Saksliste:
Meldinger
Rådmannens
anbefaling: Vedlegg: a), c). Saksopplysninger: a) Utskrift fra kommunestyremøte 10.12.09. b) Kommunestyrets budsjettvedtak-
betalingssatser hjemmehjelp. Noen av betalingssatsene for hjemmehjelp er
rettet til pr. time. Det ble i rådmannens budsjettdokument feilaktig skrevet
pr. mnd. c) Fra rådmannen: NOTAT. Organisering av NAV-kontor i Numedal. Formannskapet tok notatet til etterretning og
gikk inn for anbefalingen: Det etableres en ny modell med enhetlig ledelse,
felles kommunal og statlig leder, for de tre kontorene i Numedal, i
formannskapsmøte 4.2.10, sak 5/10 eventuelt a). d) Skatteinngang pr. januar 2010. Legges fram
direkte i kommunestyremøtet (Ikke ferdig pr. utsendingsdato).
Behandling av innspill til kommuneplan for
Flesberg 2009-2025
Formannskapets
anbefaling:
Vedlegg: 1. Uttalelse fra referansegruppa 3. november 2009. 2. Oppsummering av innspillene og formannskapets
behandling etter førstegangshøring. 3. Protokoll fra formannskapets behandling av
innspillene, sakene 33/09, 43/09, 45/09 og 46/10. 4. Reviderte bestemmelser som utgangspunkt for
dialog med innsigelsesmyndighetene. Se for øvrig
høringsdokumentene (inkludert kart og samfunnsdel) og innspillene i sin
helhet på kommunens hjemmesider www.flesberg.kommune.no under
kommuneplan 2009-2025. Saksopplysninger
og vurderinger: Etter
høringsfristens utløp ble det 22. oktober 2009
avholdt et møte mellom formannskapet og referansegruppa for kommuneplanen.
Rådmannen, teknisk sjef og kommuneplanlegger var også til stede. På møtet ble
alle høringsinnspillene gjennomgått og drøftet. På bakgrunn av dette ga
referansegruppa sin uttalelse 3. november 2009. 6.
november 2009 ble det avholdt et møte mellom formannskapet, leder av
planutvalget, rådmann, kommuneplanlegger og Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Formålet med møtet var å drøfte de innsigelsene som miljøvernavdelingen har
fremmet. Deretter har
formannskapet behandlet innspillene i møter 26. november 2009, 3. desember
2009, 17. desember 2009 og 19. januar 2010. Det har vært svært mange kommentarer å ta stilling til.
Formannskapets vedtak til hvert enkelt innspill står i protokollen.
Oppsummering av hovedmomentene: Ø
Endringer
i utkast til bestemmelser (se vedlegg). Ø
LNF-sonen med naturvern på Holtefjell
går over til vanlig LNF-sone 1. Er på høring fram
til 8. mars. Ø
Justeringer
av masseuttaksområdet til Sandbæk for å ta hensyn til strandsonen. Ø
Justeringer
av et par LNF-områder for spredt hyttebebyggelse
for å ta hensyn til 100-metersbeltet. Ø
Konsekvensutredning
og høring av et nytt næringsområde på Dyrebu i
Svene. Området ved Konningen tas ikke videre (begge
områder var innspill fra Flesberg Høyre). Ø
Innsigelsene
til boligområdene ved Kvear og Toskje
(nr. 7 og 3) tas ikke til følge. Anmodning om mekling med Fylkesmannens
miljøvernavdeling og Statens vegvesen er oversendt Fylkesmannen i
Buskerud. Ø
Endringer
i samfunnsdelen, kap. 4; Strategier for å nå visjon
og hovedmål: o
Side
29, under pkt 4.1, 3. avsnitt, 6. kulepunkt:
Tiltaket Utarbeidelse av kommunedelplan for
universell utforming
endres til Hensyn til universell utforming skal
ivaretas i alle planer om tiltak. Det skal utarbeides en handlingsplan o
Side
30, under pkt 4.1, siste kulepunkt: Tiltaket Høre
barn og unge gjennom Barn og unges kommunestyre
endres til
gjennom et ungdomsråd. o
Rådmannen
gis fullmakt til å foreta mindre, redaksjonelle endringer. Konklusjon: 1. Kommunestyret
godtar revidert utkast til kommuneplan som grunnlag for mekling og arbeid mot
utarbeidelse av et sluttdokument for vedtak. Formannskapet har vedtatt
endringer i både bestemmelser (se vedlegg), på plankart og i samfunnsdelen
(se saksopplysninger). Det er også vedtatt å sende forslag om et nytt
næringsområde på høring (se innspill og protokoll). 2.
Rådmannen gis fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer i samfunnsdelen.
Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 -
utvidelse av kommunestyresak 02/09
Rådmannens
anbefaling: 1. Flesberg kommune følger
anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og bosetter
ytterligere 15 personer i perioden 2010 2011. Målsettingen blir da totalt å
bosette 15 personer pr. år i perioden. Familiegjenforeninger kommer i
tillegg. 2. Utgifter knyttet til
bosettingen (stilling m.v.) dekkes av tilskuddet ved bosetting, og det
fremmes budsjettregulering for dette området ved fremleggelse av
tertialrapport nr. 1 2010. 3. Det tas initiativ for å se på
muligheter til samarbeid med andre kommuner i forhold til flyktningtjenesten. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Repr. Bjørg Homelien, h, la fram følgende endringsforslag: 1.
Flesberg kommune kan ikke følge anmodningen fra
integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet på grunn av problemet med å skaffe til veie boliger. 2.
Flesberg kommune vil vurdere saken på nytt innen
utgangen av september 2010. Ved
alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og Homeliens
endringsforslag, vedtok
komiteen for livsløp og kultur enstemmig Homeliens
forslag. Komiteen for
livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Homeliens forslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: 1.
Flesberg kommune kan ikke følge anmodningen fra
integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet på grunn av problemet med å skaffe til veie boliger. 2.
Flesberg kommune vil vurdere saken på nytt innen
utgangen av september 2010. Vedlegg: Saksopplysninger: Flesberg kommune har fått ny anmodning om mottak
av flyktninger. Brev fra IMDi Gjøvik
av 23.09.2009. Saksopplysninger Flesberg kommune vedtok mottak av flyktninger i kommunestyresak 02-2009. Et tre årig
mottak på 10 flyktninger årlig. Flesberg kommune er nå i gang med mottaket av
flyktninger ihht vedtak 19.02.2009.
Når en kommune får
anmodning fra IMDI, så skal kommunen konkret ta stilling om det skal være et
kommunalt mottak, d.v.s. antall flyktninger, tillegg for eventuelt
familiegjenforente, og tidsperspektiv for gjennomføring. Det er også viktig
at en organiserer mottaket i flere faser, og lager en plan ut fra lokal
forutsetning. Den nye anmodningen kan da ses på som en utvidelse av allerede
vedtatt mottak i perioden 2009-2011. Kommunen har engasjert
flyktningkonsulent som vedtatt. Bistand
til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i
en egen samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
I anmodningen fra IMDI påpekes det et behov for en ny nasjonal dugnad for å
løse bosettingsbehovet. Antall personer hver kommune anmodes å motta er
fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere. Fordelingen skjer i
samarbeid med KS og IMDI i tråd med samarbeidsavtalen. Grunnet økt behov
forespørres nesten alle kommuner i år. Dette er grunnen til at Flesberg har
fått anmodning om utvidet antall flyktninger. Også Rollag
og Nore og Uvdal har fått anmodning. Lov om
Introduksjonsordning skal bidra til en lettere og raskere integrering av
nyankomne flyktninger til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter
flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i
kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene. De
kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende
ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å
forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning.
Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad
tilsvarende Når
det gjelder økonomi, så gis det et integreringstilskudd i en 5-årsperiode som
pr. juli 2008 er kr. 515.000,- (regjeringen foreslår dette økt til kr.
574.300,-) pr. voksen person (barn kr. 495.000,-, Regjeringen foreslår dette
økt til kr. 554.300,-). I tillegg foreslås det norskopplæringstilskudd på kr.
107.400,- over tre år. Vurdering: Sentralt i rådmannens vurdering er det at også
Flesberg kommune må bidra i forhold til oppfyllelse av den samarbeidsavtalen
som kommunesektoren (KS) og staten har inngått. Forutsetningene for å kunne
utvide antall flyktninger som bosettes bør ikke være verken spesielt
dårligere eller bedre enn en god del andre kommuner som mottar flyktninger,
med unntak av boligutfordringene. Vi er ikke kommet opp i det antall som var målsettingen
for 2009 primært på grunn av mangel på boliger. Flesberg kommune har prøvd flere ulike tiltak i
forhold til å framskaffe boliger. Dette har vi i liten grad lyktes med. Dette
er en utfordring vi merker på flere områder enn mottak av flyktninger. Ser vi på kommunens boligpolitikk er det vedtatt
at kommunen i liten grad skal eie egen boligmasse. Det har de siste årene
vært en offensiv satsning fra Husbanken i forhold til ulike tilskudd- og
lånetiltak. Dette gjelder alle som har problem med å komme seg inn på
boligmarkedet. Husbanken har satt seg ambisiøse mål i boligpolitikken.
Samtidig ser de at endringer på bolig- og arbeidsmarkedet gjør at stadig
flere vanskeligstilte vil oppsøke kommunene for å få hjelp. Kommunene
oppfordres til i større grad å gjøre bruk av bostøtte, startlån
og tilskudd i denne sammenheng. Både kommuner og andre juridiske personer kan
søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med
svak økonomi. En av målsetningene ved etablering og integrering av flyktninger
er at flyktningene skal bli satt i stand til å kunne overta/eie egen bolig. I kommunestyre sak 23/09 (250609) Organisering
og finansiering av utleieboliger i Flesberg, er vedtaket: Det er et mål at
Flesberg kommune ikke skal være eier av en større boligmasse. På dette området vil vi møte en del utfordringer
som krever en mer helhetlig tilnæring. Dette gjelder både kortsiktige - og
langsiktige løsninger. En videre drøfting av boligproblematikken til Flesberg
kommune bør ikke være hovedtema i en sak om bosetting av flyktninger, selv om
bosetting av flyktninger i høy grad aktualiserer at vi har mangler i
boligtilbudet i kommunen. Et fokus i forrige vedtak (saksnr. 02/09) var: Hvis de andre
Numedalskommuner i løpet av 2009 vedtar mottak av flyktninger kan dette åpne
for et mulig interkommunalt prosjekt. De andre Numedalskommunene har nå mottatt en
anmodning, og det må tas initiativ for å se på områder en kan samarbeide på
innenfor flyktningtjenesten(e).
Sluttbehandling av kommunedelplan
for Blefjell 2004-2025
Rådmannens
anbefaling: ·
Kommunestyret
vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med revidert
planbestemmelse § 3.2. Planbestemmelsen er endret noe i samsvar med rådmannens
kompromissforslag, basert på avklaringer med Miljøverndepartementet og Fylkesmannens
miljøvernavdeling. Hele kommunedelplan for Blefjell
har nå rettsvirkning. ·
Ny §
3.2: LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på
setervoller (jf. Pbl. §
20-4, c) På setervoller i sone 2
tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta
hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur,
farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer
som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15
senger pr. setervoll (ikke pr.
eiendom). Bygningene kan ikke
brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og
tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier
eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med
retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell.
Det kreves detaljplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer
skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein,
øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap. Det tillates
ikke tiltak som kommer i konflikt med villreininteressene. Ved
søknad om påbygg og gjenreising
som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge
dokumentasjon på næringsvirksomheten. Eksisterende
sengeplasser på setervollene må inngå i totalvurderingen av
overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll. Mindre
påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Detaljplan må sendes regionale myndigheter
til uttalelse. Vedlegg: 5. Tilbakemelding fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling 3. november 2008. 6. Protokoll fra kommunestyresak
58/08. 7. Uttalelse fra Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell Reinsjøfjell 16.
september 2009. 8. Tilbakemelding fra Miljøverndepartementet 10.
november 2009. 9. Tilbakemelding fra Miljøverndepartementet 25.
november 2009. 10. Tilbakemelding fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling 22. desember 2009. Alle tidligere dokumenter i
saken ligger på kommunens hjemmesider under kommunedelplan
for Blefjell. Saksopplysninger
og vurderinger: Flesberg kommune har gjennomført et omfattende kommunedelplanarbeid for Blefjell, fra oppstart i mai
2003 til kommunestyrets sluttvedtak i juni 2005. Planen ble da vedtatt av kommunestyret
uten at innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud var løst. Etter dette
avgjorde Miljøverndepartementet innsigelsene i juli 2006. Flesberg kommune
har fra da av kunnet praktisere planen på store
deler av fjellet, men det har fortsatt gjenstått noen endelige avklaringer
med Fylkesmannens miljøvernavdeling på to av innsigelsespunktene. Dette
gjaldt omfang av spredt hytteutbygging på den nordre delen av Blefjell ved Kyrkjevatn/Hånevatn og endelige bestemmelser knyttet til
seterbebyggelsen i LNF sone 2. Før endelig avslutning av planen har derfor
følgende måtte avklares: ·
Bestemmelser
i § 3.2. LNF sone 2 Setervoller. ·
Kart
og bestemmelser i det omgjorte byggeområdet på nordre Ble mot Rollags grense.
Formannskapet vedtok i sitt møte 19. juni 2008 å
sende forslag til kommunedelplan for Blefjell på ny
høring (f. sak 30/08). Det ble enighet om omfang og lokalisering av ny
hyttebebyggelse på nordre Blefjell, men innsigelsen til bestemmelsen i § 3.2
ble opprettholdt. Kommunedelplan for Blefjell ble
vedtatt av kommunestyret 11. desember 2008, der § 3.2 ble unntatt
rettsvirkning. Videre prosess etter
desember 2008:
Rådmannens vurdering: Rådmannen mener at
kommunen nå har fått de nødvendige avklaringer fra sentralt hold for å kunne
vedta en omforent planbestemmelse vedr. restaurering og gjenreisning på de
ulike seterområdene på Blefjell. Det har også blitt særskilt avklart at Gunnulfsbuene skal regnes som en setervoll, uavhengig av
antall eiendommer. Konklusjon: ·
Kommunestyret
vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med revidert
planbestemmelse § 3.2. Planbestemmelsen er endret noe i samsvar med
rådmannens kompromissforslag, basert på avklaringer med Miljøverndepartementet
og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Hele kommunedelplan
for Blefjell har nå rettsvirkning. ·
Ny §
3.2: LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på
setervoller (jf. Pbl. §
20-4, c) På setervoller i sone 2
tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta
hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur,
farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer
som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15
senger pr. setervoll (ikke pr.
eiendom). Bygningene kan ikke
brukes som fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og
tilpasninger for å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier
eller andre varige terrenginngrep og for øvrig være i tråd med
retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell.
Det kreves detaljplan før tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer
skal det vurderes om tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein,
øvrig vilt, fisk, friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap. Det tillates
ikke tiltak som kommer i konflikt med villreininteressene. Ved
søknad om påbygg og gjenreising
som ledd i gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge
dokumentasjon på næringsvirksomheten. Eksisterende
sengeplasser på setervollene må inngå i totalvurderingen av
overnattingstilbudet knyttet til reiselivsbasert næringsvirksomhet. Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll. Mindre
påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Detaljplan må sendes regionale myndigheter
til uttalelse. Behandling i formannskapet 04.02.2010: Repr. Oddvar Garås, SP, gikk inn for rådmannens anbefaling med
følgende presisering /redaksjonell endring: (endringer i kursiv). Inne i ramma: 4. linje:
med inntil 15 senger endres til 15 utleiesenger. Avsnitt under
ramma: 2. setning
omarbeides til: Eksisterende sengeplasser knyttet til
næringsvirksomhet på setervollene må inngå i totalvurderingen av overnattingstilbudet. Formannskapet
foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Oddvar Garås
sitt endringsforslag. Anbefaling i formannskapet 04.02.2010: ·
Kommunestyret
vedtar kommunedelplan for Blefjell 2004-2025 med revidert
planbestemmelse § 3.2. Planbestemmelsen er endret noe i samsvar med
rådmannens kompromissforslag, basert på avklaringer med Miljøverndepartementet
og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Hele kommunedelplan
for Blefjell har nå rettsvirkning. ·
Ny §
3.2: LNF Sone 2: Område for spredt eksisterende ervervsbebyggelse på
setervoller (jf. Pbl. §
20-4, c) På setervoller i sone 2
tillates restaurering og gjenreising av eldre bygninger. Restaurering skal ta
hensyn til eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap mht arkitektur,
farge- og materialbruk. Det forutsettes at restaurering og gjenreising skjer
som ledd i gårdstilknyttet reiselivsrettet næringsvirksomhet med inntil 15 utleiesenger
pr. setervoll (ikke pr. eiendom).
Bygningene kan ikke brukes som
fritidsbebyggelse. Det kan tillates mindre påbygg og tilpasninger for
å utøve virksomheten. Tiltakene må ikke medføre nye veier eller andre varige
terrenginngrep og for øvrig være i tråd med retningslinjene for fylkesdelplanen for Blefjell. Det kreves detaljplan før
tiltak kan gjennomføres. Ved utarbeidelse av planer skal det vurderes om
tiltakene vil gi negative konsekvenser for villrein, øvrig vilt, fisk,
friluftsliv, kulturminner og kulturlandskap. Det tillates ikke tiltak som
kommer i konflikt med villreininteressene. Ved søknad om påbygg og gjenreising som ledd i
gårdstilknyttet næringsvirksomhet, skal det foreligge dokumentasjon på
næringsvirksomheten. Eksisterende
sengeplasser knyttet til næringsvirksomhet på setervollene må inngå i
totalvurderingen av overnattingstilbudet. Gunnulfsbu skal regnes som én setervoll. Mindre
påbygg regnes som inntil 25 % av eksisterende areal (BYA). Detaljplan må sendes regionale myndigheter
til uttalelse.
Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken.
Rådmannens
anbefaling: 1.
Flesberg
kommune stiller seg bak forslaget om at det to-årige
samarbeidsprosjektet Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken etableres med
virkning fra 01.01.2010. 2.
Kommunehelsesamarbeidet
ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere med oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene
Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Komiteen
foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: 3.
Flesberg
kommune stiller seg bak forslaget om at det to-årige
samarbeidsprosjektet Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken etableres med
virkning fra 01.01.2010. 4.
Kommunehelsesamarbeidet
ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere med oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene
Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum. Vedlegg: Vedlegg 1: Vestregionens
rolle, oppgaver og organisering i forbindelse med samhandlingsreformen og ny
sykehusstruktur. Vedlegg 2: Utdrag politiske
vedtak i vestregionen vedrørende de nye helsereformene Vedlegg 3: Organisasjonskart Vedlegg 4: Finansiering av
prosjekt Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken 2010 Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunehelsesamarbeidet Vestre
Viken er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store
helsereformer, h.h.v. sykehusreformen (etablering
av Vestre Viken HF f.o.m. 01.07.2009) og
samhandlingsreformen (antatt gjennomført f.o.m. 01.01.2012). Samarbeidet ble etablert ut
fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom kommunene som faller inn
under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken Helseforetak (HF). Initiativet til samarbeidet
ble tatt av Vestregionen i samarbeid med Kongsberg kommune.
Samarbeidsplattformen bygger i hovedsak på de analyser som er gjort og fremkommer
dels gjennom Vestregionens saksnotat av 02.06.2009,
(vedlegg 1), og dels gjennom videreutvikling av dette i et begynnende
etablert faglig/organisatorisk samarbeid (vedlegg 2). Siden ettersommeren 2009 har
det administrative samarbeidet også omfattet de øvrige kommunene i Vestre
Viken området, dvs. Hallingdalsregionen, Sør-
Aurdal, den øvrige delen av Kongsberg-regionen samt Midt-Buskerud. Politisk ble alle regionrådene
(kommunene) i området koblet inn gjennom invitasjon i august 2009, med konkret
oppfølging i felles ordførermøte 26.11.09. Saken er nå sendt ut for å sørge
for lokal politisk forankring av samarbeidet. En beslutning om å inngå et
slikt samarbeid bygger på at en felles satsing gjør at den enkelte kommune
selv slipper å sette av økonomiske og andre ressurser for å møte
kompleksiteten og kravene i reformene. Disse er omfattende både faglig,
organisatorisk og juridisk, og det er lønnsomt for alle å samarbeide i en
større og helhetlig regional satsing. Flesberg kommune stiller seg bak dette
forslaget. Forslaget berører ikke
kommunestyrets rett og plikt til å fatte vedtak i saker som særlig berører
egen kommune. Administrativt ledes arbeidet av en tilsvarende oppnevnt gruppe
på rådmannsnivå. Organiseringen fremgår av
vedlegg 3. Styringsgruppen konstituerer
seg selv, og sekretariatet innkaller til første møte. I dette møtet tas det
sikte på å lage en tentativ fremdriftsplan. Arbeidet finansieres gjennom en
omforent grunnfinansiering som fremgår av vedlegg 4, med et fast beløp pr. innbygger
pr. kommune pr. år i prosjektperioden. Daglig ledelse av arbeidet ivaretas av
prosjektleder tilknyttet Vestregionens sekretariat (1 Vestregionen består pr. 01.01.2010 av de 16 kommunene Bærum, Asker, Jevnaker,
Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Drammen, Nedre Eiker,
Øvre Eiker, Sigdal, Modum og Krødsherad, samt de 2 fylkeskommunene Akershus
og Buskerud). Vurdering: Samhandlingsreformen er stor
og på det nåværende tidspunkt uoversiktlig. Stortingsmelding 47 (2008/09) gir
en del føringer, men det er svært mye som enda ikke er klart. Det som er klart er at
Samhandlingsreformen vil innebære store endringer både for sykehusene og for
kommunene. At Vestre Viken har tatt et
initiativ til et samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet for å bidra til at
man får de beste løsningene både for helseforetaket og for kommunene virker å
være både strategisk klokt og riktig. Det innebærer at man samarbeider om et
fremtidig samarbeid. Det må være den beste tilnærmingen til denne reformen
som vi enda ikke vet alt om. Gjennom å lese vedleggene ser
man at det allerede nå er gjennomført mange møter og at det er etablert
samarbeidsrelasjoner. Samhandlingsreformen varsler
utfordringer som en helsekommune på ca. 15000 innbyggere kan mestre, og den
varsler også utfordringer som en region på ca. 60 000 innbyggere kan mestre.
Det innbærer at man må se på samarbeidsrelasjoner på flere nivå. Dette er en stor utfordring
for kommunene i Numedal. Selv om alle 3 Numedals kommunene går sammen, er det
ikke et befolkningsgrunnlag på mer enn 6500 mennesker. Det vil si mindre enn
halvparten av en ideell helsekommune. Interkommunalt samarbeid er en
pågående meget aktuell diskusjon for politikerne i Flesberg kommune. At kommunene i Vestregionen og
Vestre Viken HF arbeider sammen for å møte utfordringene med
Samhandlingsreformen, er den beste tilnærmingen til de utfordringene som
kommer med Samhandlingsreformen.
Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom
pleie- og omsorgsetatene i Numedal
Rådmannens
anbefaling: Prosjektplan for forstudie til samarbeid mellom
pleie- og omsorgstjenestene i Numedal, vedtas. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Uttalelse fra
rådet for eldre og funksjonshemmede av 28.1.10, sak 2710, ble delt ut. Komiteen for
livsløp og kultur svarte slik på uttalelsen: Eldrerådets synspunkter ta til
etterretning. Komiteen for livsløp og kultur verdsetter rådets engasjement.
Brukerrepresentant vil bli invitert inn i prosessen på et litt senere
tidspunkt. Komiteen for
livsløp og kultur foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med
følgende tillegg: a) Sigdal
inviteres inn i prosjektet. b) Det ønskes
raskere framdriftsplan. Saken bes behandlet i kommunestyrets septembermøte i
2010. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Prosjektplan for forstudie til interkommunalt
samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedal vedtas. a) Sigdal
inviteres inn i prosjektet. b) Det ønskes
raskere framdriftsplan. Saken bes behandlet i kommunestyrets septembermøte i
2010. Vedlegg: Prosjektplan for forstudie til interkommunalt
samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedal. Saksopplysninger: Kommunene i Numedal, Nore og
Uvdal, Rollag og Flesberg kommune har gjennom årene hatt et utstrakt
samarbeid på flere fagfelt. Disse samarbeidsprosjektene har vært vellykket.
Samarbeid om barnevern og sosialtjenestene i Rollag og Flesberg er ett
eksempel, og samarbeid om en felles økonomifunksjon i Numedal (alle tre
kommunene) er ett annet eksempel. Legevaktsamarbeidet mellom de tre Numedalskommunene
må også nevnes. Samarbeide for å lære av
hverandre har vært et tema, spesielt i regi av KS Effektiviseringsnettverk og
nettverkssamarbeidet i Kongsbergregionen (innkjøp). Etatslederne har brukt tid på
å diskutere forskjellige samarbeidsprosjekter bl.a. med utgangspunkt i den
kommende samhandlingsreformen. For to år siden ble Numedal
plukket ut til å være med i ett prosjekt om demens initiert av Helse- og
omsorgsdepartementet. Numedal var interessant fordi det var et interkommunalt
prosjekt. Man gikk inn i ett større opplæringsprogram om demens, og etablerte
to nye interkommunale tilbud: Pårørendeskole og
Utredningsteam. Disse prosjektene krevde mye
tid og krefter, og ikke minst midler, men det førte til økt kompetanse, økt
medarbeidertilfredshet og bedre tilbud til brukerne. Dette er prosjekter som
skal videreføres. Pleie og omsorg har et
samarbeidsprosjekt på tilbud om lindrende behandling til brukere som trenger
denne tjenesten. Dette tilbudet eksisterer i dag, og skal videreutvikles. I tillegg har det vært ønske
om å få i gang et rehabiliteringsprosjekt. Det har vært vanskelig å få i
gang, men er et prosjekt vi må arbeide mye med i fremtiden. Spesielt fordi vi
i 2009 ble introdusert til Stortingsmelding nr 47: Samhandlingsreformen. Denne
reformen er ikke enda vedtatt i Stortinget, men vil trolig bli det i løpet av
2010. Hovedhensikten med denne reformen er at kommunene skal ta et større
ansvar for behandlingen enn det som er tilfellet i dag. Sykehusene skal sette
diagnose, og sette i gang behandling og kommunene skal fortsette behandlingen
og følge opp. Dette medfører utfordringer som er så store at små kommuner
ikke har noen mulighet til å mestre disse utfordringene alene; verken med
tanke på den kompetansen som kreves eller den økonomien som kreves: Med andre ord: Dersom
kommunene klarer å unngå sykehusinnleggelser, så vil kommunen kunne bruke
penger på andre formål. For å kunne unngå sykehusinnleggelser har man satt et
fokus på forebyggende helsearbeid. Kommunene blir oppfordret til å arbeide
systematisk med forebyggende helsearbeid gjennom forskjellige former for
samarbeid og partnerskap. For å møte utfordringene med
Samhandlingsreformen har de tre etatslederne for pleie og omsorg i Numedal
tatt initiativ til ett tettere og mer forpliktende samarbeid. Man startet med
På siste møte mellom
etatsledere og utvalgsledere fikk etatslederne i oppdrag å utrede hvordan man
kunne samarbeide enda tettere med en målsetting om å vurdere om man kunne ha èn pleie- og omsorgsetat i Numedal med èn administrasjon. Etter møter med de tre
kommunenes rådmenn om saken, ble det besluttet at man skulle leie inn ekstern
prosjektledelse for å utrede forstudie til et forprosjekt. Man valgte å bruke
prosjektlederprosessen (PLP) som metode. Fordelen med denne metoden er at den
gjennom stegene fra forstudie til forprosjekt og til hovedprosjekt utreder de
muligheter som er aktuelle, med fordeler, ulemper og økonomi, slik at
oppdragsgiver kan vurdere prosjektet skrittvis og har muligheten til å stoppe
prosjektet på alle stadier underveis i prosessen. Konsulentfirmaet Kinei har bistått etatslederne i å lage vedlagte
forstudie, som legges frem for Livsløp og kultur og kommunestyret for
beslutning og mandat til gjennomføring av forprosjekt. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at
den foreliggende prosjektplan for forstudie vedtas. Uavhengig av samhandlingsreformen er det, etter
rådmannens vurdering, svært viktig at det samarbeides tettere innenfor pleie-
og omsorgstjenestene i Numedal. Hvorvidt Numedal i et fremtidsperspektiv er
store nok til å løse utfordringene som samhandlingsreformen vil kreve er
selvsagt et åpent spørsmål, men et sted skal man uansett begynne. Det er gjort et godt forarbeide
med å definere områder å samarbeide på, og dette er i sin tur gitt en
struktur (PLP-metoden) som sikrer fremdrift og
målretting underveis i prosessen. Rådmannen finner det naturlig at det rapporteres
underveis til komite og kommunestyre ved de
milepæler i forstudien der dette er naturlig.
Budsjettering og budsjettstyring innenfor
teknikk, plan og ressurs - forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalgets
anbefaling: Kommunestyret
slutter seg til vurderingene i rapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS og ber rådmannen
om å innrette seg etter anbefalingene i rapporten ved å:
Vedlegg:
Saksopplysninger: Det vises til vedlegg. Vurdering: Det vises til vedlegg.
Krav om lovlighetskontroll
Rådmannens
anbefaling: Saken fremmes uten forslag til anbefaling. Vedlegg: Krav om lovlighetskontroll brev av 29.12.09 Saksopplysninger: I brev av 29.12.09 fremsettes krav om
lovlighetskontroll av 11 representanter i kommunestyret. Det vises til
vedlegg der kravet om lovlighetskontroll begrunnes i 1) vurdering av
habilitetsspørsmål for to representanter og 2) avstemmingsmåten ved vurdering
av habilitetsspørsmål. Om
lovlighetskontroll Om
inhabilitet a.
Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige
tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b. Kommunalt
og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved
tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere
avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i
folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett,
økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke
første punktum. Habilitetsavgjørelsen
i denne sak gjelder representantene Pia Øberg og Trygve Strand. Øberg er
ansatt i Flesberg kommune p.t. med arbeidssted dagavdelingen
på Flesbergtunet, og Strands kone har tilsvarende arbeidsforhold. I
budsjettforslaget fra formannskapet lå det inne et forslag om å redusere
åpningstiden på dagavdelingen fra tre til to dager,
og den ene begrunnelsen for lovlighetskontroll er at dette forslaget ville fått konsekvenser for i denne sammenheng identifiserbare
personer. Kommunestyret
må i saken ta stilling til habilitetsspørsmålet på nytt, og da vurdere om det
foreligger særlig fordel, tap eller ulempe for de representanter det gjelder.
Videre må avstemmingen gjennomføres etter forvaltningslovens § 8 annet ledd
annet punktum. Om driftsinnskrenkninger og nedbemanning Arbeidsområder: Kriterier
for utvelgelse (prioritert rekkefølge) 1. Formell kompetanse Av
dette følger at ansettelsesforholdet for den enkelte arbeidstaker er i
Flesberg kommune, og ikke en enkelt avdeling eller etat, og at man ved
nedbemanningssituasjoner alltid vurderer muligheter for annet arbeid i
kommunen ut fra de gitte kriteriene. Vurderingen av særlig fordel, tap eller
ulempe bør ses i lys av dette. Vurdering:
Nytt overordnet styrings- og strategidokument
for Kongsbergregionen
Rådmannens
anbefaling: Overordnet
styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen 2010 2021 vedtas. Behandling i formannskapet 04.02.2010: Repr. Oddvar Garås, Sp gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende
tilleggsforslag, som nytt pkt. 2: Rådmannen bes
legge fram en oversikt på kommunestyremøte i
april/mai over Flesberg kommunes kostnads og lønnsomhetsanalyse som deltager
i Kongsbergregionens aktiviteter og prosjekter, samt andre eksterne
prosjekter kommunen er involvert i. Formannskapet
foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Garås
sitt forslag. Anbefaling i formannskapet 04.02.2010:
Vedlegg: «Overordnet styrings- og
strategidokument 2010 2021» Saksopplysninger: Kongsbergregionen ble
formelt stiftet 8. februar 2005. Kongsbergregionen er et samarbeids- og
interesseorgan for de samarbeidende kommunene og opprettet i h.h.t. kommunelovens § 27. Arbeidet ledes av et styre
bestående av de 7 ordførerne: Regionrådet. Gjeldende strategiplan utløper i
2010. Strategiprosessen ble
innledet høsten 2008 som del av et følgeevalueringsprosjekt i regi av KS og
NIVI analyse as (FoU-prosjekt) med varighet fra 2007-2009, som blant annet
resulterte i et utfordringsnotat. Strategiprosessen ble formelt igangsatt i
januar 2009 med utsendelse av et debatthefte til kommunene som grunnlag for å
starte interne drøftinger i den enkelte kommune, fram mot drøftinger i
representantskapet (formannskapene) den 1. april d.å. Regionrådet la til
grunn at formålsparagrafen fortsatt har gyldighet, og presiserte formålet med
strategiarbeidet til å være: ·
Utarbeide et nytt styrings-
og strategidokument for Kongsbergregionen ·
Avklare/avstemme
forventninger ·
Tydeliggjøre
satsningsområder ·
Vurdere
strategier og arbeidsformer I forbindelse
med at representantskapet (formannskapene) møttes til nye drøftinger rundt
temaet den 21. og 22 september ble det sendt ut
nok et debatthefte. Dette dokumentet dokumenterte prosessen fram til da, og
utfordret formannskapsmedlemmene i kommunene på forslag til bl.a.
satsingsområder og strategier. I h.h.t. regionens vedtekter har regionrådet ansvar for å
utarbeide forslag til strategier. Slike skal drøftes med formannskapene i
kommunene. Endelig behandling av regionrådets forslag skjer ved at kommunene
behandler og gjennom vedtak godkjenner dette. Nytt overordnet
styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen er utarbeidet på bakgrunn
av prosess der formannskapene har vært involvert (representantskap), og er
vedtatt i regionråd den 20.10.09 i sak 059/09. Dette legges nå fram for
endelig godkjenning i det enkelte kommunestyre. Dokumentet som
fremmes til behandling er det «materielle» resultat av strategiprosessen i
2009 kalt «Kongsbergregionen vegen videre». For dokumentasjon og
informasjon om prosessen er det utarbeidet et grunnlagsdokument som
oppsummerer denne. Dette dokumentet har fått navnet «Kongsbergregionen
vegen videre, dokument 3». For
dokumentasjon og informasjon om prosessen ellers vises det til www.kongsbergregionen.no der man under fanen «referater» vil finne mye dokumentasjon knyttet til
representantskapets konferanser hhv 1 april 2009, og 21 og 22 september 2009 I utarbeidelsen
av dokumentet har det vært vektlagt å forholde seg til at dette skal ha en
overordnet karakter og være så kortfattet som mulig. Det legges så opp til
at det utarbeides strategiske planer knyttet til hvert av de foreslåtte
satsingsområder. Disse skal så igjen være utgangspunkt for et årlig
handlingsprogram for Kongsbergregionen. Regionrådet har lagt til grunn en
ambisjon om å få utarbeidet disse strategiske planene i løpet av 2010, slik
at man også ved inngangen av 2011 kan få på plass et handlingsprogram. Det overordnede
styrings- og strategidokumentet vil rulleres hver 4.
år første gang i 2013. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at
det nye overordnede styrings- og strategidokumentet vedtas slik det
foreligger. Dokumentet har, og skal ha, en overordnet
karakter, og er resultatet av en grundig prosess med sterk grad av
involvering av formannskapene i regionen. I og med at dokumentet er grundig
bearbeidet gjennom flere instanser og samlinger, så er det ikke lagt opp til
at man i den politiske behandling i kommunene skal gjøre lokale tilpasninger
eller endringer. Det hører hjemme når man skal gå inn i de konkrete
satsningsområder og tiltak som følger av hovedstrategiene. Rådmannens vurdering er at det nye styrings- og
strategidokumentet understreker betydningen av Kongsbergregionen som en
strategisk allianse som skaper merverdi for den enkelte kommune i
samarbeidet.
Søknad fra Kiwi Lampeland om søndagsåpent.
Rådmannens
anbefaling: Rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til fylkesmannen
om å få hele Flesberg kommune til å bli definert som et typisk turiststed
slik at forretninger som har over Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Komiteen for
livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens
anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til fylkesmannen
om å få hele Flesberg kommune til å bli definert som et typisk turiststed
slik at forretninger som har over Vedlegg: NG KIWi, Buskerud AS, avd.
Lampeland ved regionalsjef Oslofjord Vest Thomas Snekkersveen
søker i brev av 19.august 2009 om å få Lampeland definert som et turiststed,
for at Kiwi kan få holde søndagsåpent, se hele brevet i sitat:
Søndagsåpent
på Lampeland Vi ønsker å utvide tilbudet vårt
til turistene som reiser forbi Lampeland i sesongene. Vi søker herved om å få
holde søndagsåpent hele året. Ifl. Lov om
helligdager og helligdagsfred § 5, er det kommunen som må søke Fylkesmannen,
for å få Lampeland definert som et typisk turiststed, noe vi mener det er. Viser til at vi eksempelvis har
forretninger i Aurdal, Beitostølen, Venabygdsfjellet,
Trysil, Ål, Hemsedal, Noresund og Gol, som alle har søndagsåpent. Vi ønsker
samtidig å påpeke at en innvigelse av søknaden vil
være med å sikre arbeidsplasser og butikkens eksistens, samt at turistene et
bedre tilbud. Lov om helligdager og helligdagsfred, med endringer
vedtatt senest 14.03.03 omhandler denne type problemstillinger. I § 5, salg fra faste
utsalgssteder pkt. 12, 4 ledd står det følgende:
Fylkesmannen
kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes
som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele eller deler av året. Som
typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene
hovedsakelig skjer til turister. Det er kommunen selv som avgjør om man vil fremme en slik
søknad og om den skal behandles administrativt eller politisk. Ut i fra dette fremmer rådmannen en prinsippsak der det
foreslås at rådmannen gis fullmakt til å fremme en søknad til Fylkesmannen om
å få Lampeland, eventuelt hele Flesberg kommune til å bli definert som et
typisk turiststed, slik at forretninger som har over Dersom kommunestyret går inn for rådmannens anbefaling vil
søknad bli oversendt fylkesmannen. Alternativt kommer hele søknaden for
politisk behandling. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at det fremmes
en søknad til fylkemannen om Flesberg kommune som turiststed, og at rådmannen
gis fullmakt til å utarbeide og sende fullstendig søknad. Som et grunnlag for at Fylkesmannen kan vurdere en reell
søknad er det behov for underlagsdata for hvilken rolle turistene spiller i
kommunen. Kiwi, Lampeland, er derfor bedt om å komme med omsetningstall fra
2007-2009, som viser utviklingen i omsetning. Dette vil si noe om turistenes
omsetning og lokalbefolkningens handlemønster. Videre vil en søknad
underbygges av at det er ca. 8710 hytter i Numedal pr. 2009, hvorav 3115 i
Flesberg. Dette utgjør et betydelig antall besøkende i helger og ferier, og i
tillegg kommer dagsturister. Det vesentlige i vår
sammenheng vil være at de aller fleste av gjestene som besøker de øvrige
Numedalskommunene kjører i gjennom Flesberg kommune. Til søknaden må det også innhentes uttalelse fra Handel og
kontor i Buskerud. Rådmannen vil anbefale at det søkes status som turiststed
for hele kommunen. Skulle dette ikke vise seg mulig bør det søkes for hvert
enkelt tettsted. For å få en så rask avklaring som mulig foreslås det at
rådmannen gis fullmakt til å fremme søknad for fylkesmannen.
Fritak fra politisk verv
Rådmannens
anbefaling:
Behandling i formannskapet 04.02.2010: Repr. Bjørg Homelien, H la fram følgende forslag til pkt. 2: Bjørn
Fredriksen. Formannskapet
foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling pkt. 1. Formannskapet
foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Homeliens
forslag pkt. 2. Anbefaling i formannskapet 04.02.2010: 1. Geir Marstein gis fritak fra vervet som varamedlem til komiteen for næring og ressurs. 2. Som nytt varamedlem
velges Bjørn Fredriksen. Vedlegg: Saksopplysninger: Geir Marstein søker ved brev av 17.12.09 fritak
for politiske verv fordi han flytter fra Flesberg kommune. Marstein har følgende verv:
1. vararepresentant til kommunestyret for Høyre,
Helga Bratås, rykker opp som fast representant. Når det gjelder komiteen for næring og ressurs,
må kommunestyre behandle søknad om fritak og eventuelt velge nytt varamedlem. Komiteen for næring og ressurs / fast utvalg for plansaker
2007 2011:
I hht domstolloven
skal utvalgsmedlem som flytter fra kommunen, slettes som medlem. Kongsberg tingrett er orientert ved brev av 18.12.2009. Vurdering: Rådmannen anbefaler at søknad om fritak
innvilges og at det velges nytt varamedlem.
Endring av takster
Rådmannens
anbefaling: Egenandeler endres i henhold til Rundskriv fra
Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartement av 01.01.2010. Etaten gis mulighet til å justere satsene årlig
etter departementets fastsetting av maksimalsatser. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret
vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Egenandeler endres i henhold til Rundskriv fra
Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartement av 01.01.2010. Etaten gis mulighet til å justere satsene årlig
etter departementets fastsetting av maksimalsatser. Vedlegg: Rundskriv. 01.01.2010 Saksopplysninger: Det kongleige helse og omsorgsdepartement
fastsetter fribeløp og egenandeler for kommunale pleie og omsorgstjenester. I
henhold til Prop 1 S (2009 -2010) for stortingets
vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om vederlag for opphold i
institusjon m.v. For korttidsopphold i institusjon endres
egenandelen fra kr. 121,- til kr. 125,- pr døgn. For dag og nattopphold endres egenandelen fra
kr. 61,- til kr. 66,- pr dag /natt. Fribeløpet før beregning av vederlag setttes til kr. 6400,- Samtidig gjøres det følgende endringer i
forskrift til lov om sosiale tjenester mv. Maksimal egenandel pr. mnd. For hjemmetjenester
i husholdninger med inntekt under Vurdering: Helse og omsorgsdepartementet vil sikre seg at
økonomi ikke skal være til hinder for at brukere skal få de tjenester som de
har krav på ved lov. Kommunene har
derfor begrenset mulighet for å kreve egenandeler for tjenester som ytes i
henhold til lov om sosiale tjenester. Satsene er meget lave og sett i relasjon til
kommunens anstrengte økonomi bør kommunen øke satsene tilsvarende det som er
maksimale egenandeler pr måned. Erfaringsmessig kommer Rundskriv fra departementet
med justering av maksimal satser på slutten av året.
Søknad om salgsbevilling Blestølen daglivare
Rådmannens
anbefaling:
Behandling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010: Komiteen for
livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens
anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 03.02.2010:
Vedlegg: Saksopplysninger: Helge Vidar Gulli, f.
22.12.61, søker pr. 23.10.09 om overdragelse av salgsbevilling for blestølen
kro og søker om å bli ny styrer. Det søkes om alminnelig salg av øl dvs.
alkoholholdig drikk opptil 4,7 volumprosent alkohol. Med åpningstid i helger og skoleferier, fra kl.
10.00-20.00. dvs. samme vilkår som dagens bevilling med innehaver Gunstein
Garaas. En søknad om overdragelse må behandles som en ny søknad om servering
og skjenking. Dvs. nåværende bevilling faller bort ved overdragelse av
virksomheten. Flesberg kommune har mottatt bekreftelse på
overdragelsesdato fra 11.11.09 og virksomheten fortsetter da på tidligere
bevilling i inntil 3 måneder, alkohollovens paragraf 1-10, 1 ledd, hjemler
dette. Siden kommunen under arbeid med saken støtte på
problemstillingen om en og samme person kan inneha flere styreverv samtidig,
og vurdering av krav om stedfortreder, hadde saksbehandler kontakt med søker
om dette underveis. Søker søkte da 18.1.2010 om å få Desiree godkjent som
stedfortreder, etter at kommunen hadde hatt kontakt med Fylkesmannen og de
med Sosial- og helsedirektoratet om denne henvendelsen. Se mer informasjon
under vurdering. Kommunal
saksbehandling: Alkohollovens § 1-7, Bevilling for salg og
skjenking med forskrifter hjemler kommunens saksbehandling. Kommunen skal
innhente uttalelser fra politiet og sosialtjenesten, før kommunestyret avgjør
søknaden. Det kan også innhentes
uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||