FLESBERG KOMMUNE

Utvalg:

komiteen for livsløp og kultur

 

Møtested:

Formannskapssalen

 

Møtedato:

26.04.2006

kl. 13:00

 

 

 

 

 

Saksliste:

Nr.

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 4/06

Meldinger

 

PS 5/06

Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Kongsberg og Numedal

Paul Bratlie

PS 6/06

NAV - intensjonsvedtak

Anne-Liz Lande

PS 7/06

Forslag til pris for tjenesten "trygghetsalarm"

Odd Kåre Dalen

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

10.04.2006

Arkiv               

 

Saksmappe     

2006/491

Avd                  

Fellestjenesten

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

Meldinger

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.04.2006

4/06

 

Rådmannens anbefaling:

 

Saksopplysninger:

a)      Barnehageopptaket 2006/07.

 

Vedlegg: a

 

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.04.2006

Arkiv               

026

Saksmappe     

2006/483

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste og 0ppfølgingstjeneste for Kongsberg og Numedal

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.04.2006

5/06

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Selskapsavtale for gjennomgående Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg, vedtas

2.      For Flesberg kommune foreslås det følgende styremedlem med personlig varamedlem:    

Vedlegg:

Saksopplysninger: Selskapsavtale PPOT

 

Bakgrunn

Selskapsavtalen for en gjennomgående PP-tjeneste ble i 2005 vedtatt med to uavklarte forhold; eierandeler og styresammensetning. Dette har en mottatt synspunkter på fra eierkommunene, og saken legges fram for å vedta en selskapsavtale hvor disse to forholdene er avklart, samt at det er foretatt noen mindre presiseringer.

 

Selskapsavtalen og styrets sammensetning

Styret foreslås nå sammensatt med en representant fra hver av Numedalskommunene, tre fra Kongsberg og tre fra Buskerud fylkeskommune, samt en representant fra de ansatte.

 

Det har vært ført diskusjoner mellom kommunene både på administrativt og politisk nivå. Det som synes mulig å bli enige om på dette tidspunktet er et styre med en representant fra hver av Numedalskommunene. Dette gir et styre på 10 personer, som skal styre en virksomhet på 15 personer. For mange kan det være ønskelig med et mindre styre. Dette må bli noe som kan komme som en sak senere når styret har evaluert sitt arbeid. Rådmannen ba om signaler på styrets størrelse i kommunestyrets møte 30.03.06, og kommunestyret delte seg omtrent på midten i forhold til enten ett eller to styremedlemmer fra Numedalskommunene. De øvrige to Numedalskommunene har signalisert at man ønsker en representant fra hver av disse kommunene.

 

Eierandeler

Selskapsavtalens § 9 er m.h.t. eierandeler gitt følgende tekst:

(1) Eierandelene i samarbeidet er fordelt slik:

Buskerud fylkeskommune 33 %

Kongsberg og Numedalskommunene: 67 %, fordelt innbyrdes etter innmeldte elever pr 1. oktober 2005. Eierandelene revideres ut fra erfaringer etter 2 års drift.

 

Dette er en videreføring av de diskusjoner som er gjort i forhold til Buskerud fylkeskommune, hvor det anses som hensiktsmessig å vurdere eierandelene ut fra antallet årsverk som skal inngå i samarbeidet. Den interkommunale PPT går inn med 10 årsverk, mens den fylkeskommunale PPOT går inn med 5. Fylkets andel blir da 1/3. Kommunene deler sin 2/3 etter den nøkkel som har vært brukt tidligere.

 

Det er enighet mellom partene om en slik fordeling av eierandelene.

 

Øvrige justeringer

Selskapets navn er "Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg"

Selskapsavtalens pkt 9(4) lyder "Oppfølgingstjenesten skal faglig knyttes tett mot fylkets oppfølgingstjeneste. Samtidig skal styring og ledelse av denne funksjonen ligge hos styret og daglig leder."

 

For Buskerud Fylkeskommune er det et viktig moment at Oppfølgingstjenestens rolle innenfor samarbeidet blir gjort tydelig. Derfor er "og Oppfølgingstjeneste" tatt inn i selskapsavtalens overskrift. Oppfølgingstjeneste er gjort tydelig i § 3, formål, og trenger ikke utdypes ytterligere der.

For fylkeskommunen er det også viktig at Oppfølgingstjenesten i det interkommunale samarbeidet kobles faglig til fylkesnivået. Dette kan gjøres i § 9. Innskuddsplikt, eierandel og ansvarsdel m.m., som er gitt tillegget i 4. ledd.

 

Styremedlemmer

Det skal velges styremedlemmer til samarbeidet. I den interkommunale PP-tjenesten har det vært praksis at det er valgt personlig varamedlem for hvert styremedlem. Denne praksisen er videreført. For Flesberg kommune er det foreslått følgende styremedlemmer med personlige varamedlemmer.

 

Som styremedlem:                               Personlig varamedlem:

NN1                                                       NN2

                                                             

 

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune vedtar selskapsavtalen slik den foreligger.

Forslaget innebærer at man i første omgang ender med ett styremedlem fra hver av Numedalskommunene i det nye styret. I sum blir da styret på 10 personer. Dette blir, etter rådmannens vurdering, et stort styre for en liten virksomhet. Rådmannen har imidlertid en pragmatisk holdning til at dette var det man fikk til i første omgang, så får heller tid og erfaring vise hva som etter hvert blir størrelsen på styret.

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

06.04.2006

Arkiv               

024

Saksmappe     

2006/469

Avd                 

Sosial- og barneverntjenesten

Saksbehandler

Widar Stolz

NAV - intensjonsvedtak

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.04.2006

6/06

kommunestyret

 

 

 

Rådmannens anbefaling:

 

Forslag til intensjons vedtak for etablering av NAV forvaltning i Flesberg og Rollag kommuner

 

Mål

En helhetlig velferdsforvaltning som ivaretar lokale forutsetning i hht brukergrupper sine behov og kommunale tjenester sine ressurser og erfaringer.

Tjenesteinnholdet skal komme fram til brukere i et samspill mellom kommunen(e) og statsetat slik at målsetninger om aktivitet, arbeid og hjelp til selvhjelp ivaretas.

 

Kommunale tjenester i NAV

For å oppnå en helhetlig lokal velferdsforvaltning forutsettes det at en utvider tjenestetilbud fra den minimumsløsningen som foreslås fra statlig hold, til å omfatte kommunale tjenester som;

Økonomisk sosialhjelp kap.5

Råd og veiledning

Rus

Hele barneverntjenesten

Husbankens Bostøtte ordning

Gjeldsrådgivning

Flyktningarbeid

Mål indikatorer for tjenesteområdene etableres før oppstart av ny organisasjon. Fleksibel tjenestetilpasning og effektiv ressursbruk er styrende. Det bør bli et mål som sikrer at en part ikke kan ”lykkes” uten at den andre ”lykkes”, slik at kommunal og statlig nivå forplikter hverandre.

En ny tjeneste med nye virkemidler og metoder er en klar målsetning.

 

Organisering

Det legges opp til en Interkommunal organisering ut fra dagens interkommunale modell. Framtidig lokalisering avklares før organisasjon er etablert.

Det bør etableres en robust og lærende organisasjon som har optimale rammer framover i et 3-5 års perspektiv etter etablering. Evaluering etter perioden må konkretiseres.

 

Ledelse

Det legges opp til kommunal ledelse av NAV kontor. Styringen med klare ansvarslinjer vil kunne føre til enkel, oversiktlig og gjennomsiktig styring og ledelse.

For å få til samhandling kommunalt -og statlig nivå må det være avklarte mål med ledelse. En er avhengig av et positivt samspill og gode relasjoner for å lykkes.

 

Kostnader

Det skal være en deling av kostnader i fht etablering av praktiske løsninger. Dette konkretiseres i avtaleform.

Felles driftsutgifter avtales før oppstart av NAV.

Kostnader til Ikt løsninger skal være avklart før etablering av NAV.

Tjenestene legger opp til å dekke kostnader inntil etablering av NAV i eget budsjett. Når ulike forhold er avklart, vil det bli vurdert å fremme egen sak på eventuelle kostnader.

 

Forhold til andre kommunale tjenester

Selv om NAV etableres vil behov for tverrfagligsamarbeid likevel vær til stede i fht både kommunale og andre tjenester. Det etableres gode rutiner for slikt samarbeid der dette ikke allerede er etablert.

En skal utnytte de allerede etablerte kommunale forhold, funksjoner, tekniske løsninger osv. der det er mulig.

 

Brukermedvirkning

Det skal sikres brukermedvirkning og informasjon.

Brukergruppene skal gis rom for innspill i prosessen. Her er ulike tilnærminger mulig å gjennomføre.

De ansatte skal delta i prosessen. Det skal sikres en god informasjonsflyt.

Lokale arbeidstaker representanter inkluderes i prosessen.

 

Framdrift etablering NAV Flesberg og Rollag

Opprette arbeidsgruppe bestående av ledelse administrativt og politisk og ansatte. Her kan en sette sammen en gruppe fra begge kommuner, praktiske og ressursbesparende forhold ivaretas.

Oppfordre Kongsberg regionen til å delta aktivt for kommunen i NAV etableringen.

Det etableres fast kommunikasjon med statlige aktører lokalt før sommer 2006, informasjon om kommunal målsetning/mandat.

Kommunikasjon videreføres høst 2006. NAV fylkesvise representanter inviteres med. Kommunene har som mål om etablert NAV innen utgangen av 2007.

Innledende samhandling (denne fase) med statlig aktør må medføre nytt mandat som forankres politisk og administrativt.

Saksopplysninger:

Bakgrunn

Det er vedtatt en ny statlig arbeids- og velferdsreform. Dagens ordning med et trygdekontor, et arbeidskontor og et sosialkontor forsvinner.

Etableringen av ny arbeids- og velferdsforvaltning er den største forvaltningsreformen i norsk historie. Den omfatter 16.000 årsverk, hvorav 12.000 statlige og 4-5000 kommunale. NAV vil forvalte mer enn en tredjedel av statsbudsjettet; dvs 240 milliarder, og ca halvparten av befolkningen vil være brukere.

 

Innen 01.07.06 er trygdekontor og aetat slått sammen til en felles statlig etat, NAV.

Kommunal sosialtjeneste samordnes med den nye statsetaten i et avtalt partnerskap mellom den enkelte kommune og staten i perioden 01.01.07 til 31.12.09.

NAV skal sammen med kommunens sosialtjeneste etablere en felles førstelinjetjeneste som skal hete NAV forvaltning. Det blir ingen endring i ansvarsforholdet mellom stat og kommune.

 

NAV forvaltning skal ivareta oppgaver for ”tidligere” trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven dvs. økonomisk sosialhjelp.

Det skal også inkludere råd og veiledning samt individuell plan.

Staten og den enkelte kommune kan avtale at også andre av kommunens tjenester legges til NAV forvaltning foruten om minimum økonomisk sosialhjelp. Der det ligger til rette for det åpner loven for at man også kan benytte seg av interkommunale løsninger.

 

Formålet med reformen

Det blir et NAV forvaltningskontor i alle kommuner, med mindre det etableres interkommunale løsninger. Én dør inn for brukerne.

Formålet er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Videre å gjøre det enklere for brukerne – tilpasse forvaltningen til brukernes behov i større grad enn i dagens velferdsforvaltning, og få en mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Dette skal bidra til å gi en inntektssikring for den enkelte bruker.

 

Framdrift

Fra vedtak i stortinget i 2005 og fram til 31.12.2009 skal reformen være gjennomført. Det er etablert NAV interim som organisasjon før de to statlige etater 01.07.2006 er slått sammen til en statlig etat; NAV. Stortinget skal vedta nye lovforslag vedr. velferdsordningen våren 2006. Det er oppstart for pilot kommuner oktober 2006. Fra 01.01.2007 er det fritt fram for etablering av NAV forvaltning i alle kommuner.

Åpen informasjonsutveksling med dagens statlige etater og fylkesmannen ble gjennomført 24.02.2006. I tillegg har sosialtjenesten i Flesberg og Rollag deltatt på 2 informasjons konferanser vedr NAV.

 

Rammeavtale mellom KS og staten

Et hovedfundament i det videre arbeidet med en ny førstelinjetjeneste blir lagt i rammeavtalen. Den legger grunnlaget for lokale forpliktende avtaler mellom statsetaten og den enkelte kommune. Den vil bl.a. innbefatte tvisteløsningsmekanisme, finansiering og kompensering av kommunale kostnader og hvilke kommunale tjenester er mest aktuelle, interkommunale løsninger og oppgavedelegering. Avtalen er klar men undertegnes først når lovforslaget foreligger i stortinget våren 2006.

Vurdering:

Det kan virke som at kommunene møter en allerede godt etablert statligorganisasjon som har klare forventninger og mål i fht oppgaver.

For å da komme i posisjon til konstruktivt samarbeid, må kommunene definere egne behov i fht brukere, lokale forutsetninger og erfaringer. Dette må forankres i kommunestyrevedtak for å ivareta lokal perspektiv. For å sikre en optimal prosess og løsning bør en også vurdere å etablere arbeidsgruppe kommunalt for å belyse de ulike forhold som en skal vurdere underveis. Det bør videre fokuseres regionalt og forvente en viss bistand fra Kongsberg regionen i fht ressurs og kompetanse.

 

Kommunene må se på hva en har av erfaringer så langt innen de berørte brukergrupper og tjenesteområder. Videre blir det viktig å kunne se dette som en eller flere prosesser for å synliggjøre og beslutte i fht de ulike faktorer som er kjente pr i dag, og ikke minst de forhold som ikke er avklarte.

Når en fra statlig hold legger opp til et minimum på økonomisk sosialhjelp, gis det samtidig rom for at kommunene også kan legge inn andre funksjoner og tjenester. Her må vi se på hva vi har etablert av organisering og tjenesteytingen pr i dag, og hvilke erfaringer vi har.

Vårt interkommunale samarbeid mellom Flesberg og Rollag må en kunne si har hatt en positiv effekt jfr de målsettinger som er vedtatt. Viser bl.a. til rapport fra Telemarksforskning.

Det er viktig å se at det er en ny velferdsreform som er under etablering og ikke bare en samlokalisering hvor en skal yte de samme velferdstjenestene som pr i dag.

Vår interkommunale modell som inneholder sosial -og barneverntjeneste, samt en lokalisering av både bostøtte, gjeldsrådgivning og flyktningarbeid i våre lokaler, er i stor grad bygd på en del av de premisser som NAV forvaltning legger opp til, en samlokalisert og oversiktlig tjeneste.

Et annet viktig moment er at det er små tjenester og få ansatte, noe som gjør det viktig å fokus på sårbarhet, tjenestenivå og ressurser.

For å skape et helhetlig tilbud til brukergruppene, er det viktig med ”en dør inn” til velferdstjenestene i NAV. Det medfører at de forventninger brukerne har ivaretas i en tjeneste som har myndighet til beslutninger og vedtak som også ivaretar skjønnsutøvelse. Uten det vil det bak skranken være ”mange dører ut”, noe som ikke ivaretar kommunal forutsetninger til NAV etablering. En NAV organisasjon som i hovedsak er rådgivende vil kunne medføre en svekkelse i velferdstilbudet lokalt. Det er fra statlighold tenkt etablering av produksjonsenheter nasjonalt i fht mer ”mekaniske” ytelser, og det er nok en effektiv løsning. Likevel er det viktig å ikke miste fokus på lokale forutsetninger for brukergrupper og tjenesteyting, m.m.. En må huske at det er kommunene som har lengst erfaring i utøvelse av skjønn.

Brukervennlighet og fleksibel tjenestetilpasning skal være styrende, derfor blir det ikke lagt opp til ”bare” en samordning, men også satsning innen velferdstjenestene.

 

Brukerbehov og effektiv tjenesteyting skal være førende for valg av organisasjonsløsninger, styring og ledelse. Resultater på viktige områder skal nås i samspill med kommune og stat.

En oppfatter det som noe uklart i fht til ledelse da det ikke blir en endring i ansvarsforhold mellom stat og kommuner. Begrep som enhetlig ledelse, kan virke som lite forenelig med både faglig og administrativ ledelse på både statlig og kommunalt nivå. Fokus på lokal ledelse vil være forenelig med kommunenes styring av kommunale ressurser.

Styring, organisering og ledelse henger nøye sammen med visjoner, mål, strategier og verdier som er en del av tjenestene pr i dag, men ny lovgivning m.m. vil medføre endringer framover.

Størst mulig grad av enkelhet i styringen med klare ansvarslinjer i fht kommunale tjenester og ressurser vil kunne bidra til effektiv ressursbruk.

Med et bredere oppgavespekter enn i dag og høye krav til resultatoppnåelse på mange områder blir det viktig at kommunen(e) er den part som er ansvarlig for ledelse. Hvis det skulle ligge begrensninger i ressurstilgangen, vurderes det som at kommunen(e) er den part som har størst begrensning. Med kommunal styring, vil en bedre kunne ivareta en utvida NAV etablering med et flertall av kommunale tjenester lagt inn i ny organisering. Kommunalt ansatte jobber også innen flere tjenesteområder som legges inn i NAV.

 

Lokalisering av NAV kontor er en viktig avklaring. Valg av modell og interkommunal løsning vil være styrende her. Flesberg og Rollag har erfaring i fht kommunal løsning som det er ønskelig å videreføre. Det er dermed ikke avklart at hovedkontor vil være der det er pr i dag, men slik avklaring bør ikke være det som er styrende i denne fasen av NAV etableringen. Det er krav til utforming av lokaler med bl.a. selvhjelpsskranker for brukere m.m. Dialog med brukergrupper, ansatte, fysisk utforming/tilgjengelige lokaliteter m.m. vil være viktig innspill for denne avklaringen.

 

Utfordringer vedr samkjøring av de ulike dataprogrammer og IKT løsninger er velkjent problemstillinger for tjenesteområdene. Løsninger som er samkjørte og ikke minst godkjente er ikke etablert innen dette område. Det er lite effektivt å måtte forholde seg til ulike saksbehandlingssystemer som ikke ”kommuniserer” med hverandre. Her bør vi også se på den erfaringen man allerede har i kommunene, og også se om en kan få til en kobling til de prosjekter som er etablert innen området innen IKT og e-servicetorg.

 

 

Oppsummering – konklusjon

For å sikre kommunale forutsetninger og behov, både i et brukerrelatert –og tjenesteperspektiv, forankres et intensjonsvedtak i kommunen(e). Dette for å sikre inkluderende prosesser og styring for å etablere NAV forvaltning. Et intensjonsvedtak vil ikke være et endelig vedtak, men et redskap for å finne fram til optimal løsning.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

02.03.2006

Arkiv               

F25

Saksmappe      

06/311

Avd                 

Helse- og omsorgsetaten

Saksbehandler

Helen Catherine Cuenoud

Forslag til pris for tjenesten "trygghetsalarm"

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for livsløp og kultur

26.04.2006

7/06

 

Rådmannens anbefaling:

I tråd med saksutredningen etableres det en månedsavgift på kr. 200,- på bruk av kommunens trygghetsalarmer.

Saksopplysninger:

Flesberg kommune har hatt et tilbud om Trygghetsalarm til sine innbyggere i en del år tilbake.  I sin tid kjøpte kommunen er brukt alarmsentral som har gjort nytte frem til og med 2005.

I september 2004, sak 0053/04, vedtok kommunestyret at Flesberg kommune skulle etablere en felles mottakssentral sammen med Rollag, og Nore og Uvdal kommuner.

Alle tre kommunene har 35 – 50 trygghetsalarmer. Antall alarmer vil kunne variere fra tid til annen. Alle tre kommunene har omtrent samme antall alarmer. Det ble derfor besluttet at alle kostnader skulle deles likt.

Mottakssentralen skulle ligge i Flesberg kommune, fordi det vil være den enkleste plasserningen sett fra et servicesynspunkt. Fordi sentralen ligger i Flesberg kommune, ble det bestemt at Flesberg kommune skulle forskuttere kostnadene og sende refusjonskrav i etterkant.

 

Kommunene har hatt noe forskjellig opplegg på pris, og tjenestene har vært forskjellige. Det er nå et ønske om at kommunene har en ens prisfastsetting på denne tjenesten.

Tjenesten er ikke lovpålagt. Dette er ikke en må-tjeneste for kommunen. Kommunene har likevel funnet at tjenesten er et godt supplement til de lovpålagte tjenestene. Tjenesten er et ledd i omsorgstrappen, og er ett middel til å få eldre innbyggere til å ønske å bo hjemme i sine hjem lengst mulig.

 

Tjenesten er viktig for dem som har dårlig helse, som er utsatt for anfall av forskjellig art, eller er ustøe og står i fare for å falle og bli liggende uten å få hjelp.

Det er ikke ansatt eget personell som skal betjene denne tjenesten. Hjemmebaserte tjenester skal ta hånd om alle henvendelser på dag og kveld. På natt går alle henvendelser til nattpersonalet på Flesbergtunet. Der er derfor svært viktig at alarmer KUN brukes og utløses ved akutt reelt behov.

 

Tjenesten fungerer slik:

Brukeren har en alarm, og alarmen er utformet som et kjede rundt halsen eller et armbåndsur.

Dersom bruker faller eller er forulykket på annet vis, kan bruker få hjelp ved å trykke på alarmen. Alarmen kommer inn på sentralen som står på Flesbergtunet, og videre ut til hjemmesykepleiens mobiltelefon. Hjemmesykepleien kan snakke med bruker for å høre hva som er problemet. Ved behov for akutt hjelp, vil hjemmesykepleier reise ut til bruker for å bistå. På kveld og natt vil sykepleier på Flesbergtunet utføre denne tjenesten.

 

Flesberg kommune eier 37 alarmer. Disse alarmene er nå konvertert til ny sentral. Dette tilsvarer omtrent behovet for alarmer. Fordi Flesberg kommune selv eier alarmer, behøver ikke brukere å kjøpe alarm selv, men man kan se for seg at alle alarmer er utlånt i perioder.  Det vil da eventuelt kunne bli aktuelt at brukere selv går til anskaffelse av alarm.

 

Alarmene er meget følsomme for spenninger i luften. Hver sommer når det er tordenvær, blir flere av alarmene ødelagt, og etaten blir påført store utgifter til reparasjoner. Det er derfor en forutsetning for å få tjenesten at brukerne installerer et spenningsvern for å forebygge at alarmene blir ødelagt.

Det ligger en del kostnader til tjenesten, og disse er forsøkt fremstilt i tabellen nedenfor.

 

Kostnadsbilde alarmer

 

 

Alarmsentral

Kr. 155.000,-

Engangsutgift

Alarmer – Flesberg kommune eier 37 stk

Ca. kr. 5–6.000,-                             

 

Driftsutgifter: Telefon + utstyr

Pr. kommune pr. år          

Ca. kr. 5.000,-             

 

Lønn 10 % stilling pr. år                 

Ca. kr. 35.000,-                             

Deles på 3 kommuner.

 

Estimat ved utrykning (lønn,

transport)             

Ca. kr. 450,- pr. time.   

Antall utrykninger vil variere                                                                                            

                                               

Hjemmetjenesten vil foreta utrykkingen når de er på vakt, det vil si på dagtid fra 07.30 til kl 22.30. Etter dette vil utrykning skje med sykepleier fra Flesbergtunet og med taxi.  Kostnadene blir da større enn stipulert ovenfor.

Vurdering:

Trygghetsalarmer er et godt virkemiddel for å gi hjemmeboende brukere trygghet. 

Det er viktig at de brukerne som har behov for tjenesten ser seg i stand til å ha råd til få tjenesten. Samtidig bør ikke denne tjenesten bli en ekstra kostnad for kommunen ut fra at den ikke er lovpålagt.

 

Det vurderes slik at ved en avgift på kr. 200,- pr. måned, vil kommunens reelle kostnader bli dekket. Samtidig er avgiften på et slikt nivå at ikke økonomi vil være et hinder for å søke om tjenesten når behovet er der.