FLESBERG KOMMUNE

 

Utvalg:

kommunestyret

Møtested:

Kommunehuset, Lampeland

Møtedato:

16.02.2006

kl. 17:00

 

Etter spørretimen ca. 17.30: Orientering om NAV, ny arbeids- og velferdsordning v/ barnevern- og sosialleder Widar Stoltz.

 

 

 

Saksliste

 

Saksordfører

PS 1/06

Meldinger

 

PS 2/06

GNR 149 BNR 1 – søknad om konsesjon

Arne Bergan

PS 3/06

Motorisert ferdsel i utmark - prinsippsak

Nils Molia

PS 4/06

Samarbeid om utvikling av næringshageavdeling - søknad om tilskudd

Anne Bekkhus

PS 5/06

Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort på Gnr.139/1 i Flesberg.

Terje Sandbæk

PS 6/06

Søknad om etableringstilskudd - stiftelsen Dokka Gård

Sofie Skjold Skrudland

PS 7/06

Søknad om støtte til planlegging av infrastrukturtiltak Blestuaområdet

Brynjulf Hansen

PS 8/06

Sluttbehandling av reguleringsplan for boliger i Lyngdal - Bekjorden/Kampestad (gnr. 90/8, 91/1,5)

Nils Molia

PS 9/06

Klagesak habilitet, ny behandling.
Saken legges fram i  møtet.

 

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

07.02.2006

 

 

Arkiv               

 

 

 

Saksmappe     

2006/188

 

 

Avd                 

Fellestjenesten

 

 

Saksbehandler

Kristin Hammershaug

 

Meldinger

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

kommunestyret

16.02.2006

1/06

 

Rådmannens anbefaling:

 

Vedlegg:

a), b), c)

Saksopplysninger:

a)      Hovedutskrift av kommunestyremøte 15.12.05.

b)      Oversikt over skatteinngangen pr. 31.1.06

c)      Statlige veiledende retningslinjer -  stønad til livsopphold

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

11.01.2006

 

 

Arkiv                

149/1/0/0

 

 

Saksmappe     

2005/2009

 

 

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

 

 

Saksbehandler

Jon Kåre Jonsson 

 

GNR 149 BNR 1 – søknad om konsesjon

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

3/06

kommunestyret

16.02.2006

2/06

Rådmannens anbefaling:

I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.2003 gis Anne-Lill Kvam, Glitregata 27, 3612 Kongsberg konsesjon på erverv av Trollerud, Gnr 149 Bnr 1, i Flesberg kommune.

Vedlegg: 

Søknad av 18.12.05.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.2003 gis Anne-Lill Kvam, Glitregata 27, 3612 Kongsberg konsesjon på erverv av Trollerud, Gnr 149 Bnr 1, i Flesberg kommune.

Saksopplysninger:

Anne-Lill Kvam, Glitregata 27, 3612 Kongsberg søker om konsesjon fr Gnr 149 Bnr 1, Trollerud, i Flesberg kommune.  Selger er Liv Oddrun Rokkones, 3622 Svene.

Eiendommens areal er 344 daa.  Av dette er 17 daa dyrket mark, 310 daa produktiv skog og 16 daa annet areal.

Eiendommen har følgende bebyggelse:

  • Våningshus med grunnflate 50 m².  Bygningen er oppført i 1980 i 1½ etg. og er i god teknisk stand.
  • Gammelt bolighus med grunnflate 50 m².  Bygningsår er ukjent og bygget er i dårlig teknisk stand.
  • Låve/vognskjul med grunnflate 83 m².  Bygningsår ca. 1850.  Bygget er i dårlig teknisk stand.
  • Stall med grunnflate 18 m².  Bygningsår er ukjent og bygget er i dårlig teknisk stand.
  • Stabbur med grunnflate 28 m². og i 2 etg.  Bygningsår er ukjent og bygget er i dårlig teknisk stand.
  • Bryggerhus med grunnflate 27 m².  Bygningsår er ukjent og bygget er i dårlig teknisk stand.
  • Vedskjul med grunnflate 22 m².  Bygningsår er ukjent og bygget er i dårlig teknisk stand.

Alle byggene som er i dårlig teknisk stand trenger i følge takst en betydelig oppgradering/modernisering.

Eiendommen bebos i dag av selger.

Kjøpesummen for eiendommen er kr. 1.980.000,-.

Kjøper ønsker å flytte til eiendommen for å drive tradisjonelt + landbruksbasert næring og viser til eget vedlegg.  Søker skriver bla følgende:  ”Jeg er i dag bosatt i Kongsberg og er selvstendig næringsdrivende.  Ved overtakelse av gården (seinest 1. juli 2006) vil jeg flytte dit umiddelbart.  Jeg ønsker å ruste opp og videreutvikle bruken og driften av eiendommen, slik at den på sikt kan egne seg som arbeidsplass for min familie.

I tillegg til tradisjonelt landbruksdrift er planen å etablere landbruksbasert næringsdrift på eiendommen.  Denne virksomheten er en videreutvikling av min nåværende etablering, som er Troll hundeskole.  Troll hundeskole har vært mitt levebrød siden 1996.  Troll hundeskole består pr i dag av meg, en ulønnet lærling og en deltidsansatt under opplæring.  Avvikling av kurs i Norge har hittil skjedd ved leie av lokaler.  Den største delen av virksomheten foregår i dag i utlandet, ved at jeg holder kurs i trening av hund.  Hovedsakelig er dette forskjellige slags søk med hund, som spor etter bortkomne mennesker, søk etter mistede nøkler og andre ting, som søk etter allergener i mat for å nevne noe.  En bok om nesearbeid med hund har jeg nå på markedet, på norsk og på tysk.

Målet med ervervelsen av Trollerud gård er å realisere min visjon om et hundekompetansesenter, friluftsenter og kurssted spesielt for hundefolk.  Jeg skal holde og arrangere kveldskurs, helgekurs, seminarer og sommerleir for hundeeiere.  Disse vil hovedsakelig komme fra Norge, dernest Danmark, Sverige og den tysktalede delen av Europa, slik mitt marked ser ut i dag.  I og med at jeg nå allerede har et stort marked i Tyskland, Østerrike og Sveits, er tiden moden for å trekke en stadig større del av kursdeltakerne i disse landene hit til meg i Norge.  For å realisere disse planene vil det være ønskelig med et nytt driftsbygg, og en byggesøknad er også på trappene.

Hensynet til bosettingen, driftsmessig god løsning og min skikkethet vil jeg anse som ivaretatt og dermed oppfylle bo- og driveplikten.  Jeg håper Flesberg kommune vil legge forholdene til rette for en meraktivitetTrollerud spesielt og generelt i kommunen.”  (Hele søknaden legges ved som vedlegg).

I hht rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet er avgjørelsesmyndigheten etter konsesjonsloven, med noen få unntak, overført til kommunene.  Flesberg kommune har full avgjørelsesmyndighet i saken.

Vurdering:

I konsesjonslovens § 9 står det følgende:

§ 9 (særlige forhold om landbrukseiendommer)

Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal knyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

1.      om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

2.      om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området

3.      om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og

4.      om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

Rådmannen anser at salgssummen på eiendommen er forsvarlig etter pkt 1 og finner heller ingen grunn til å stille spørsmål med søkers formål og skikkethet til å drive eiendommen på en forsvarlig måte.

I konsesjonslovens § 1 står det følgende

§ 1 (lovens formål)

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

1.      fremtidige generasjoners behov

2.      landbruksnæringen

3.      behovet for utbyggingsgrunn

4.      hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftinteresser

5.      hensynet til bosettingen

Rådmannen mener at søker ved å tilflytte eiendommen og restaurere/oppgradere denne vil oppfylle kriteriene i lovens formål.

Søker må rette seg etter krav som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen.

Saken legges med dette frem til politisk behandling.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

03.01.2006

Arkiv               

K01

Saksmappe     

2006/6

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

Saksbehandler

Ellen Korvald

Motorisert ferdsel i utmark - prinsippsak

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

1/06

kommunestyret

16.02.2006

3/06

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommunestyre vedtar at

  1. saksbehandlingsrutiner for motorisert ferdsel i utmark, dvs. for kjøring på barmark, på snødekt mark, på vann og vassdrag og i luft, endres i samsvar med rådmannens anbefalinger slik det framgår av saken.
  2. lokal forskrift for motorisert ferdsel på vann og vassdrag datert 2. juli 1979, med revideringer som beskrevet og foreslått i saken, videreføres. Se vedlegg 1.
  3. endringene skal praktiseres straks de er vedtatt av kommunestyret. Unntatt fra dette er saksbehandling for kjøring på snødekt mark vinteren 2005/2006, som denne sesongen skjer etter gamle rutiner.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Repr. Nils Molia, Sp, foreslo nytt punkt 4 til rådmannens forslag til vedtak:

Krav om kjørebok for motorisert ferdsel på snødekt mark utgår, men erstattes med en ordning med oblat på snøscooteren som viser at vedkommende har løyve eller dispensasjon.

Forslaget falt med 4 mot 3 stemmer

Repr. Sofie Skrudland Skjold, Krf, foreslo deretter følgende nytt pkt. 4  punkt til rådmannens forslag til vedtak:

Kravet til kjørebok ved kjøring på snødekt mark mykes opp ved at angivelse av ”kjøretrase” endres til ”område for kjøring”. Forutsetning knyttet til mislighold av løyver og dispensasjoner for kjøring på snødekt mark endres fra ”fører til inndragelse” til ”kan føre til inndragelse”.

Komiteen gikk enstemmig inn for tilleggsforslaget.

Komiteen for næring og ressurs foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens forslag til vedtak inkl. nytt pkt. 4:

Kravet til kjørebok ved kjøring på snødekt mark mykes opp ved at angivelse av ”kjøretrase” endres til ”område for kjøring”. Forutsetning knyttet til mislighold av løyver og dispensasjoner for kjøring på snødekt mark endres fra ”fører til inndragelse” til ”kan føre til inndragelse”.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Flesberg kommunestyre vedtar at

  1. saksbehandlingsrutiner for motorisert ferdsel i utmark, dvs. for kjøring på barmark, på snødekt mark, på vann og vassdrag og i luft, endres i samsvar med rådmannens anbefalinger slik det framgår av saken.
  2. lokal forskrift for motorisert ferdsel på vann og vassdrag datert 2. juli 1979, med revideringer som beskrevet og foreslått i saken, videreføres. Se vedlegg 1.
  3. endringene skal praktiseres straks de er vedtatt av kommunestyret. Unntatt fra dette er saksbehandling for kjøring på snødekt mark vinteren 2005/2006, som denne sesongen skjer etter gamle rutiner.
  4. Kravet til kjørebok ved kjøring på snødekt mark mykes opp ved at angivelse av ”kjøretrase” endres til ”område for kjøring”. Forutsetning knyttet til mislighold av løyver og dispensasjoner for kjøring på snødekt mark endres fra ”fører til inndragelse” til ”kan føre til inndragelse”.

 

Vedlegg:

1.      Lokal forskrift om ferdsel på vann og vassdrag, revidert januar 2006

2.      Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

3.      Nasjonal forskift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann

 

Saksopplysninger og vurderinger:

Bakgrunn for saken:

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann regulerer den motoriserte ferdselen som skjer i skogen, på fjellet, på vann/vassdrag samt deler av den motordrevne luftfarten. I praksis deler vi det inn i ferdsel på/i:

  • snødekt mark
  • barmark
  • vann og vassdrag, islagt og ikke islagt
  • luft.

Lovens formål er, ut fra samfunnsmessige helhetssyn, å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen (jfr. §1). §3 fastslår at det er et generelt forbud mot motorferdsel i utmark og på vassdrag. Men loven åpner også for en rekke nærmere angitte formål som er tillatt i medhold av loven, og dessuten en rekke formål der kommunene innenfor visse rammer kan gi dispensasjon.

Avgjørelsesmyndighet: Loven gir rammer for hvilke beslutninger som kan delegeres fra kommunestyret. Slik rådmannen forstår loven og forskriften, er delegasjonsmulighetene slik:

  • Lovens § 6 sier at kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorfartøy og luftfartøy. Dette innebærer at kommunestyret, om det vil, kan delegere avgjørelser om bruk av motorbåter og småfly/helikopter til rådmannen.
  • Forskriftens § 5 sier i klartekst at kommunestyret kan delegere avgjørelser om bruk av snøscooter innenfor denne paragrafens rammer, dvs. om ønskelig til rådmannen.
  • Forskriftens § 6 sier at barmarkskjøring og vinterkjøring ut over forskriftens  §§2-5 må avgjøres av kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Altså at dette ikke kan delegeres til rådmannen.

På de områdene kommunene har avgjørelsesmyndighet utvikles gjennom årene en praksis i den enkelte kommune. Med visse mellomrom kan det være nyttig å få en lokalpolitisk drøfting på denne praksisen, og eventuelt korrigere noe på ”kursen”. Det etableres ofte også noe ulik praksis mellom kommunene. Dette kan være velbegrunnet, men det kan også være litt tilfeldig. Saksbehandlerne på dette området i Kongsberg, Tinn og Numedalskommunene har derfor drøftet dagens rutiner på feltet med sikte på noe mer harmonisering.

Rådmann legger på bakgrunn av dette fram forslag til hvordan hovedtyngden av motorferdselssakene i Flesberg skal håndteres, både prinsipper for hva som skal tillates og prinsipper for saksbehandling. Disse rutinene bør etter en tid tas opp til ny vurdering.

Motorisert ferdsel på snødekt mark:

Dagens rutiner:

Den nasjonale forskriften gir rammer for hva kommunestyret (selv eller delegert) kan gi dispensasjon til på snødekt mark (§5).

De langt fleste søknader, som Flesberg kommune mottar, gjelder grunneiere som ønsker å tilby leiekjøring for transport av proviant og utstyr til hytter, grunneieres behov for tilsyn/vedlikehold av egne setre og buer i fjellet, behov for kjøring for å utføre næringsoppdrag og løypekjøring.

Praksis har vært at kommunen har innvilget søknader

  • fra grunneiere om leiekjøring mellom bilveg og hytter, gjeldende for to år
  • fra grunneiere, idrettslag og enkeltpersoner om kjøring av nærmere spesifiserte skiløyper, gjeldende for ett eller to år

·         fra næringsdrivende med transportbehov for å utføre næringsvirksomhet

·         fra funksjonshemmede som ønsker å transportere seg selv og sin bagasje selv når dette ikke enkelt kan løses gjennom leiekjøring

Søknadene har vært behandlet fortløpende, administrativt og enkeltvis.

Hytteeiere har kun unntaksvis fått innvilget sine søknader. Dette har i så fall vært pga. funksjonshemming eller fordi de har hytte i områder uten tilbud om leiekjøring. Denne relativt strenge praktiseringen har hatt bakgrunn i at man har sett på leiekjøring som en tilleggsnæring for grunneiere, og at man også har ønsket å begrense antall snøscootere i hytteområdene.

De fleste nabokommunene våre praktiserer 4 års løyver for leiekjøring, men har krav om innlevering av kjørebøker som etter sesongen rapporterer all kjøring. 4 års løyvet gis politisk, men det forlenges årlig av administrasjonen etter innlevert kjørebok for fjorårets sesong. Noen krever også bruk av oblat på snøscooteren for å synliggjøre hvem som har løyve. Oblatkostnaden må dekkes av løyveinnehaver. De fleste andre har også et årlig fast tidspunkt med søknadsfrist.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at dagens praksis for behandling av saker om motorisert ferdsel på snødekt mark korrigeres noe. Følgende hovedprinsipper anbefales:

Løyver for leiekjøring:

  • Det etableres 35 løyver for fastboende som i ervervsmessig øyemed vil påta seg leiekjøring etter formål beskrevet i forskriftens §5a). Løyvene fordeles etter søknad. Ethvert løyve som tildeles skal være personlig, men innehaver kan ha en navngitt ”vikar”. Eventuell økning av antall løyver må avgjøres politisk.

·         Å ha løyve skal være forpliktende på den måten at man skal yte service. Kommunen vil offentliggjøre navn og telefonnummer på løyveinnehaverne på internett slik at dette er lett tilgjengelig for publikum.

  • Leiekjøringsløyvene fordeles i utgangspunktet geografisk slik:
    • 12 på nordre Blefjell
    • 12 på søndre Blefjell
    • 3 Lyngdal (dvs. Flesberg øst, nordlig del)
    • 3 Holtefjell (dvs. Flesberg øst, sydlig del)
    • 5 uspesifiserte, som benyttes der det er udekkede behov.
  • Løyver innvilges for 4 års perioder, med første periode 2006-2010. Innehaver må føre kjørebok/skjema som sendes kommunen innen 15. mai hvert år. Mislighold fører til inndragelse av løyvet. Ledige løyver og inndratte løyver kan tildeles nye søkere i perioden (men avsluttes da samtidig med de øvrige).

·         Søknader om løyve må være kommunen i hende innen 1. oktober for å bli behandlet for kommende sesong. Kommunen orienterer om søknadsfristen på kommunens nettsider en måned før denne går ut. Rådmannen vurderer om det også er behov for informasjon per brev som påminnelse til de som er med på ordningen.

  • På bakgrunn av søknader søknadsåret og siste sesongs kjørebøker lager rådmannen innen 1. desember en årlig oppdatert oversikt over hvem som har løyve. Denne offentliggjøres på kommunens nettside.

·         Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge løyver.

Dispensasjoner:

  • Rådmannen delegeres fullmakt til å innvilge dispensasjoner etter forskriftens §5b-e) som ikke kan dekkes av leiekjørerne. Det mest aktuelle er tillatelser til
    • funksjonshemmede (§5b). Rutiner mht. legeerklæring om søkers behov innskjerpes noe.
    • hytteeiere i områder uten leiekjøring og med mer enn 2,5 km mellom bilveg og hytte for transport av bagasje og utstyr (§5c).
    • kjøring i utmarksnæring for fastboende (§5d)
    • transport av ved (§5e).

·         Dispensasjoner skal så langt mulig knyttes til tidspunkt, trasé og antall turer. Kjøring etter dispensasjon skal normalt også rapporteres i kjørebok/kjøreskjema.

·         Unntakstilfelle ut over forskriftens §5 skal, i følge forskriftens §6, behandles av kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Rådmannen anbefaler at dette delegeres til utvalg for næring og ressurs.

Andre formål som anbefales delegert til rådmannen:

·         Næringskjøring:
Det anbefales at rådmannen får fullmakt til å behandle søknader om næringsbasert kjøring ut over det leiekjøringen ”kjøring i utmarksnæring” (§5c) omfatter. Dette handler i praksis om vaktmestertjenester og håndverkeres behov ved oppdrag på hytter.

·         Løypekjøring og tilrettelegging for idrettsarrangement:
I følge forskriftens §3e) kan opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser skje i medhold av forskriften når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag el ler turistbedrifter. Mange søknader om løypekjøring er således overflødig, mens andre egentlig bør behandles politisk. Til nå har dette vært administrativt behandlet. Rådmannen anbefaler at rådmannen får fullmakt til å innvilge 2-årige dispensasjoner for løypekjøring som ikke dekks av §3e).

Generelt:

  • Innehavere av løyver og dispensasjoner har selv ansvar for å klarere kjøring med grunneiere og rettighetshavere, og må alltid rette seg etter de regler disse eventuelt setter i sitt område.
  • I samsvar med kommunedelplan for Blefjell (bestemmelsenes §3.5) skal det ikke gis dispensasjoner for StoreBle (Lnf sone naturvern) med unntak av en tur per år for tilsyn/vedlikehold av husvære i fjellet.
  • All kjøring skal rapporteres innen 15. mai hvert år i egen kjørebok der følgende er oppgitt: kjører, tidspunkt for kjøring, og kjøretrasé med mindre annet er sagt i tillatelsen.

·         Mislighold av løyver og dispensasjonene fører til umiddelbar inndragelse og utestegning for framtida.

Motorisert ferdsel på barmark:

Dagens rutiner:

Flesberg kommune har de siste årene behandlet saker vedrørende kjøring på barmark etter prinsipper som ble drøftet i kommunestyret i 1998. Loven åpner ikke for delegering av dispensasjoner for kjøring på barmark (jfr. §6 i nasjonal forskrift). Samtidig er det behov for fleksibilitet både for de som kjører og for de som leier tjenester. Videre er det viktig både å begrense kjøringen mest mulig og å legge til rette for at tross alt nødvendig kjøring skal kunne skje mens forholdene er best mulig (bl.a. markfuktighet).

Ordningen som har vært praktisert kan kort oppsummeres slik:

  • Kjøring på barmark forutsettes å skje kun skje i unntakstilfelle, og når dette er eneste mulighet
  • Kommunestyret innvilger sesongvis generell dispensasjon for slik kjøring til enkeltpersoner
  • Enhver kjøretur skal meldes kommunen før kjøring
  • Kjører har ansvar for at terrengskader ikke oppstår
  • Mislighold av dispensasjonen fører til inndragning
  • Dispensasjon skal kun tildeles personer som utfører dette som del av sitt næringsgrunnlag.

I 2002 gjorde kommunestyret et prinsippvedtak om å videreføre ordningen, da denne til nå hadde fungert tilfredsstillende for alle parter. Ved behandling sommeren 2005 vedtok også kommunestyret at eventuelle skader skal meldes kommunen snarest, og at eventuelle brudd på dette kan medføre utestegning i framtida.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at hovedtrekk i denne ordningen videreføres. Men anbefaler i tillegg at disse generelle tillatelsene knyttes til hytteområder etter avgrensning i den til enhver tid gjeldende kommune(del)plan. Behov ut over dette må da søkes særskildt.

Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette følgende rutiner:

  • Alle søknader om barmarkskjøring skal være kommunen i hende innen 1. april hvert år for å kunne behandles politisk før kommende sommersesong.
  • Kommunen minner om søknadsfristen på kommunens nettsider en måned før denne går ut. Nåværende praksis med årlig brev til aktuelle personer og firmaer søkes avviklet, men opprettholdes så lenge rådmannen mener dette er hensiktsmessig.
  • Tillatelser skal normalt gis med følgende rammer:

·         Barmarkskjøring forutsettes kun å skje som unntakstilfelle, og når dette er eneste mulighet.

·         Generell dispensasjon kan benyttes

      • i hytteområder, dvs. byggeområder for fritidsbebyggelse og LNF-områder med spredte hytter, jfr. gjeldende kommune(del)plan, for å utføre serviceoppdrag for hytteeiere.
      • langs sti- og løypetraseer for å utføre eventuell nødvendig tilrettelegging.

·         Dispensasjon tildeles personer som utfører dette som del av sitt næringsgrunnlag.

·        Enhver kjøretur skal meldes til kommunen før kjøring, og umiddelbart bekreftes mottatt av kommunens fellestjeneste eller saksbehandler. Kommunikasjon om kjøring kan også skje elektronisk. Som del av meldingen skal kjøretrasé kartfestes.

·         Kjører har det totale ansvar for at terrengskader ikke oppstår:

      • Dersom terrengskader likevel skulle skje, skal dette meldes kommunens TPR-etat snarest. Kjører er dessuten ansvarlig for å utbedre dette for egen kostnad innen 14 dager etter at kjøringen har skjedd.
  • Mislighold av dispensasjonen fører til umiddelbar inndragning og utestegning i framtida.

·         Kommunestyret delegerer til komiteen for næring og ressurs å innvilge sesongvise generelle dispensasjoner for barmarkskjøring.

Motorisert ferdsel på vann og vassdrag:

Dagens rutiner:

Kommunen har de siste årene hatt svært få søknader om bruk av motorbåt ut over det loven og den lokale forskriften gir rom for. Derimot hører vi fra tid til annen om ulovlig bruk. Men da er det en lensmannssak og utenfor kommunens myndighetsområde.

Motorferdselslovens §4, siste ledd fastslår følgende:

Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt.

§ 5 i loven gir adgang til å lage lokal forskrift om landing og start av luftfartøy og om bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner.

Flesberg kommunestyre vedtok 2. juli 1979 en lokal forskrift med utgangspunkt i dette. Den er senere blitt noe revidert (pkt. 4b og 5 er gått ut), slik at gjeldende forskrift lyder:

Med hjemmel i § 5 i Lov av 10. juni 1977 – nr. 82, om motorferdsel i utmark og vassdrag fastsettes forskrift for Flesberg kommune:

1.      Ferdsel med motorfartøy på Numedalslågen og vann større enn 2 km² er ikke tillatt for andre enn de som har eiendom eller bruksrett.

2.      På motorfartøy tillates ikke brukt motor med større effekt enn 7 hk., jfr. unntak i pkt. 6.

3.      Grunneiere har tillatelse til å bruke motorfartøy i egen utmark i forbindelse med

a.      transport ved jakt og fiske

b.      kultivering av fiskevann.

4.      Det er tillatt å bruke motorfartøy til

a.      transport av personer og utstyr til bruk ved nybygging, drift og vedlikehold av hus, hytter og turisthytter.

b.      (utgått)

5.      (utgått)

6.      Formannskapet, eller ordføreren i tilfelle tidsnød, kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til motorferdsel i utmark,

a.      i vann mindre enn 2 km²

b.      (utgått)

c.      med fartøy med større motorytelse enn 7 hk.

I forhold til lovens bestemmelser utvider denne lokale forskriften grunneiernes muligheter noe, i form av en del rettigheter i egen utmark på vann mindre enn 2 km² knyttet til jakt og fiske (pkt. 3) og dessuten til transport av personer og utstyr ved byggeaktiviteter (pkt. 4). Forskriften begrenser den allmenne bruken av motorfartøy på vann større enn 2km² og på Lågen. Men den gjeldende lokale forskriften åpner i §6 for tillatelser ut over dette. Dette er en rett kommunen har etter lovens §6.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at den kommunale forskriftens prinsipper for bruk videreføres (jfr. §§ 1-4). Videre anbefales at §6 endres slik muligheten til å gi dispensasjon omfatter alle vann og motorstørrelser, at det skal være særlige grunner og behov, samt at dispensasjonsmyndigheten delegeres til rådmannen. Rådmannen bør imidlertid fremme prinsippsaker til politisk behandling.

Forslag til revidert lokal forskrift ligger vedlagt saken. Tidligere pkt. 6 (nå 5) er revidert innholdsmessig, ellers kun redaksjonell revidering av punktnummerering.

Luftfart:

Dagens rutiner:

Kommunens befatning med dette knytter seg til helikopterbruk og småfly. Det er svært lite spørsmål om småfly, men enkelte saker knyttet til helikopterbruk. Helikopterbruk handler stort sett om transport av materialer ved hyttebygging, nasjonale program for vannprøvehenting og bruk av helikopter til sightseeing på fjellet.

Motorferdselslovens §5 fastslår at kommunestyret kan gi forskrift om adgang til landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Kommunene kan også gi tillatelse etter søknad ut over lovens rammer, eventuelt den lokale forskriftens rammer, når særlige grunner foreligger. Flesberg har ingen forskrift for luftfart. Søknader om tillatelse har blitt behandlet fortløpende administrativt. Det er viktig å merke seg at kommunenes myndighet er knyttet til utmark.

Start og landing knyttet til innmark og parkeringsplasser faller derfor utenfor motorferdselslovens rammer. Luftfartslovgivningen vil da gjelde. Luftfartstilsynet sier at det uten konsesjon, men med grunneiers tillatelse, kan landes 6 ganger og startes 6 ganger (12 bevegelser) i løpet av ei uke (gjelder både innmark og utmark). Ut over dette kreves konsesjon. Før konsesjon innvilges, skal denne høres i vertskommunen.

Slik rådmannen forstår dette, vil det omfang vi har av materialtransport, i praksis ikke kreve konsesjon. Derimot vil turistmessig sightseeing etter alt å dømme kreve konsesjon, da det neppe er interessant å tilby dette hvis man ikke kan gjøre mer enn 6 turer i løpet av ei uke.

Forslag til fremtidige rutiner:

Rådmannen anbefaler at kommunen, når det ikke er store miljøkonflikter, gir dispensasjoner for nyttetransport av materialer og utstyr ved byggeaktiviteter i utmark. Dette begrenser behovet for  barmarkskjøring. Kommunen bør også være positiv til å gi  tillatelser ved vitenskapelige undersøkelser i utmark. Begge disse formene vil i praksis ha svært begrenset i omfang.

Rådmannen anbefaler derimot at kommunen innenfor sitt ansvarsområde er restriktiv i forhold til turkjøring og sightseeing. Dette vil i praksis være aktuelt i travle perioder på fjellet, dvs. i perioder da mange utsettes for støyen. Vi har mottatt klager fra hytteeiere over slik aktivitet i påsken. Dette er også en virksomhet som skaper unødige forstyrelser for vilt. På Blefjell er hensynet til villrein særlig viktig.

Kort oppsummert anbefales følgende praksis:

  1. Det innvilges etter skriftlig søknad dispensasjon for nyttetransport når gode grunner foreligger og forutsatt at det ikke gir store miljøkonflikter. Med nyttetransport forstås både frakt av materialer og lignende ved byggeaktiviteter og transport nødvendig for vitenskapelige undersøkelser.

2.      Dispensasjoner for sightseeing innvilges normalt ikke. Kommunen vil dessuten ha en restriktiv holdning ved spørsmål om konsesjon for dette formålet.

  1. Rådmannen delegeres myndighet etter lovens §6 til å behandle søknader om luftfart.

 

Vedlegg 1

 

Lokal forskrift vedrørende motorferdsel på vann og vassdrag, vedtatt av Flesberg kommunestyre 2. juli 1979, revidert januar 2006.

 

Med hjemmel i § 5 i Lov av 10. juni 1977 – nr. 82, om motorferdsel i utmark og vassdrag fastsettes forskrift for Flesberg kommune:

1.       Ferdsel med motorfartøy på Numedalslågen og vann større enn 2 km² er ikke tillatt for andre enn de som har eiendom eller bruksrett.

2.       På motorfartøy tillates ikke brukt motor med større effekt enn 7 hk, større motor krever dispensasjon.

3.       Grunneiere har tillatelse til å bruke motorfartøy i egen utmark i forbindelse med

a.       transport ved jakt og fiske

b.      kultivering av fiskevann.

4.       Det er tillatt å bruke motorfartøy til transport av personer og utstyr til bruk ved nybygging, drift og vedlikehold av hus, hytter og turisthytter.

5.       Rådmannen delegeres (etter lovens § 6) myndighet til, etter skriftlig søknad og når særlige grunner foreligger, å gi tillatelse til bruk av motorfartøy ut over de rammer pkt. 1-4 setter. Prinsipielle saker skal fremmes politisk.

 

03.01.06


 

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

18.01.2006

 

 

Arkiv               

U01

 

 

Saksmappe     

2005/1924

 

 

Avd                 

Rådmann

 

 

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

 

Samarbeid om utvikling av næringshageavdeling - søknad om tilskudd

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

6/06

kommunestyret

16.02.2006

4/06

 

Rådmannens anbefaling:

1.      Flesberg kommune inngår en 1-årig utviklingsavtale med Næringshagen i Kunstnerdalen as om etablering av en avdeling på Søre Moen Eiendom i tråd med det som fremgår av saksutredningen.

2.      Utviklingsavtalen finansieres med et tilskudd på kr. 100.000,- som dekkes med 50% fra næringsfondet og 50% fra kommunestyrets disposisjonspost.

3.      Rådmannen gis fullmakt til å følge opp avtalen fra kommunens side. Til å sitte i arbeidsgruppen for avdelingen velges:

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Repr. Terje Sandbæk, Frp, foreslo at tilskuddet reduseres til 50.000 og dekkes fra næringsfondet.

Ved votering mellom dette forslaget og rådmannens forslag til vedtak, falt Terje Sandbæks forslag med 6 mot 1 stemme.

Repr. Brynulf Hansen, Ap, foreslo Trygve Strand som medlem i arbeidsgruppen.

Ved votering fikk dette forslaget 6 stemmer, mot 1 (Frp).

Komiteen for næring og ressurs foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling, med følgende forslag i pkt. 3: Trygve Strand.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

1.      Flesberg kommune inngår en 1-årig utviklingsavtale med Næringshagen i Kunstnerdalen as om etablering av en avdeling på Søre Moen Eiendom i tråd med det som fremgår av saksutredningen.

2.      Utviklingsavtalen finansieres med et tilskudd på kr. 100.000,- som dekkes med 50% fra næringsfondet og 50% fra kommunestyrets disposisjonspost.

3.      Rådmannen gis fullmakt til å følge opp avtalen fra kommunens side. Til å sitte i arbeidsgruppen for avdelingen velges: Trygve Strand.

Saksopplysninger:

I arbeidet med videreutvikling av Søre Moen Eiendom er det knyttet kontakt, og etablert et samarbeid med Næringshagen i Kunstnerdalen lokalisert i Sigdal kommune. I dette forarbeidet har Søre Moen Eiendom forespurt næringshagen i Sigdal om et samarbeid omkring etablering av en avdeling av næringshagen i Flesberg. I brev av 16.11.06 søkes det om finansiering av en 1-årig utviklingsavtale for etableringen på Søre Moen Eiendom.

Hensikten med å etablere en avdeling i Flesberg er å samlokalisere mindre og kunnskapsintensive virksomheter som skal samarbeide om å utvikle kunnskapsbasert næringsutvikling i kommunen og regionen. Det sies videre i søknaden at det bør være en intensjon om at en dannelse av en slik avdeling skal bidra til å rekruttere nye virksomheter til kommunen og regionen ved at en setter sterkere fokus på næringsutvikling.

Næringshagen i Kunstnerdalen as (Prestfoss) ble etablert i 2003 av de små virksomhetene i næringshagen, noen regionale bedrifter og SIVA (Selskapet for industrivekst). Næringshagen arbeider med utvikling av miljøet og bedriftene i næringshagen, samt er involvert i regionale utviklingsprosjekter i Krødsherad, Modum og Sigdal. Næringshagen er en av 44 tilsvarende i Norge som er godkjent av SIVA. Ved oppstart fikk næringshagen 5-årige utviklingsavtaler med SIVA, Buskerud fylkeskommune og Sigdal kommune.

Næringshagen i Kunstnerdalen er interessert i å prøve ut et samarbeid om en avdeling i Flesberg, og foreslår at dette kan gjennomføres på følgende måte:

1.      Flesberg kommune finansierer en 1-årig utviklingsavtale med egen handlingsplan for prøveperioden. Evaluering skjer ved utløp av perioden.

2.      Det defineres to spesielle satsningsområder (for eksempel utvikling av hyttetjenester og tjenester rundt mat).

3.      Det etableres en arbeidsgruppe for avdelingen som består av en fra kommunen, en person fra avdelingen og en fra Næringshagen i Kunstnerdalen.

Næringshagen har for 2006 noen satsninger som virksomheter i Flesberg kan delta i ved et samarbeid. Dette er:

·         Næringsrettet design (gjennomføre en designprosess i egen virksomhet).

·         EU-prosjekt med fokus på design.

·         Nettverksprosjektet i BTV-regionen som setter spesielt fokus på utvikling av kreative næringer og opplevelser. Samarbeid mellom næringshagene i BTV-regionen.

·         Delta i næringshagens nettverk (både sosialt og faglig) på seminarer, konferanser m.m.

Næringshagen i Kunstnerdalen har opparbeidet kompetanse på utvikling og drift av næringshager, og vil i størst mulig grad la en avdeling i Flesberg få ta del i den kompetansen og utvikling som finner sted innenfor egen organisasjon og i SIVA sitt nettverk.

Finansieringsbidrag fra Flesberg kommune for en 1-årig utviklingsavtale er satt til kr. 100.000,-, og næringshagen vil med utviklingsavtalen etablere kontorer på Søre Moen Eiendom AS.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune inngår en 1-årig utviklingsavtale med Næringshagen i Kunstnerdalen as for etablering i Søre Moen Eiendom AS.

Rådmannen ser det som viktig for kommunen å understøtte utviklingen av Søre Moen Eiendom som et veksthus for nyetableringer i Flesberg kommune. Utviklingen så langt har vært bra, og det jobbes nå aktivt med å få flere etableringer i havn. Samarbeidet med næringshagen i Sigdal vil gi tilgang på både erfaring og kompetanse på denne type virksomhet, samt tilgang til de nettverk som næringshagen deltar i. De områder man ønsker å ha fokus på harmonerer godt med eksisterende satsninger: Hyttetjenester og mat. På disse områdene kan man dra veksler på erfaringene i de to kommunene til beste for både eksisterende og nye bedrifter som ønsker å etablere seg.

Rådmannen vil i tråd med saksutredningen foreslå at samarbeidsavtalen gjøres for 1 år, og at man foretar en evaluering ved utløp av avtalen før man eventuelt vurderer en videreføring.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

09.01.2006

 

 

Arkiv               

V46

 

 

Saksmappe     

2005/1601

 

 

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

 

 

Saksbehandler

Narve Lid 

 

Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort på Gnr.139/1 i Flesberg.

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

2/06

kommunestyret

16.02.2006

5/06

 

Rådmannens anbefaling:

Flesberg kommune ser det som positivt at det satses på ny næringsutvikling innen landbruket i kommunen, og innvilger søknaden om konsesjon for oppdrett av hjort på Strand gård, gnr.139/1, på følgende vilkår:

·         Produksjonen begrenses oppad til 20-25 mordyrenheter, slik den er definert i rapporten fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter, men skal i en oppstartsfase være betydelig mindre for å sikre bærekraftig drift.

·         Hegnet plasseres mest mulig estetisk i landskapet, og skal ellers tilfredsstille forskriftens krav til inngjerding.

·         Fuktig areal innenfor hegnet dreneres, og det etableres sikre drikkevannskilder som dekker dyrenes behov i alle innhegninger.

·         Bygging av permanent fangst- og håndteringsanlegg for sortering og behandling av sjuke dyr skal godkjennes av Mattilsynet og Flesberg kommunes tekniske etat.

·         Eier plikter å følge forskriftens krav, herunder meldeplikt ved rømming, innfanging av rømte dyr, og fjerning av anlegget ved evt.opphør av driften.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Utvalgsmedlems Terje Sandsbæks habilitet ble drøftet. Han ble erklært habil.

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Flesberg kommune ser det som positivt at det satses på ny næringsutvikling innen landbruket i kommunen, og innvilger søknaden om konsesjon for oppdrett av hjort på Strand gård, gnr.139/1, på følgende vilkår:

·         Produksjonen begrenses oppad til 20-25 mordyrenheter, slik den er definert i rapporten fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter, men skal i en oppstartsfase være betydelig mindre for å sikre bærekraftig drift.

·         Hegnet plasseres mest mulig estetisk i landskapet, og skal ellers tilfredsstille forskriftens krav til inngjerding.

·         Fuktig areal innenfor hegnet dreneres, og det etableres sikre drikkevannskilder som dekker dyrenes behov i alle innhegninger.

·         Bygging av permanent fangst- og håndteringsanlegg for sortering og behandling av sjuke dyr skal godkjennes av Mattilsynet og Flesberg kommunes tekniske etat.

·         Eier plikter å følge forskriftens krav, herunder meldeplikt ved rømming, innfanging av rømte dyr, og fjerning av anlegget ved evt.opphør av driften.

Saksopplysninger:

Grete Sønsteby søker i brev av 25.09.05 om konsesjon for oppdrett av hjort på Strand gård i Svene, med opplysninger om planene for oppdrettet. I tillegg følger en rapport av 20.04.05 fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter ved Ivar Lien. Rapporten gir et utfyllende bilde av området planlagt for inngjerding, en vurdering av områdets skikkethet for hjorteoppdrett,og til slutt en tilrådning. Søker har vært på kurs i hjorteoppdrett. Hun har videre opprettet dialog med Mattilsynet og Innovasjon Norge som del av forberedelsene og grunnlaget for konklusjonen om at hun ønsker å satse på oppdrett av hjort på Strand gård.

Hun gir følgende begrunnelse for søknaden:

”På Strand gård i Svene drives i dag korn produksjon og skogbruk. Avkastningen av arealene og næringsvirksomheten er lav og rettferdiggjør minimal sysselsetting. I tillegg er områder i tilknytning til gården i ferd med å gro igjen som et resultat av redusert beitetrykk og skogsdrift de siste 20 åra. Vi ønsker minst 1 årsverk på gården, og innser da at driften må baseres på en annen produksjonsform på innmark. Det syntes å være en økende interesse for lokalt produsert kjøtt, og vi ønsker å utvikle potensialet som ligger i direkte kontakt mellom produsent og den kvalitetsbevisste forbruker. Hjortekjøtt er et verdsatt og etterspurt produkt, og vi ønsker derfor å bygge opp et hjorteoppdrett der foredlet hjortekjøtt omsettes både privat og til hotell/restaurantmarkedet. Salg av norsk landbruk som pedagogisk arena og som et sted for nærkontakt med dyr, historie, tradisjon og kulturlandskap er et potensiale vi vurderer. Et hjorteoppdrett vil i så måte berike gårdens mangfold og kulturlandskap.”

Oppdrettets areal befinner seg i sin helhet på gnr.139 bnr.1 i Flesberg. Eneste bruksrett som berøres er at arealet inngår i et elgvald. Utover dette er det ingen bruksretter, festeavtaler eller lignende som berøres av etableringen. Området som planlegges inngjerdet er i dag et lite brukt område, og det avskjærer ingen ferdselsårer som er i bruk. Det er heller ikke registrert truede/sårbare arter eller spesielle kulturminner innenfor området.

Det er planlagt å gjerde inn totalt 265 da, hvorav 32 da innmark. Iflg.ekspertisen skal dette kunne dekke energibehovet for inntil 20 mordyrenheter (hjortekoller med ungdyr, kalver og bukker) i beitesesongen. Gården har i tillegg dyrka areal mellom fylkesvegen og Lågen som kan nyttes til produksjon av tilleggsfor og vinterfor.

Søker søker om et produksjonsnivå på 20-25 koller av norsk hjort. Besetningen skal bygges opp over 4-5 år, og planen er å kjøpe 10 kalver, 10 ungkoller og 2 spissbukker fra etablerte oppdrettere.

Hegnets yttergjerde vil bestå av viltgjerde på 2,4 m, med en topptråd med alarmfunksjon slik at eventuelle uhell oppdages raskt. Innmarka er planlagt inndelt i 2 mindre avdelinger slik at det blir mulig å skille ulike grupper og drive effektivt beiteskifte og parasittbehandling. Utmarka er også planlagt inndelt i 2 mindre hegn. I det innhegnede området er det planlagt et permanent fangst- og håndteringsanlegg på ca 40 kvm, med mulighet for innfanging, sortering og eventuell oppstalling av grupper eller enkeltindivider.

Berørte naboer er kjent med prosjektet og er invitert med - både på drift- og eiersiden, men har foreløpig ikke vært interesserte.

Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt” av 15.02.1999, gir kommunen ansvar for konsesjonsbehandling av søknader om oppdrett av hjort, dådyr, elg, rådyr og villsvin. Søknaden er sendt på høring til div.offentlige instanser og lagt den ut til offentlig ettersyn, og vi har mottatt 3 uttalelser:

·         Fylkesmannen i Buskerud viser til at gjeldende forskrift ikke oppgir minimumskrav til areal, og ber om at søker ”nøye vurderer om det omsøkte arealet er tilstrekkelig for en sunn populasjon bestående av 20­-25 koller”. De viser i den forbindelse til undersøkelse ved Høgskolen i Telemark som har vist større andel unormal mineralsammen­setning i prøver fra mange hegnhjortindivider enn fra tilsvarende prøver av norsk viltlevende hjort. Årsakene til disse forskjellene er ikke fullstendig klarlagt, men en hypotese er at dyr i hegn får høyt inntak av jordpartikler samtidig som de beiter på et skrint feltsjikt. Derfor er det ”viktig å legge forholdene til rette for god produksjon av beiteplanter både i feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Områder der produksjonen hemmes på grunn av høyt vanninnhold bør dreneres”.

Fylkesmannen tilrår at ”antall mordyrenheter ikke overstiger det antall Norsk Hjortesenter tilrår”, og at ”Kommunen må sette vilkår om at dyra har tilfredsstillende tilgang til drikkevann hele året.”

Videre presiserer Fylkesmannen forskriftens § 1-3 om "effektiv gjerdehøyde" og at ”snøforholdene på stedet legges til grunn for gjerdehøyden slik at forskriftens krav opprettholdes også vinterstid. Dette er viktig både for å hindre tap av rømte dyr for oppdretteren, og for å hindre at rømte dyr i verste fall sprer sykdom mv. til viltlevende hjort i kommunen. Tilstrekkelig gjerdehøyde sikrer også mot at viltlevende hjortevilt tar seg inn i innhegningen”.

Til slutt nevner Fylkesmannen at ”Inngjerdet utmarksareal går til fratrekk på tellende areal for berørt elg-, rådyr og hjortevald.”.

·         Mattilsynet presiserer at det er i henhold til Dyrevernloven de uttaler seg i denne høringen.

I likhet med Fylkesmannen er de også opptatt av omfanget av produksjonen og sikring av drikkevannskilder, og har følgende synspunkter: ”Oppdrett av hjort er en driftsform som baserer seg på hold av, i utgangspunktet ville dyr i større innhegninger. Det er derfor viktig at deres instinkter for å flykte og gjemme seg blir ivaretatt. I søknaden står det beskrevet at ønsket antall hjort i området er 20 - 25 koller, mens befaringsrapporten konkluderer med inntil 20 mordyr med hensyn til beitegrunnlag. Det er da viktig at forgrunnlaget i området økes på lik linje med antallet dyr det ønskes økt med.

I befaringsrapporten sto det beskrevet at vanntilgangen var svært god i deler av området. Med planer om å dele inn området i inntil 4 innhegninger for å redusere tråkkpress og parasittproblemer må det sikres kontinuerlige sikre vannkilder som dekker dyrenes behov i alle innhegningene”.

Ellers synes de at ”søknaden virker gjennomtenkt med tanke på oppdrett av hjort i innhegning og isolering av skadede/syke dyr og eventuell gaupeproblematikk er også ivaretatt”.

Til slutt minner de om at når det gjelder slakting av dyrene og behandling av kjøttet etterpå, må dette avklares og godkjennes av Mattilsynet.

·         Gry Sandbæk, 3622 Svene, bor på Sandbæk gård med 2 gårder mellom henne og Strand. Hun ”synes at hjorteoppdrett her i Svene ikke bør realiseres”. Som hovedgrunn oppgir hun at dette vil tiltrekke gaupa til området, og hun synes ”vi bør være flinkere til å tenke på dyra enn oss selv og hva vi tjener på!”   Hun stiller også spørsmål ved lønnsomhet, driftsopplegg og om det er godt beite/terreng her for hjorten. Hun karakteriserer hjorten som ”et typisk skogsdyr”, og synes ”det ikke er noen hensikt med å trekke de ned til denne kommunen vi bor i”.

Vurdering:

Sammen med rapporten fra Norsk Hjortesenter virker søknaden om etablering av hjorteoppdrett på Strand gård grundig gjennomarbeidd. Det er fra før av godkjent èn hjortefarm i Svene, på Rustand gård på østsida av Lågen, men denne er ennå ikke kommet i gang.

Den generelle utviklingen i landbruket gjør at det er viktig å se seg om etter nye driftsformer, og sentrale myndigheter oppfordrer sterkt til satsing på nisjeproduksjon og lokale produkter. Den nyetablerte Kongsbergregionen er nettopp i gang med å etablere en ”opplevelsesregion” gjennom å ”utnytte vår historie og vårt naturpotensial” og å ”fremme nyskapende landbruk og naturbruk”. Slik kan tiltaket det her søkes om sees i en større regional sammenheng.

Etablering av hjortehegn må selvsagt følge de bestemmelser som ligger i forskriften om oppdrett av vilt i innhegnet område. Når anlegget kommer i drift vil også andre lover og bestemmelser gjelde for å ivareta dyrevernmessige, veterinærmedisinske og andre landbruksfaglige hensyn. Oppdrettsvirksomheten og kjøttproduksjonen skal skje i samsvar med aktuelle lover og bestemmelser, blant annet må hus og innredninger for slakting/omsetning godkjennes av Mattilsynet og av kommunens tekniske etat.

Høringsuttalelsene er i hovedsak positive til planene, men stiller noen spørsmål til omfanget, bl.a. om området tåler ønska størrelse på produksjonen. Dette er det all grunn til å ta alvorlig, både med hensyn til dyrevern og helsetilstand. Selv det er enkelt og forholdsvis rimelig å skaffe nødvendig tilleggsfor, er planen at området skal produsere nok beite til å dekke forbehovet i beitesesongen. Det vil da være fornuftig å starte med et lågt dyretall, og vurdere omfanget etter hvert. Dyr som har god plass og trives, gir best økonomi og trivelig produksjon. Etter hvert som en vinner erfaring, kan dyretallet forsiktig økes, og eventuelt fores med tilleggsfor også i vekstsesongen. Det er også viktig at fuktige områder i hegnet dreneres, både for beiteproduksjon og helsetilstand. Når disse forutsetningene følges, bør en produksjon på 20-25 mordyrenheter på Strand gård kunne godkjennes.

En annen forutsetning må være at det etableres rikelig og godt drikkevann i alle innhegninger. Videre må bygging av et permanent fangst- og håndteringsanlegg for sortering og behandling av sjuke dyr planlegges i nær kontakt med Mattilsynet.

Et generelt forbud mot oppdrett av hjort i Flesberg kommune, slik den ene høringsuttalelsen foreslår, vurderes som uaktuelt. For det første er det allerede gitt tillatelse til et hjorteoppdrett fra før. For det andre er hjorteoppdrett blant de nye næringer som landbruksdepartementet anbefaler, og forskriften stiller klare krav til en slik produksjon. Ved å gjerde etter forskriften slik det er beskrevet i søknaden, skal ikke gaupa være noe problem for hjorteoppdrettet. Gaupeproblematikken gjelder nok i like stor grad annet husdyrhold i vårt område.

Vilt som har rømt fra innhegning er å betrakte som viltlevende, og kan felles i ordinær jakt. Eieren har likevel både rett og plikt til å fange inn merkede, rømte individer under 5 km fra hegnet, innen 1 måned etter rømming. Rømming skal meldes til kommunen umiddelbart. Det samme gjelder innfanging av rømte dyr. Ved et eventuelt opphør av hjorteoppdrettet, plikter eier å melde fra til kommunen innen 3 måneder. Eier er da pålagt å fjerne alle gjerder og anlegg innen en bestemt frist.

Det er positivt at det satses på ny næringsutvikling i kommunen. En kan ikke se at den planlagte etableringen av hjorteoppdrett på Strand gård har noen negative konsekvenser av betydning for den ville hjorteviltstamma eller for gaupebestanden i kommunen. Heller ikke for det biologiske mangfold eller for andre samfunnsinteresser. Søknaden bør derfor innvilges på de vilkår som er nevnt ovenfor.

 


 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland           

26.01.2006

Arkiv               

223

Saksmappe     

2005/1997

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Søknad om etableringstilskudd - stiftelsen Dokka Gård

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

5/06

kommunestyret

16.02.2006

6/06

 

Rådmannens anbefaling:

Stiftelsen Dokka Gård innvilges et tilskudd på kr. 70.000,- til etablering av retreatsenter. Tilskuddet bevilges over kto. 14721.121.325 med dekning fra næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Repr. Terje Sandbæk, Frp, foreslo at tilskuddet reduseres til 35.000.

Ved votering mellom dette og rådmannensanbefaling, falt Terje Sandbæks forslag med 6 mot 1 stemme.

Komiteen for  næring og ressurs foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Stiftelsen Dokka Gård innvilges et tilskudd på kr. 70.000,- til etablering av retreatsenter. Tilskuddet bevilges over kto. 14721.121.325 med dekning fra næringsfondet.

Saksopplysninger:

Stiftelsen Dokka Gård har i møte med rådmannen redegjort for planene om å endre driftsinnholdet i stiftelsen. Dette er senere fulgt opp med en søknad om etableringstilskudd på kr. 100.000,- som følger som vedlegg til saken. Her beskrives fullt ut bakgrunn for endringen, hva innholdet fremover skal være, samt budsjett og finansieringsplan for den nye etableringen.

Vedlegg:

Søknad fra stiftelsen Dokka Gård inkl. budsjett og finansieringsplan.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at det gis et etableringstilskudd på kr. 70.000,- til etablering av retreatsenter.

Dokka Gård har gjennom flere år vært en veldrevet institusjon, og rådmannen er positiv til at det tas et aktivt grep for å endre innholdet nå når rammebetingelsene er endret. Bakgrunn, formål og finansieringsbehov er godt beskrevet i søknaden, og gir et greit grunnlag for å kunne vurdere kommunal støtte. Ut fra dette mener rådmannen at etableringen bør støttes med et kommunalt tilskudd. Størrelsen på støttebeløp i denne type saker er alltid vanskelig å definere eksakt, da hver søknad har ulikt ambisjonsnivå og sysselsettingseffekt. Rådmannen har i denne sak gitt en anbefaling ut fra en skjønnsmessig vurdering av støtte gitt til andre etableringer de senere år. I dette ligger en vurdering av både investeringsbehov og fremtidig sysselsettingseffekt.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

24.01.2006

Arkiv               

223

Saksmappe     

2005/1875

Avd                 

Rådmann

Saksbehandler

Jon Gj. Pedersen

Søknad om støtte til planlegging av infrastrukturtiltak Blestuaområdet

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

komiteen for næring og ressurs

31.01.2006

4/06

kommunestyret

16.02.2006

7/06

 

Rådmannens anbefaling:

Søknaden fra BLEVA om tilskudd på kr. 50.000,- til planlegging av infrastrukturtiltak innenfor pilotområde ”Borge-Blestua”, innvilges. Tilskuddet bevilges over kto. 14721.121.325 med dekning fra næringsfondet.

Behandling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Komiteen for næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i komiteen for næring og ressurs 31.01.2006:

Søknaden fra BLEVA om tilskudd på kr. 50.000,- til planlegging av infrastrukturtiltak innenfor pilotområde ”Borge-Blestua”, innvilges. Tilskuddet bevilges over kto. 14721.121.325 med dekning fra næringsfondet.

Saksopplysninger:

Pilotområde ”Borge-Blestua” søker i brev av 22.11.05 om tilskudd på kr. 50.000,- til planlegging av infrastrukturtiltak (vann og avløp) innenfor pilotområdet.

Søker er BLEVA – Blefjell vann- og avløpsselskap AS (under dannelse). Grunneierne for de 11 eiendommene innenfor området har dannet en arbeidsgruppe, og igangsatt arbeidet med å utvikle tiltaket gjennom et skisseprosjekt. Det er gjennomføring av arbeidet i planleggingsfasen det nå søkes tilskudd om. Bakgrunnen for tiltaket er at man gjennom arbeidet med kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell har fått synliggjort mulighetene til å realisere høyere sanitær standard i områder som er tilrettelagt for turistvirksomhet/hyttebebyggelse. Arealbruken er fastsatt gjennom kommunedelplan for området, og det er gjennom arbeidet med piloten etablert en målsetting om å forberede dannelsen av et selskap for etablering av nødvendig infrastruktur i Blestuaområdet.

Plansammenheng. Det er tidligere utarbeidet og godkjent reguleringsplaner for deler av området, og det er grunn til å anta at det gjennom grunnlaget i kommunedelplanen vil bli iverksatt ytterligere planlegging innenfor området med tanke på fortetting/replanlegging av eiendommer innenfor pilotområdet. I hovedsak kan det utvidede pilotområde defineres i nord fra område Bjøråsen/Berget og til Bakken-/Aaslandsetraområdet i sør, fra de høyereliggende fjellområdene og ned mot de noe lavereliggende områdene mot Ådalen/Beinsvannet. Det er innenfor denne sonen i overkant av 500 eksisterende/planlagte hytter.

Hovedgrep – avløp og vannforsyning. Hovedgrepet vurderes å ligge i en felles løsning for avløpet (føre alt avløpsvann ut av området), og benytte separate/gruppevise vannforsyningskilder (borebrønner i fjell) lokalt. Dette gir maksimal utnyttelse av allerede etablerte brønner i området, og stor fleksibilitet for gjennomføring av en forsvarlig vannforsyningssituasjon innenfor planområdet. Bærebjelken i prosjektet vil være et hoved-/sideledningsnett fra de øvre områdene, ned gjennom de etablerte hytteområdene, og til et felles renseanlegg i Ådalen. Renseanlegget vil bli av typen biologiske forfiltere og etterfølgende infiltrasjon i grunnen. Anleggstypen er teknisk enkel å utvide og planlegges utbygd i flere trinn etter behov. Eierforhold/bruk av grunn til ledningstraseer etc. er sikret gjennom en likelydende avtale med alle grunneierne innenfor planområdet.

Faglig hjelp. Skisse til forprosjektet har fremkommet gjennom et grunneiersamarbeid og deltakelse i arbeidsgruppe. Det er lagt ned og legges ned betydelige ressurser fra grunneiernes side i denne fasen. For å sikre kontinuitet og kvalitetssikre de fagmessige forholdene i denne fasen benytter en seg av ekstern bistand.

Kostnader. Kostnadene som fremkommer i forprosjektfasen er i hovedsak knyttet til bruk av ekstern bistand og direkte utlegg gjennom drift av prosjektet. I tillegg legges det ned betydelig egeninnsats fra medlemmene i arbeidsgruppa. Kostnadsrammen for fase 1 er beregnet til å utgjøre kr. 100.000,- eks. mva., og fremkommer som følger:

Ekstern bistand – planlegging                                                           kr. 50.000,-
Ekstern bistand – innmålingsarbeider (ledningstraseene)                kr. 15.000,-
Ekstern bistand – kvalitetssikring/kostnader/finansiering etc.          kr. 15.000,-
Utlegg – drift av prosjektet etc.                                                        kr. 20.000,-

I søknaden understrekes det at de planlagte infrastrukturtiltakene er tenkt å betjene både eksisterende/planlagt bebyggelse og gi mulighet for en tidsmessig sanitærteknisk standard ved bruk av miljømessige gode vann- og avløpsmessige renseløsninger. Dette, sammen med fokus på organisering av varige vedlikeholds-/driftsmessige løsninger, vil gi betydelig næringsmessig potensial for utvikling av tjenester lokalt i kommunen.

Fremdrift. Arbeidet med utvikling av fase 1 pågår, og planlegges gjennomført i løpet av første del av vinteren 2006. Anleggsmessig oppstart planlegges sommeren 2006.

Vurdering:

Rådmannen har vurdert søknaden, og vil anbefale at Flesberg kommune innvilger støtte med kr. 50.000,- til planlegging av infrastrukturtiltak til BLEVA.

Rådmannen ser det som svært positivt at det nå er igangsatt et planarbeide som legger til rette for standardheving i byggeområder på Blefjell. Med dette initiativet følges målsettinger og ambisjoner opp fra prosessen med kommunedelplanen, og man bygger videre på det grunneiersamarbeidet som er etablert. Både i planfase, og i selve realiseringen, legges det opp til betydelig egeninnsats, og rådmannen ser det som positivt at man allerede har på plass avtaler grunneierne i mellom. Kvaliteten i prosjektet underbygges ved at man allerede er i ferd med å danne et eget selskap for å gjennomføre utbyggingen, og samt drive anlegget etter ferdigstillelse. Størrelsen på investeringen og antall potensielle hytter som omfattes av tiltaket tilsier at kommunen bør innvilge søknaden som omsøkt.

 

 

FLESBERG KOMMUNE

 

Lampeland          

13.01.2006

 

 

Arkiv               

L12

 

 

Saksmappe     

2005/552

 

 

Avd                 

Teknikk, plan og ressurs

 

 

Saksbehandler

Ellen Korvald

 

Pbl §27-2, nr. 1. Sluttbehandling av reguleringsplan for boliger i Lyngdal - Bekjorden/Kampestad (gnr. 90/8, 91/1,5)

 

MØTEBEHANDLING:

Utvalg

Møtedato

Utvalgssak

fast utvalg for plansaker

31.01.2006

5/06

kommunestyret

16.02.2006

8/06

 

Rådmannens anbefaling:

Kommunestyret i Flesberg vedtar – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 -  Reguleringsplan for boliger i Lyngdal – Bekjorden/Kampestad (gnr. 90/8, 91/1,5) med kart og bestemmelser datert 16.01.06.

Behandling i fast utvalg for plansaker 31.01.2006:

Fast utvalg for plansaker foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling.

Anbefaling i fast utvalg for plansaker 31.01.2006:

Kommunestyret i Flesberg vedtar – med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 -  Reguleringsplan for boliger i Lyngdal – Bekjorden/Kampestad (gnr. 90/8, 91/1,5) med kart og bestemmelser datert 16.01.06.

Vedlegg:

Revidert plankart og bestemmelser, datert 16.01.06

Uttrykket vedlegg:

  • FUP-sak 64/05, 29.11.05, med behandling av reguleringsplanen etter offentlig ettersyn.
  • Uttalelser til siste høring

Saksopplysninger:

Det faste utvalget for plansaker vedtok i møte 29.11.05 å sende reguleringsplan for boliger i Lyngdal på Bekjorden og Kampestad til en ny, men noe begrenset høring.

Alle involverte offentlige og private parter ble tilskrevet i brev datert 07.12.05 og varslet om den nye høringen. Høringsinstansene fikk oversendt kart og bestemmelser revidert i henhold til planutvalgets vedtak, samt møtebok fra utvalgets behandling av saken.

Det er kommet inn følgende uttalelser:

Statens Vegvesen påpeker at målsettingen på kartet fortsatt er for utydelig. De mener også at arealet avsatt til gangvei forbi Solhøy er for lite, at det ideelt sett bør reguleres 9 meter fordelt med 3 meter gangvei, 3 meter grøft og 3 meter fylling for å få en god adskilt løsning. Som et minimum foreslår de 7 meter til dette formålet.

Fylkesmannen i Buskerud: Både landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen viser til sin tidligere uttalelse og har ingen ytterligere merknader.

Kristoffer Vatnebryn ber om at hans tomt rett utenfor planområdet inkluderes i planen, da han er bekymret for at det kan bli vanskelig å få bebygd denne når den ikke er med i denne planen.

Buskerud fylkeskommune fastslår at mange av de merknader de hadde ved forrige høring er imøtekommet og er fornøyd. De minner om at påskrift om alternativ tomt 1 bør fjernes.

Vurdering:

Kartet har vært målsatt, men kanskje ikke tydelig nok. Dette er korrigert på siste utgave av kartet. Når det gjelder bredden på gangvegen, har det vært valgt en smal løsning ved Solhøy for ikke å komme for nær dette bolighuset. Rådmannen mener vegvesenets ønsker er ideelle, men at de blir for omfattende her. Et så vidt lite trafikkert område bør dessuten kunne ha en relativt enkel løsning på denne strekningen. For å imøtekomme deres anbefaling noe, foreslår rådmannen å øke gangvei/fortausarealet (inklusiv annet vegareal) fra 3,5 meter til 5 meter.

Rådmannen beklager at Kristoffer Vatnebryns tomt ikke er med i planen. Hadde man vært klar over denne ved oppstart av planarbeidet, hadde rådmannen anbefalt å utvide planområdet. Å utvide planområdet etter høringen kan medføre store forsinkelser, og det er ikke ønskelig. Rådmannen anbefaler derfor at denne tomten blir vurdert ved rullering av kommuneplan. En aktuell løsning kan da være å legge dette arealet ut som Lnf-område med mulighet for bygging av en bolig.

Ved høring ble et alternativt område for tomt 1 pekt på, på østsiden av Bekjordveien. Dette foreslås nå strøket.

Vedlagte plankartet (datert 16.01.06) er revidert i henhold til rådmannens anbefaling ovenfor og anbefales vedtatt slik. Vedlagte planbestemmelser (datert 16.01.06) er revidert i henhold til planutvalgets vedtak 29.11.05. Rådmannen anbefaler at de vedtas i denne formen uten ytterligere endringer.