FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

fast utvalg for plansaker

Møtested:

Formannskapssalen

Møtedato:

13.06.2006

kl. 13:00

 

 

BEFARING:

Kl. 09.00 Avreise kommunehuset

Kl. 09.30 Befaring Ekra v/Våtvann

Kl. 10.30 Avreise Våtvann

Kl. 10.45 Befaring Homelien v/Blåberg

Kl. 11.15 Avreise Blåberg

Kl. 11.45 Befaring Statoil

Kl. 12.30 Lunch

Kl. 13.00 Møte

 


 

Saksliste

Sakstittel

Saksordfører

 

 

 

PS 30/06

Gnr 7/5 F12 Søknad om dispensasjon; pbl § 7

Sofie Skjold Skrudland

PS 31/06

PBL §27-2 pkt. 1. Sluttbehandling av reguleringsendring. Gnr. 138/447 Sølvseter på Strand seterskog.

Nils Molia

PS 32/06

Gnr 18/1 T72 Protest på deling

Brynjulf Hansen

PS 33/06

Gnr 18/1 T70 Protest på deling

Brynjulf Hansen

PS 34/06

Gnr 18/1 T71 Protest på deling

Brynjuf Hansen

PS 35/06

Gnr 18/1 T69 Protest på deling

Brynjulf Hansen

PS 36/06

Gnr 8/1 Rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu

Terje Sandbæk

PS 37/06

Gnr 66 bnr 3 F – Dispensasjon for oppføring av brygge

Terje Sandbæk

PS 38/06

Gnr 140 bnr 1 – Søknad om dispensasjon

Anne Bekkhus

PS 39/06

Gnr 110 bnr 87 – Mindre vesentlig reguleringsendring

Terje Sandbæk

PS 40/06

Gnr 110/6 F1 Frittliggende selvvaskanlegg

Arne Bergan

PS 41/06

Gnr 7/5- 8/1 Dispensasjonssøknad; pbl § 7

Terje Sandbæk

PS 42/06

Gnr 10/27 Klage på vedtak i FUP-sak 63/05

Brynjulf Hansen

PS 43/06

Eventuelt

 

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2006

Arkiv                

7/5/12/0

Saksmappe     

2005/2013

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 7/5 F12 Søknad om dispensasjon; pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

30/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Terje Homeliens dispensasjonssøknad, datert 07.03.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at søknaden inneholder ikke særlige grunner, men generelle grunner i plan- og bygningslovens forstand, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7. Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Saksopplysninger:

Fra grunneier Terje Homelien er mottatt følgende søknad om dispensasjon, datert 07.03.06:

”Søker om dispensasjon fra godkjent reguleringsplan til å bygge vei til hytte GNR 7/5 F12

Som tidligere søkt, har jeg etter brev fra Ørn Antonsson sendt ut nye nabovarsel og snakket med alle berørte naboer om veien og ingen hadde noe å tilføye. Som spesielle grunner til at denne ikke var med på reguleringsplanen, eller at jeg ikke fik tegnet inn veien på Flesberg kommunens reguleringsplan for Blefjell, er at jeg kjøpte denne hytte i ettertid. Se tidligere søknad.”

Homeliens tidligere søknad, datert 19.12.05:

”Søker om å bygge vei til hytte GNR 7/5 F12

Som eier av GNR 7/5 F12 søker jeg om å få bygg vei til hytta, da jeg etter hvert har tenkt å bygge på denne og lage renseanlegg for avløpsvann, blir det mye kjøring og har derfor bruk for vei.

Hytta blir mye brukt privat og da jeg har brøyting og brøytevakt for området, trenger jeg å ha tilgang til strøm for motorvarmer til brøytetraktor. Hytta benyttes også som hvile-/spisested når det er lange brøyteøkter. Veien vil bli bygget lavt i terrenget med lave grøfter og vil dermed bli lite synlig.”

Kommunens skriv, datert 24.01.06:

”Gnr 7/5 F12 Vedr. søknad om bygging av veg til hytte

Med referanse til din søknad, mottatt 21.12.05. Vegen fremkommer ikke av godkjent reguleringsplan. Det innebærer at vegbyggingen kan først skje etter relevant reguleringsendring, eller etter at kommunens faste utvalg for plansaker har gitt relevant dispensasjons fra kommunedelplanens plankrav.

Forslag til endring av reguleringsplan må utarbeides av fagkyndig, jf. plan- og bygningslovens (pbl) § 27-1.

Når særlige grunner foreligger kan kommunens faste utvalg for plansaker – etter konkret søknad, gjøre vedtak om dispensasjon fra plan. Bare dersom det foreligger overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt. Jf. plan- og bygningslovens § 7.

Dispensasjonssøknad består av:

1.       Skriv hvor det fremkommer hva søkes dispensasjon fra og søkers særlige grunner.

2.       ”Gjenpart av nabovarsel”* hvor det fremkommer at samtlige naboer er særskilt varslet om dispensasjonsbehovet. De varslede har krav på å vite at tiltaket beror på dispensasjon. Bl.a. fordi at en eventuell protest har økt slagkraft.

3.       Situasjonsplan – alt mottatt.

Etter at relevant gebyrregning er betalt** forelegges dispensasjonssøknaden ”Kommunens faste utvalg for plansaker” til behandling etter plan- og bygningslovens § 7.

*Skjemaer for ”Nabovarsel” og ”Gjenpart av nabovarsel” finnes   kommunens nettside.

**Sendes først når kommunen har mottatt komplett dispensasjonssøknad.

I tillegg til at du varsler igjen de alt varslede at tiltaket krever dispensasjon fra plankrav, må du varsle eierne av GNR 8/1 F48 om det samme:

- Curt Tore Johnson, Risløkkveien 56, 0583 OSLO

- Geir Johnson, Øvre Movei 23, 1450 NESODDTANGEN”

Vurdering:

Hytten (GNR 7/5 F12) er i reguleringsplan for del av eiendommen GNR 7/5; Brekke. Planområdet er på nordre Ble ved Blåberg og planen er vedtatt av kommunestyret i 2003. Reguleringsbestemmelsene presiserer at det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveger enn de som er vist på plankartet.

Realisering av denne ca 130 meter lange adkomstveg til hytten krever enten regulerings-endring eller dispensasjons fra plankrav. I følge Homeliens dispensasjonssøknad ble ikke regulert veg inn til hytten fordi han ikke eiet hytten når reguleringen skjedde. Av Homeliens søknaden, sent i forkant av dispensasjonssøknaden, fremkommer at han i tillegg til ordinær bruk – bruker hytten vinterstid som base i forbindelse med hans brøyteaktiviteter.

Hytte uten nær vegtilknytning har ikke vært ideelt valg for Homelien. Om valget i seg selv anses for å være særlig grunn i plan- og bygningslovens forstand vil planutvalget ta stilling til.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2006

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/86

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

PBL §27-2 pkt. 1. Sluttbehandling av reguleringsendring. Gnr. 138/447 Sølvseter på Strand seterskog.

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

31/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret vedtar med hjemmel i PBL §27-2 pkt. 1 å endre reguleringsplan for gnr. 138/47 Sølvseter på Strand seterskog i samsvar med revidert kart og bestemmelser datert 04.04.06.

Vedlegg:

Fast utvalg for plansaker sak 24/06 m/vedlegg

Saksopplysninger:

Utvalget fattet i denne saken i møte 25.04.06 (sak 24/06) følgende vedtak:

Saken utsettes slik at rett tekst angående tillatt bruksareal kan innarbeides i bestemmelsene.

Etter dette har rådmannen hatt drøftinger med både Ole Jonny Dokken og hans arkitekter. Det viser seg at det prosjektet som Dokken ønsker å realisere på Sølvseter krever langt  mer omfattende endringer av reguleringsplanen enn bare å endre bestemmelsen knyttet til utnyttingsgrad. Disse endringene vil kreve videre bearbeiding av planen og deretter full høring etter plan – og bygningslovens bestemmelser.

Dokken ønsker imidlertid nå en raskest mulig avklaring på forslaget om endret arealbruksformål på byggearealene. Etter samråd med Dokken fremmer derfor rådmannen nå samme sak som ble lagt fram til forrige møte.

Dokken vil trolig seinere fremme et nytt forslag med mer omfattende forslag til endringer av denne reguleringsplanen.

Vurdering:

Rådmannen anbefaler at komiteen og kommunestyret sluttbehandler denne saken i samsvar med de vurderinger og anbefalinger som ble gitt i sak 24/06.

Eventuelle nye endringsforslag må kommunen ta stilling til når de eventuelt kommer.


 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2006

Arkiv               

18/1/0/72

Saksmappe     

2006/19

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 18/1 T72 Protest på deling

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

32/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den vedtatte reguleringsplan.

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt protest på delingssøknader fra foretaket Consulent- og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret 22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til å søke om delingene.

Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende protest:

16.03.06

”GNR 18/1 midlertidig kartforretning.

Flesberg kommune har mottatt et brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av ovennevnte eiendom.

I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor).

Det er klar sammenheng mellom 2 tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden.

I registreringsbrevet (datert 7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)- står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre.
I festekontraktens pkt. 8 står det; "Bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse, er ikke tillatt."

Jeg håper med dette at det ikke sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken.

Min protest mot grunneiers søknad om midlertidig kart forretning står ved lag.”

13.02.06

”GNR 18 BNR 1 midlertidig kartforretning

Under henvisning brev til Dem av 01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende kommentarer;

Harry Holth i ovennevnte selskap har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de faktiske forhold.

Hans henvisning til 'den pågående kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og avløpsopplegg det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om dette kunne være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se at hans prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre?

Når det gjelder min festekontrakt, så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg 24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning opprettholdes.”

11.01.06

”Vedr.: Nabovarsel om søknad av 29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland.

I likhet med tidligere korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne sted. Dette berører bygge-/hytteområdene

70, 71 og 72 i søknaden om eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende. Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik som den er fremlagt.”

Vurdering:

Myhres protest bygger på privatrettslige rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken. Protest som ble avvist ved følgende formulering:

”Når det gjelder private servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.”

Fylkesmannen uttalte følgende i planprosessen:

”Fylkesmannen vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius på 8 - 50 meter fra hytta. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan. Spørsmålet om en plan skal godkjennes, vil bero på en bred skjønnsmessig vurdering. Utgangspunktet for vurderingen vil være reguleringsmessige hensyn der privatrettslige forhold og rettigheter normalt vil være av underordnet betydning. Utgangspunktet er imidlertid at regulering ikke har virkning på private rettigheter.

Fylkesmannen vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.”

Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og bygningsloven.

Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2006

Arkiv                

18/1/0/70

Saksmappe     

2006/21

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 18/1 T70 Protest på deling

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

33/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den vedtatte reguleringsplan.

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt protest på delingssøknader fra foretaket Consulent- og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret 22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til å søke om delingene.

Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende protest:

16.03.06

”GNR 18/1 midlertidig kartforretning.

Flesberg kommune har mottatt et brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av ovennevnte eiendom.

I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor).

Det er klar sammenheng mellom 2 tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden.

I registreringsbrevet (datert 7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)- står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre.
I festekontraktens pkt. 8 står det; "Bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse, er ikke tillatt."

Jeg håper med dette at det ikke sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken.

Min protest mot grunneiers søknad om midlertidig kart forretning står ved lag.”

13.02.06

”GNR 18 BNR 1 midlertidig kartforretning

Under henvisning brev til Dem av 01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende kommentarer;

Harry Holth i ovennevnte selskap har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de faktiske forhold.

Hans henvisning til 'den pågående kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og avløpsopplegg det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om dette kunne være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se at hans prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre?

Når det gjelder min festekontrakt, så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg 24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning opprettholdes.”

11.01.06

”Vedr.: Nabovarsel om søknad av 29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland.

I likhet med tidligere korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne sted. Dette berører bygge-/hytteområdene

70, 71 og 72 i søknaden om eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende. Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik som den er fremlagt.”

Vurdering:

Myhres protest bygger på privatrettslige rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken. Protest som ble avvist ved følgende formulering:

”Når det gjelder private servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.”

Fylkesmannen uttalte følgende i planprosessen:

”Fylkesmannen vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius på 8 - 50 meter fra hytta. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan. Spørsmålet om en plan skal godkjennes, vil bero på en bred skjønnsmessig vurdering. Utgangspunktet for vurderingen vil være reguleringsmessige hensyn der privatrettslige forhold og rettigheter normalt vil være av underordnet betydning. Utgangspunktet er imidlertid at regulering ikke har virkning på private rettigheter.

Fylkesmannen vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.”

Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og bygningsloven.

Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2006

Arkiv               

18/1/0/71

Saksmappe     

2006/20

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 18/1 T71 Protest på deling

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

34/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den vedtatte reguleringsplan.

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt protest på delingssøknader fra foretaket Consulent- og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret 22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til å søke om delingene.

Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende protest:

16.03.06

”GNR 18/1 midlertidig kartforretning.

Flesberg kommune har mottatt et brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av ovennevnte eiendom.

I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor).

Det er klar sammenheng mellom 2 tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden.

I registreringsbrevet (datert 7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)- står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre.
I festekontraktens pkt. 8 står det; "Bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse, er ikke tillatt."

Jeg håper med dette at det ikke sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken.

Min protest mot grunneiers søknad om midlertidig kart forretning står ved lag.”

13.02.06

”GNR 18 BNR 1 midlertidig kartforretning

Under henvisning brev til Dem av 01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende kommentarer;

Harry Holth i ovennevnte selskap har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de faktiske forhold.

Hans henvisning til 'den pågående kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og avløpsopplegg det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om dette kunne være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se at hans prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre?

Når det gjelder min festekontrakt, så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg 24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning opprettholdes.”

11.01.06

”Vedr.: Nabovarsel om søknad av 29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland.

I likhet med tidligere korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne sted. Dette berører bygge-/hytteområdene

70, 71 og 72 i søknaden om eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende. Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik som den er fremlagt.”

Vurdering:

Myhres protest bygger på privatrettslige rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken. Protest som ble avvist ved følgende formulering:

”Når det gjelder private servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.”

Fylkesmannen uttalte følgende i planprosessen:

”Fylkesmannen vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius på 8 - 50 meter fra hytta. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan. Spørsmålet om en plan skal godkjennes, vil bero på en bred skjønnsmessig vurdering. Utgangspunktet for vurderingen vil være reguleringsmessige hensyn der privatrettslige forhold og rettigheter normalt vil være av underordnet betydning. Utgangspunktet er imidlertid at regulering ikke har virkning på private rettigheter.

Fylkesmannen vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.”

Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og bygningsloven.

Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

30.05.2006

Arkiv               

18/1/0/69

Saksmappe     

2006/22

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 18/1 T69 Protest på deling

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

35/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke Alma Myhres protest til følge. Protesten er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Begrunnelse for ikke å ta protesten till følge er at protesten bygger på privatrettslig rådighets- begrensninger. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan og etterfølgende delinger. Delinger som er i samsvar med den vedtatte reguleringsplan.

Saksopplysninger:

Fra eier av hytte GNR 18/1 F54 Alma Myhre er mottatt protest på delingssøknader fra foretaket Consulent- og Eiendomssikring AS, V/Holth. Foretaket søker «deling av grunneiendom med kartforretning over parsell» for bl.a. hyttetomtene 69, 70, 71 og 72 innenfor reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand – vedtatt av kommunestyret 22.09.05. Foretaket har fullmakt fra grunneierne Reidun- og Roar Rustand til å søke om delingene.

Myhre er varslet som nabo og har sendt inn følgende protest:

16.03.06

”GNR 18/1 midlertidig kartforretning.

Flesberg kommune har mottatt et brev fra Consulent- og eiendomssikring AS, som fortsetter forsøk på å tåkelegge mitt avtaleforhold med grunneieren av ovennevnte eiendom.

I telefonsamtale med Kongsberg tingrett får jeg bekreftet følgende, som også er meddelt kommunene ved flere anledninger tidligere, sist i e-post (se nedenfor).

Det er klar sammenheng mellom 2 tinglyste dokumenter i 1989 - festekontrakt og registreringsbrev for grund. Den siste med kartutsnitt på baksiden.

I registreringsbrevet (datert 7.2.1989) under avsnittet beskrivelse av eiendommen (se også kartutsnitt)- står det; "Festetomt etter festekontrakt inngått den 16.12.1975 mellom Hellik A. Rustand og Arne H. Myhre.
I festekontraktens pkt. 8 står det; "Bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse, er ikke tillatt."

Jeg håper med dette at det ikke sås mer tvil om de faktiske forhold i denne saken.

Min protest mot grunneiers søknad om midlertidig kart forretning står ved lag.”

13.02.06

”GNR 18 BNR 1 midlertidig kartforretning

Under henvisning brev til Dem av 01.02.06 fra Consulent- og Eiendomssikring AS vedr min protest av 11.01.06 på søknad om >eiendomsdeling, har jeg følgende kommentarer;

Harry Holth i ovennevnte selskap har i alle år vist liten vilje til kommunikasjon og dialog vedrørende min festekontrakt med grunneier av ovennevnte eiendom. Jeg har inntrykk av at han hele tiden bevisst har forsøkt å trenere saken og skape usikkerhet om de faktiske forhold.

Hans henvisning til 'den pågående kommunikasjon ved hennes ønske om avløp' er et eksempel på dette. Han fremsatte tilbud om slikt i brev av 24.01.05, som jeg besvarte 06.02.05 med spørsmål om han kunne gi noe mer informasjon om hva slags vann- og avløpsopplegg det var tale om, slik at jeg kunne gjøre meg opp en mening om dette kunne være av interesse. Noe svar har jeg aldri fått. Jeg kan ikke se at hans prosjekter håndteres tillitvekkende måte. Hva har for eksempel mitt eventuelle ønske om vann- og avløp med kartdelingen å gjøre?

Når det gjelder min festekontrakt, så gjentar jeg at den er dagbokført hos Soren-skriveren i Kongsberg 6. mars 1989 (også påstemplet av Kommune ingeniøren i Flesberg 24.05.72). Pkt. 8 sier at bebyggelse i planområdet ut over det som er angitt i vedlagte kartskisse ikke er tillatt. Registreringsbrev for grunn med kart på baksiden er dagbokført 13. februar 1989 (påstemplet av Teknisk Etat i Flesberg Kommune 17.02.89). Kopier av disse dokumenter ble oversendt Flesberg Kommune som vedlegg til brev 26.08.00 angående protest mot forslag til reguleringsplan for del av eiendommen gnr 18 bnr 1. Det kan ikke herske noen tvil om at hyttepunktene 69, 70, 71 og 72 faller innenfor det området som beskrives i min festekontrakt. Følgelig vil bebyggelse som følge av eiendomsdelingen være i strid med min festekontrakt. Min protest / anmerkning opprettholdes.”

11.01.06

”Vedr.: Nabovarsel om søknad av 29.12.05 om eiendomsdeling Gnr 18, Bnr 1, 3623 Lampeland.

I likhet med tidligere korrespondanse vedrørende denne eiendommen vil jeg igjen anmerke at utbyggingsplanene er i strid med min tinglyste festeavtale, hvor det spesifikt, og underbygget med kart, går frem at fortetting ikke skal finne sted. Dette berører bygge-/hytteområdene

70, 71 og 72 i søknaden om eiendomsdeling. Bebyggelse på bygge-/hytteområde 69 blir spesielt sjenerende. Jeg har forstått at dette ikke har hatt betydning for kommunens behandling av reguleringsplanen for området, men en fysisk bebyggelse på de nevnte områder er som sagt i strid med min festeavtale og forutsetningene for at min hytte ble oppført i området, og jeg må derfor protestere mot eiendomsdelingen slik som den er fremlagt.”

Vurdering:

Myhres protest bygger på privatrettslige rådighetsbegrensninger i likhet med protest mottatte i reguleringssaken. Protest som ble avvist ved følgende formulering:

”Når det gjelder private servitutter så påpeker fylkesmannen det samme som kommunens advokat gjorde i sin juridiske betraktning, nemlig at plan- og bygningsmyndighetene som hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensinger og at man ikke er bundet av disse når en reguleringsplan skal vedtas.”

Fylkesmannen uttalte følgende i planprosessen:

”Fylkesmannen vil om forholdet til private avtaler tilføye at flere eldre hytter innenfor planområdet har tinglyst rett på at det ikke skal bygges innenfor en radius på 8 - 50 meter fra hytta. Plan- og bygningsmyndighetene skal som hovedregel ikke ta stilling til privatrettslige rådighetsbegrensninger og er ikke bundet av disse ved vedtakelsen av reguleringsplan. Spørsmålet om en plan skal godkjennes, vil bero på en bred skjønnsmessig vurdering. Utgangspunktet for vurderingen vil være reguleringsmessige hensyn der privatrettslige forhold og rettigheter normalt vil være av underordnet betydning. Utgangspunktet er imidlertid at regulering ikke har virkning på private rettigheter.

Fylkesmannen vil for øvrig vise til Høyesterettsdom av 2. april 2002 hvor det fremgår at negative servitutter som hindrer ny bebyggelse ikke uten videre kan anses bortfalt med vedtakelse av ny reguleringsplan.”

Generelt er forhold mellom grunneier og hytteeier privatrettslig forhold. Hva en grunneier måtte tillate eller nekte har kommunen strengt tatt ikke noe med i sakens sammenheng. Kommunens vurdering baseres på plan- og bygningsloven og delingene bryter ikke med plan- og bygningsloven.

Med bakgrunn i det anbefales kommunens faste utvalg for plansaker å avvise Alma Myhres protest.

 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2006

Arkiv               

8/1/0/0

Saksmappe     

2005/2012

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 8/1 Rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

36/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge grunneier Terje Homeliens klage på kommunens delegerte vedtak nr. 83/06. Klagen er datert 29.03.06.

Kommunens avslag i delegert vedtak nr. 83/06 av 10.03.06 – opprettholdes. Verken søknaden eller klagen inneholder momenter som tilsier at kommunedelplanens (for Blefjell) krav om bebyggelsesplan skal fravikes.

Godkjenning vil være retningsgivende og derfor skade forvaltning av kommunedelplanen.

Vedlegg

-          Homeliens foto av eisen - legges fram på møtet.

Saksopplysninger:

Fra grunneier Terje Homelien er mottatt følgende søknad:

”Søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu.

Vedlagt er bilder av den gamle eise på Gunnulfsbu som er i dårlig forfatning og skjemmende på setervollen. Jeg søker derfor om å få restaurere denne eisa og sette den i brukbar stand.

Ønsker å sette den opp i stavlaft med 6” og 8” tømmer, villmarkspanel og med torvtak, sli at den blir lik de andre bygningene der. Grunnplanet blir nøyaktig det samme som i dag, dvs. 6,67 m².

Se vedlagt kart og skisser.”

Søknaden ble av Flesberg kommune avslått ved følgende delegasjonsvedtak nr. 83/06, datert 10.03.06

”Gnr 8/1 Søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu

Med referanse til din søknad av 19.12.05, mottatt 21.12.05. Etter anmodning fra styret av Gunnulfsbu sameie v/formann Øyvind Høimyr ble behandling av søknaden utsatt til i dag. Dette for å gi sameiet Gunnulfsbu høve til å ta stilling til søknaden i sitt årsmøte. Relevant referat fra møtet ble mottatt her 03.03.06. Der fremkommer at møtedeltakerne ikke har innvendinger til søknaden.

I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er Gunnulfsbu i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsliv (LNF) sone 2, hvor følgende utfyllende bestemmelse gjelder:

”På setervoller i Sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og materialbruk. Dersom restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige terrenginngrep.

Gunnulfsbuene kreves det bebyggelsesplan før tiltak kan gjennomføres.”

Det foreligger ikke vedtatt bebyggelsesplan for Gunnulfsbu – følgelig avslås søknaden.

Avslagets begrunnelse:

Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell hjemler ikke godkjenning av: restaurering, gjenreising, erstatningsbygg – på Gunnulfsbu uten at det skjer i medhold av gjeldende bebyggelsesplan.

Gunnulfsbu er ett av stedene på Blefjell Flesberg kommune og fylkesmannen i Buskerud ikke er enig om forvaltningen av. Inntil miljøverndepartementet har uttalt sitt om forvaltningen vil det ikke være aktuelt med igangsetting av arbeide med bebyggelsesplan for Gunnulfsbu.

Etter plan- og bygningslovenes § 15 og kap. VI i forvaltningsloven kan vedtaket påklages. Klagefristen er 3 uker + postgang fra dags dato. Klage vil medføre ny behandling her og i tilfelle klagen ikke tas til følge oversendes saken fylkesmannen som avgjør saken endelig.”

Innen fristen ble mottatt følgende klage fra Homelien, datert 29.03.06:

”Klage på avgjørelse angående søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnultbu.

I henhold til søknad om rehabilitering av gammel eise på Gunnulfsbu, hvor Flesberg kommune har avslått søknaden på grunnlag av Kommunedelplan for Blefjell må det være en misforståelse mellom kommune og Blefjellplanen.

Dette ikke er ett nybygg men kun restaurering av en gammel eise som står der i dag.

I Kommunedelplan for Blefjell står det (se side 42) "På setervoller i Sone 2 tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur, farge- og matrialbruk. Dersom restaurering og gjenreising skjer som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, kan det tillates mindre påbygg og tilpasninger for å utøve virksomheten."

I dag står det en gammel eise som er meget stygg, (se bilder i søknaden), som jeg ønsker å restaurere med de samme mål (størrelse) se tegninger, slik at den blir lik den eksisterende bebyggelse (bilder vedlegg 2og3), noe som burde være til fordel for andre befarende og meg selv, og som anbefales i Kommunedelplan for Blefjell.

Med hensyn til bebyggelsesplan for Gunnulfsbu setervoll skal vel denne gjelde de nye seterhus for de andre sameiepartene og ikke vedlikehold og restaurering av en tidligere bebyggelse.

Fylkesmannen har akkurat godkjent oppføring av et lite uthus for Arne Ørstein (GNR 7/3) på Gunnulfbusetervoll, se vedlagt bilde (vedlegg 1). Da er det vel slik å forstå at det ikke er denne type bebyggelse Fylkesmannen har ment skal være i bebyggelses-planen for Gunnulfsbu.

Med hensyn til gårdtillknyttet næringsvirksomhet har "Brekke GNR 8/1" drevet med salg av brus kaffe og andre kioskvarer på Gunnulfsbu og Vasshølet siden 1965 da det var min bestefar som drev og etter han har jeg fortsatt med det som en service for skiløpere og hyttefolk i vintersesongen, noe som gjør at folk og barn har Gunnulfsbu som et mål å gå til. Se bilder fra Bleløpet 2006 hvor det var fullt av folk (Vedlegg 4).

Jeg håper Flesberg kommune får ett annet syn på saken etter å ha lest dette, og håper på en snarlig og grei, positiv behandling.”

Vurdering:

Homeliens søknad bryter med kommunedelplanen for Blefjell. Tiltaket krever dispensasjon fra kommunedelplanens krav om bebyggelsesplan.

Homelien skriver i klagen at en av de andre grunneierne i Gunnulfsbu sameiet, Arne Ørstein, har av fylkesmannen akkurat fått godkjent oppføring av et lite uthus på Gunnulfsbusetervoll. Når det gjelder Ørsteins sak, da er historikken denne:

I 2003 mottok kommunen følgende forespørsel fra Ørstein:

”Vil med dette forspørre om mulighet til å sette opp en kombinert utedo og vedskjul på inntil 10 m²Gunnulfsbua GNR 7/3 i Flesberg kommune tilhørende sameiet. Husværet har i dag ingen toalettløsning og vi mener at en utedo vil være en god løsning.”

Kommunen oversendte forespørselen til fylkesmannen og fylkeskommunen for uttalelse – ved følgende skriv:

”GNR 7/3 VEDR. FORESPØRSEL OM BYGGING AV VEDSKJUL/UTEDO TIL SETERBUA PÅ GUNNULFSBU pA BLEFJELL I FLESBERG KOMMUNE

Kommunen har mottatt forespørsel fra grunneier Arne 0rstein om muligheter til å sette opp (bygge) kombinert utedo og vedskjul på inntil 10 m² ved hans seterbua på Gunnulfsbu (sameie, GNR 7/3, mfl.) på Blefjell i Flesberg kommune.

Ørsteins seterbua har i dag ingen toalettløsning.

Do-løsning er påkrevd og spørsmålet er krever tiltaket dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell. Gunnulfsbu er i hht. kommunedelplanen i "Fjellområder" hvor følgende bestemmelse "gjelder":

"Innenfor fjellområdene er oppføring av ny fritidsbebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende ikke tillatt. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til dette formål."

For øvrig kan opplyses at Gunnulfsbu er en setervoll i LNF-område. Noen få av setrene er i såpass god stand at de er til glede og nytte for de forskjellige grunneierne, som for eksempel grunneier Arne 0rstein med familie.

I tilfelle tiltaket krever dispensasjon (fra kommunedelplanen for Blefjell) da ber Flesberg kommune om relatert uttalelse i hht. pbl § 7 fra fylkesmannen og fra fylkeskommunen, som får gjenpart av dette skrivet. Før eventuell behandling i kommunens faste utvalg for plansaker.”

Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte at de ikke ville gå imot en dispensasjon forutsatt Ørsteins tiltak ble gitt en god utforming og tilpasning til naturlandskapet.
Fylkeskommunen konkluderte med at det burde gis dispensasjon for bygging av vedskjul/utedo.

Kommunen ga siden Ørstein relevant dispensasjon, den 24.05.05:

”Gnr 7/3 Dispensasjon (pbl § 7) i medhold av K-sak 29/05

Med referanse til din forespørsel om mulighet til å sette opp en kombinert utedo og vedskjul på inntil 10 m²Gunnulfsbu, GNR 7/3, på Blefjell. Tiltaket krever dispensasjon fra overordnet plan og ble derfor i samsvar med plan- og bygningslovens § 7 oversendt sektororganene til uttalelse.

Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte:

”Seterområdene ved Gunnulfsbu innehar viktige verdier tilknyttet kulturlandskapet. Vi forutsetter at utforming og plassering i terrenget tar tilstrekkelige hensyn til det omkringliggende kulturlandskapet og kulturmiljøet tilknyttet setervollen. Setervollen ligger også i et område med store friluftsinteresser, og utedoen/vedskjulet må ikke plasseres til sjenanse for bruken av sti- og løypenett.

På denne bakgrunn vil vi ikke motsette oss at det gis dispensasjon for oppføring av utedo/vedskjul på inntil 10 m², forutsatt en god tilpassning til kulturlandskapet samt hensyn til rekreasjonsinteresser.”

Liknende uttalelse er også mottatt fra fylkeskommunen.

Forutsatt miljøvernavdelingenes uttalelse etterleves; gis i medhold av kommunestyrevedtak i K-sak 29/05, nødvendig dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen for oppføring av utedo/vedskjul i samsvar med din forespørsel av 28.01.03, og situasjonskart av 18.01.05.

Tiltakets beskjedne karakter, uttalelser fra øvrige rettighetshavere, -fylkesmannen og -fylkeskommunen, tilsier at kommunedelplanens krav om bebyggelsesplan før tiltak gjennomføres på Gunnulfsbu – ikke er relevant.

Vi minner om at dimensjonerende snølast (NS-3491-3) i Flesberg kommune er 4,5 kN/m², dvs. 450 kg/m²

Er arbeidet ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn 3 måneder bortfaller retten til å bygge i henhold til meldingen, jf. pbl § 96. Tiltaket må da meldes på nytt, eller det må søkes om tillatelse etter pbl § 93.”

Relevant godkjenning fra de øvrige rettighetshavere på Gunnulfsbu var alt gitt.

Ørstein hadde elementært behov  for dispensasjon. Homelien ønsker å erstatte fallferdig skurlignende konstruksjon (jf. mottatt bilde) med en ny konstruksjon.

Rettslig bindende bestemmelse 3.2 i utfyllende bestemmelser til arealdelden av kommunedelplanen for Blefjell – krever bebyggelsesplan for Gunnulfsbu før tiltak kan gjennomføres. I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan når særlige grunner foreligger, gis dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

Bygningsmyndigheten vurderte at Ørsteins tilfelle som særlig i plan- og bygningslovens forstand. Bygningsmyndigheten vurderer ikke Homliens søknad som særlig i plan- og bygningslovens forstand. Som dispensasjonssøknad ville den derfor også være å avslå.

Rådmannen mener Homeliens klage ikke inneholder momenter som tilsier at klagen skal tas til følge.

Fylkesmannens veileder for behandling av dispensasjonssaker opplyser at dersom administrasjonen har innstilt på avslag i en dispensasjonssak, og saken av den grunn ikke har vært oversendt sektormyndighetene til uttalelse, kan ikke planutvalget innvilge søknaden før de berørte sektormyndigheter er hørt. Dette innebærer at i slike tilfeller må saken utsettes. Videre presiseres det at det er særlig viktig å påse at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet når planutvalgets vedtak går på tvers av administrasjonens opprinnelige innstilling.

Homeliens sak er ikke oversendt sektormyndighetene – fylkesmann og fylkeskommune.


 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2006

Arkiv               

66/3/17/0

Saksmappe     

2005/429

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 66 BNR3 F 17 - DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV BRYGGE

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

37/06

 

Rådmannens anbefaling:

Ivar Johannesens søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel blir å avslå, da det ikke foreligger særlige grunner etter Pbl § 7 for å gi en slik dispensasjon.

Saksopplysninger:

Ivar Johannesen søker i brev av 01.04.06 om tillatelse til oppføring av brygge på 15 m². ved sin hytte ved Haugsjø.  Oppføringen strider med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om at det ikke skal oppføres byggeverk i 75 meters beltet fra vassdrag.  Saken skulle være godt kjent for planutvalgets medlemmer da følgende vedtak er fattet tidligere:

Sak 69/04:  “Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel avslås.  Ivar Johannesen pålegges å fjerne alle byggverk, 2 uthus og brygge, før igangsettingstillatelse for hytte på Gnr 66 Bnr 3 F 17 kan gis.”

Sak 5/05:  ”Ivar Johannesen sin anke på vedtak fattet av Fast utvalg for plansaker i sak 69/04 blir å avslå.”

Sener fattet planutvalget følgende vedtak i sak 17/05:  ”Ivar Johannesen gis med dette dispensasjon etter pbl § 7 for å beholde det eldste uthuset ved gnr 66 bnr 3 f 7 i Flesberg kommune.  Dispensasjonen grunngis med særlige omtanker til miljøet ved at nåværende biodoløsning kan beholdes og det fakta at bestemmelsene til kommunedelplanens arealdel kan bli rullert i 2006.”

Flesberg kommune tilskrev Ivar Johannesen den 10.05.06 med beskjed om at søknaden måtte behandles av kommunens faste utvalg for plansaker og at ingen arbeider kunne iverksettes før søknaden var ferdigbehandlet.  Saksbehandler kunne ved befaring den 29.05.06 konstantere at materialene allerede var på plass og at arbeidet så smått var påbegynt.

Flesberg kommune har siden i fjor sommer mottatt flere klager på kjøring av motorbåt og privatisering av strandsonen rundt Haugsjø.   Vi har også allerede i år hatt ett par henvendelser om bygging av brygge ved Haugsjø. Resultatet av hvordan denne søknaden blir behandlet vil derfor danne presedens hvordan vi skal behandle lignende saker i fremtiden og hvordan vi skal reagere mot andre eksisterende ulovlige brygger.

Vurdering:

Ettersom det ikke er lov til å bruke påhengsmotor i Haugsjø finnes det ingen god grunn for å bygge brygge til båtbruk, da det enkelt kan lages enklere innretninger for å trekke en robåt på land.  En brygge vil også virke privatiserende i standlinjen og virke som ett stengsel for allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen.

Johannesen har tidligere blitt pålagt å fjerne en større brygge, sammen med to uthus.  Ett av uthusene har blitt fjernet sammen med bryggen, rådmannen ser derfor ikke at det foreligger noen særskilt grunn etter Pbl § 7, som skulle tilsi at Johannesen skulle få dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av ny brygge.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2006

Arkiv               

140/1/0/0

Saksmappe     

2006/422

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 140 BNR 1 - SØKNAD OM DISPENSASJON

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

38/06

 

Rådmannens anbefaling:

I medhold av Pbl § 7 gis det dispensasjon for fradeling av 2 daa fra Gnr 140 Bnr 1, i Flesberg kommune, i henhold til mottatte søknad om deling av grunneiendom.  Begrunnelse for vedtaket kan leses under rådmannens anbefaling.

 

Vedlegg:   Kartskisse.

Saksopplysninger:

Ivar Ravnaas, 3622 Svene, har i søknad om deling av grunneiendom av 22.03.06 bedt om fradeling av 2 daa fra ovennevnte registreringsnummer.  Omsøkt areal er ett nedlagt grustak, som Nipeto vann- og avløpsanlegg AS ønsker å bruke til tomt for renseanlegg. 

I utfyllende bestemmelser til arealdelen til kommunedelplan for Blefjell, pkt 2.1 står det følgende: ”I områder avsatt til byggeområder kan det ikke utføres bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 93 a) h) i) og j) før området inngår i godkjent reguleringsplan.  Gnr 140 Bnr 1 har ingen godkjent reguleringsplan for området.

I Asbjørn Løvstads reguleringsplan for Nipeto hyttefelt, vedtatt i 2003, står det følgende i pkt 5:  ”Det skal utarbeides en helhetlig vann- og avløpsplan for området basert på hydrogeologiske undersøkelser”.  I vann- og avløpsplan, som nå er utarbeidet for feltet, er det konkludert med at nevnte grustak vil være best egnet sted for rensing av avløp fra feltet.

Etter Pbl § 7 kan kommunen, når særlige grunner foreligger, gi dispensasjon fra planen.

Vurdering:

Etter rådmannens mening er det å få renset utslipp i fra hytter på en forsvarlig måte ett viktig miljøhensyn.  Når så innleid konsulent har konkludert med at det er mest hensiktmessig å legge dette til nedlagt grustak på Gnr 140 Bnr 1 så er dette ett så viktig miljøtiltak at dispensasjon fra kommunedelplanen til formålet.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

29.05.2006

Arkiv               

110/87/0/0

Saksmappe     

2005/758

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

GNR 110 BNR 87 - MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING

 

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

39/06

 

Rådmannens anbefaling:

1.         Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker vedtar med dette, i medhold av Pbl § 28-1 pkt 2, å foreta en mindre vesentlig endring i reguleringsplanen for Skartumlia ved å utvide byggeområdet sør for gnr 110 bnr 89 med inntil 150 m²., på bekostning av eksisterende friareal.

2.         Arealet som omreguleres skal være i hht Andreas Aaserud sitt forslag til løsning.

3.         Alle omkostningen med omreguleringen må bæres av eier av gnr 110 bnr 89.

Vedlegg:        Kartskisse fra Andreas Aaserud.                                                                                         Kartskisse fra Jan Grønboengen.

Saksopplysninger:

Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker vedtok den 31.05.05 å gi Jan Grønboengen dispensasjon for oppføring av enebolig med u-etg, 1etg og hems på ovennevnte registreringsnummer.  En forutsetning for dispensasjonen var at Jan Grønboengen fikk erverve ett tilleggsareal på 150 m². fra kommunens friområde, for å overholde utnyttelsesgraden i reguleringsbestemmelsene for Skartumlia.

Flesberg kommune sendte derfor den 10.05.06 ut varsel til berørte naboer om endringen og at kommunen ønsket å behandle saken som en mindre vesentlig reguleringsendring. Andreas Aaserud har innen fristen levert situasjonskart med forslag om hvordan reguleringsendringen bør løses.  Grønboengens ønske for reguleringsendring er en firkant, mens Aaserud sitt forslag er en trekant med spiss opp mot Aaserud sin egne eiendom.  Aaserud har muntlig forklart dette til saksbehandler med at dette sikrer han at det ikke blir foretatt grep på naboeiendommen som kommer nærme hans eiendom.

Hovedledning for vann- og avløp går i tillegg skrått ned fra Aaserud sin eiendom mot Bjønnåsveien og vil bli holdt utenfor tomtearealet ved å velge Aaserud sitt forsalg til løsning.

Etter Pbl § 28-1 pkt 2 kan kommunens faste utvalg for plansaker foreta mindre vesentlige endringer i vedtatte reguleringsplaner.  Rådmannen mener at dette er en slik sak, som utvalget derfor kan fatte endelig vedtak i.

Vurdering:

Saksbehandler har forståelse for Aaserud sin argumentasjon og for Grønboengen er det viktigst at han får ervervet ett tilleggsareal for å overholde planutvalgets vedtak av 31.05.05.

Rådmannen vil derfor anbefale at Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker fatter vedtak om mindre vesentlig reguleringsendring i hht Aaserud sitt forslag.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

31.05.2006

Arkiv               

110/6/1/0

Saksmappe     

2005/46

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 110/6 F1 Frittliggende selvvaskanlegg

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

40/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Andr. Aasland AS søknad om tillatelse til tiltak – oppføring av frittstående selvvaskanlegg for personbiler ved Statoil Lampeland. Søknaden er datert 18.10.04.

Avslaget begrunnes med at tiltaket bryter med gjeldende bebyggelsesplan for området – Bebyggelsesplan for del av Lampeland sentrum, vedtatt 1997.

Vedlegg: Utrykt. Ligger i saksmappen.

-          Situasjonskart i målestokk 1:1000, datert 09.03.04 –

Saksopplysninger:

Av firmaet Andr. Aasland AS er kommunen varslet om etablering av frittliggende selvvaskanlegg i tilknytning til Statoil bensinstasjonen i Lampeland. Varslet er også Tveiten Eiendom AS, som ved Harald Sten Tveiten protesterte på tiltaket ved følgende skriv, datert 24.08.04:

”KLAGE PÅ NABOVARSEL - tiltak på Lampeland Bensinstasjon AS

Vi viser til nabovarsel av 16. dm. angående frittliggende selvvaskesenter på Lampeland Bensinstasjon AS i Lampeland sentrum.

Vi ble gjort kjent med byggeplanene til bensinstasjonen i mai 2004 via fremlagte tegninger. Det ble avholdt møte i juni med Håvard Fåne angående det planlagte vaskesenteret, der vi gav klar tilbakemelding at en slik vaskehall på det planlagte stedet ville være svært skadelidende for vår virksomhet og for miljøet i Lampeland sentrum. Det er helt klart at våre hotellgjester vil reagere negativt på en vaskehall som er plassert 30 meter rett foran hotellets framside – både med hensyn til at utsikten fra hotellrommet er rett i en vaskehall og støyet som den vil medføre.

Vi vil også påstå at det hyggelig miljøet i Lampeland sentrum som er bygget opp med blant annet MPG-midler vil bli vesentlig forringet med en vaskehall der "torgplassen" opprinnelig var planlagt. En eventuell utvikling av miljøet i sentrum vil vanskelig la seg gjennomføre hvis en vaskehall har tatt opp "plassen".

Et annet moment er parkeringsareal i sentrum. De få parkeringsplassene vi har i sentrum bør opprettholdes. Vaskehallen vil i seg selv ta flere parkeringsplasser, men også medføre til at parkeringsplassene mot "parken" ved siden av flaske­returen ikke lenger kan benyttes fordi det blir for trangt for store kjøretøy å passere. Denne kundegruppen er viktig både for bensinstasjonen og hotellet.

Vi mener det er fordelaktig for lokalsamfunnet og næringslivet i sentrum at det blir bygget en vaskehall. Men, plasseringen av denne må ikke hemme utviklingen for de næringsdrivende eller det estetiske miljøet i sentrum.

I møtet med Håvard kom vi derfor med noen forslag til plassering av vaskehall.

1.      Under bakken i sentrum, i kombinasjon med mottakssenter for papp, renovasjon for de næringsdrivende i sentrum.

2.      På kolonialbutikkens bakside.

3.      Ved verkstedhallen til Gudmund Kjenås

Vi vil gjøre en vurdering av retten til å bebygge det leide arealet og komme med tilbakemelding på dette senere.”

Andr. Aasland AS kommentarer til Tveiten Eiendoms protest:

”Naboklage på byggesøknad frittliggende selvvaskesenter

Det er innkommet naboklage fra Lampeland Hotell datert 24.08.04. Lampeland Hotell er under den oppfatning at hotellets gjester vil reagere negativt på bygging av vaskesenter med hensyn til utsikt og støy, parkering, vaskesenter forringer torgplass.

Under følger kommentarer fra Statoil Service Lampeland v/Håvard Fåne samt ansvarlig søker i prosjekt:

Hotellgjester vil reagere negativt:
Det må vel heller være positivt å ha en vaskemulighet i nærheten av hotellet da dette vil være et tilbud til hotellets gjester. Vi har flere ganger fått spørsmål fra hotellets gjester om vi ikke har et vasketilbud da de har ledig tid under oppholdet og vil gjerne ha noe å gjøre. Vi kan ikke se at utsikten forringes da dette er et åpent bygg med frisikt gjennom hvor åpningen blir mot hotellet Arealet benyttes i dag som parkering for bensinstasjonen og bygget vil således ikke hindre utsikten mer enn det gjør i dag med biler parkert på stedet. Klager har derimot egen beplantning foran hotellet som hindrer utsikten fra hotellrommene som det heller hadde vært naturlig å gjort noe med. Plasseringen er heller ikke som anført rett foran hotellet men mot endefløy.

Påpekte støyproblemer:
Byggeforskrift av 1987 har flg. krav til lydnivå for utendørs anlegg. Installasjon skal ikke overstige 40dBa utenfor vindu eller oppholdsrom, undervisningsrom eller på bebyggelsens uteareal. Dette gjelder også lydnivå på tilsvarende arealer ved nærliggende bygning.

Målinger gjort med høytrykkspyling på felg på bil utgjorde 57 dBa, denne måling er for øvrig gjort med 10 meters avstand.

I den sammenheng vil vi heller påpeke at hotellets arrangementer i helgene til kl.02.og lenger om natten er mye mer til sjenanse for miljøet

Planlagt torgplass:
Det er henvist til planlagt torgplass på området Dette er ukjent for oss og er ikke på noen reguleringsplan. Det er ukjent at det planlegges et slikt område på våre parkeringsplasser.

I eksisterende reguleringsplan er området avsatt til "vei og trafikkservice". En naturlig del av det er etter vår mening et vasketilbud.

Parkeringsareal i sentrum:
Arealet er i dag disponibelt for parkering. Det kan dog ikke være slik at bensinstasjonen skal holde parkeringsplasser i sentrum. I dag benytter hotellets gjester våre parkeringsplasser ved større arrangementer. Klager har mulighet for å benytte egen tomt til parkering ved kun å bedre skilting på eget område slik at plassene blir benyttet. Hvorfor dette allerede ikke er gjort er merkelig. Det kan synes som klager ikke har gjort dette så lenge vi har ledige parkeringsplasser på vårt område.

Det anføres at parkeringsplassene mot "parken" ikke kan benyttes fordi det blir for trangt for store kjøretøyer. Dette er heller ikke relevant da det ikke vil være noen forskjell fra i dag. Den planlagte vaskeplass legger ikke beslag på noe større område enn det som benyttes for parkering i dag og det vil således ikke bli noen forskjell.

Vi ønsker å presisere eiendom Statoil Lampeland er regulert til bensinstasjonsformål, vask av kjøretøy er en naturlig aktivitet å dekke innenfor reguleringsformålet. Tiltaket er meget ' miljøgunstig, alt avløpsvann fra det planlagte anlegget vil gå via utskillere i motsetning til hva som vil være tilfellet ved vask av kjøretøy langs offentlig vei eller på private eiendommer. Tilbudet er også plassert innenfor eiendommens byggegrenser.

Prosjekt er næringsutviklende da tjenester vil styrke næringsliv og lokalsamfunn. Alternative plasseringer for vaskeplass som nevnt i klagen er helt uaktuelle utefra kostnader og driftsmuligheter.

Når klager påberoper senere å vurdere om vi har rett til å bebygge det leide arealet er det en påstand. Denne retten er sikret i eksisterende leiekontrakt.

På grunnlag av ovennevnte anmoder vi kommunen om at protesten ikke ta til følge og vi håper at igangsettingstillatelse kan bli gitt innen kort tid.”

Kommunen skrev til Andr. Aasland AS:

”Med referanse til mottatt nabovarsel om oppføring av selvvasksenter i tilknytning til Statoil bensinstasjonen her i Lampeland. Fra varslede nabo Tveiten Eiendom AS er, den 30.08.04, mottatt protest til dette planlagte tiltak.

Som konsekvens av protest og at tiltaket er avhengig av dispensasjon fra byggegrense til riksveg 40 må en eventuell ”Søknad om tillatelse til tiltak” (pbl § 93) – foreløpig ikke mottatt – behandles her av Kommunens faste utvalg for plansaker. Og kan først realiseres når det foreligger skriftlig igangsettingstillatelse fra kommunen.

Dispensasjonssøknad sendes til: Statens vegvesen, Region sør, serviceboks 723, 4808 ARENDAL.

Gjenpart: Tveiten Eiendom AS, 3623 Lampeland”

Fra Andr. Aasland AS skrev:

”BYGGESØKNAD FRITTLIGGENDE SELVVASKESENTET STATOIL LAMPELAND

GNR 110/6 F1 Lampeland Bensinstasjon AS, Statoil Service Lampeland. Frittliggende selvvaskesenter, 2 vaskeplasser med vegger og tak.

Vi ønsker med dette å søke om tillatelse til tiltak på ovennevnte GNR.

Vi ønsker å bygge selvvaskesenter for personbiler med to stk. vaskeplasser.

Nabovarsler ble sendt rekommandert 16.08.04, og det foreligger en protest til tiltak, vedlegg 1-19 Skilleark 8. Vår uttalelse til foreligger som vedlegg 1-20 Skilleark 8.
Det har vært jevnlig kontakt tiltakshaver og nabo for å forsøke å få en oppklaring og samtidig få til en løsning. Dette har vært uten hell, vi sender derfor søknad uten at dette på forhånd er avklart.

Vi søker i ett trinns behandling da det foreligger naboprotest samt. Det søkes dispensasjon fra veglov.  Dispensasjonssøknad er sendt Statens Vegvesen, Region Sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal v. Truls Fyrand.

Avløpsmelding sendes separat av rørlegger i prosjekt, Telemark VVS.

Vi håper kommune har nødvendige dokumenter for at søknad skal kunne behandles, dersom det skulle foreligge mangler eller spørsmål ber vi innstendig om at kommune kontakter Andr..Aasland AS ved undertegnede.

Vi håper på en positiv tilbakemelding slik at bygging av miljøriktige selvvaskeplasser kan starte.”

Andr. Aasland AS dispensasjonssøknad til Statens vegvesen:

”Søknad om dispensasjon

Søker med dette varig dispensasjon fra veglovens § 29, avstand til riksvei.

Det ønskes oppført selv vaskesenter med 2 vaskeplasser med tak og vegger. Vaskesenter ønskes oppført i hht. tegninger på vedlagt situasjonskart. og med 20 m avstand til riksvei. Byggesøknad er sendt Flesberg kommune, samme dato som denne sending. Det er for øvrig mottatt pr. brev ønske om denne dispensasjon.

Vaskesenter ønskes oppført med denne beliggenhet da:

§         Det er det eneste stedet på eiendommen hvor det er plass til anlegget.

§         Anlegg kommer med denne plassering ikke i konflikt med øvrig ferdsel eller annen trafikk på området.

§         Det er 40 km sone på denne riksvei ved forbipassering av tenkt selvvaskeanlegg og denne plassering vil gjøre inn og utkjøring enklere for kunder.

Vask av kjøretøyer en naturlig aktivitet innenfor området og et tilbud som Statoils kunder etterspør. Selvvask er en del av Statoils vaskekonsept.

Vi håper Statens Vegvesen kan gi oss dispensasjon fra veilov. Dersom ytterligere informasjon er ønskelig ta gjerne kontakt med undertegnede.”

Utfall av Statens vegvesens behandling av dispensasjonssøknaden (03.01.05):

Rv 40 hp 06 km 15,945 - Statoil Lampeland - søknad om dispensasjon for oppføring av selvvaskesenter for biler - gnr.110 bnr. 6 – Flesberg kommune

Viser til søknad mottatt her 25. oktober 2004. Det søkes om plassering av selvvaskeanlegg 20 m fra midten av riksvegen.

Slik anlegget er foreslått plassert vil dette komme i konflikt med trafikken til stasjonen fra denne avkjørselen. Spesielt for større kjøretøyer som vogntog/semitrailere vil denne plasseringen være til hinder.

Vi finner derfor ikke å kunne dispensere fra byggegrensen for omsøkte plassering. Med hjemmel i veglov en § 30 avslås søknaden. Om klageadgang vises til vedlagte melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak.”

Klage førte til følgende skriv fra vegdirektoratet:

”Dispensasjon fra byggegrensa langs riksveg 40 for å bygge selvvaskeanlegg - behandling av klagesak

Vi viser til klage på regionvegkontorets vedtak. Klagen er datert 1. september 2005.

Vegdirektoratet synes saksframstillingen til regionvegkontoret er mangelfull. I framstillingen er det ikke opplyst om andre planer enn kommuneplan for det aktuelle området. Vi har via Flesberg kommunes internettside og telefonisk kontakt med kommuneadministrasjonen fått brakt på det rene at det i 1995 ble vedtatt reguleringsplan for området og at det i 1997 ble vedtatt en bebyggelsesplan som blant annet gjelder området der bensinstasjonen ligger.

I regulerte områder vil byggegrensa mot vegen ofte være avklart i reguleringsplanen. Dersom byggegrense ikke er vist i planen er det de generelle byggegrensene fastsatt i vegloven som gjelder. For riksveg er byggegrensa 50 meter dersom ikke annet er vedtatt i reguleringsplan eller det er gjort vedtak om annen byggegrense etter § 29 i vegloven.

I reguleringsplanen fra 1995 er det tegnet inn byggegrense for vegen. Ut fra reguleringsplankartet kan det se ut som om byggegrensen er 15 meter målt fra midten av vegen. Av dokumentene i saken framgår det at selvvaskeanlegget er planlagt plassert 20 meter fra midten av vegen. Slik vi ser det vil plasseringen ikke være i strid med byggegrensa i reguleringsplanen fra 1995.

I bebyggelsesplanen fra 1997 er det ikke inntegnet noen byggegrense. Problemstillingen blir da om det er byggegrensa i reguleringsplanen fra 1995 (15 meter) eller om det er veglovens generelle byggegrense på 50 meter som gjelder.

Vegdirektoratet mener mye taler for at det er byggegrensa i reguleringsplanen fra 1995 som er gjeldende. Generelt er det slik at bestemmelser i en reguleringsplan fortsatt vil gjelde dersom det ikke går fram av bebyggelsesplanen at det er andre bestemmelser som gjelder. Det er også begrensninger i hvor langt en bebyggelsesplan kan endre innholdet i overordnet plan. Vi ser det som lite sannsynlig at det var meningen å endre byggegrensa langs vegen fra 15 til 50 meter ved å unnlate å tegne inn byggegrensa i bebyggelsesplanen.

Det framgår i del 2 punkt 3.3 i Vegvesenets retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker, NA-rundskriv nr 98120, at det er kommunen som skal behandle søknader om dispensasjon fra byggegrense langs riksveg når arealet er regulert etter plan- og bygningsloven. Tilsvarende framgår i Miljøverndepartementets uttalelse i artikkelen. Vedrørende byggeavstandsgrenser etter veglovens bestemmelser i regulerte områder i tidsskriftet Planjuss nummer 1 i 2002.

På bakgrunn av dette opphever Vegdirektoratet avslaget. Vi har i et eget notat orientert regionvegkontoret om dette der vi ber dem om å oversende saken til kommunen som er rette instans til å ta stilling til om vår fortolkning av byggegrensa er riktig og eventuelt fatte nytt vedtak i dispensasjonssaken. ”

Statens vegvesens uttalelse til saken:

Rv 40 - Dispensasjon fra regulert byggegrense langs riksveg 40 for selvvaskeanlegg på Statoil Lampeland.

Viser til tidligere saksgang og Vegdirektoratets behandling; av klagesak.

Vi har ved vår behandling av denne saken forholdt oss til kommunens opplysninger i brev av 11.09.2004 til Andr. Aasland As. Av brevet fremgår det at tiltaket krever dispensasjon fra byggegrensen til riksveg 40, og at søknad om dispensasjon sendes Statens vegvesen.

Ved Vegdirektoratets behandling av saken ble det etter kontakt med Flesberg kommune kjent at stasjonsområdet omfattes av godkjent reguleringsplan. Tiltaket krever da dispensasjon fra regulert byggegrense, og det er Flesberg kommune som planmyndighet, og ikke Statens vegvesen, som skal ha denne søknaden til behandling. Kommunen skal i dette tilfellet oversende saken til vegvesenet til uttalelse før kommunen treffer sitt vedtak i saken.

Kommunen kan etter dette betrakte vårt brev av 03.01.2005 som vår uttalelse i saken.

Vi bes orientert om kommunens vedtak.”

Vurdering:

I tillegg til plass til to personbiler har selvvaskanlegg teknisk rom med tak og vegger. Anlegget er i omfang 12,10 x 5,40 meter med høyde 4,30 meter. Det er tenkt plassert i avstand av 10 meter fra stasjonsbygget.

Stasjonsområdet inngår i reguleringsplan vedtatt 1995 og bebyggelsesplan vedtatt i 1997. I regulerte områder vil byggegrensa mot veg ofte være avklart i reguleringsplanen. Dersom byggegrense ikke er vist i planen er det de generelle byggegrensene fastsatt i vegloven som gjelder. For riksveg er byggegrensa 50 meter dersom ikke annet er vedtatt i reguleringsplan eller det er gjort vedtak om annen byggegrense etter § 29 i vegloven.

I reguleringsplanen fra 1995 er det tegnet inn 15 meters byggegrense fra midten av riksvegen. Av dokumentene i saken framgår det at selvvaskeanlegget er planlagt plassert 20 meter fra midten av vegen. Plasseringen som ikke er i strid med byggegrensa i regulerings-planen fra 1995. I bebyggelsesplanen fra 1997 er det ikke inntegnet noen byggegrense. Problemstillingen blir da om det er byggegrensa i reguleringsplanen fra 1995 (15 meter) eller om det er veglovens generelle byggegrense på 50 meter som gjelder.

I denne konkrete saken har vegdirektoratet kommet frem til at veglovens byggegrense ikke gjelder, men byggegrensen på 15 meter i reguleringsplanen av 1995 til tross for at den er utelatt i bebyggelsesplanen av 1997. Flesberg kommunen har ikke innvending til vegdirektoratets fortolkning av relevant byggegrense i denne sak.

Av bestemmelser til reguleringsplanen (1995) fremkommer at ”For området ved Statoil/- Lampeland kurs- og feriesenter kreves godkjent bebyggelsesplan for hele området før det kan gis byggetillatelse for noen form for byggearbeider innen området.”

Med bebyggelsesplan forstås i loven en plan som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging.

Bebyggelsesplanen av 1997 legger ikke opp til selvvaskanlegg og eller annen aktivitet utover dagens situasjon ved Statoil Lampeland. Selvvaskanlegg vil kreve bebyggelsesplanen endret eller dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan.

Tveiten Eiendom AS skriv av 24.08.04 benytter betegnelsen ”klage”, men må etter kommunens vurdering anses som et protestskriv. Så lenge det ikke foreligger forslag til endring av bebyggelsesplanen eller dispensasjonssøknad fra gjeldende bebyggelsesplan, synes ikke behov for vurdering av skrivets innehold.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

31.05.2006

Arkiv               

L12

Saksmappe     

2006/176

Avd                  

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 7/5- 8/1 Dispensasjonssøknad; pbl § 7

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

41/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker avslår Terje Homeliens dispensasjonssøknad, datert 01.02.06. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt ”Saksopplysninger”.

Avslaget begrunnes med at godkjenning ville være brudd på avtale mellom den lokale reguleringsmyndighet (Flesberg kommune) og fylkesmannen i Buskerud. Avtale som var forutsetning for godkjenning av Homeliens reguleringsplan.

Videre inneholder dispensasjonssøknaden ikke særlige grunner, men generelle grunner, og gir derfor ikke rettslig grunnlag for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7.

Se for øvrig sakens avsnitt ”Vurderinger”.

Vedlegg: Utrykt. Ligger i saksmappen.

-          Skriv fra fylkesmannens miljøvernavdeling, datert 02.12.02

-          Utskrift av kommunestyresak 0063/03

Saksopplysninger:

Fra grunneier Terje Homelien er mottatt følgende dispensasjonssøknad, datert 01.02.06:

”Gjelder: reguleringsplanen for GNR 8/2 og GNR 7/5.

Jeg som eldste sønn kjøpte gården, med avtale om at mine søsken, Hans-Ole og Anne-Lise, skulle få tomt nr. 179 og nr. 180.

Vi gjorde ikke noe med dette, i påvente av reguleringsplanen for gården. Da skulle det ordnes, men så var disse to tomtene strøket. Dette var til skuffelse for mine to søsken.

Disse to tomtene ligger for seg selv mellom nabogrensa til Juvenes og veien. På grunn av dette søker jeg om dispensasjon for disse to tomtene. Håper inderlig dette kan gå i orden, på grunn av søskenforholdet vårt.”

Homeliens reguleringsplan – ”Reguleringsplan for del av eiendommen GNR 7/5”, er på nordre Ble og omfatter bl.a. Blåberg fjellstue.

Vurdering:

11.09.03 vedtok kommunestyret reguleringsplanen for del av eiendommen GNR 7/5 etter at planen hadde hatt lang behandlingstid. Blant annet pga. innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Innsigelse av prinsipiell karakter basert på sluttbehandling av Fylkesdel-planen for Blefjell

Etter avtale mellom fylkesmannen i Buskerud og Flesberg kommune realitetsbehandlet fylkesmannens miljøvernavdeling de 7 reguleringsplaner avdelingen hadde innsigelse til. Der i blant Homeliens reguleringsplan for del av hans eiendom GNR 7/5. En forutsetning for avtalen var at Flesberg kommune iverksette arbeide med en detaljert kommunedelplan for Blefjell. Avtalen innebar at miljøvernavdelingen frafalt alle innsigelsene som var basert på prinsipielt grunnlag. Eventuelle nye innsigelser måtte basere seg på faktiske forhold knyttet til de ulike reguleringsplanene.

I samsvar med avtalen frafalte miljøvernavdelingen, ved sitt skriv av 02.12.02, tidligere innsigelse til Homeliens reguleringsplan som var framsatt på prinsipielt grunnlag. Miljøvernavdelingen fremmet imidlertid ny innsigelse til enkelte av de planlagte tomtene. Innsigelsen omfattet tomtene 170,172,173,174,175,176,177,179 og 180.

Innsigelsen var begrunnet med at disse tomter i stor grad ville avskjære eller legge beslag på noen av de mulige naturlige ferdselkorridorer og grøntdrag innen planområdet. Innsigelsen omfattet også planlagt veg inn til tomtene 172 og 173.

Kommunens faste utvalg for plansaker i møte 18.03.03, FUP-sak 0010/03, vedtok:

”Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-1 nr 2 krever kommunens faste utvalg for plansaker reguleringsforslaget (datert 04.12.00) omarbeidet i hht. punktene her under før reguleringsplanen legges frem for kommunestyret til sluttbehandling etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1.

1.      Tomtene 170,172,173,174,175,176,177,179, 180.og planlagt veg inntil tomtene 172 og 173 tas ut av planen, jf. miljøvernavavdelingens skriv av 02.12.02.”

Reguleringsplanen ble omarbeidet i hht. til vedtaket i FUP-sak 0010/03 og siden vedtatt av kommunestyret.

Det ville være høgst merkelig hvis en via dispensasjon ville bryte med inngått avtale mellom Flesberg kommune og fylkesmannen i Buskerud. Konsekventlig vil rådmannen anbefale kommunens faste utvalg for plansaker å avslå grunneier Terje Homeliens dispensasjons-søknad, datert 01.02.06.

Homeliens reguleringsplan innehold mange nye hyttetomter han kunne disponere fritt.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, ”når særlige grunner foreligger”, gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn reguleringsplan og de tilhørende bestemmelser til planen er ment å ivareta.

Denne sak er av en slik karakter at i tilfelle kommunens faste utvalg for plansaker er innstilt på å godkjenne Homeliens dispensasjonssøknad, da må saken utsettes. Dette skyldes følgende:

Fylkesmannens veileder for behandling av dispensasjonssaker opplyser at dersom administrasjonen har innstilt på avslag i en dispensasjonssak, og saken av den grunn ikke har vært oversendt sektormyndighetene til uttalelse, kan ikke planutvalget innvilge søknaden før de berørte sektormyndigheter er hørt. Dette innebærer at i slike tilfeller må saken utsettes. Videre presiseres det at det er særlig viktig å påse at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet når planutvalgets vedtak går på tvers av administrasjonens opprinnelige innstilling. I tilfelle her er sektormyndigheten fylkesmannens miljøvernavdeling.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

31.05.2006

Arkiv               

10/27/0/0

Saksmappe     

2005/1527

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ørn Antonsson

 

Gnr 10/27 Klage på vedtak i FUP-sak 63/05

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

13.06.2006

42/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunens faste utvalg for plansaker tar ikke til følge Johnny Ekras klage på utvalgets vedtak i FUP-sak 63/05.

Ekras klage inneholder ikke momenter som tilsier at utvalgets vedtak i FUP-sak 63/05 bør omgjøres. Vedtaket i FUP-sak 63/05 – opprettholdes.

Vedlegg: Utrykt. Ligger i saksmappen.

-          FUP-sak 63/05

Saksopplysninger:

Kommunens faste utvalg for plansaker i møte den 29.11.05, som FUP-sak 63/05, avslo Randi Henrys dispensasjonssøknad. Henry ønsket å føre opp uthus/anneks til sin hytte på GNR 10/27 på Blefjell. Dispensasjonssøknaden lød slik:

”Søker om dispensasjon for å få lov og sette opp uthus/anneks på tomt på fjellet ved Våtvann GNR 10/27.

De bygg som er satt opp og det vi ønsker og sette opp er gamle bygg, derfor er det ikke mulig og gjøre noe med størrelsen på byggene. Det vil bli et tun med gamle bygg. Vi bygger etter de lover som ellers er gitt av kommunen. Håper på positiv tilbakemelding på dette”.

Utvalgets vedtak i FUP-sak 63/05:

”Kommunens faste utvalg for plansaker - avslår Randi H. Henrys dispensasjonssøknad, datert 08.09.05.

Begrunnelse for avslaget er for det første inneholder søknaden intet som tilsier at utvalget har rettlig grunnlag til å dispensere fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. For det andre vil dispensasjon i hht. søknaden umuliggjøre handheving av planbestemmelsen.”

Vedtaket ble meddelt søker og flere ved kommunens skriv av 09.12.05. Der ble opplyst om forvaltningslovens 3 ukers klageadgang og det ville være tilstrekkelig at klage var postlagt innen utløp av klagefristen.

Fra Henrys svigersønn Johnny Ekra, som da var blitt hyttens eier, er mottatt klage på vedtaket; den 26.01.06. Klagen er datert 24.01.06. Dvs. etter utløpt klagefrist. Administrativt er avgjort at klagen skal allikevel forelegges utvalget til behandling etter forvaltningslovens kapitel VI.

Ekras klage lyder slik:

”Klage vedrørende avslag på dispensasjonssøknad GNR 10/27

Da jeg søkte om oppføring av gammelt fjøs, begrunnet jeg med at dette skulle bli et gammelt tun og at man ikke lett kan forandre på størrelse på gamle bygg.

Jeg håper det er mulig og se denne saken i et annet perspektiv, da noe av min hensikt var og bygge et gammelt tun.

Med bare hytte og stabbur blir det ikke tun. Jeg har ivaretatt alt med farger, beliggenhet, torv, takstein alt går i ett med naturen. Har til og med fått e-verket til å grave ned el. strekk i lufta som generer en så fin gammel plass.

Da det er verandaen som er over tillatt bebygd areal, og det bare er noen få kvadrat over, og alt er gjort i beste mening så håper jeg denne saken kan få et positivt utfall.”

 

Vurdering:

I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er hytten (GNR 10/27) i område avsatt til ”Byggeområder”. Hyttens bebygde areal (BYA) er 106 m². I tillegg er et uthus på BYA 15 m². Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell setter grense maks. utnyttelse av hyttetomten ved BYA 100 m² (hytte + uthus). Dvs. tomt GNR 10/27 kan ikke utnyttes mer uten dispensasjon eller regulering.

I medhold av plan- og bygningslovens § 7 kan kommunens faste utvalg for plansaker, "når særlige grunnerforeligger", gi dispensasjon fra plan. Men bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon.

Henrys dispensasjonssøknad (08.09.05) er ikke anført noe som tilsier at kommunens faste utvalg for plansaker har rettslig grunnlag til å dispensere fra arealdelen av kommunedeI­planen for Blefjell.  Ekras klage på kommunens avslag i FUP-sak 63/05 inneholder ikke momenter som tilsier at kommunens vedtak i FUP-sak 63/05 skal omgjøres.

For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå gjennom ovenfor de hensyn kommunedelplanen og de tilhørende bestemmelser til kommunedelplanens arealdel er ment å ivareta.

Plan- og bygningsloven § 7 bestemmer at det kan dispenseres bl.a. fra kommunedelplan. "Særlige grunner" vil etter praksis foreligge dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta ikke blir skadelidende om dispensasjon gis, eller en overvekt av interesser taler for det omsøkte tiltak. I lovens formulering ligger det at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og at ingen har rettskrav på å få dispensasjon. Hvorvidt det foreligger «særlige grunner», beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak.

Etter rådmannens vurdering er det ikke anført særlige grunner i saken som kan gi grunnlag for å dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Blefjell i Flesberg kommune. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. De anførte forhold er mer allmenne grunner som ikke anses som en særlig grunn i hht. plan- og bygningsloven § 7.