriften. For å redusere risiko for tap av markedsandeler og inntjening, må BUVA videreutvikle sin profil som lokal kompetanseleverandør med servicetjenester utover rene analyseresultater. Samtidig vil det være påkrevd med en offensiv satsning i nye geografiske områder og nye tjenester.  Styret anser fortsatt vekst som en kritisk suksessfaktor for å være en konkurransedyktig leverandør i markedet. Kostnadseffektivisering og lønnsomhet er også forutsetninger for å være en stabil og langsiktig aktør. 

 

Tilbud fra Eurofins om kjøp av aksjene i BUVA AS

 Styret i BUVA har mottatt en konkret henvendelse om kjøp av aksjene i BUVA AS. Dette skjedde på et tidspunkt hvor arbeidet med sammenslåingen med SVM IKS gjennom en aksjeemisjon var godt i gang. Styret valgte å gjennomføre denne emisjonen før et ev. salg av aksjene kunne vurderes og eventuelt gjennomføres. Styret har imidlertid hatt fortløpende kontakt med Eurofins for å klarlegge selskapets strategiske hensikt. I november fikk styret utarbeidet en vurdering av de større laboratorievirksomhetene som i dag tilbyr analysetjenester med representasjon i Norge/Skandinavia innenfor BUVAs virksomhetsområde. Eurofins er ett av de største laboratorieselskapene i Europa innenfor dette virksomhetsområdet med en omsetning på 1.500 mill.kr i 2004 med 40 laboratorier i 15 land og 2000 ansatte, de aller fleste i Europa. Økonomien i selskapet er solid. Hovedkontoret ligger i Brussel. Eurofins er en sammenslåing av 3 tidligere laboratorieselskap fra hhv. Frankrike, Belgia og Danmark.  I Norge har Eurofins en avdeling i Oslo og de har kjøpt flertallet av aksjene i M-Lab med hovedkontor i Stavanger. I løpet av 2005 har de kjøpt opp ytterligere 2 mindre laboratorievirksomheter på Sør-Vestlandet. Eurofins har i sin årsmelding for 2004 satt seg klare mål om en betydelig vekst i Skandinavia.

 

Styret i BUVA har i forbindelse med den konkrete henvendelsen fra Eurofins, også gjort en vurdering av:

  • Hva som er best for kundene
  • Hva som er best for eierne
  • Hva som er best for de ansatte

 

Basert på en total vurdering, konkluderte styret med at på tross av de gode resultatene de siste årene, er BUVA fortsatt et lite selskap som har begrensede midler å stå imot en langvarig markedskrig med de store analyseselskapene. Styret legger til grunn at lovverket om offentlige anskaffelser vil måtte følges og at dagens eiere ikke kan forventes å ville skyte inn ytterligere kapital i selskapet i konkurranse med andre oppgaver som kommunene er pålagt å tilby sine innbyggere. Styrets klare oppfatning er at kundene fortsatt ønsker et lokalt tilbud innenfor laboratorie- og rådgivningstjenester. I BUVAs kundetilfredshetsundersøkelse våren 2005, var beredskap, lokal tilgang, kvalitet og  kundeservice med rådgivningstjenester de viktigste kriteriene for valg av leverandør sammen med en samlet mest fordelaktige pris.

 

Ved evaluering av Eurofins opp mot øvrige aktuelle, større aktører, har styret konkludert med at Eurofins er det selskapet som har en forretningsidé kombinert med et ønske om å etablere hovedvirksomheten for Sør- og Østlandet i Drammen, som best sikrer en videreføring og videre utvikling av virksomheten BUVA i dag driver.

 

For dagens eiere, synes det som om det viktigste er ikke å eie, men at tjenestetilbudet fortsatt er tilgjengelig. Både Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune har i forbindelse med en gjennomgang av sine eierposisjoner for en tid til bake, allerede signalisert et ønske om å selge til en aktør som er villig til å videreutvikle virksomheten.

 

Samtlige fast ansatte medarbeidere i BUVA, sendte uoppfordret et brev til styret og daglig leder høsten 2005 hvor de uttrykket et klart ønske om salg til Eurofins, da de vurderte dette som den beste garanti for å trygge arbeidsplassene og utvikle bedriften videre. Også medarbeiderne i Larvik er positive til en slik løsning. Styret besluttet på dette grunnlag å gjennomføre forhandlinger med Eurofins med sikte på en felles avtale om salg av aksjene til Eurofins.

 

Av markedsstrategiske årsaker, er selve avtalen konfidensiell, men de viktigste elementene kan kort nevnes:

  • Eurofins ønsker å overta samtlige aksjer i selskapet, dog minimum 90% av aksjene
  • Eurofins har gitt en frist for undertegnelse av avtalen  til senest 01.04.06 pga. markedshensyn
  • Kjøpesummen på 3,0 mill kr utgjør en kurs tilnærmet kr 1.200 per aksje
  • Eurofins har som mål å styrke BUVAs virksomhet med Drammen som hovedlokasjon for virksomheten på Østlandet og Sørlandet.
  • Eurofins forplikter seg til å videreføre virksomhetene på Gol og i Larvik i samsvar med de avtalene som er inngått tidligere ved BUVAs overtagelse av disse virksomhetene

 

Styrets anbefaling: Styret i BUVA behandlet saken i styremøte den 15. februar 2006 og vedtok å anbefale avtalen. Mer detaljert informasjon ble gitt av styret på et eiermøte den 1. mars 2006.

Vurdering:

Rådmannen forstår saken slik at styret i BUVA AS anbefaler et salg av aksjene i BUVA AS til Eurofins i den hensikt å opprettholde og videreutvikle det fagmiljø og de tjenestene som i dag tilbys fra BUVA AS. De tradisjonelt to største aksjonærene i BUVA AS, Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune, har allerede tidligere ved gjennomgåelse av sine eierporteføljer, besluttet/vedtatt å selge sine aksjer til andre som er villige til videreutvikle virksomheten.

BUVA har siden etableringen bistått eierne med analysetjenester, veiledning og rådgivningstjenester som det har vært hensiktsmessig å samle som et felles tjenestetilbud både til eierne og andre som har bruk for denne typen tjenester og beredskap med lokal kunnskap og forankring.

 

Rådmannen ser at denne type tjenester ikke er en del av kommunenes pålagte primæroppgaver. Så lenge disse tjenestene er tilgjengelige i markedet, ser ikke rådmannen spesielle grunner til å bli sittende med disse aksjene fremover.

 

Tilbudet fra Eurofins tilsvarer en kurs tilnærmet kr 1.200,- per aksje mot pålydende kr 1.000. For 3 år siden var aksjenes matematiske verdi kr 0. Flesberg kommune har i dag 20 aksjer i BUVA AS. Det betyr at kommunen vil få et samlet oppgjør på kr. 24.000,- for sin aksjepost.

 

Med bakgrunn i det foranstående anbefaler rådmannen at kommunens aksjer i BUVA AS selges til Eurofins.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

28.02.2006

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2005/52

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 9 BNR 11 – reguleringsplan for Hankerud, 2 gangs behandling PBL 27-2 NR. 1

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

14.03.2006

14/06

kommunestyret

30.03.2006

17/06

 

Rådmannens anbefaling:

1.                  Med hjemmel i Pbl § 27-2 nr. 1 vedtar Flesberg kommunestyre reguleringsplan for Hankerud, gnr. 9 bnr 11, med plankart og reguleringsbestemmelser datert 30.06.05.

2.                  Før arbeider i reguleringsplanområdet kan startes opp må avkjøring fra fylkesveien være utført i hht Statens vegvesen sine krav og retningslinjer. Utførselen må være godkjent av vegvesenet.  Kopi av vegvesenet sin godkjenning skal oversendes Flesberg kommune. 

3.                  Før opparbeidelse av planlagte aktiviteter i utmarksområdet kan stares opp må arkeologiske undersøkelser av området være utført.

4.                  Ved funn av automatisk fredete kulturminner må arbeidene stanses umiddelbart og fylkeskommunens kulturvernavdeling varsles.

5.                  Driftstid for anlegget må innarbeides i reguleringsbestemmelsene med følgende:          Mandag – Fredag kl. 10.00 – 20.00.                                                                  Lørdag og dager før bevegelige helligdager 10.00 – 18.00.                        Søndager og bevegelige helligdager 12.00 – 18.00.               

6.                  Kantvegetasjonen langs elva skal bevares i ett belte på minst 25.0 m.  Beltet må innarbeides i reguleringskart og i reguleringsbestemmelsene.

Behandling i fast utvalg for plansaker 14.03.2006:

Leder Nils Molia, Sp, fremmet følgende tilleggsforslag pkt. 7:

Skulle det vise seg at støyproblemene skulle bli større enn anslått, er det viktig å finne løsninger som skjermer dyrene.

Planutvalget gikk inn for pkt. 7. Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling, inkl. nytt pkt. 7.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 14.03.2006:

  1. Med hjemmel i Pbl § 27-2 nr. 1 vedtar Flesberg kommunestyre reguleringsplan for Hankerud, gnr. 9 bnr 11, med plankart og reguleringsbestemmelser datert 30.06.05.
  2. Før arbeider i reguleringsplanområdet kan startes opp må avkjøring fra fylkesveien være utført i hht Statens vegvesen sine krav og retningslinjer. Utførselen må være godkjent av vegvesenet.  Kopi av vegvesenet sin godkjenning skal oversendes Flesberg kommune. 
  3. Før opparbeidelse av planlagte aktiviteter i utmarksområdet kan stares opp må arkeologiske undersøkelser av området være utført.
  4. Ved funn av automatisk fredete kulturminner må arbeidene stanses umiddelbart og fylkeskommunens kulturvernavdeling varsles.
  5. Driftstid for anlegget må innarbeides i reguleringsbestemmelsene med følgende:                Mandag – Fredag kl. 10.00 – 20.00.                                                                        Lørdag og dager før bevegelige helligdager 10.00 – 18.00.                        Søndager og bevegelige helligdager 12.00 – 18.00.                     
  6. Kantvegetasjonen langs elva skal bevares i ett belte på minst 25.0 m.  Beltet må innarbeides i reguleringskart og i reguleringsbestemmelsene.
  7. Skulle det vise seg at støyproblemene skulle bli større enn anslått, er det viktig å finne løsninger som skjermer dyrene.

Vedlegg: 

Kopi av kart og reguleringsbestemmelser.

Saksopplysninger:

Reguleringsplanforslaget er sist behandlet i kommunens Faste utvalg for plansaker den 11.10.05.  Utvalget fattet da følgende vedtak:  ”Kommunens Faste utvalg for plansaker – med hjemmel i Pbl § 27-1 pkt 2 – legger med dette reguleringsplanen for familieaktivitetssenter og dyrepensjonat Hankerud, gnr 9 bnr 11 i Flesberg kommunen ut til høring med en frist på 6 uker”.

I forbindelse med offentlig ettersyn er det mottatt uttalelser fra Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud ved miljøvernavdelingen og landbruks- og næringsavdelingen.

Statens vegvesen har følgende merknader:

Dersom kommunen velger å regulere området, må adkomst til området fra fylkesvegen reguleres med standard og siktsoner i samsvar med vegnormalene.  Etter det vi kan se, vil det være aktuelt å fjerne vegetasjon/trær for å få dette til, siden skiltet hastighet på fylkesvegen er høy (80 km/t).

Flesberg kommunes kommentar:  Statens vegvesen sin merknad vil bli ivaretatt gjennom pkt 2 i forslag til vedtak, ved at arbeider i reguleringsplanområdet ikke kan iverksettes før Statens vegvesen sin godkjenning av avkjørselen foreligger.

Buskerud fylkeskommune:

Det foreligger støybergninger.  Disse viser at boliger i nærheten ikke utsettes for støy over anbefalte grenser.  Spørsmålet er om det er forenlig å ha et dyrepensjonat i dette området når det skal foregå motorsportaktivitet.

Når det gjelder bruk av anlegg til motorsport, bør det settes bestemmelser som regulerer når på døgnet disse aktivitetene kan foregå og på hvilke ukedager.

Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet.  Registreringen av automatisk fredete kulturminner som er foretatt i forbindelse med utarbeidelse av økonomiske kartverk, er ofte mangelfulle.  Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen.

Flesberg kommunes kommentar:  Rådmannen stilte i sak 43/05 spørsmål rundt kravene til støykrav, dersom hundepensjonatet skulle anlegges i nærheten av ATV banene.  Mattilsynet skriver i brev av 30.08.05 følgende i brev til Morten Brekke: ”I forskrift for dyrepensjonater og lignede (FOR 1978-07-15 nr. 01står det ingen retningslinjer vedrørende støy, annet en dyrene skal beskyttes mot støy og andre forstyrrelser.  I hold/velferdsforskrift for storfe, gris og småfe er det fastsatt en grense på 65 db som uheldig og dette bør unngås/forbys.  Mattilsynet mottok en rapport fra Morten Brekke der det var regnet ut støykotene for de ulike områden av gårdsbruket.   Ut fra tegningene vil da dyrepensjonatet ligge rett utenfor støysonene på 70 db, innenfor 60 db.

Fordi det ikke finnes retningslinjer vedrørende støy for kjæledyr, blir det da naturlig å skjele til forskrifter for andre dyreslag, der grensen ligger på 65 db med varig støy.  Siden det antatt støynivået vil ligge nær 65 db og fordi kjøringen på øvelsesområdet ikke vil være av varig karakter, vurderer Mattilsynet at det i dette tilfellet ikke skulle representere noe problem

Det er viktig at dyrenes velferd blir ivaretatt, og skulle det vise seg at støyproblemene skulle bli større enn anslått er det da viktig å finne løsninger som skjermer dyrene.

Åpningstidene vil bli ivaretatt gjennom pkt. 5 i forslag til vedtak.  Tidene er diskutert med forslagstiller og fremmet med dette som bakgrunn.

Når det gjelder arkeologiske undersøkelser så gjorde Flesberg kommune fylkeskommunen oppmerksom på, i brev av 11.04.05, at jordene på Hankerud ble planert med statstilskudd allerede i 1978.  Dersom det skulle ha vært noe av arekologisk verdi på arealet, så måtte dette regnes som tapt.  Saken er diskutert med fylkeskommunens saksbehandler og det er enighet om forslag til vedtak i pkt. 3 og 4.  

Fylkesmanning i Buskerud – Miljøvernavdelingen har følgende merknader:

Sikring av kantvegetasjon og vassdragnære arealer er viktig ut fra hensynet til biologisk mangfold, friluftsliv og landskap.  Det fremkommer av planbeskrivelsen at vegetasjon langs elva skal bevares, men vi kan ikke se at dette fremkommer av den juridisk bindende reguleringsplanen.  Det må utarbeides reguleringsformål med tilhørende reguleringsbestemmelser som sikrer ivaretakelse av kantvegetasjonen langs elva.

Videre vil vi be om at driftstider for anleggene fastsettes gjennom reguleringsplanen.

Flesberg kommunes kommentar:  Sikring av kantvegetasjon vil bli ivaretatt gjennom pkt. 6 i forslag til vedtak.  Åpningstider er kommentert tidligere.

Fylkesmannen i Buskerud – Landbruks- og næringsavdelingen har følgende merknader:

Etter landbruks og næringsavdelingen oppfatning er det i utgangspunktet betenkelig å godta reguleringsplaner som strider mot nasjonale landbruksinteresser og overordnet kommuneplan.  På den annen side er det ønskelig å imøtekomme tiltak som bidrar til å styrke det totale næringsgrunnlaget på eiendommen.  Det er lagt vekt på at bygging av aktivitetssenteret ikke innebærer varig endring av jordsmonnet, og fremstår ellers som et beskjedent inngrep i terrenget.  Landbruks- og næringsavdelingen ber imidlertid om at planen gjennomføres med sikte på å bevare mest mulig dyrket mark og verdifullt skogområde:

Flesberg kommunes kommentar:  Slutter seg til merknaden.

Dette er den første reguleringsplanen som er utarbeidet etter de nye retningslinjene som etaten har utarbeidet for en komplett planleveranse og Buskerud fylkeskommune skriver følgende i sitt brev av 13.02.06.  ”Vi vil berømme kommunen for en god saksbehandling med meget god dokumentasjon blant annet med støyberegninger.  Plankartet er ryddig og i tillegg er det med et ortofoto som gjør at det er lettere for alle å sette seg inn i forholdene på stedet.”

Vurdering:

Reguleringsplanen strider mot overordnet kommuneplan, men som fylkeskommunen bemerker så er det viktig å imøtekomme tiltak som bidrar til å styrke det totale næringsgrunnlaget på eiendommen.  Aktivitetssenteret ligger også i kort reiseavstand fra Blefjell og kan derfor bli en bidragsyter til økt aktivitet i kommunen, både for besøkende og fastboende.

Tiltakene som er planlagt på eiendommen er heller ikke av en slik art at dette vanskeliggjør en tilbakeføring av området til ordinær landbrukseiendom dersom dette skulle være ønskelig en gang i fremtiden.

Fremlagt forslag til reguleringsplan er behandlet av Fast utvalg for plansaker to ganger tidligere.  Overordnede forvaltningsorgan har nå uttalt seg til planen og de bemerkninger som de har kommet med vil bli ivaretatt gjennom forslag til vedtak.  Ingen naboer har kommet med uttalelser til planen.  Rådmannen ser derfor ingen betenkeligheter med at kommunestyret vedtar planen.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

17.02.2006

Arkiv               

026

Saksmappe     

05/372

Avd                 

Fellestjenesten

Saksbehandler

Ranveig Hvila

IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

formannskapet

16.03.2006

1/06

kommunestyret

30.03.2006

18/06

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommunestyre gir sin tilslutning til at kommunene Nes og Nissedal med virkning fra 01.01.06 inngår som eiere i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS på de vilkår som fremgår av saken og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagt utkast til ny selskapsavtale.

Behandling i formannskapet 16.03.2006:

Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannen anbefaling.

Anbefaling i formannskapet 16.03.2006:

Flesberg kommunestyre gir sin tilslutning til at kommunene Nes og Nissedal med virkning fra 01.01.06 inngår som eiere i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS på de vilkår som fremgår av saken og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagt utkast til ny selskapsavtale.

Vedlegg:

Forslag til ny selskapsavtale

Saksopplysninger:

IKA Kongsberg ble opprettet i 1992 som en kompetanseinstitusjon innenfor arkivfaget organisert som en interkommunal samarbeidsordning jf. kommunelovens § 27. Den gang med 15 medlemmer. Selskapet ble 01.01.03 omorganisert til et IKS, da med 34 eiere. IKA har nå fått søknad om medeierskap i selskapet fra kommunene Nes og Nissedal. Saken ble behandlet av IKA Kongsbergs styre 2. februar 2006 med følgende enstemmig vedtak:

1.      Styret gir sin tilslutning til at selskapets utvides med to nye eiere.

2.      Forslag til ny selskapsavtale sendes til eierne for godkjenning.

3.      Ny selskapsavtale legges fram for representantskapet til endelig behandling på det ordinære representantskapsmøtet 20. april 2006.

For kommunene vil utvidelsen av eiere bety at eierandelen i selskapet vil endres noe. Utvidelsen vil ikke ha noen pratisk betydning for eiertilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet, hvor hver eier har en stemme jf selskapsavtalens § 8, 2. ledd.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til utvidelse av eiergrunnlaget i IKA Kongsberg basert på vedlagt forslag til ny selskapsavtale.