Gnr 7/5 F12 Søknad om
dispensasjon; pbl § 7
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
avslår Terje Homeliens dispensasjonssøknad, datert
07.03.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”. Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige
grunner, men generelle grunner i plan- og bygningslovens forstand,
og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og
bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”. Saksopplysninger: Fra grunneier Terje Homelien er
mottatt følgende søknad om dispensasjon, datert 07.03.06: ”Søker om dispensasjon fra
godkjent reguleringsplan til å bygge vei til hytte GNR 7/5 F12 Som tidligere søkt, har jeg etter
brev fra Homeliens tidligere søknad, datert
19.12.05: ”Søker om å bygge vei til hytte
GNR 7/5 F12 Som eier av GNR 7/5 F12 søker jeg
om å få bygg vei til hytta, da jeg etter hvert har tenkt å bygge på denne og
lage renseanlegg for avløpsvann, blir det mye kjøring og har derfor bruk for
vei. Hytta blir mye brukt privat og da
jeg har brøyting og brøytevakt for området, trenger jeg å ha tilgang til
strøm for motorvarmer til brøytetraktor. Hytta benyttes også som
hvile-/spisested når det er lange brøyteøkter. Veien vil bli bygget lavt i
terrenget med lave grøfter og vil dermed bli lite synlig.” Kommunens skriv, datert 24.01.06: ”Gnr 7/5 F12 Vedr. søknad om bygging av veg til hytte Med referanse til din søknad,
mottatt 21.12.05. Vegen fremkommer ikke av godkjent reguleringsplan. Det
innebærer at vegbyggingen kan først skje etter relevant reguleringsendring,
eller etter at kommunens faste utvalg for plansaker
har gitt relevant dispensasjons fra kommunedelplanens
plankrav. Forslag til endring av
reguleringsplan må utarbeides av fagkyndig, jf. plan- og bygningslovens (pbl) § 27-1. Når særlige grunner
foreligger kan kommunens faste utvalg for plansaker
– etter konkret søknad, gjøre vedtak om dispensasjon fra plan. Bare dersom
det foreligger overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav
om særlige grunner være oppfylt. Jf. plan- og bygningslovens § 7. Dispensasjonssøknad består av: 1.
Skriv hvor det fremkommer hva søkes dispensasjon fra og søkers særlige
grunner. 2.
”Gjenpart av nabovarsel”* hvor det fremkommer at samtlige naboer er særskilt
varslet om dispensasjonsbehovet. De varslede har krav på å vite at tiltaket
beror på dispensasjon. Bl.a. fordi at en eventuell protest har økt slagkraft. 3.
Situasjonsplan – alt mottatt. Etter at relevant gebyrregning er
betalt** forelegges dispensasjonssøknaden ”Kommunens faste utvalg for plansaker” til behandling etter plan- og bygningslovens §
7. *Skjemaer for
”Nabovarsel” og ”Gjenpart av nabovarsel” finnes på kommunens nettside. **Sendes først når
kommunen har mottatt komplett dispensasjonssøknad. I tillegg til at du varsler igjen
de alt varslede at tiltaket krever dispensasjon fra plankrav, må du varsle
eierne av GNR 8/1 F48 om det samme: - Curt
Tore Johnson, Risløkkveien 56, 0583 OSLO - Geir Johnson, Øvre Movei 23, 1450 NESODDTANGEN” Vurdering: Hytten (GNR 7/5 F12)
er i reguleringsplan for del av eiendommen GNR 7/5; Brekke. Planområdet er på
nordre Ble ved Blåberg og planen er vedtatt av kommunestyret i 2003.
Reguleringsbestemmelsene presiserer at det er ikke tillatt å opparbeide andre
kjøreveger enn de som er vist på plankartet. Realisering av denne ca Hytte uten nær vegtilknytning
har ikke vært ideelt valg for Homelien. Om valget i
seg selv anses for å være særlig grunn i plan- og bygningslovens forstand vil
planutvalget ta stilling til.
PBL §27-2 pkt. 1. Sluttbehandling av
reguleringsendring. Gnr. 138/447 Sølvseter på Strand seterskog.
Rådmannens
anbefaling: Kommunestyret
vedtar med hjemmel i PBL §27-2
pkt. 1 å endre reguleringsplan for gnr. 138/47 Sølvseter på Strand seterskog
i samsvar med revidert kart og bestemmelser datert 04.04.06. Vedlegg: Fast
utvalg for plansaker sak 24/06 m/vedlegg Saksopplysninger: Utvalget fattet i denne saken i møte 25.04.06 (sak 24/06)
følgende vedtak: Saken utsettes slik at rett tekst angående tillatt
bruksareal kan innarbeides i bestemmelsene. Etter dette har rådmannen hatt drøftinger med både Ole
Jonny Dokken og hans arkitekter. Det viser seg at det prosjektet som Dokken
ønsker å realisere på Sølvseter krever langt mer omfattende endringer av
reguleringsplanen enn bare å endre bestemmelsen knyttet til utnyttingsgrad.
Disse endringene vil kreve videre bearbeiding av planen og deretter full høring
etter plan – og bygningslovens bestemmelser. Dokken ønsker imidlertid nå en raskest mulig avklaring på
forslaget om endret arealbruksformål på byggearealene. Etter samråd med
Dokken fremmer derfor rådmannen nå samme sak som ble lagt fram til forrige
møte. Dokken vil trolig seinere fremme et nytt forslag med mer
omfattende forslag til endringer av denne reguleringsplanen. Vurdering: Rådmannen anbefaler at komiteen og kommunestyret
sluttbehandler denne saken i samsvar med de vurderinger og anbefalinger som
ble gitt i sak 24/06. Eventuelle nye endringsforslag må kommunen ta stilling til
når de eventuelt kommer.
Gnr 18/1 T72 Protest
på deling
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens
avsnitt ”Saksopplysninger”. Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at
protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og
bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige
rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av
reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den
vedtatte reguleringsplan. Saksopplysninger: Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt
protest på delingssøknader fra foretaket Consulent-
og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med
kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor
reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret
22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til
å søke om delingene. Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende
protest: 16.03.06 ”GNR 18/1 midlertidig
kartforretning. Flesberg kommune har mottatt et
brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som
fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av
ovennevnte eiendom. I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt
kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor). Det er klar sammenheng mellom 2
tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden. I registreringsbrevet (datert
7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)-
står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom
Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre. Jeg håper med dette at det ikke
sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken. Min protest mot grunneiers søknad
om midlertidig kart forretning står ved lag.” 13.02.06 ”GNR 18 BNR 1 midlertidig
kartforretning Under henvisning brev til Dem av
01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr
min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende
kommentarer; Harry Holth i ovennevnte selskap
har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min
festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han
hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de
faktiske forhold. Hans henvisning til 'den pågående
kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han
fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med
spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og avløpsopplegg
det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om dette kunne
være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se at hans
prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt
eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre? Når det gjelder min festekontrakt,
så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren
i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg
24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt
i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart
på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i
Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg
Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til
reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen
tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som
beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av
eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning
opprettholdes.” 11.01.06 ”Vedr.: Nabovarsel om søknad av
29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland. I likhet med tidligere
korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at
utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det
spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne
sted. Dette berører bygge-/hytteområdene 70, 71 og 72 i søknaden om
eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende.
Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av
reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder
er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte
ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik
som den er fremlagt.” Vurdering: Myhres protest bygger på privatrettslige
rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken.
Protest som ble avvist ved følgende formulering: ”Når det gjelder private
servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i
sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som
hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og
at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.” Fylkesmannen
uttalte følgende i planprosessen: ”Fylkesmannen
vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor
planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius
på 8 - Fylkesmannen
vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at
negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses
bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.” Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier
privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har
kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering
baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og
bygningsloven. Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.
Gnr 18/1 T70 Protest
på deling
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens
avsnitt ”Saksopplysninger”. Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at
protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og
bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige
rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av
reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den
vedtatte reguleringsplan. Saksopplysninger: Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt
protest på delingssøknader fra foretaket Consulent-
og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med
kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor
reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret
22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til
å søke om delingene. Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende
protest: 16.03.06 ”GNR 18/1 midlertidig
kartforretning. Flesberg kommune har mottatt et
brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som
fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av
ovennevnte eiendom. I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt
kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor). Det er klar sammenheng mellom 2
tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden. I registreringsbrevet (datert
7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)-
står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom
Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre. Jeg håper med dette at det ikke
sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken. Min protest mot grunneiers søknad
om midlertidig kart forretning står ved lag.” 13.02.06 ”GNR 18 BNR 1 midlertidig
kartforretning Under henvisning brev til Dem av
01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr
min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende
kommentarer; Harry Holth i ovennevnte selskap
har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min
festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han
hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de
faktiske forhold. Hans henvisning til 'den pågående
kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han
fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med
spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og
avløpsopplegg det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om
dette kunne være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se
at hans prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt
eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre? Når det gjelder min festekontrakt,
så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren
i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg
24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt
i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart
på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i
Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg
Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til
reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen
tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som
beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av
eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning
opprettholdes.” 11.01.06 ”Vedr.: Nabovarsel om søknad av
29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland. I likhet med tidligere
korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at
utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det
spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne
sted. Dette berører bygge-/hytteområdene 70, 71 og 72 i søknaden om
eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende.
Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av
reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder
er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte
ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik
som den er fremlagt.” Vurdering: Myhres protest bygger på privatrettslige
rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken.
Protest som ble avvist ved følgende formulering: ”Når det gjelder private
servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i
sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som
hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og
at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.” Fylkesmannen
uttalte følgende i planprosessen: ”Fylkesmannen
vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor
planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius
på 8 - Fylkesmannen
vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at
negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses
bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.” Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier
privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har
kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering
baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og
bygningsloven. Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.
Gnr 18/1 T71 Protest
på deling
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens
avsnitt ”Saksopplysninger”. Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at
protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og
bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige
rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av
reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den
vedtatte reguleringsplan. Saksopplysninger: Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt
protest på delingssøknader fra foretaket Consulent-
og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med
kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor
reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret
22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til
å søke om delingene. Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende
protest: 16.03.06 ”GNR 18/1 midlertidig
kartforretning. Flesberg kommune har mottatt et
brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som
fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av
ovennevnte eiendom. I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt
kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor). Det er klar sammenheng mellom 2
tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden. I registreringsbrevet (datert
7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)-
står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom
Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre. Jeg håper med dette at det ikke
sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken. Min protest mot grunneiers søknad
om midlertidig kart forretning står ved lag.” 13.02.06 ”GNR 18 BNR 1 midlertidig
kartforretning Under henvisning brev til Dem av
01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr
min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende
kommentarer; Harry Holth i ovennevnte selskap
har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min
festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han
hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de
faktiske forhold. Hans henvisning til 'den pågående
kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han
fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med
spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og
avløpsopplegg det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om
dette kunne være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se
at hans prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt
eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre? Når det gjelder min festekontrakt,
så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren
i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg
24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt
i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart
på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i
Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg
Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til
reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen
tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som
beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av
eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning
opprettholdes.” 11.01.06 ”Vedr.: Nabovarsel om søknad av
29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland. I likhet med tidligere
korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at
utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det
spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne
sted. Dette berører bygge-/hytteområdene 70, 71 og 72 i søknaden om
eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende.
Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av
reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder
er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte
ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik
som den er fremlagt.” Vurdering: Myhres protest bygger på privatrettslige
rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken.
Protest som ble avvist ved følgende formulering: ”Når det gjelder private servitutter
så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i sin
juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som hovedregel
ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og at man
ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.” Fylkesmannen
uttalte følgende i planprosessen: ”Fylkesmannen
vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor
planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius
på 8 - Fylkesmannen
vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at
negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses
bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.” Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier
privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har
kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering
baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og
bygningsloven. Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.
Gnr 18/1 T69 Protest
på deling
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens
avsnitt ”Saksopplysninger”. Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at
protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og
bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige
rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av
reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den
vedtatte reguleringsplan. Saksopplysninger: Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt
protest på delingssøknader fra foretaket Consulent-
og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med
kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor
reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret
22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til
å søke om delingene. Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende
protest: 16.03.06 ”GNR 18/1 midlertidig
kartforretning. Flesberg kommune har mottatt et
brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som
fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av
ovennevnte eiendom. I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt
kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor). Det er klar sammenheng mellom 2
tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden. I registreringsbrevet (datert
7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)-
står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom
Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre. Jeg håper med dette at det ikke
sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken. Min protest mot grunneiers søknad
om midlertidig kart forretning står ved lag.” 13.02.06 ”GNR 18 BNR 1 midlertidig
kartforretning Under henvisning brev til Dem av
01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr
min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende
kommentarer; Harry Holth i ovennevnte selskap
har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min
festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han
hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de
faktiske forhold. Hans henvisning til 'den pågående
kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han fremsatte
tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med spørsmål om
han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og avløpsopplegg det var
tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om dette kunne være av
interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se at hans prosjekter
håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt eventuelle ønske om
vann- og avløp med kartdelingen å gjøre? Når det gjelder min festekontrakt,
så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren
i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg
24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt
i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart
på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i
Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg
Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til
reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen
tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som
beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av
eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning
opprettholdes.” 11.01.06 ”Vedr.: Nabovarsel om søknad av
29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland. I likhet med tidligere
korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at
utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det
spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne
sted. Dette berører bygge-/hytteområdene 70, 71 og 72 i søknaden om
eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende.
Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av
reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder
er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte
ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik
som den er fremlagt.” Vurdering: Myhres protest bygger på privatrettslige
rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken.
Protest som ble avvist ved følgende formulering: ”Når det gjelder private
servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i
sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som
hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og
at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.” Fylkesmannen
uttalte følgende i planprosessen: ”Fylkesmannen
vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor
planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius
på 8 - Fylkesmannen
vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at
negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses
bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.” Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier privatrettslig
forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har kommunen strengt tatt
ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering baseres på plan- og
bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og bygningsloven. Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.
Gnr 8/1 Rehabilitering
av gammel eise på Gunnulfsbu
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
tar ikke til følge grunneier Terje Homeliens klage
på kommunens delegerte vedtak nr. 83/06. Klagen er datert 29.03.06. Kommunens avslag i delegert vedtak nr. 83/06 av 10.03.06 –
opprettholdes. Verken søknaden eller klagen inneholder momenter som tilsier
at kommunedelplanens (for Blefjell) krav om bebyggelsesplan
skal fravikes. Godkjenning vil være retningsgivende og derfor skade
forvaltning av kommunedelplanen. Vedlegg -
Homeliens foto av eisen - legges fram på møtet. Saksopplysninger: Fra grunneier Terje Homelien er
mottatt følgende søknad: ”Søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu. Vedlagt er bilder av den gamle
eise på Gunnulfsbu som er i dårlig forfatning og
skjemmende på setervollen. Jeg søker derfor om å få restaurere denne eisa og
sette den i brukbar stand. Ønsker å sette den opp i stavlaft
med Se vedlagt kart og skisser.” Søknaden ble av Flesberg kommune avslått ved følgende
delegasjonsvedtak nr. 83/06, datert 10.03.06 ”Gnr 8/1 Søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu Med referanse til din søknad av
19.12.05, mottatt 21.12.05. Etter anmodning fra styret av Gunnulfsbu
sameie v/formann Øyvind Høimyr ble behandling av
søknaden utsatt til i dag. Dette for å gi sameiet Gunnulfsbu
høve til å ta stilling til søknaden i sitt årsmøte. Relevant referat fra
møtet ble mottatt her 03.03.06. Der fremkommer at møtedeltakerne ikke har
innvendinger til søknaden. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er Gunnulfsbu
i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsliv (LNF)
sone 2, hvor følgende utfyllende bestemmelse gjelder: ”På setervoller i Sone 2 tillates
restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn
til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og
materialbruk. Dersom restaurering og gjenreising skjer som ledd i
gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre påbygg og
tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier
eller andre varige terrenginngrep. På Gunnulfsbuene
kreves det bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres.” Det foreligger ikke vedtatt
bebyggelsesplan for Gunnulfsbu – følgelig avslås
søknaden. Avslagets begrunnelse: Utfyllende bestemmelser til
arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell hjemler
ikke godkjenning av: restaurering, gjenreising, erstatningsbygg – på Gunnulfsbu uten at det skjer i medhold av gjeldende
bebyggelsesplan. Gunnulfsbu er ett av stedene på Blefjell
Flesberg kommune og fylkesmannen i Buskerud ikke er enig om forvaltningen av.
Inntil miljøverndepartementet har uttalt sitt om forvaltningen vil det ikke
være aktuelt med igangsetting av arbeide med bebyggelsesplan for Gunnulfsbu. Etter plan- og bygningslovenes § 15
og kap. VI i forvaltningsloven kan vedtaket
påklages. Klagefristen er 3 uker + postgang fra dags dato. Klage vil medføre
ny behandling her og i tilfelle klagen ikke tas til følge oversendes saken
fylkesmannen som avgjør saken endelig.” Innen fristen ble mottatt følgende klage fra Homelien, datert 29.03.06: ”Klage på avgjørelse angående
søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnultbu. I henhold til søknad om
rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu, hvor
Flesberg kommune har avslått søknaden på grunnlag av Kommunedelplan
for Blefjell må det være en misforståelse mellom kommune og Blefjellplanen. Dette ikke er ett nybygg men kun
restaurering av en gammel eise som står der i dag. I Kommunedelplan
for Blefjell står det (se side 42) "På setervoller i Sone 2 tillates
restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn
til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og matrialbruk. Dersom restaurering og gjenreising skjer som
ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre påbygg og
tilpasninger for å utøve virksomheten." I dag står det en gammel eise som
er meget stygg, (se bilder i søknaden), som jeg ønsker å restaurere med de
samme mål (størrelse) se tegninger, slik at den blir lik den eksisterende
bebyggelse (bilder vedlegg 2og3), noe som burde være til fordel for andre
befarende og meg selv, og som anbefales i Kommunedelplan
for Blefjell. Med hensyn til bebyggelsesplan for
Gunnulfsbu setervoll skal vel denne gjelde de nye seterhus
for de andre sameiepartene og ikke vedlikehold og restaurering av en
tidligere bebyggelse. Fylkesmannen har akkurat godkjent
oppføring av et lite uthus for Arne Ørstein (GNR
7/3) på Gunnulfbusetervoll, se vedlagt bilde
(vedlegg 1). Da er det vel slik å forstå at det ikke er denne type bebyggelse
Fylkesmannen har ment skal være i bebyggelses-planen
for Gunnulfsbu. Med hensyn til gårdtillknyttet
næringsvirksomhet har "Brekke GNR 8/1" drevet med salg av brus
kaffe og andre kioskvarer på Gunnulfsbu og Vasshølet siden 1965 da det var min bestefar som drev og
etter han har jeg fortsatt med det som en service for skiløpere og hyttefolk
i vintersesongen, noe som gjør at folk og barn har Gunnulfsbu
som et mål å gå til. Se bilder fra Bleløpet 2006
hvor det var fullt av folk (Vedlegg 4). Jeg håper Flesberg kommune får ett
annet syn på saken etter å ha lest dette, og håper på en snarlig og grei,
positiv behandling.” Vurdering: Homeliens søknad bryter med kommunedelplanen for Blefjell. Tiltaket krever
dispensasjon fra kommunedelplanens krav om
bebyggelsesplan. Homelien skriver i klagen at en av de
andre grunneierne i Gunnulfsbu sameiet, Arne Ørstein, har av fylkesmannen akkurat fått godkjent
oppføring av et lite uthus på Gunnulfsbusetervoll.
Når det gjelder Ørsteins sak, da er historikken
denne: I 2003
mottok kommunen følgende forespørsel fra Ørstein: ”Vil med dette forspørre om
mulighet til å sette opp en kombinert utedo og vedskjul på inntil Kommunen oversendte forespørselen til fylkesmannen og
fylkeskommunen for uttalelse – ved følgende skriv: ”GNR 7/3 VEDR. FORESPØRSEL OM
BYGGING AV VEDSKJUL/UTEDO TIL SETERBUA PÅ GUNNULFSBU
pA BLEFJELL I FLESBERG KOMMUNE Kommunen har mottatt forespørsel
fra grunneier Arne 0rstein om muligheter til å sette opp (bygge) kombinert
utedo og vedskjul på inntil Ørsteins seterbua har i dag ingen
toalettløsning. Do-løsning er påkrevd og spørsmålet er
krever tiltaket dispensasjon fra kommunedelplanen
for Blefjell. Gunnulfsbu er i hht.
kommunedelplanen i "Fjellområder" hvor
følgende bestemmelse "gjelder": "Innenfor fjellområdene er
oppføring av ny fritidsbebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende
ikke tillatt. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til dette
formål." For øvrig kan opplyses at Gunnulfsbu er en setervoll i LNF-område.
Noen få av setrene er i såpass god stand at de er til glede og nytte for de
forskjellige grunneierne, som for eksempel grunneier Arne 0rstein med
familie. I tilfelle tiltaket krever
dispensasjon (fra kommunedelplanen for Blefjell) da
ber Flesberg kommune om relatert uttalelse i hht. pbl § 7 fra fylkesmannen og fra fylkeskommunen, som får
gjenpart av dette skrivet. Før eventuell behandling i kommunens faste utvalg
for plansaker.” Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte at de ikke ville
gå imot en dispensasjon forutsatt Ørsteins tiltak
ble gitt en god utforming og tilpasning til naturlandskapet. Kommunen ga siden Ørstein
relevant dispensasjon, den 24.05.05: ”Gnr 7/3 Dispensasjon (pbl § 7)
i medhold av K-sak 29/05 Med referanse til din forespørsel
om mulighet til å sette opp en kombinert utedo og vedskjul på inntil Fylkesmannens miljøvernavdeling
uttalte: ”Seterområdene ved Gunnulfsbu innehar viktige verdier tilknyttet
kulturlandskapet. Vi forutsetter at utforming og plassering i terrenget tar
tilstrekkelige hensyn til det omkringliggende kulturlandskapet og
kulturmiljøet tilknyttet setervollen. Setervollen ligger også i et område med
store friluftsinteresser, og utedoen/vedskjulet må ikke plasseres til
sjenanse for bruken av sti- og løypenett. På denne bakgrunn vil vi ikke
motsette oss at det gis dispensasjon for oppføring av utedo/vedskjul på
inntil Liknende uttalelse er også mottatt
fra fylkeskommunen. Forutsatt miljøvernavdelingenes
uttalelse etterleves; gis i medhold av kommunestyrevedtak i K-sak 29/05,
nødvendig dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen for oppføring av
utedo/vedskjul i samsvar med din forespørsel av 28.01.03, og situasjonskart
av 18.01.05. Tiltakets beskjedne karakter,
uttalelser fra øvrige rettighetshavere, -fylkesmannen og -fylkeskommunen,
tilsier at kommunedelplanens krav om
bebyggelsesplan før tiltak gjennomføres på Gunnulfsbu
– ikke er relevant. Vi minner om at dimensjonerende
snølast (NS-3491-3) i Flesberg kommune er 4,5 kN/m²,
dvs. 450 kg/m² Er arbeidet ikke satt i gang senest
3 år etter at melding er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre
tid enn 3 måneder bortfaller retten til å bygge i henhold til meldingen, jf. pbl § 96. Tiltaket må da meldes på nytt, eller det må
søkes om tillatelse etter pbl § Relevant godkjenning fra de øvrige rettighetshavere på Gunnulfsbu var alt gitt. Ørstein hadde elementært behov for
dispensasjon. Homelien ønsker å erstatte fallferdig
skurlignende konstruksjon (jf. mottatt bilde) med en ny konstruksjon. Rettslig bindende bestemmelse 3.2 i utfyllende
bestemmelser til arealdelden av kommunedelplanen
for Blefjell – krever bebyggelsesplan for Gunnulfsbu
før tiltak kan gjennomføres. I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan når
særlige grunner foreligger, gis dispensasjon fra plan. Men bare dersom
det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens
krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi
dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi
dispensasjon. Bygningsmyndigheten vurderte at Ørsteins
tilfelle som særlig i plan- og bygningslovens forstand. Bygningsmyndigheten
vurderer ikke Homliens søknad som særlig i plan- og
bygningslovens forstand. Som dispensasjonssøknad ville den derfor også være å
avslå. Rådmannen mener Homeliens klage
ikke inneholder momenter som tilsier at klagen skal tas til følge. Fylkesmannens veileder for
behandling av dispensasjonssaker opplyser at dersom administrasjonen har
innstilt på avslag i en dispensasjonssak, og saken av den grunn ikke har vært
oversendt sektormyndighetene til uttalelse, kan ikke planutvalget innvilge
søknaden før de berørte sektormyndigheter er hørt. Dette innebærer at i slike
tilfeller må saken utsettes. Videre presiseres det at det er særlig viktig å
påse at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet når planutvalgets vedtak går på
tvers av administrasjonens opprinnelige innstilling. Homeliens sak er ikke oversendt sektormyndighetene – fylkesmann og
fylkeskommune.
GNR 66 BNR3 F 17 -
DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV BRYGGE
Rådmannens
anbefaling: Ivar Johannesens søknad om dispensasjon fra kommuneplanens
arealdel blir å avslå, da det ikke foreligger særlige grunner etter Pbl § 7 for å gi en slik dispensasjon. Saksopplysninger: Ivar Johannesen søker i brev av 01.04.06 om tillatelse til
oppføring av brygge på Sak 69/04: “Søknad om dispensasjon
fra kommuneplanens arealdel avslås.
Ivar Johannesen pålegges å fjerne alle byggverk, 2 uthus og brygge,
før igangsettingstillatelse for hytte på Gnr 66 Bnr Sak 5/05: ”Ivar Johannesen sin anke
på vedtak fattet av Fast utvalg for plansaker i sak
69/04 blir å avslå.” Sener fattet planutvalget følgende vedtak i sak 17/05: ”Ivar
Johannesen gis med dette dispensasjon etter pbl § 7
for å beholde det eldste uthuset ved gnr 66 bnr Flesberg kommune tilskrev Ivar Johannesen den 10.05.06 med
beskjed om at søknaden måtte behandles av kommunens faste utvalg for plansaker og at ingen arbeider kunne iverksettes før
søknaden var ferdigbehandlet.
Saksbehandler kunne ved befaring den 29.05.06 konstantere at
materialene allerede var på plass og at arbeidet så smått var påbegynt. Flesberg kommune har siden i fjor sommer mottatt flere
klager på kjøring av motorbåt og privatisering av strandsonen rundt
Haugsjø. Vi har også allerede i år
hatt ett par henvendelser om bygging av brygge ved Haugsjø. Resultatet av
hvordan denne søknaden blir behandlet vil derfor danne presedens hvordan vi
skal behandle lignende saker i fremtiden og hvordan vi skal reagere mot andre
eksisterende ulovlige brygger. Vurdering: Ettersom det ikke er lov til å bruke påhengsmotor i
Haugsjø finnes det ingen god grunn for å bygge brygge til båtbruk, da det
enkelt kan lages enklere innretninger for å trekke en robåt på land. En brygge vil også virke privatiserende i
standlinjen og virke som ett stengsel for
allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen. Johannesen har tidligere blitt pålagt å fjerne en større
brygge, sammen med to uthus. Ett av
uthusene har blitt fjernet sammen med bryggen, rådmannen ser derfor ikke at
det foreligger noen særskilt grunn etter Pbl § 7,
som skulle tilsi at Johannesen skulle få dispensasjon fra kommuneplanens
arealdel for oppføring av ny brygge. Saken legges med dette frem til politisk behandling.
GNR 140 BNR 1 - SØKNAD
OM DISPENSASJON
Rådmannens
anbefaling: I medhold
av Pbl § 7 gis det dispensasjon for fradeling av 2
daa fra Gnr 140 Bnr 1, i Flesberg kommune, i henhold til mottatte søknad om
deling av grunneiendom. Begrunnelse
for vedtaket kan leses under rådmannens anbefaling. Vedlegg: Kartskisse. Saksopplysninger: Ivar Ravnaas, 3622 Svene, har i
søknad om deling av grunneiendom av 22.03.06 bedt om fradeling av 2 daa fra
ovennevnte registreringsnummer. Omsøkt
areal er ett nedlagt grustak, som Nipeto vann- og
avløpsanlegg AS ønsker å bruke til tomt for renseanlegg. I utfyllende bestemmelser til arealdelen til kommunedelplan for Blefjell, pkt 2.1 står det følgende: ”I
områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak
som nevnt i § I Asbjørn Løvstads
reguleringsplan for Nipeto hyttefelt, vedtatt i
2003, står det følgende i pkt 5: ”Det skal utarbeides en
helhetlig vann- og avløpsplan for området basert på hydrogeologiske
undersøkelser”. I vann- og
avløpsplan, som nå er utarbeidet for feltet, er det konkludert med at nevnte
grustak vil være best egnet sted for rensing av avløp fra feltet. Etter Pbl § 7 kan kommunen, når
særlige grunner foreligger, gi dispensasjon fra planen. Vurdering: Etter rådmannens mening er det å få renset utslipp i fra
hytter på en forsvarlig måte ett viktig miljøhensyn. Når så innleid konsulent har konkludert med
at det er mest hensiktmessig å legge dette til nedlagt grustak på Gnr 140 Bnr
1 så er dette ett så viktig miljøtiltak at dispensasjon fra kommunedelplanen til formålet. Saken legges med dette frem til politisk behandling.
GNR 110 BNR 87 -
MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING
Rådmannens
anbefaling: 1. Flesberg
kommunes faste utvalg for plansaker vedtar med
dette, i medhold av Pbl § 28-1 pkt 2, å foreta en
mindre vesentlig endring i reguleringsplanen for Skartumlia
ved å utvide byggeområdet sør for gnr 110 bnr 89 med inntil 2. Arealet
som omreguleres skal være i hht Andreas Aaserud sitt forslag til løsning. 3. Alle
omkostningen med omreguleringen må bæres av eier av gnr 110 bnr 89. Vedlegg:
Kartskisse fra Andreas Aaserud. Kartskisse fra Jan Grønboengen. Saksopplysninger: Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker
vedtok den 31.05.05 å gi Jan Grønboengen
dispensasjon for oppføring av enebolig med u-etg,
1etg og hems på ovennevnte registreringsnummer. En forutsetning for dispensasjonen var at
Jan Grønboengen fikk erverve ett tilleggsareal på Flesberg kommune sendte derfor den 10.05.06 ut varsel til
berørte naboer om endringen og at kommunen ønsket å behandle saken som en
mindre vesentlig reguleringsendring. Andreas Aaserud
har innen fristen levert situasjonskart med forslag om hvordan
reguleringsendringen bør løses. Grønboengens ønske for reguleringsendring er en firkant,
mens Aaserud sitt forslag er en trekant med spiss
opp mot Aaserud sin egne eiendom. Aaserud har
muntlig forklart dette til saksbehandler med at dette sikrer han at det ikke
blir foretatt grep på naboeiendommen som kommer nærme hans eiendom. Hovedledning for vann- og avløp går i tillegg skrått ned
fra Aaserud sin eiendom mot Bjønnåsveien
og vil bli holdt utenfor tomtearealet ved å velge Aaserud
sitt forsalg til løsning. Etter Pbl § 28-1 pkt 2 kan
kommunens faste utvalg for plansaker foreta mindre
vesentlige endringer i vedtatte reguleringsplaner. Rådmannen mener at dette er en slik sak,
som utvalget derfor kan fatte endelig vedtak i. Vurdering: Saksbehandler har forståelse for Aaserud
sin argumentasjon og for Grønboengen er det
viktigst at han får ervervet ett tilleggsareal for å overholde planutvalgets
vedtak av 31.05.05. Rådmannen vil derfor anbefale at Flesberg kommunes faste
utvalg for plansaker fatter vedtak om mindre
vesentlig reguleringsendring i hht Aaserud sitt forslag. Saken legges med dette frem til politisk behandling.
Gnr 110/6 F1
Frittliggende selvvaskanlegg
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
avslår Andr. Aasland AS søknad om tillatelse til
tiltak – oppføring av frittstående selvvaskanlegg for personbiler ved Statoil
Lampeland. Søknaden er datert 18.10.04. Avslaget begrunnes med at tiltaket bryter med gjeldende
bebyggelsesplan for området – Bebyggelsesplan for del av Lampeland sentrum,
vedtatt 1997. Vedlegg: Utrykt. Ligger i saksmappen. -
Situasjonskart i målestokk 1:1000, datert 09.03.04 – Saksopplysninger: Av firmaet Andr. Aasland AS er
kommunen varslet om etablering av frittliggende selvvaskanlegg i tilknytning
til Statoil bensinstasjonen i Lampeland. Varslet er også Tveiten Eiendom AS,
som ved Harald Sten Tveiten protesterte på tiltaket
ved følgende skriv, datert 24.08.04: ”KLAGE PÅ NABOVARSEL - tiltak på
Lampeland Bensinstasjon AS Vi viser til nabovarsel av 16. dm.
angående frittliggende selvvaskesenter på Lampeland Bensinstasjon AS i
Lampeland sentrum. Vi ble gjort kjent med
byggeplanene til bensinstasjonen i mai 2004 via fremlagte tegninger. Det ble
avholdt møte i juni med Håvard Fåne angående det planlagte vaskesenteret, der
vi gav klar tilbakemelding at en slik vaskehall på det planlagte stedet ville
være svært skadelidende for vår virksomhet og for miljøet i Lampeland
sentrum. Det er helt klart at våre hotellgjester vil reagere negativt på en
vaskehall som er plassert Vi vil også påstå at det hyggelig
miljøet i Lampeland sentrum som er bygget opp med blant annet MPG-midler vil bli vesentlig forringet med en vaskehall
der "torgplassen" opprinnelig var planlagt. En eventuell utvikling
av miljøet i sentrum vil vanskelig la seg gjennomføre hvis en vaskehall har
tatt opp "plassen". Et annet moment er parkeringsareal
i sentrum. De få parkeringsplassene vi har i sentrum bør opprettholdes.
Vaskehallen vil i seg selv ta flere parkeringsplasser, men også medføre til
at parkeringsplassene mot "parken" ved siden av flaskereturen ikke
lenger kan benyttes fordi det blir for trangt for store kjøretøy å passere.
Denne kundegruppen er viktig både for bensinstasjonen og hotellet. Vi mener det er fordelaktig for
lokalsamfunnet og næringslivet i sentrum at det blir bygget en vaskehall.
Men, plasseringen av denne må ikke hemme utviklingen for de næringsdrivende
eller det estetiske miljøet i sentrum. I møtet med Håvard kom vi derfor
med noen forslag til plassering av vaskehall. 1. Under bakken i sentrum, i
kombinasjon med mottakssenter for papp, renovasjon for de næringsdrivende i
sentrum. 2. På kolonialbutikkens bakside. 3. Ved verkstedhallen til Gudmund Kjenås Vi vil gjøre en vurdering av
retten til å bebygge det leide arealet og komme med tilbakemelding på dette
senere.” Andr. Aasland AS kommentarer til
Tveiten Eiendoms protest: ”Naboklage på byggesøknad
frittliggende selvvaskesenter Det er innkommet naboklage fra
Lampeland Hotell datert 24.08.04. Lampeland Hotell er under den oppfatning at
hotellets gjester vil reagere negativt på bygging av vaskesenter med hensyn
til utsikt og støy, parkering, vaskesenter forringer torgplass. Under følger kommentarer fra
Statoil Service Lampeland v/Håvard Fåne samt ansvarlig søker i prosjekt: Hotellgjester vil reagere
negativt: Påpekte støyproblemer: Målinger gjort med høytrykkspyling
på felg på bil utgjorde 57 dBa, denne måling er for
øvrig gjort med I den sammenheng vil vi heller
påpeke at hotellets arrangementer i helgene til kl.02.og lenger om natten er
mye mer til sjenanse for miljøet Planlagt torgplass: I eksisterende reguleringsplan er
området avsatt til "vei og trafikkservice". En naturlig del av det
er etter vår mening et vasketilbud. Parkeringsareal i sentrum: Det anføres at parkeringsplassene
mot "parken" ikke kan benyttes fordi det blir for trangt for store
kjøretøyer. Dette er heller ikke relevant da det ikke vil være noen forskjell
fra i dag. Den planlagte vaskeplass legger ikke beslag på noe større område
enn det som benyttes for parkering i dag og det vil således ikke bli noen
forskjell. Vi ønsker å presisere eiendom
Statoil Lampeland er regulert til bensinstasjonsformål, vask av kjøretøy er
en naturlig aktivitet å dekke innenfor reguleringsformålet. Tiltaket er meget
' miljøgunstig, alt avløpsvann fra det planlagte anlegget vil gå via
utskillere i motsetning til hva som vil være tilfellet ved vask av kjøretøy
langs offentlig vei eller på private eiendommer. Tilbudet er også plassert
innenfor eiendommens byggegrenser. Prosjekt er næringsutviklende da
tjenester vil styrke næringsliv og lokalsamfunn. Alternative plasseringer for
vaskeplass som nevnt i klagen er helt uaktuelle utefra kostnader og
driftsmuligheter. Når klager påberoper senere å
vurdere om vi har rett til å bebygge det leide arealet er det en påstand.
Denne retten er sikret i eksisterende leiekontrakt. På grunnlag av ovennevnte anmoder
vi kommunen om at protesten ikke ta til følge og vi håper at
igangsettingstillatelse kan bli gitt innen kort tid.” Kommunen skrev til Andr. Aasland
AS: ”Med referanse til mottatt
nabovarsel om oppføring av selvvasksenter i tilknytning til Statoil bensinstasjonen
her i Lampeland. Fra varslede nabo Tveiten Eiendom AS er, den 30.08.04,
mottatt protest til dette planlagte tiltak. Som konsekvens av protest og at
tiltaket er avhengig av dispensasjon fra byggegrense til riksveg 40 må en
eventuell ”Søknad om tillatelse til tiltak” (pbl §
93) – foreløpig ikke mottatt – behandles her av Kommunens faste utvalg for plansaker. Og kan først realiseres når det foreligger
skriftlig igangsettingstillatelse fra kommunen. Dispensasjonssøknad sendes til:
Statens vegvesen, Region sør, serviceboks 723, 4808 ARENDAL. Gjenpart: Tveiten Eiendom AS, 3623
Lampeland” Fra Andr. Aasland AS skrev: ”BYGGESØKNAD FRITTLIGGENDE SELVVASKESENTET
STATOIL LAMPELAND GNR 110/6 F1 Lampeland
Bensinstasjon AS, Statoil Service Lampeland. Frittliggende selvvaskesenter, 2
vaskeplasser med vegger og tak. Vi ønsker med dette å søke om
tillatelse til tiltak på ovennevnte GNR. Vi ønsker å bygge selvvaskesenter
for personbiler med to stk. vaskeplasser. Nabovarsler ble sendt rekommandert
16.08.04, og det foreligger en protest til tiltak, vedlegg 1-19 Skilleark 8.
Vår uttalelse til foreligger som vedlegg 1-20 Skilleark 8. Vi søker i ett trinns behandling
da det foreligger naboprotest samt. Det søkes dispensasjon fra veglov. Dispensasjonssøknad er sendt Statens
Vegvesen, Region Sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal v. Truls Fyrand. Avløpsmelding sendes separat av
rørlegger i prosjekt, Telemark VVS. Vi håper kommune har nødvendige
dokumenter for at søknad skal kunne behandles, dersom det skulle foreligge
mangler eller spørsmål ber vi innstendig om at kommune kontakter Andr..Aasland AS ved
undertegnede. Vi håper på en positiv
tilbakemelding slik at bygging av miljøriktige selvvaskeplasser kan starte.” Andr. Aasland AS dispensasjonssøknad til Statens vegvesen: ”Søknad om dispensasjon Søker med dette varig
dispensasjon fra veglovens § 29, avstand til riksvei. Det ønskes oppført selv
vaskesenter med 2 vaskeplasser med tak og vegger. Vaskesenter ønskes oppført
i hht. tegninger på vedlagt
situasjonskart. og med Vaskesenter ønskes oppført med
denne beliggenhet da: §
Det er det eneste stedet på eiendommen hvor det er plass til anlegget. §
Anlegg kommer med denne plassering ikke i konflikt med øvrig ferdsel
eller annen trafikk på området. §
Det er Vask av kjøretøyer en naturlig
aktivitet innenfor området og et tilbud som Statoils kunder etterspør.
Selvvask er en del av Statoils vaskekonsept. Vi håper Statens Vegvesen kan gi
oss dispensasjon fra veilov. Dersom ytterligere informasjon er ønskelig ta gjerne kontakt med undertegnede.” Utfall
av Statens vegvesens behandling av dispensasjonssøknaden (03.01.05): ”Rv 40
hp Viser til søknad mottatt her 25.
oktober 2004. Det søkes om plassering av selvvaskeanlegg Slik anlegget er foreslått
plassert vil dette komme i konflikt med trafikken til stasjonen fra denne
avkjørselen. Spesielt for større kjøretøyer som vogntog/semitrailere vil
denne plasseringen være til hinder. Vi finner derfor ikke å kunne
dispensere fra byggegrensen for omsøkte plassering. Med hjemmel i veglov en §
30 avslås søknaden. Om klageadgang vises til vedlagte melding om rett til å
klage over forvaltningsvedtak.” Klage førte til følgende skriv fra vegdirektoratet: ”Dispensasjon fra byggegrensa
langs riksveg 40 for å bygge selvvaskeanlegg - behandling av klagesak Vi viser til klage på
regionvegkontorets vedtak. Klagen er datert 1. september 2005. Vegdirektoratet synes
saksframstillingen til regionvegkontoret er mangelfull. I framstillingen er
det ikke opplyst om andre planer enn kommuneplan for det aktuelle området. Vi
har via Flesberg kommunes internettside og telefonisk kontakt med
kommuneadministrasjonen fått brakt på det rene at det i 1995 ble vedtatt
reguleringsplan for området og at det i 1997 ble vedtatt en bebyggelsesplan
som blant annet gjelder området der bensinstasjonen ligger. I regulerte områder vil
byggegrensa mot vegen ofte være avklart i reguleringsplanen. Dersom byggegrense
ikke er vist i planen er det de generelle byggegrensene fastsatt i vegloven
som gjelder. For riksveg er byggegrensa I reguleringsplanen fra 1995 er
det tegnet inn byggegrense for vegen. Ut fra reguleringsplankartet kan det se
ut som om byggegrensen er I bebyggelsesplanen fra 1997 er
det ikke inntegnet noen byggegrense. Problemstillingen blir da om det er
byggegrensa i reguleringsplanen fra 1995 ( Vegdirektoratet mener mye taler
for at det er byggegrensa i reguleringsplanen fra 1995 som er gjeldende.
Generelt er det slik at bestemmelser i en reguleringsplan fortsatt vil gjelde
dersom det ikke går fram av bebyggelsesplanen at det er andre bestemmelser
som gjelder. Det er også begrensninger i hvor langt en bebyggelsesplan kan
endre innholdet i overordnet plan. Vi ser det som lite sannsynlig at det var
meningen å endre byggegrensa langs vegen fra 15 til Det framgår i del 2 punkt 3.3 i Vegvesenets
retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker,
NA-rundskriv nr 98120, at det er kommunen som skal
behandle søknader om dispensasjon fra byggegrense langs riksveg når arealet
er regulert etter plan- og bygningsloven. Tilsvarende framgår i
Miljøverndepartementets uttalelse i artikkelen. Vedrørende
byggeavstandsgrenser etter veglovens bestemmelser i regulerte områder i
tidsskriftet Planjuss nummer 1 i 2002. På bakgrunn av dette opphever
Vegdirektoratet avslaget. Vi har i et eget notat orientert regionvegkontoret
om dette der vi ber dem om å oversende saken til kommunen som er rette
instans til å ta stilling til om vår fortolkning av byggegrensa er riktig og
eventuelt fatte nytt vedtak i dispensasjonssaken. ” Statens vegvesens uttalelse til saken: ”Rv 40 -
Dispensasjon fra regulert byggegrense langs riksveg 40 for selvvaskeanlegg på
Statoil Lampeland. Viser til tidligere saksgang og
Vegdirektoratets behandling; av klagesak. Vi har ved vår behandling av denne
saken forholdt oss til kommunens opplysninger i brev av 11.09.2004
til Andr. Aasland As. Av brevet fremgår det at
tiltaket krever dispensasjon fra byggegrensen til riksveg 40, og at søknad om
dispensasjon sendes Statens vegvesen. Ved Vegdirektoratets behandling av
saken ble det etter kontakt med Flesberg kommune kjent at stasjonsområdet
omfattes av godkjent reguleringsplan. Tiltaket krever da dispensasjon fra
regulert byggegrense, og det er Flesberg kommune som planmyndighet, og ikke
Statens vegvesen, som skal ha denne søknaden til behandling. Kommunen skal i
dette tilfellet oversende saken til vegvesenet til uttalelse før kommunen
treffer sitt vedtak i saken. Kommunen kan etter dette betrakte
vårt brev av 03.01.2005 som vår uttalelse i saken. Vi bes orientert om kommunens
vedtak.” Vurdering: I tillegg til plass til to personbiler har selvvaskanlegg
teknisk rom med tak og vegger. Anlegget er i omfang 12,10 x Stasjonsområdet inngår i reguleringsplan vedtatt 1995 og
bebyggelsesplan vedtatt i 1997. I regulerte områder vil byggegrensa mot veg
ofte være avklart i reguleringsplanen. Dersom byggegrense ikke er vist i
planen er det de generelle byggegrensene fastsatt i vegloven som gjelder. For
riksveg er byggegrensa I reguleringsplanen fra 1995 er
det tegnet inn I denne konkrete saken har
vegdirektoratet kommet frem til at veglovens byggegrense ikke gjelder, men
byggegrensen på Av bestemmelser til
reguleringsplanen (1995) fremkommer at ”For området ved Statoil/-
Lampeland kurs- og feriesenter kreves godkjent bebyggelsesplan for hele området
før det kan gis byggetillatelse for noen form for byggearbeider innen området.”
Med
bebyggelsesplan forstås i loven en plan som fastlegger arealbruk og utforming
av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset
område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er
stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging. Bebyggelsesplanen av 1997 legger
ikke opp til selvvaskanlegg og eller annen aktivitet utover dagens situasjon
ved Statoil Lampeland. Selvvaskanlegg vil kreve bebyggelsesplanen endret
eller dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan. Tveiten
Eiendom AS skriv av 24.08.04 benytter betegnelsen ”klage”, men må etter
kommunens vurdering anses som et protestskriv. Så lenge det ikke foreligger
forslag til endring av bebyggelsesplanen eller dispensasjonssøknad fra
gjeldende bebyggelsesplan, synes ikke behov for vurdering av skrivets
innehold.
Gnr 7/5- 8/1
Dispensasjonssøknad; pbl § 7
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
avslår Terje Homeliens dispensasjonssøknad, datert
01.02.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”. Avslaget begrunnes med at godkjenning ville være brudd på
avtale mellom den lokale reguleringsmyndighet (Flesberg kommune) og fylkesmannen
i Buskerud. Avtale som var forutsetning for godkjenning av Homeliens reguleringsplan. Videre inneholder dispensasjonssøknaden ikke særlige
grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for
dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”. Vedlegg:
Utrykt.
Ligger i saksmappen. -
Skriv fra fylkesmannens miljøvernavdeling, datert 02.12.02 -
Utskrift av kommunestyresak 0063/03 Saksopplysninger: Fra grunneier Terje Homelien er
mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 01.02.06: ”Gjelder: reguleringsplanen for
GNR 8/2 og GNR 7/5. Jeg som eldste sønn kjøpte gården,
med avtale om at mine søsken, Hans-Ole og Anne-Lise, skulle få tomt nr. 179
og nr. 180. Vi gjorde ikke noe med dette, i
påvente av reguleringsplanen for gården. Da skulle det ordnes, men så var
disse to tomtene strøket. Dette var til skuffelse for mine to søsken. Disse to tomtene ligger for seg
selv mellom nabogrensa til Juvenes og veien. På grunn av dette søker jeg om
dispensasjon for disse to tomtene. Håper inderlig dette kan gå i orden, på
grunn av søskenforholdet vårt.” Homeliens reguleringsplan –
”Reguleringsplan for del av eiendommen GNR 7/5”, er på nordre Ble og omfatter
bl.a. Blåberg fjellstue. Vurdering: 11.09.03 vedtok kommunestyret reguleringsplanen for del av
eiendommen GNR 7/5 etter at planen hadde hatt lang behandlingstid. Blant
annet pga. innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Innsigelse av
prinsipiell karakter basert på sluttbehandling av Fylkesdel-planen
for Blefjell Etter avtale mellom fylkesmannen i Buskerud og Flesberg
kommune realitetsbehandlet fylkesmannens miljøvernavdeling de 7
reguleringsplaner avdelingen hadde innsigelse til. Der i blant Homeliens reguleringsplan for del av hans eiendom GNR
7/5. En forutsetning for avtalen var at Flesberg kommune iverksette
arbeide med en detaljert kommunedelplan for
Blefjell. Avtalen innebar at miljøvernavdelingen frafalt alle innsigelsene
som var basert på prinsipielt grunnlag. Eventuelle nye innsigelser måtte
basere seg på faktiske forhold knyttet til de ulike reguleringsplanene. I
samsvar med avtalen frafalte miljøvernavdelingen, ved sitt skriv av 02.12.02,
tidligere innsigelse til Homeliens reguleringsplan
som var framsatt på prinsipielt grunnlag. Miljøvernavdelingen fremmet
imidlertid ny innsigelse til enkelte av de planlagte tomtene. Innsigelsen
omfattet tomtene 170,172,173,174,175,176,177,179 og
180. Innsigelsen
var begrunnet med at disse tomter i stor grad ville avskjære eller legge
beslag på noen av de mulige naturlige ferdselkorridorer og grøntdrag innen planområdet. Innsigelsen omfattet også
planlagt veg inn til tomtene 172 og 173. Kommunens faste utvalg for plansaker
i møte 18.03.03, FUP-sak 0010/03, vedtok: ”Med hjemmel i plan- og
bygningslovens § 27-1 nr 2 krever kommunens faste utvalg for plansaker reguleringsforslaget (datert 04.12.00)
omarbeidet i hht. punktene her under før
reguleringsplanen legges frem for kommunestyret til sluttbehandling etter
plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1. 1. Tomtene 170,172,173,174,175,176,177,179,
180.og planlagt veg inntil tomtene 172 og 173 tas ut av planen, jf.
miljøvernavavdelingens skriv av 02.12.02.” Reguleringsplanen
ble omarbeidet i hht. til vedtaket i FUP-sak 0010/03 og siden vedtatt av kommunestyret. Det
ville være høgst merkelig hvis en via dispensasjon ville bryte med inngått
avtale mellom Flesberg kommune og fylkesmannen i Buskerud. Konsekventlig vil
rådmannen anbefale kommunens faste utvalg for plansaker
å avslå grunneier Terje Homeliens dispensasjons-søknad, datert 01.02.06. Homeliens reguleringsplan innehold mange nye hyttetomter han kunne
disponere fritt. I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens
faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner
foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en
overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige
grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt
fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må
det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere
konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå
gjennom ovenfor de hensyn reguleringsplan og de tilhørende bestemmelser til
planen er ment å ivareta. Denne sak er av en slik karakter
at i tilfelle kommunens faste utvalg for plansaker
er innstilt på å godkjenne Homeliens
dispensasjonssøknad, da må saken utsettes. Dette skyldes følgende: Fylkesmannens veileder for
behandling av dispensasjonssaker opplyser at dersom administrasjonen har
innstilt på avslag i en dispensasjonssak, og saken av den grunn ikke har vært
oversendt sektormyndighetene til uttalelse, kan ikke planutvalget innvilge
søknaden før de berørte sektormyndigheter er hørt. Dette innebærer at i slike
tilfeller må saken utsettes. Videre presiseres det at det er særlig viktig å
påse at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet når planutvalgets vedtak går på
tvers av administrasjonens opprinnelige innstilling. I tilfelle her er sektormyndigheten
fylkesmannens miljøvernavdeling.
Gnr 10/27 Klage på
vedtak i FUP-sak 63/05
Rådmannens
anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker
tar ikke til følge Johnny Ekras klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 63/05. Ekras klage inneholder ikke momenter som tilsier at
utvalgets vedtak i FUP-sak 63/05 bør omgjøres.
Vedtaket i FUP-sak 63/05 – opprettholdes. Vedlegg:
Utrykt.
Ligger i saksmappen. -
FUP-sak 63/05 Saksopplysninger: Kommunens faste utvalg for plansaker
i møte den 29.11.05, som FUP-sak 63/05, avslo Randi
Henrys dispensasjonssøknad. Henry ønsket å føre opp uthus/anneks til sin
hytte på GNR 10/27 på Blefjell. Dispensasjonssøknaden lød slik: ”Søker om dispensasjon for å få
lov og sette opp uthus/anneks på tomt på fjellet ved Våtvann
GNR 10/27. De bygg som er satt opp og det vi
ønsker og sette opp er gamle bygg, derfor er det ikke mulig og gjøre noe med
størrelsen på byggene. Det vil bli et tun med gamle bygg. Vi bygger etter de
lover som ellers er gitt av kommunen. Håper på positiv tilbakemelding på
dette”. Utvalgets vedtak i FUP-sak 63/05: ”Kommunens faste utvalg for plansaker - avslår Randi H. Henrys dispensasjonssøknad,
datert 08.09.05. Begrunnelse for avslaget er for
det første inneholder søknaden intet som tilsier at utvalget har rettlig
grunnlag til å dispensere fra arealdelen av kommunedelplanen
for Blefjell. For det andre vil dispensasjon i hht.
søknaden umuliggjøre handheving av planbestemmelsen.” Vedtaket ble meddelt søker og flere ved kommunens skriv av
09.12.05. Der ble opplyst om forvaltningslovens 3 ukers klageadgang og det
ville være tilstrekkelig at klage var postlagt innen utløp av klagefristen. Fra Henrys svigersønn Johnny Ekra, som da var blitt
hyttens eier, er mottatt klage på vedtaket; den 26.01.06. Klagen er datert
24.01.06. Dvs. etter utløpt klagefrist. Administrativt er avgjort at klagen
skal allikevel forelegges utvalget til behandling etter forvaltningslovens
kapitel VI. Ekras klage lyder slik: ”Klage vedrørende avslag på
dispensasjonssøknad GNR 10/27 Da jeg søkte om oppføring av
gammelt fjøs, begrunnet jeg med at dette skulle bli et gammelt tun og at man
ikke lett kan forandre på størrelse på gamle bygg. Jeg håper det er mulig og se denne
saken i et annet perspektiv, da noe av min hensikt var og bygge et gammelt
tun. Med bare hytte og stabbur blir det
ikke tun. Jeg har ivaretatt alt med farger, beliggenhet, torv, takstein alt
går i ett med naturen. Har til og med fått e-verket til å grave ned el.
strekk i lufta som generer en så fin gammel plass. Da det er verandaen som er over
tillatt bebygd areal, og det bare er noen få kvadrat over, og alt er gjort i
beste mening så håper jeg denne saken kan få et positivt utfall.” Vurdering: I forhold til arealdelen av kommunedelplanen
for Blefjell er hytten (GNR
10/27) i område
avsatt til ”Byggeområder”. Hyttens bebygde areal (BYA) er I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens
faste utvalg for plansaker, "når særlige
grunnerforeligger", gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det
foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav
om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi
dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi
dispensasjon. Henrys dispensasjonssøknad (08.09.05) er ikke anført noe
som tilsier at kommunens faste utvalg for plansaker
har rettslig grunnlag til å dispensere fra arealdelen av kommunedeIplanen
for Blefjell. Ekras klage på kommunens
avslag i FUP-sak 63/05 inneholder ikke momenter som
tilsier at kommunens vedtak i FUP-sak 63/05 skal
omgjøres. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må
det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere
konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå
gjennom ovenfor de hensyn kommunedelplanen og de
tilhørende bestemmelser til kommunedelplanens
arealdel er ment å ivareta. Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan
dispenseres bl.a. fra kommunedelplan. "Særlige
grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er
ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt
av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det
at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få
dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en
skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak. Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige
grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Blefjell i Flesberg kommune. En
dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket,
eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på
subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer
allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht.
plan- og bygningsloven § 7. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||